The Project Gutenberg eBook of Ælfrics Grammatik und Glossar This ebook is for the use of anyone anywhere in the United States and most other parts of the world at no cost and with almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included with this ebook or online at www.gutenberg.org. If you are not located in the United States, you will have to check the laws of the country where you are located before using this eBook. Title: Ælfrics Grammatik und Glossar Author: Abbot of Eynsham Aelfric Editor: Julius Zupitza Release date: June 2, 2014 [eBook #45861] Language: German, Old English Credits: Produced by Louise Hope, David Starner, Stephen Rowland and the Online Distributed Proofreading Team at http://www.pgdp.net (This file was produced from images generously made available by The Internet Archive/Canadian Libraries) *** START OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK ÆLFRICS GRAMMATIK UND GLOSSAR *** Produced by Louise Hope, David Starner, Stephen Rowland and the Online Distributed Proofreading Team at http://www.pgdp.net (This file was produced from images generously made available by The Internet Archive/Canadian Libraries) [This text includes characters that require UTF-8 (Unicode) file encoding, including: ‖ (double line, used to separate items in critical apparatus) ⁊ (Tironian ampersand) ā ǣ (vowels with macron or “long” mark) ę ŷ (other less common diacritics) ȝ (yogh, see Transcriber’s Notes) ł (abbreviation for “vel”, see Transcriber’s Notes) If any of these characters do not display properly--in particular, if the diacritic does not appear directly above the letter--or if the apostrophes and quotation marks in this paragraph appear as garbage, make sure your text reader’s “character set” or “file encoding” is set to Unicode (UTF-8). You may also need to change the default font. In this e-text, Ælfric’s Grammar and Glossary is given twice. First it is presented as printed, with full critical apparatus and text formatting. It is then repeated with only the plain text, as edited by Zupitza (text search: “TEXT-ONLY VERSION”). The editor used three kinds of typographic markings: italics, shown conventionally with _lines_, gesperrt (spread-out) text, shown here with #marks#, and small capitals, shown here as ALL CAPITALS. All three are used in the body text; in the apparatus, only italics occur regularly. Although the content is prose, the body text is shown indented to preserve line numbering; page numbers are given in [[double brackets]]. Words split across a page or line break have sometimes been moved _down_ (to the lower line) to agree with the critical apparatus. Further details about the text and transcription are given in the Transcriber’s Notes.] * * * * * * * * * * * * * * SAMMLUNG ENGLISCHER DENKMÄLER in KRITISCHEN AUSGABEN ERSTER BAND: ÆLFRICS GRAMMATIK UND GLOSSAR Herausgegeben von J. ZUPITZA Erste Abteilung: Text und Varianten Berlin Weidmannsche Buchhandlung 1880 * * * * * * * * * ÆLFRICS GRAMMATIK und GLOSSAR Herausgegeben von JULIUS ZUPITZA Erste Abteilung: Text und Varianten Berlin Weidmannsche Buchhandlung 1880 Weimar.--Hof-Buchdruckerei. VORLÄUFIGES VORWORT. Für diese erste kritische ausgabe von Ælfrics Grammatik und Glossar sind die folgenden handschriften benützt worden: _A_ = hs. von All Souls’ College zu Oxford; _C_ = hs. von Corpus Christi College zu Cambridge; _D_ = hs. der Cathedral Library zu Durham; _F_ = hs. der Cottonschen sammlung, Faustina; _H_ = hs. der Harleyschen sammlung; _h_ = eine zweite hs. derselben sammlung; _J_ = eine zweite hs. der Cottonschen sammlung, Julius; _O_ = hs. von St. John’s College zu Oxford; _P_ = Pariser hs.; _R_ = ein codex regius des Brit. Museums; _r_ = ein zweiter codex regius; _S_ = hs. zu Sigmaringen; _T_ = hs. von Trinity College zu Cambridge; _U_ = hs. der University Library zu Cambridge; _W_ = hs. der Cathedral Library zu Worcester. Ich habe es unterlassen die schreibung zu normalisieren: im allgemeinen bin ich in dieser _O_ gefolgt. fehler der hs., aus welcher die erhaltenen geflossen sind, habe ich dann unverbessert gelassen, wenn mir die möglichkeit nicht ausgeschlossen schien, dass sich Ælfric selbst geirrt haben könnte. selbstverständlich werden alle diese fälle in den anmerkungen zur sprache kommen. ich füge hier nur noch hinzu, dass bei den varianten eine runde klammer anzeigt, dass die betreffenden buchstaben oder wörter über der zeile nachgetragen worden sind; eine eckige dagegen, dass sie jetzt in der hs. nicht mehr vorhanden sind. #Oppeln#, den 16. september 1880. J. Z. [[1]] INCIPIT PRAEFATIO HVIVS LIBRI. _Ego Ælfricus, ut minus sapiens, has excerptiones de Prisciano minore uel maiore uobis puerulis tenellis ad uestram linguam transferre studui, quatinus perlectis octo partibus 5 Donati in isto libello potestis utramque linguam, uidelicet latinam et anglicam, uestrae teneritudini inserere interim, usque quo ad perfectiora perueniatis studia. noui namque multos me reprehensuros, quod talibus studiis meum ingenium occupare uoluissem, scilicet grammaticam artem 10 ad anglicam linguam uertendo. sed ego deputo hanc lectionem inscientibus puerulis, non senibus, aptandam fore. scio multimodis uerba posse interpretari, sed ego simplicem interpretationem sequor fastidii uitandi causa. si alicui tamen displicuerit, nostram interpretationem dicat, quomodo 15 uult: nos contenti sumus, sicut didicimus in scola Aðelwoldi, uenerabilis praesulis, qui multos ad bonum imbuit._ _Der anfang bis 3^24 nur in DHhORU_ 1. 2 _überschrift f. DHU_ 3 ego] e _h_, go _D_ 6 possitis _U_ ‖ utręque lingue _U_ 7 latine et anglicae _U_ ‖ tenerritudini _DHhORU_ 8 s _ausradiert vor_ perueniatis _O_ 9 deprehensuros _DHhORU, aber_ d _radiert und_ (_von neuerer hand?_) _zu_ r _R_, d _zum teil rad. U_ 11 set _O_ 13 scio enim _U_ ‖ multis modis _R_ ‖ set _O_ ‖ symplicem _U_ 14 fastidunitandi causam _U_ ‖ uastidii _R_ 15 nostra interpretatio (_durch rasur R_) _RU_ 16 scolis uenerabilis aþelwoldi presulis _U_ 17 ad _aus_ ac? _1. corr. h_ [[_Der anfang bis 3^24 nur in DHhORU_ text has “3, 24”]] [[2]] ¶ _sciendum tamen, quod ars grammatica multis in locis non facile anglicae linguae capit interpretationem, sicut de pedibus uel metris, de quibus hic reticemus, sed aestimamus ad inchoationem tamen hanc interpretationem paruulis prodesse posse, sicut iam diximus. miror ualde, quare 5 multi corripiunt sillabas in prosa, quae in metro breues sunt, cum prosa absoluta sit a lege metri; sicut pronuntiant _pater_ brittonice et _malus_ et similia, quae in metro habentur breues. mihi tamen uidetur melius inuocare deum patrem honorifice producta sillaba, quam brittonice corripere, 10 quia nec deus arti grammaticae subiciendus est. ualete, o pueruli, in domino._ 2 facilis _O_ 3 bus _in_ pedibus _auf r. 1. corr. h_ ‖ de metris _H_ ‖ recitemus _DHhORU_ ‖ set _O_ 4 tamen _vor_ ad _U_ 5 posse _f. O_ ‖ iam] ante _U_ 6 syllabas _U_ 7 a _auf r. 1. corr. h_ 8 bryttonice _alle ausser O_ ‖ intro (_erst von neuerer hand zu_ in (me)tro) _R_ 9 michi _DU_ ‖ tamen] tunc _D_ ‖ inuoca::re _D_ ‖ dn̄i (_statt_ dm̄) _O_ 10 syllaba _U_ ‖ brittonice _alle ausser O_ 12 ualete--domino _f. U_ ‖ puerili _zu_ pueruli _R_ Ic Ælfrîc wolde þâs lytlan bôc âwendan tô engliscum gereorde of ðâm stæfcræfte, þe is gehâten GRAMMATICA, syððan ic ðâ twâ bêc âwende on hundeahtatigum spellum, 15 forðan ðe stæfcræft is sêo cǣg, ðe ðǣra bôca andgit unlîcð; and ic þôhte, þæt ðêos bôc mihte fremjan jungum cildum tô anginne þæs cræftes, ôððæt hî tô mâran andgyte becumon. ǣlcum men gebyrað, þe ǣnigne gôdne cræft hæfð, þæt hê ðone dô nytne ôðrum mannum and 20 befæste þæt pund, þe him god befæste, sumum ôðrum men, þæt godes feoh ne ætlicge and hê bêo lyðre þêowa gehâten and bêo gebunden and geworpen intô ðêostrum, swâswâ þæt hâlige godspel segð. jungum mannum gedafenað, þæt hî leornjon sumne wîsdôm and ðâm ealdum 25 [[3]] gedafenað, þæt hî tǣcon sum gerâd heora junglingum, forðan ðe ðurh lâre byð se gelêafa gehealden. 13 awændan _R_ 16 forþā _R_ ‖ i _von_ is _weg H_ ‖ ðara _D_, þara _U_ ‖ andgytt _R_ ‖ unlecð _DH_ 18 cræftas _U_ 19 becuman _H_ ‖ ænine _U_ 20 dô þone _H_ 21 ðæt: _H_ 23 þystrum _U_ 25 leornian _U_ ‖ ðâm] þa _U_ 1 geonglingum _R_ 2 forðā _H_ ¶ and ǣlc man, ðe wîsdôm lufað, byð gesǣlig, and, sê ðe nâðor nele nê leornjan nê tǣcan, gif hê mæg, þonne âcôlað his andgyt fram ðǣre hâlgan lâre, and hê gewît swâ 5 lytlum and lytlum fram gode. hwanon sceolon cuman wîse lârêowas on godes folce, bûton hî on jugoðe leornjon? and hû mæg se gelêafa bêon forðgenge, gif sêo lâr and ðâ lârêowas âteorjað? 3. 4 nele naðor _durch darüber geschriebenes_ b a _umgestellt U_ ‖ tæcon _H_ 6 lytle _das erste mal U_ ‖ hwanan scoldan _h_ ‖ sceo _in_ sceolon _auf r. R_ ‖ cumon _DH_ 7 lareawas _DH_ ‖ iuguðe _h_, geoguðe _U_ ‖ leornian _DHhRU_ 8 leafa _R_ ‖ forðgænge _H_ 9 lareawas _H_, larewas _h_ ¶ is nû for ðî godes þêowum and mynstermannum georne tô warnigenne, þæt 10 sêo hâlige lâr on ûrum dagum ne âcôlige oððe âteorige, swâswâ hit wæs gedôn on Angelcynne nû for ânum fêawum geârum, swâ þæt nân englisc prêost ne cûðe dihtan oððe âsmêagean ânne pistol on lêden, ôðþæt Dûnstân arcebisceop and Aðelwold bisceop eft þâ lâre 15 on munuclîfum ârǣrdon. ne cweðe ic nâ for ðî, þæt ðêos bôc mæge micclum tô lâre fremjan, ac hêo byð swâ ðêah sum angyn tô ǣgðrum gereorde, gif hêo hwâm lîcað. 10 minster- _zu_ mynster- _R_ 12 angelkynne _H_ 14 o. â. _f. DH_ ‖ asmeagan _hR_ ‖ ænne _DHhRU_ ‖ læden _h_ 15 æft _R_ 16 arærde _R_ 17 mage _DHhR_ ‖ myclum _U_ 18. 19 to--licað _auf r. U_ ‖ æg(þ)rum _H_ ¶ Ic bidde nû on godes naman, gyf hwâ ðâs bôc 20 âwrîtan wylle, þæt hê hî gerihte wel be ðǣre bysne; forðan ðe ic nâh geweald, þêah hî hwâ tô wôge gebringe þurh lêase wrîteras, and hit bið ðonne his pleoh, nâ mîn. micel yfel dêð se unwrîtere, gyf he nele his wôh gerihtan. 25 20 _absatz nur in U_ ‖ _mit_ gif _beginnt F_ 22 ::geweald (ge _rad._) _h_ 23 pleo: _F_ 24 deð] dyþ _D_ [[4]] INCIPIVNT EXCERPTIONES DE ARTE GRAMMATICA ANGLICE. SECVNDVM DONATVM OMNIS VOX AVT ARTICVLATA EST AVT CONFVSA. ARTICVLATA EST, QVAE LITTERIS CONPREHENDI POTEST; CONFVSA, QVAE SCRIBI NON POTEST. stemn is geslagen lyft 5 gefrêdendlîc on hlyste, swâ micel swâ on ðǣre heorcnunge is. ic secge nû gewislîcor, þæt ǣlc stemn byð geworden of ðæs mûðes clypunge and of ðǣre lyfte cnyssunge. se mûð drîfð ût ðâ clypunge, and sêo lyft byð geslagen mid ðǣre clypunge and gewyrð tô stemne. 10 ǣlc stemn is oððe andgytfullîc oððe gemenged. andgytfullîc stemn is, þe mid andgyte bið geclypod, swâswâ ys _arma uirumque cano_ #ic herige þâ wǣpnu and ðone wer#. gemenged stemn is, þe bið bûtan andgyte, swylc swâ is hryðera gehlôw and horsa hnǣgung, hunda gebeorc, 15 trêowa brastlung ET CETERA. 1. 2 _f. OU_ 3 _T beginnt, doch steht_ 4^3--6^3 six _am ende der hs._ 4 literis _T_ ‖ con. _OT_, cō. _DHhR_, com. _FU_ 5 stem: _F_ ‖ geslagan _T_ 6 gefredenlic _FU_ ‖ :lyste _F_, lyfte _zu_ hlyfte _gebessert T_ ‖ _mit_ so muchel so _beginnt_ (_vorher einige buchstaben unleserlich_) _W_ ‖ heornunge _D_ 7 i[wislucor þet] _W_ ‖ gewislucor _T_ ‖ stefn _h_ 8 muð _T_ ‖ and--9 clypunge _am rande 1. corr. F_ 8 ð. l.] þes muþes _W_ ‖ lyfte _f. T_ 9 [cn.] _W_ 10 ismiten _W_ ‖ c[leopun]ge _W_ ‖ gewurð _H_ ‖ stǽmne _R_ 11 gemencged _FhR_ ‖ anȝitful[lic stefne] _W_ 12 stem _H_ 13 heri[e þeo wep]ne _W_ ‖ u _in_ wæpnu _aus_ a _h_ 14 gemencged _FhR_ ‖ is stemn _O_ ‖ stem _H_ ‖ buton _hRT_ 15 hnægnung _U_ swulche so (?) [.....?] ne ilouh hundene _W_ 16 and treowa _T_ ‖ æt c. _F_ DE LITTERA. LITTERA is #stæf# on englisc and is se læsta dǣl on bôcum and untôdǣledlîc. wê tôdǣlað þâ bôc tô cwydum and [[5]] syððan ðâ cwydas tô dǣlum, eft ðâ dǣlas tô stæfgefêgum and syððan þâ stæfgefêgu tô stafum: þonne bêoð ðâ stafas untôdǣledlîce; forðan ðe nân stæf ne byð nâht, gif hê gǣð on twâ. ǣlc stæf hæfð þrêo ðing: NOMEN, FIGVRA, POTESTAS, þæt is, #nama# and #hiw# and #miht#. 5 17 _überschrift f. TW_ 18 [l]itera _W_ ‖ boc _W_ 19 untodelendlic _H_, -delenlic _W_ ‖ [tod.] _W_ 1 and eft _H_, e[f]t _W_ ‖ st[efifeiȝen and] _W_ 2 stæfgefêgu] stæfgefegum _RU_ 3 untodælendlice _H_, unto[delenliche] _W_ ‖ forþon _R_ 4 haue[þ þreo] _W_ ‖ þincg _R_, ing (_zu_ þing _von neuerer hand_) _mit_ nomen _als ein wort h_ ¶ nama, hû hê gehâten byð: _a_, _b_, _c_. hiw, hû hê gesceapen byð. miht, hwæt hê mæge betwux ôðrum stafum. sôðlîce on lêdensprǣce synd þrêo and twentig stafa: _a_, _b_, _c_, _d_, _e_, _f_, _g_, _h_, _i_, _k_, _l_, _m_, _n_, _o_, _p_, _q_, _r_, _s_, _t_, _u_, _x_, _y_, _z_. of ðâm syndon fîf VOCALES, þæt synd #clypjendlîce#: 10 _a_, _e_, _i_, _o_, _u_. ðâs fîf stafas ætêowjað heora naman þurh hî sylfe and bûtan ðâm stafum ne mæg nân word bêon âwriten, and for ðî hî synd QVINQVE VOCALES gehâtene. tô ðisum is genumen se grêcisca _y_ for intingan grêciscra namena, and se ylca _y_ is on engliscum gewritum swîðe 15 gewunelîc. ealle ðâ ôðre stafas syndon gehâtene CONSONANTES, þæt is, #samod swêgende#; forðan ðe hî swêgaþ mid ðâm fîf clypjendlîcum. ðonne bêoð gyt of þâm samod swêgendum sume SEMIVOCALES, þæt synd #healfclypjende#; sume syndon MVTAE, þæt synd #dumbe#. 20 6 h[u he] _W_ ‖ (he) _R_ 7 hwæt] hu _H_ ‖ m[awe be]twux _W_ ‖ mage _DFHhR_, maga _T_ ‖ betwyx _RT_ 8 lædenspræce _h_ ‖ [b]eoþ _W_ ‖ twe[ntig st.] _W_ 9 [z] _W_ 10 beoþ _W_ ‖ [f. uoca]les _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ clypigenlice _h_, cleopiendlic _W_ 11 [st]aues sch[ea]weþ [hore na]me _W_ 11. 12 þurhi _T_, þurh ham _W_ ‖ buton _HRT_ ‖ ðan _O_ 12. 13 [beon a]writen _W_ ‖ beoþ _W_ 14 þ[issen is] _W_ ‖ þysum _zu_ þyssum _a. hd. F_ 14 for _bis_ 15 y _f. O_ ‖ intinga _R, darüber_ causa _a. hd. F_ ‖ greciscera _H_ 15 namana _T_ ‖ [and þe ilke] _W_ ‖ (en)gliscum _1. corr.? F_ ‖ gewritum] gereorde _O_ ‖ swiðe _f. H_ 16 be[oþ iho]tene _W_ ‖ sindo(n) _D_ 17 ðe] þet? _W_ ‖ swégeð _T_ 18 m[id þen] _W_ ‖ fif _f. H_ ‖ clypiendum _T, dahinter._ i. _F_ 19 samod _von ders. hand kleiner am rande O_ ‖ [sweindum] _W_ ‖ [þet] _W_ ‖ beoþ _W_ 20 [beoþ mute] _W_ ‖ : mutę _D_ ‖ beoð _W_ ‖ dumbę _R_ [[17 ... clypiendum _T, dahinter._ i. _F_ printed as shown: error for “dahinter i.” or “.i.”?]] [[6]] ¶ SEMIVOCALES syndon seofan: _f_, _l_, _m_, _n_, _r_, _s_, _x_. þâs syndon healfclypjende gecîgede, forðan ðe hî nabbað fulle clypunge, swâswâ ðâ QVINQVE VOCALES. and þâ syx ongynnað of ðâm stæfe _e_ and geendjað on him sylfum. _x_ âna ongynð of þâm stæfe _i_ æfter ûðwitena tǣcinge. 5 þâ ôðre nigon CONSONANTES synd gecwedene MVTAE, þæt synd #dumbe#. hî ne synd nâ mid ealle dumbe, ac hî habbað lytle clypunge. þâ synd: _b_, _c_, _d_, _g_, _h_, _k_, _p_, _q_, _t_. þâs ongynnað of him sylfum and geendjað on ðâm clypjendlîcum stafum. _b_, _c_, _d_, _g_, _p_, _t_ geendjað on _e_. _h_ and 10 _k_ geendjað on _a_ æfter rihte. _q_ geendað on _u_. _z_ êac, se grêcisca stæf, geendað on _a_. 1 semiuocales _zum teil weg H_ ‖ [beo]ð _W_ ‖ seofon _HRTU_, VII _W_ ‖ [f, l] _W_ ‖ f _wegradiert und von ders. hand ü. d. z. hinter_ x _gesetzt H_ ‖ [r--4 suluen] _W_ 2 forþon _U_ 3 (ða) _h_ 4 ongynnað _f. DH_ ‖ ongynnað _bis_ 8^5 _f. T_ ‖ of] _damit beginnt J_, on _DH_ ‖ geendaþ _J_ ‖ on] of _O_ 5 of] on _R_ ‖ stæfa _U_ ‖ philophi(!) _ü._ uðw. _dsb. hd., wie_ 5^14 _F_ ‖ tæcunge _DFHhJRU_ ‖ 5. 6 [tæc]h.--oþre] _W_ 6 IX _W_ ‖ _letztes_ s _in_ consonantes _auf r. 1. corr. h_ ‖ beoð _W_ 7 beoð (_beidemal_) _W_, send (_d. 2. m._) _J_ ‖ [na (_oder_ nout?) m]id _W_ 8 beð _W_ ‖ k _wegradiert H_ ‖ [p q t þ]eos _W_ ‖ q _auf r. 1. corr.? h_ ‖ t _h, über der zeile nachgetragen_ (_corr. F_) _FR, f. DHJOU_ 9 ong.] sindan onginnende _H_ ‖ endeð _W_ ‖ on] of _O_ 10 sta[uen b c] _W_ ‖ endeð _W_ ‖ h] ha _J_ 11 k _aus_ b _D, aus_ i _1. corr.? h_, b _H_ ‖ endeð _W_ ‖ æfter r. _f. W_ ‖ endeð _W_, geendiað (i _radiert R_) _FRU_ ‖ (on) _R_ 12 [grekische st]ef _W_ ‖ geend:að (i _rad._) _FR_, endeð _W_ ¶ se stæf is genumen of Grêcum tô lêdensprǣce for grêciscum wordum. _i_ and _u_ bêoð âwende tô CONSONANTES, gif hî bêoð tôgædere gesette oððe mid ôðrum swêgendlîcum. gyf ðû cwyst 15 nû _iudex_, þonne byð se _i_ CONSONANS. gif ðû cwest _uir_, þonne bið se _u_ CONSONANS. _ianua_, hêr is se _i_ CONSONANS. _uatis_, hêr is se _u_ CONSONANS. ðâs twegen stafas habbað mâran mihte, þonne wê hêr secgan wyllað. êac wê [[7]] mihton be eallum þâm ôðrum stafum menigfealdlîce sprecan, gif hit on englisc gedafenlîc wǣre. 13 lædenspræce _h_, ledene speche _W_ ‖ [grekisch]e _W_ 14 hî] heo _D_ 14. 15 to ge[dere ise]tt[e] _W_ 15 sweȝenlicum _W_ ‖ cwest _U_, cwyþst _JH_, cweðst _DFh_, cwæðst _R_ 16 [þe i conson]ans _W_ ‖ cwyþst _HJR_, cwyðst _Dh_, cweðst _F_ 17 se _vor_ i _f. O_ ‖ [i consonans] _W_ 18 (is) _J_ ‖ a _in_ consonans _a. r. 1. corr.? h_ ‖ two _W_ 19 [mihte þ]eonne _W_ 1 mihtan _h_ ‖ þâm _f. OU_ ‖ mænigf- _FR_, mænif- _H_, manigf- _J_, [moniuo]ldliche _W_ 2 gedafenlice _F_, idauendlic _W_ DE SILLABA. SYLLABA is stæfgefêg on ânre orðunge geendod. _a domo_ #fram hûse#: hêr is se _a_ for ânum stæfgefêge. _ab homine_ 5 #fram ðâm menn#: hêr is se _ab_ ân stæfgefêg. hwîlon byð þæt stæfgefêg on ânum stæfe, hwîlon on twâm, swâswâ wê ǣr sǣdon; hwîlon on þrîm stafum: _arx_ #wîghûs#; hwîlon on fêowor: _pars_ #dǣl#; hwîlon on fîf: _stans_ #standende#; hwîlon on syx: _stirps_ #stybb# 10 oððe #mǣgð#. 3 _überschrift f. W_ ‖ syllaba _DFHhR_ 4 _kein absatz h_ ‖ [s. is ste]fiueih on ea[ne?] eðmunge iended _W_ ‖ sillaba _J_ ‖ ordunge _J_ 5 _die übersetzung überall regelmässig über dem lat. R_ ‖ þe [a for o.] stefiueih _W_ ‖ for] fram _J_ ‖ (h)omine _H_ 6 from monne _W_ ‖ an stæfgeféh _R_, an stæfgefege _U_, on ânum stæfgefege _J_ 7 hwilun _U_, [oþer hwul]e _W_ ‖ þæt _f. O_ ‖ staf- _U_, -geféh _R_ ‖ on a. st. _f. DH_ ‖ stafe _h_ ‖ hw.] oþer hwule _W_ 8 s. s. we ær s. _f. W_ ‖ oþer hule _W_ ‖ on] in _R_ ‖ [þr. stau]es _W_ ‖ stafon _O_ 9 [arx] wihus _W_ ‖ feower _DFHhJRU_, IIII (_darüber_ or _gl._) _W_ ‖ on _f. Fh_ 10 fif staues _W_ ‖ [standend]e _W_ ‖ styrps _DHhORU_ 10. 11 _ü. in d. z. R_ DE DIPTONGIS. DYPTONGVS is twŷfeald swêg oððe twŷfeald stæfgefêg, and ðâra synd fêowor: ân on _ae_: _musae_, _poetae_; on þisum namum synd ðâ twegen stafas _a_ and _e_ tô ânre dyptongon 15 [[8]] getealde. ôðer dyptongon ys _au_: _aurum_ #gold#; þridda _eu_: _eurus_ #sûðêasterne wind#; fêorða ys _oe_: _poena_ #wîte#, _foenum_ #gærs# oððe #strêow#. ne sprece wê hêr nâ mâre be ðisum. 12 _überschr. f. W_ ‖ de _f. F_ ‖ dypt- _DFHRU_ 13 ḍ _W_ ‖ is twe- _U_ 14 ðæra (þ-) _DFHhRU_, þær _J_, þer _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ feower _DFHhJRU_, IIII (_darüber_ or _gl._) _W_ ‖ an _zu_ au _U_ ‖ on] :ͦn (o _ursprünglich rot_) _O_, _zu_ eu _U_ ‖ [e mus]e _W_ ‖ æ _O_, e, _dem eine spätere hand_ o _vorgesetzt hat_, _U_ ‖ muse _zu_ mus(a)ę _v. a. hd. F_ ‖ poeta _J_ ‖ þissum _FJ_ 15 beoþ _W_ ‖ twygen _J_ ‖ e] u _W_ ‖ diptongon _J_, ḍ _W_ 1 dypto(n)gon _U_, diptonge (?) _W_ ‖ au] a and u _W_ 2 þridde? _H, aber bis auf spuren des ersten und der beiden letzten buchstaben weggerissen_ ‖ eârus _J_ ‖ s. w. _in d. z. R_, suþ[easterne wi]nd _W_ ‖ feorþe _J_, se f(e)orða _D_, se feorðe _H_ 3 fc̨enum (_correctur rot_) _O_ ‖ g. o. st. _in d. z. R_, gers ł heih ł strau _W_ ‖ oþþre _U_ ‖ str(e)aw _J_ 4 wê] ic _J_ ‖ þissum _J_ [[3 fc̨enum (_correctur rot_) _O_ printed text has small c for expected o]] PRAEFATIO DE PARTIBVS ORATIONIS. 5 PARTES ORATIONIS SVNT OCTO #eahta dǣlas synd lêdensprǣce#: NOMEN, PRONOMEN, VERBVM, ADVERBIVM, PARTICIPIVM, CONIVNCTIO, PRAEPOSITIO, INTERIECTIO. NOMEN is #nama#, mid ðâm wê nemnað ealle ðing ǣgðer gê synderlîce gê gemǣnelîce. synderlîce be âgenum naman: _Eadgarus_, _Aðelwoldus_; 10 gemǣnelîce: _rex_ #cyning#, _episcopus_ #bisceop#. PRONOMEN is #ðæs naman speljend#, sê spelað þone naman, þæt ðû ne ðurfe tuwa hine nemnan. gif ðû cwest nû: #hwâ lǣrde ðê?#, þonne cweðe ic: #Dûnstân#. 5 _überschrift f. UW_ 6 _hier beginnt wider T_ ‖ [p. oration]is _W_ ‖ orationes _HO_ ‖ VIII (_darüber_ to _gl._) _W_ ‖ eahta d. s. l. _in d. z. R_ ‖ æhta _T_, heihte _W_ ‖ dæles _J_ ‖ beoð _W_ 7 [aduerbium p]ar[tic]ipium _W_ 8 mid--9 þing _auf r. D_ 9 [þen we nemn]ed _W_ ‖ næmnað _H_ ‖ þingc _J_ ‖ ǣ. gê] ł _W_ ‖ senderlice _J, dahinter_ i. singulariter _W_ ‖ gê] ł _W_ ‖ mænelice _DHU, darüber_ communiter _W_ 10 [synd.--30^15 þe] endeþ _W_ ‖ sender- _J_ ‖ nam(an) _R_ ‖ proprium nomen _über_ eadgarus _gl. U_ 11 apellatur _ü_. rex _gl. U_ ‖ kyning _Fh_, kynig _R_ 12 pronomen] m _durch ein loch verloren J_, omen _auf r._ (_v. a. hd.?_) _F_ ‖ þonne _J_ ‖ nama _J_ 13 tuwa] tua _J_, tûa _T_ ‖ næmnan _DH_ ‖ cweðst _FhT_, cwyðst _H_, cwyþst _DJR_ 14 dustan _U_ [[9 ... ǣ. gê] ł _W_ ... gê] ł _W_ text has “ǣ. gê]ł” without space both times]] ¶ #hwâ hâdode ðê?# #hê mê hâdode#: þonne stent se #hê# on 15 his naman stede and spelað hine. eft, gif ðû âxast: _quis hoc fecit?_ #hwâ dyde ðis?#, þonne cwest ðû: _ego [[9]] hoc feci_ #ic dyde ðis#: þonne stent se #ic# on ðînes naman stede; _tu_ #ðû#; _ille_ #sê#. VERBVM is #word#, and word getâcnað weorc oððe ðrôwunge oððe geþafunge. weorc byð, þonne ðû cwest: _aro_ #ic erige#; _uerbero_ #ic swinge#. þrôwung byð, þonne ðû cwyst: _uerberor_ #ic eom beswungen#; 5 _ligor_ #ic eom gebunden#. geðafung byþ, ðonne ðû cwyst: _amor_ #ic eom gelufod#; _doceor_ #ic eom gelǣred#. 15 stænt _J_ 16 s(t)ede _H_ ‖ ax(a)st _1. corr. h_ 17 feci(t) _aus_ fecid _1. corr.? h_ ‖ cweðstu _D_ ‖ cwyst _HR_, cweðst _T_, cwyðst _F_, cwyþst _hJ_ 1 feci: (t _rad._) _J_ ‖ dede _J_ ‖ stent _am rande nachgetr. D_, stænt _J_ 2 u _von_ uerbum _auf rasur O_ ‖ is word _über_ uerbum _R_ ‖ getâcnað] is _H_ 3 weorc oððe _auf r. D_ ‖ þrowung _J_ 4 cwyst _T_, cweþst _R_, cweðst _DFh_, cwyþst _HJ_ ‖ :erige (h _rad.?_) _F_, erie::: _h_ ‖ swincge _h_ 5 cwyþst _HJR_, cwyðst _Dh_ ‖ --8 gel. _ü. in d. z. R_ 6 gebundon _J_ 7 cwyþst _JR_, cwyðst _DHh_ ¶ ADVERBIVM is #wordes gefêra#, forðan ðe hê næfð nâne fulfremednysse, bûton hê mid ðâm worde bêo. word gefylð his âgene getâcnunge mid 10 fullum andgyte. þonne ðû cwyst: _scribo_ #ic wrîte#, þonne byð ðǣr full andgyt. ADVERBIVM is _bene_ #wel#. hêr nys nâ ful andgyt, bûton ðû cweðe word ðâr tô: _bene scribo_ #wel ic wrîte#; _bene scribis_ #wel ðû wrîtst#; _bene scribit_ #wel hê wrît#; ET PLVRALITER #and menigfealdlîce#: 15 _male legimus_ #yfele wê rǣdað#; _melius legitis_ #bet gê rǣdað#; _optime legunt_ #sêlost hî rǣdað#; ET CETERA. 8 gefére _T_, fêra _J_ ‖ forðon _h_ 9 -nesse _HJU_ ‖ butan _FTU_ 10 gefelð _D_, gefelþ _H_ ‖ hagene _H_ 11 þonne--12 andgyt _erst von moderner hand zugefügt U_ 11 cwyþst _HJR_, cwyðst _Dh_ 12 þar _T_ 13 nan _U_ ‖ butan _T_ ‖ (ðu) _J_ ‖ cwyþe _DH_ ‖ þær _DFHhJRTU_ 14 scrybo _R_ ‖ wríts _T_ 15 scribit _aus_ scribid? _h_ ‖ et] æ _F_ ‖ p(ł)r _H_ ‖ mænig- _HJRU_, mænif(e)aldlice _T_ 16 el _von_ yfele _durch ein loch weg J_ ‖ rædeþ _J_ ‖ legimus _J_ 17 be(t) _D_ ‖ gê] we _JU_ ‖ rædeþ _J_ ‖ obtime _TU_ ‖ sælost _T_, seldost _U_, lelost _H_ ‖ rædeþ _J_ [[15 ... et] æ text has “et]æ” without space]] [[ET PLVRALITER #and menigfealdlîce#: text has #and menig-# / fealdlîce with unspaced text after line break]] ¶ PARTICIPIVM ys #dǣl nimend#. hê nymð ânne dǣl of naman and ôðerne of worde. of naman hê nymð CASVS, þæt is, #declinunge#, and of worde hê nymð tîde 20 and getâcnunge. of him bâm hê nymð getel and hiw. [[10]] _amans_ #lufjende# cymð of ðâm worde _amo_ #ic lufige#: þonne nymð hê of ðâm naman him ealle ðâ syx CASVS: NOMINATIVVM, GENITIVVM, DATIVVM, ACCVSSATIVVM, VOCATIVVM, ABLATIVVM; ET PLVRALITER #and menigfealdlîce#. ðes PARTICIPIVM is ðrêora cynna: _hic amans uir_ #þes lufjenda 5 wer#; _haec amans femina_ #þis lufjende wîf#; _hoc amans mancipium_ #þes lufjenda þêowa man#; ET CETERA. CONIVNCTIO is #geðêodnys# oððe #fêging#. þes dǣl ne mæg nâht þurh hine sylfne, ac hê gefêgð tôgædere ǣgðer gê naman gê word. 18 nimende _J_, nymende _U_ ‖ ænne _DFHhJR_ 20 nimð _fast ganz weg H_ 21 getacnuncge _J_ ‖ getæl _FT, davor rasur von etwa 5 buchst. F_ 1 amans _auf r. D_ ‖ 2 þon (_wahrscheinlich wurde die abkürzung für_ ne _beim wegradieren dessen, was statt_ amans _geschrieben war, mit getilgt_) _D_ 3 nominat(iu)um _a. hd. F_ ‖ accusatiuum _RU_, acussatiuum _F_, acusatiuum _DHhT_ 4 ablatiu(u)m _a. hd. F_ ‖ a. m. _in d. z. R_ ‖ mænig- _JR_, mæni(g)- _H_ 6 lufienda _J_ 8 -nes _HJ_ ‖ fegincg _DF_, fegung _J_, gefegincg _hR_ ‖ ðæs _J_, þæs _U_ 9 selfne _DH_ ‖ _zweites_ g _in_ gefegð _auf r. R_ ¶ gif ðû befrinst: _quis equitat 10 in ciuitatem?_ #hwâ rît intô ðâm port?#, ðonne cweð hê: _rex et episcopus_ #se cyningc and se bisceop#. se _et_, þæt is, #and#, ⁊, is CONIVNCTIO: _ego et tu_ #ic and ðû#. word hê gefêgð þus: _stat et loquitur_ #hê stent and sprycð#; ET CETERA. PRAEPOSITIO is #foresetnyss#. 15 sê byð geðêod naman and worde and stent ǣfre on foreweardan. _ab illo homine_ #fram ðâm men#: hêr is se _ab_ PRAEPOSITIO. _apud regem sum_ #ic eom mid ðâm cyninge#: hêr is se _apud_ PRAEPOSITIO. _ad regem equito_ #ic rîde tô cyninge#, ET CETERA. 10 ascast _über_ befrinst _1. gl. F_ ‖ :equitat (s _rad._) _H_ 11 in] hi _O_ ‖ ciuitate _O_ ‖ þan _U_, þan(e) _D_, þane _H_ ‖ porte _U_ ‖ cwyð _U_, cw̄ _J_ 12--17 _ü. in d. z. R_ ‖ cyning _DFHJRTU_, kyning _h_ 13 ⁊ _f._ (_rasur R_) _DHhR_ 14 (ge)fegð _R_, gefehð _J_ ‖ stent: (s _nachträglich_) _D_ 15 sprecð (-þ) _DFHhJRTU_ ‖ _über_ r _von_ cetera _ein_ u _von anderer hand? O_ ‖ _erstes_ p _von_ praepositio _auf rasur O_ ‖ -nes _HJ_ 16 nama _U_ ‖ and ste _zwischen_ worde _und_ and _rad. h_ ‖ on _f. J_ 17 forewærdan _J_, forewearðan _h_ 18 aput _HJOT_ 19 cynincge _R_, cyngce _H_, cynge _D_ ‖ aput _OT_ 20 cynincge _R_, cynge _DHTU_, cyncge _Fh_ ‖ [[_stat et loquitur_ #hê stent# text has “hê #stent#”]] [[13 ... ⁊ _f._ (_rasur R_) _DHhR_ MS C: se & þæt is and is coniunctio MS O: Se et þæt is and ⁊ is coniunctio 15 ... praepositio _auf rasur O_ text has non-italic O]] ¶ INTERIECTIO is 20 [[11]] #betwuxâworpennyss#. se dǣl lîð betwux ôðrum wordum and geswutelað þæs môdes styrunge. _heu_ geswutelað môdes sârnysse: _heu mihi_ #wâmmê#. _pape_ geswutelað wundrunge, _atat_ geswutelað ôgan, _racha_ geswutelað ǣbylignysse, ET CETERA. witodlîce on ðisum eahta dǣlum is 5 eal lêdensprǣc belocen, and ðæt englisc geðwǣrlǣcð tô eallum ðâm dǣlum, swâswâ wê nû sceortlîce trahtnodon. _erstes_ i _von_ interiectio _auf rasur O_ ‖ betwyx- _R_ 1 -pennesnys _H_, --yss: _F_ ‖ ligð _F_, bið _J_, byð _O_ ‖ betweox _T_ ‖ _vor_ and _r. von etwa 10 buchstaben R_ 2 h. getacnaþ m. _J_ 3 sar:nisse _U_, -nesse _HJR_ ‖ wâ me _H_, wa me _J_ ‖ r _in_ wundrunge _in folge eines loches fast ganz verschwunden O_ 4 ôg. r. gesw. _f. H_ 5 -nesse _HJU_ ‖ þyssum _T_ 6 ealle _T_ ‖ _am rande_ vach. getácnað bism:runge. pro dolor wáḷla _von späterer hand F_ ‖ -spræce _J_ ‖ belocon _F_ ‖ ænglisc _D_ ‖ geþwærlæhð (-þ _h_) _FhR_, gehwærlæcð _TU_ 7 trahtnodan _R_, trahtnonodon _U_ ¶ on ðisum eahta dǣlum synd ðâ mǣstan and ðâ mihtigostan NOMEN ET VERBVM, þæt is, #nama and word#. mid ðâm naman wê nemnað ealle ðing and mid ðâm worde 10 wê sprecað be eallum ðingum. sume naman synd PRIMITIVA, þæt synd #frumcennede# oððe #fyrmyste#, swâswâ ys _scola_ on englisc #scôl#, _mons_ #dûn#, _ciuitas_ #ceaster#. sume synd DIRIVATIVA, þæt synd, ðâ ðe cumað of ôðrum namum: _scolasticus_ #sê ðe on scôle ys#, _montanus_ #dûnlendisc#, 15 _ciuis_ #ceastergewara#. sume synd âgene naman, swâswâ is #Êadgâr#, #Dûnstân#; sume gemǣnelîce: #cyning#, #bisceop#, _homo_ #man#. 8 ðyssum twam d. _T_ ‖ mihtigoston _h_ 9 þæt--word _gl. R_ 10 nemniaþ _J_ ‖ ðâm _f. O_ ‖ worde _aus_ wordum _T_ 11 wê] be _U_ ‖ nama _U_ ‖ send _J_ 12 fyrmeste _DHhT_, fyrmysta _J_ 13 is scôl on englisc mons _H_ ‖ scola _f. D_, primitiua _darüber gl. U_ ‖ on e. scol _in d. z. R_ ‖ ceastre _J_ 14 diritiua _H_ ‖ ðe] ða _T_ ‖ of (o)þrum _corr. vom rubr. J_; of _ganz_, oþrum _zum teil weg H_ 15 naman _J_ ‖ --16 _ü. in d. z. R_ ‖ sceole _U_ 16 -geware _J_, gewaran _U_ 17 proprium nomen _ü._ eadgar _gl. U_ ‖ sume synd _JT_ ‖ gemæniglice _H_, mænelice _J_ 18 kynincg _R_, kyning _DFHh_ ‖ ¶ sume synd INCORPORALIA, þæt is, #unlîchamlîce#, swâswâ is _angelus_ [[12]] #engel#, _Michael_, _Gabriel_, _Raphael_. sume synd OMONIMA, ID SVNT VNIVOCA, ðâ getâcnjað mâ þinga mid ânre clypunge: _acies_ #egc# oððe #se ord on here# oððe #scearp gesihð#; _aries_ byð #ram betwux sceâpum# and #ram tô wealgeweorce# and _aries_ ys ân ðâra twelf tâcna. 5 n _in_ synd _durch einen riss oder beim zusammenkleben desselben zum teil verschwunden F_ (_vgl. 13^6_) 19 --lic(e) _1. corr. h_ ‖ is _f. J_ 1 encgel _Fh_, æncgel _R_ ‖ michahel _hR_ ‖ gabrihel raphahel _h_ ‖ onónima _J_, onomina (_darüber_ equiuoca _gl._) _U_ 2 ðâ] ꝥ _U_ 3--5 _ü. in d. z. R_ 3 egc _alle ausser O_ ‖ se ord] sweord _FU_ 4 ramn _U_ ‖ -twyx _J_, -tweox _U_ ‖ oþrum sceapum _H_ 5 ðæra (þ-) _DFHhJ_ ¶ sume synd SINONIMA, ID SVNT PLVRIVOCA, ðâ getâcnjað ân ðing mid menigfealdre clypunge, swâswâ ys _ensis_ #swurd#, _gladius_ #swurd#, _mucro_ #swurd#; _terra_ #eorðe#, _tellus_ #eorðe#. sume synd ADIECTIVA, þæt synd, ðâ ðe bêoð geîhte tô ôðrum namum and getâcnjað oððe herunge 10 oððe tâl: _iustus_ #rihtwîs#, _iniustus_ #unrihtwîs#, _bonus homo_ #gôd man#, _malus homo_ #yfel mann#. sume synd ACCIDENTIA, þæt synt #gelimplîce#, þe gelimpað ânum gehwylcum: _niger coruus_ #blac hrem#, _profundum mare_ #dêop sǣ#, _prudens_ #snoter#, _albus_ #hwît#, _longus_ #lang#, 15 _breuis_ #sceort#. 6 sinomina _FH_, synonima _U_ ‖ sund _H_ 7 þincg _HJ_ ‖ mænig- _HJRU_, manig- _T_ ‖ clypung _J_ 8 _am rande_ humus eorðe (eorðe _als gl._) _von anderer hand mit verweisung auf die stelle vor_ tellus _R_ 9 _hinter dem zweiten_ eorðe _steht_ stagnum tin stagnum mere _hJ_ ‖ þæt send _J_ ‖ ðe] þæ _J_ 10 geehte (_doch das zweite_ e _aus_ i_?_) _F_ ‖ namum _aus_ naman _R_ ‖ _erstes_ oððe _f. T_ 11 tâle _U_, tǣl _T_ 13 _erstes_ a _in_ accidentia _aus_ o _R, darüber_ epiteton _gl. U_ ‖ sind (-y-) _DFHhJRTU_ ‖ gegelimplice (_das erste_ ge _durchstrichen_) _U_ ‖ to ánum _J_ 14 c _in_ blac _aus e. a. D_ ‖ hræm _HR_, hremn _FT_, hræfen _J_ 15 snotor _J_ ‖ long _F_ ¶ sume syndon AD ALIQVID DICTA, ðâ synd #gecwedene tô sumum þinge# and ne magon bêon gecwedene bûton ðâm ðinge: _filius_ #sunu#, _seruus_ #ðêowa#. þonne ðû cwest #sunu#, þonne byð se #fæder# þǣr tô understanden and se #hlâford# tô þâm #ðêowan#. sume 20 syndon forneân þisum gelîce: _dies_ #dæg#, _nox_ #niht#; _dexter_ [[13]] #swîðra#, _sinister_ #wynstra#; _calor_ #hǣtu#, _frigus_ #cŷle#. sume syndon GENTILIA, þâ getâcnjaþ, hwylcere þêode hê sîg: _graecus_ #grêcisc#, _anglus_ #englisc#. 16 synd] send _J_ 17 tô _bis_ 18 gecwedene _f. J_ 17 magen _H_ 18 butan _hJ_ ‖ to ðam _O_ ‖ þincge _F_, ðincge _h_ ‖ suna _HT_ 19 cwyst _TU_, cweðst _DFh_, cweþst _R_, cwyþst _HJ_ 21 sendon _J_, synd _R_ ‖ forneah _J_ 1 wenstra _J_ ‖ calor _aus_ color _DF_ ‖ hæte _U_ 2 synd _U_ ‖ gentil::ia _U_, ge(n)- _F_ ‖ þe _J_ ‖ hê] hig _U_ 3 grêcisc] greco _J_ ‖ ænglisc _HR_ ‖ ¶ sume synd PATRIAE, þâ geswuteljað þæs mannes êþel: _romanus_ #rômanisc#, _lundoniensis_ #lundenisc#, _wiltuniensis_ #wiltûnisc#. sume 5 synd INTERROGATIVA, þæt synd #âxjendlîce#: _quis_ #hwâ#, _qualis_ #hwylc#, _quantus_ #hû micel#, _quot_ #hû fela#, _quotus_ #hwylces geteles on endebyrdnysse#, se forma oððe se ôðer. sume synd COLLECTIVA, þâ getâcnjað on ânfealdum getele mycele meniu: _populus_ #folc#: menig mann 10 byð on folce; _exercitus_ #here#, _legio_ #îored#, _congregatio_ #gegaderung#. synd _aus_ sind _O_ ‖ patrige _T_ 4 þâ gesw.] ꝥ sendon þa swutelunge _J_ ‖ æþel _J_ 5 wiltoniensis _J_ 6 send _das zweite mal J_ ‖ axiendlic _J_ ‖ i _von_ quis _durch einen riss oder beim zusammenkleben desselben fast ganz verschwunden F_ (_vgl._ 11^18) 7 feala _F_ ‖ quotus _am rande nachgetragen R_ 8 hwylces _usw. in d. z. R_ ‖ getæles _T_ ‖ endeberdnysse _D_, -nesse _HJT_ 9 :oþer (f _rad._) _J_ ‖ syndon _T_ 10 getæle _T_ ‖ mycele _bis auf die spitzen einiger buchst. weg H_ ‖ mæniu _FJ_, menigo _T_ ‖ folc _in d. z. R_ ‖ mænig _FHJU_ 11 eored _DHT_, eorod _FhJR_ 12 gegaderunge _HU_ ¶ sume synd DIVIDVA, þâ getâcnjað tôdâl mid edlesendre sprǣce: _uterque_ #heora ǣgðer#, _quisque_ #gehwâ#, _singuli_ #ǣnlîpige#, _bini_ #getwinne# oððe #twŷfealde#, _terni_ #ðrŷfealde#, _deni_ #tŷnfealde#, _uiceni_ #twentigfealde#, 15 _triceni_ #þrittigfealde#, _centeni_ #hundfealde#. 13 edle:sendre _F_, álesendre _J_ ‖ uterque he (_von_ heora) _auf r. U_ 14 ge(h)wa _F_ ‖ ænlipie _JU_ ‖ getwinne--16 _ü. in d. z. R_ ‖ oððe _aus_ oððæt _F_ ‖ twefealde _U_ 15 i _von_ deni _auf rasur O_ ‖ ten- _J_, tyn- _aus_ tin- _a. hd.? F_ 16 þritig- _hRU_, þritti- _J_; -(fealde) _U_ ‖ hundteontigfealde _H_ ¶ sume synd ORDINALIA, þâ geswuteljað endebyrdnysse: _primus_ #fyrmest#, _secundus_ #ôðer#, _tertius_ #ðridda#; ET CETERA. sume syndon NVMERALIA, þâ geswuteljað getel: _unus_ #ân#, _duo_ #twegen#, _tres_ #ðrŷ#; ET CETERA. sume 20 [[14]] syndon FACTICIA, þâ synd geworhte æfter gelîcnysse âgenes swêges: _tintinnabulum_ #belle#, _turtur_ #turtle#, _clangor_ #cyrm#, _bos_ #oxa#, _grus_ #cran#. sume synd GENERALIA, þæt synd #gemǣnelîce#: _animal_ #nŷten#: _animal_ is ǣlc ðingc, ðe orðað; _arbor_ ǣlces cynnes #trêow#, _gemma_ ǣlces cynnes 5 #gymstân#. 17 syndon _FHJR_, sindon _Dh_ ‖ endeberd- _D_, -nesse _HJT_ 18 fermest _D_ ‖ þridde _J_ 19 numeralia _bis_ 14^1 syndon _f. T_ ‖ numera::lia _R_ ‖ getæl _F_ 20 _r. von etwa 8 buchst. nach_ sume _R_ 1 facticia _zu_ factitia _U_ ‖ synd] -don _J_, sindon _h_ ‖ gewrohte _J_ ‖ -nesse _HJU_ 2 tintinnabolum (_zu_ -bulum _gebessert h_) _Oh_, tintinabulum _H_ ‖ turle _J_ 4--6 _ü. in d. z. R_ 4 þingc _R_, ðing _oder_ þing _d. übr. ausser O_ 5 arbor _bis_ 8 orðað _f. T_ ¶ sume syndon SPECIALIA, þæt synd #synderlîce#, þâ ðe bêoð tôdǣlede fram þâm gemǣnelîcum. _animal_ is ǣlc ðing, ðe orðað: ðonne is synderlîce _homo_ #man#, _equus_ #hors#, _ouis_ #scêp#. gemǣnelîce _arbor_ #trêow#; synderlîce _uitis_ #wîntrêow#, _laurus_ #lawerbêam#, _corilus_ 10 #hæsel#, _abies_ #æps#, _quercus_ #âc#, _malus_ #apuldre#. gemǣnelîce _gemma_ #gimstân#; synderlîce _cristallum_, _topazius_, _berillus_. sume syndon ABSOLVTIVAE, þæt synd #ungebundene#, þâ ne behôfjað nânre tîginge ôðres naman: _deus_ #god#, _ratio_ #gesceâd#, _mens_ #môd#. 6 synd] sindon _H, f. O_ ‖ sender- _J_ 8 is _usw. in d. z. R_ ‖ syndor- _J_ 9 sceap _R_ ‖ treow _in d. z. R_ 10 lauwerbeam _JT_, laurbeam _DFHhRU_ 11 hæsyl _U_ ‖ æbs _RU_ ‖ apeltréo _T_ 12 gymmstan _in d. z. R_ ‖ sender- _J_ ‖ _aus_ topozius _1. corr. h_; topizius _O_, -acius _U_, -atius _JT_, z _auf r. F_ 13 synd _J_ ‖ absolutife _T_ ‖ send _J_, sindun _h_ ‖ ungebundenne _T_, unbundene _H_, gebundene _h_ 14 þâ ne] þonne _J_ ‖ tigincge _DFhR_, tŷgincge _T_, tigin(c)ge _H_, tintincge _J_ ‖ mannes _vor_ naman _getilgt R_ 15 mens] mons _J_ ¶ sume 15 syndon TEMPORALIA, þæt synd #tîdlîce#, þâ ætêowjað tîman: _annus_ #geâr#, _mensis_ #mônoð#, _ebdomada_ #wucu#, _dies_ #dæg#. sume syndon LOCALIA, þæt synd #stôwlîce#, þâ geswuteljað gehendnysse oððe ungehendnysse: _propinquus_ #gehende# oððe #mǣg#, _longinquus_ #fyrlen#, _proximus_ 20 #neâxð#, _medioximus_ #midlen#. sume syndon PATRONOMICA, þæt synd #fæderlîce# naman, æfter grêciscum [[15]] þêawe, ac sêo lêdensprǣc næfð þâ naman. hî synd swâ ðêah on engliscre sprǣce: #Penda# and of ðâm #Pending# and #Pendingas#, #Cwicelm# and of ðâm #Cwicelmingas# and fela ôðre. 16 sendon temp. _J_ ‖ þâ] þe _J_ ‖ æt(e)ow- _J_, atiwiað _H_ 17 monað (-þ) _FHhJRTU_ ‖ wuca _T_ 18 sendon _beidemal J_ 19 -nesse _beidemal HJ_ 20 g. o. m. _in d. z. R_ ‖ ferlen _J_ 21 neahst _JU_, next _FhR_, nyxt _D_, nyhst _T, nur_ st _zum teil erhalten H_ ‖ midlend _U_ ‖ sendon _J_ 1 þeawum _U_ ‖ læden- _F_, -spræce _U_ ‖ send _J_ 2 engliscere _H_ 3 pendingc _R_, pendinge _U_, pending:: (as _rad._) _H_ ‖ pe(n)dingas _U_ ‖ of ðâm _f. J_ 4 cwec- _U_, clyc- _J_ ‖ feala _F_ ‖ oðræ _T_ [[17 monað (-þ) text has “monað(-þ)” without space: changed to agree with editor’s usage elsewhere]] ¶ sume synd POSSESSIVA, þæt synd #geâgnigendlîce#, þâ geswuteljað þâ þing, 5 þė bêoð geâgnode: _regius honor_ #cynelîc wurðmynt#; _pater_ #fæder#, _paternus_ #fæderlîc#; _mater_ #môdor#, _maternus_ #môdorlîc#; _frater_ #brôðor#, _fraternus_ #brôðorlîc#. of ôðrum antimbre _ferrum_ #îsen#, _ferreus_ #îsen#; _aurum_ #gold#, _aureus_ #gylden#; _argentum_ #seolfor#, _argenteus_ 10 #sylfren#; _stagnum_ #tin#, _stagneus_ #tinen#; _aes_ #bræs# oððe #âr#, _aeneus_ #bræsen# oþþe #ǣren#; _plumbum_ #lêad#, _plumbeus_ #lêaden#; _uitrum_ #glæs#, _uitreus_ #glæsen#; _lapis_ #stân#, _lapideus_ #stǣnen#; _lignum_ #trêow#, _ligneus_ #trêowen#; ET CETERA. syndon _J_ ‖ possesiua _FRU_ 5 send _J_ ‖ geagniend(lice) (agnie _auf r._) _h_, geahniendlice _DHT_, geahnigendlice _J_ ‖ þingc _U_, ðincg _H_ 6 beð _D_ ‖ geahnode _HJTU_ ‖ reg(i)us _O_ ‖ kynelic _H_ ‖ wur(ð)mynt _O_, wurþment _J_ 7 feder _T_ ‖ u _in_ paternus _durch wurmstich weg F_ ‖ moder _HJTU_ 8 moder- _DHhRU_, lic: _D_ ‖ broðer _TU_ ‖ broðer- _FhRT_ 9 fe(rrum) (rrum _von anderer hand über radiertem_ ssum) _O_ ‖ ferreus isene _JT_ 10 gelden _J_ ‖ argent:um _R_ ‖ seolfer _HJTU_ 11 sylfrin _U_, seolfren _JT_ ‖ aes--12 æren _ü. in d. z. R_ 13 #ueire# _über_ glæs _von späterer hand F_ 14 lap(id)eus _U_ ‖ ligneum treowon lignum treow _J_ [[þė bêoð geâgnode: unexplained over-dot in original(s)]] ¶ sume hî synd COMPARATIVA, þæt synd #wiðmetenlîce#, 15 þâ geswuteljað mâran oððe beteran: _maior_ #mâre#, _melior_ #betere#. sume synd SVPERLATIVA, þæt synd #oferstîgendlîce#, þâ geswuteljað ðâ mǣstan and ðâ betstan: _maximus_ #se mǣsta#, _optimus_ #se sêlosta#. POSITIVVS is se forma stæpe: _iustus_ #rihtwîs#. 20 COMPARATIVVS ys se ôðer stæpe: _iustior_ #rihtwîsre#. 15 þæt is _J_ 17 meliorum _O_ ‖ _zweites_ e _in_ betere _auf rad._ r _H_ ‖ syndon _J_ ‖ superlatiu:a _F_ 19 (and ða b.) _F_ ‖ betsan _U_ ‖ obtimus _JU_ ‖ selesta _hT_, sælosta _J_ 20 _aus_ positius _and. hand O_, possi- _R_ ‖ stepe _F_ ‖ rihtwis _in d. z. R_ 21 comporatiuus _U_ ‖ stepe _F_ ‖ _erstes_ i _von_ iustior _auf r. O_ ‖ rihtwisra _J_, rihtwisere _U_, ri(h)wísre (_corr. rot_) _T_ [[16]] ¶ SVPERLATIVVS is se ðridda stæpe: _iustissimus_ #ealra rihtwîsost#. _bonus_ #gôd#, _melior_ #betere#, _optimus_ #sêlost#; _malus_ #yfel#, _peior_ #wyrse#, _pessimus_ #ealra wyrst#; _magnus_ #mycel#, _maior_ #mâre#, _maximus_ #mǣst#; _paruus_ #lytel#, _minor_ #læsse#, _minimus_ #læst#; _facilis_ #êaðelîc#, _facilior_ 5 #êaðre#, _facillimus_ #ealra êaðost#; _difficilis_ #earfoðe#, _difficilior_ #earfoðre#, _difficillimus_ #ealra earfoðust#; _gracilis_ #smæl#, _gracilior_ #smælre#, _gracillimus_ #ealra smælst#; _humilis_ #êadmôd#, _humilior_ #êadmôdre#; _humillimus_ #ealra êadmôdust#; _similis_ #gelîc#, _similior_ #gelîcre#, 10 _simillimus_ #ealra gelîcost#; ealswâ _dissimilis_ #ungelîc#; _agilis_ #hræd# oððe #glæd#, _agilior_ #hræddre#, _agillimus_ #ealra hradost#. 1 superlatiu(u)s _a. hd. F_, super(l)a- _h_, -uas _J_ ‖ stepe _F_ 2 -wisest _T_ ‖ melius _J_ ‖ obtimus _JU_ 3 efel _D_ ‖ ealre _F_ 4 ealra mæst _DH_ ‖ paruulus _F_ 5 eaþelice _J_ 6 diffici:lis (l _rad.?_) _F_ 7 difficillior _U_ ‖ difficilimus _J_ ‖ earfoþost _JR_, earfoðost _aus_ -ust _rot corr. T_, earfost _U_ 8 smælra _U, der erste strich von_ m _aus e. a. D_ 9 eaðmod _DU_ ‖ eaðmodre _U_ 10 -modost _DFHhJRT_, -modest _U_ ‖ geliccre _DHhR_ 11 geliccost _Fh_, geli(c)cost _U_ ‖ (ealswa) _H_ ‖ _hinter_ ungelic _folgt getilgtes_ similior _H_, dissimilior ungelicre dissimillimus ealra úngelîcost _T_ 12 hræ(d)d _a. hd. O_, hrædd _H_ ‖ hræd oððe ârod oððe gl. _J_ ‖ hrædre _DhT_, hrædere _U, verschwunden H_ (_zum teil fehlt auch schon_ ior _H_) 13 hrædost _D_, hræddost _HJ_, hrædest _U_, hradost _zu_ hrædost _von and. hand? F_ ¶ of eallum ðisum stæpum cumað ADVERBIA: _bene_ #wel#, _melius_ #bet#, _optime_ #sêlost# (#hê dêð#); _facile_ #êaðelîce#, _facilius_ #êaðelîcor#, _facillime_ #ealra 15 êaðelîcost# (#hê dêð#); ET CETERA. sume naman synd DIMINVTIVA, þæt synd #wanjendlîce#, þâ geswuteljað wanunge, nâ wiðmetennysse: _rex_ #cyning#, _regulus_ #lytel cyning# oððe #undercyning#; _frater_ #brôðor#, _fraterculus_ #lytel brôðor#; _puer_ #cild#, _puerulus_ #lytel cild#; _pater_ 20 #fæder#, _paterculus_ #lytel fæder#; _mater_ #môdor#, _matercula_ [[17]] #lytel môdor#; _mulier_ #wîf#, _muliercula_ #lytel wîf#; _soror_ #swustor#, _sororcula_ #lytel swustor#; _opus_ #weorc#, _opusculum_ #lytel weorc#; _corpus_ #lîchama#, _corpusculum_ #lytel lîchama#; _ager_ #æcer#, _agellus_ #lytel æcer#; _liber_ #bôc#, _libellus_ #lytel bôc#; _homo_ #mann#, _homunculus_ #lytel 5 man# and _omuncio_ ET CETERA. 14 obtime facit _J_ ‖ s. he d. _gl. R_ ‖ seldost _U_ 15 facilius] -or _OT_ ‖ facillime facit _J_ ‖ ealra--dêð _gl. R_ ‖ ealre _H_ 16 naman _f. H, am rande nachgetragen D, auf r. h_ ‖ si _von_ sind _auf r. h_ 17 þâ] þe _OU_ ‖ geswuteliæð _T_ 18 -nesse _HJ_ ‖ kyning _FHhR_, cyng _T_ 18. 19 l. k. o. u. _in d. z. R_ 19 kyning _HR_, cyng _J_ ‖ underkyning _HR_ ‖ faterculus _F_ 20 puerculus _T_ 21 moder _T_ 1 moder _T_ 2 _hier und im folgenden bis z. 6 fehlt die englische übersetzung T_ ‖ swuster _DHJR_, swyster _h_ ‖ sorurcula _H_ ‖ swuster _DHR_, swyster _h_ 3 opusculum _aus_ -la _R_ 4 æter _das zweite mal F_ 5 libellus _aus_ libellas _1. corr. h_ 6 and om. _fehlt T_ ‖ omuncio _DHhOR_, omuntio _F_, homuntio _U_, homuncia _J_ ‖ ¶ gyt ðǣr is ân hiw DENOMINATIVVM gecîged. DENOMINATIVVM is gecweden eal, þæt of naman cymð, and on ðâm hiwe synd belocene PATRONOMICA and POSSESSIVA and COMPARATIVA and SVPERLATIVA and DIMINVTIVA and manega ôðre naman tô êacan ðisum. 10 _bonus_ ys nama, þonne byð of ðâm _bonitas_ #gôdnys# DENOMINATIVVM of ðâm naman. eft _iustus_ #rihtwîs#, _iustitia_ #rihtwîsnys#; _socius_ #gefêra#, _societas_ #gefêrrǣden#; _frater_ #brôðor#, _fraternitas_ #brôðorrǣden#; _uetus_ #eald#, _uetustas_ #ealdnys#; _castus_ #clǣne#, _castitas_ #clǣnnys#; 15 _sanctus_ #hâlig#, _sanctitas_ #hâlignys#; _uir_ #wer#, _uirilis_ #werlîc#; _mulier_ #wîf#, _muliebris_ #wîflîc#; _puer_ #cild#, _puerilis_ #cildlîc#; _puella_ #mǣden#, _puellaris_ #mǣdenlîc#; _uirgo_ #mǣden#, _uirginalis_ #mǣdenlîc#; _caelum_ #heofen#, _caelestis_ #heofonlîc#; _terra_ #eorðe#, _terrestris_ #eorðlîc#. 20 gyt _aus_ gyf _rot corr. T_ ‖ gyt _bis zum zweiten_ denominatiuum] gyt þær wæs minantium _J_ ‖ w _in_ hyw _aus_ r _F_ 7 dinom- _beide mal U_ ‖ þæt þe _R_ 8 of ðam n. _O_ ‖ naman ::: _D_ ‖ on] _aus_ of _H_, of _O_ ‖ beloce _O_ ‖ patronomita _J_ 10 _erstes_ i _in_ dim- _auf r. F_ ‖ and--ðisum _f. T_ ‖ oðre manega _J_ ‖ manege _U_ ‖ oþ:ra _R_ ‖ ecan _F_ ‖ ðison _H_, þissan _J_ 11 ys--byð] and _T_ ‖ godnes _J, f. T, dahinter rasur bis ans ende der zeile R_ 12 denom.--naman _f. T_ ‖ dinom- _U_ ‖ iustus and _T_ ‖ _die englische übersetzung bis 20 f. T_ ‖ iustitie _J_ 13 -nes _J_ ‖ f _in_ gefera _aus_ r _F_ ‖ gefærrædene _J_, geferæddenne _U_ 14 _erstes_ r _in_ broþor _aus e. a. D_ ‖ brôðer- _DFHhR_, -ræddyn _U_ 15 ealdnes _HJ_ ‖ clænnes _J_, clænlic _H_ 16 -nes _J_ 18 mædæn _F_ ‖ mædencild _h_ 19 uirgo _bis_ mǣdenlîc _f. h_ ‖ uirgo mæden _vor_ puella 18 _J_ ‖ heofon _JR_ 20 heofen- _DFHhR_ ‖ eorlic _H_ [[18]] ¶ witodlîce ealle ðâ naman, þe of ôðrum namum cumað, ealle hî synd DENOMINATIVA gecwedene, and ðâra ys forneân ungerîm. 1 witodlîce--3 ungerîm] et similia _T_ ‖ u _in_ oðrum _aus_ e? _D_ ‖ naman _FR_ 2 hi sind _auf r. D_ ‖ diminutiua _U_ ‖ þæra _DFhJRU_, ðæra _H_ ‖ i _in_ is _aus_ s _D_ DE GENERIBVS. I. Æfter gecynde syndon twâ cyn on namum, MASCVLINVM 5 and FEMININVM, þæt is, #werlîc# and #wîflîc#. werlîc cyn byð _hic uir_ #þes wer#, wîflîc _haec femina_ #þis wîf#. þâs twâ cyn synd gecyndelîce on mannum and on nŷtenum. 4 _überschrift f. TU_ 5 _kein absatz T_ ‖ I _f. HJOT_ ‖ æfter g _zum grössten teil weg H_ ‖ naman _R_ 6 _erstes_ and _f. U_ ‖ ni _von_ fem. _ü. d. z. O_ ‖ þ. is w. a. w. _f. T_ ‖ wærlic _beide mal h_, weorlic _das erste mal J_ 7 kynn _R_ ‖ bit _F_ ‖ 7. 8 _ü. f. T_ ‖ (haec) _F_ 8 ða twa _J_ ‖ (cynn) _R_ II. Nû ys gecweden æfter cræfte gemǣne cyn, þæt 10 is, ǣgðer gê werlîc gê wîflîc: _hic et haec diues_ #ðes and þêos welega#: ǣgðer byð welig gê wer gê wîf; _hic et haec heres_ #þes and þêos yrfenuma#; ET CETERA. 10 _kein absatz DHhJRT_ ‖ II _f. OT_ ‖ ge(cwe)den _J_ 11 _erstes_ gê--20^18 plŷme _f. J_ (_ein blatt_) ‖ þes--13 heres _zw. den z. 4. corr. F_ ‖ 11--13 _übers. f. T_ 12 þe(o)s _H_ 13 et] and (_abgekürzt_) _R_ III. NEVTRVM is #nâðor cynn#, nê werlîces nê wîflîces, on cræftsprǣce, ac hit byð swâ ðêah oft on andgyte, 15 swâswâ ys _hoc mancipium_ #ðes weal#, _hoc animal_ #þis nŷten#: ǣlc nŷten byð oððe hê oððe hêo. ac swâ ðêah ðis cyn gebyrað oftost tô nâðrum cynne, swâswâ ys _hoc uerbum_ #þis word#, _hoc lumen_ #þis lêoht#. ys êac tô witenne, þæt hî bêoð oft ôðres cynnes on lêden 20 and ôðres cynnes on englisc. wê cweðað on lêdyn _hic [[19]] liber_ and on englisc #þêos bôc#; eft on lêden _haec mulier_ and on englisc #ðis wîf#, nâ #ðêos#; eft on lêden _hoc iudicium_ and on englisc #ðes dôm#, nâ #ðis#. 14 _kein absatz FHhRT, zweifelhaft D_ ‖ III _f. OT_ 15 on c.--andgyte _f. T_ ‖ (hit) _R_ ‖ of(t) _F_ 16--17 _ü. f. T_ 17 ǣlc--18 ys _f. T_ 18 kynn _h_ 19 _ü. f. T_ ‖ (eac) _D_ 20 witanne _H_, wytanne _U_ ‖ oft] of _FU_ 21 and--englisc _auf r. h_ ‖ and _f. OTU_ ‖ oðeres _T_ ‖ engli(s)c _r. corr. T_ ‖ leden _alle ausser O_ 1 and _f. T_ ‖ ná þés _hinter_ boc _T_ ‖ ọͤft _O_, oft _U_ ‖ on lêden _f. T_ 2 and o. e. _am rande nachgetr. D, f. T_ ‖ and ná _T_ ‖ on l. _f. T_ 3 a. o. e. _f. T_ ‖ englisc _auf r._ (_davor_ l _radiert, also aus_ leden?) _D_ ‖ et cetera _nach_ ðis _T_ IIII. Ys gyt ân cynn COMMVNE TRIVM GENERVM, þæt is, #gemǣnelîce þrêora cynna#: _hic et haec et hoc sapiens_ 5 #þes and ðêos and ðis wîse#, _hic sapiens rex_ #þes wîsa cyning#, _haec sapiens regina_ #þêos wîse cwên#, _hoc sapiens mancipium_ #þes wîsa weal#. ealswâ _hic et haec et hoc felix_ #þes and ðêos and þis gesǣlige# ET CETERA. 4 _kein absatz DFHhRT_ ‖ IIII _f. OTU_ ‖ commune ys gyt an cynn trium _O_ 4. 5 þæt--cynna _f. T_ 6--9 _übers. f. T_ 6 w _und_ s _in_ wise (_v. a. hd.?_) _auf r. F_ ‖ wise _DH_ 7 kyning _DFHh_ ‖ wisa _DH_ 8 weal: _F_ ‖ ealswâ] eft _T_ 9 and þis _f. O_ V. Sum cyn is gecweden EPICENA, þæt is on lêden 10 PROMISCVA and on englisc #gemenged#: _hic coruus_ #ðes hremn#, swâ hwæðer swâ hit byð, swâ hê, swâ hêo; _hic miluus_ #ðes glida#, ǣgðer gê hê gê hêo; _haec aquila_ #ðes earn#, ǣgðer gê hê gê hêo. ealswâ _mustela_ #wesle# ET CETERA. 15 10 _kein absatz HRT, zweifelhaft DFh_ ‖ quinta _U, f. T_ ‖ cyn:is (n _rad._) _h_ ‖ epikena _U_, epicenon (on _auf r._) _O_, epicinon _F_ 11 and _f. U_ ‖ gemæn- _H_, -ncged _DFHT_ ‖ (c)oruus _F_ ‖ ðes--12 byð swâ _f. T_ 12 hrem _FhU_, hræm _DHR_ ‖ hé and heo _T_ ‖ (swa) heo _U_ 13 _übers. f. T_ 13 ge heo (_zu_ he _h_) ge he (_zu_ heo _h_) _DFhU_ ‖ haec aquila--15 cetera _f. T_ ‖ _über_ aquila þes _2. gl.?_ haec passer sperue _F_ 14 hio _H_ ‖ _über_ mustela _vom 2. gl._ #bele# (?) _F_ VI. Sume synd gecwedene DVBII GENERIS, þæt is, #twŷlîces cynnes#. hî bêoð gemêtte on bôcum hwîlon æfter werlîcum cynne, hwîlon æfter wîflîcum: _hic finis_ #þes ende# and eft _haec finis_; _hic silex_ #þes flint# and [[20]] eft _haec silex_; _hic margo_ #ðes ôfer# and eft _haec margo_; ET CETERA. 16 _kein absatz FHhORT, zweifelhaft D_ ‖ VI _f. OT_ ‖ gecwedene--20^3 s. synd _f. DH_ ‖ þæt--18 wîflîcum _f. T_ 17 twelices _U_ ‖ ge _von_ gemette _ü. d. z. O_ ‖ hwilum _R_ 18 hwilum _R_ ‖ swa swa is _vor_ hic _T_ 19 þ. e. _f. T_ ‖ _erstes_ and _f. OU_ ‖ þ. f. and _f. T_ 1 ðes _f. T_ ‖ ouer _gl. T_ ‖ oððe url _über_ ofer _und_ þes url _hinter_ hec margo _am rande 2. gl. F_ ‖ eft _f. T_ 3 _kein absatz FhRT_ ‖ VII _f. OT_ VII. Sume synd MOBILIA, þæt synd #âwendendlîce#, forðan ðe hî bêoð âwende fram cynne tô cynne: _hic sanctus_ #ðes hâlga#, _haec sancta_ #þêos hâlige#, _hoc 5 sanctum_ #ðis hâlige#; ealswâ _iustus_ #rihtwîs#, _iusta_, _iustum_; _bonus_ #gôd#, _bona_, _bonum_; ET CETERA. _filius_ #sunu#, _filia_ #dohtor#. 3. 4 þæt--tô cynne _f. T_ 4 awended- _DHU_ ‖ forþā _R_ 4 swâ swâ is _vor_ hic _T_ 5--6 _ü. f. T_ 6 ealswâ _f. T_ ‖ s _von_ iusta _von a. hd. O_ 7 bonus--13 môddrje _f. T_ 7 suna _R_ 8 dohter _H_ VIII. Sume synd MOBILIA, þæt synd #âwendendlîce#, on gecynde and on getâcnunge, nâ on stemne: _hic pater_ 10 #þes fæder#, _haec mater_ #ðêos môdor#; _frater_ #brôðor#, _soror_ #swustor#; _patruus_ #fædera#, _amita_ #faðu#; _auunculus_ #êam#, _matertera_ #môddrje#. 9 _kein absatz FHhR_ ‖ VIII _f. O_, VII _DH_ ‖ awended- _HU_ 11 þes] þæs _R_ ‖ þeos _nur z. t. erhalten H_ 12 swuster _DHhR_ ‖ patru:us _F_ 13 matertera _f. DH, aus_ -re _a. hd. O_ ‖ moddrige _HR_ VIIII. Oftost on trêowcynne bêoð ðâ trêowa getealde FEMININI GENERIS and se wæstm NEVTRI GENERIS: _haec pirus_ 15 #þêos pyrige#, _hoc pirum_ #sêo peru#; _haec malus_ #ðêos apuldre#, _hoc malum_ #se æppel#; _haec prunus_ #ðis plûmtrêow#, _hoc prunum_ #sêo plŷme#. ac hit ne bið swâ ðêah swâ be eallum trêowum: _haec buxus_ #þis boxtrêow#, _hoc buxum_ #forcorfen box#. 20 14 _kein absatz DFHhR_ ‖ IX _R, f. OT_, VIII _DH_ ‖ treowa _alle_ 15 femini _FO_ ‖ generis: _D_ ‖ and--generis _f. O_ ‖ se _aus_ sę _h_ ‖ nutri _U_ ‖ pyrus _U_ 16--20 _ü. f. T_ 16 þeos] þeo _DH_ ‖ and hoc _T_ 17 æppyl _U_ ‖ plunus _O_ 18 plume _R_ (_gegen DFHhOU_) ‖ ac--19 trêowum _f. T_ ‖ _mit_ ac _setzt J wider ein_ ‖ n(e) _aus_ na _h_ 19 trewum _J_ 20 boxum _O_, bixum _U_ ‖ forcoruen _FhR_ [[21]] INCIPIVNT QVINQVE DECLINATIONES NOMINVM. OMNIA NOMINA QVIBVS LATINA VTITVR ELOQVENTIA, QVINQVE DECLINATIONIBVS INFLECTVNTVR #ealle naman, ðǣra ðe lêdensprǣc brîcð, bêoð gebîgede on fîf declinungum#. 5 sêo forme DECLINATIO, þæt is, sêo forme #declinung#, macað hire GENITIVVM on _ae_: _huius poetae_ #þises sceopes#. sêo ôðer DECLINATIO geendað hire GENITIVVM on langne _i_: _huius episcopi_ #þises bisceopes#. sêo ðridde DECLINATIO âwent hire GENITIVVM on scortne _is_: 10 _huius regis_ #þises cyninges#. sêo fêorðe DECLINATIO macað hire GENITIVVM on langne _us_: _huius exercitus_ #þises heres#. sêo fîfte DECLINATIO gebîgð hire GENITIVVM on _e_ and _i_ tôdǣledlîce: _huius rei_ #þises ðinges#. 1. 2 uis quinque declinationum hic ostenditur _J_, de de(cli)nationibus _T_ ‖ qu(i)nque _D_ ‖ nomnum _O_ 3 omna _J_ ‖ latiua _H_ ‖ utitur _über getilgtem_ uatū _F_ ‖ eloquia _H_ 4 ealle--6 decl. _in d. z. R_ ‖ ealla _H_ ‖ þara _J_ 5 (þe) _R_ ‖ -spræc: _hR_, -sprece _F_ ‖ gebégede _T_ ‖ of _JT_ 6 I. seo _U_ ‖ se forma _J_ ‖ pæt--7 declinung _f. T_ ‖ se _HU_ ‖ forma _H_ 7 geniti(u)um _O_, uum _auf r. F_ ‖ on _f. J, auf r. F_ 8 þ. sc. _f. T_ ‖ þisses _J_ ‖ se(o) oðer _H_, seoðer _h_, se oðer _O_, se oþer _R_, II. se oþer _U_ 9 iuum _in_ genitiuum _auf r. F_ ‖ langne _auf r. h_ ‖ þ. b. _f. T_ ‖ þisses _J_ 10 III. seo _U_ ‖ ðridda _T_ ‖ awend _U_ ‖ sceortne _DFhRU_, sceortre _J_ 11 reges _J_ ‖ þ. c. _f. T_ ‖ þisses _J_ ‖ ky- _DFHhR_, -ncges _R_, cynneges _J_ ‖ IIII. seo _U_ 12--13 _ü. f. T_ 12 þisses _J_ 13 V. seo _und absatz U_ ‖ fiftæ _T_ 14 and on i _JOT_ ‖ todælendlice _FH_ ‖ re:i (g _rad._) _FO_, regi _J_ ‖ _ü. f. T_ ‖ þisses _J_ ‖ þincges _R_, :: þinges (þ _auf rasur und_ ky _rad.?_) _F_, cinges _J_ Wê fôð nû gewislîcor on ðâ forman declinunge. 15 NOMINATIVO _hic citharista_ #ðes hearpere#, GENITIVO _huius citharistae_ #þises hearperes#, DATIVO _huic citharistae_ [[22]] #þisum hearpere#, ACCVSSATIVO _hunc citharistam_ #þisne hearpere#, VOCATIVO _o citharista_ #êalâ ðû hearpere#, ABLATIVO _ab hoc citharista_ #fram ðisum hearpere#; ET PLVRALITER #and menigfealdlîce# NOMINATIVO _hi citharistae_ #þâs hearperas#, GENITIVO _horum citharistarum_ #ðissera 5 hearpera#, DATIVO _his citharistis_ #ðisum hearperum#, ACCVSSATIVO _hos citharistas_ #þâs hearperas#, VOCATIVO _o citharistae_ #êalâ gê hearperas#, ABLATIVO _ab his citharistis_ #fram ðisum hearperum#. 15 _kein absatz in den hss._ ‖ declinatio _nach_ declinunge _und dann absatz U_ 16--22^8 _immer_ cyth- _DFHhR, bis nom. pl. einschliesslich U, mit ausnahme von gen. pl. T, nur nom. pl. O_ ‖ --22^3 hearpere _ü. f. T_ ‖ hearpore _R_ 17 þisses _J_ ‖ datiuo h. c. þ. hearpere _f. O_ ‖ t _in_ cytharistę _auf rad._ þ _h_ 1 þissum _J_ ‖ a(c)cu- _J_, acu- _T_, -usa- _DHhT_, -uo _aus_ -ua _h_ ‖ u _in_ hunc _aus_ a? _rad. O_ 2 uoc.--hearpere _f. h_ ‖ cyþarista _H_ 3 þissum _J_ 4 mænig- _HJRU_ ‖ hic (cy)tharistę _T_ 5--9 _ü. f. T_ ‖ cytharistarum _aus_ -staris _H_ ‖ ðisse _v._ ðissera _auf r. H_ 6 heapera _H_ ‖ þissum _J_ 7 acu- _Fh_ ‖ -usa- _ausser OR_ ‖ cytharistas _aus_ -tis _R_ 8 ea:la (l _rad.?_) _h_ 9 þissum _J_; ði _gz._, sum _z. t. weg H_ NOMINATIVVS ys #nemnjendlîc#: mid ðâm CASV wê nemnað 10 ealle ðing, swylce ðû cweðe: _hic homo equitat_ #þes man rît#. GENITIVVS is #gestrŷnendlîc# oððe #geâgnjendlîc#: mid þâm CASV byð geswutelod ǣlces ðinges gestrêon oþþe ǣhta: _huius hominis filius_ #þises mannes sunu# VEL _huius hominis equus_ #oððe ðises mannes hors#. 15 DATIVVS ys #forgyfendlîc#: mid ðâm CASV byð geswutelod ǣlces ðinges gifu: _huic homini do equum_ #ðisum men ic forgyfe hors#; _quid das mihi?_ #hwæt gyfst ðû mê?# _unum librum do tibi_ #âne bôc ic ðê gife#. 10 _kein absatz in hss._ ‖ nomi(na)tiuus _v. a. hd. F_, n. _aus_ -uo _rot corr. T_ ‖ is _auf r. U_ ‖ næmn- _H_, nemnigentlic _F_ ‖ casum _U_, case _J_ ‖ næm- _H_ 11 -niað _T_ ‖ þingc _J_ ‖ (h)omo _H_ 11. 12 _ü. f. T_ 12 hritt _J_ ‖ gestyn- _J_, -nedlic _U_ ‖ geahnigendlic _JT_ 13 beoþ _J_ ‖ þincges _FR_ 14--24^2 _ü. f. T_ ‖ 14. 15 þisses _J_ 16 -gef- _J_, -enlic _U_ ‖ casu _f. T_ 17 gyfe _H_ ‖ þissum _J_ 18 :::gife (for _wegradiert?_) _F_ ‖ michi _DT_ ‖ forgifst _J_ 19 gife þe _R_, forgife þe _J_ ¶ ACCUSSATIVVS ys #wrêgendlîc#: mid ðâm CASV byð geswutelod, 20 hû men sprecað be ǣlcum þinge: _hunc hominem accuso_ #ðysne man ic wrêge#; _hunc hominem amo_ #þysne [[23]] man ic lufige#; _hanc rem apprehendi_ #þis ðing ic gelæhte#. VOCATIVVS ys #clypjendlîc# oððe #gecîgendlîc#: mid ðâm CASV wê clypjað tô ǣlcum ðinge: _o homo, ueni huc_ #êalâ ðû man, cum hider#; _o homo, loquere ad me_ #êalâ ðû man, sprec tô mê#; _o magister, doce 5 me aliquid_ #êalâ ðû lârêow, tǣce mê sum ðing#. 20 acu- _F_, -usa- _DHJTU_ ‖ ::wreg- _F_, gewreg- _U_ ‖ geswu(t)elod _rot corr. T_, -od _aus_ -ad _R_ 21 sprę- _T_ ‖ þingum _U_ 22 acu- _DFHhOR_ 1 anc _von_ hanc _auf r. U_, hunc _von a. hd. zu_ hanc _F_ ‖ appre(he)ndi _H_ ‖ þin(c)g _R_, þingc _J_ 2 clypiengendlic _T_ 3 ðincge _h_ ‖ omo _J_ 5 ðû _f. DH_ ‖ sprec to::to me _R_ 6 aliquit _O_ ‖ lârêow] magister _O, davor_ ::::: _F_ ‖ tæc me _doppelt_ (_das erste getilgt_) _J_ ‖ tæc _DFHJ_ ‖ þingc _J_ ¶ ABLATIVVS ys #ætbrêdendlîc#: mid ðâm CASV byð geswutelod, swâ hwæt swâ wê ætbrêdað ôðrum oððe swâ hwæt swâ wê underfôð æt ôðrum oððe hwanon wê farað: _ab hoc homine pecuniam accepi_ #fram þisum men ic underfêng 10 feoh#; _ab hoc magistro audiui sapientiam_ #fram ðisum lârêowe ic gehŷrde wîsdôm#; _ab illa ciuitate equitaui_ #fram ðǣre byrig ic râd#; _a rege ueni_ #fram cyninge ic côm#. 7 ædbr- _D_, -bræd- _F_, -bregd- _T_, -enlic _U_ 8 ætbr.--9 swâ wê _f. J_ ‖ -bregd- _T_ ‖ swâ _hinter_ oððe--9 oððe _f. F_ 9 swâ _vor_ wê _f. U_ ‖ onfoð _J_ ‖ hwanan _mit_ o _ü. dem zweiten_ a _h_ 10 peccu- _FU_ ‖ þissum _J_ 11 magistro accepi uel audiui (u. a. _auf r._) _U_ 12 þissum _J_ ‖ geherde _J_ ‖ ciuitatem (_aber_ m _radiert_) _T_ ¶ þâs syx CASVS befôd and belûcað, swâ hwæt swâ men embe sprecað, gif ðǣr bêoð 15 word tô geîhte. ealswâ ðû miht hî gebîgean tô menigfealdum getele: NOMINATIVO _hi pueri discunt_ #þâs cild leornjað#; GENITIVO _horum puerorum doctrina_ #ðissera cildra lâr#; DATIVO _his pueris ministro_ #þisum cildum ic ðênige#; ACCVSSATIVO _hos pueros flagello_ #ðâs cild ic 20 swinge#; VOCATIVO _o pueri, cantate bene_ #êalâ gê cild, singað well#; ABLATIVO _ab his pueris doctus sum_ #fram [[24]] ðisum cildum ic eom gelǣred#; _ab his poetis audiui carmina_ #fram ðisum sceopum ic gehŷrde lêoð#. 14 kynincge _R_, cynge (ge _auf r._) _U_, kynge _D_, kyncge _Fh_ ‖ _mit_ ðas _absatz in U_ ‖ ða(s) _h_ 15 mænn _U_ ‖ ymbe _JRU_ ‖ beoð _hinter_ geyhte _J_ 16 geehte _T_ ‖ gebigan _DFhRT_ ‖ mænig- _RTU_, mænifealdum _HJ_ 17 getæle _FT_ 19 cilda _J_ ‖ þissum _J_ 20 acu- _h_, -usa- _alle ausser OR_ ‖ s _in_ hos _a. r. O_ ‖ flagella (_zu_ -o _h_) _hJ_ 21 uocatiuo--24^3 declinatio _2. hd. D_ 22 wel _FHhJRU_ ‖ ab h _zum teil_, is _ganz weg H_ 1 ðissum _h_, þissum _J_ ‖ ablatiuo _vor_ ab _widerholt U_ ‖ p(o)etis _H_ 2 þissum _J_ ‖ scéapum _J_ ‖ geherde _J_ Sêo forme DECLINATIO hæfð TRES TERMINATIONES, þæt synd #ðrêo geendunga#: _a_ and _as_ and _es_. ðâ naman, þe geendjað on _a_, gif hî gebyrjað tô wǣpmanna þênunge, 5 þonne synd hî MASCVLINI GENERIS: _hic poeta_ #þes sceop#, _huius poetae_ #þises sceopes#; _hic scriba_ #ðes bôcere#; _leuita_ #diacon#; _sophista_ #ûðwita#; _nauta_ #rêðra#; _pirata_ #wîcing# oððe #scegðman#; _trapezeta_ #mynetere#; _proreta_ #ancerman#; ET CETERA. ðâ ôðre naman, ðe of 10 wordum cumað, synd COMMVNIS GENERIS: _hic et haec agricola_ #sê ðe æcer begǣð#; _hic et haec aduena_ #þes and ðêos ælðêodige#; _conuiua_ #gebêor#; _collega_ #gefêra#; _homicida_ #manslaga#; _parricida_ #mǣgslaga#; ET CETERA. 3 _kein absatz in hss._ ‖ se forme _J_ 3. 4 tres--synd _f. T_ 4 namann _h_ 5 þe _f. T_ ‖ þenunga _HT_ 6 a _von_ poeta _a. r. O, aus_ e _T_ ‖ þ. sc. _f. T_ ‖ þeos _J_ 7 poete _aus_ poeto _h_, potę _R_ ‖ þisses _J, f. T_ ‖ sceop _DH, f. T_ 7--9 _ü. als gl. T_ 8 sophysta _U_ ‖ uþwite _T_ ‖ n _in_ nauta _aus_ r _O_ 9 w. o. sc. _in d. z. R_ ‖ wigcing _U_, wigcyng _R_ ‖ oððe sc. _f. T_ ‖ sceigð- _a. r. U_, scægð- _h_, scægþ- (g _aus e. a. D_) _DH_, scæð- _F_ ‖ traphezeta _U_ ‖ menetere _J_ 10 ancerman _f. T_ 10. 11 ðâ--cumað] þas _T_ 11 worde _J_ ‖ n _in_ generis _aus_ r _D, dahinter_ þæt is gemænelice twegra cynna _J_ ‖ agricula _O_ 12--14 _ü. f. T_ 12 : hic _D_ 13 gerefa _F_, gefeora _J_ 14 _vor dem auslautenden_ a _von_ homicida _und_ parricida i _getilgt O_ ‖ mansl. parr. _f. J_ ‖ pari- (i _auf r._) _U_ ¶ þâ ôðre ealle, þe on _a_ geendjað þissere declinunge, 15 synd FEMININI GENERIS: _haec regina_ #ðêos cwên#, _huius reginae_ #þissere cwêne#, _huic reginae_ #þissere cwêne#, _hanc reginam_ #þâs cwêne#, _o regina_ #êalâ ðû cwên#, _ab hac regina_ #fram ðissere cwêne#; ET PLVRALITER _hae reginae_, _harum reginarum_, _his reginis_, _has reginas_, _o reginae_, 20 [[25]] _ab his reginis_. ealswâ gâð ðâs: _haec terra_ #þêos eorðe#; _erba_ #gærs#; _aqua_ #wæter#; _pluuia_ #rên#; _arena_ #sandceosol#; _uia_ #weg#; _semita_ #pað#; _silua_ #wudu#; _luna_ #môna#; _stella_ #steorra#; _ianua_ #geat#; _petra_ #stân#; _unda_ #ŷð#; _pagina_ #tramet#; _littera_ #stæf#; _ancilla_ #wyln#; _gallina_ #henn#; 5 _auca_ #gôs#; _aneta_ #ened#; _columba_ #culfre#; _ciconia_ #storc#; _uacca_ #cû#; _scroffa_ #sugu#; _uita_ #lîf#; _olla_ #crocca#; _fuscinula_ #âwul#; _andena_ #brandîsen# and ealle naman lêdensprǣce, ðe on _a_ geendjað: ealle hî syndon FEMININI GENERIS. âgene naman, gif hî tô wǣpmannum gebyrjað, hî bêoð þonne 10 MASCVLINI GENERIS: _hic Silla_, _hic Seneca_, _hic Beda_. gif hî tô wîfmannum gebyrjað, hî bêoð ðonne FEMININI GENERIS. ne bið nân NEVTRI GENERIS on ðǣre forman declinunge. 15 geænd- _H_ ‖ ðyssera _J_ 16 femini _erst von a. hd. zu_ feminini _O_ 16--19 _ü. f. T_ 17 (huic--cwene) _U_ 18 han(c) _F_ ‖ o regine _H_ 19 hac: (c _auf r._) _h_ ‖ regine _H_ ‖ pluralia _H_ ‖ nominatiuo _vor_ hae (_aus_ na- _H_) _DHU_ 20--25^1 genitiuo _usw. vor_ harum _usw. DH_ 1 (r)eginis _aus_ geginis _H_ ‖ ealswâ g. ð. _f. T_ ‖ --8 _ü. f. T_ 2 herba _HU_ ‖ -ceosl _J_ 3 wæg _F_ ‖ pæð _alle ausser OU_ ‖ wuda _H_ 4 ge(a)t _H_, gǣt _J_ 5 littera _aus_ -as _h_ 6 anæta _F_ ‖ æned _DHJ_ 7 ua(c)ca _v. a. hd. corr. F_, ua:ca (c _rad._) _D_ ‖ suga (_aus_ -u _J_) _HJ_ ‖ fuscinu(l)a _F, erstes_ u _aus_ a _D_ 8 andena _aus_ -ne _H_ ‖ bradisen _H_ ‖ and--9 generis _f. T_ ‖ ledenre spræce _DFHhR_ 9 geændigað _H_ ‖ hyo _H_ ‖ synd _J_ ‖ femini _OU_ ‖ gene:ris (g _rad._) _H_ ‖ _unten fol. 15^{v.} am rande von späterer hand_ potens mihti _O_ 10 tô _f. OU_ ‖ wæpn mannum (p _a. r._) _h_ 11 culini g _ganz_, en _zum teil weg H_ ‖ senega _U_, senecga _mit rad._ g _F_ 12 wimmannum _DFHhRTU_ (_gegen JO_) ‖ bioð _H_ ‖ femini _O_ 13 neutrius (_doch_ us _möglicherweise erst von moderner hd._) _U_ 14 _kein absatz hss._ [[9 _unten fol. 15^{v.} am rande ..._ printed as shown, but passage is actually at 15r.]] On _as_ geendjað âgene naman: _hic Aeneas_, _huius Aeneae_, _huic Aeneae_, _hunc Aeneam_, _o Aenea_, _ab hoc Aenea_. 15 nis ðǣr nâ menigfeald getel, forðan ðe hit is âgen nama. ealswâ gǣð _hic Andreas apostolus_, _hic Thomas_, _hic Matthias_, _hic Barnabas_; ET CETERA. 14. 15 huius aenae _J_ 15 huic aenae _J, f. O_ ‖ :eneam _F_, (e)neam _aus_ aneam _1. corr. h_ ‖ hoc] oc _O_ 16 nâ] nan _JT_ ‖ mænig- _FHJRU_, manig- _T_ ‖ getæl _FT_ ‖ forþā _J_ 17 gǣð _f. T_ ‖ apostolus _f. T_ ‖ barnabas (_ausgewischt u._) lucas _über_ thomas _v. ders. hand, wie_ 5^14 _F_ ‖ hic M. _f. H_ ‖ hic _vor_ M. _f. U_ ‖ mathias _DFhJRTU_, matthianus _O_ 18 hic B.] hic uel is b. _U_ ‖ hic _auf r. F_ On _es_ geendjað grêciscra manna naman: _hic Anchises_, [[26]] _huius Anchisae_, _huic Anchisae_, _hunc Anchisam_, _o Anchises_, _ab hoc Anchisa_. nis nâ menigfeald getel on âgenum namum. 19 _kein absatz in hss._ ‖ (geendiað) _u. d. z. D_ ‖ gr. m. n.] þas _T_ ‖ --26^2 y _st._ i _in_ Anchis- _U_ 1 h(u)ius _H_ ‖ anchysan _U, über_ am _von a. h._ ł em _R_ 2 nâ] nan _T_ ‖ mænig- _FHJRU_, manig- _T_ ‖ getæl _T_ ‖ ænegum _a. r. R_ 3 naman _HJO_ Sume naman þissere declinunge macjað heora menigfealdan DATIVVM and ABLATIVVM on _bus_. ðâ naman cumað 5 of ðâm MASCVLINVM, þe nabbað nânne NEVTRVM: _haec anima_ #þêos sâwul#, _his animabus_ #ðisum sâwlum# ET _ab his animabus_; _filia_ #dohtor#, _filiabus_; _equa_ #myre#, _equabus_; _asina_ #assa#, _asinabus_; ET CETERA, for ðâm gesceâde, þæt hî nǣron gelîce þâm MASCVLINVM, þe hî of cumað. 10 4 _kein absatz in hss._ ‖ macaþ hira _J_ ‖ mænig- _FRU_, manig- _HT_, mani- _J_, mænigfealdan _ü. getilgtem_ mealdan _1. corr. h_ 5 ðâ--6 neutrum _f. T_ 6 nabbað _f. H_ ‖ nænne _DFHhJRU_ ‖ 7--9 _ü. f. T_ 7 þeo _R_ ‖ ðissum _h_, þissum _J_ 8 dohter _H_ ‖ equabus] e _und a. r._ a _1. corr. h_ 9 assinabus _h_ ‖ for] fram _J_ ‖ þæt] þe _H_ 10 :: masculinum _F_ SECVNDA DECLINATIO HABET TERMINATIONES SEX: _er_, _ir_, _ur_, _us_, _eus_, _um_; #sêo ôðer# DECLINATIO #hæfð syx geendunga#, þâ þe wê nû namedon. þâ naman, þe on _er_ geendjað þissere declinunge, synd MASCVLINI GENERIS, bêon hî âgene naman, bêon hî elles gemǣnelîce, swâswâ 15 is _faber_ #smið#. NOMINATIVO _hic faber_ #ðes smið#, GENITIVO _huius fabri_ #þises smiþes#, DATIVO _huic fabro_ #þisum smiðe#, ACCVSSATIVO _hunc fabrum_ #þysne smið#, VOCATIVO _o faber_ #êalâ ðû smiþ#, ABLATIVO _ab hoc fabro_ #fram [[27]] ðisum smiðe#; ET PLVRALITER NOMINATIVO _hi fabri_ #þâs smiðas#, GENITIVO _horum fabrorum_ #þissera smiða#, DATIVO _his fabris_ #þisum smiðum#, ACCVSATIVO _hos fabros_ #þâs smiðas#, VOCATIVO _o fabri_ #êalâ gê smiþas#, ABLATIVO _ab his fabris_ #fram ðisum smiðum#. 11 _vorher noch die überschrift_ de secunda declinatione (_vom 1. corr.? F_) _DFH_ ‖ _kein absatz FhU_ ‖ secunda--12 um _f. J_ ‖ secunda declinatio _erst von späterer hand in der hinter_ terminationes _gelassenen lücke O_ ‖ dec(l)inatio _Fh_ ‖ sex] VI. _U_, s _aus_ r (_a. hd.?_) _F_ 12 eus] eius _U_ ‖ _mit_ sêo (se _R_) _absatz FhJORU_ ‖ declinung _H_ 13 gendunga _U_, -ge _HJ_ ‖ þe] ða _T, f. O_ ‖ namodon _Fh_, namodan _R_, námadon _T_ ‖ namen _H_ 14 þ. d. _f. T_ 15 b. h. â.--gemǣnelîce _f. T_ ‖ beon--naman _hinter_ gemænelice _J_ 16--27^17 _ü. f. T_ 16 nomen̄ _O_, naminat̄ _H_, nominatur _J_ 17 þisses _J_ ‖ ðissum _J_ 18 acu- _DHhR_, -us- _alle ausser HO_, -us: (t _r.?_) _D_ ‖ uoc̄o o faber (_das letzte_ o _nachträglich eingefügt_) _O_ 19 uo (_in_ abl.)--27^1 smiðe _auf r. U_ ‖ ab͞bt _h_ 1 þissum _J_ ‖ noment̄o (t̄o _nachträglich eingefügt_) _O_ ‖ hi _aus_ hic _r. O_ 2 genitiuus _H_, geniter _J_ ‖ datiuus _H_ 3 þissum _J_ ‖ acu- _DFHhR_ 4 _erstes_ sm.] smið _F_, smið(as) _1. corr. h_ ‖ ab͞bt _h_, ablater _J_ 5 þissum _J_ [[ACCVSSATIVO _hunc fabrum_ #þysne smið#, text has “þysne smið” in plain type]] [[11 ... _aus_ r (_a. hd.?_) _F_ missing . in _a hd.?_]] ¶ ealswâ gâð þâs 5 ôðre: _fiber_ #befor#, _ager_ #æcer#, _liber_ #bôc#, _culter_ #culter#, _aper_ #bâr#, _coluber_ #snaca#, _cancer_ #crabba#, _auster_ #sûðdǣl#, _oleaster_ #êlebêam#, _apiaster_ #merce#, _Alexander_ âgen nama, _sacer_ #hâlig#, _niger_ #sweart#, _ater_ #blac#, _teter_ #blac#, _dexter_ and _dextera_ #swîðra#, _sinister_ and _sinistra_ 10 #wynstra#. 6 beofor _DFHJ_ ‖ cultor (_das 2. mal_) _DHJ_, o _über_ r _von a. hd. F_ 8 a _in_ oleaster _aus e. a._ (_v. a. hd.?_) _F_ 9 âgen n. _f. T, gl. R_ ‖ nama _verschwunden H_, naman _F_ ‖ ater blac _f. O_ ‖ uel teter _T_ 10 and dextera _f. T_ ‖ swiþera _H_, swiþra _gl. über_ dexter _R_ ‖ sinister _f. OU_ ‖ and sinistra _f. T_ ‖ and _nachträglich 1. corr. h_ 11 wenstra _J, gl. über_ sinister _R_ Þâs macjað heora GENITIVVM on ôðre wîsan: _hic puer_ #ðis cild#, _huius pueri_ #þises cildes#; _socer_ #swêor#; _gener_ #âðum#; _miser_ #earming#; _adulter_ #forligr#; _lucifer_ #lêohtberend#; _signifer_ #tâcnberend#; _frugifer_ #wæstmbǣre#; 15 _belliger_ #wîgbora#; _clauiger_ #cǣgbora#; _corniger_ #hornbǣre#; _armiger_ #wǣpnbora#; _graniger_ #cornbǣre#; ET SIMILIA. 12 _kein absatz hss._ ‖ wison _DFH_ 13 þisses _J_ ‖ socer _f. T_ 14 yrmingc _J_ ‖ aðulter _H_ ‖ forliger _JU_ 15 tacen- _J_ ‖ frugister _U_ ‖ westm- _h, punct unter_ t _zufällig? O_ 16 clauier _J_ ‖ cornig::ger _O_, cornier _J_ 17 wæpen- _J_ ‖ grani(g)er _a. hd. F, 2._ g _auf r. 1. corr. h_, granier _J_, grafier _zu_ granier _a. hd. O_ ‖ -bere _F_, -bora _U_ On _ir_ geendjað MASCVLINI GENERIS _hic uir_ #þes wer#, _huius uiri_ #þises weres# ET CETERA; _hic leuir_ #tâcor#; 20 _semiuir_ #healfmann#; _duumuir_ #twegra ceorla ealdor#; [[28]] _triumuir_ #þrêora ceorla ealdor#; _quinqueuir_ #fîf ceorla ealdor#; _septemuir_ #seofon ceorla ealdor#; _decemuir_ #tŷn manna ealdor#; _centumuir_ #hundtêontigra manna ealdor#. on ðissere geendunge ys ân nama NEVTRVM: _hoc ir_ #ðis handbred# INDECLINABILE #ungebîgendlîc#. 5 19 _kein absatz in den hss._ ‖ :ir _O_ ‖ generis _f. T_ ‖ --28^4 _ü. f. T_ 20 þisses _J_ ‖ were(s) ::: (s _a. hd._) _F_ ‖ tacor _in d. z. R_ ‖ i. (hoc est _T_) frater mariti _hinter_ tacor (leuir _T_) _JT und dahinter noch_ wifes weres broþor _J_ 21--28^4 _ü. in d. z. R_ ‖ d(u)umuir _a. hd.? F_ ‖ twegera _U_ 2 sept. _f. T_ ‖ seofan _DhU_ ‖ dec. _f. T_ 3 teon _DH_ ‖ hunteon- _D_, -tig _J_ 4 on--nama _f. T_ ‖ neutris _h_ 5 _ü. f. T_ ‖ -bræd _J_ ‖ ungebegendlic _J, gl. R, f. T_ On ðǣre geendunge _ur_ ys ân nama MASCVLINI GENERIS: _hic satur_ #þes fulla man#, _huius saturi_. of ðâm byð FEMININVM _haec satura_. 6 _kein absatz in den hss._ ‖ ð. g. _f. T_ ‖ ys ân n. _f. T_ ‖ nama] ma _U_ ‖ masculi(ni) _O_, masculum _J_ ‖ gener _T_ 7 _ü. f. T_ ‖ _v. a. hd. h._ saturi _ein verweisungszeichen und mit diesem am rande_ huic saturo _O_ 7. 8 of ð. b. _f. T_ 8 (bið) _U_ ‖ feminum _O_ Þâ naman, þe on _us_ geendjað, synd MASCVLINI GENERIS: _hic campus_ #þes feld#, _huius campi_ #þises feldes# 10 ET CETERA; _ortus_ #orceard# oððe #wyrtûn#; _nidus_ #nest#; _fundus_ #wurðig#; _ludus_ #plega#; _lucus_ #holt#; _fumus_ #smîc#; _uterus_ #wîfes innoð#; _uentus_ #wind#; _cetus_ #hwæl#; _taurus_ #fearr#; _ircus_ #bucca#; _porcus_ #swŷn#; _uitulus_ #cealf#; _ceruus_ #heort#; _hinnulus_ #hindcealf#; _haedus_ #ticcen#; _agnus_ 15 #lamb#; _equus_ #hors#; _pullus_ #fola# oððe #brid#; _camelus_ #olfend#; _mulus_ #mûl#; _asinus_ VEL _asina_ #assa#; _chorus_ #chor#; _populus_ #folc# and eft _populus_ #byrc#; _infernus_ #hell#; _miluus_ #glida#; _gallus_ #cocc#; _coruus_ #hremn#. 9 _kein absatz in den hss._ ‖ þâ n. þe _f. T_ ‖ geend. s. _f. T_ ‖ masculum _J_ ‖ gener _T_ 10--29^2 _ü. f. T_ 10 þisses _J_ 11 et c. _f. JT_ ‖ orcird _R_, orcyrd _DFh_, orcgyrd _H_, ordceard _U_ ‖ oððe w. _in d. z. R_ ‖ n _in_ wyrtun _aus_ m _r. O_, wyrt tun _HJ_ ‖ nidus: _O_ ‖ nyst _DH_ 12 worðig _h_, worþig _FR_, worði _DH_, weorþi _U_, wyrgig _J_ 13 cetus _aus_ c(a)etus? _O_ 14 yrcus _U_ 15 edus _J_ 16 o. bridd _in d. z. R_ 17 oluend (o _auf r. D?_) _DHh_ ‖ assa _gl. ü._ asinus _R_ 19 :hell _h_ ‖ i _in_ miluus _durch r. aus_ u? _O_, milius _F_ ‖ hræmn _HR_, hremm _U_, hræm (m _zu_ n _radiert?_) _J_ Of ðisum synd NEVTRI GENERIS: _hoc pelagus_ #þêos 20 wîdsǣ#, _huius pelagi_; _hoc uulgus_ #þis ceorlfolc# VEL _hic [[29]] uulgus_; _hoc uirus_ #þis wyrms# INDECLINABILE; _hoc pus_ #ðêos forrotednyss# INDECLINABILE. 20 _kein absatz hss._ ‖ of] on _OU_ ‖ þissum _J_ 21 uulgus _aus_ wulgus _O_ 1 hic uirus _OU_ ‖ werms _J_ ‖ ind. _f. J_, bile (_bis auf die spitze von_ e) _weg H_ ‖ hoc p.--2 indeclinabile _f. HU_ 2 forrotede(nys) _F_, -ness _J_ [[Of ðisum synd NEVTRI GENERIS: _hoc pelagus_ #þêos : missing]] Þâ ôðre naman þissere geendunge synd ADIECTIVA, þæt synd #tôgeîcendlîce#, and macjað MASCVLINVM on _us_ and FEMININVM on _a_ and NEVTRVM on _um_: _hic bonus homo_ 5 #ðes gôda man#, _haec bona mulier_ #þis gôde wîf#, _hoc bonum uerbum_ #þis gôde word#. ealswâ gâð þâs: _malus_ #yfel#, _iustus_ #rihtwîs#, _iniustus_ #unrihtwîs#, _magnus_ #mycel#, _paruus_ #lytel#, _longus_ #lang#, _modicus_ #gehwǣde#, _sanctus_ #hâlig#, _almus_ #hâlig#, _clarus_ #beorht#, _egregius_ 10 #æðele#, _doctus_ #gelǣred# ET OMNIA ISTIVS MODI #and ealle þus gerâde#. êac swylce âgene naman: _Martinus_, _Benedictus_, _Augustinus_ ET CETERA. ealle ôðre naman þissere geendunge synd FEMININI GENERIS: _haec Tirus_ ânre burge nama; _haec Ciprus_ ôðer burh. 15 3 _kein absatz in den hss._ ‖ þ _von_ þa _zum teil weg H_ ‖ (ge)endunge _1. corr.? h_ ‖ adiecti|tiua _O_, -(i)ect- _h_ 4 þæt s. t. _f. T_ ‖ geytenlice (_ohne_ to) _J_ ‖ macaþ _J_ 5 femi(ni)num _a. hd. O_ 6--12 _ü. f. T_ 6 haec] he _F_ ‖ þiss _U_, þes _J_ 7 þiss _U_ ‖ gað _aus_ god (_v. a. hd.?_) _F_ ‖ us _in_ malus _v. a. hd. auf r. F_ 8 magaus _zu_ ma(n)us (_puncte unter_ g _u._ a) _F_ 9 hwæde (_ohne_ ge) _J_ 10 egre(g)ius _O_ 11 modig _O_ 12 þuss _U_, u _auf r. R_ 13 agu- _FhJ_ ‖ eealle _F_ 14 -ungẹͣ _T_ ‖ sint _U_ ‖ femini _O_ ‖ tyrus _DHhJRTU_ 14. 15 â. b. n. _gl. R, f. T_ ‖ burhe _D_ 15 nama _aus_ -an _H_; -an _O_ ‖ hęc: ciprus _O_ ‖ cyprus _JU_ ‖ ô. b. _gl. R, f. T_ Trêowa naman: _haec cedrus_ #ðes cederbêam#; _fagus_ #bôctrêow#; _fraxinus_ #æsc#; _pirus_ #pyrige#; ET CETERA. 16 _kein absatz FhJ_ ‖ treowa nam _T, f. U_, nomina arborum _DH_; treowa naman _im text, aber vor_ treowa _ein verweisungszeichen und am rande_ nomina arborum _1. corr. F_; a _in_ treowa _undeutlich u. noch einmal darüber h_ ‖ ð. c. _f. T_ 17 a _in_ fagus _aus_ e _O_ ‖ boctreow _gl. T_ ‖ frax(i)nus (_über r. von_ y?) _O_, fraximus _J_, fræxinus _F_ ‖ _hinter_ æsc _noch_ liburna (-nus _O_) æsc _OU_ ‖ pyrige] #perier# _gl. T_ [[there is no line 18]] Syndon êac sume naman, þe synd ǣgðer gê ðissere declinunge gê ðǣre fêorðan: _haec quercus_ #þêos âc#; _laurus_ 20 [[30]] #laurbêam#; _pinus_ #pîntrêow#; _ficus_ #fîctrêow#; _haec domus_ #þis hûs#; _colus_ #distæf#. 19 _kein absatz in den hss._ ‖ syndon _beidemal T_ 20 feorþe _J_ ‖ þêos _f. T_ ‖ ac _gl. T_ 1 laurb. _f. T_, lawer- _HJ_, lauwer- _U_ ‖ n _in_ pinus _aus_ m _O_ ‖ pîntr. _f. T_, pinn- _hU_ ‖ fîctr.] #fier# _gl. T_ 2 þis h. _f. T_ ‖ (h)us _a. hd. F_ ‖ c(o)lus _aus_ calus _h_ ‖ distæf _f. T_ Gyt âne fêawa naman þissere declinunge synd FEMININI GENERIS: _haec abyssus_ #þêos niwelnys#, _huius abyssi_, _huic abysso_, _hanc abyssum_, _o abysse_, _ab hac abysso_; 5 ET PLVRALITER _hae abyssi_, _harum abyssorum_, _his abyssis_, _has abyssos_, _o abyssi_, _ab his abyssis_. ealswâ gǣð _haec sinodus_ #þis witena gemôt#, _huius sinodi_; _humus_ #molde#; _heremus_ #wêsten#; _herebus_ #hell#; _aluus_ #innoð#; _fusus_ #spinl#. 10 3 _kein absatz in den hss._ ‖ ana _T_ ‖ feawe _JR_, w _aus_ f _O_ ‖ nama _U_ ‖ synd _f. T_ 3. 4 femini _O_ 4--7 abiss- _immer U, meist J, nom. sg. u. dat. voc. pl. F, gen. pl. h_ ‖ nyw- _RU_, neow- _DH_ 5 abyss(u)m _aus_ -ssam _h_ ‖ achâc _O_ 6 hę: _h_ 7 has _aus_ hos _ds. hd.? F_ ‖ abyssas _O_ ‖ o byssi _R_ 8--9 wêsten _ü. f. T_ 9 hell _gl. T_ ‖ innoð _f. T_ 10 spinl _gl. T_, spinl: (e _rad._) _H_ Þâ naman, þe geendjað on _eus_, synd âgene naman and grêcisce ealle mǣst: _hic Titheus_, _huius Tithei_; _Pentheus_, _Penthei_; _Matheus_ se godspellere, _Mathei_, VOCATIVO _o Mathee_ ET CETERA. 11 _kein absatz in den hss._ 12 grecisc _F_ ‖ ealra _H_ ‖ tideus _und_ tidei _U_ 13 matheus _u._ mathei _zu_ ma(t)th- _von sp. hd. T_ ‖ -spellære _D_ ‖ uôc _DO_, uocatur _J_ Þâ naman, þe geendjað on _um_, synd NEVTRI GENERIS: 15 _hoc templum_ #ðis templ#; _hoc uerbum_ #þis word#, _huius uerbi_ #þises wordes#, _huic uerbo_ #þisum worde#, _hoc uerbum_ #ðis word#, _o uerbum_ #êalâ ðû word#, _ab hoc uerbo_ #fram þisum worde#; ET PLVRALITER _haec uerba_ #þâs word#, _horum uerborum_ #þissera worda#, _his_ 20 [[31]] _uerbis_ #ðisum wordum#, _haec uerba_ #þâs word#, _o uerba_ #êalâ gê word#, _ab his uerbis_ #fram ðisum wordum#. 15 _kein absatz in hss._ ‖ _mit_ endeþ _setzt W wider ein_ ‖ beoþ _W_ 16 temp[lum--_halbe zeile_] _W_ ‖ ðis tempel _U_, huius templi _T_ ‖ --31^4 hrôf _ü. f. T_ ‖ hoc uerbum _scheint abgesehen vom voc. sg. nur lateinisch flectiert_ (_das meiste unlesbar_) _W_ 17 þisses _J_ ‖ þissum _J_ 18 uerbum _aus_ uerbo _rot corr. T_ ‖ word: _D_ ‖ o _und darüber_ eala þu _nachträglich am rande v. ds. hd.? R_ ‖ ale þ[u word] _W_ ‖ eale (e _aus e. a.?_) _F_ ‖ ab] ad _J_ 19 þissum _J_ 20 uerberorum _J_, b _aus e. a. D_ ‖ þisra worde _J_ 1 þissum _J_ ‖ wordẹ̌̅ _O, nur_ w _z. t. erhalten H_ 2. 3 uer[bis also goþ þeos noman hoc funda]mentum _W_ 2 þissum _J_ ¶ ealswâ gâð ðâs naman: _hoc fundamentum_ #þes grundweal#, _tectum_ #hrôf#, _ouum_ #ǣg#, _pomum_ #æppel#, _regnum_ #rîce#, _telum_ #flâ#, _bellum_ #gefeoht#, _biuium_ #twegra wega 5 gelǣte#, _triuium_ #þrêora wega gelǣtu#, _competum_ #fela gelǣtu#, _tugurium_ #hulc#, _scabellum_ #scamel#, _ostium_ #duru#, _signum_ #tâcn#, _scutum_ #scyld#, _candelabrum_ #candelstæf#, _indicatorium_ #æstel#, _triticum_ #hwǣte#, _ordeum_ #bere#, _granum_ #corn#, _uinum_ #wîn#, _oleum_ #êle#, _aurum_ 10 #gold#, _argentum_ #seolfor#, _auricalcum_ #goldmæstlingc#, _stagnum_ #tin#, _plumbum_ #lêad#, _ferrum_ #îsen#, _lignum_ #âhêawen trêow#, _otium_ #ǣmethwîl#, _spatium_ #fæc#, _interuallum_ #lytel hwîl# ET CETERA. [[18 ... eale (e _aus e. a.?_) _F_ invisible . in _aus e. a ?_ 1 ... wordẹ̌̅ final letter: e with overline and v above, dot below]] 3 e. g. ð. n. _f. T_ ‖ gað | gað _R_, gæð _U_ ‖ þæs _U_ ‖ hoc _aus_ hac _T_ ‖ þis _J_ 4 tecum _J_ ‖ rôf _DH_ ‖ [ǣg--5 telum] _W_ ‖ æg _gl. T_ ‖ æppyl _U, f. T_ 5 rîce _f. T_ ‖ fla _gl. T_ ‖ bellum--6 competum _ü. f. T_ ‖ w _in_ twegra _aus_ r _h_ 6 il[ete--comp.] _W_ ‖ tri(ui)um _corr. v. a. hd. O, von ds.? F_ ‖ gelæto _hR_, gelæte _DHJU_, gelæt _F_ ‖ compitum _DHJ_ 7 feola wega gelætu _J_ ‖ gel.] itele _W_ ‖ hulc _gl. T_ ‖ [scam.--8 can]delabrum _W_ ‖ sceamul _FhR_, -mol _H, f. T_ ‖ hostium _mit getilgtem_ h _HOU_, hostium _DFhRT_ 8 duru _gl. T_ ‖ tacen _H, f. T_ ‖ scyld] #scúd# _gl. T_ ‖ candelstæf _f. TW_ 9 estel _J_, æstyl _U, gl. T_ ‖ hwǣte--11 goldmæstl. _ü. f. T_ ‖ [hw.--10 wîn] _W_ 10 b:re _D_ ‖ cornn _U_ ‖ aurum--12 ferrum _ü. f. W_ 11 seolfer _U_ ‖ auricaluum _zu_ -lcum _U_ ‖ go(l)d- _F_, -mæstling _alle ausser O_ 12 [st. pl.] _W_ ‖ tin, lead, isen _gl. T_ ‖ pl(v)mbum _J_ 12. 13 âh. tr. _f. T_ 13 [otium--interu.] _W_ ‖ amethwil _DH_, amethyl _gl. T_, æmeti | hwyla (i _und_ a _von a. hd._) _F_ ‖ fæc _f. T_ ‖ inter:uallum _F_ 14 l. h. _f. T_ Is êac tô witenne, þæt ðêos DECLINATIO ne macað 15 nâ hire VOCATIVVM on eallum namum on âne wîsan. ðâ naman, þe geendjað on _er_ oððe on _ir_ oððe on _um_, þâ macjað heora VOCATIVVM, swâswâ heora NOMINATIVVS byð: _o puer_ #êalâ ðû cild#; _o uir_ #êalâ ðû wer#; _o caelum_ [[32]] #êalâ ðû heofen#. âgene naman, þe geendjað on _ius_, wurpað aweg þæt stæfgefêg _us_ and macjað heora VOCATIVVM on langne _i_: _Virgilius_, _o Virgili_; _Laurentius_, _o Laurenti_; _Dionisius_, _o Dionisi_; _Mauricius_, _o Maurici_. gemǣnelîce naman macjað heora VOCATIVVM on scortne 5 _e_: _socius_ #gefêra#, _o socie_; _egregius_ #æðele#, _o egregie_; _magnus_ #mycel#, _o magne_. _filius_ #sunu# macað on twâ wîsan: _o fili_ and _o filie_. êac hwîlon byð geset NOMINATIVVS for VOCATIVVM, swâswâ LVCANVS cwæð: _degener o populus_ #êalâ ðû âbroðene folc#. VIRGILIVS cwæð: _o 10 fluuius_ #êalâ ðû flôd# for _fluuie_. þus byð êac on mâ stôwum. 15 _kein absatz in den hss._ ‖ witene _T_, witanne _FHRU_ ‖ þ[eos--16 hire] _W_ 16 nâ _f. DH_ ‖ wison _DHhR_ ‖ [þeo--17 on] ir _W_ ‖ oþer _W_ 18 maciað _aus_ matiað _F_ ‖ u[oc.--]19 o puer _W_ 18 hira _h_ 19--32^1 _ü. f. T_ ‖ _ü. zu_ o uir _u._ o c. _f. W_ 1 heofon _DFHJRU_ ‖ o[wene--2 wor]peþ _W_ ‖ endiað _R_ 2 weorpað _T_, worpað _F_ ‖ þæt _ü. d. z. v. a. hd. F_ ‖ [makieþ--3 i] _W_ ‖ uoca(ti)u:um _corr. v. a. hd. F_ 3 lagne (g _aus_ n _T_) _TU_ 3. 4 Laurentius _u. d. ff. nominative f. T_ ‖ laur[entius--4 mau]ricius _W_ 5 [imæn.--hore] _W_ ‖ sceortne _DFhRU_ 6 s(o)cius _O_, so(cius _verlöscht_) _ü. d. z. W_ ‖ gefêra _f. TW_ ‖ soci[e--7 o] _W_ ‖ egr. æð. _f. T_ ‖ egreius _O_ ‖ æþela _J_ 7 mycel _f. T_ 7. 8 sunu--wîsan _f. T_ ‖ mac.--wîsan _f. W_ 7 maciað _U_ 8 wison _DFHRU_ ‖ and o filie _f. T_ ‖ and _nachtr. 1. corr.? h_ ‖ fi[lie--nom.] _W_ ‖ fili(e) (e _über r. v. a. hd._) _F_ ‖ and eac _J_ 9 swâswâ--10 folc _f. T_ ‖ luc:anus _F_ ‖ deg[ener--10 folc] _W_ ‖ deneger _DHJO, darüber_ #mauueis# _von a. hd. F_ 10 abroðena _h_ ‖ fo(l)c _corr. a. hd. F_ 11 fl[od--mo] _W_ ‖ mâ] manegum _J_ DE TERTIA DECLINATIONE. TERTIA DECLINATIO HABET TERMINATIONES SEPTVAGINTA OCTO. sêo ðridde DECLINATIO ys mâre, þonne ealle ðâ ôðre, and 15 hêo hæfð eahta and hundseofontig geendunga oððe mâ. 13 _überschrift f. J_ ‖ de _ausradiert U, f. W_ ‖ tercia _W_ ‖ declinatio _UW_ 14 tercia _W_ ‖ (h)abet _H_ ‖ -[nes--15 þridde] _W_ ‖ sept.] LXX _U_ 15 se _U_ ‖ ys--16 hêo _f. T_ ‖ [oþre--16 hund]seouenti _W_ 16 hêo] he _DH_ ‖ æhta _J_ ‖ hund _f. U_, -seofan- _Dh_, -seofen- _T_ ‖ geendunge _H_ ‖ oþer _W_ ‖ m[o--33^7 he]c _W_ I. Sêo forme geendung is on scortne _a_ . on ðǣre [[33]] geendjað grêcisce naman and NEVTRI GENERIS: NOMINATIVO _hoc poema_ #ðes lêoðcræft#, GENITIVO _huius poematis_ #ðises lêoðcræftes#, DATIVO _huic poemati_ #ðisum lêoðcræfte#, ACCVSATIVO _hoc poema_ #þisne lêoðcræft#, VOCATIVO _o poema_ #êalâ ðû lêoðcræft#, ABLATIVO _ab hoc poemate_ 5 #fram ðisum lêoðcræfte#; ET PLVRALITER NOMINATIVO _haec poemata_ #ðâs lêoðcræftas#, GENITIVO _horum poematum_ #ðissera lêoðcræfta#, DATIVO _his poematibus_ #ðisum lêoðcræftum#, ACCVSATIVO _haec poemata_ #ðâs lêodcræftas#, VOCATIVO _o poemata_ #êalâ gê lêoðcræftas#, 10 ABLATIVO _ab his poematibus_ #fram ðisum lêoðcræftum#. ealswâ gâð ðâs naman: _hoc cauma_ #swôloð#, _thema_ #antimber#, _scema_ #hiw#, _onoma_ #nama#, _malagma_ #cliða#, _agalma_ #anlîcness#, _aenigma_ #rǣdels#, _plasma_ #gesceaft#, 14 _baptisma_ #fulluht#, _dogma_ #lâr#, _scisma_ #geflit# ET HIS SIMILIA #and þisum gelîce#. 17 _kein absatz in den hss._ ‖ :I _H, f. OTU_, Is (_also doppelt_) _Fh_ ‖ geendunge _JT_ ‖ is on _ganz weg_, scort _zum teil weg H_ ‖ sceort- _DFhJRTU_ 1 nama _J_ ‖ -tiuus _O_ 2 ti _ü. d. z. hinter_ poema _a. hd._ (_aber wider ausradiert_) _h_ ‖ þis _U, f. T_ ‖ leoðcr. _gl. T_ ‖ -tiuus _H_, geniter _urspr._ (_corr. v. a. hd._) _J_ 3--11 _ü. f. T_ 3 þisses _J_ ‖ iuo _v._ dat. _a. hd. ü. radiertem_ er _O_ ‖ þissum _J_ 4 -cræft _F_ ‖ accusater _urspr._ (_corr. v. a. hd._) _J_, acu- (a _auf r._) _F_, -ussa- _Fh_ ‖ uocatur (_von a. hd. corr._) _bis_ 5 l. _hinter dem nominativ J_ ‖ _erstes_ a _in_ abl. _auf r. F_ ‖ poema _J_ 6 þissum _J_ ‖ nomen _v. a. hd. zu_ nominatiuo _O_, nominater _zu_ nominat̄ (_v. a. hd._) _J, f. T_ 7 poema _DH_ ‖ --11 _ü. f. W_ ‖ genitiuo] _wie 2 J_ 8 þisra _J_ ‖ dater _J_ ‖ his [p.--9 poemata] _W_ ‖ þissum _JU_ 9 acu- _DF_, -ussa- _U_, accusater _J_ 10 -craftas _O_ ‖ uoc. _bis_ -cræftas _f. O_ ‖ uocatiuus _H_ 11 abblatiuo _U_, ablater _urspr._ (_corr. v. a. hd._) _J_ ‖ p[oematibus--12] hoc _W_ ‖ þissum _J_, ðisum _ü. getilgtem_ ðam _1. corr. h_ 12 nama _J, f. T_ ‖ _über_ hoc c. sw. _steht_ urens ardor. i. hal hlea _gl. U_ ‖ swolað _U_, þes swolaþ _J_, swoli _W_, w (_von a. hd.?_) _auf r. F_, #c̋alur# _gl. T_ ‖ _über_ thema _noch_ uel materia _gl. U, dahinter_ i. materia _W_ ‖ ontimber _F_, #mæiriē# _gl. T_ 13 [scema--onoma] _W_ ‖ --15 _stehen ü. den lat. w. der reihe nach_ figura, nomen, supersanatio, imago, obscura, creatura (_über_ baptisma _nichts_), dogctrina, discordia _gl. U_ ‖ --cliða _ü. als gl. T_ ‖ maligma _H_ ‖ cllþa (?) _W_ 14 [anl.--pla]sma _W_ ‖ -nyss _oder_ -nys _DFhJRU_, #imagine# _gl. T_ ‖ enigma problema rædels _J_ ‖ ræd. _u._ gesc. _gl. T_ 15 fulwiht _H, f. T_ ‖ [dogma--sim]ilia _W_ ‖ dohma _h_ ‖ lâr _f. T_ ‖ geflit _gl. T_ ‖ his _f. T_ ‖ a. þ. g. _f. TW_ 16 þyssum _J_ [[I. Sêo forme geendung is on scortne _a_ . on ðǣre anomalous space after _a_ in original]] [[34]] II. Sêo ôðer geendung is on scortne _e_, and ðâ naman, þe on ðǣre geendjað, synd ealle NEVTRI GENERIS: _hoc sedile_ #þes hlêda#, _huius sedilis_, _huic sedili_, _hoc sedile_, _o sedile_, _ab hoc sedili_; ET PLVRALITER _haec sedilia_, _horum sedilium_, _his sedilibus_ ET CETERA. ealswâ gâð ðâs: _hoc 5 monile_ #þes myne#, _cubile_ #denn#, _ouile_ #êowd#, _praesaepe_ #binn#, _mare_ #sǣ#. and ealle hî geendjaþ ABLATIVVM on _i_, bûton _gausape_ #bêodclâð#, _ab hoc gausape_, and _rete_ #nett#, _ab hoc rete_. 1 _kein absatz FHhRW_ ‖ II _f. TW_ ‖ Sêo--2 ealle] on e correptam _T_ ‖ se oþer endunge _W_ ‖ [sc.--2 þ]ere endeþ _W_ ‖ sceortne _DFhJRU_ 2 sint _U_, beoþ _W_ 3 sedi[le--se]dili _W_ ‖ þ. hl.] #c̋eaire# _gl. T_ ‖ þes _am rande ds. hd. H_ ‖ hlyda _J_, hlede _H_ 4 [hec--5 ce]tera _W_ 4 sidilia _J_ 5 sidilium _O_ ‖ sedilibus _aus_ sidi- _O, aus_ sede- _a. hd. F_ 6 _über_ monile _von a. hd._ #nusche dor# _F_, nuscia i. munimentum sobrietatis in pectore _gl. U_ ‖ þ. m.] myneiþe _gl. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ [cub.--presepe] _W_ ‖ cubili _O_ ‖ denn _gl. T_ ‖ o. e.] _darüber_ #ostel as brebiz# _v. a. hd. F_ ‖ eow(d) _F, f. T_ 7 binn _gl. T_ ‖ sǣ _f. T_ ‖ (hi) _H_ ‖ endeþ _W_ ‖ [abl.--8 gausape] b. _W_ 8 butan _J_ ‖ hoc #tuaile# _gl. ü._ gausape _und dahinter_ and hic gausapes and hec gausapa and natale and rete hoc #tuaile# and hic gausapes and hec gausapa _T_ ‖ beodcl. _f. T_; beod-, _aber_ r _über_ o _von a. hd. F_; beoð- _U_ ‖ ab h. g. and _f. T_ ‖ and] et _RU_ ‖ re[te--10] endunge _W_ ‖ _an_ et _von_ net _scheint r. D_, and nett _gl. R, f. T_ III. Sêo ðridde geendung ys on scortne _o_. on ðǣre 10 geendjað manega naman: âgene naman werlîces cynnes: _hic Cato_, _huius Catonis_; _hic Milo_ ET CETERA. APPELLATIVA synd #gemǣnelîce#: _hic sermo_ #þêos sprǣc#, _huius sermonis_. ealswâ _hic cudo_ #þes smið#, _huius cudonis_; _spado_, ID EST, _eunuchus_, #þæt is#, #belisnod#; _tiro_ #geong# 15 [[35]] #cempa#, _praedo_ #rêafere#, _pauo_ #pâwa#, _mucro_ #swurd# oððe #ord#, _umbo_ #randbêah#, _fullo_ #spornere#, _carbo_ #coll#; _buffo_ ID EST, _rubeta_ #tâdje#; _quaternio_ #cine# oððe #fêower manna ealdor#, _quaternionis_; _centurio_ #hundredes ealdor#, _decurio_ #gemôtman#, _mulio_ #mûlhyrde#, _agaso_ #horshyrde#, 5 _histrio_ #tumbere# oððe #gligman#, _glabrio_ #calu# oððe #hnot#, _stellio_ #slâwyrm#, _gurgulio_ #ymel# oððe #ðrotbolla#; ET CETERA. 10 _kein absatz DFhRW_ ‖ III _f. JTW_ ‖ Sêo--11 cynnes] on o correptam propria nomina _T_ ‖ ðridde] þære _F_ ‖ sceortne _DFhJRU_ 11 [endeþ--we]rliches _W_ ‖ naman _hinter_ manega _f. J_ ‖ agene naman _auf r. u._ werlices _nachtr. am rande corr.? R_ ‖ kynnes _R_ 12 huius _f. T_ ‖ cato[nis--app.] beoþ _W_ ‖ hic malo _O, f. T, dahinter_ huius milonis _J_ ‖ apellatiua _alle ausser J_ 13 s. gem. _f. T_ ‖ [þeos--14 hic] _W_ ‖ þ. spr. _f. T_ 14 ealswâ _f. T_ ‖ cudo--huius _f. T_ ‖ [cudonis--15 is] _W_ ‖ u _in_ cudonis _v. a. hd. J_ 15 þ. is b. _gl. R, f. T_ ‖ tyro _alle ausser TW_ 1 kem[pa--sweo]rd _W_ ‖ _hinter_ predo _ein buchst. r. O_ ‖ reauere _gl. T_ ‖ pawa _gl. T, aus_ -we _1. corr. h_, w _v. a. hd. aus_ f? _F_, pape _J_ ‖ 1. 2 sw. o. o.] #espeþe# _gl. T_ ‖ 1 sweord _DH_ ‖ oþer _W_ 2 [randb.--sporn]are _W_ ‖ r.] #buccle# _gl. T_ ‖ spurnere _DHhJR_, #fullun# _gl. T_ ‖ col _ausser hOR_, #c̋arbun# _gl. T_ 3 id est] uel _DH_ ‖ ru[beta--fo]wer _W_ ‖ rubeto _aus_ rubeta _D_ ‖ --4 h. ealdor _ü. f. T_ ‖ tadie _v. a. hd. zu_ tadde _F, doppelt_ (_gl. sowol ü._ b. _als_ r.) _R_ ‖ q(u)aternio _O_ ‖ cine _gl._ (_das übr. in der zeile_) _R_ ‖ feowur _J_ 4 quaternionionis (_so!_)--ealdor _ü. d. z. 1. corr. h_ ‖ huius q. _W_ ‖ [c. h.] _W_ ‖ hundredes _gl. über_ quatern(_über_ onis _rasur_) _R_, hundrædes _h_ 5 decurio onis _W_ ‖ gemótmann--8 þrotbolla _ü. gl. T_ ‖ [mulio--horsh]erde _W_ ‖ mulherde _J_ ‖ a. h.] _f. h_ 6 istrio _J_ ‖ tu(b)mere (b _v. a. hd._) _O_, tumere _h_ ‖ o. g. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _T_, oþer _W_ ‖ gliman (-nn _F_) _FJ_, l _auf r._ (_von_ y?) _H_ ‖ [glabrio--7 stellio] _W_ ‖ gabrio _DH, lücke ursprünglich_ (_doch von späterer hand am rande_ glubrio _und von derselben auch_ glu _in der lücke_) _J_ 7 o. hnot _f. T_ ‖ sellio _T, weg bis auf die spitze von_ s _H_ ‖ slawerm _D_, oruerm _T_, efete oððe sl. _J_ ‖ gurgalio _J_ ‖ o. þ. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _T_, oþer _W_ ‖ [þrot.--8 b]eoþ _W_ [[_buffo_ ID EST, _rubeta_ #tâdje#; punctuation unchanged: expected comma after _buffo_ and _rubeta_]] ¶ þâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec oratio_ #ðis gebed#, _huius orationis_; _actio_ #dǣd#, _lectio_ #rǣding#, _iussio_ #hǣs#, _uisio_ #gesihð#, _suasio_ #tihting#, _ratio_ 10 #gesceâd#, _titio_ #brand#; ET CETERA. COMMVNIS GENERIS: _hic et haec latro_ #ðes and ðêos sceaða#, _huius latronis_; _ambo_ #begen#: _ambo loquuntur_ #begen hî sprecað#, _amborum loquutio_ #heora begra sprǣc#, _ambobus respondeo_ #him bâm ic andswarige#, _ambos laudo_ #hî begen# 15 [[36]] #ic herige# (nis hêr nân VOCATIVVS), _ab ambobus accepi pecuniam_ #fram him bâm ic underfêng feoh#. 8 -bolle _DH_ ‖ þ. o. s. _f. T_ ‖ femini(ni) _corr. v. a. hd. O_, femini _U_ 9--36^9 _ü. f. T_ 9 [huius--ræ]ding _W_ ‖ huius _f. T_ ‖ rædingc _J_ 10 heste _W_ ‖ [suasio--11 titi]o _W_ ‖ tihtingc _J_ 11 titio brand] butan titio brand is masculini generis _J_ ‖ bra(n)d _F_ ‖ comvnis _T_, cummunis _O_ 12 et _vor_ hic _r. R_, hie _J_ ‖ [latro--latronis] _W_ ‖ scaða _R_ ‖ hu. _f. T_ 13 _nur ein_ ambo _T_ 14 locutio _JT_, tio _auf r. h_ ‖ spec _F_ 15 andswerige _h_ ‖ hî] ham _W_ 1 n. h. n. u. _f. T_ ‖ uocatif _W_ ‖ ab _f. T_ ‖ accepi _aus_ accipe _ds. hd.? h_ ‖ peccu- _r. corr. T_, peccu- _RU_ 2 fram] of _W_ ‖ heom _H_ ¶ GENERIS FEMININI ys ðǣre forman declinunge: _ambae feminae_ #bûtû ðâ wîf#, _ambarum feminarum_ #begra ðâra wîfa#, _ambabus feminis_ #bâm ðâm wîfum#, _ambas feminas_ #bûtû 5 ðâ wîf#, _ab ambabus feminis_ #fram bâm ðâm wîfum#. GENERIS NEVTRI: _ambo uerba_ #bûtû þâ word#, _amborum uerborum_ ET CETERA. ealswâ gâð _duo_ #twegen# and _duae_ #twâ#. fîf naman synd MASCVLINI GENERIS, þe macjað FEMININVM on _a_: _hic draco_ #þes draca# (_huius draconis_), _haec 10 dracaena_ #hêo#; _leo_, _leaena_ oððe _lea_; _leno_ #forspennend#, _lena_ #forspennystre#; _strabo_ #sceolêgede#, _straba_ #hêo#; _caupo_ #tæppere#, _caupona_ #tæppestre#. 3 femini _O_ 4--6 _ü. f. W_ 4 ambarum _aus_ amborum _a. hd. F_ ‖ ðæra _DHh_, þæra _JR_, ðera _F_ 5 fifum _h_ ‖ feminas _f. T_ 6 _ü._ ab amb. f. _r. h_ ‖ ab _f. UW, erst von späterer hd. ü. d. z. O_ ‖ feminis _f. T_ 7 uerbo _DFHOT_ ‖ buta _O_, bo two _W_ 8 uerborum _ü. d. z. O_ ‖ geþ _W_ ‖ and] et _R, f. JU_ 9 and twa _R_ ‖ f. n. s. _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ þe _f. T_, þa _J_, þet _W_ ‖ feminum _O_ 10 þes--draconis] h̛ (= huius) onis _W, f. T_ 11 hêo _f. TW_, o _zu_ c _radiert F_ ‖ leo] h̛ _W_ ‖ (hic _ü. d. z. v. a. hd._) leo (hec _a. rande v. a. hd._) leena (_aus_ cena _v. a. hd._) oððe leolena _O_ ‖ heo _über_ leena _R_, hec l. _T_ ‖ oððe lea _f. T_ ‖ lea] leo _J_ ‖ leno _f. O_, lena (_aber_ o _über_ a) _W_ ‖ forspenend _U_, forspenned _J_, is f. _W, f. T_ 12 hec léna _T_, leeno _J_ ‖ forspennestre _DHJW, f. T_ ‖ scyl- _DHJ_, -eagede _J_] _f. T_ ‖ hêo _f. T_ 13 tæppere] cauponis hec _T_ ‖ caupa _W_ ‖ tæppystre _FhR_, heo _W, f. T_ ‖ [[11 ... leo] h̛ _W_ text has “leo]h̛” without space]] ¶ and ealle ðâs naman habbað langne _o_ on eallum casum and macjað heora ABLATIVVM on scortne _e_: _ab hoc Catone_, _ab hoc caupone_. 15 þâs ôðre habbað scortne _i_ for ðâm langan _o_ on eallum casum: _hic et haec homo_, _huius hominis_; ǣgðer is man gê wer gê wîf. _nemo_ #nân man# ys êac COMMVNIS [[37]] GENERIS, _neminis_ #nânes mannes#, _nemini_, _neminem_ (nis ðâr nân VOCATIVVS), _a nemine_: nis hêr nâ menigfeald getel. ealle--14 and _f. T_ 13. 14 þas ealle habbað lagne _H_ 14 o _auf r._ (_v. a. hd.?_) _O_ 15 heora] heo _H_ ‖ sceortne _DFhJRU, f. T_ ‖ ab h. Catone _f. T_ ‖ Catone] cautone _U_ ‖ _zweites_ ab hoc] ł _W_ ‖ capone _T_ 16 ôðre _f. T_ ‖ sceortne _DFhJU_ ‖ for--o _f. T_ 17 huius _f. T_, h̛ (_so öfter_) _W_ ‖ ǣgðer--18 wîf _f. T_ 18 nân--37^1 generis _f. T_ ‖ êc _J_ 1 [nones--3 þis] meiden _W_ 1 n. m. _f. T_ ‖ nis--2 a _f. T_ 2 ðær _h_, þær _DFHJRU_ ‖ clypiendlic casus _über_ uoc. (_v. ds. hd.?_) _O_ ‖ ne:m(i)ne _O_, nemine: _U_ ‖ nis--3 synd _f. T_ ‖ nis] nes _H_ ‖ mænig- _HJRU_ 3 getæl _F_ ‖ ¶ ðâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec uirgo_ #ðis mǣden#, _huius uirginis_; _fuligo_ #sôt#, _caligo_ #dimnyss# oððe #mist#, _imago_ #anlîcnyss#, _origo_ #ordfruma#, _aerugo_ #rust# 5 oððe #ôm#, _dulcedo_ #swêtnys#, _raucedo_ #hâsnys#, _alcedo_ #mǣw#, _irundo_ #swalowe#, _arundo_ #hrêod#, _grando_ #hagol#, _testudo_ #snægel# oððe #randbêah#. sume of ðisum syndon MASCVLINI GENERIS: _hic cardo_ #þêos heorr#, _huius cardinis_; _ordo_ #endebyrdnyss#, _ordinis_; _turbo_ #ðôden#; ET SIMILIA. 10 femini _JO_ ‖ gener(is _erst von a. hd._) _F_ ‖ ð.--4 huius _f. T_ 4 sot _gl. T_ 4. 5 d. o. m.] #c̋alū# ł #niwele# _gl. T_ ‖ dim- _aus_ dym- _h_ ‖ o. m. _in d. zeile R_ ‖ oþer _W_ 5 andlicnis _U_, -nes _J, f. TW_ ‖ ordfr. _f. T_ 5. 6 r. o. ô.] #ruilz# _gl. T_ 6 o. ô. _in d. z. R_ 6 (oððe) _U_ ‖ ôm] tin _O_ ‖ dulcedo--8 testudo _ü. f. W_, --alcedo _ü. f. T_ ‖ -nes _beidemal J_ ‖ edo _in_ alcedo _ds. hd.? auf r. F_ 7 _von_ mæw _nur der obere teil des_ w _erhalten H_ ‖ hirundo _J_ ‖ swaluwe _R_, -lewe _DFHhJU_, #arunda# _gl. T_ ‖ harundo _J_, a _aus_ o _a. hd.? F_ ‖ (h)reod _O_, reod _DH, gl. T_ ‖ grando] _2 unlesb. wörter W_ ‖ hagol] #grisil# _gl. T_ 8 sn. o. r.] #limaciun# ranbeag _gl. T_ ‖ snægl _U_, snegl _J_ ‖ o. r. _in d. z. R_ ‖ sume o. ð. s. _f. T_ ‖ þissum _J_, ðison _DHh_, þy(s)son _corr. v. a. hd. F_ ‖ synd _JU_, beoþ _W_ 9 þ. h. _f. T_ ‖ þêos _f. W_ ‖ heor _J_, horr _DH_, heorre _OW_ ‖ huius _f. T_ 10 -nysse _O, f. T_ ‖ ordinis _f. T_, dinis _W_ ‖ turdo _T_ ‖ þoden _gl. T_ ‖ et cetera _DH, f. W_ IIII. On langne _o_ geendjað grêcisce naman FEMININI GENERIS and synd âgene naman: _haec Dido_ ânes wîfes nama, _huius Didonis_; _haec Iuno_, _huius Iunonis_; _haec Io_, _huius Ionis_; ET CETERA. [[6 o. ô. _in d. z. R_ missing . after “ô.”]] 11 _absatz nur in U_ ‖ IIII _am rande W, f. JOTU_ ‖ in _HU_ ‖ langne--15 in _f. T_ ‖ endeþ _W_ ‖ greciscere _J_ ‖ femini _FJO_ 12 beoþ _W_ ‖ dydo _U_ ‖ â. w. n. _gl. R, f. W_ 13 naman _U_ ‖ dydonis _U_ ‖ huius nonis _W_ ‖ io _v. a. hd. aus_ iv _F_ 14 h. ionis] _nur_ nis _lesbar W_ ‖ et c. _f. W_ V. IN AL CORREPTAM. on scortne _al_ ys ân nama MASCVLINI 15 [[38]] GENERIS: _hic sal_ #þis sealt#, _huius salis_, and PROPRIA NOMINA, þæt synd #âgene naman#: _hic Hannibal_ âgen nama; ealswâ _hic Hastrubal_. þâ ôðre synd NEVTRI GENERIS: _hoc tribunal_ #þis dômsetl#, _huius tribunalis_; _calcar_ #spura#, _uectigal_ #gafol#, _ceruical_ #pyle#, _animal_ #nŷten# 5 ET SIMILIA. and ðâs NEVTRI GENERIS habbað langne _a_ on eallum casum and macjað ABLATIVVM on langne _i_: _ab hoc tribunali_; ET CETERA. 15 _absatz nur in U_ ‖ V _f. JO, a. rande W_, IIII _U_ ‖ corr(e)ptam _rot corr. T_, correpta _DHhORU_ ‖ on--38^1 generis _f. T_ ‖ on sc. al _gl._ (_so auch im fg. regelmässig_) _R, f. W_ ‖ sceortne _DFHhJRU_ 1 þ. s. h. _f. TW_ ‖ þes _J_ ‖ and--3 synd _f. T_ ‖ and] et _R, f. ?W_ ‖ pr.--2 synd _f. W_ 2 þ. s. a. n. _gl. und davor_ and _R_ ‖ Hannibal] daniêl _W_ 2. 3 agene naman _U, in d. z. R, f. W_ 3 ealswa gæþ _J_, and _W_ ‖ (h)astrubal _R_, haúsdrubal _J_ ‖ þâ] ꝥ _J_ ‖ beoþ _W_ 4 tri- _aus_ tru- _h_ ‖ þ. d. h. _f. T_ ‖ tri(bu)nalis _a. hd. F_, nalis _W_ 5 spuru _J, gl. T_, caris _W_ ‖ gaful _DFhRUW_, gafel _gl. T_ ‖ pyle _gl. T_ ‖ nŷten--7 casum _f. T_ 6 et s. _f. W_ 7 langne _f. T_ 8 et c. _f. W_ VI. IN EL CORREPTAM. on scortne _el_ geendjað NEVTRI GENERIS _hoc mel_ #þis hunig#, _huius mellis_ (ABLATIVVM on 10 _e_: _ab hoc melle_); _hoc fel_ #þes gealla#, _huius fellis_ ET CETERA. [[1 ... and] et _R, f. ?W_ punctuated as shown: printed “f. / ?W” at line break]] 9 _absatz nur U_ ‖ VI _am rande W, f. JOT_, V _U_ ‖ In] on _T_ ‖ correptam--geendjað _f. T_ ‖ on sc. el _gl. R, f. W_ ‖ sceortne _DFHhJRU_ ‖ endeþ _W_ ‖ n(e)utri _O_ 10 mel fel _W_ ‖ þ.--mellis _f. W_ ‖ þ. h. h. _f. T_ ‖ me(l)lis _O_ ‖ abl.--11 melle _f. T_ ‖ ablatiuus _J_, ablat̄ _O_ ‖ on e _f. W_ 11 hoc f.--12 c.] felle _W_ ‖ þ. g. h. _f. T_ ‖ ealla _U_ ‖ ab hoc melle _vor_ et _T_ 11. 12 et c. _f. U_ [[10 mel fel _W_ printed as shown: missing bracket after “mel”?]] VII. IN EL PRODVCTAM. on langne _el_ synd âgene naman MASCVLINI: _hic Daniel_, _huius Danielis_; _Michael_, _Gabriel_, _Raphael_. ðâs habbað langne _e_ on eallum casum 15 and hî geendjað heora ABLATIVVM on scortne _e_, swâswâ ealle mǣst þissere declinunge. 13 _absatz nur U_ ‖ VII _f. JOTW_, VI _U_ ‖ In--14 naman _f. T_ ‖ el _das erste mal aus e. a. D_ ‖ correptam _getilgt vor_ productam _W_ ‖ on l. el _gl. R, f. W_ ‖ beoþ _W_ 14 [noman--16 abla]tif on _W_ ‖ m. generis _JT_ ‖ danihel _Hh_ ‖ hu. D. _f. T_ ‖ michael michaelis et cetera _T_ 15 Gabriel--17 declinunge _f. T_ ‖ gabrihel _h_ ‖ rafael _H_ 16 [abla]tif _W_ ‖ sceortne _DFHhJRU_ 17 mæste _OU_ ‖ ðisse _J_ VIII. IN IL CORREPTAM. on scortne _il_ geendjað _hic [[39]] pugil_ #ðes bêatere#; _hic mugil_ #þes mêcefisc#, _huius mugilis_. GENERIS COMMVNIS _hic et haec uigil_ #ðes and þêos wacole#, _huius uigilis_, _ab hoc et ab hac uigile uel uigili_, _horum et harum uigilum_ ET CETERA. ân nama is ðissere geendunge NEVTRI GENERIS: _nihil_ #nâht# INDECLINABILE, 5 þæt is, #undeclinigendlîc#. hit mæg bêon êac ADVERBIVM, swâswâ _multum_ #mycel# ET _paruum_ #and lytel#. 18 _absatz nur U_ ‖ V[III] _W, f. JOT_, VII _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on sc. il g. _f. T_ ‖ on sc. il _in d. z. R, f. W_ ‖ sceortne _DFHhRU_ ‖ il] i _O_ ‖ geendað (a _aus_ i _H_) _DHhRU_, endeþ _W_ ‖ (hic) _U_ 1 p.] wugil _J_ ‖ ðes f. _TW_ ‖ b. _gl. T_ ‖ þes _f. T_ ‖ mæce- _J, gl. und erstes_ c _aus_ t _gebessert T_ ‖ huius _f. W_ 2. 3 ð. a. þ. w. _f. T_ ‖ ð. a. þ. _f. W_ 3 wacele _R_ ‖ huius _f. W_ ‖ ab hoc--4 uigili _f. T_ 4 _erstes_ et] and _H_ ‖ (h)arum _r. corr. T_, arum _F_ ‖ uigilium _F_ ‖ et c. _f. W_ ‖ ân--7 lytel _f. T_ ‖ an _a. hd. aus_ on _F_ 5 (ge)endunge _1. corr.? h_, endunge _U_, declinunge ł iendunge _W_ ‖ nichil _JUW_ ‖ nâht _f. W_ 6 þ. i. u. _gl. R, f. W_ ‖ undecligendlic _H_ ‖ mæg _am rande v. ds. hd. H_ ‖ ec _J_ 7 _nur ein_ swa _O_ ‖ my. _f. W_ ‖ et] and _J_ ‖ and _f. FRW_ ‖ l. _f. W_ VIIII. IN OL PRODVCTAM. on langne _ol_ geendað ân nama MASCVLINI GENERIS: _hic sol_ #þêos sunne#, _huius solis_. 8 _absatz nur U_ ‖ IX _R_ (_u. am rande_) _W, f. JOT_, VIII _U_ ‖ In] on _TW_ ‖ on--9 nama _f. T_ ‖ on l. ol _f. W_ ‖ longam _über_ langne _fr. U_ ‖ geendiað _F_, endeþ _W_ ‖ ân n. _f. J_ 9 þ. s. huius _f. TW_ ‖ þes _U_ X. IN VL CORREPTAM. on scortne _ul_ geendað _hic consul_ 10 #ðes dêma#, _huius consulis_; twegen COMMVNIS GENERIS: _hic et haec praesul_ #þes and ðêos wealdend#; wê cweðað swâ ðêah synderlîce _praesul_ #bisceop#, _praesulis_ #bisceopes#; _hic et haec exul_ #ðes and ðêos ûtlaga# oððe #ûtlendisc#, _huius exulis_, _ab hoc et ab hac exule_. 15 10 _absatz nur U_ ‖ X _am rande W, f. JOT_, VIIII _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on--geendað _f. T_ ‖ on sc. ul _f. W_ ‖ sceortne _DFHhJRU_ ‖ geendiað _FO_, endeþ _W_ 11 ð. d. h. _f. TW_ ‖ t. c. g. _f. T_ ‖ munis _von_ communis _bis auf einen teil von_ m _weg H_ 12 þes--13 bisceop _f. T_ 12 wê--13 praesul] ł _W_ 13 biscop _JRW_ 14 biscopes _J, f. W_, and eft presul _T_ ‖ ðes--15 huius _f. T_ ‖ ð. a. ð. _f. W_ 15 o. û. _in d. z. R_ ‖ ab hoc--exule] et cetera _T_ ‖ _zweites_ ab _f. W_ ‖ hac] hoc _J_ [[10 ... In] on _T_ text has “ln]”: corrected from body text]] XI. IN AN PRODVCTAM. on ðâm langan _an_ geendjað twegen grêcisce naman MASCVLINI GENERIS: _hic Titan_ #þêos [[40]] sunne#, _huius Titanis_; _hic paean_ #þis lof#, _huius paeanis_. on ðisum namum byð se _a_ lang on eallum casum. 16 _absatz nur U_ ‖ XI _am rande W, f. JOT_, X _U_ ‖ In] on _T_ ‖ productam--17 generis _f. T_ ‖ on langne án _gl. R, f. W_ ‖ lagan _U_ ‖ (an) _F_ ‖ endeþ _W_ 17 þêos _f. TW_ 1 sunna _DH, gl. T_ ‖ hu. T. _f. T_ ‖ huius _f. W_ ‖ i _in_ hic _aus_ ę _O_ ‖ i. laus _ü._ pean _gl. U_ ‖ þes _W, f. T_ ‖ lof _gl. T und so im folgenden immer, ausser wo etwas bemerkt_ ‖ hu. p.--2 casum] et cetera _T_ 2 þissum _J_ ‖ naman _H_ XII. IN EN CORREPTAM. on scortne _en_ geendjað manega naman. sume syndon MASCVLINI GENERIS: _hic pecten_ #ðes camb#, _huius pectinis_; _hic flamen_ #þes bisceop# and 5 _hoc flamen_ #wind#; _hic cornicen_ #þes hornblâwere#, _huius cornicinis_; _tubicen_ #bŷmere#, _liticen_ #trûð#, _fidicen_ #fiðelere#, _tibicen_ #pîpere# oððe #hwistlere#. sume ðâs macjað FEMININVM on _a_: _haec fidicina_, _haec tibicina_. ealle ðâ ôðre synd NEVTRI GENERIS: _hoc nomen_ #þes nama#, _huius 10 nominis_, _huic nomini_, _hoc nomen_, _o nomen_, _ab hoc nomine_; ET PLVRALITER _haec nomina_, _horum nominum_, _his nominibus_ ET CETERA. 3 _absatz nur U_ ‖ XII _f. JOT_, XI _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on sc.--4 syndon _f. T_ ‖ on sc. en _gl. R_ (_und so auch später_), _f. W_ ‖ sceortne _DFhJRU: ich erwähne dergleichen in der regel nicht mehr_ ‖ endeþ _W_ ‖ manega _a. r. O_ 4 sind(on) _U_, beoþ _W_ ‖ pecten: _O_ 5--8 _ü. f. T_ 5 þis _J, f. W_ ‖ camp _R_ ‖ huius _f. W_ ‖ þis _F_ 5. 6 a. h. f. _f. T_ 5 and] et _J_ 6 and þes wind _J_, þes wind _W_ ‖ hic _aus_ hoc _R, f. W_ ‖ cornicer _J_ ‖ þes _f. W_ ‖ huius _f. W_ 7 cornicis (_zu_ cornicinis _1. corr. h_) _DHhJU_ ‖ tib- _zu_ tvb- _O_ ‖ lit.--fiðelere _am rande und ü. als gl._ (l _von_ lit. _beim binden abgeschnitten_) _1. corr. h_ ‖ t _in_ liticen _zu_ r _a. hd. F_ ‖ truð herehorn _am rande v. ds. hd. U_ 8 tybicen _h_, tubicen _W_ ‖ o. hw. _in d. z. R_ ‖ hwislere _U_ ‖ sume--9 a _f. T_ 9 feminum _JO_, feminini _H_ ‖ h. t.--10 synd _f. T_ ‖ tyb- _DHhR_ ‖ ealla _H_ 10 beoþ _W_ ‖ --41^3 lêoht _ü. f. T_ ‖ þes nama--11 hoc nomen _f. J_ ‖ þes n. huius _f. W_ 11 huic _f. W_ ‖ hoc (_vor_ nomen) _f. W_ 13 et c. _f. W_ ¶ ealswâ gâð _hoc carmen_ #þis lêoð#, _crimen_ #leahter#, _examen_ #swearm# oððe #dôm#, _limen_ #oferslege# oððe #þerexwold#, _semen_ #sǣd#, _gluten_ #lîm# ET 15 CETERA; _solamen_ #frôfer#, _foramen_ #ðyrl#, _regimen_ #reccendôm#, [[41]] _tegimen_ oððe _tegmen_ #wǣfels#, _specimen_ #hiw#, _acumen_ #êagena scearpnys# oððe #îsenes#, _flumen_ #flôd#, _lumen_ #lêoht#, _munimen_ #ymbtrymming# oððe #fæstnys#, _molimen_ #orþanc# oððe #syrwung# ET CETERA. ea. g. _f. T_ ‖ geþ _W_ ‖ h(o _ü. r._)c _O_ 14 m _von_ swearm _nachträglich von ders. hd. O_ 15 -slæge _J_ ‖ o. þr. _in d. z. R_ ‖ oþer _W_ ‖ þræxwold _J_, þreoxwold _FW_, þerxwold _DHU_, ðrexold (e _aus_ eo) _h_, þerxwold _R_ ‖ sǣd _f. W_ ‖ et c. _f. W_ 16 salomon (_mit acut auf_ m) _J_ ‖ frofrer _D_ ‖ recendom _DFHhJRW_ 1 tegmen _JW_ ‖ oððe] ł (_über der z. D_) _DHJR, f. T_ ‖ teginen _O_, tegimen _JW_ ‖ wæfyls _U, gl. ü._ tegimen _R_ ‖ speci:en _D_ ‖ acumene (_letztes_ e _r._) _J_ 2 ea.--is. _in d. z. R_ ‖ agene _J_ ‖ -nes _HJ_ ‖ oþer irene _W_ 3 leoht _f. W_ ‖ ymbtryming _F_, -ingc _J_ ‖ o. f. _f. T, in d. z. R_ ‖ feastnes _J_ 4 i _in_ molimen _aus_ u _rad. O_ ‖ orðang _F_ ‖ oððe] ł _gl. T, in d. z. R_ ‖ serwung _J_, syrwyng _gl. T, in d. z. R_ ‖ et c. _f. W_ [[2 ... -nes _HJ_ text has “--nes” with long dash]] XIII. IN EN PRODVCTAM. on langne _en_ geendjað fêawa 5 naman MASCVLINI GENERIS: _hic rien_ oððe _ren_ #þes lundlaga#, _huius renis_; _hic splen_ #þêos milte#, _huius splenis_, and âgene grêcisce naman: _hic Damen_ ET CETERA. 5 _absatz nur U_ ‖ XIII _f. JOTW_, XII _U, aus_ XIIII _R_ ‖ In] on _T_ ‖ on--6 naman _f. T_ ‖ on l. en _f. W_ ‖ lagne _H_ 5. 6 g. f. n. _auf r. h_ 5 endeþ _W_ 6 rigen _R_, rien _zu_ ren _rot corr. und darüber_ lund ł _T_ ‖ o.--lundlaga _f. T_, þes ::: (_unlesb._) oþer lungene _W_ ‖ o.] ł _J_ ‖ þ. l. _gl. über_ rigen _R_ ‖ (ðes) _D_ 7 sp(l)en (_corr. v. a. hd.?_) _F_, spen _W_ ‖ þêos _f. TW_ ‖ m:ilte _F, f. W_ ‖ huius _f. W_ ‖ sp(l)enis milte _W_ 8 a. â. g. n. _f. T_ ‖ danen _U_ ‖ et c. _f. W_ [[5 endeþ _W_ text has “5.” 8 a. â. g. n. _f. T_ invisible . in “a. â g. n.”]] XIIII. IN IN PRODVCTAM. on langne _in_ geendjað âgene naman grêcisce: _hic Arin_, _huius Arinis_; _haec 10 Trachin_, _huius Trachinis_; ân APPELLATIVVM: _hic delfin_ #þis mereswŷn#, _huius delfinis_; man cweð êac _hic delfinus_, _huius delfini_ ET CETERA. 9 _absatz nur U_ ‖ XIIII _f. JOTW_, XIII _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on--10 grêcisce _f. T_ ‖ on l. in _f. W_ ‖ lagne _H_ ‖ endeþ _W_ 10 in _in_ arin _und_ arinis _aus_ m _radiert O_ ‖ huius _f. W_ 10 haec _u._ 11 huius _f. W_ 11 tra(c)hin _corr. v. a. hd. F_ ‖ tra(c)hinis (s _v. a. hd. aus e. a._) _F_, chinis _W_ ‖ ân _f. T_, and on _W_ ‖ ape- _alle ausser hW_ 11. 12 þ. m. _f. T, hinter_ delfinis _W_ 12 huius _f. W_ ‖ m. c. e.] _f. T_, ⁊ _W_ ‖ cwyð _R_, cwæð _h_, cwetð _F_, cw̄ _J_ ‖ hic delphini(i)s _J_ 12 hic _u. 13_ hu. _f. W_ 13 delfinis _auch hier T_ ‖ et c. _f. W_ [[12 hic text has “12.”]] XV. IN ON PRODVCTAM. on langne _on_ befeallað þâs grêcisce naman: _hic dracon_ #þes draca#; _hic leon_ #þêos# 15 [[42]] #lêo#. ac wê forlǣtað þone _n_ on lêdensprǣce and cweðað _leo_ and _draco_. GENERIS FEMININI: _haec Sidon_ ân burh, _huius Sidonis_ ET CETERA. 14 _absatz nur U_ ‖ XV _f. JOTW_, XIIII _U_ ‖ in o _ganz_, n pro _zum teil weg H_ ‖ In] on _T_ ‖ on--15 naman _f. T_ ‖ on l. on _f. W_ ‖ longne _F_ ‖ þa _J_ 15 crecisce _O_, -scan _DFhU_ ‖ þ. d. _f. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ þêos--42^2 draco] draco leo _T_ ‖ and hic _W_ ‖ þêos] þes _D_, ðes _Hh_, þis _im text m. einem verweisungsz. u. m. diesem_ þeos _v. ds. hd. a. rande U_ 1 forlæteð _R_ ‖ þon̄ _J_ 2 draca _O_, -ca _unvollständig zu_ -co _h_ ‖ femini _O_ ‖ sydon _FU_ ‖ ân b. _f. T, gl. R, hinter_ sidonis _W_ ‖ huius _f. W_ 3 sydonis _U_ ‖ et c. _f. W_ XVI. IN AR CORREPTAM. on scortne _ar_ befeallað þâs naman: _hic caesar_ #þes câsere#, _huius caesaris_, and âgene 5 naman: _hic Bostar_, _hic Aspar_. þâ ôðre synd ealle NEVTRI GENERIS: _hoc nectar_ #þêos werodnys#, _huius nectaris_; _hoc iubar_ #þes lêoma#, _huius iubaris_; _hoc instar_ #þêos gelîcnys# INDECLINABILE #undeclinjendlîc#. þâ ôðre habbað langne _a_ on eallum casum: _hoc calcar_ #þes spura#, 10 _huius calcaris_; _lupanar_ #myltestrena hûs#. ðâs and ðyllîce macjað heora ABLATIVVM on _i_: _ab hoc calcari_ ET CETERA. 4 _absatz nur U_ ‖ XVI _f. JOTW_, XV _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on--5 naman _f. T_ ‖ on sc. ar _f. W_ ‖ befallað _U_ 5 þ. c. _f. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ caisere _hinter_ cesaris _W_ ‖ huius _f. W_ ‖ and--6 ealle _f. T_ 6 h(i)c b. _H_ ‖ ástar _J_ ‖ þas _DHOU_ ‖ (oðre) _R_ ‖ alle beoþ _W_ 7 hęc n. _h_ 7--10 spura _ü. f. T_ 7--8 _ü. und gen. ohne demonstr. und ü. hinter gen. W_ 7 weorodnes _J_, -ness _H_ 8 þes] þeos _F_ ‖ hoc _vor_ in. _f. W_ 9 -nes _J_ ‖ und. _gl. R, f. TW_ ‖ þâ--10 casum _f. T_ ‖ þa _auf r. U_ 10. 11 þ. sp. h. _f. W_ 11 aris _W_ ‖ lupanar--12 macjað _f. T_ ‖ myltys- _DFhR_, -stryna _DFR_, -strina _U_, multestre _W_ 12 ablatif _W_ 12. 13 et c. _f. JW_ XVII. IN AR PRODVCTAM. on langne _ar_ geendjað þâs naman: _hic lar_ #ðis fŷr# on ânfealdum getele, and 15 hit getâcnað #hûs# on menigfealdum getele: _hi lares_ #ðâs hûs#. þanon ys gecweden _lardum_ #spic#, forðan ðe hit on hûsum hangað lange. _hic Nar_ ân êa; _naris_ byð #nosu#. COMMVNE TRIVM GENERVM: _hic et haec et hoc par_ [[43]] #gemaca#, _huius paris_; ealswâ _inpar_ #ungemaca#; _dispar_ #ungelîc#; _compar_ #gelîc gemaca#; _separ_ #âsyndrod gemaca#. and ealle ðâs habbað scortne _a_ on gebîgedum casum, bûton _lar_. ân NEVTRI GENERIS: _hoc far_ (_huius farris_) #grǣg hwǣte#; ET CETERA. 5 14 _absatz nur U_ ‖ XVII _f. JOTW_, XVI _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on--15 naman _f. T_ ‖ on l. ar _f. W_ ‖ endeþ _W_ 15 ðis--18 lange _f. T_ 15 þis f. _gl._ (_das übrige in d. z._) _R_ ‖ anfaldum _F_ ‖ getæle _F_ ‖ and--16 getele _f. J_ 16 mænig- _FHRU_ ‖ getæle _F_ 16. 17 ðâs hûs _f. W_ 17 .i. inde _über_ þeonne _W_ ‖ hoc lardum _J_ ‖ for þen þet _W_, frā þā he _J_ 18 huse _W_ ‖ lange _f. W_ ‖ nor _F_ ‖ án êâ _gl. R_ ‖ ân] on _U_ ‖ n. b. n. _f. T_ ‖ nares _OU_ 18. 19 bið nosu _gl. R_ 19 nease _W_ ‖ commune imene _W_ ‖ tr. g. þreore cunne _W_ ‖ hoc] ab hoc _J_ 1--5 _ü. f. T_ ‖ gemaca--ung. _f. J_ ‖ imake _hinter gen. W_ ‖ ealswâ _f. W_ ‖ dispar--2 asyndrod ge _auf r. h_ ‖ dispar--2 g. gemaca _f. U_ 2. 3 asundred maca _W, in d. z. R_ ‖ asendred _J_ 3 and--4 ân _f. T_ 4 butan _J_ ‖ lar. ân] laran _J_ ‖ ân] on _F_ ‖ huius _f. W_ ‖ far(r)is _U_, faris _FJ_ 5 gr. hw. _gl. ü._ hoc far _R_ ‖ et c. _f. W_ XVIII. IN ER CORREPTAM. on scortne _er_ geendjað fela naman GENERIS MASCVLINI: _hic imber_ #þes scûr#, _huius imbris_; _september_ #hærfestmônoð#; _october_ ôðer mônoð þâron fæst; _nouember_: sê mônað ongynð on ealra hâlgena mæssedæg; _december_: sê mônoð onginð ânum dæge æfter 10 andrêasmæssan. and hî macjað ABLATIVVM on _i_. _hic uesper_ #þes ǣfensteorra# (_hoc uesperum_ oððe _uespere_ byð #ǣfen#); _hic pater_ #þes fæder#, _frater_ #brôðor#, _uter_ #bytt#, _uenter_ #wamb#, _asser_ #ræsn#, _anser_ #gandra#, _passer_ #spearwa#, _accipiter_ #hafuc#, _agger_ #beorh#, _carcer_ #cweartern#, _sequester_ 15 #sêma# (of ðâm byð FEMININVM _sequestra_). 6 _absatz nur U_ ‖ XVIII _f. JOTW_, XVII _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on--7 naman _f. T_ ‖ on sc. er _f. W_ ‖ endeþ _W_ 7 feala _U_ ‖ masculum _J_, feminini _O_ ‖ ymber _J_ ‖ þ. sc. h. _f. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ huius _f. W_ 8 (h)ymbris _J_ ‖ her- _FJ_; -fæst _R_; -nað _DFHhJRU_] _f. TW_ ‖ oðer--9 fæst _in d. z. R, f. JTW_ ‖ monað _DFHhRU_ 9 þær- _DFHhRU_ ‖ fæst] hærfest _H_ ‖ se--10 mæssedæg _in d. z. R, f. JTW_ ‖ ea(l)ra _H_ ‖ _letztes_ a _in_ halgena _aus_ e _F_ 10 mæssa- _U_ ‖ sê--11 -mæssan _f. JTW, in d. z. R_ ‖ monað _DFHhRU_ 11 and hî _f. J_ ‖ ablatif _W_, heora abl. _T_ ‖ i _zu_ er _T_ 12 þes--ǣfen _f. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ uel _J_ ‖ bið æfen tíd _gl. ü._ uespere _R_ 13 þ. f. _f. TW_ ‖ broþer _J, f. TW_ ‖ bytt uenter (_doch hat eine a. hd._ uter _zu_ u(en)ter _corrigiert_) _f. F_ ‖ ue[n]ter _W_ 14 wambe _H, f. T_ ‖ asser--44^3 _ü. f. T_ ‖ ræsa _W_ ‖ g:and(r)a _O_, gan:ra _H_, ganra _J_ 15 _erstes_ c _in_ accipiter _aus e. a. H_ ‖ _erstes_ r _von_ carcer _zum teil_, cer _ganz weg H_ ‖ cweartyrn _U_ 16 e _in_ sema _auf r. O_, syma _DFHhR_, sima _J_, sűnna _W, dahinter_ þe semð _U_ ‖ o. ð. b. _f. T_ ‖ feminum _O_ ‖ sequestra _f. W_ ¶ GENERIS FEMININI: _haec mater_ #þêos môdor#, _haec mulier_ #ðis wîf#, [[44]] _haec linter_ #þes bât#. GENERIS NEVTRI: _hoc tuber_ #ðes swam#, _uber_ #titt#, _papauer_ #papig#, _piper_ #piper#, _hoc iter_ #ðis sîðfæt# (_huius itineris_), _spinther_ #dalc#. ðâ ôðre synd ADIECTIVA, þæt sind #tôgeîcendlîce#, and macjað MASCVLINVM on _er_ and FEMININVM on _is_ and NEVTRVM on _e_: _hic 5 saluber_ #ðes hâlwenda#, _haec salubris_ #þêos hâlwende#, _hoc salubre_ #þis hâlwende#; _huius salubris_. 17 femini _F_, feminum _O_ ‖ þ. m. _f. W_ ‖ moder _J_ ‖ ð. w. _f. W_ 1 hic l. _T_ 2 huber _h_ ‖ popig (o _aus_ a _rad. H_) _FHJ_, popi _W_ ‖ pipcer _O_ ‖ pipor _DFHhJRU, f. W_ ‖ hoc _f. W_ ‖ þis _f. W_ 3 hu. i. _f. W_ ‖ iteneris (_erstes_ e _durchstrichen h_) _hJ_ ‖ spi(n)ther _U_, spinðer _H_, spint:er _F_, spinter _W_ ‖ c _in_ dalc _aus_ o? _O_, prō _ü._ dalc _a. hd. F_ ‖ ðas _T_ 4 beoþ _W_ ‖ þ. s. t. _in d. z. R, f. T_, i. iechendlic _W_ 5 on er--neutrum _f. J_ ‖ feminum _O_ 6 saluber] saber _J_ ‖ ðes--7 hâlwende _f. T_ ‖ haec s. þ. h. _f. J_ ‖ bris _W_ 6. 7 _ü. des f. u. n. f. W_ 7 bre _W_ ‖ halwenden _J_ ‖ salubris] _dahinter_ Comparatíuus. hic salubrior. Superlatiuus. hic saluberrimus. FEMININVM. hęc salubris. Comparativus. hęc salubrior. Superlativa (!). hęc saluberrima. gæð æfter ðæra (!) forma (!) declínunge. GENERIS NEVTRI. hoc salubre. Comparativus. hoc salubrivvs (!). Superlativa (!). hoc saluberrimvm _T_ ‖ [[4 ... þ. s. t. _in d. z. R, f. T_, invisible . in “_in d. z R, f. T_”]] ¶ ealswâ gâð ðâs: _alacer_ #glæd# oððe #hræd#; _acer_ #scearp#, _acre ingenium_ #scearp andgyt#; _uolucer_ #flêogende#, _celer_ #swift#, _celeber_ #mǣre#, _mediocer_ #medeme# ET CETERA. ealle ðâs 10 macjað heora ABLATIVVM on _i_: _ab hoc et ab hac et ab hoc salubri_ ET CETERA. ealswâ gâð ðâs DENOMINATIVA: _hic equester exercitus_ #þes rîdenda here#, _haec equestris turba_ #þêos rîdende meniu#, _hoc equestre uulgus_ #þis rîdende ceorlfolc#. goð _F_, geþ _W_ 8 ðas _f. JW_ ‖ hic alacer _J_ ‖ glæd--10 medeme _ü. f. T_ ‖ o. h. _i. d. z. R_ ‖ ræd _DHO_, hæ _davor getilgt W_ 9 angyt _R_, angit _F_, andgid _H_, a(n)dȝit _W_ ‖ flegende _J_, feogetide _verb. v. a. hd. F_ 10 et c. _f. TW_ ‖ ealle--12 cetera _f. J_ 11 heora _f. W_ ‖ _erstes_ ab--12 denominatiua _f. T_ ‖ _erstes_ (_zweites W_) hoc _aus_ hac _hW_ 12 et c. _f. W_ ‖ _mit_ eall swa _absatz U_ ‖ dino- _U_, -tiuo _O_ ‖ hec _J_ 13 _erstes_ e _von_ equester _a. hd. F_ ‖ --45^6 _ü. f. T_ ‖ -dende h. _J_ ‖ equester t. _W_ 14 menio _J, davor etwa 5 buchst. rad. R_ ‖ equester _J_ ¶ ealswâ gâð þâs naman: _pedester_, 15 _pedestris_, _pedestre_ #gangende#; _siluester_ #wudulîc#, _campester_ [[45]] #feldlîc#, _paluster_ #fenlîc# ET CETERA. þâ ôðre naman, þe ðus ne gâð, synd COMMVNIA DVVM GENERVM, þæt is, #gemǣnelîce twegra cynna#: _hic et haec pauper_ #ðes and þêos ðearfa#, _huius pauperis_; _degener_ #wel boren and yfele geðogen#, _uber_ #genihtsum# (of 5 ðâm byð _ubertas_ #genihtsumnys#). 15 ealswâ g. þ. n. _f. T_ ‖ a _in_ gað _aus_ o _F_ ‖ naman _f. W_ ‖ hic pedester _T_ 16 pedestris pedestre _f. T_ ‖ gangende _gl. über_ pedester _R_, gange(n)de _U_, goinde _W_ ‖ wudelic _DFHhRU_ 1 a _in_ paluster _aus_ o _a. hd.? F_ ‖ n _in_ fenlic _a. r._ (_2 buchstaben?_) _O_ ‖ et c. _f. W_ ‖ þâ--2 synd _f. T_ 2 beoþ _W_ ‖ d(u)um _a. hd. F_ 3 þæt--cynna _f. T_ ‖ -lic _J_ ‖ tweogra _J_ 4 þeos and ðes _urspr._ (_aber durch zeichen umgestellt_) _O_ ‖ i _in_ pauperis _aus_ e _radiert O_ ‖ deneger _DFHO_ 5 geboren _JR_, iboren _W_ 6 [in]ihtsumnesse _W_ XVIIII. IN ER PRODVCTAM. on langne _er_ geendað ân nama MASCVLINI GENERIS: _hic aer_ #þêos lyft#, _huius aeris_, and ân NEVTRI GENERIS: _hoc uer_ #þis lengcten#, _huius ueris_ #þises lengctenes#. 10 7 _absatz nur U_ ‖ XIX _DHR, f. JOT_, XVIII _U_, XX (_in d. z._) _W_ ‖ In] on _T_ ‖ on--8 nama _f. T_ ‖ on l. er _f. W_ ‖ lange _R_ ‖ _aus_ -diað _F_, -diaþ _J_, endeþ _W_ 8 m. g. _f. DH_ ‖ hi(c) _O_ ‖ ær _J_ ‖ --10 _ü. f. T_ ‖ þes _J, f. W_ 8 hu. _f. TW_ 9 ae. _f. W_, ǽris þysses lyftes _J_ ‖ and--10 leng. _f. J_ ‖ and ân _f. T_ ‖ ân _f. F_ ‖ lengten _U_, læncten _R_, lencten _DFHh_, [l]einten _W_ 10 hu. _f. T_ ‖ þisses _F, f. W_ ‖ lengtenes _U_, lænctenes _HR_, lenctenes _DFh, f. W_ XX. IN IR CORREPTAM. on scortne _ir_ befylð ân âgen nama NEVTRI GENERIS: _hoc Gadir_ ân burh, _huius Gadiris_. 11 _absatz nur U_ ‖ XX _f. JOTW_, XVIIII _U_ ‖ In--12 Gadiris _f. T_ ‖ on sc. ir _f. W_ ‖ ân _f. O_ ‖ owene _W_ 12 ga:ddir (r _rad._) _J_ ‖ an b. _gl. R_ ‖ gaddiris _J_, gadisus _corr. v. a. hd. F_ XXI. IN OR CORREPTAM. on scortne _or_ geendjað ealle COMPARATIVA NOMINA, þæt synd #wiðmetendlîce naman#, þâ getâcnjaþ beteran oððe mâran. POSITIVVS 15 GRADVS ys se forma stæpe on þǣre getâcnunge: _hic iustus_ ÐES RIHTWÎSA, _haec iusta_ #þêos rihtwîse#. þonne bið of ðâm COMPARATIVVS _hic et haec iustior_ #ðes and ðêos [[46]] rihtwîsra#. NEVTRVM POSITIVVM _hoc iustum_. 13 _kein absatz in den hss._ ‖ XXI _f. FJOTW_, XX _U_ ‖ In] on _T_ ‖ on sc. or _f. TW_ ‖ geend(i)að _U_, endieþ _W_ 14 ealle _f. TU_ 14. 15 þ. s. w. n. _f. T_ 14 beoþ alle _W_ ‖ -meten(d)lice _OU_ 15 ð(a) _h_, ꝥ _U_ ‖ oþer _W_ ‖ positius _O_, possitiuus _RU_, portiuus _von a. hd. corr. F_; po _ganz_, sit _z. t. weg H_ 17 ðes--rihtwîse _f. W, ü. f. T_ ‖ þæs _J_ ‖ -wîse] -wisæ _J_, -wisa _DH_ 18 et--46^3 haec _f. T_ ‖ _zw._ i _in_ iustior _aus_ u? _D_ ‖ _ü. f. W_ ¶ of ðâm byð COMPARATIVVS _hoc iustius_ #ðis rihtwîsre#. cweð ðonne tôgædere, gif ðû wylle, _hic et haec iustior et hoc iustius_, _huius iustioris_, _huic iustiori_, _hunc et hanc iustiorem et hoc iustius_, _o iustior et o iustius_, _ab hoc et ab hac et ab hoc 5 iustiore uel iustiori_; ET PLVRALITER _hi et hae iustiores et haec iustiora_, _horum et harum et horum iustiorum_, _his iustioribus_; ET CETERA. 1 -wisa _corr. v. a. hd. F_, -wisa _J_, -wis(er)a _H_ ‖ possitiuum _R_ ‖ beoð _U_ 2 iust(i)us _FU_ ‖ _ü. f. W_ ‖ ðes _O_ ‖ -wis(r)e _F_, -wisere _HU_ ‖ cwæþ _J_ 3 -ged- _aus_ -gæd- _F_ ‖ wult _W_ ‖ et hoc iustius _f. T_ ‖ hoc] hec _urspr._ (_aber_ e _zu_ o _und_ o _darüber_) _J_ 4 iustiores _J_ ‖ ori _W_ ‖ et hanc _f. T_ ‖ orem _W_ 4. 5 et h. iustius _f. T_ 5 iustior: _h_ ‖ et o i. _f. T_ ‖ et ab hac et ab hoc _f. T_ 6 iustiore: _U_ ‖ ori _W_ ‖ et hae _f. T_ ‖ ores _W_ 6. 7 et h. iustiora _f. T_ 7 et harum et horum _f. T_ ‖ arum _F_ ‖ iust(i)orum _O_ ‖ tioribus _W_ ‖ _hinter_ iustioribus _folgt_ Hós iustiores. Ó iustiores. Ab his iustioribus, _dann das vollständige fem. und endlich das vollständige neutr._ (_beide mit_ et pluraliter _vor dem pl._) _T_ 8 et c. _f. W, steht T_ ‖ ¶ of ðisum cumað SVPERLATIVA, þæt synd #oferstîgendlîce#: _hic iustissimus_ #þes rihtwîsosta#, _haec iustissima_ #ðêos rihtwîsoste#, _hoc iustissimum_ #þis 10 rihtwîsoste#. ealswâ gâð _hic et haec sanctior et hoc sanctius_ #hâligra#, _clarior_ and _clarius_ #beorhtra#, _sapientior_ and _sapientius_ #wîsra#, _felicior_ and _felicius_ #gesǣligra# and ungerîme ôðre. ân nama is þisum gelîc on geendunge and nâ on andgyte: _hic senior_ #þes ealda mann# 15 oððe #ealdor#, _huius senioris_. þâ ôðre synd ealle mǣst [[47]] MASCVLINI GENERIS: _hic doctor_ #þes lârêow#, _hic salinator_ #þes sealtere# ET OMNIA INCORPORALIA, þæt synd #unlîchamlîce#: _hic furor_ #ðêos hâtheortnyss#, _horror_ #ôga#, _labor_ #geswinc#, _sudor_ #swât#, _pallor_ #blâcung#, _pudor_ 4 #sceamu#, _decor_ #wlite#, _calor_ #hǣte#, _feruor_ #wylm#, _rubor_ #rêadnys# oððe #sceamu#, _algor_ #cŷle#. þissum _J_ ‖ þ. s. o. _f. T, in d. z. R_ ‖ beoþ _W_ 9 h. iustissimus gæð æfter ðære oðre declinunge _T_ ‖ --13 _ü. f. W_ ‖ þ. r. _f. T_ ‖ þis _h_, þis _zu_ þes _von a. hd. F_ ‖ -wissesta _J_ 10 h. iustissima æfter ðære forme (!) declínunge _T_ ‖ ð. r. _f. T_ ‖ -wisseste _J_ ‖ h. iustissimum. Eác æfter ðære oðre declinunge. et cetera _T_ 10. 11 þis r. _f. T_ 11 e. g. _am rande D_ 12 san(c)tius _H_, sanctus _corr. v. a. hd. F_ ‖ --47^3 furor _ü. f. T_ ‖ and] et _J, f. W_ ‖ clar(i)us _R_ ‖ _gl. ü._ clarior _R_, breorhtra _H_ 13 and] et _J, f. W_ ‖ sapientissimus _W_ ‖ and] et _J, f. W_ ‖ gesæliggra _F_ 14 a. u. ô.] et cetera _T_ ‖ ân--15 andgyte _f. T_ ‖ n _in_ an _auf r. F_ ‖ þissum _J_ 15 nout _W_ ‖ þes ea. m.] olde _W_ 16 o. e. _in d. z. R_ ‖ seniores _zu_ -ris _U_, oris _W_ ‖ þâ--mǣst _f. T_ ‖ beoþ _W_ 1 þes _f. W_ ‖ lorþeau _W_ ‖ salmator _JT_ 2 þes _f. W_ ‖ s(e)altere _HU_, saltere _J_ ‖ et omnia--unl. _f. T_ ‖ et o.] and ealle _J_ ‖ þ. s. u. _gl. R_ ‖ beoþ _W_ 3 þe(o)s _U_ ‖ -ness _H_, -nes _J_ ‖ hoorror _h_ ‖ óga _in d. z. T_, ê:ga _U_ 4 _von_ labor--6 _ü. f. T_, --pudor _ü. f. W_ 5 scamu _H_, sceama _O_ ‖ hǣte _f. W_ ‖ ferfor _J_ 6 rædnes _J_ ‖ o. sc. _in d. z. R_ ‖ sceama _O_ ‖ [[15 ... þes ea. m.] olde _W_ text has “W” in plain type 5 scamu _H_, sceama _O_ text has “O” in plain type]] ¶ and ealle þâs and ôðre þyllîce habbað langne _o_ on gebîgedum casum. ðrŷ hêr synd FEMININI GENERIS: _haec uxor_ #wîf, þe hæfð ceorl#, _huius uxoris_; _soror_ #swuster#, _arbor_ #trêow#. on ðissere geendunge synd fêower naman NEVTRI GENERIS: _hoc marmor_ 10 #þes marmstân#, _aequor_ #sǣ#, _cor_ #heorte# (_cordis_), _ador_ #melu# oððe #offrung# INDECLINABILE. sume synd COMMVNIS GENERIS: _hic et haec memor_ #þes and ðêos gemyndige#; _inmemor_ #ungemyndig# and ôðre gefêgede naman: _hic et haec indecor_ #þes and þêos unwlitige#, 15 _dedecor_ #huxlîc#, _discolor_ #ungebleoh#, _concolor_ #ânes blêos#, _bicorpor_ #twŷhêafdede# oððe #sê ðe hæfð twegen lîchaman#, _tricorpor_ #sê ðe hæfð þrŷ#. and ea.--8 synd _f. T_ ‖ and _vor_ ealle _f. JW_ 7 þysgelice _über_ þyllice _4. corr. F_ ‖ lagne _H_ ‖ ibeiȝede case _W_ ‖ þreo _DW_, ðreo _H_ 8 beoþ _W_ ‖ femini _FO_ ‖ he(c) _v. a. hd. F_ ‖ --9 _ü. f. T_ ‖ þis wif _H_ ‖ þ. h. c. _in d. z. R_ ‖ þe--9 huius _f. W_ ‖ ceorl hæfð _DH_ 9 sw.] oris _W_ ‖ trêow] boris _W_ ‖ on--10 naman _f. T_ 10 (ge)endunge _1. corr.? h_, endunge _W_ ‖ beoþ IIII _W_ 10--48^9 _ü. f. T_ 11 þes _f. W_ ‖ cordis _W_ 12 ardor _J_ ‖ mele _J_ ‖ o. ofrung _in d. z. R_ ‖ s. s. _f. T_, beoþ summe _W_ 13 hic--15 naman _am rande von ds. hd. nachgetragen U_ ‖ haec _f. T_ ‖ þ. a. ð. _f. W_ ‖ imundi _W_ 14 hímemor _T_, hic et hec im. _W_ ‖ ungemindige _U_ ‖ and--15 haec _f. T_ ‖ oðre _h_, fodære _urspr. F_, of ðære (þ-) _DHJORU und 1. corr.? F_, of þere _W_ ‖ gefede _F_ 15 indec:or _U_ ‖ þ. a. þ. _f. W_ ‖ unwlitie _W_ 16 hvxlic _O_ ‖ dis- _aus_ des- _v. a. hd. O_ 17 bleou _W_ ‖ dicorpor _T_; p _zum teil_, or _ganz weg H_ ‖ -heafodyde _F_, -heafdyde _hJ_, -hefded _W_ ‖ oððe--18 l. _in d. z. R_ ‖ oþer _W_ 18 try- _JR_ ‖ _gl. R_ ‖ ¶ sume synd [[48]] âgene naman: _hic Hector_, _hic Nestor_ ET CETERA. and ealle ðâs naman fram _arbor_ habbað scortne _o_ on gebîgedum casum. sume of ðisum macjað FEMININVM on _trix_: _hic doctor_ #þes lârêow#, _haec doctrix_: _huius doctoris_, _huius doctricis_; _hic uictor rex_ #ðes sigefæsta cyningc#, _haec 5 uictrix regina_ #þêos sigefæste cwên#; _hic lector_ #ðes rǣdere#, _haec lectrix_ #þêos rǣdestre#; _hic cantor_ #þes sangere#, _haec cantrix_ #ðêos sangestre#. _auctor_ #ealdor# ys COMMVNIS GENERIS, þonne hê getâcnað ealdordôm: eft, ðonne hê cymð of ðâm worde _augeo_ #ic geîce# and 10 hê getâcnað geêacnunge, þonne macað hê _hic auctor_ #þes îcend# _et haec auctrix_ #and ðêos îcestre#. ealle ðâs naman habbað langne _o_ and langne _i_ on ðâm fîf gebîgedum casum. beoþ _W_ 1 ector _J_, hector hectoris _U_ ‖ nector _W_ ‖ and _f. T_ 2. 3 ibeiȝede case _W_ 2 gebigendum _h_ 3 þissum _J_, þysum casum _U_ ‖ femin̄ _T_, feminum generis _O_ 4 _ü. f. W_ ‖ haec] hac _J_ ‖ hu. doctoris _f. W_ ‖ -to(_auf r._):::ris _O_ ‖ _zweites_ huius] huic _J_ 5--8 _ü. des pron. f. W_ ‖ 5 -fæste _J_ ‖ cyning _FhJ_, cynyng _U_, cyng _D_, cyngc _H_, cingc _R_ ‖ haec] hic _O_ 6 þes _J_ ‖ -fæstæ _H_ ‖ hic] haec _U_ 7 haec _f. W_ ‖ rædistre _J_, -estre _aus_ -istre _U_ ‖ hic _f. T_ 8 singare _W_ ‖ haec c.--ealdor _am rande und zwischen den zeilen 1. corr. F_ ‖ haec _f. T_ ‖ sangystre _DhRU_, singes[tre] _W_ ‖ [auc]tor _W_, autor _T_ 9 þonne--12 îcestre] eft híc autor and (_abgekürzt_) héc autrix _T_ ‖ (he) toc[neþ aldor]dom _W_ 10 [worde] angeo _W_ 11 iecnun[ge þeon]ne _W_ ‖ _mit_ þonne _beginnt das erste fragment von r_ (_7r a_) ‖ autor _J_, aucto _O_ 12 þes _f. W_ ‖ icende _DHO_ ‖ [hec auc]trix _W_ ‖ autrix _Jr_ ‖ and ðêos _f. W_ ‖ þes _J_ ‖ and ealle _H_ 13 naman _f. T_ ‖ ha[bbaþ] _W_ ‖ lagne i _H_ ‖ on] of _O_ 14 ibe[iȝede] _W_ XXII. IN VR CORREPTAM. on scortne _ur_ befeallað þâs 15 naman: _hic turtur_ #ðêos turtle#, _huius turturis_; _hic uultur_ #ânes cynnes fugel#, _hic furfur_ #þâs grytta#. ân [[49]] ðissera is COMMVNIS GENERIS: _hic et haec augur_ #þes and ðêos wiglere#. þâ ôðre synd ealle NEVTRI GENERIS: _hoc guttur_ #þêos ðrotu#, _huius gutturis_; _sulfur_ #swefl#, _fulgur_ #lîget#, _murmur_ #cêorung# (and _murmuratio_). ealle ðâs habbað scortne _u_ on GENITIVO and on eallum gebîgedum 5 casum. þâs ôðre âwendað þone scortan _u_ on scortne _o_: _hoc robur_ #þes bêam# oððe #strengð# (of þâm ys gecweden _robustus_ #strang# oððe #ellenrôf#), _huius roboris_; _hoc ebur_ #þis ylpenbân#, _huius eboris_; _femur_ #þêoh#, _huius femoris_ (ys swâ ðêah eft gecweden _femen_, 10 _feminis_); _iecur_ #lifer#, _iecoris_ VEL _iecinoris_. 15 _absatz nur U_ ‖ XXII _f. JOTW (die zahl hier richtig U)_ ‖ In] on _T_ ‖ or (_aber_ v _über_ o) _J_ ‖ on--16 naman _f. T_ ‖ on sc. ur _in d. z. R, f. W_ ‖ bef(e)allað _U_ ‖ 16 n[oman] _W_ ‖ --4911 _ü. f. T_ ‖ ð. t. _f. W_ ‖ r _von_ uultur _v. a. hd. F, darüber_ þes uf _gl. R, dahinter_ uf _Jr_ ‖ a. c. f. _in d. z. R, f. T W_ ‖ pollis pollinis _ü._ furfur _a. hd. F_ ‖ þâs _f. W_ ‖ gritt[a on] _W_ ‖ grætta _und darüber von ds. hd._ gretta _U_ ‖ 17. 491 â. ð. is _f. T_ ‖ 1 þissere _J_ ‖ aug[ur wie]lare _W_ ‖ 1 þissere _J_ ‖ aug[ur wie]lare _W_ 1. 2 þ. a. ð. _f. W_ 2 ðe(o)s _h_ ‖ wiglere] riglede _J_ ‖ þâ--ealle] eft _T_ ‖ ôðre] oð _O_ ‖ beoþ _W_ ‖ alla _W_ 3 ho[c guttur] _W_ ‖ þ. ð. _f. W_ ‖ þrote _J_ ‖ huius turis _W_ ‖ sulphur _U_, sulful _corr. von mod. hd. mit bleistift J_ ‖ swefel _H_, swæfl _FRr_, swegl _O_, f _aus e. a.? D_ 4 fugur _corr. von mod. hd. mit bleistift J_ ‖ mur[mur cheo]rung _W_ 5 [scortne] _W_ ‖ on g. and _f. T_ ‖ on _vor_ eallum _f. J_ ‖ alle ibeiȝede cas[um þeos] _W_ ‖ bigedum _J_ 7 [o hoc] _W_ ‖ þes _f. W_ ‖ o. str. _in d. z. R_ ‖ g _in_ strengð _nachträglich von ds. hd. eingefügt U_, stræcð _H_, stengþ _J_ 8 icwe[þen ro]bustus _W_ ‖ gecweden _f. T_ ‖ strang _gl._, oððe ellenr. _in d. z._ (_und so in ähnlichen fällen immer, falls ich nichts bemerke_) _R_ ‖ elen- _U_ 9 roburis _h_ ‖ ho[c ebur] _W_ ‖ þis _f. W_ ‖ hui(v)s _a. hd. F_ 10 h. femoris--11 feminis _f. T_ ‖ h. f. _auf r. h_ ‖ huius _f. W_ ‖ [is so] _W_ ‖ eft _f. O_ 11 femini(s) (s _ü. rad._ num?) _h_ ‖ [lifer ieco]ris _W_ ‖ iocoris _DHO_, io- _zu_ ie- _F_ ‖ gecinoris _J_, iec moris _T_ XXIII. IN VR PRODVCTAM. on langne _ur_ geendað ân nama COMMVNIS GENERIS: _hic et haec fur_ #þes and ðêos þêof#, _huius furis_ getogenum _u_. 12 _absatz nur U_ ‖ XXIII _f. JOT_, XXIIII _W_ ‖ In] on _T_ ‖ on--13 nama _f. T_ ‖ on l. ur _f. W_ ‖ lagne _H_ ‖ en[deþ on] _W_ 13. 14 _ü. f. T_ 13 þ. a. ð. _f. W_ ‖ þes _aus_ þeos _J_ 14 f _in_ þeof _aus_ r? _F_ ‖ huius _f. W_ ‖ furi[s itowene] v _W_ ‖ get. u _f. T_ ‖ :u _F, f. J_ XXIIII. IN AS CORREPTAM. on scortne _as_ geendjað 15 grêcisce naman, ac wê ne grêtað nû ðâ. 15 _absatz nur U_ ‖ XXIIII _f. JOT_, XXV _W_ ‖ In--18 ðâ _f. T_ ‖ on sc.--17 as _f. W_ ‖ geendað _U_ 16 grecysce _R_ ‖ ðâ _weg H_ XXV. IN AS PRODVCTAM. on langne _as_ befeallað [[50]] fela naman: COMMVNIS GENERIS _hic et haec summas et hoc summate_ (_summas_ ys #hêafodman# oððe #fyrmest manna#), _optimas_ #ðegn#, _primas_ #fyrmest manna#, _infimas_ #wâcost manna#. þâs habbað langne _a_ on eallum casum and macjað heora NEVTRVM on _te_ and ABLATIVVM on _ti_. 17 _kein absatz in hss._ ‖ XXV _f. JOTU, erstes_ X _weg H_ ‖ In] n _U_, on _T_ ‖ on--50^1 naman _f. T_ ‖ lagne _H_ ‖ bef(e)allað _U_, befellað _R_ 1 feala _DFH_ ‖ no[man commu]nis _W_ ‖ nam̄ _H_ ‖ sūmas _erst später aus_ sumas? _O_, sumas (_aus_ samas? _D_) _DHhRrTW_, simás _U_ ‖ sumate _hJOTU_ 2 summas ys _f. T_ ‖ sumas _J_ ‖ is h. _gl. R_ ‖ [h. ł fu]rmest mon _W_ ‖ o. f. m. _in d. zeile R, f. T_ 3 optimas--f. manna _f. J_ ‖ optim. [þein] _hinter_ idem _W_ ‖ as _von_ optimas _nachgetragen O_ ‖ þegen _U, f. T_ ‖ primus _r_ ‖ f. m. _f. T_, idem _W_ ‖ infi:mas _F_, [infim]as _W_ ‖ waccost _OU, f. T_ 4 manna _f. T_, mon _W_ ‖ lagne _H_ ‖ [on alle ca]sum _W_ ‖ and _f. T_ 5 heora _f. T_, horo _W_ ‖ te] ee _O_ ‖ abla[tiuum on ti] _W_ [[2 ... [h. ł fu]rmest mon _W_ text has “h. ł.”]] ¶ þâ 5 ôðre ðissere geendunge syndon FEMININI GENERIS: _haec ciuitas_ #þêos ceaster#, _huius ciuitatis_, _huic ciuitati_, _hanc ciuitatem_, _o ciuitas_, _ab hac ciuitate_; _haec pietas_ #þêos ârfæstnyss#, _sanctitas_ #hâlignyss#, _humilitas_ #êadmôdnys#, _bonitas_ #gôdnys#, _malignitas_ #yfelnys#, _ferocitas_ 10 #rêþnys#, _felicitas_ #gesǣlignys#, _credulitas_ #gelêaffulnys#, _crudelitas_ #wælhrêownys#, _auctoritas_ #ealdorscipe# and ealle ôðre þyllîce bûton ânum fêawum: _hic as_ #þes peningc# oððe #ânfeald getel#, _huius assis_; _hic mas_ #þes wǣpman#, _huius maris_; _hic uas_ #þes borhhand#, 15 [[51]] _huius uadis_; _hoc uas_ #þis fæt#, _huius uasis_; _hoc fas_ #âlŷfedlîc þing#, _hoc nefas_ #unâlŷfedlîc#: þâs twegen naman synd INDECLINABILIA, þæt synd #ungebîgendlîce#. ân hêr ys OMNIS GENERIS, þæt is #ǣlces cynnes#: _hic et haec et hoc nugas_, þæt is #âbroðen# on englisc and ungebîgendlîc 5 on declinunge. 5. 6 þâ ô. ð. g.] ðas _T_ 6 beoþ _W_ ‖ femini _FJO_, femin̄ _H_ ‖ [h. ciuitas] _W_ 7 ciuitate _J_ ‖ --51^2 _ü. f. T_ ‖ þeos _f. W_ ‖ ceastre _JW_ ‖ huius--8 ciuitate] tatis _W_ ‖ huic ciuitati _nur DHT und nachgetragen 1. corr. F, fehlt hJORrU_ 8 o--ciuitate _f. O_ ‖ o: _h_ ‖ ciuitate ł ciuitati _T_ ‖ haec _f. W_ ‖ þeos _f. W_ 9 -fest- _H_, -fast- _U_; -nes _FJ_, -ness _H_ (_ich bemerke drgl. varianten in zukunft nicht mehr_) ‖ [holinesse (_oder fehlte dieses?_) humilit]as _W_ ‖ eaðmodnys _D_, edmonesse _W_ 10 g. _f. W_ ‖ v[felnesse f]erocitas _W_ 11 ges. _f. W_ ‖ credulitas _hinter_ crudelitas _T_, fidelitas (fi _a. r. 3 buchst.?_) _O_ ‖ ge _von_ geleaffulnyss _radiert F_, [ileaffuln]esse _W_ 12 -lreow- _H_ ‖ auctori[tas aldo]rscipe _W_ ‖ autoritas et ceteras (!) _T_ 13 and--fêawum _f. T_ ‖ oðre ealle _U_ ‖ butan _J_ ‖ [f. hic] _W_ ‖ ass _DHORrTUW_, a _von_ as _auf rasur von a. hd. F_ ‖ þ. p. _usw. in d. z. R_ ‖ þes _f. W_ pening _DHhRrU_, 14 penig _FJ_, pæni _W_ ‖ oþer _W_ ‖ getæl _F_, getele _U_ ‖ [mas þ. wæp]mon _W_ 15 w _in_ wæpman _a. hd._ (_aus_ p?) _F_ ‖ huius _f. W_ ‖ burh- _U_ 1 ua[dis hoc] _W_ ‖ uadis _aus_ uatis _a. hd. F_ ‖ þis _f. W_ ‖ huius _f. W_ ‖ uadis _T_ ‖ f _von_ fas _auf rad._ u _O_ 2 þingc _J_ ‖ ne[fas una]lefedlic _W_ ‖ -lyfend- _F_ ‖ naman _f. T_ 3 beoþ _W_ ‖ in[declina]bile _W_ ‖ þæt--4 ys _f. T_ ‖ þ. s. u. _gl. R, f. W_ 4 a:n _F_ ‖ þ. i. ǣ. c. _gl. R, f. T_ 4. 5 [hic et h. et h. n]ugas _W_ 5 þæt is--6 declinunge _f. T_ ‖ þæt--englisc _gl. R_ ‖ þæt is _f. W_ ‖ on e.--6 declinunge] indeclinabil’ _W_ ‖ nugebigendlic _J_, -lic: _R_, -lice _U_ [[14 penig _FJ_ number 14 missing]] XXVI. IN ES CORREPTAM. se gescyrta _es_ underfêhð fela naman, and þâ synd COMMVNIS GENERIS: _hic et haec diues_ #þes and ðêos welige#, _huius diuitis_; _hic et haec hebes_ #þes and þêos dwǣs#, _huius hebetis_. ealswâ 10 _miles_ #cempa#, _militis_; _bipes_ #twŷfête#, _bipedis_; _tripes_ #þrŷfête#; _quadrupes_ #fyðerfête#; _teres_ #sinewealt#, _teretis_; _comes_ #gesîð#, _comitis_; _superstes_ #lâf# oððe #oferlybbende#; _interpres_ #wealhstôd#, _interpretis_; _pedes_ #gangende#, _peditis_; _eques_ #ridda# oððe #rîdende#. 7 _absatz nur U_ ‖ XXVII _h_, XXV _U, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ correp[tam þe isco]rte _W_ ‖ se--8 synd _f. T_ ‖ se gescyrta es] on sceortne es _gl. R_ ‖ es] s _W_ 8 feala _F_ ‖ and þâ synd] ꝥ is _und_ synd _über_ is _U_ ‖ [beoþ commu]nis _W_ ‖ et hoc _hinter_ hec _T_ 9--52^14 _ü. f. T_ ‖ þ. a. ð. _f. W_ ‖ huius _W_ 10 [hebes dw]æs _W_ ‖ ebes _mit unvollst._ h _ü. d. ersten_ e _U, aus_ habes _h_ ‖ þ. a. þ. _f. W_ ‖ huius _f. TW_ ‖ ebetis _hJ_, ebe(a)tis _a. hd. r_, ebeas _F_, hebeus _O_ ‖ ealswâ _f. T_ 11 [bipes tw. (_fehlte dieses?_) b]ipedis _W_ ‖ twe- _U_, -feta _FJ_ 12 þr. _f. W_, -feta _J_ ‖ quadru::es (ed _rad._) _O_ ‖ fywer- (_aber_ w _von 2. hd. zu_ þ) _F, f. W_ ‖ si[newalt] _W_, -weald _J_ ‖ tereris _J_, -is _aus etwas anderem_ (a?) _corr. O, vor ü. W_ 13 gesiþa _U_ ‖ efter ce(o)rle _von a. hd. am rande hinter_ láf _O_ ‖ oþer _W_ ‖ (ouer)- _h_, [ouerlib]binde _W_ 14 interpres] interpretes _W_ ‖ gangede _U_, g. oððe feþende _J_, [goinde] _W_ 15 oþer _W_ ‖ ¶ sume macjað 15 FEMININVM on _a_: _sospes_ #gesund#, _sospita_; _hospes_ #cuma#, _hospita_; _antistes_ #bisceop# oððe #forestandende#, _antistita_. [[52]] _hic et haec deses_ #þes and ðêos âsolcena#, _huius desidis_; ealswâ _reses_ #âswunden# oððe #bæftan sittende#; _obses_ #gîsel#, _obsidis_; _praeses_ #dêma# oððe #ealdorman#, _praesidis_. _inquies_ #unstille#, sê hæfð langne _e_ on gebîgedum casum, _huius inquietis_. þâs naman bêoð oft 5 geðêodde tô NEVTRVM on gebîgedum casum, swâswâ VIRGILIVS âwrât: _tereti mos est aptare flagello_, and swâ gelômlîce. sum[me mak]ieþ _W_ 16 feminum _J_ ‖ sospi[ta hosp]es _W_ 17 oþer [forestan]dinde _W_ 1 þes a. ð. _f. W_ ‖ asolke[ne huius desi]dis _W_ ‖ asolcana _F_ 2 ealswâ _f. T_ ‖ sit[tende o]bses _W_ 3 oþer _W_ 4 unstille--5 huius _f. T_ ‖ þ[e ha]ueþ _W_ ‖ langne e _weg bis auf die oberste spitze von_ l _H_ ‖ gebigendum _h_ 5 [þeos] _W_ ‖ naman--8 naman _f. T_ ‖ b. o.] habbað eft _O_ 6 [on ibei]ȝede _W_ ‖ gebigendum _h_ 7 m[os est ap]tare _W_ ‖ o _in_ mos _aus_ u, _ausserdem ein kleines_ o _darüber R_ ‖ hit is þeau (mos _gl._) to iþæslæcen[ne] (aptare _gl._) [sine]wealtum swopum (flagello _gl._) _hinter_ flag. (_gl. andere gleichz. hd._) _W_ ¶ þâs ôðre naman synd MASCVLINI GENERIS: _hic gurges_ #þis wǣl#, þæt is, #dêop wæter#, _huius gurgitis_; 9 ealswâ _limes_ #gemǣro#, _limitis_; _trames_ #weg#, _stipes_ #bôh#, _poples_ #ham#, _fomes_ #tender#, _cespes_ #turf#; _aries_ #ramm#, _arietis_; _paries_ #wâh#, _parietis_. þâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec seges_ #þes æcer#, _huius segetis_; _teges_ #watul#, _tegetis_; _abies_ #æps#, _abietis_; _compes_ #fôtcops#, _compedis_ ET CETERA. þâs habbað scortne _e_ on eallum casum, and ðâ 15 ǣrran habbað scortne _i_. 8 þa _J_ ‖ n[oman] _W_ ‖ beoþ _W_ 9 þis _mit_ e _über_ i _von a. hd. F_, þes _DO, f. W_ ‖ [wel (e _aus_ æ?) _F_ ‖ þ. is d. w. _in d. z. R, f. TW_ ‖ huius _f. TW_ ‖ gurgi[tis also li]mes _W_ 10 ealswâ _f. T_ ‖ lines _T_ ‖ londimære _W_ ‖ limicis, _aber v. a. hd._ c _zu_ t _und_ tis _darüber O_ ‖ a _in_ trames _v. a. hd. aus_ i _O_ ‖ [st. b.] _W_ 11 poples _JU und von a. hd. F_, pobles _die übrigen_ (_urspr. F eingeschlossen_) ‖ ham(e) _a. hd. F_ ‖ tend̄ _H_, tendęr _O_, tynder _J_, tinder _W_ ‖ t[urf a. r.] _W_ ‖ hram _J_ 12 ariefis _W_ ‖ w. p. _f. W_ ‖ þ. ô. s. _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ femin̄ _H_, femini _JOr_ 13 seg[es þ. æ.] _W_ ‖ huius _f. TW_ ‖ segitis _U_ ‖ merges mergetis scef _über_ watul tegetis _gl. U_ 14 tegitis _J_ ‖ habies _T_ ‖ æbs _RU_ ‖ abi[etis compes] _W_ ‖ habietis _T_ ‖ et c. _f. W_ 15 cetera--scortne] _rasur T_ ‖ [all. c. and] _W_ 16 primi _ü._ erran _gl._ (_wie 52^7_) _W_ XXVII. IN ES PRODVCTAM. on langne _es_ geendjað [[53]] âgene naman and ôðre COMMVNIS GENERIS: _hic et haec heres_ #þes and ðêos yrfenuma#, _huius heredis_; _hic et haec locuples_ #ðes and ðêos landspêdiga#, _huius locupletis_. þâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec caedes_ #ðes sliht#, _huius caedis_; _strages_ #wæl on gefeohte#. _strues_ #wudufîn#, 5 _saepes_ #hege#, _rupes_ #clûd#, _apes_ VEL _apis_ #bêo#, _uulpes_ #fox#, _lues_ #wyrms# oððe #wom#, _clades_ #cwyld#, _labes_ #âwyrdnys#, _nubes_ oððe _nubs_ #wolcn#, _fames_ #hungor#; _merces_ #mêd#, _mercedis_; _quies_ #stilnys#, _quietis_ ET CETERA. 17 _absatz nur U_ ‖ XXVII _f. JOTW_ (_U hier richtig_) ‖ In] on _T_ ‖ on l. es _f. W_ ‖ on--53^1 ôðre _f. T_ ‖ lagne _H_ ‖ [endeþ owe]ne _W_ 1 agena _J_ ‖ o _von_ comm- _über unterpunctiertem_ u _O_ 2--9 _ü. f. T_ ‖ þ. a. ð. _f. W_ ‖ y[rfenuma] _W_ ‖ hu. _f. W_ ‖ erédis _O_ ‖ ð. a. ð. _f. W_ 3 londspedi _W_ ‖ hu. _f. W_ ‖ locupl[etis þeos] _W_ 4 þ. o. s. _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ feminini _aus_ -nis _T_, femini _JO_ ‖ cedæs _J_ ‖ ðes _f. W_ ‖ slihð _FO_ 5 hu. _f. W_ ‖ strag[es wæl on] _W_ ‖ stra(g)es _H_, stra:ges (n _rad._) _h_ ‖ wæl _gl._, on g. _in d. z. R_ ‖ wudeuine _W_ 6 hegge _W_ ‖ [rupes] _W_ ‖ :beo _F_ ‖ uulpis _FU_ 7 [wurms] _W_ ‖ cwyld _von a. hd. zu_ cwylm _F_ 8 awerdnes _J_ ‖ [nubes ł] _W_ ‖ oððe] ł _DHT_, uel _J_ ‖ wolc _JU_, weolcn _W_ ‖ hunger _D, f. W_ 9 mede _U_ ‖ mercedis _f. W_ ‖ stil[nesse in is corr]eptam _W_ ‖ quietis] quíes quieti quietem quies _U, f. W_ ‖ et c. _f. W_ XXVIII. IN IS CORREPTAM. on scortne _is_ geendjað 10 manega naman mislîces cynnes. sume synd COMMVNIS GENERIS: _hic et haec ciuis_ #þes and ðêos ceastergewara#, _huius ciuis_; _hic et haec hostis_ #þes and þêos fêond#, _huius hostis_; _aedilis_ ys MASCVLINI GENERIS, þæt is #botlwerd# oððe #byrigman#. þâs ôðre synd TRIVM GENERVM, 15 þæt is #ðrêora cynna#: _hic et haec fortis et hoc forte_, þæt is #strang#, _huius fortis_, _huic forti_, _hunc et hanc fortem [[54]] et hoc forte_, _o fortis et o forte_, _ab hoc et ab hac et ab hoc forti_; ET PLVRALITER _hi et hae fortes et haec fortia_, _horum et harum et horum fortium_, _his fortibus_ ET CETERA. 10 _absatz nur U_ ‖ XXVIII _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ correptam _f. J_ ‖ on--11 synd _f. T_ ‖ on sc. is _f. W_ ‖ endeþ _W_ 11 manege _HU_ ‖ misclices _U_ ‖ cun[nes summe] beoþ _W_ ‖ communi _J_ 12--56^15 _ü. f. T_ ‖ þ. a. ð. _f. W_ ‖ -gewaru _J_ 13 huius ciuis _f. T, dahinter r. von 3--4 buchst. r_ 13 [ciuis h. et h.] _W_ ‖ þ. a. þ. f. _W_ 14 abede _ü._ edilis _gl. U_ ‖ is m. gen. _hinter_ 15 byrigman _J_ ‖ þæt--15 synd _f. T_ ‖ þæt is _usw. in d. z. R_ ‖ þæt is _f. JW_ ‖ b[otl. ł] _W_ ‖ botl-] boti- _O_ 15 _in_ byrigmann g _aus_ h (_oder_ h _aus_ g?) _R_ ‖ beoþ _W_ 16 þæt--cynna _f. T, in d. z. R_ ‖ þ. is _f. W_ ‖ cu[nne h. et h.] _W_ ‖ _wegen T s. zu 54^3_ ‖ hoc _aus_ haec _1. corr. F, 1. corr.? h_ 17 þæt--54^1 hoc forte _f. W_ ‖ þ. is st. _f. T, gl. R_ ‖ hu:ic _F_ 1 þæt is strang _gl. über_ et hoc forte _R_ ‖ o fortis _auf r. D_ ‖ _zw._ et _und_ o h _rad. O_ ‖ ab hoc _f. W_ ‖ ab hac] abac _J_, ab hoci _F_ 2 [hi et he f. et hec] _W_ ‖ hae] (h)e _von a. hd. F_ ‖ fortes _f. O_ 3 _dem. f. W_ ‖ et _hinter_ harum] and _O_ 53^16 hic--54^3 cetera] Hic fortis. Huius fortis _usw. durch den sing., dann_ et pluraliter. hí fortes _usw. durch alle casus, darauf_ COMPARATIVUS. Hic fortior. huius fortioris. SVPERLATIVUS. Hic fortissimus. FEMININI GENERIS. Hęc fortis _usw._ et pluraliter. hę fortes _usw._ (_der acc. pl. fem. fehlt_), _dann_ CŌM. Hęc fortior. Huius fortioris. SVPERLATIVA (!). hęc fortissima. NEVTRI GENERIS. Hoc forte _usw. bis_ Ab hoc forte (!) et pluraliter _usw._ COMPARATIVUS Hoc fortius. SVPERLATIVA (!) Hoc fortissimum _T_ ¶ ealswâ gâð ðâs: _hic et haec dulcis et hoc dulce_ þæt is #werod#; _suauis_ #sôfte# oððe #wynsum#, _omnis_ #ǣlc# and 5 ealle DENOMINATIVA, þæt synd, #ðâ ðe of ôðrum namum cumað#: _memoria_ ys #gemynd#, þonne byð of ðâm _memorialis_ #gemyndelîc#; _uitalis_ #lîflîc#, _pluuialis_ #rênlîc#, _fluuialis_ #flôdlîc#, _iudicialis_ #dômlîc#, _corporalis_ #lîchamlîc#, _spiritalis_ #gâstlîc#, _hospitalis_ #cumlîðe#, _mortalis_ 10 #dêadlîc#, _principalis_ #ealdorlîc#, _fidelis_ #getrêowfull#, _crudelis_ #wælhrêow#, _similis_ #gelîc#, _senilis_ #ealdlîc#, _puerilis_ #cildlîc#, _iuuenilis_ #junglîc#, _uirilis_ #werlîc#, [[55]] _muliebris_ #wîflîc#, _seruilis_ #þêowtlîc#, _hostilis_ #fêondlîc#. sume habbað scortne _i_: _amabilis_ #lufigendlîc#, _stabilis_ #staðolfæst#, _uolatilis_ #flêogendlîc#, _natatilis_ #swymmendlîc#, _habilis_ #hæbbendlîc#, _flebilis_ #wôplîc#, _lugubris_ #drêoriglîc#, _utilis_ #nytwurðlîc# and ôðre ðyllîce, 5 and ealle hî macjað ABLATIVVM on langne _i_. 4 þeo[s hic et h. dul]cis _W_ ‖ hec̨ (_st._ hęc) _O_ ‖ _hoch über_ dulcis _von späterer hd. mit kleiner schrift_ uot, _das sich auf der nächsten seite abgedrückt hat O_ ‖ hoc _aus_ hec _J_ 4. 5 þ. i. w. _gl. R, f. T_, word _W_ 5 [suauis] _W_ ‖ wen- _J_ ‖ and--7 ðâm _f. T_ 6 eall _U_ ‖ deno[mina]tiua _W_, dominatiua _O_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ beoþ _W_ ‖ ðâ _ganz weg_, þ _von_ þe _zum grössten teil weg H_ ‖ namum _aus_ mannum _rad. O_, um _auf r. R_ 7 [memori]a _W_ ‖ is gem. _gl. R_ ‖ imundi _W_ 7. 8 memo[rialis im]undelic _W_ 8 gemyndelice _J_, -lis (!) _O_ ‖ uit.--10 spir. _ü. f. W_ ‖ plu(ui _v. a. hd._)alis _O_ 9 iu[dicialis] _W_ 10 spiritualis _T_ ‖ _letztes_ s _von_ hospitalis _auf r._ (_1. corr.? h_) _Dh_ ‖ cumliþa _zu_ cumliþlic _ds. hd. W_ ‖ [mortalis] _W_ 11 d. _f. W_ ‖ n _in_ principalis _1. corr. F_ ‖ ealdorlice _J_ ‖ w _in_ getr. _aus_ f _O, f. T_ 12 [w. s]imilis _W_ ‖ simili _O_ ‖ senilis (_nachträglich am rande, in der nächsten zeile_) ł (_nachträglich_) senialis _U_ 13 pueri:lis _U_, pueris _J_ ‖ pu.--ui. _ü. f. W_ ‖ cild | _O_ ‖ iuue[nilis ui]rilis _W_ ‖ geonglic _R_, iunglinc _r_ 1 mu:liebris _U_, mulieris _H_ ‖ seruulis _T, erstes_ i _r. aus_ u? _O_ ‖ þeow(t)lic _O_, þeowet- _U_, þeowot- _DH_, þeoulic _W_ ‖ [hostilis f]eondlic _W_ 2 ama[bilis stab]ilis _W_ ‖ --3 nat. _ü. f. W_ ‖ stabilis _f. T_ 3 staðel- (-þ-) _DFhJRrU_ ‖ uolatilis _f. T_ ‖ nat.--4 hæbb. _am rande und zw. d. z. nachgetr. 1. corr. F_ ‖ natatolis _h_, natotilis _DHT_, natotalis _O, nur_ lis _lesbar F_ ‖ smymendlic (_vielleicht zwischen_ m _und_ e _noch ein buchst.?_) _F_, smimend- _J_, swummend- _U_ 4 hab[bendlic] _W_ ‖ flebiles _J_ 5 drêoriglîc] dredlic _J_ ‖ vti[lis nutw]urþlic _W_ ‖ -wyrð- _D_, -weorð- _U_, -wyrlic _H_ ‖ a. ô. ð. _f. T_ 6 _zweites_ and (_abgekürzt_) _mit a. dinte F_ ‖ (hi) _OR_ ‖ ma[kieþ ab]latiuum _W_ ‖ ablatiuum _aus_ obl. _a. hd. F_ ¶ þâs ôðre synd MASCVLINI GENERIS: _hic panis_ #þes hlâf#, _huius panis_; ealswâ _funis_ #râp#, _amnis_ #îa#, _ignis_ #fŷr#, _piscis_ #fisc#, _fascis_ #byrðen#, _fustis_ #sâgol# oððe #stæf#, _postis_ #post#, _uectis_ #steng#, _axis_ #æx#, _mensis_ #mônað#, _ensis_ #swurd#, 10 _anguis_ #næddre#, _unguis_ #nægl# oððe #clawu#, _collis_ #beorh# oððe #clûd#, _follis_ #bylig#, _orbis_ #embehwyrft#, _corbis_ #wylige# oððe #windel#. sume habbað ôðerne GENITIVVM: _hic lapis_ #þes stân#, _huius lapidis_; _hic sanguis_ #þis blôd#, _huius sanguinis_; _pollis_ #smedma of melwe#, _pollinis_; 15 _cinis_ #axan#, _cineris_; _puluis_ #dûst#, _pulueris_; _uomis_ #scer#, [[56]] _uomeris_; _pubis_ #cniht# oððe #cnihthâd#, _puberis_; _inpubis_ #beardlêas#. sume menn geendjað ðâs naman on _er_: _hic puluer_, _ciner_, _uomer_, _puber_ ET CETERA. 7 synd _f. T_, beoþ _W_ ‖ [masculini] _W_ ‖ þes _f. W_ 8 ealswâ _f. TW_ ‖ ni _in_ funis _aus_ m _O_ ‖ [amnis] _W_ ‖ a _W_, ea _d. übr._ ‖ fŷr _f. W_ ‖ pisces _J_ ‖ fisc _f. W_ 9 [sowel ł] _W_ 10 stencg _FhR_, stengc _JrU_ ‖ ex _DFHhrUW_ ‖ [mensis moneþ (_oder f. dieses?_) en]sis _W_ ‖ ensis _f. T_ 11 næd(d)re _h_ ‖ [næil ł c]law _W_ ‖ nægel _H_ ‖ claw _Jr_ ‖ beorh _von a. hd. zu_ bearh _F_ 12 bylig] byrig _J_ ‖ or[bis um]behwurt _W_ ‖ embhwyrft _FhJrU_, ymbhwyrft _DH_, ymbhwirft _R, darüber_ [mu]ndum _gl. W_ 13 wilig _J_, wulien _W_ ‖ windel] wilige (_so auch vor_ oððe) _H_ ‖ sum[me hab]beþ _W_ 14 þ. st. h. _f. W_ ‖ lapi[dis hic san]guis _W_ 14. 15 þ. b. h. s. _f. W_ 15 melowe _HRr_, meoluwe _F_, meolewe _J_, meloe _DhU_ ‖ pol[linis ci]nis _W_ ‖ pollimis _O_ 16 puluis _ausradiert T_ ‖ d. pulueris _f. W_ ‖ scær _DH_, scear _JW, fehlt O_ 1 uom(e)ris (e _ü. r._) _D_, [uomeris] _W_ ‖ cn. o. cn. _gl. R_, childhod oþer child _W_ 1. 2 [inp. b]eardl. _W_ 2 menn _f. H_, lorþeauþes (_so_) _W_ ‖ endeþ _W_ ‖ [þeos nom]en _W_ 3 h. p. _f. J_ ‖ [puber et] _W_ ‖ ¶ þâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec cuspis_ #þes sceft#, _huius cuspidis_; _cassis_ #helm#, _cassidis_ (is êac gecweden _cassida_, swâswâ 5 _gracilis_ #smæl# and _gracila_. _gracilis_ ys ðrêora cynna: _hic et haec gracilis et hoc gracile, huius gracilis_); _haec auis_ #ðes fugel#, _huius auis_; _haec clauis_ #ðêos cǣg#, _securis_ #ex#, _bipennis_ #twŷbile#, _pestis_ #cwyld#, _uestis_ #rêaf#, _uallis_ #dene#, _turris_ #stŷpel#, _puppis_ #scip# oððe #stêorsetl#, 10 _nauis_ #scip#, _classis_ #sciphere#, _cutis_ #hŷd#, _pellis_ #fel#, _messis_ #gerîp#, _bilis_ #gealla#. ðâ ðe synd gefêgede of blôde oððe of môde, þâ synd þrêora cynna: _hic et haec exsanguis et hoc exsangue_ #blôdlêas#, _huius exsanguis_; _hic et haec exanimis et hoc exanime_ #sâwullêas#, _huius 15 exanimis_ ET CETERA. þ. ô. s. _f. T_ ‖ beoþ _W_ 4 femini _JO_ ‖ haec] hic _O_ ‖ þes _f. W_ ‖ scæft _H_, sceaft _DFhJRrU, dahinter_ oððe ord _J_ ‖ hu. _f. W_ 5 helm _hinter_ cassidis _W_ ‖ i. e. g. _f. T_ ‖ ec _J_ ‖ casida _h_ ‖ swâswâ--6 ys _f. T_ 6 smal _U_, smæll _R_ ‖ gracilia _FJU_ ‖ ð. c.] trium generum _T_ 7 graciles _mit durchstrichenem_ (_aber nicht zu_ i _verbess._) e _D_ ‖ huius gr.] Comparatiuus. Hic et hęc gracilior. Hoc gracilius. Svperlatiua (!). Hic gracillimus. Hęc gracillima. Hoc gracillissimum (!) _T_ 8 aues _J_ ‖ ðes _f. W_ ‖ þes _J, f. W_ 9 securus _J_, i _aus_ u _rad. FO_ ‖ æx _DHhJRrUW_ ‖ twibil _W_ ‖ cwuld cwalm _W_ 10 stepel _J_ ‖ ste(o)r- _1. corr. h_ 11 et _in_ -setl _aus e. a. J_ ‖ scipp _R_ 12 mensis _T_ ‖ ðâ ðe--13 cynna _f. T_ ‖ ðâ ðe] þa ða _H_, ðas _U_, ða ge _F_ ‖ beoþ _W_ 13 oþer _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ ra _von_ þreora _weg H_ 14 exan- _alle drei male DFhJR, das erste mal TW, das letzte r_; ex(s)an- _immer H_ ‖ et hoc--exsanguis _f. T_ ‖ hoc exsanguine _U_, h. exanguine _J_ 15 exanimis _aus_ -mus _F_ ‖ w _in_ sawul- _aus etwas anderem von a. hd. F_, sawlleas _J_ 16 exanimis _aus_ -mus _F_ XXVIIII. IN IS PRODVCTAM. on langne _is_ geendjað [[57]] þâs naman: _hic delfis_ #ðis mereswŷn#, _huius delfinis_ (ys swâ ðêah gecweden _delfin_); _haec glis_ #ðêos sisemûs#, _huius gliris_; _hic et haec dis_ #þes and ðêos welega#, _huius ditis_; _haec lis_ #þis geflit#, _huius litis_; _haec uis_ #ðêos nêadung# oððe #miht#, _huius uis_ ET CETERA. 5 17 _absatz nur U_ ‖ XXIX _DHR, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--57^1 naman _f. T_ ‖ on l. is _f. W_ ‖ lagne _H_ ‖ endeþ _W_ 1 hic delfinis _O_ ‖ _ü. f. T_ ‖ ðis _f. W_ ‖ mereswin _hinter_ delfinis _W_ ‖ huius _f. W_ ‖ ys--2 delfin _f. T_ 2 þeh _J_ ‖ 2--5 _dem. vor ü. und vor gen. f. W_ 2--4 _ü. hinter gen. W_ 2 ðêos _f. TU_ ‖ sisemus _mit_ glis _als ein wort T, dahinter_ ł reamus _W_ 3 hęc et hic d. _U_ ‖ s _in_ dis _auf r. 2 buchst., deren 2._ s, _h_ ‖ --5 _ü. f. T_ ‖ _zweites_ e _in_ welega _aus_ æ _F_ 4 hec uis _über getilgtem_ huius _2. corr. F_ ‖ haec _f. W_ 5 huius uitis _T_ ‖ huius _hier auch W_ XXX. IN OS CORREPTAM. on scortne _os_ geendað ân nama: _hoc os_ #ðis bân#, _huius ossis_; ys êac gecweden _hoc ossum_. 6 _absatz nur U_ ‖ XXX _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--7 nama _f. T_ ‖ on sc. os _f. W_ ‖ geendiað _mit getilgtem_ i _F_, -iaþ _J_, endeþ _W_ ‖ an _aus_ on _R_ 7 oss _DHhORrTW, 2._ s _radiert F_ ‖ _ü. f. T, hinter gen. W_ ‖ ðis _f. W_ ‖ huius _f. W_ ‖ ys êac g. _f. T_ ‖ eac _f. J_ XXXI. IN OS PRODVCTAM. on langne _os_ geendjað þâs naman: _hic ros_ #ðes dêaw#, _huius roris_; _mos_ #ðêaw#, 10 _moris_; _flos_ #blôstm#, _floris_; _heros_ #wîga#, _herois_ (_herus_, _heri_, is #hlâford#); _nepos_ #nefa#, _nepotis_ (of ðâm byð FEMININVM _neptis_); _hic sacerdos_ #ðes sacerd#, _huius sacerdotis_. sume syndon FEMININI GENERIS: _haec dos_ #ðêos brŷdgyfu#, _huius dotis_; _haec cos_ #ðes hwetstân#, _huius cotis_. sume synd 15 COMMVNIA: _hic et haec custos_ #þes and ðêos hyrde#, [[58]] _huius custodis_; _compos_ #wilfægen#, _compotis_ (_compotum_ is #gerîm#); _inpos_ #unmihtig#, _inpotis_; _hic et haec bos_ ǣgðer gê #oxa# gê #cû#, _huius bouis_, _huic boui_, _hunc et hanc bouem_, _o bos_, _ab hoc et ab hac boue_; ET PLVRALITER _hi et hae boues_, _horum et harum boum_, _his bobus_, _hos et has boues_, _o boues_, 5 _ab his bobus_. ne gǣð nân ôðer nama on ðâs wîsan. ân nama hêr is NEVTRI GENERIS: _hoc os_ #þes mûð#, _huius oris_. and ealle þâs naman habbað langne _o_ on gebîgedum casum, bûton _compos_ and _inpos_. 9 _absatz nur U_ ‖ XXXI _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--10 naman _f. T_ ‖ on l. os _f. W_ ‖ longne _F_, lagne _H_ ‖ endeþ _W_ 10 hic _aus_ hęc _R_ 10--58^2 _ü. f. T, ü. hinter dem gen. W_ ‖ ðes _f. W_ ‖ d _in_ deaw _auf r. F_ ‖ hu. _f. W_ 11 blostme _W_ ‖ hero:is (r _rad.?_) _F_ ‖ weȝa. i. uir _W_ ‖ i _in_ heri _aus_ u _R_ 12 is hl. _gl. R über_ herus, _f. T_ ‖ is _f. W_ ‖ neua _J_ ‖ potis _W_ ‖ of ð. b. _f. T_ ‖ beoð _U_ ‖ feminum _O_ 13 hec neptis _W_ ‖ hic--sacerdotis] hec sacerdos dotis prestes wif _W_ ‖ huius _f. T_ 13. 14 summe nomen beoþ _W, f. T_ 14 femini (_zu_ -minini _v. a. hd. F_) _FJ_ ‖ brydgiuu _DH_, bridgyfe _J_, brudȝiue moruhȝiue _W_ ‖ huius _f. TW_ 15 ðes] þeos _r, f. W_ ‖ huius _f. TW_ ‖ t _in_ cotis _aus e. a. h_ ‖ sindon _HU_, beoþ _W_ 16 custos _aus_ custas _h_ ‖ þ. a. ð. _f. W_ 1 huius _f. TW_ ‖ todis _W_ ‖ wylfægen _aus_ wel- _D_ ‖ compotum _alle hss._ ‖ is g. _gl. R, f. T_ ‖ is _f. J_ 2 īpos _T_, impos _F_ ‖ _mit_ unmihtig _schliesst das erste fragment von r_ ‖ ǣgðer--3 huius _f. T_ 3 huius _f. W_ ‖ huic _f. W_ ‖ u _von_ boui _ü. r. a. hd. F_ ‖ h. et h. _f. W_ 4 ab h. et ab h. _f. W_ ‖ o _von_ hoc _auf rasur O_ 5 ho. et ha. _f. W_ ‖ (h)is _D_, is _O, f. W_ ‖ hos et h. _f. W_ 6 ab his _f. W_ ‖ ne gǣð--7 hêr is _f. T_ ‖ æ _in_ gæð _auf r. F_ ‖ wison _D_ 7 hoc _aus_ hec _O_ ‖ os] hos _H_ ‖ _ü. f. T, hinter gen. W_ ‖ þes _f. W_ ‖ huius _f. TW_ 8 oris] horis _HO_ ‖ ealla _H_ ‖ naman _f. H_ ‖ lagne _H_ 9 butan _J_ XXXII. IN VS CORREPTAM. on scortne _us_ geendjað 10 þâs naman: _hic lepus_ #þes hara#, _huius leporis_; _hic et haec et hoc uetus_ (lôc, hwæt #eald# sŷ), _huius ueteris_; _haec pecus_ #þis nŷten#, _huius pecudis_. þæt is êac NEVTRI GENERIS: _hoc pecus_, _huius pecoris_. þâs ôðre sind NEVTRI GENERIS: _hoc opus_ #þis weorc#, _huius operis_; _hoc uellus_ #þis 15 flŷs#, _huius uelleris_. ealswâ gâð þâs: _uiscus_ #innoð#, _uisceris_; _pondus_ #byrðen# oððe #wǣge#, _ponderis_; _holus_ [[59]] #wyrt#, _holeris_; _ulcus_ #wund#, _ulceris_; _uulnus_ #wund#, _uulneris_; _latus_ #sîde#, _lateris_; _munus_ #lâc#, _muneris_; _honus_ #sêam# oððe #byrðen#, _honeris_; _genus_ #kynn#, _generis_; _sidus_ #tungel#. sume habbað scortne _o_: _tempus_ #tîma#, _temporis_; _timpus_ #þunwencge#, _timporis_; _litus_ #strand#, 5 _litoris_; _corpus_ #lîc# oððe #lîchama#, _corporis_; _pectus_ #brêost#, _pectoris_; _stercus_ #meox#, _stercoris_; _frigus_ #cŷle#, _frigoris_; _nemus_ #holt#, _nemoris_; _fenus_ #borh#, _fenoris_ VEL _feneris_; _pignus_, _pignoris_, #tudder#; _pignus_, _pigneris_, #wed# ET CETERA. 10 _absatz nur U_ ‖ XXXII _aus_ XXIII _R, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--11 naman _f. T_ ‖ on sc. us _f. W_ ‖ endeþ _W_ 11 ða _J_ ‖ _ü. h. gen. W_ ‖ þes _f. TW_ ‖ hara ł #lieure# _gl. T_ ‖ huius _f. T_ ‖ poris _W_, léporis. i. #legerie#. lepor. lepóris _T_ 12 hoc uetus _zusammen geschrieben, aber dann durch ein komma getrennt O_ ‖ l. h. e. si _gl. R, f. T_, old _W_ ‖ huius _f. W_ ‖ hic p. _J_ 13 pecu _T_ ‖ --59^7 _ü. f. T_ ‖ --59^1 _ü. hinter gen. und dem. vor ü. u. gen. f. W_ ‖ huius _f. T_ ‖ cudis _W_ ‖ þ. is êac _f. T_ 14 hoc--generis _f. O_ ‖ huius p.--generis _f. F_ ‖ pecuris _T_, coris _W_ ‖ þâs--generis _f. J_ ‖ þâs ô. s. _f. T_ ‖ beoþ _W_ 15 (hoc opus) _2. corr. F_ ‖ opos _T_ ‖ þ. w. _f. U_ ‖ huius _f. T_ 16 fleos _W_ ‖ þâs _f. T_ 17 ui _von_ uisceris _ganz_, sc _zum teil weg H_ ‖ uulnus wund uulneris _hinter_ uisceris _J_ ‖ b. o. w. _gl. R_ ‖ wǣge _f. O_, wæg _U_ 1 _erstes_ u _in_ ulcus _auf r. h_, u. ł uulnus _W_ ‖ ulceris--uulneris _f. W_ ‖ uulnus w. u. _f. hier J_ (_s. zu_ 58^17) ‖ 2--9 _ü. hinter dem gen., der stets in abgekürzter form_ (_durch_ eris _oder_ oris _nebst dem vorherg. consonanten_) _gegeben wird, W_ 2 onus _JU_, :onus _FH_ 3 s. o. b. _gl. R_ ‖ byrðen _auf r. h_ ‖ oneris _JU_, :oneris _FH_ ‖ cynn _DFHhRU_, cyn _J_ 4 sidus deris t. _W_ ‖ sume--o _f. T_ 5 -wen(c)ge _U_, -wenge _DH_, -wange _W_ ‖ temporis _J_ ‖ strant _aus_ strang _J_ 6 l. o. l. _gl. R_ ‖ corporis _f. W_ 7 stercus _aus_ steorcus _F_ ‖ stercoris _aus_ steorcoris _F_ 8 #bois# ł wuda ł holt _gl. T_ ‖ nemoris _f. T_ ‖ foenus _DFHhJRW, drüber_ #vsurie# _a. hd. F_ ‖ beorh _U, f. T_ ‖ fenoris _f. OU, über_ uel feneris _T_, foenoris _DFHhJR_ ‖ foeneris _DFHhJR_, fenoris _U_, ueneris _O_ 9 p.--t. _h._ wed _W_ ‖ _ü._ pignus #filz# _T_, #aliance# v #guage# (_a. hd._) _F_ ‖ pingnoris _F_ ‖ tudder _vor_ pignoris _J, gl. ü._ pignoris _T_, tydder _gl. ü._ pignoris _R_ ‖ (wedd) _gz. hd. H_, wed _vor_ pigneris _J_, wedd _ü._ pignus _und ü._ pigneris _T_ XXXIII. IN VS PRODVCTAM. on langne _us_ geendjað 10 þâs naman: _hic mus_ #þêos mûs#, _huius muris_; COMMVNIA: _hic et haec sus_ #swŷn#, _huius suis_; _hic et haec grus_ #cran#, _huius gruis_; GENERIS NEVTRI: _hoc rus_ #þis land#, _huius ruris_; _hoc thus_ #þes stôr#, _huius thuris_. ealswâ _crus_ 14 #sceanca#, _cruris_; _ius_ #lagu#, _iuris_; _plus_ #mâre#, _pluris_; and ealle ðâs habbað langne _u_ on gebîgedum casum. [[60]] bûton _gruis_ and _suis_; forðan ðe nân _u_ ne byð lang on ðǣre stôwe ætforan ôðrum VOCALEM. is êac tô witenne, þæt _plus_ is NEVTRI GENERIS on ðâm forman case, and on ðâm ôðrum fîf casum hyt byð þrêora cynna: _hi et hae plures et haec plura_ VEL _pluria_. ðâ naman, þe weaxað 5 on GENITIVVM, þâ synd FEMININI GENERIS: _haec seruitus_ #þes þêowdôm#, _huius seruitutis_. ealswâ gâð ðâs: _incus_ #anfilt#, _incudis_; _uirtus_ #miht#, _uirtutis_; _salus_ #hǣl#, _salutis_; _senectus_ #yld#, _senectutis_; _iuuentus_ #juguð#, _iuuentutis_; _tellus_ #eorðe#, _telluris_; _palus_ #gyrwe fen#, _paludis_ (lang 10 _u_ on eallum casum). 10 _absatz nur U_ ‖ XXXIII _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--11 naman _f. T_ ‖ on l. us _f. W_ ‖ lagne _H_ ‖ endeþ _W_ 11--15 iuris _ü. steht hinter gen. u. dem. vor ü. u. vor gen. f. W_ ‖ 11 þ. m. h. _f. T_ 12 #porc# ł swyn _gl. über_ sus _T_ ‖ huius _f. T_ ‖ crǽn _gl. T_ 13 huius _f. T_ ‖ gr:uis _F_ ‖ þ. l. h. _f. T_ ‖ lond _hinter_ rus _W_ 14 tús _J_ ‖ þ. st. h. _f. T_ ‖ þes: _O_, þis _DHJ_ ‖ (s)tôr _H_ ‖ turis _J_ ‖ ealswâ _f. TW_ 15 _ü. f. T_ 15 _zweites_ r _in_ cruris _aus e. a. D_ ‖ ius l. i. _auf r. F_ ‖ laga _DH_ 16 and _f. W_ ‖ lagne _H_ 1 bûton--2 uocalem _f. T_ ‖ gr:uis _F_, gru|uis (_an dem ersten_ u, _das später zugesetzt scheint, radiert_) _O_, cruis _J_ ‖ u _auf r. h_ 1. 2 on ð. st. _f. W_ 2 witanne _HJ_, witene _TW_ 3 [and] _W_ 4 fif oðrum _OTU_ ‖ casum _f. T_ ‖ hyt] he _W_ ‖ hic et hęc plures _T_ ‖ [hi] _W_ 5 pl. uel] plurał _T_ ‖ pluria] plura _F_ ‖ ðâ--6 synd _f. T_ ‖ þ[e] _W_ ‖ wexað _R_, wexaþ _J_, weaxeð _U_ 6 genitiuo _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ femini _O, letztes_ i _auf r. h_ ‖ seruitus _v. a. hd. aus_ -tis _O_ 6--10 _ü. f. T_ ‖ þes--7 ðâs] tutis þeodom _W_ 7 huius _f. T_ ‖ e. g. ð. _f. T_ 8 onuelt _hinter_ incudis _W_ ‖ uirtutis--10 paludis] _gen. f. W_ ‖ miht _undeutlich W_ ‖ salutis _f. T_ 9 hyld _U_ ‖ senectutis _f. T_ ‖ iugoð _HJ, f. W_ ‖ iuuentutis _f. T_ 10 eorðe _f. W_ ‖ p[alus] _W_ ‖ gyrwefynn _D_, gurufen _W_ ‖ lang--11 casum] et cetera _T_ ‖ longe _W_ XXXIIII. IN YS synd grêcisce naman, þâ wê ne hreppað nû, bûton _haec clamys_ #ðes basingc#, _huius clamydis_. 12 _absatz nur U_ ‖ XXXIIII _f. JOTW_, XXXIII _F_ ‖ In] on _T_ ‖ is _FOU_ ‖ synd--13 bûton _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ [gre]cisce _W_ ‖ (ne) _J_ 13 reppað _DH_, repeþ _W_ ‖ [clamis cla]midis _W_ ‖ clamis _FO_, clames _zu_ clamys _im 16. jhd. U, darüber von a. hd._ pallium _F_ 13. 14 _ü. f. T, hinter gen. W_ 13 ðes _f. W_ ‖ basing _DFhJRUW_, -i(n)gc _H_ ‖ huius _f. TW_ 14 clamidis _FORUW_, -id- _zu_ -yd- _H_ XXXV. IN AES. on _aes_ geendjað twegen naman: 15 _hic praes_ #þes borhhand#; _hoc aes_ #þis bræs# oððe #âr#, _huius aeris_. 15 _absatz nur U_ ‖ XXXV _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on aes _f. W_ ‖ _2._ aes] es _U_ ‖ endeþ _W_ 16 hic praes _auf r. F_ ‖ [praes] _W_, paraes _T_ ‖ --âr _ü. f. T_ ‖ þes _f. W_ ‖ burh- _U_ ‖ þis _f. W_ ‖ o. âr _f. W_ 17 hu. _f. TW_ ‖ æris _vor ü. W_, aens _T_ [[61]] XXXVI. IN AVS. on _aus_ geendjað twegen naman FEMININI GENERIS: _haec laus_ #þis lof#, _huius laudis_; _haec fraus_ #þis fâcn#, _huius fraudis_. 1 _absatz nur U_ ‖ XXXVI _f. JOTW_ ‖ In] On _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on aus _f. W_ ‖ endeþ _W_ ‖ [no]men _W_ 2 femini _O_ ‖ --3 þ. _u._ hu. _f. und ü. h. gen. W_ ‖ þ. l. huius _f. T_ ‖ haec _vor_ fraus _f. T_ 3 þ. f. h. _f. T_ ‖ faon _zu_ facn _1. corr. F_ ‖ dis _W_ XXXVII. IN ANS. on _ans_ geendjað þâs naman: GENERIS MASCVLINI _hic quadrans_ #ðes feorðling# oððe 5 #fêorðan dǣl ðinges#, _huius quadrantis_; GENERIS COMMVNIS _hic et haec infans_ #unsprecende cild#; GENERIS FEMININI _haec glans_ #þis æceren#, _huius glandis_. _amans_ #lufigende# is ǣgðer gê nama gê PARTICIPIVM, _amantis_. on ðissere geendunge gâð ealle PARTICIPIA PRIMAE CONIVGATIONIS, 10 þæt synd ealle #dǣl nymende þǣre forman geðêodnysse#, PRAESENTIS TEMPORIS #andwerdre tîde#. of þâm worde _amo_ #ic lufige# cymð _hic et haec et hoc amans_ #þes and ðêos and ðis lufigende#, _huius amantis_, _huic amanti_, _hunc et hanc amantem et hoc amans_, 15 _o amans_, _ab hoc et ab hac et ab hoc amante VEL amanti_; [[62]] ET PLVRALITER _hi et hae amantes et haec amantia_, _horum et harum et horum amantium_, _his amantibus_ ET CETERA. ealswâ gâð þâs: _stans_ #standende#, _stantis_; _arans_ #erigende#, _ambulans_ #gangende#, _laborans_ #swincende#, _flans_ #blâwende# and ôðre ungerîme. 5 4 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ i[n] _W_, on _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on ans _f. W_ ‖ endeþ _W_ 5 m. g. _W_ ‖ masculum _J_ ‖ --8 _ü. f. T_ ‖ 5. 6 _ü. h. gen. W_ ‖ ðes _f. W_, þeos _J_ ‖ feorþlincg _J_, feorþinc _W_ ‖ oððe] _von_ o _das meiste, von_ þþ _wenig, von_ e _nichts übrig H_ 6 þinges] dodrans þridde del _W_ ‖ huius _f. TW_ ‖ dra[ntis] _W_ ‖ generis--7 cild _f. U_ ‖ com. gen. _W_ 7 [et hec] infans infantis _W_ ‖ ðis and ðeos u. c. _O_ ‖ unspecende _J_ 7. 8 gen. f. _f. W_ 8 femininis _T_ ‖ gl(a)ns _1. corr. h_ ‖ þ. æcern _JU_, _f. W_ ‖ hu. _f. TW_ ‖ n _von_ glandis _auf r. O_, dis _W_ ‖ amans--13 cymð _f. T_ ‖ am[ans is] _W_ 9 luf. _f. W_ 10 _das erste_ e _in_ geendunge _wol nur zufällig unterpunctiert O_, [ien]dunge _W_ ‖ eallæ _H_ ‖ participium _O_ 11 þæt s. _usw. in d. z. R_ ‖ beo[þ alle] _W_ 12 tempori[s and]wearde _W_ ‖ a. t. _gl. R_ ‖ -werd(r)e _O_, -weardre _J_, -werde _Fh_, -werd _U_ 13 þen forme worde _W_ ‖ ic l. _f. W_ ‖ cymð _nachträglich am rande R_ ‖ trium generum _vor_ hic _T_ ‖ [hec et hoc] _W_ 14 _ü. f. TW_ ‖ huius--15 amanti] mantis manti _W_ ‖ huius _f. T_ 15 huic--62^2 cetera] Comparatiua (!). hic et hęc amantior. et hoc amantius. Superlatiua (!). hic amantissimus. hęc amantissima. hoc amantissimum _T_ ‖ mantem _W_ ‖ o [amans] _W_, o (a)mans _D_ ‖ et ab hoc _f. O_ 1 hi [et he a]mantes _W_ ‖ amantis _a. hd. zu_ -es _F_ ‖ amancia _W_ ‖ --2 _dem. f. W_ 2 amancium _W_ ‖ [et--6 In] ens _W_ 3--5 _ü. f. T_ 3 stantis _f. T_ 5 a. ô. u.] et cetera _T_ XXXVIII. IN ENS. on _ens_ geendjað þâs naman: _hic Ufens_ âgen nama, _huius Ufentis_; _hic dens_ #þes tôð#, _huius dentis_; GENERIS FEMININI: _haec gens_ #ðêos mǣgð# oððe #þêod#, _huius gentis_; _haec mens_ #þis môd#, _huius mentis_; GENERIS COMMVNIS: _hic et haec parens_, _huius parentis_, 10 #fæder and môdor# (gyf hit bið PARTICIPIVM of ðâm worde _pareo_ #ic gehŷrsumge#, þonne bið hit þrêora cynna); _hic et haec et hoc sapiens_ #wîs#, _huius sapientis_. 6 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOT_ ‖ In] on _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on ens _f. W_ ‖ _rasur hinter 2._ ens _U_ ‖ geend.--7 âgen _a. r. U_ ‖ _punkt unter_ i _in_ geendjað _wol zufällig h_, endeþ _W_ ‖ þa _J_ 7 â. n. _in d. z. R_ ‖ âgan _T_, owene _W_ ‖ hu. Uf. _f. T_ ‖ huius _f. W_ ‖ hufentis _h_, [uf]entis _W_ ‖ þes--8 dentis _f. T_ ‖ þes _f. W_ 8 hu. _f. W_ ‖ ðêos--9 gentis _f. T_ ‖ þes _J, f. W_ ‖ þeod ł [m]æiþ _W_ ‖ hui.--haec _f. W_ 9 haec--10 communis _f. F_ ‖ þ. m. h. _f. T_ ‖ þis _f. W_ ‖ hu. _f. W_ 10 (hic and) _2. corr. F_ ‖ paren(s) _1. corr. h_ ‖ huius _f. TW_ ‖ rentis _W_ 11 fæder--13 cynna _f. T_ ‖ f. a. m. _gl. ü._ parens huius _R_ ‖ fe[de]r _W_ ‖ moder _JU_ ‖ and ȝif _W_ ‖ bið _f. O_ 12 [pa]reo _W_ ‖ gehersumie _J_, gehy(r)sum(ig)e _R_ 13 parens _ü._ cunne _gl. W_ (_zu_ 52^7) ‖ [hi]c _W_ ‖ hec _aus_ hoc _D_ ‖ parens _über_ sapiens _2. corr. F_ ‖ wîs--14 sapiens] entis _W_ ‖ wîs h. _f. T_ ¶ _sapiens_ is ǣgðer gê nama gê PARTICIPIVM, and _insipiens_ #unsnotor# of ðâm gefêged is ǣfre nama. _nocens_ #derigende# 15 is nama and PARTICIPIVM and _innocens_ #underigende# of ðâm gefêged ys ǣfre nama; forðâm ðe ǣlc [[63]] PARTICIPIVM, þe byð gefêged þurh hine sylfne, byð âwend tô naman. on ðissere geendunge gâð ealle PARTICIPIA andwerdre tîde þǣra þrêora geðêodnyssa: of ðâm worde _doceo_ #ic tǣce# bið _hic et haec et hoc docens_ #tǣcende#, _huius docentis_; of _lego_ #ic rǣde# _hic et haec et hoc legens_ 5 #rǣdende#, _huius legentis_; of þâm worde _audio_ #ic gehŷre# cymð _hic et haec et hoc audiens_ #gehŷrende#, _huius audientis_; and ôðre ungerîme. 14 sapiens is--participium] Comparatiuvs. hic et hęc sapientior. et hoc sapientius. Superlatiua (!). hic sapientissimus. hęc sapientissima. hoc sapientissimum _T_ ‖ partici[pi]um _W_ ‖ and] et _OU_, eallswa _T, f. J_ 15 unsnotor--nama _f. T_ ‖ gefegeð _F_ ‖ [no]ma _W_, naman _J_ ‖ derigende _f. T_ 16 is--underigende _f. O_ ‖ is--and (_vor_ innocens) _f. JT_ ‖ inno[cens] _W_ ‖ underigende--63^4 hoc _f. T_ ‖ vnderiendlic _W_ 17 of--nama _f. J_ ‖ gefegede _U_, gefegeð (egeð _a. hd. auf r._) _F_ ‖ (is) _a. hd. F_ ‖ (nama) _R_ ‖ forðam ðe _HO_, for[þe]n þe _W_, forðan ðe _die übr._ 1 particium _h_ ‖ þe] he _H_ ‖ gefêged] ge:sæged _F_ ‖ [su]lue _W_ 2 [goþ] _W_ 3 andweardre _J_ ‖ þære _DHJ_ ‖ -nesse _HJ_, iþeod[nes]se _W_ 4 ic t. _f. W_ ‖ beoð _U_ ‖ _drei buchstaben_ (doc?) _vor_ docens _rad. O_ ‖ tǣcende _f. OTW_, æ _aus e. a. D_ 5 huius _f. TW_ ‖ cen[tis o]f _W_ ‖ of--hoc _f. T_ ‖ of lego] oleo _J_ ‖ ic r. _f. W_ 6 rǣdende huius _f. TW_ ‖ :rædende _h_ ‖ gentis _W_ ‖ of þ. w. _f. T_ ‖ of _ganz_, þam _z. teil weg H_ ‖ [aud]io _W_ ‖ ic--8 huius _f. T_ 6. 7 ic geh. _f. W_ ‖ gehere _DH_, gehyrge _F_ 7 geherende _J, f. W_ 8 hu. _f. W_ ‖ entis _W_ ‖ a. ô. u.] et cetera _T_ ‖ oðere _U_ ‖ un[irim]e _W_ XXXVIIII. IN ONS. eft on _ons_ geendjað þâs naman: GENERIS MASCVLINI _hic mons_ #þêos dûn#, _huius montis_; _hic 10 fons_ #þes wyll#, _huius fontis_; _hic pons_ #þêos bricg#, _huius pontis_; GENERIS FEMININI _haec frons_ #þis forewearde hêafod#, _huius frontis_ (_frons, frondis_, bið #bôh on trêowe#); GENERIS OMNIS _hic et haec et hoc sons_ #scyldig# oððe #scæððig#, _huius sontis_; ealswâ of ðâm gefêged _insons_ 15 #unscyldig#, _insontis_ ET CETERA. 9 _absatz nur U_ ‖ XXXIX _DH, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ eft naman _f. T_ ‖ e. on ons _f. JW, i. d. z. R_ ‖ endeþ _W_ 10--16 _ü. f. T_ 10 [mon]s _W_ ‖ þêos _f. W_ ‖ huius _f. TW_ 11--13 _ü. und_ huius _f. W_ 11 hu. fo. hic _f. T_ ‖ brygc _J_ 12 huius _f. T_ ‖ pon[tis g]eneris _W_ ‖ pont:is _F_ ‖ femini _J_ ‖ haec] hęe _T_ ‖ -weard _O_ 13 huius _f. T_ ‖ tis _W_ ‖ dis _W_ ‖ b. b. o. t. _gl. R, f. TW_ 14 omnes _T_ ‖ [hec et h]oc _W_ ‖ scyldig--15 insons _f. J_ 14. 15 sc. o. sc. _gl. R, hinter_ sontis _W_ 15 sceaððig _U_ ‖ huius _f. TW_ ‖ ea. of ð. g. _f. T_ ‖ iue[iȝed] _W_ 16 vnsculdi _h. gen. W_ ‖ et c. _f. T_ XL. IN VNS. on _uns_ geendjað âgene naman: _hic Aruns_, _huius Aruntis_ ET CETERA. 17 _absatz nur U_ ‖ XL _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on u. g. _f. T_ ‖ (on uns) _1. corr. h, f. W_ ‖ geendað _U_, endeþ _fast ganz weg W_ ‖ [owene--64^1 endeþ] _W_ ‖ agen _TU_ ‖ nama _U_ 18 ar(v)ns _aus_ arans _O_, arruns _J_ ‖ huius _f. T_ ‖ arruntis _J_ ‖ et c. _f. T_ [[64]] XLI. IN YNS. on _yns_ geendað ân grêcisc nama GENERIS FEMININI: _haec Tyryns_, _huius Tyrynthis_. 1--2 _f. T_ ‖ _absatz nur U_ ‖ XLI _f. JO_ ‖ on yns _f. OR_ ‖ geendiaþ _J_, -iað _U_, -iað _mit rad._ i _F_ ‖ ân] an _aus_ on _hR und_ an _noch einmal darüber 1. corr. h_, on _U_ ‖ grecisce naman _U_ ‖ grigcis _W_ 2 femini _FJ_, femin̄ _H_ ‖ hic (_zu_ hec _a. hd.? D_) _DHOU_ ‖ tyrins _U_, tirins _W_ ‖ huius _f. W_ ‖ tyrinthis _DHJO_, tyrynthys _hR_, tirinthis _W_, tyrintis _U_ XLII. IN ARS. on _ars_ geendjað þâs naman: _hic Mars_ âgen nama, _huius Martis_; _haec ars_ #þes cræft#, _huius artis_; _haec pars_ #þes dǣl#, _huius partis_ ET CETERA. 5 3 _absatz nur U_ ‖ XLII _f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on ars _f. W_ ‖ endeþ _W_ 4 âgen--Martis _f. T_ ‖ â. n. _gl. R_, agen: nama: (e, _bez._ n _rad._) _h_, owene nome _h._ martis _W_ ‖ huius _f. W_ 4. 5 _ü. und_ huius _f. T_, þes _u._ hu. _f. W_ 5 comparat̄ _hinter_ artis _T_ ‖ del _h._ partis _W_ ‖ partis] artis _F_ ‖ et cetera _f. TU_ XLIII. IN ERS. on _ers_ geendjað þâs naman: _hic et haec et hoc iners_ #cræftlêas#, _huius inertis_; _hic et haec et hoc sollers_ #menigtŷwe#, _huius sollertis_; _hic et haec et hoc expers_ #orhlyte# oððe #bedǣled#, _huius expertis_. 6 _absatz nur U_ ‖ XLIII _aus_ XLIIII _R_, XLIIII _h, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--naman _f. T_ ‖ on ers _f. W_ ‖ endeþ _W_ 7 inęrs _O_ ‖ --9 _ü. hinter gen., der ohne_ huius _steht, W_ ‖ cr. hu. _f. T_ ‖ inartis _J_, inartis _zu_ -e- _v. a. hd. F_, ertis _W_ ‖ hic--8 sollertis _f. T, von gz. hd. nachgetragen F_ 8 soller:s (t _rad_.) _O_, solleris _J_ ‖ mænig- _HR_, mæni- _FU_, -manig- _J_ ‖ lertis _W_ 9 o. o. b. _gl. R, f. T_ ‖ huius _f. T_ XLIIII. IN ORS. on _ors_ geendjað þâs naman: _hic 10 Mauors_ âgen nama, _huius Mauortis_; GENERIS FEMININI: _haec choors_ #ðes ðrêat#, þæt is, #lytel wered#, _huius choortis_; _haec sors_ #þis hlot# oððe #hlyt#, _huius sortis_; _haec mors_ #þes dêað#, _huius mortis_; TRIVM GENERVM: _hic et haec et [[65]] hoc concors_ #geðwǣre#, _huius concordis_; _hic et haec et hoc discors_ #ungeðwǣre#, _huius discordis_; _hic et haec et hoc consors_ #efenhlytta#, _huius consortis_ ET CETERA. 10 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--11 Mauortis _f. T_ ‖ on ors _f. W_ ‖ endeþ owene nomen _W_ 11 â. n. huius _f. W_ ‖ uortis _W_ ‖ g. f. _f. W_ ‖ femin̄ _H_ 12 coors _UW_, hóórs _T_, ho _von_ c. _auf r. h_ ‖ þes--wered _gl. R, f. T_ ‖ s _in_ þes _auf r. J, f. W_ ‖ werod _HJ_ ‖ huius _f. TW_ ‖ coor:tis _U_, hóórtis _T, vor ü. W_ 13 þis--huius _f. T_ ‖ þ. h. o. h. _gl. R_ ‖ þes _J, f. W_ ‖ hlyt oððe hlot _OU_ ‖ o. hlyt huius _f. W_ ‖ lyt _J_ ‖ sortis _vor ü. W_ 14 þes--mortis _f. T_ ‖ þ. d. hu. _f. W_ ‖ tr. g. _f. W_ 1 _2._ c _in_ concors _aus e. a. b._ (s?) _rad. O_, (con)cors _1. corr. F_, consors _T_ ‖ --3 _ü. und_ huius _f. T_ ‖ geþwære _aus_ geþweare _D_ ‖ --3 hu. _f. W_ ‖ consortis _T, vor ü. W_ ‖ hic--2 discordis _v. gz. hd. nachgetr., aber verblasst und zum teil beim einbinden weggeschnitten F_ ‖ hic--hoc _f. T_ 2 concors _T_ ‖ _ü. hinter_ discordis _W_ ‖ concordis _T_ ‖ hic--hoc _f. T_ ‖ et hoc _f. U_ 3 discors _T_ ‖ æfen- _R_, -hlyta _FJ_, euenlote _W_ ‖ consortis _aus_ -tus _F, vor ü. W_, discordis _T_ XLV. IN VRS. ân nama geendað on _urs_ TRIVM GENERVM, þæt is #ðrêora cynna#: _hic et haec et hoc Tiburs_, 5 _huius Tiburtis_, GENTILE NOMEN #ðêodlîc nama#. 4--6 _f. T_ 4 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOW_ ‖ In--on urs] in ur (!) on urs geendiaþ an n. _J_ ‖ ân--5 cynna _f. W_ ‖ an _aus_ on _R_ ‖ geend:að (i _rad._) _R_, -diað _F_ 5 þæt--cynna _gl. R_ ‖ tyburs _DHhJR_, tyburs _aus_ tyburis _1. corr. F_ 6 huius _f. W_ ‖ tyburtis _DHhJU_, (tibur)tis _1. corr. F_ ‖ .i. þeodlic _W_ XLVI. IN VLS. ân nama befylð on _uls_ GENERIS FEMININI: _haec puls_ #ðes brîw#, _huius pultis_. 7 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ ân--feminini _f. TW_ ‖ ân--uls] on uls b. an n. _J_ ‖ byfylð _U_, gefylþ _H_ ‖ generis feminini generis _U_ 8 ð. b. hu.] _f. T_, bri _hinter_ pultis _W_ XLVII. IN EMS. ân nama geendað on _ems_ GENERIS FEMININI: _haec hiems_ #ðes winter#, _huius hiemis_. 10 9 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ in ems hec dens tis toþ _durch puncte getilgt W_ ‖ In] on _T_ ‖ emps _U_ ‖ ân--10 fem. _f. TW_ ‖ on ems g. an n. _J_ ‖ geend:að (i _rad. R_), geendiað _F_ ‖ emps _U_ 10 fem. gen. _J_ ‖ femini _F_ ‖ hyemps _U_, yems _W_ ‖ --74^6 _ü. ohne dem. hinter gen. ohne_ huius _W_ ‖ ð. w. hu. _f. T_ ‖ hiem(i)s _R_, hiems _J_ XLVIII. IN ABS geendjað twegen naman, ân COMMVNIS GENERIS: _hic et haec Arabs_ #arabisc man (of þâm lande ARABIA)#, _huius Arabis_; ôðor FEMININVM: _haec trabs_ #þes bêam#, _huius trabis_. 11 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ abs] obs on obs _J_ ‖ ge. t. n. ân _f. TW_ ‖ ân] on _H_ 12 com. gen. _f. W_ ‖ generis _f. T_ ‖ arabisc--13 huius _f. T_ ‖ man--13 Arabia _f. W_ ‖ ar. mann _gl., das übr. in d. z. R_ ‖ man] naman _U_ ‖ þâm _f. U_ 13 ôðor _O, f. TW_, oðer _die übr._ ‖ fem. _f. W_ 14 þ. b. hu. _f. T_ ‖ a _von_ trabis _zum teil_, bis _ganz weg H_ [[66]] XLVIIII. IN EBS CORREPTAM. ân nama geendað on scortne _ebs_ OMNIS GENERIS, þæt is, #ǣlces cynnes#: _hic et haec et hoc caelebs_ #clǣne# oððe #heofonlîc#, _huius caelibis_. 1 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ eps _OT_ ‖ correptam--2 cynnes _f. T_ ‖ corr.--nama _f. W_ ‖ ân--2 ebs] on sc. obs (!) g. an n. _J_ ‖ gendað _R_, endeþ _W_ 2 omnis--cynnes _f. W_ ‖ þ. is ǣ .c. _gl. R_ 3 cl.--hu. _f. T_ ‖ clane _U_ ‖ heofonlic _ü._ heafodlic _1. corr. F_ 4 celebis _T, zweites_ i _aus e. a. D_ L. IN EBS PRODVCTAM. on langne _ebs_ geendað ân 5 nama FEMININI GENERIS: _haec plebs_ #ðis folc#, _huius plebis_. is êac gecweden _haec plebes_, _huius plebei_ on ðǣre fîftan declinunge. 5 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ (e)bs _H_, eps _T_ ‖ on--6 nama _f. T_ ‖ on l. ebs _f. W_ ‖ lagne _H_ ‖ endeþ _W_ 6 naman _U_ ‖ generis feminini _T_ ‖ ð. f. h. _f. T_ 7 is--8 _f. T_ ‖ hec plebeus _W_ ‖ hu. _f. W_ ‖ ei _in_ plebei _auf r. R_ 9--10 _f. H_ LI. IN OBS. on _obs_ geendað _haec scrobs_, _huius scrobis_. _scrobs_ ys #pytt# oððe #dîc#. 10 9 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on obs g. _f. T_ ‖ on obs _f. W_ ‖ geendað ân nama haec _J_ ‖ geendiað _h_, endeþ _W_ ‖ ic pytt _gl. ü. dem 1._ scrobs _R_, þis pyt oððe dîc _hinter dem 1._ scrobs _J_ ‖ huius _f. TW_ ‖ scr. ys p. o. d. _f. JT_ ‖ scrobs ys _f. W_ ‖ ys pytt _f. R_ ‖ o. dic (c _über_ c _widerholt_) _ü. dem 2._ scrobs _R_ LII. IN YBS. on _ybs_ geendað ân nama MASCVLINI GENERIS: _hic calybs_ #ðis îsen#, _huius calybis_. 11 _absatz nur U_ ‖ LI _H, f. JOTW_ ‖ In ybs _f. T_ ‖ ibs _beide male U, das erste m. W_ ‖ on ybs _f. W_ ‖ geen.--12 gen. _f. T_ ‖ endeþ _W_ 12 calyps _HJ_, -ibs _RW_, -ips _D_ ‖ ð. î. h. c. _f. T_ ‖ stel _ü._ isen _von späterer hd. FO_, steel _W_ ‖ calibis _FhU_, calybys _DR_, libis _W_ LIII. IN VRBS. on _urbs_ geendað ân nama GENERIS FEMININI: _haec urbs_ #ðêos burh#, _huius urbis_. 13 _absatz nur U_ ‖ LII _H, f. JOTW_ ‖ In urbs _f. T_ ‖ on urbs _f. W_ ‖ g. ân n. _f. T_ ‖ gendað _R_, endeþ _W_ ‖ nama: _R_ 13. 14 gen. fem. _auf r. U_, f. g. _W_ 14 femini _J_ ‖ ð. b. h. _f. T_ LIIII. IN APS. on _aps_ geendað ân nama GENERIS FEMININI: 15 _haec daps_ #þêos sand# oððe #êstmete#, _huius dapis_. 15 _absatz nur U_ ‖ LIII _H, f. JOTW_ ‖ In aps _f. T_ ‖ abs _beide male R_ ‖ on aps _f. W_ ‖ geendað--16 feminini _f. T_ ‖ endeþ _W_ 15. 16 fem. gen. _J_ 16 þ. s. o. e. _gl. R, f. T_ ‖ so[nd]e _W_ ‖ huius _f. T_ [[67]] LV. IN EPS. on _eps_ geendjað þâs naman GENERIS MASCVLINI: _hic manceps_ #þes ðêowa mann#, _huius mancipis_; _forceps_ #tang#, _forcipis_; _auceps_ #fugelere#, _aucipis_ VEL _aucupis_; _adeps_ #rysel# oððe _adipes_. þâs ôðre synd COMMVNIS GENERIS: _hic et haec princeps_ #þes and ðêos 5 ealdor#, _huius principis_; _hic et haec municeps_ #burhealdor#, _huius municipis_; _hic et haec particeps_ #þes and ðêos dǣl nymend#, _huius participis_; _hic et haec anceps_ #twŷnigend# oððe #twŷhêafdede# oððe #twŷecgede#, _huius ancipitis_. ealswâ _biceps_ #twŷecgede# oððe #twŷhêafdede#; 10 _triceps_ #þrŷhêafdede#, _tricipitis_; _praeceps_ #forðheald# oððe #rêdelêas#. þâs gefêgedan naman macjað ABLATIVVM on scortne _e_ and on langne _i_: _ab ancipite_ VEL _ancipiti_, and menigfealdne GENITIVVM on _ium_: _ancipitium_; _a bicipite_ VEL _bicipiti_, _horum et harum bicipitium_ 15 ET CETERA. 1 _absatz nur U_ ‖ LIIII _H, f. JOTW_ ‖ In eps _f. T_ ‖ ebs _beide male O_ ‖ on eps _f. W_ ‖ g. þ. n. _f. T_ ‖ endeþ _W_ ‖ þa _J_ 1. 2 m. gen. _W_ 2 ma[nceps] cipis þeoumon _W_ ‖ --12 _ü. f. T_ ‖ ðeawa _R_ ‖ mann _f. OU_ ‖ huius _f. T_ 3 [forceps--13 on l. i] _W_ ‖ forcipis _f. J_ ‖ aucep(e)s _T_ ‖ fuge(le)re _1. corr. F_ 3. 4 autipis uel aucipis _F_ 4 aucupis _aus_ aucipis _h_ ‖ rysl _DHh_ ‖ oððe _f. JT_ ‖ adipes _zu_ adipis _v. a. hd. O_, adipis _T_ ‖ þ. ô. s. _f. T_ 6 huius--haec _f. T_ 7--10 huius _f. T_ ‖ mun(i)cipis _F_ ‖ hic et haec _f. T_ 7. 8 (and þeos) _U_ 8 hic et h. _f. J_ 9 twyegcede _J_ 10 :ancipitis _F_ ‖ ealswâ _f. T_ ‖ byceps _H, dahinter_ bicipitis _T_ ‖ twyegcede _J_ 11 e _in_ triceps _aus_ i, s _und_ þr. _auf r. D_ ‖ -dode _F_ ‖ tricipitis _aus_ -putis _F_ ‖ preci(i _über unterpunctiertem_ e)pitis _hinter_ preceps _T_ 12 gef. naman _f. T_ ‖ gefegedon _U_ 13 scortne] langne _J_ ‖ lagne _HU_ ‖ ab--14 ancipiti _f. T_ 14 ancipite | :: _R_ ‖ uel--15 a _f. W_ ‖ mænig- _JR_, -fealde _J_ 15 accipitium _F_, anticipium _J_ ‖ ab ancipite _U_ ‖ uel bicipiti _f. W_ ‖ uel a _T_, uel ab _U_ ‖ ancipiti _U_ 15. 16 bicipitiuum _O_, ancipitium _U_, ancipicium ł bicipicium _W_ LVI. IN OPS. on _ops_ geendað ân nama GENERIS FEMININI: _haec ops_ #ðêos spêd#, _huius opis_, and ðrêora cynna of ðâm gefêged _hic et haec et hoc inops_ #ðes and ðêos and [[68]] þis unspêdige#, _huius inopis_. þâ ôðre synd grêcisce: _hic ydrops_ #þêos wætersêocnys#, _huius ydropis_: _ydropicus_ byð #se wætersêoca# and _ydor_ #wæter#, _ydria_ #wæterfæt# ET CETERA. 17 _absatz nur U_ ‖ LVI: (I _r._) _D, f. JOTW_ ‖ in o. on o. _a. r. F_ ‖ in ops _f. T_ ‖ obs _beide male O_ ‖ on ops _f. W_ ‖ geendað--nama _f. T_ ‖ geendiað _F_, endeþ _W_ ‖ f. g. _TW_ 18--68^2 _ü. f. T_ ‖ and--19 gefêged _f. T_ 19 iueiede _W_ ‖ inops] in ops _O_ 1 ungespedige _U_, vnspedi _W_ ‖ huius _f. T_ ‖ þâ ô. s. g. _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ grêcisce _f. O_ 2 ydrop:s (i _rad._) _F_ ‖ weterseocnyss _R, f. W_ ‖ hu. _f. T_ ‖ hydropis _h_, idropis _O_ ‖ ydropicus--4 cetera _f. T_ (_vgl. zu 5_) ‖ ydropicus--wætersêoca _f. W_ 3 bið se w. _gl. R_ ‖ beoð _U, f. J_ ‖ se _f. U_ ‖ and _f. JW_ ‖ hydor _R_ ‖ and ydria _HW_ ‖ ydr(i)a _a. hd. F_, idria _OW_ 4 et c. _f. W_ LVII. IN YPS geendað _hic cynyps_ #þes stânbucca#, 5 _huius cynyphis_. 5 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ inyps _T_, in eps _J; dahinter_ on eps _J_, on yps _H_ ‖ ips _W_ ‖ geendað hic _f. T_ ‖ endeþ _W_ ‖ ân nama _vor_ hic _J_ ‖ cynips _JR_, cunips _W_ ‖ þes st. h. c.] ydropicus and ydor ydria et cetera _T_ ‖ bu _von_ -bucca _ganz, das erste_ c _zum teil weg H_ 6 cyniphys _DHhR_, cynipis _aus_ -phis _O_, cyniphis _FJU_, cuniphus _W_ LVIII. IN IRPS. on _irps_ geendað ân nama MASCVLINI GENERIS: _hic stirps_ #ðes stybb#, _huius stirpis_. se ylca nama is êac GENERIS FEMININI, þonne hê getâcnað #ofspringc#. 10 7 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In irps _f. T_ ‖ yrps _beidemal alle hss. ausser W_ ‖ on irps _f. W_ ‖ g. ân nama _f. T_ ‖ endeþ _W_ 7. 8 generis masculini _T_ 8 generis--ylca, _soweit in d. zeile, auf r. R_ ‖ styrps _alle ausser UW_ ‖ ð. st. h. _f. T_ ‖ styrpis _alle ausser UW_ ‖ se--9 getâcnað] and eft hęc styrps _T_ 9 fem. gen. _W_ 9. 10 ofspring _DFhRU_, -i(n)cg _H_, -ge _J_, ofs(p)rync _T_ LVIIII. IN AX CORREPTAM. on scortne _ax_ geendað _haec fax_ #þes blysa#, _huius facis_. ǣlc nama, þe geendað on _x_ oððe on twâm consonantem, byð lang on NOMINATIVO, ac se VOCALIS byð gescyrt on ðâm ôðrum casum. 11 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ correptam _f. O_ ‖ on--geendað _f. T_ ‖ on sc. ax _in d. z. R, f. W_ ‖ gendað _R_, endeþ _W_ 12 þ. b. hu. _f. T_ ‖ s _von_ þes _nachträglich U_ ‖ blisa _RU_, hlysa _H_, blase ł brond _W_ ‖ ǣlc--69^1 naman _f. T_ ‖ þe _f. H_, þet _W_ ‖ endeþ _W_ 13 x] ex _O_ ‖ oþer _W_ ‖ consonantes _W_ ‖ beoð _U_ ‖ on _f. J_ 14 uocalis] uocatiuus _RU_, uocatif _W_ ‖ o _in_ oðrum _aus e. a. h_ LX. IN AX PRODVCTAM. on langne _ax_ geendjað þâs 15 [[69]] naman: _haec pax_ #þêos sybb#, _huius pacis_; TRIVM GENERVM _hic et haec et hoc audax_ #þes and ðêos and þis dyrstige#, _huius audacis_. ealswâ gâð þâs: _capax_ #numol# oððe #gefyndig#, _rapax_ #rêafigende#, _contumax_ #tôðunden# oððe #môdig#, _fallax_ #lêas#, _uerax_ #sôðfæst#, _ferax_ #wæstmbǣre#, 5 _sagax_ #glêaw#, _fugax_ #flugol# oððe #earh#, _tenax_ #fæsthafol#, _edax_ #etol#, _loquax_ #sprecol#, _minax_ #þêowigende# ET CETERA. and ealle þâs habbað langne _a_ on eallum casum and macjað ABLATIVVM on _e_ and _i_: _ab hoc et ab hac et ab hoc audace_ VEL _audaci_ ET CETERA. 10 15 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOW_ ‖ on l. ax _f. W_ ‖ la(n)gne _H_ ‖ endeþ _W_ 1 feminini generis _vor_ hęc _T_ ‖ þ. s. _f. T_, þe ossibus (!) _J_ ‖ huius _f. T_ ‖ tr. g. _f. W_ 2 þes--3 huius] dyrstig _gl. T_, dursti _W_ ‖ and þis d.] andyrstige _O_ 2. 3 dy(r)stige _1. corr.? h_ 3 audacis] dacis _W, dahinter noch_ COMPARATIVUS. hic et hęc audacior. et hoc audacius. Superlatiua (!). hic audo(!)cissimus. hęc audocissima. hoc audocissimum _T_ ‖ e. g. þ. _f. T_ ‖ allswa _F_ ‖ geþ _W_ ‖ þâs _f. HOW_ ‖ nimel _W_ 4 oððe] ł _T_, oþer _W_ ‖ fyndig _F_ ‖ contumax _aus_ -mox (_a. hd.?_) _F_ ‖ modi ł toþunden _W_ 5 oððe] ł _T_ ‖ wæsm- _JT_ 6 -bere _T_ ‖ glæaw _U_ ‖ fluwol ł fleme ł earh _W_ ‖ flugel _J_ ‖ ł ærh _T_ 7 -haful _U_ ‖ ætol _U_ ‖ sprecol _mit unterpunctiertem_ r _T_, specol _DHO_ 7. 8 þeowigende _zu_ þredtigende _von a. hd. F_, þewende _JU_, þeourake _W_ 8 et c. and _f. W_ ‖ ealle--9 and] híg _T_ ‖ langna a _H_ 9 and on i _JTW_ ‖ ab hoc--10 ab hoc _f. T_ 10 et c. _f. UW_ [[oððe #gefyndig#, _rapax_ #rêafigende#, _contumax_ #tôðunden# text has “rêafigende” in plain type]] LXI. IN EX CORREPTAM. on scortne _ex_ geendjað þâs naman: _hic grex_ #þêos êowd#, _huius gregis_; _hic remex_ #ðes rêðra#, _huius remigis_; _hic_ VEL _haec silex_ #ðes flint#, _huius silicis_; _hic_ VEL _haec cortex_ #rind#, _huius corticis_; _haec ilex_ #æcerspranca# oððe #âc#, _huius ilicis_; _haec carex_ 15 #þis secg#, _huius caricis_; _hic et haec et hoc supplex_ [[70]] #êadmôd#, _supplicis_; _hic et haec et hoc simplex_ #ânfeald#, _duplex_ #twŷfeald#, _triplex_ #ðrŷfeald# ET CETERA. 11 _absatz nur U_ ‖ L:XI (I _rad._) _D, f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ cerreptam _Fh_ ‖ on--12 naman _f. T_ ‖ on sc. ex _f. W_ ‖ (e)x _D_ ‖ endeþ _f. W_ 12 þêos _f. T_, þes _J_ ‖ eowed _T_ ‖ h. gregis _f. T_ ‖ gregis _ausnahmsweise_ (_zu_ 65^10) _h. ü. W_ 13 ðes _f. T_ ‖ huius _f. T_ ‖ migis _W_ ‖ hic--14 silicis _f. J_ ‖ uel] et uel _U_ ‖ sylex _O_, filex _T_ ‖ ðes _f. T_ 14 huius _f. T_ ‖ licis _W_ ‖ uel] et _U_ ‖ haec] hoc _zu_ hęc _und noch_ ęc _darüber 1. corr. h_ ‖ hrind _T_, þes rind _J_ ‖ huius _f. T_ ‖ ticis _W_ 15 haec i.--ilicis _ü. d. z. nachgetragen 1. corr. h_ ‖ æcerspranga _DHT_, æcernspranca _F_ ‖ o. âc hu. _f. T_ ‖ o. âc _gl. über_ ilicis _R_ ‖ oþer _W_ ‖ ilicis _ausnahmsweise h. ü. W_ ‖ haec _f. T_ 16 þis--caricis _f. T_ ‖ segc _JR_ ‖ ricis _W_ ‖ hic--70^1 supplicis _ü. d. z. 1. corr. h, f. J_ 1 eadmod _hinter_ supplicis _h, f. T_ ‖ plicis _W_ ‖ _hinter_ supplicis _folgt_ Comparatiuus. hic et hęc. Supplicior. et hoc Supplicius. Svperlatiua (!). hic supplicissimus. hęc supplicissima. et hoc supplicissimum _T_ ‖ hic--hoc] eallswa _T_, also _W_ ‖ hec _aus_ hoc _F_ ‖ an _in_ anfeald (_von gz. hd.?_) _für rad._ þry _F_ 2 duplex--ðryfeald (_verblasst_) _nachgetragen 1. corr. F_ ‖ dupplex _JOTU, f. W_ ‖ tw. _f. TW_ ‖ trip[lex þre]ofold _W_ ‖ ðr. _f. T_ ‖ et c. _f. W_ [[15 haec i.--ilicis _ü. d. z. nachgetragen 1. corr. h_ invisible . in “ü. d. z nachgetragen”]] LXII. IN EX PRODVCTAM. on langne _ex_ geendjað þâs: _hic rex_ #þes cyningc#, _huius regis_; _haec lex_ #þêos ǣ#, _huius legis_; _hic et haec et hoc exlex_ #ûtlaga# oððe #bûtan 5 ǣ#, _huius exlegis_ ET CETERA. 3 _absatz nur U_ ‖ LXII _aus_ LXIII _R, f. JOTW_ ‖ on ex correptam _T_ ‖ ęx _das erste mal h_ ‖ on--þâs _f. T_ ‖ on l. ex _f. W_ ‖ endeþ þ[eos--4 lex legis] æ _W_ ‖ þas naman _J_ 4 þes c. h. _f. T_ ‖ cyning _DFHhJU_ ‖ þ. ǣ hu. _f. T_ ‖ þêos] þes _J_ 5 exlex l[egis vtl]awe _W_ ‖ [ł b. æ--71^10 mearca] _W_ ‖ o. b. æ _gl. R_ ‖ oððe] ł _T_ 6 æ _aus_ & _T_ ‖ huius _f. T_ LXIII. IN IX CORREPTAM. on scortne _ix_ geendjað þâs naman: _hic calix_ #þes calic#, _huius calicis_; _haec nix_ #þes snâw#, _huius niuis_; _haec pix_ #ðis pic#, _huius picis_; _haec salix_ #þes wîþig#, _huius salicis_ ET CETERA. 10 7 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOT_ ‖ In] on _T_ ‖ on--8 naman _f. T_ 8 _ü. f. T_ ‖ hic nix _J_ 9 þ. s. _f. T_ ‖ þes] þeos _J_ ‖ n(i)uis _H_ ‖ ð. p. h. _f. T_ 10 þes _f. T_, þis _U_ ‖ huius _f. T_ ‖ li _von_ salicis _über getilgtem_ ti _1. corr. h_ LXIIII. IN IX PRODVCTAM. on langne _ix_ geendjað þâs naman: _hic Fenix_ (swâ hâtte ân fugel on arabiscre ðêode, sê leofað fîf hund geâra and æfter dêaðe eft ârîst geedcucod; and se fugel getâcnað ûrne ǣrist on ðâm endenêxtan dæge), _huius Fenicis_; GENERIS FEMININI: 15 _haec cornix_ #þêos ceô#; _haec ceruix_ #þes hnecca#, _huius ceruicis_; _hic_ VEL _haec radix_ #ðes wyrtruma#, _huius radicis_; [[71]] TRIVM GENERVM: _hic et haec et hoc felix_ #gesǣlig#, _huius felicis_; _hic et haec et hoc pernix_ #swyft#, _huius pernicis_; _haec nutrix_ #þêos fôstormôdor#, _huius nutricis_; _haec uictrix_ #þêos sigefæste#, _huius uictricis_ and ealle ôðre þyllîce, þe cumað of werlîcum namum: _hic cantor_ 5 #þes sangere#, _haec cantrix_ #þêos sangystre#; _lector_ #rǣdere#, _lectrix_ #rǣdestre#; _doctor_ #lârêow#, _doctrix_ #lǣrestre# ET SIMILIA. þâs bêoð geðêodde tô NEVTRVM on gebîgedum casum, swâswâ ys gecweden _uictricia tollite signa_ #nymað þâ sigefæstan mearca#: nis swâ ðêah 10 gewunelic _hoc uictrix_, ac on ðâm gebîgedum casum. 11 _absatz nur U_ ‖ :LXIIII _D, f. JOT_ ‖ In] on _T_ ‖ on--12 naman _f. T_ ‖ geendjað _f. J_ 12 swâ--15 dæge _f. T, in d. z. R_ ‖ :on _R_ ‖ arabiscere _H_, arabistre _J_ 13 efter _D_ 14 arisþ _HJ_, arisð _D_ ‖ fugol _J_ ‖ ure _O_ ‖ ærist _weg H_ 15 -nehstan _JR_ ‖ genr _H_ ‖ femini _J_ 16 þêos _f. T_ ‖ _am rande rechts_ hec pix picis [h]ęc nix niuis _hd. 12. jhd. H_ ‖ þ. h. _f. T_ ‖ (h)necca _ds. hd.? U_ 17 uel] et _HO_ ‖ ð. w. _f. T_ ‖ wyrttruma _DhR_ 1. 2 ges. hu. _f. T_ 1 g _von_ gesælig _wegradiert, darüber_ y sely (_vor_ s _ein_ i _getilgt_) _von späterer hd. F_ 2 _2._ huius _f. T_ 3--4 _ü. und_ huius _f. T_ 3 þes _J_ ‖ foster- _HJU_, -moder _J_ 4 and--6 sangere _f. T_ 5 namū _wie es scheint_ (_aber der strich sehr verblasst_) _H_, -um _aus_ -am _R_, mannum _J_ 6 þêos--8 lǣrestre _f. T_ ‖ sangestre _U_, sang|gestre _J_ 7 rædystre _FhRU_, -istre _J_ ‖ doctor--8 lǣrestre _f. J_ 8 lærystre _FhU_, læristre _R_, lærest (_hinter_ t _ein_ e _radiert_) _O_ ‖ þâs--11 casum _f. T_ 9 _2._ c _in_ uictricia _aus_ x _a. hd. F_ 10 þas _O_ ‖ sigefæsta _F_ ‖ mear(c)a _U_ 11 ac _f. J_ ‖ ðâm _f. J_ LXV. IN OX CORREPTAM. on scortne _ox_ geendað ân nama FEMININI GENERIS: _haec nox_ #ðêos niht#, _huius noctis_ and ân of ðâm gefêged þrêora cynna: _hic et haec et hoc pernox_ #þurhwacol#, _huius pernoctis_. on ðisum twâm namum 15 ys se _o_ scort on gecynde, ac ðâ twegen CONSONANTES _c_ and _t_ hine ðôð langne. 12 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_, V _auf r. D_ ‖ In] on _T_ ‖ on--13 generis _f. T_ ‖ on sc. ox _f. W_ ‖ geendiaþ _J_, endeþ _W_ 13 femini _J_, ini _auf r. U_ ‖ ð. n. h. _f. T_ ‖ niht _f. W_ 14 and--cynna _f. T_ ‖ an _aus_ on _U_ ‖ ðan _U_ 15 huius _f. T_ ‖ noctis _W_ ‖ _hinter_ pernoctis _noch_ Comparatiuus. hic et hęc pernoctior _T_ ‖ on--17 langne _f. T_ ‖ on] of _H_ ‖ þissum _J_ 16 se o scort (sceort _DFHhJRU_)] seo scortnys _O_ ‖ twege _D_ 17 long _W_ LXVI. IN OX PRODVCTAM. on langne _ox_ geendjað þâs naman: GENERIS FEMININI _haec uox_ #ðêos stemn#, _huius uocis_; OMNIS GENERIS #ǣlces cynnes# _hic et haec et hoc_ 20 [[72]] _uelox_ #swyft#, _huius uelocis_; _hic et haec et hoc atrox_ #wælhrêow#, _huius atrocis_; _hic et haec et hoc ferox_ #rêðe#, _huius ferocis_ ET CETERA. 18 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_, VI _aus_ IIII _D_ ‖ In] on _T_ ‖ on--19 fem. _f. T_ ‖ on l. ox _f. W_ ‖ endeþ _W_ 19 gene femini _J_, f. g. _W_ ‖ ð. st. hu. _f. T_ ‖ _ü. f. W_ 20 om.--cy. _f. W_ ‖ ǣ. c. _f. T_ ‖ et hec--72^1 uelocis _am rande rechts 1. corr. h_ 1 swyft huius _f. T_ ‖ --2 _gen. f. W_ ‖ (h)uius _h_ ‖ _hinter_ uelocis _noch_ Comparativvs. hic et hęc uelocior _T_ ‖ h. et h. et h.] _f. T_, ealswa gaþ _J_ ‖ hic _am rande links v. a. hd. h_ ‖ atrox _auf r. U_ 1. 2 wælreow _J, f. T_ 2 huius _f. JT_ ‖ hic--3 ferocis _f. W_ ‖ h. et h. et h.] _f. JT_ ‖ f _in_ ferox _auf rasur R_ 3 huius _f. JT_ ‖ et c. _f. W_ LXVII. IN VX CORREPTAM. on scortne _ux_ geendjaþ þâs naman: _hic Volux_ âgen nama, _huius Volucis_; _haec 5 nux_ #þêos hnutu#, _huius nucis_; _haec crux_ #þêos rôd#, _huius crucis_; _hic et haec dux_ #þes and ðêos lâttêow# oððe #heretoga#, _huius ducis_; _hic et haec et hoc trux_ #wælhrêow# oððe #rêþe#, _huius trucis_. 4 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--5 naman _f. T_ ‖ on sc. ux _f. W_ ‖ x _vom 2._ ux _auf r. u._ x _drüber J_ ‖ geend(i)aþ _J_, endeþ _W_ 5 a. n. _gl. R_, owene nome (_hinter gen._) _W_, propria (!) nomen _T_ ‖ hu. V.] generis feminini _T_ 6 þ. hn. hu. _f. T_ ‖ nutu _J, f. W_ ‖ haec _f. TW_ 6. 7 þ. r. h. c. _f. T_ 6 s _von_ þeos _z. t. auf r. U_ 7 þ. a. ð. _f. T_ ‖ lateow _DHRT_ 8 o. h. _gl. R_ ‖ oððe] ł _JT_ ‖ hu. d. _f. T_ ‖ ucis _W_ ‖ _über_ trux _a. hd._ #cruel# _F_, atrox ł ferox _gl. U_ 9 wælreow _J_ ‖ o. r. _gl. R_ ‖ oððe] ł _T_ ‖ re _von_ reðe _aus etwas anderem? R_ ‖ huius _f. T_ LXVIII. IN VX PRODVCTAM. on langne _ux_ geendjað 10 ðâs naman: _hic Pollux_ âgen nama, _huius Pollucis_; _haec lux_ #þis lêoht#, _huius lucis_. 10 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ on--11 Pollucis _f. T_ ‖ on l. ux _f. W_ ‖ endeþ _W_ 11 a. n. _gl. R_, owene nome _h. gen. W_ ‖ lucis _W_ 12 þis l. _f. T_ ‖ leoh _H, f. W_ LXVIIII. IN YX. on _yx_ geendjað þâs naman: _hic sandyx_ #þis wâd#, _huius sandycis_; _haec Styx_ #hellemere#, _huius Stygis_. 15 13 _absatz nur U_ ‖ LXIX _U, f. JOTW_ ‖ In yx _f. T_ ‖ ix _beide male O, hinter_ in _W, hinter_ on _T_ ‖ on yx _f. W_ ‖ geend.--naman _f. TW_ ‖ nam̄ _H_ ‖ hic _weg H_ 14 sandix _DFHORTUW_ ‖ þis w. _f. U_ ‖ þis _f. T_ ‖ huius _f. T_ ‖ sandicis _DFHORTU_, dicis _W_ ‖ stix _TUW_ 14. 15 hell. hu. St. _f. T_ 15 stygys _O_, stigis _RUW_ [[73]] LXX. IN AEX. on _aex_ geendað ân nama: _haec faex_ #þâs drosna#, _huius faecis_. 1 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In aex _f. T_ ‖ _erstes_ aex _aus_ æex _D_, ex _JOUW_, :ex _H_ ‖ on--nama _f. W_ ‖ _zweites_ aex _aus_ æex _D_, ex _JOTU_, :ex _FH_ ‖ g. ân n. _f. T_ ‖ geendiað _FU_ ‖ hęc _a. hd. aus_ ę _F_ ‖ fex _alle_ 2 þ. d. _f. T_ ‖ fecis _alle_ LXXI. IN AVX geendað ân nama: _haec faux_ #þes gôma#, _huius faucis_. 3 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In] on _T_ ‖ _über_ (_hinter JH_) In aux _noch_ on aux _JHR_ ‖ g. ân n. _f. TW_ ‖ _über_ faux _a. hd._ #ioue# _F_ ‖ þes _f. T_ 4 coma _U_ ‖ fa(u)cis _1. corr. h_ LXXII. IN ALX. on _alx_ geendjað twegen naman: 5 _haec falx_ #þes sicol#, _huius falcis_; _haec calx_ #ðes cealcstân#, _huius calcis_: mid ðâm naman bið êac getâcnod #hô# oððe #ende#. 5 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In alx _f. T_ ‖ als _beide male O_ ‖ on alx _f. W_ ‖ g. tw. n. _f. T_ ‖ geendað _U_, endeþ _W_ ‖ nama _J_ 6 þes _f. T_ ‖ calx] c _v. a. hd. ü. undeutlichem_ c _F_, tales _J_ ‖ ðes _f. T_ 7 mid--8 ende _f. T_ ‖ mid--getâcnod] oþer (_das sich nach bem. zu_ 65^10 _sogleich an_ chalcston _anschliesst_) _W_ ‖ namum _U_ 8 hô] o _O_ ‖ .i. hic calx _über_ ende _von einer hd. des 12. jhd. H_ [[LXXII. IN ALX. on _alx_ geendjað twegen naman: text has “alx” in plain type]] LXXIII. IN ANX. on _anx_ geendað ân nama: _haec lanx_ #þêos wǣge# oððe #scalu#, _huius lancis_. 10 9 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In anx _f. T_ ‖ on anx _f. W_ ‖ _zweites_ anx] a(n)x _U, aus_ am _1. corr. Fh_ ‖ g. ân n. _f. T_ ‖ geendiað _U_, endeþ _W_ 10 la(n)x _U, darüber a. hd._ #esquiele# _F_ ‖ _ü. f. T_ ‖ scale _HJ_ LXXIIII. IN VNX. on _unx_ geendað ân nama: _hic et haec coniunx_ #þes and ðêos gemaca#, _huius coniugis_. 11 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In unx _f. T_ ‖ on unx _f. W_ ‖ g. ân n. _f. T_ ‖ endeþ _W_ ‖ feminini generis _vor_ hic _W_ 12 coniux _HW_ ‖ _ü. f. T_ ‖ þeos _aus_ þes _F_, þes _H_ ‖ coniu:gis _O_ LXXV. IN ARX. on _arx_ geendað ân nama: _haec arx_ #þis wîghûs#, _huius arcis_. 13 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In arx _f. T_ ‖ on arx _f. W_ ‖ g. ân n. _f. TW_ ‖ #túr# _ü._ arx _a. hd. F_ 14 þis _f. T_ ‖ wighus _gl. ü. 2._ arx _z._ 13 _T_, w _aus_ p _v. a. hd. F_ [[14 .. wighus _gl. ü. 2._ arx _z._ 13 _T_ appears to mean: wighus (l. 14) written over second “arx” (end of l. 13)]] LXXVI. IN AC. on _ac_ geendað ân nama NEVTRI 15 GENERIS: _hoc lac_ #þêos meoloc#, _huius lactis_. 15 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In ac _f. T_ ‖ hac _W_ ‖ on ac _f. W_ ‖ g. ân n. _f. TW_ ‖ geend:að (i _rad._) _R_ ‖ neutri] n _im text_ (_wie oft_) _u._ neutri _darüber gl. W_ (_ebenso_ 74^1 _u._ ^3) 16 a _in_ lac _aus_ o (_v. a. hd.?_) _H_ ‖ þêos _f. T_ ‖ meolc _DFHhJRTU, f. W_ ‖ tis _W_ [[74]] LXXVII. IN EC. on _ec_ geendað ân nama NEVTRI GENERIS: _hoc allec_ ânes cynnes fisc, _huius allecis_. 1 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW_ ‖ In ec _f. T_ ‖ on ec _f. W_ ‖ g. ân n. _f. TW_ ‖ neutri] _wie_ 73^15 _W_ 2 allec] alles _U_ ‖ â. c. fisc] þes hæring _R_, þes hæringc _J_, hering _W_, fisc (â. c. _f._) _T_ ‖ _über_ fisc _v. ds. hd._ i. hæring _U_ ‖ huius _f. OU_ ‖ _punct unter_ e _in_ allecis _zufällig? U_ LXXVIII. IN VT. on _ut_ geendað ân nama NEVTRI GENERIS: _hoc caput_ #þis hêafod#, _huius capitis_ and of ðâm gefêgede _hoc sinciput_ #healf hêafod#, _huius sincipitis_; 5 _hoc occiput_ #se æftra dǣl ðæs hêafdes#, _huius occipitis_. 3 _absatz nur U_ ‖ _zahl f. JOTW, vor_ V _rasur U_ ‖ In ut _f. T_ ‖ on ut _f. W_ ‖ g. ân n. _f. TW_ ‖ neutri] _wie_ 73^15 _W_ 4 capud _JT_, t _über rasur v. a. hd. F_ ‖ þ. h. _f. TW_ ‖ pitis _W_ ‖ a. of ð. g. _f. T_ 5 sincipud _JT_ ‖ h. h. _gl. über_ sincipitis _T, in d. z. R_, healf hlaford _O_ ‖ huius _f. T_ 6 hoc _f. TW_ ‖ occipud _T_, occipit _J_ ‖ _gl. über_ occipitis, _aber durch einen strich an die richtige stelle gewiesen T_ ‖ æftera _HU_ ‖ del _T_ ‖ et cetera _hinter_ occipitis _T_ Gyt syndon sume geendunga tô êacan þisum getele: _huiusmodi_ #þus gerâd#, _huiusmodi homo_ #ðus gerâd man#, _huiusmodi homines_ #ðus gerâde men#; ealswâ tô FEMININVM and tô NEVTRVM. swâ gǣð _istiusmodi_ #swâ gerâd# 10 and _eiusmodi_ tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum case. ealswâ _frugi_ #uncystig# oþþe #spærhynde#; _frugi homo_ #uncystig man#, _frugi hominis_ #uncystiges mannes#; _frugi mulier_ #uncystig wîf#, _frugi mulieris_ ET CETERA. [[75]] ealswâ _nequam_ #mânful# oððe #forcûð#: _hic et haec et hoc nequam_, _huius nequam_. þâs and ðyllîce synd INDECLINABILIA, þæt synd #undeclinjendlîce#. 7 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ geendunge _HT_, endunga _U_ ‖ ecan _F_, ecum _W_ ‖ þissum _JT_ ‖ getæle _FT_ 8 -modig _O_ ‖ ðus g. _in d. z. T_ ‖ gerââd _O_ ‖ huius (modi) _gl. W_ ‖ --9 _ü. f. T_ 9 huimodi (_abkürzung für_ us _wol nur verlöscht_) _H_ ‖ ð. g. men _f. W_ ‖ (ge)rade _H_ ‖ feminum _O_ 10 ealswa _H_ ‖ istimodi _zu_ istiusm. _gl. W_ 10. 11 swâ g. a. e. _f. W_ ‖ swa gerand (_und darüber_ ðus gerad _1. corr._) _F_, þus gerad _DH, hinter_ eiusmodi _T_ 11 eiusmodi _aus_ eiusdodi _H_ ‖ elcum _H_ ‖ cynne _auf r. U_ ‖ elcum _H_ ‖ casum _U, dahinter_ and tale _W_ ‖ ealswa--14 cetera _hinter_ 75^2 huius nequam _T_ 12 frugi--spærhynde _f. F_ ‖ úncysti _in d. z._ (_ebenso_ o. sp.) _T_, uncystig _mit unterpunctiertem_ un _O_ ‖ sper- _T_, -hende _U_, -hyrde _J_ ‖ _über_ frugi _v. a. hd._ #pruz# _F_ 13--14 _ü. f. T_ 13 un:cystig _D_ ‖ homines _HTU_, -is _aus_ -es _R_ ‖ un _von_ uncystiges _unterpunctiert O_ 14 un _von_ unc. _unterpunctiert O_ ‖ f. mulier(i)s (i _ü. rad._ r) _F, f. U_ 1 _mit_ Eall swa _absatz U_ ‖ also goþ _W_ ‖ manful--hoc nequam _am rand v. ds. hd. U_ ‖ _ü. in d. z. T_ ‖ forcuþ o. manful _J_ 2 and ðyllîce _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ ind.--3 synd _f. W_ 3 þ. s. un. _f. T_ ‖ vndecliniendlic _W_ Ys êac tô witenne, þæt lêdene lârêowas macjað on sumum namum ACCVSSATIVVM on _im_: _haec uis_ #þêos miht#, 5 _hanc uim_; _haec tussis_ #ðes hwôsta#, _hanc tussim_; _haec Caribdis_ ân stânclûd on sǣ, _hanc Caribdim_; _haec syrtis_ #þes sandhricg#, _hanc syrtim_; _Tiberis_ hâtte sêo êa, þe yrnð be Rôme, _hanc Tiberim_; _Tigris_ ys ân êa and ânes cynnes dêor, _hanc Tigrim_. þâs naman and heora gelîcan 10 macjað ABLATIVVM on _i_. sume naman macjað heora ACCVSSATIVVM ǣgðer gê on _im_ gê on _em_: _puppis_ #stêorsetl#, _hanc puppim_ VEL _puppem_; _nauis_ #scip#, _hanc nauim_ VEL _nauem_; _clauis_ #cǣg#, _hanc clauim_ VEL _clauem_; _securis_ #æx#, _hanc securim_ VEL _securem_; _peluis_ #wætermêle#, _hanc 15 peluim_ VEL _peluem_; _turris_ #stŷpel#, _hanc turrim_ VEL _turrem_; and ðâs macjað heora ABLATIVVM on _e_ and _i_: _ab hac puppe_ VEL _puppi_ ET CETERA. 4 _kein absatz_ ‖ witanne _HJ_, witene _TW_ ‖ lareawas, lorþeawes _W_ 5 naman _TU_ ‖ ácu- _T_, -usa- _DHRT_, acusatiuum _aus_ voca- _W_ ‖ --6 _ü. f. TW_ 6 u(i)m _O_ ‖ hec _aus_ hoc _W_, nec (_urspr._ hec?) _H_ ‖ [tussis hanc tussim] _W_ ‖ haec C.--8 syrtim _f. T_ ‖ ec _in_ haec _auf r. U_ 7 ka- _DFhR_ ‖ _gl. R_ ‖ ân _f. W_ ‖ on sǣ hanc _f. W_ ‖ ka- _R_; -im _aus_ -in _O, aus_ -um? _U_, -in _h_ ‖ hæec _J_ ‖ si[rtis--8 ti]beris _W_ 8 sandricg _H_, -hrygc _J_ ‖ sirtim _H_ ‖ T. h. _ganz weg H_ ‖ tyberis _DhJRTU_ ‖ hatte--9 rome _in d. z. R_, on éá _W_ ‖ se _J_ 9 yrn _H_ ‖ tiberi:m (u _rad._) _O_, tyberim _DFHhJRTU_ ‖ tigr[is--e]a _W_ ‖ tygris _J_ ‖ _rasur hinter_ êâ _U_ 10 han _W_ ‖ _2._ i _in_ tigrim _aus_ u _rad. hO_, tygrim _J_, tigrum _W_ ‖ a. h. g. _f. T_ ‖ hyra _FhR_ 11 abl- _a. hd. aus_ obl- _F_ ‖ naman _f. H_ 12 acu- _HT_, -usa- _DHRTU_ ‖ _erstes_ gê _f. F_ ‖ em pu _auf r._ (_der erste ausradierte buchstabe_ g?) _O_ ‖ puppis--13 hanc _f. W_ ‖ --16 _ü. f. T_ 13 puppi:m _F_ ‖ nauis--hanc _f. W_ ‖ nauim] naum _O_ 15 æ _in_ æx _auf r.? h, über_ æx _von späterer hd._ hand _O_ ‖ i _in_ securim _aus_ (_ü. getilgtem O_) u _FO_ ‖ puluis _T_ 16 puluim _T_ ‖ pel:uem _O_, puluem _T_ 17 and--18 puppi _f. T_ ‖ ablatif _W_ ‖ and on i _J_ 18 puppe] puppem _H_ ‖ (ł) _a. hd. F_ ‖ pu(p)pi _a. hd. F_ [[4 ... lareawas, lorþeawes _W_ expected MS reference (D or T?) missing 7 ka- _DFhR_ ‖ _gl. R_ printed as shown: “Karybdis” as gloss only?]] [[76]] DE PLVRALI GENITIVO. Gif hwâm twŷnað be ðâm menigfealdan GENITIVO, þonne secge wê hêr scortlîce be þâm earfoðostan. _supplex_ #êadmôd# oððe #âloten# ys þrêora cynna: _horum et harum et horum supplicum_; _supplicium_ ys #wîte#. _artifex_ #cræftica#, 5 _horum artificum_ #þissera cræftycena#; _artificium_ is #cræft#. _iudex_ #dêma#, _horum iudicum_ #ðissera dêmena#; _iudicium_ is #dôm#. _parens_ #fæder# oððe #môdor#, _horum parentum_. _uigil_ #wacol#, _horum uigilum_. _memor_ #gemyndig#, _horum memorum_ #gemyndigra#. _fons_ #wyll#, 10 _fontium_. _mons_ #dûn#, _montium_. _frons_ #foreweard hêafod#, _frontium_. _pars_ #dǣl#, _partium_. _ars_ #cræft#, _artium_. 1 _überschrift f. JTW_ ‖ plurari _OU_ 2 timaþ _J_ ‖ ðan (þ-) _DFhO_ ‖ mænig- _HJRTUW_ ‖ -dam _U_ 3 þan _O_ ‖ -þestan _U_, r _aus e. a. D, darüber_ dificiliores _gl. W_ ‖ (s _ü. rasur v. a. hd._)uplex _F_ 4--77^11 _ü. in d. z. T_ ‖ alotyn _TU_ 5 supplic:um (i _rad._) _O_ ‖ (supplicium) _corr. U_ ‖ is wite _gl. R_ 5. 6 cræftca _DFHRW_ (t _auf r. R_), cræfta _J_ 6 horum _aus_ harum _H_ ‖ artifi::cum (ci _r._) _D_, artificium _T_ ‖ þ. cr. _f. W_ ‖ cræfticena _U_, cræftcena _DFHhR_, cræftena _J_, cræftigra _T_ ‖ artificum _JO_ 7 is cræft _gl. R_ ‖ is dema _gl. R_ ‖ iudicium (_zu_ -cum _hJ_) _hJT_ ‖ ð. d. _f. W_ 8 is dom _gl. R_ ‖ f. o. m. _gl. R_ ‖ ys fæder _U_ 9 uigilium _JT_ 10 gemyndigra _f. W_ ‖ well _D_, weall (_und darüber_ will _corr._) _U_ 11 foncium _W_ ‖ montium _aus_ moncium _W_ ‖ forewerd h. _J_, forheaued _W_ 12 frontium _vor ü. W_ ‖ ors _O_ ‖ _hinter_ cræft _noch_ ł wighus (wighus _unvollst. radiert_, ł _gelassen_) _J_ [[1 _überschrift f. JTW_ ‖ plurari _OU_ line number missing]] ¶ _arx_ #wîghûs#, _arcium_. _urbs_ #burh#, _urbium_. _hiems_ #winter#, _hiemum_. _princeps_ #ealdorman#, _principum_; _principium_ is #angyn#. _municeps_ #burhealdor#, _municipum_; _municipium_ 15 ys #burhscipe#. _collis_ #hyll# oððe #beorh#, _collium_. _follis_ #bylig#, _follium_. _caedes_ #sliht# oððe #slege#, _caedium_. [[77]] _aedes_ #botl#, _aedium_. _iuuenis_ #junglingc#, _iuuenum_. _panis_ #hlâf#, _panum_. _canis_ #hund#, _canum_. _uates_ #wîtega# oððe #sceop#, _uatum_. _ciuitas_ #ceaster#, _ciuitatium_; _probitas_ #gôdnyss#, _probitatium_; bûton sêo SINCOPA, þæt ys, sêo 4 #wanung#, þone _i_ oftêo, þæt sŷ gecweden _ciuitatum_, _probitatum_, _sanctitatum_ ET CETERA. 13 a. w. a. _f. J_ ‖ w _in_ wighus _a. hd. aus e. a. F_, wius _W_ ‖ artium _U_, arcuum _h_ ‖ urb:s _F_ ‖ byrh _T_ ‖ urbium _vor ü. W_ ‖ hiemps _FU_ ‖ winter _f. W, zweiter strich des_ n _abgerieben O_ 14 ealdor (_ohne_ man) _DH_ ‖ principum _f. OT_ ‖ principium _f. DH_ 15 is angin _gl. R_ ‖ _erstes_ r _in_ burhealdor _aus_ h _D_, is buruhalder _W_ ‖ muni(ci)pum _corr. v. a. hd. F, f. O_ 16 is b. _gl. R_ ‖ h. o. b. _gl. R_ ‖ collium _f. W_ 17 s. o. s. _gl. R_ ‖ slæge _J_ ‖ cedum _J, vor ü. W_ 1 bolt (_a. hd. zu_ botl _F_) _FU_, bold _hinter_ edium _W_ ‖ iuuenis _aus_ -es _O_ ‖ --2 canis _ü. f. W_ ‖ iunling _F_, -ling _DHJRTU_, -lincg _h_ 2. 3 w. o. scop _gl. R, hinter_ uatum _W_ 3 ceastre _J_ ‖ _letztes_ i _in_ ciuitatium _auf r. a. hd. F_, ciuitatum (_aus_ -ium _R_) _HhRTU_, tatum _vor ü. W_ 4 gôdnyss--6 probitatum _f. DH_ ‖ probitatum (_aus_ -ium _R_) _hRTU_, tatum _vor ü. W, letztes_ i _a. hd. auf r.? F_ ‖ buton--6 probitatum _f. T_ ‖ butan _J_ ‖ syncopa _R_ ‖ þæt _usw. in der zeile R_ 5 wunung _O_ ‖ sŷ] is _J_, beo _W_ ‖ ciuitatem _h_ 5. 6 probatiuum _U_ 6 sanctitas _vor_ sanctitatum _T_ ‖ sanctitatum _aus_ -em _a. hd. F_ ‖ ¶ _hae uires_ #þâs mægnu#, _harum uirium_. _hi et hae tres et haec tria_, _horum et harum et horum trium_ #ðissera þrêora#. _hi et hae plures_ #mâ# _et haec pluria_, _horum et harum et horum plurium_. _lis_ #geflit#, _litium_ #geflita#. _hic et haec dis_ #welig#, _ditium_. 10 _nox_ #niht#, _noctium_. _uox_ #stemn#, _uocum_. _consul_ #dêma#, _consulum_. _dux_ #heretoga#, _ducum_. _nux_ #hnutu#, _nucum_. _caput_ #hêafod#, _capitum_. _pes_ #fôt#, _pedum_. _ales_ #fugel#, _alitum_. _bos_ #oxa#, _boum_. þurh ðâs ðû miht þâra ôðra GENITIVVM understandan. 15 haec _U_ ‖ þæs _U_, þes _J, f. W_ 7 harum _aus_ horum _und_ a _noch über_ a _J_ 8 ð. þ. _f. W_ ‖ res _von_ plures _und_ ma _auf r. v. a. hd. F_ 9 ma _gl. h, f. J_ ‖ i _in_ pluria (_v. a. hd.?_) _auf r. F_, plura _JU_ ‖ haru _T_ ‖ pluri:um (m _rad._) _F_ 10 geflita _f. TW_ ‖ (hec) _W_ ‖ dis ditis _W_ ‖ we _von_ welig _ganz_, lig _z. t. weg H_, selig _T_ 11 niht _f. TW_ ‖ nocxium _T_ ‖ stemn _f. TW_ 12 heretoga--13 _ü. f. T_ ‖ h.] latteouwe ł hereteowe (w _undeutlich_) _h._ ducum _W_ ‖ duc:um (t _rad._) _F_ ‖ nux nucis [nuc]um _W_ ‖ hnutu _f. W_ ‖ _zweites_ u _in_ nucum _aus e. a. D_ 13 capud _J_, t _auf r. U_ 13--14 _ü. f. W_ 13 fugol _J_ 14 [bos b. þ. þeo]s þu _W_ ‖ bos--ðâs] ðus _T_ ‖ ðâs] þa _U_ ‖ þæra (ð-) _alle ausser O_ 15 geniti[uum understonden] _W_ ‖ under standen _U_ [[78]] DE QVARTA DECLINATIONE. QVARTA DECLINATIO HABET TERMINATIONES DVAS #sêo fêorðe declinung hæfð twâ geendunga#, _us_ and _u_. on _us_ geendjað MASCVLINA NOMINA, and on _u_ befeallað NEVTRA. þêos declinung gǣð þus: NOMINATIVO _hic sensus_ 5 #þis andgyt#, GENITIVO _huius sensus_ #ðises andgytes#, DATIVO _huic sensui_ #þisum andgyte#, ACCVSATIVO _hunc sensum_ #þis andgyt#, VOCATIVO _o sensus_ #êalâ ðû andgyt#, ABLATIVO _ab hoc sensu_ #fram ðisum andgyte#; ET PLVRALITER NOMINATIVO _hi sensus_ #ðâs andgytu#, GENITIVO 10 _horum sensuum_ #ðissera andgyta#, DATIVO _his sensibus_ #þisum andgytum#, ACCVSATIVO _hos sensus_ #þâs andgytu#, VOCATIVO _o sensus_ #êalâ gê andgytu#, ABLATIVO _ab his sensibus_ #fram ðisum andgytum#. 1 _überschrift f. JW_ ‖ quarta] .IIII. _HU_ ‖ uarta _W_ 2 declinatio:: (ne _rad._) _H_ ‖ sêo--3 geendunga _f. T_ 3 [de]clinunge _W_ ‖ (h)æfð _H_ ‖ geendunge _H_, endunge _W_ 4 gendiað _U_, endeþ _W_ ‖ m[as]culina _W_ ‖ befallað _U_ 5 þes _O_ ‖ declinu[ng] _W_ ‖ þus _f. T_ 6--14 _ü. f. T_ 6 þis _f. W_ ‖ --8 _dem. vor gen. dat. acc. f. W_ ‖ huius _aus_ huic? _H_ ‖ --14 _ü. f. W_ ‖ þisses _J_ 7 i _in_ huic _aus_ n _O_ ‖ sens[ui] _W_ ‖ þissum _J_ ‖ acu- _F_, -ussa- _FhU_ 8 o sus _W_ ‖ ealla _R_ 9 adgyt _U_ ‖ ablatiuo--andgyte (_von ds. hd.?_) _mit anderer dinte am rande doppelt_ (_sowol rechts, wie links_) _nachgetragen U_ ‖ ablactiuo _J_ ‖ su _W_ ‖ þissum _J_ 10 nominatiuum _F_, noment͛ ( ͛ _von a. hd._) _O_ ‖ [hi] _W_ 10. 11 geniter _J_, genont͛ ( ͛ _von a. hd_) _O, f. W_ 11 sens(u)um _a. hd. F_, sensum _O_ ‖ andgitu _F_ ‖ dater _J_, dater͛ ( ͛ _von a. hd._) _O_ ‖ hi(s) _U_, hi _h, f. W_ 12 þissum _J_ ‖ acu- _FT_, accusater _J_ 13 andgyta _U_ ‖ uocater _J_ ‖ sens[us] _W_ ‖ ablater _J_ 14 þissum _J_ ‖ [[10 nominatiuum _F_, noment͛ ( ͛ _von a. hd._) _O_ The two ͛ look different but seem to be intended for the same symbol.]] ¶ ealswâ gâð ðâs: _hic casus_ #hryre# oþþe #declinung#, _huius casus_; 15 _risus_ #hlehter#, _cursus_ #ryne#, _sexus_ #werhâd# oððe #wîfhâd#, _nexus_ #cnotta#, _luxus_ #lust# oððe #gǣlsa#, _fluxus_ [[79]] #tôflôwednyss#, _ritus_ #gewuna#, _metus_ #ôga#, _impetus_ #onrǣs#, _fluctus_ #flôd# oððe #ŷð#, _actus_ #dǣd#, _fructus_ #wæstm#, _uictus_ #bîgleofa#, _uestitus_ #scrûd#, _habitus_ #gyrla#, _saltus_ #hlŷp# and #holt#, _exercitus_ #werod# oððe #here#, _uersus_ #fers#, _uisus_ #gesihð#, _auditus_ #hlyst#, _gustus_ #swæcc#, 5 _odoratus_ #stenc#, _tactus_ #hrepung#, _ictus_ #sweng#, _motus_ #styrung#, _affectus_ #gewilnung#, _effectus_ #fremmingc#, _monitus_ #mynegung#, _passus_ #stæpe#, _gradus_ #hâd# oððe #stæpe#, _lapsus_ #slide#, _usus_ #brîce# oððe #gewuna#, _potus_ #drenc#, _portus_ #hŷð#, _artus_ #liþ#, _arcus_ #boga#, _lacus_ #sêað#, 10 _acus_ #nǣdl#, _sinus_ #bôsm#, _currus_ #cræt#, _uultus_ #andwlite#, _cultus_ #bîgeng# ET CETERA. eala swa _U_ 15 gað _f. T_ ‖ ryre o. d. _in d. z. T, gl. R_ ‖ d[ecli]nung _W_ 16 r. hl. cursus (_aus_ -ur) _ü. d. z. 1. corr. F_ ‖ hlehter _f. TW_ ‖ hryne _HJ, f. T_ ‖ _von_ werhâd _bis auf weiteres ü., soweit vorhanden, gl. T_ ‖ oððe] ł _gl. T_ 16. 17 wifh(od) _W_, w _beim einbinden weggeschnitten T_ ‖ (nexus) _gl.? U_ ‖ lu(x)us _aus_ lusus _J, darüber_ uoluptas _gl. U_ ‖ o. g. _f. T_ ‖ _am rande_ galnisse _gl. U_ 1 toflowendnyss _h_, to flow(ed _am rande_)nyssa _T_, -nysse _U_, -n[esse] _W_ ‖ ritus] artus _T_ ‖ īpetus _W_ 2 flôd o. ŷð _f. T, gl. R_ ‖ flo[d ł] _W_ ‖ hyð _F_ ‖ accus _im text u._ tus _darüber gl. W_ ‖ dǣd _f. W_ ‖ wæsm _H_ 3 bileofa _T_ ‖ uestis _W_ ‖ scru[d ha]bitus _W_ ‖ scr(v)d _aus_ scrod _a. hd. F_ ‖ gyrla _f. T_ ‖ saltas _J_ 4 hlep _DH_ ‖ and holt _f. T_ ‖ and] oððe _J_ ‖ here oððe werod _J, gl. R_ ‖ werod oððe _f. T_ ‖ her[e--7 fremmin]g _W_ 5 uers _DFHhJR_ (_gegen OU_), _f. T_ ‖ --6 hrepung _ü. f. T_ ‖ swæc _DFHhRU_, spæt (!) _J_ 6 repung _H_ ‖ swenc _J_ 7 styrung _f. T_ ‖ uoluntas _ü._ affectus _gl. U_ ‖ frymming _D_, fremming _alle andern_ (_aus_ fremung _1. corr. h_) _ausser O_ 8 muneg[unge pas]sus _W_ ‖ mynegung _f. T_ ‖ stepe _FT_ 8. 9 h. o. st. _gl. R_, hadstepe (oððe _f._) _T_ 9 [br. o.] _W, f. T_ ‖ wuna _F_ 10 drenc _f. TW_ ‖ yð _J_ ‖ la[cus seaþ] _W_ 11 neadl _J_, neld _T_, nelde _W_ ‖ cræt] cræft _F_, kert _W_ 11. 12 andwlit[e cultus] _W_ ‖ andwlitæ _U, f. T_ 12 biggeng _FR_, biggenc _J, f. T_ Ðâs ôðre synd FEMININI GENERIS: _haec manus_ #þêos hand#, _huius manus_, _huic manui_, _hanc manum_, _o manus_, _ab hac manu_; ET PLVRALITER _hae manus_, _harum manuum_, 15 _his manibus_, _has manus_, _o manus_, _ab his manibus_. ealswâ gâð þâs: _haec anus_ #ðis ealde wîf#, _porticus_ #portic#, _socrus_ #sweger#, _nurus_ #snoru#, _tribus_ #mǣgð#, _domus_ #hûs#. 13 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ femini _O_ 13. 14 þ. h. _f. TW_ 14 _punct unter_ i _von_ huic _wol zufällig O_ ‖ [manui] _W_ 15 [manuum] _W_ 17 þ[eos--ðis] _W_ ‖ ealda _J_ ‖ icus _von_ porticus _z. t. weg H_ 18 s _von_ socrus _auf rad._ sw _h_ ‖ swegr _DFHhRU_, swe(g)r _J_, swer _W_ ‖ snora _T_ ‖ tr[ibus mæiþ] _W_ [[80]] Þâs ôðre synd NEVTRI GENERIS and INDECLINABILIA, þæt is, #undeclinjendlîce#: _hoc cornu_ #þes horn#, _hoc tonitru_ #þes ðunor#. nabbað þâs naman nâ ôðre gebîgednysse on ânfealdum getele, ac þes ân CASVS bið gecweden for eallum ðâm ôðrum ðus: _hoc cornu_, _huius cornu_, 5 _huic cornu_, _hoc cornu_, _o cornu_, _ab hoc cornu_; on menigfealdum getele hîg habbað sume CASVS: _haec cornua_, _horum cornuum_, _his cornibus_, _haec cornua_, _o cornua_, _ab his cornibus_. ealswâ gǣð _hoc genu_ #þis cnêow# ET PLVRALITER _haec genua_; _hoc gelu_ #þes forst#, _ueru_ #spitu#, _specu_ 10 #scræf#, _pecu_ #nŷten#, _testu_ #crocscerd#, _penu_ #hêddern# ET CETERA, ac hî âteorjað sume on menigfealdum getele. syndon êac gecwedene _hic cornus_ #þes horn#, _hic tonitrus_ MASCVLINI GENERIS on ðissere declinunge. _pecu_ gǣþ êac on ôðre wîsan on ðǣre þriddan declinunge: _hoc pecus_, 15 _huius pecoris_ and _haec pecus_, _huius pecudis_; and _hoc testu_ þissere declinunge and _haec testa_ þǣre forman declinunge. ealswâ _specu_ and _penu_ gâð on manega wîsan and on mislîcum kynne. 1 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ and] et _JOU_ ‖ ind. þ. is _f. W_ ‖ -bila _F_ 1. 2 þ. is u. _in d. z. R, f. T_ ‖ þ. is _f. H_ 2 undeclinigendlice _aus_ -nagend- _D_, vndeclinendlic _W_, -lic _JU_ ‖ o _in_ hoc _aus_ e _O_ ‖ c[ornu--hoc] _W_ ‖ --3 _ü. f. T_ 3 þes _f. W_ ‖ þundr _U_ ‖ nâ] nane _JT_, non _W_ ‖ gebigend- _U_, ibeiȝed[nesse] _W_ 4 -fealldum _T_ ‖ getæle _FT_ ‖ case _W_ 5 þe[n] _W_ 6 mæn- _HJRU_, man- _T_ 7 getæle _FT_, itelo _W_ 8 orum _von_ horum _auf r. U_ ‖ his _sehr verblasst W_ ‖ [cornibus] _W_ ‖ hęc cornuua _T_ 9 corni[bus--et] _W_ ‖ gað _h_, gaþ _J_, gað þas _U_ ‖ þ. c. _f. T_ ‖ cnow _F_ 10 [hoc gelu--11 scre]f _W_ ‖ haec gelu _J_ ‖ þes forst] #geleþe# _T_ ‖ specu] spetu _U_ 11 scræf (_v. a. hd.?_) _aus_ stæf _F_, stæf _U_ ‖ tæstu _O_ ‖ crocsceard _DHRU_, -scærd _J_, sc _auf r. O_] #test# _T_ ‖ hêddern] #celier# _T_ 12 [ac h]eo _W_ ‖ âteorjað--19 kynne] beoð. sume. Indeclinabilia _T_ ‖ mænig- _JR_ ‖ getæle _F_ 13 beoþ _W_ ‖ [hic c]ornus _W_ ‖ þ. h. _f. W_ 14 declinung _W_ ‖ [p]ecu _W_ 15 wison _DFRU_ ‖ ære _von_ þære _auf r. U_ ‖ [pecu]s _W_ 16 haec] hoc _U_ ‖ hu. p.] cudis _W_ ‖ and _vor_ hoc] et _JU_ 17 þissere--18 _1._ on (þissere _am rande_, decl.--decl. _auf r., das übrige als 27. zeile_) _corr. R_ ‖ þissera _U_ ‖ declinun[ge and] _W_ ‖ and haec--decl. _f. J_ ‖ and _vor_ haec] et _U_ ‖ þæra _U_, þere _H_ 18 specu] pecu _H_ ‖ gæð _U_ ‖ [on m]ore (?) _W_ ‖ on _vor_ misl. _f. U_ 19 mistliche _W_ ‖ cynne _DFHJRU_, cunne _W_ [[81]] _Arcus_ #boga# and _artus_ #lið# and _partus_ #geêacnung# healdaþ þone _u_ fæste on menigfealdum DATIVO and ABLATIVO: _arcubus_ #bogum#, _artubus_ #liðum#, _partubus_ #geêacnungum#, for ðâm gesceâde, þæt hîg nǣron gelîce _arcibus_ #wîghûsum#, _artibus_ #cræftum#, _partibus_ #dǣlum#. 5 êac sume ôðre healdað þone _u_ on ðâm foresǣdum casum bûtan intingan: _portubus_ #hŷðum#, _tribubus_ #mǣgðum#, _lacubus_ #sêaðum# ET CETERA. 1 _kein absatz_ ‖ boga _f. TW_ ‖ lið _f. T_ ‖ and _vor_ partus _f. H_ ‖ par[tus] _W_ ‖ geeacnunge _U_, eacnung _H_, ecnung _W_, byrd _T_ 2 mænig- _JR_, manig- _T_, mænifealdan _H, dahinter_ itele _W_ ‖ da[tiuo] _W_ ‖ and] et _J, f. T_ 3 ablactiuo _J, f. T_ ‖ _nom. sg. vor dat. pl. W_ ‖ --8 _ü. f. T_ ‖ --4 _ü. f. W_ ‖ l.] þiþum _U_ 4 um _in_ geeac. _nachtr. v. ds. hd.? h_ ‖ [for þ]en _W_ ‖ ðan _h_, þan _U_ ‖ æ _in_ næron _zu_ e _F_ 5 arcibus] artibus _U_ ‖ wihuse _W_ ‖ [creft]um _W_ 6 êac--7 intingan _f. T_ ‖ þon̄ _J_ ‖ ðâm] þa _JU_ ‖ [for]e seide casen _W_ 7 buton _hU_ ‖ portabus _J_, eft partubus _T_ ‖ tribus(bus) _v. ds. hd.? O_, tribus _W_, tribulus _J_ ‖ [mæiþ]um _W_ DE QVINTA DECLINATIONE. QVINTA DECLINATIO HABET VNAM TERMINATIONEM IN ES PRODVCTAM 10 #sêo fîfte declinung hæfð âne geendunge on langne# _es_, and synd ealle FEMININI GENERIS bûton ânum, þe ys ǣgðres cynnes on ânfealdum getele and on menigfealdum getele ys MASCVLINI GENERIS: _hic VEL haec dies_ #ðes dæg#, and ân of ðâm gefêged ys MASCVLINI GENERIS: 15 _hic meridies_ #þes middæg#. þêos declinung gǣð þus: NOMINATIVO _hic VEL haec dies_ #þes dæg#, GENITIVO _huius [[82]] diei_ #þises dæges#, DATIVO _huic diei_ #ðisum dæge#, ACCVSATIVO _hunc_ VEL _hanc diem_ #þisne dæg#, VOCATIVO _o dies_ #êalâ ðû dæg#, ABLATIVO _ab hoc_ VEL _ab hac die_ #fram ðisum dæge#; ET PLVRALITER NOMINATIVO _hi dies_ #þâs dagas#, GENITIVO _horum dierum_ #þissera daga#, 5 DATIVO _his diebus_ #ðisum dagum#, ACCVSATIVO _hos dies_ #þâs dagas#, VOCATIVO _o dies_ #êalâ gê dagas#, ABLATIVO _ab his diebus_ #fram ðisum dagum#. 9 de _f. DHJO_ ‖ quinta] v. _U, f. J_ ‖ decl. _f. DHJW_ 10 [quint]a _W_ ‖ [prod.--15 m]asculini _W_ (_doch von den ersten wörtern die oberen spitzen erhalten_) 11 sêo--12 es _f. T_ ‖ anæ _H_ 12 femini _O_ ‖ butan _J_ 13 þe] se _OU_ ‖ getæle _FT_ ‖ and--14 getele _f. JOU, doch vor_ ys _mit a. dinte_ (_aber v. ds. hd.?_) _ü. d. z._ he _nachgetragen O_ ‖ mænig- _H_, manig- _T_ 14 getæle _FT, f. DH_ ‖ uel] et _U_ 15--82^8 _ü. f. T_ ‖ (an) _D, f. OW_ 15 ifeiȝede _W_ 15. 16 masculi[ni g. hic m]eridies _W_ 16 me _von_ meridies _ganz_, ri _z. t. weg H_ ‖ --82^8 _ü. f. W_ 17 [h. u. h. di]es _W_ ‖ hic _f. O_ ‖ (haec) _U_ ‖ þes _f. O_ ‖ geniter _J, f. W_ 1--7 _der casus nur beim nom. pl. bezeichnet W_ ‖ þisses _J_ ‖ dater _J_, dat:: _O_ ‖ h(u)ic _H_ ‖ þissum _J_ 2 acu- _F_, -ussa- _Fh_, accusater _J_ ‖ uel] et _U_ ‖ uocater _J_ 3 ablater _J_ ‖ uel] et _U_ ‖ [hac die et plura]liter _W_ 4 þissum _J_ ‖ nomen _F_, nominater _J_ ‖ hi: _R_ 5--8 _ü. f. DH_ 5 genit̄: (i _r._) _D_, geniter _J_ 6 dater _J_, dati: (i _aus_ e _radiert?_) _O_ ‖ þissum _J_ ‖ acu- _Fh_, -ussa- _FR_, accusater _J_ 7 uocater _J_ ‖ ablater _J_ 8 ab _f. H_ 8. 9 [diebus all]e oþre _W_ 8 þissum _J_ [[9 ... decl. _f. DHJW_ text has “decl.]”]] Ealle ôðre naman þissere declinunge syndon FEMININI GENERIS; _haec facies_ #ðêos ansŷn#, _haec species_ #þêos 10 wlitu#, _acies_ #egc# oððe #scearpnys#, _requies_ #rest#, _progenies_ #ofspringc#, _series_ #endebyrdnyss#, _pernicies_ #cwelmbǣrnyss#, _rabies_ #wôdnys#, _glacies_ #îs#, _canicies_ #hârung#, _effigies_ #hiw# oððe #anlîcnys#, _esuries_ #hungor#, _macies_ #hlǣnnys#, _ingluuies_ #oferǣt#, _caessaries_ #feax#. þrŷ 15 naman of ðisum gâð on twâ wîsan: _duricies_ and _duritia_ #heardnys#, _mollicies_ and _mollitia_ #hnescnys#, _materies_ and _materia_ #antimber#. _fides_ #gelêafa#; _res_ #þing#; _spes_ [[83]] #hiht# ET CETERA. ac hî âteorjað sume on menigfealdum getele. 9 _kein absatz_ ‖ ealla _HJ_ ‖ beoþ _W_ ‖ femini _O_ 10 _dem. f. vor ü. W_ ‖ ð. a. _f. T_ ‖ [onsene] _W_ 10. 11 þ. w. _f. T_ 11 acies] ac icies _T_ ‖ ecg _DFhRTU_ ‖ o. sc. _f. T_ ‖ rest _f. TW_ 12 progeniges _F_ ‖ ofsprincg _R_, -ng _DFHhU_, -nge _J, f. T_, [of.] _W_ ‖ endeberdnyss _DH_, -burnesse _W_ ‖ pernicies--13 îs _f. W_ ‖ pernic(i)es _a. hd. F_ 13 cwælmbærnys _U_, clelbyrdnys _T_ ‖ canic(i)es _a. hd. F_ 14 [ł anlicn]esse _W, f. T_ ‖ andlicnyss _U_ 15 hælnnys _T_ ‖ :oferæt (h _rad._) _F_, ofer. ǣt _O_, oferǣte _U_, oueræt _T_ ‖ [c. f. þ]reo _W_ ‖ cesaries _JU_ ‖ þréó _T_ 16 þissum _J_ ‖ twam _h_ ‖ wison _DH_ ‖ durici[es a. dur]itia _W_ ‖ and] et _J_ ‖ dur(i)tia _h_, -cia _T_ 17 heardnyss _gl. ü._ duricies _R_, d _von a. hd. F, f. TW_ ‖ mollic(i)es _a. hd. F_ ‖ and] et _J_ ‖ mollicia (a _a. hd. auf r. U_) _JU_ ‖ hnescnyss _gl. ü._ mollicies _R, f. W_ ‖ marie|rięs _zu_ ma|terięs _v. a. hd. O_ 18 et _J_ ‖ antim[ber fid]es _W_ ‖ fides and fiducia _U_ ‖ --83^1 _ü. f. T_ ‖ þincg _R_, -gc _J_ 1 ateriað _J_ ‖ sum[me on] _W_ ‖ mænig- _JR_, manig- _T_ 2 getæle _FT_ DE NVMERO. NVMERVS is #getel#, SINGVLARIS ET PLVRALIS #ânfeald oððe menigfeald#. ânfeald getel ys on ânum: _homo_ 5 #ân mann#. menigfeald getel ys _homines_ #menn#. and ealle ðâ eahta PARTES habbað þâs twâ getel: witodlîce âgene naman habbað ânfeald getel and nabbað menigfeald. êac sunne and môna sindon ânfealdes geteles. sindon êac manega ôðre naman, þe æfter lêdensprǣce 10 nabbað menigfeald getel: MASCVLINI GENERIS þâs: _sanguis_ #blôd# (ac swâ ðêah on hâlgum bôcum wê rǣdað _uirum sanguinum_), _puluis_ #dûst#, _fumus_ #smîc#, _fimus_ #scern#, _limus_ #lâm#; GENERIS FEMININI: _pax_ #sybb#, _lux_ #lêoht#, _pix_ #pic#, _fames_ #hungor#, _sitis_ #ðurst#, _labes_ #âwyrdnyss#, 15 _tabes_ #wyrms#, _humus_ #molde#; GENERIS NEVTRI: _coenum_ #meox#, _foenum_ #strêw#, _lutum_ #fenn#, _aeuum_ #êcnys#, [[84]] _penum_ #hêddern#, _uulgus_ #ceorlfolc#, _pelagus_ #wîdsǣ#, _uirus_ #wyrms#. and ǣlc þǣra ðinga, þe man wihð on wǣgan oððe met on fate, næfð heora nân menigfeald getel, ðêah ðe sume menn be heora âgenum dôme hî âwendað menigfealdlîce þus cweðende: _frumenta_ #hwǣtas#, 5 _ordea_ #beras#, _fabae_ #bêana#, _pisae_ #pisan#, _uina_ #fela wîn#, _mella_ #fela hunig# ET CETERA. 3 _überschrift f. JW_ ‖ incipit _fügt nach_ de n. _bei fr. U_ 4 _kein absatz J_ ‖ umerus _W_ ‖ is g. _gl. R, f. T_ ‖ getæl syngularis _F_ ‖ et] uel _J_ ‖ ânfeald--5 ânum _f. T_ 5 oððe _von a. hd. zu_ and _corr. F_ ‖ mænig- _HJ_ ‖ getæl _F_ ‖ ânum] namum _F_ 6 ân--ys] et pluraliter _T_ ‖ o[n] mon _W_ ‖ mænig- _HJR_ ‖ getæl _F_, getel _zu_ getęl _a. hd. O_ ‖ menn--7 getel _f. T_ ‖ menn _f. W_ 7 [alle] _W_ ‖ ehta _J_ ‖ [h. þ. t.] _W_ ‖ getæl _F, dahinter_ butan interiectio _U_ ‖ w[itodl.--11 þeos] sanguis _W_ 8 agen(e) _U_ ‖ getel: _U_, getæl _FT_ ‖ mænig- _JR_, manig- _T_ 9 su(n)ne _a. hd. F_ ‖ móne _T_ ‖ getæles _FT_ 10 oðre manega _OU_ 11 mænig- _HJR_, manig- _T_ ‖ getæl _FT_, getele _U_ 12 blôd _f. TW_ ‖ þeh _J_ 13 dûst _f. T_ ‖ fumur _F_, fumis _HOT_ ‖ smîc] fám _T, f. W_ ‖ scearn _HJTU_ 14 generis _doppelt_ (_das zweite später unterpunctiert_) _U_ ‖ sybb _und_ lêoht _f. TW_ 15 pic _f. W_ ‖ f(a)mes _a. h. ü. r. F_ ‖ hungor _f. TW_ ‖ ðurst _f. W_ ‖ awerdnyss (-ys _H_) _DH_, awer|nyss _U_, #hleceðure# _T_ 16 tabs wurms _T_ ‖ wrums _W_ 17 fenum _OUW_ ‖ streow _DFHhRU_, streaw _J_, strau _W, f. T_ ‖ êcnys _f. T_ 1 poenum _DFHhJRT_, penu _U_ ‖ hêddern] #celier# _T_ ‖ ceorlf. _f. T_ ‖ palegus _T_ ‖ wîdsǣ _f. T_ 2 wrusm _W_, wyrm _T_ ‖ þara _D_ ‖ ‖ wyhð _DU_, wyhþ _H_, wehð _FhTR_, weh _J_, weihþ _W_ 3 oþer _W_ ‖ fæte _DHTU_ ‖ heora] here _J_ ‖ n _von_ nân _und das fg._ m _zum teil_, enig _ganz weg H_ ‖ mænig- _JR_, manig- _T_ 4 getæl _FT_, getel: _U_ ‖ âg. _f. W_ 5 mæn- _JR_, man- _T: ich werde solche abweichungen in zukunft nicht mehr anführen_ 5--7 _ü. f. W_ 5. 6 hwætes _J, f. T_ 6 beras _f. T_ ‖ bêana--7 hunig _f. T_ ‖ pyse _alle_ ‖ pysan _alle ausser O_ 7 wynu _U_ ‖ hunigu _U_ Sume naman synd êac, þe nabbað ânfeald getel, ac bêoð ǣfre menigfealdlîce gecwedene, swâswâ bêoð twâ ðǣra twelf tâcna, _gemini_ #getwysan# and _pisces_ #fixas#, 10 and manega ôðre tô êacan þison: GENERIS MASCVLINI _hi manes_ #þâs helwaran#, _primores_ #hêafodmenn#, _liberi_ #bearn#, _cani_ #hwîte hǣr on ealdum menn#, _sentes_ #ðornas#, _uepres_ #brêmlas#; GENERIS FEMININI _insidiae_ #syrwan#, _induciae_ #fyrst#, _deliciae_ #êstas#, _diuitiae_ #welan#, 15 _excubiae_ #weardan#, _manubiae_ #hererêaf#, _primitiae_ #frumwæstmas#, _exequiae_ #lîcðênunga#, _blanditiae_ #geswǣnyssa# [[85]] oððe #ôlæcunga#, _bigae_ #twegra horsa cræt#, _trigae_ #þrêora horsa cræt#; _quadrigae_ #fêower horsa cræt#, _reliquiae_ #sumes ðinges lâfe#, _kalendae_ #clypunga#, forðan ðe ðâ ealdan men clypodon symle on niwum mônan. ealswâ _nonae_ ân getel on gerîmcræfte, 5 _idus_ #tôdǣlednyssa þæs mônðes#; _nundinae_ #cŷpinga#, _latebrae_ #dimhofan#, _tenebrae_ #þêostru#, _nuptiae_ #giftu#, _quisquiliae_ #ǣfyrmðe#; GENERIS NEVTRI: _arma_ #wǣpnu#, _moenia_ #weallas#, _crepundia_ #swurbêagas#, _cunabula_ #cildcradulas#, _spolia_ #hererêaf#, _exta_ #þearmas#, _extales_ 10 #bæcðearmas#, _serta_ #cynehelmas#, _pascua_ #læsa#, _sponsalia_ #brŷdgyfa#, _praecordia_ #forebrêost#. 8 _kein absatz_ ‖ syndon _R_, beoþ _W_ ‖ habbeþ _vor_ nabbeþ _getilgt W_ ‖ anfeld _U_ ‖ getæl _FT_ 9 gecwedenne _h_ ‖ swâswâ--10 tâcna _f. T_ ‖ _nur ein_ swa _O_ 10 and _f. T_ ‖ piscis _J_ ‖ fixas _f. TW_ 11 and--þison] et cetera _T_ ‖ oþere _H_ ‖ tô êa. þ. _f. W_ ‖ ecan _F_ ‖ þisson _J_ 12 mane:s (n _rad.?_) _F_, magan _J_ ‖ þâs _f. T_ ‖ helwara _T_, helpan _J_ ‖ primoris _HOTU_ ‖ -mann _U_, -mon _T_ 13 bearn] #filz# _T_ ‖ hwîte--menn] #c̋anuþ# _T, in der zeile R_ ‖ on e. m. _f. W_ 14 ðornas] #spinas# _T_ ‖ bremelas _HU_, #runc̋es# _T_ ‖ femini(ni) _a. hd. F_ 14. 15 serwan _DH, f. T_ 15 indicie _J_ ‖ fyrstas _U_, fyrs _H_ ‖ diuicie _W_ ‖ welan _f. T_ 16 spolia _ü._ manubiae _gl. U_ 16. 17 frumwestmas _HhT_ 17 exse- _JR_ ‖ blandicie _JW_ 17--85^1 geswesnessa _T_ 1 oððe ô. _f. T, obwol schon im text, doch_ oððe olecun (_der rest weggeschnitten_) _am rande ohne verweisung U_ ‖ ollæcunga _R_, olecunga _DHJ_, olecunga _zu_ olæ- _h_ ‖ bie _T_ ‖ twegera _U_ 1. 2. 3 cræft (f _rad. H_) _DH_ 2 tr.--3 cræt _f. O_ ‖ trię _h_, tri(g)e _sp. hd. F_, trie _DW_ ‖ --3 _ü. f. T_ ‖ h. cr. _f. W_ ‖ quadrigae--3 cræt _am rande 1. corr. h_ ‖ quadrię _T_, quadrie (d _aus_ t _h_) _DHhW_, quadri(g)e _corr. sp. hd. F_, ge _auf r. R_ 3 sume _H_ ‖ þincges _h_ ‖ laf _F_ ‖ clypunga--5 mônan _f. T_ 4 vor þe olde men _W_ ‖ þe: _F_ ‖ clypedon _h_ ‖ euere _W_ 5 niwon _J_ ‖ no(n)e _H_, noê _D_ ‖ ân g. on g. _in d. z. R, f. T_ ‖ ân] on _J_ ‖ getæl _F_ 6 todælædnyssa _in d. z. T_, todælnyssa _F_ ‖ þ. m. _f. T_ ‖ cypinge _T_ 7 dim hofon _O_, dim screafa oððe hofan _J_ ‖ þystru _U, f. T_ ‖ gif(t)u _a. hd. F_, gyfta _U_, ȝifta _W, f. T_ 8 wǣpnu _f. T_ 9 menia _alle_ ‖ wellas _F, f. T_ ‖ swurdbeagas _J_ 10 -cradalas _R_, -cradelas _HTU_; cradelas (_ohne_ cild) _W_ 11 extales b. _nachgetragen corr. R, 1. corr. F, f. hJW_ ‖ bec- _T_ ‖ ser _vor_ serta _getilgt W_ ‖ kyne- _R_, -healmas _U_ ‖ læse _DH_, læswa _J_, leswe _W, f. T_ 12 [sponsalia--16] hec _W_ ‖ n _in_ sp. _a. hd. F_ ‖ -gyfu _O_, -gyfta _T_ Sume naman synd ôðres cynnes on ânfealdum getele and ôðres cynnes on menigfealdum getele: _hic locus_ #ðêos stôw# MASCVLINI GENERIS and on menigfealdum getele 15 _haec loca_ NEVTRI GENERIS. ealswâ _hic iocus_ #þes plega# [[86]] ET PLVRALITER _haec ioca_ #þâs plegan#; _hic sibilus_ #þêos hwistlung#, _haec sibila_ #þâs hwistlunga#; _hic carbasus_ #þes segl#, _haec carbasa_ #þâs seglu#; _hic tartarus_ #þêos hellîce sûsl#, _haec tartara_ mænigfealdlîce. þâs ôðre synd GENERIS NEVTRI on ânfealdum getele and GENERIS 5 FEMININI on menigfealdum getele: _hoc epulum_ #þêos wist# and menigfealdlîce _hae epulae_; _hoc balneum_ #þis bæð# and menigfealdlîce #hae balneae#; _hoc caepe_ #þis lêc# undeclinjendlîc and menigfealdlîce _hae caepae_ declinjendlîc. þâs ôðre synd NEVTRI GENERIS on ânfealdum getele and 10 MASCVLINI on menigfealdum: _hoc caelum_ #þêos heofen# and menigfealdlîce _hi caeli_; _hoc porrum_ #þis lêac# and eft _hi porri_; _hoc frenum_ #þes brîdel# and menigfealdlîce _hi freni_ VEL _haec frena_; _hoc filum_ #þes ðrǣd# and menigfealdlîce _hi fili_ VEL _haec fila_ ET CETERA. 15 13 _kein absatz_ ‖ naman synd _auf r. U_ ‖ getæle _FhT_ 14 and o. c. on mænigf. getæle _ohne verweisung, wohin die ergänzung gehört, über_ hic--15 mascu _nachgetragen 1. corr. F, f. JO_ 15 ð. st. m. g. _f. T_ ‖ steow _R_ ‖ masculi _J_ ‖ and (_statt vor_ on) _hinter_ getele _J_ ‖ on m. g. _f. T_ ‖ getæle _F_ 16 n. gen. _vor_ haec loca _J, f. T_ ‖ iocus _auf r. und am rande widerholt U_ ‖ --86^3 _dem. vor ü. f. W_ ‖ þes _f. T_ 1 hec _aus_ hoc _h_ ‖ ioca] iocol _O_ ‖ þ. plegan _f. TW_ ‖ hic] hi _h_ ‖ sybilus _U_, sibilis _J_, sibulus _W_ ‖ þêos _f. T_ 2 haec _f. T_ ‖ sibil:a _F_, sybila _U_, sibula _W_ ‖ þâs hw.] _f. W_, hic sidilibus and hęc sidilia _T_ ‖ carbasas _h_ 3 þes s. _f. T_ ‖ and hęc _T_ ‖ carbasu _O_ ‖ þâs s. _f. TW_ ‖ þêos _f. T_ 4 hellic _DFHhJTUW_ ‖ susel _Fh_, surl _U, f. T_ ‖ and hęc _T_ ‖ _zweites_ ta _in_ tartara _ganz_, ra _zum teil weg H_ ‖ menigfealdlice _gl. R, f. T_ 5 generis--and _ü. d. z. 1. corr. F_ ‖ neutri generis _DFHW_ ‖ getæle _FT_ ‖ and--6 getele _f. J_ 6 manigfealdan _T_ ‖ getæle _FT_ ‖ þeost (!) _U, f. TW_ 7 and m.] et pluraliter _T_ ‖ he (e)pule _1. corr. h_ ‖ baneum _T_ ‖ þ. b. _f. TW_ ‖ bæð] bið _U_ 8 a. m. _f. T_, ⁊ pluraliter _W_ ‖ þis _f. TW_ ‖ lêc] e _aus_ i _ds. hd.? h_, êc _U_, leac _hinter_ indecl. _W_ 9 -nienlice _U_, indeclinabile _TW_ ‖ and m.] et pluraliter _TW_ ‖ decl. _gl. ü._ hę cepe _T_, declinienlic _U_, declinabile _W_ 10 beoþ _W_ ‖ moniuold _W_ ‖ getæle _FT_ 11 masc. generis _W_ ‖ menig. getæle _T_ ‖ þ. h. _f. TW_ ‖ heofon _JU_ 12 m. _f. T_, pluraliter _W_ ‖ hi: _F_ ‖ þis _f. TW_ ‖ leac] porleac _J_ 13 eft _f. T_, pluraliter _W_ ‖ pori _T_ ‖ þ. br. _f. TW_ ‖ and _f. J_ ‖ m.] eft _H_, pluraliter _W, f. JT_ 14 uel] oþer _W_ ‖ filum] filii _J_ ‖ þes and ðeos þrǽd _J_, fil _T, f. W_ ‖ and m. _f. J_ ‖ m. _f. T_, pluraliter _W_ 15 fili: _U_ ‖ et c. _f. T_ Sume naman habbað ôðre declinunge on ânfealdum getele and ôðre on menigfealdum, swâswâ ys _hoc iugerum_ [[87]] #þes æcer#: se nama ys þǣre ôðre declinunge on ânfealdum getele and ðǣre ðriddan declinunge on menigfealdum getele; _hoc uas_ #þis fæt# ys ðǣre þriddan declinunge on ânfealdum getele and ðǣre ôðre on menigfealdum. 5 16 _kein absatz_ 17 getele--menigfealdum _f. J_ ‖ getæle _FT_ ‖ and _f. H_ ‖ and on oðre on _O_ ‖ manigfealdan _T_ ‖ (hoc) _D_ 1 þes æcer _f. T_, þes et cetera _J_ ‖ se n. _f. T_ ‖ soͤ _J_, þes _W_ 2 getæle _FT_ ‖ and on _T_ ‖ decl. _f. TW_ 3 getæle _FT, dahinter_ pluraliter hi iugeri _W_ ‖ h. fâs _O_ ‖ þ. f. _f. TW_ 4 nge _von_ declinunge _auf r. U_ ‖ getæle _FT_ ‖ and on _T_ ‖ o(n) _H_ DE FIGVRA. FIGVRA is #hiw# on namum and on ôðrum dǣlum and æfter DONATVM, þâm lârêowe, synd twâ FIGVRA: SIMPLEX, þæt is, #ânfeald# ET COMPOSITA, þæt is, #gefêged#. ânfeald hiw is _decens_ #geðæslîc# oððe #ârwurðe#, _potens_ 10 #mihtig#. gefêged hiw byð, þæt ðe byð of twâm dǣlum oððe of mâ gefêged: _indecens_ #unðæslîc# oððe #ungedafenlîc#, _inpotens_ #unmihtig#; and hî bêoþ gefêgede on fêower wîsan: ǣrest of twâm ansundum dǣlum: _iniustus_ #unrihtwîs#; _in_ is PRAEPOSITIO and _iustus_ is nama. 15 eft byð gefêged of twâm tôbrocenum dǣlum _beniuolus_ #wel willende#; eft of ansundum dǣle and tôbrocenum [[88]] _inimicus_ #fêond#, _insipiens_ #unwîs#; eft of tôbrocenum dǣle and ansundum _impius_ #ârlêas#, _efferus_ #rêðe#. 6 _überschrift_ (_raum gelassen W_) _f. JOW_ 7 _kein absatz JO_ ‖ figora _zu_ -g(v)ra _a. hd. F_, igura _W_ ‖ is--8 figura] sunt duo _T_ ‖ is hiw _gl. R_ ‖ namum] anum _J_, nomam _W_ 8 þ. l. _f. W_ ‖ lareowa _J_ ‖ beoþ _W_ ‖ (twa) _corr. U_ ‖ and _vor_ simplex (m _auf r._) _rad. h_ 9 þ. i. a. _gl. R, f. T_ ‖ pæt is _f. DHW_ ‖ and þæt is gef. _gl. R_ ‖ þ. i. g. _f. T_ ‖ gefêged _f. O_ 10--88^2 ârlêas _ü. f. T_ 10 gewǣslic _U_ ‖ e _von_ arwurðe _auf r. U_ ‖ also potens _W_ 11 ðe] he _U_, þet _W_ ‖ beoð _U_ ‖ of] on _J_, þ _vor_ of _rad. R_ 12 of _f. T_ ‖ mâ] monie _W_ ‖ indecens--ungedauenlic _am rande nachgetragen 1. corr. h_ 12. 13 ungedauenlic _h_, g _aus e. a. D_, -c _aus_ -ce _R_ 13 also īpotens _W_ ‖ gefeged _O_, ifeiȝed _W_ 14 wison _DHT_, a _aus_ o _R_ ‖ of] on _HJ_ ‖ ans. d. iniu _auf r. U_ ‖ onsundum _T_ 15 unr. _f. W_ ‖ preposito _O_, positio _von_ prepositio _auf r. U_ ‖ [noma--88^1 inimi]cus _W_ 16 of] on _J_ ‖ beni uobis _T_ 17 of] on _J, aus_ on _h_ 1 [inimi]cus--tobrocen[e] _nur die unteren enden W_ ‖ in(i)m- _O_ ‖ also insipiens _W_ ‖ of _f. OU_ ‖ tobrocen[e dele and] _W_ 2 dælum _U_ ‖ īpius _W_ ‖ esferus _J_ Ealle ðâ eahta dǣlas underfôð fêginge, bûton INTERIECTIO âna, and, gif se nama bið gefêged of twâm ansundum dǣlum, þonne mæg man on ǣgðrum ende hine 5 declinjan: _hoc ius iurandum_ #þes âðswara#, _huius iuris iurandi_, _huic iuri iurando_ ET CETERA. gyf se nama byð gefêged of NOMINATIVO CASV and of ôðrum gebîgedum case, þonne bið se nama declinjendlîc on ðâ healfe, þe se NOMINATIVVS byð: _hic praefectus urbis_ #ðes portgerêfa# 10 oððe #burhealdor#, _huius praefecti urbis_, _huic praefecto urbis_, _hunc praefectum urbis_, _o praefecte urbis_, _ab hoc praefecto urbis_ ET CETERA. gif se nama byð gefêged of twâm gebîgedum casum, þonne byð hê INDECLINABILE, þæt is, #undeclinjendlîc#, ac gǣð se ân CASVS for 15 eallum ðâm ôðrum casum, swâswâ ys _huius modi_: _huius modi homo_ #þus gerâd man#, _huius modi hominis_ #þus gerâdes mannes#, _huius modi homini_; _huius modi mulier_ #þus gerâd wîf#; _huius modi mancipium_ #þus gerâd [[89]] þêowman#. ealswâ gâð _illius modi_ #swâ gerâd# ET CETERA. 3 _kein absatz_ ‖ ealle--4 and _f. T_ ‖ eallæ _J_, ealla _H_ ‖ þ _in_ þa _aus e. a. h_, þeos _W_ ‖ [eihte deles] _W_ ‖ dæles _J_ ‖ underfôð] under _H_ ‖ fegincge _J_ ‖ butan _J_ 4 þ[e noma] _W_ ‖ of] on _J_ 4. 5 onsundum _T_ 5 m[æi mon] _W_ 6 ius iuran[dum þes] _W_ ‖ -dvm _aus_ da _H_ ‖ þ. â. _f. T_ ‖ iu(ri)s _D_, iusis _zu_ iurs _H_ 7 iuran[do et c.] _W_ 8 o[f oþre] _W_ 8. 9 gebigedu casum _T_ 9 noma _T_ ‖ decliniend[lic on] _W_ ‖ _von_ d. _ist_ eclin _z. t., das folgende ganz weg H_ ‖ ðâ] þam _H_ ‖ healfa _T_ 10 prefect[us ur]bis _W_ ‖ (prae)fectus _h_ 10. 11 _ü. f. T, gl. R_ ‖ -gereua _DH_ 11 praefectis _O_ ‖ [urbis] _W_ 12 urbi _T_ ‖ hunc--13 hoc _f. T_ ‖ _acc. und voc. von ds. hd. ü. d. z. nachgetragen R_ ‖ hunc] huic _O_ ‖ o p̄fecto _D_ ‖ u[rbis] _W_ 13 beoð _U_ ‖ ifei[ȝed] _W_ 14 of] on _J_ ‖ geb.] ifeiȝede _W_ ‖ u _in_ casum _aus_ a _H_ ‖ beoð _U_ 14. 15 ind. þ. is _f. W_ 15 þæt--16 casum _f. T_ ‖ þ. i. u. _gl. R_ ‖ vndecli[niend]lic _W_ ‖ case _W_ 16 ða _J_ ‖ [so so] _W_ ‖ _nur einmal_ huius modi _JOTUW_ 17--89^1 _ü. f. T_ 17 huius--18 mannes _f. W_ 18 :: mannnes (man _auf r._) _U_ ‖ m[o]di _W_ ‖ homini] homines _T_ 19 irade _W_ ‖ huiu[s] _W_ 1 þeow _von_ þeowman _auf r. U_ ‖ ea. g. _f. T_ ‖ g[eþ] (_der rest hinter_ g _scheint eher einem_ e, _als_ o, _anzugehören_) _W_ ‖ swa gerad _corr. R_ [[15 þæt--16 casum _f. T_ missing . in “f T”]] Be þâm syx casum wê habbað gesǣd, ac sume naman synd gehâtene MONOPTOTA, þæt sind #ânre gebîgednysse#, and se ân CASVS gǣð for ealle ðâ ôðre: 5 _nequam_ #mânful# and ealra stafa naman: _hoc a_, _huius a_; _hoc b_, _huius b_ and swâ forð. ealswâ _quattuor_ #fêower#, _quattuor homines_, _quattuor hominum_ and swâ tô ǣlcum case and tô ǣlcum cynne: _quinque feminae_ #fîf wîf#, _quinque uerba_ #fîf word#; _sex_ #syx# and swâ forð ôð _centum_ 10 #hundtêontig#. _mille_ #þûsend# gæð ealswâ. 3 _kein absatz_ ‖ be--ac _f. W_ ‖ sæd _F_ ‖ ac] to _O_ 4 naman _f. U_ ‖ beoþ _W_ ‖ monaptato _DFT u. ursprünglich auch HhO_ (_letztes_ o _zu_ a (_von a. hd.?_) _H, richtig corr. 1. corr.? h, erstes_ a (_von ds. hd.?_) _zu_ o _O_), monaptota _R_, monaptata _W_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ beoþ _W_ ‖ anra _J_ 5 gebygednyss _F_ ‖ case _W_ ‖ gað _U_ ‖ alle þen oþre _W_ 6 _ü. f. T_ 6 stafena _T_ ‖ namann _h_ ‖ a hoc a _W_ ‖ huius] illius _F_ 7 _erstes_ b _nicht vollst. W_ ‖ and s. f. _f. T_ ‖ quatuor _W_, IIII^or _R, f. T_ ‖ fêower _f. TW_ 8 IIII^or _beidemal W_ ‖ h[o]minum _W_ ‖ and swâ--9 cynne _f. T_ ‖ _erstes_ ǣlcum] eallum and ælcum _J_ 9 case a. tô ǣ. _f. FJ_ 9--11 _ü. f. T_ ‖ --10 centum _ü. f. W_ 10 urba _T_ ‖ and--ôð _f. T_ ‖ ôð] of _O_, oþet _W_ 11 mi(l)le _a. hd. F_ ‖ g. ea. _f. T_ [[#hundtêontig#. _mille_ #þûsend# gæð ealswâ. Printed as shown: error for “gǣð”?]] [[11 mi(l)le _a. hd. F_ missing . in “a hd. F”]] Sume naman syndon DIPTOTA gecwedene, þâ habbað twegen mislîce CASVS and nâ mâ on gewunan: _ueru_ #spitu#, _ueribus_ #spitum#; _tabi_ #wyrms# and _tabo_: nys ðǣr nâ mâ casu on gewunan. 15 12 _kein absatz_ ‖ naman _aus_ namon _a. hd.? h_ ‖ synd _T_, beoþ _W_ ‖ dyptota (-p:t- _D_, o _aus_ a _1. corr.? h_) _DFHhRU_ ‖ [icwe]þene _W, f. T_ 13 mis:lice _R_, mysclice _U_ ‖ a. nâ mâ on g. _f. T_ ‖ [na--16 habbeþ] þreo _W_ ‖ a _von_ na _u._ m _von_ ma _auf r. U_ ‖ on g.] ungewunan _J_ 13. 14 _ü. f. T_ 14 tubi _O_ ‖ and _f. T_ ‖ nys--15 gew. _f. T_ ‖ :nys _U_ ‖ nâ] nân _U_ 15 casu _f. H_ ‖ ge _von_ gewunan _auf r. U_ [[twegen mislîce CASVS and nâ mâ on gewunan: text has “mislice”]] Sume synd gecwedene TRIPTOTA, þâ habbað þrŷ ungelîce CASVS, swâswâ bêoð ealle naman NEVTRI GENERIS [[90]] þǣre ôðre declinunge on ânfealdum getele: _hoc templum_ #ðis templ#, _huius templi_, _huic templo_; nys ðǣr nâ mâ mislîcra casa. ealswâ byð on menigfealdum getele on eallum neutrum: _haec turibula_ #þâs stôrcyllan#, _horum turibulorum_, _his turibulis_; _haec sidera_ #þâs tunglan#, 5 _horum siderum_, _his sideribus_; _cornua_ #hornas#, _cornuum_, _cornibus_. 16 _kein absatz_ ‖ try- _H_, -ptata _F_, o _aus_ a _1. corr.? h_ ‖ þreo--17 no[man] _nur die unteren enden erhalten W_ ‖ þreo _T_, þrie _D_ 17 bêoð--90^1 getele] is _T_ ‖ ealla _H_ ‖ no[man n.] _W_ 1 ôðre _f. W_ ‖ getæle _F_ 2 ð. t. _f. TW_ ‖ [huius templi huic (_dieses fehlt wol_)] _W_ ‖ nys--4 neutrum] et pluraliter _T_ ‖ nâ mâ] nã more _W_ 3 ealswâ] eal _O_ ‖ beoð _U_ ‖ [on moniu]old _W_ ‖ getæle _F_ 4 (haec) _a. hd. F_ ‖ --5 turri- _alle dreimal HJT u. ursprünglich auch DR, aber das erste_ r _immer r. D, die beiden ersten male R_ ‖ --6 _ü. f. T_ ‖ þ. _f. W_ 5 tribulorum _U_, [tu.] _W_ ‖ turi:bulis _U_, turribulis _auch h_ ‖ sydera _DH_, sedera _W_ ‖ þ. _f. W_ ‖ (t)unglan _F_ 6 syderum _H_ ‖ si[deribus cor]nua _W_ ‖ and cornua _T_ ‖ cornu(u)m _h_ ‖ hornaw (!) _J, f. W_ [[eallum neutrum: _haec turibula_ #þâs stôrcyllan#, _horum printed as shown: expected form NEVTRVM in small capitals]] Sume naman syndon gehâtene TETRAPTOTA, þâ ðe habbað fêower ungelîce CASVS, swâswâ synd ealle, þâ þe geendjað on _er_ on þǣre ôþre declinunge: _hic presbiter_ 10 #þes mæsseprêost#, _huius presbiteri_, _huic presbitero_, _hunc presbiterum_ ET SIMILIA. 8 _kein absatz_ ‖ synd _JT_, beoþ _W_ ‖ ihote[ne tetra]ptata _W_ ‖ tetroptota _O_ ‖ (þe) _U, f. T_ 9 IIII^or _W_ ‖ u _von_ ungelice _ganz_, ngeli _z. t. weg H_ ‖ casas _DHhR_ ‖ beoþ _W_ ‖ [alle þeo] þe _W_ 10 þe] ða _T_ ‖ endeþ _W_ ‖ er] R _W_ ‖ --12 presbit- _immer alle hss._ 10. 11 pres[biter presb]iteri _W_ 11 _ü. f. TW_ ‖ mæssepr̄s _J_ 11. 12 _dem. vor cas. obl. f. W_ 11 huius] huic _zu_ huiS (?) _U_ Sume synd gecwedene PENTAPTOTA, þâ ðe habbað fîf ungelîce casas. swâswâ synd ealle, þâ ðe geendjað on _us_, ðǣre ôðre declinunge: _iustus_ #rihtwîs#, _iusti_, _-to_, 15 _-tum_, _o iuste_ and manega ôðre þǣre ðriddan declinunge. 13 _kein absatz_ ‖ syndon _urspr._ (_aber_ on _durch puncte oben und unten getilgt_) _O_, beoþ _W_ ‖ pentoptota _O, aus_ pentoptata _1. corr.? h_, pen[taptat]a _W_, aptota _in_ pent- _auf r. U_, p _aus e. a. H_ ‖ ðe--14 ðe _f. T_ 14 casen _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ [þeo þ]e _W_ ‖ endeþ _W_ 15 riht[wis iu]sti _W_ ‖ rihtwîs _f. T_ 15. 16 iusti. to. tum (tū _vor_ tum _rad. h_) _FhRTU_, iustito. tum _O_, iusti. iusto. iustum _DHJ_ 18 and--decl.] et cetera _T, f. J_ ‖ manege _U_ ‖ decli[nun]ge _W_ [[91]] Sume naman synd gecwedene EXAPTOTA, þæt synd, #þâ ðe habbað syx# CASVS, nân ôðrum gelîc, ac wê ne findað nâne naman bûton ðrîm ðus gerâde: _unus_ #ân#, _unius_ #ânes#, _uni_ #ânum#, _unum_ #ǣnne#, _o une_ #êalâ ðû âna#, _ab uno_ #fram ânum#. ealswâ gǣð _solus_ #âna# and 5 _totus_ #eall#. 1 _kein absatz_ ‖ Sume] þreo _T_ ‖ beoþ _W_ ‖ gecwedene--synd _f. J_ ‖ exaptata _W_ ‖ þæt _usw. in der z. R_ ‖ þæt synd _f. TW_ 2 þeo [þe h]abbeþ _W_ ‖ ðe _f. T_ ‖ casas _O_ ‖ n. ô. g.] vnilche _W_ ‖ nân] on _J_ ‖ gelîce _J_ ‖ ac--3 gerâde _f. T_ 3 nâne _f. DH_ ‖ no[me]n _W_ ‖ butan _hJ_ ‖ þreo _W_ ‖ irade .i. huius modi _W_ ‖ --6 _ü. f. T_ ‖ --5 ab uno _ü. f. W_ 4 vni[us] _W_ 5 gǣð _f. T_ ‖ solas _J_ ‖ and _f. T_ 6 [all] _W_ [[findað nâne naman bûton ðrîm ðus gerâde: _unus_ #ân#, text has “ân” in plain type]] SIT HOC SATIS DE SEX CASVALIBVS FORMIS #bêo ðis ðus genôh be ðâm syx gebîgendlîcum hiwum gesǣd#. 7 _kein absatz_ ‖ -libvs _aus_ -libis _O_ ‖ beo--8 gesæd _gl. R, f. TW_ ‖ ðus _f. U_ 8 gebigedumlicum _F_ Wê habbað nû gesǣd be ðâm fîf ðingum, þe ðâm namum gelimpað, þæt is SPECIES #hiw#, PRIMITIVA #frumcenned# 10 and DIRIVATIVA, þæt is, #ofgangendlîc#. ôðer ys GENVS #kynn#; þridde NVMERVS, þæt is, #getel#; fêorðe FIGVRA #hiw#, þæt is, hwæðer hit bêo SIMPLEX #ânfeald# AVT COMPOSITA #oððe gefêged#: fîfte ys CASVS, þæt is, #fyll# oððe #gebîgednys#. nû wylle wê ongynnan PRONOMEN. 15 9 _kein absatz_ ‖ we _aus_ ðe _F_ ‖ nû gesǣd] unge sæd _h_, ungesæd _ursprünglich_ (_doch_ un _zu_ nu, _wenn auch nicht ganz vollständig, gebessert und ausserdem_ nu _von sp. hd. vorgesetzt_) _F_ ‖ [nu] _W_ ‖ _2._ ðâm] _f. T_, be þam _J_ 10 naman (_aus_ namum?) _F_ ‖ [þet] _W_ ‖ .ı. _a. hd. ü._ is _F_ ‖ hiw _f. T_, his _J_ 10. 11 frumcynned _Dh_ 11 and] et _J_ ‖ diriuati[u]a _W_, diritiua _H_ ‖ þ. is o. _gl. R_ ‖ þæt is _f. T_ ‖ ô. ys _f. T_ ‖ II _über_ oðer _a. hd. F_ 12 ys] .i. alius _W_ ‖ cynn _DFHhRU_, cyn _J_, .i. [k]un _W, f. T_ ‖ þridde _f. T_ ‖ þæt--fêorðe _f. T_ ‖ þ. is g. _gl. R_ ‖ þ. is _f. H_ ‖ getæl _F_ 12. 13 feorþe is figu[r]a þet is heow _W_ 13 hiw--14 ys _f. T_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ symplex _J, dahinter_ .i. _W_ ‖ [a]ut _W_ 14 o.] þet is _W_ ‖ þæt--15 pronomen _f. T_ ‖ þ. is fyll _gl. R_, .i. fall _W_ 15 gebygednys _aus_ gebygedhys _F_, gebigendlic _J_, ibe[iȝe]dnesse _W_ ‖ anginnan _J_, biginnen _W_ [[92]] INCIPIT PRONOMEN. PRONOMEN EST PARS ORATIONIS, QVAE PRO NOMINE PROPRIO VNIVSCVIVSQVE ACCIPITVR PERSONASQVE FINITAS RECIPIT. PRONOMEN ys #naman speljend, ân dǣl lêdensprǣce, sê byð underfangen for âgenum naman, and 5 hê underfêhð hâdas mid fulre gewissunge.# ðes dǣl, þæt is PRONOMEN, hæfð syx ACCIDENTIA, þæt synd syx #gelimp#. him gelimpþ SPECIES, þæt is, #hiw#; PERSONA, þæt is, #hâd#; and GENVS, þæt is, #cynn#; and FIGVRA, þæt is, #ânfeald hiw oððe gefêged#; and NVMERVS, þæt is, 10 #getel#; and CASVS #gebîgednyss#. wê secgað nû gewislîcor be ðison. 1 incipit de pronomine _U_, de pronomine _DH, f. JW_ 2 [p]ronomen _W_ 3 [vnius]c. _W_, un(i)us- _U_, unus- _DHJ_ ‖ finita _O_ 4 pronomen _in d. z._, ys n. sp. _gl. R_ ‖ n. sp. _f. T_ ‖ namann _R_, (na)man _H_, nama _O_ ‖ speligen _R_ ‖ an _usw. in d. z. R_ ‖ læden- _J_ 6 gewisunge _F_ ‖ þæs d. _J_ 7 f _in_ hæfð _aus e. a. D_ 7. 8 þ. s. s. g. _gl. R, in d. z. T_ ‖ beoþ _W_ 8 syx _f. O_ ‖ him g. _f. T_ ‖ belimpþ _O_, belimpð _U_, gelimpað _urspr._ (_aber_ a _getilgt_) _F_ ‖ .i. qualitas _über_ species _D und 1. corr. F_ ‖ --10 þ. is hiw (had, cynn, a. h., getel) _gl. R, f. T_ 8. 9 p. .i. hod _W_ 9. 10 and _f. HJ_ 10 ânfeald _f. H_ ‖ o. g. _in d. z. R, f. T_ ‖ oþer _W_ ‖ þ. is] .i. _W_ 11 getæl _F_, getell _H_ ‖ and _f. J_ ‖ geb. _f. T_, s _auf r. D, davor_ þæt is _J, davor_ .i. _W_ 12 þisson _J_ [[4 ... an _usw. in d. z. R_ invisible . in “in d z.”]] SPECIES PRONOMINVM BIPERTITA EST #þâra naman speljendra hiw ys on twâ tôdǣled#, forðan ðe hî synd sume PRIMITIVA, þæt synd #frumcennede#, sume DIRIVATIVA, 15 þæt sind #ofgangende#. eahta þǣr synd frumcennede and seofan ofcumende. se forma hâd is [[93]] frumcenned: _ego_ #ic#; ealswâ se ôðer: _tu_ #ðû#; and êac se ðridda: _ille_ #hê#. 13 _kein absatz_ ‖ þæra--14 todæled _gl. R, f. T_ ‖ þæra _FhJRU_ 14 tôdǣled] todal _O_, todæl (to _durchstrichen_) _U_ ‖ forþen þeo (heo) beoþ _W_ 14. 15 hi s. sume _doppelt_ (_das 2. mal getilgt_) _R_ 14 synd--15 synd _f. J_ 15 þ. s. f. _gl. R, f. T_ ‖ synd--16 þæt _nachgetr. 1. corr. F_ ‖ beoþ _W_ ‖ sume d.--17 ofcumende _f. O_ 15. 16 diri(ua)tiua _H_, diri:uatiua _U_, _erstes_ i _aus_ u? _R_ 16 þ. s. o. _gl. R, f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ VIII^to _W_ ‖ þ _v._ þǣr _z. t._, ær _ganz weg H_ ‖ beoþ _W_ 17 seofon _FHJU_, -an _aus_ -on _R_, VII _W_ ‖ ofcumede _U_ 1 -cennede _J_ ‖ --2 _ü. f. TW_ ‖ se _vor_ ðridda] seo _T_ 2 þ(r)idda _1. corr. F_, -a _über getilgtem_ e _T_, þridde _J_ ¶ se forma hâd and se ôðer hâd habbað ǣnlîpige stemna, forðan ðe hî bêoð ǣfre ætgædere and him betwŷnan sprecað. þonne ic cweþe _ego_ #ic# and ðû cwest tô mê _tu_ #ðû#, þonne bêo wyt ætgædere and for 5 ðî ne behôfað nâðor þissera PRONOMINA nâ mâ stemna, bûton twegra. se ðridda hâd hæfð syx clypunga, forðan ðe hê ys hwîlon mid hwîlon on ôðre stôwe. _iste_ #þes# ys ætêowjendlîc and ðâr bið, þâr man swâ bîcnað be him. _ille_ #hê# ne bið ðǣr ætforan andwerd, þâr man 10 swâ be him clypað. se forma hâd hæfð ǣnne PRONOMEN: _ego_ #ic#, and se ôðer hâd hæfð ǣnne: _tu_ #ðû#. se ðridda hæfð syx: _ille_ #hê#, _ipse_ #hê sylf#, _iste_ #ðes#, _hic_ #ðes#, _is_ #se ylca#, _sui_ #his#. 2 se _vor_ oðer _f. J_ 3 [ænl.--6 nouþer] _W_ ‖ ánlipie _T_, ænlepige _DH_ ‖ stemne _J_ ‖ ædgædere _D_ 4 heom _HT_ ‖ betweonan _DHT_, -an _aus_ -on _R_ ‖ sprecð _T_ ‖ ic: _R_ ‖ _2._ ic _f. T_ 5 cweþst _h_, cwyðst _DFHJ_, cwyþst _R_, cwist _U_ ‖ ðû _f. T_ ‖ witt _J_ 6 þissere _O_, a _aus_ i? _T_ ‖ nāmo _W_ ‖ no _T_ 7 [tw. þe þridde hod] _W_ ‖ twegera _U_ ‖ hâd _f. DH_ 8 -ðon(þ-) _HJU_ ‖ hê _f. W_ ‖ [mid--oþre] stude _W_ 9 þes] þæs _F_, þis _O, f. TW_ ‖ æteow(i)endlic _J_, ætywigendlic _H_ ‖ ðâr bið þâr] þæs þær _J_ ‖ ðâr] þær _FHRTU_, ðær _Dh_, þer _W_ ‖ þâr] þær _DFHhRT_, þer _W_ ‖ m[on--10 him] _W_ 10 hê _f. T_ ‖ andweard _JUW_ 10. 11 þe[r m. so be h.] _W_ 10 þær _DFHhJRTU_ 11 c(l)ypað _aus_ cylpað _1. corr. F_ ‖ had _f. W_ ‖ hæfð] næfð _T_ ‖ ǣnne] nęnne _T_, ende _J_ ‖ pronomen--12 ǣnne _f. J_ 12 [ego--ha]ueþ _W_ ‖ --13 _ü. f. TW_ ‖ (h)æfð had _urspr._ (_aber dann umgestellt_) _H_, (hád) hæfð _R_ ‖ ænne hâd _U_ ‖ ðridde _H_ 13 [iste--14 þ. e.] beoþ _W_ ‖ _erstes_ ðes] þæs _J_ 13. 14 is se] ysse _O_ 13 (is) _U_, hîs _H_ 14 se ylca _in d. z. R_ ‖ ¶ þâs eahta synd PRIMITIVA PRONOMINA and ðâ ôðre seofan syndon DIRIVATIVA, þæt is, þæt hî 15 cumað of þâm ôðrum. hêr synd þâ seofon DIRIVATIVA: _meus_ #mîn#, _noster_ #ûre# and _nostras_ #ûrelendisc#; _tuus_ [[94]] #ðîn#, _uester_ #êower# and _uestras_ #êowerlendisc#, _suus_ #his#. ne synd nâ mâ naman speljende, bûton þâs fîftŷne, beðan ðe PRISCIANVS tǣcð, sê ðe ys ealre lêdensprǣce wlite gehâten. synt _R_ 15 seo[uon beoþ d.] _W_ ‖ seofon _alle ausser O_ ‖ diri(ua)tiua _H_ ‖ þæt is--16 diriuatiua _f. O, am rande nachgetragen U_ ‖ þæt is _usw. in d. z. RT_ 16 þâm _f. T_ ‖ beo[þ--diriuati]ua _W_ ‖ þa: _F_ ‖ seofan _hT_, seofen _U_ ‖ diri- _aus_ duri- _R_; -i(ua)tiua _H_ 17 mîn _f. T_ ‖ (ure) _U, f. T_ ‖ urelendi[sc--94^1 and] _W_ 1 ðîn _und_ êower _f. T_ ‖ his _f. T_ 2 beoþ _W_ ‖ nã[ma (?) n. spe]liende _W_ ‖ butan _J_ ‖ fiftene _DR_, XV _W_ ‖ beðan ðe--4 gehâten _f. T_ 2. 3 be þā .i. prout þ[e prisc.] _W_ 3 -þam _U_ (þā _HJ_) ‖ techeþ _W_, ecþ _J_ ‖ se ðe] þe þet _W_ ‖ ealra _HJ_, ælcere _U_ 4 ih[oten genera] _W_ ‖ gegehaten (_doch das 2._ ge _durch strich darunter getilgt_) _U_ GENERA PRONOMINVM SVNT QVINQVE #fîf cynn synd 5 þâra naman speljendra#: MASCVLINVM _hic_ #ðes#; FEMININVM _haec_ #ðêos#; NEVTRVM _hoc_ #ðis#; COMMVNE #gemǣne# _nostras_ #ûres landes man#, _uestras_ #êowres landes mann#; TRIVM GENERVM #ðrêora cynna# _ego_ #ic#, _tu_ #ðû#. on lêdensprǣce cweð ǣgðer gê wer gê wîf gê ðêowman 10 _ego et tu_ and on englisc #ic and ðû#; for ðî hî synd þrêora cynna nâ on stemne, ac on andgite. ðâ ôðre ealle mǣst synd MOBILIA, þæt is, #âwendedlîce fram cynne tô cynne#, swâswâ wê nû rihte cûðlîcor secgað. 5 _kein absatz_ ‖ prominum _U_ ‖ .V. _W_ ‖ fîf--6 sp. _f. T_ ‖ beoþ _W_ 6 [þ. noman] _W_ ‖ þæra _FhJRU_ ‖ mascu[linum hic þ]es _W_ ‖ þæs _U, f. T_ ‖ [f.--7 neutrum] _W_ ‖ feminum _ORU_ 7 þe(o)s _R, f. T_ ‖ ðis _f. T_ ‖ gemǣne _f. T_ 8 ure landes (londes _W_) m. _JRW_, úreléndisc m. (_in d. z._) _T_ ‖ uestras--9 mann _f. DHT_ ‖ eower _JR_ 9 ð. c. _f. T_ ‖ þreo _J_ ‖ ic _und_ ðû _f. TW_ 10 on--12 andgite _f. T_ ‖ le:den- _U_ ‖ cwæð _U_, cwyð _J_ 11 and on e. _f. JW_ ‖ & for þi _W_ ‖ beoþ _W_ 12 nout _W_ ‖ _erstes_ on _zu_ of _O_ ‖ andgyt _U_ 12. 13 synd ealle mæst _O_ 13 beoþ _W_ ‖ þ. is a. _gl. R, f. T_ ‖ awendendlice (-lic _W_) _FhJRW und urspr. auch_ (_aber_ nd _getilgt_) _H_ ‖ from _T_ ‖ _erstes_ cynne _f. U_ 13. 14 tô cynne _f. O_ 14 swâswâ--secgað _f. T_ ‖ nû _f. W_ ‖ riht _W_ PRONOMINA habbað fêower declinunga. sêo forme is 15 _ego_ #ic#, _mei_ VEL _mis_ #mîn#, _mihi_ #mê#, _me_ #mê#, _a me_ #fram mê#; ET PLVRALITER _nos_ #wê#, _nostrum_ VEL _nostri_ #ûre#, _nobis_ [[95]] #ûs#, _nos_ #ûs#, _a nobis_ #fram ûs#. git swutelîcor: _ego loquor_ #ic sprece#, _mei locutio_ #mîn sprǣc#, _mihi respondes_ #mê þû andswarast#, _me diligis_ #mê ðû lufast# (nys hêr nân VOCATIVVS), _a me audisti sapientiam_ #fram mê þû gehŷrdest wîsdôm#; ET PLVRALITER _nos loquimur_ #wê 5 sprecaþ#, _nostri sermo_ #ûre sprǣc#, _nobis respondetis_ #ûs gê andswarjað#, _nos diligitis_ #ûs gê lufjaþ#, _a nobis ambulasti_ #fram ûs ðû eodest#. ealswâ _tu_ #ðû#, _tui VEL tis_ #þîn#, _tibi_ #ðê#, _te_ #ðê#, _o tu_ #êalâ ðû#, _a te_ #fram ðê#; ET PLVRALITER _uos_ #gê#, _uestrum VEL uestri_ #êower#, _uobis_ 10 #êow#, _uos_ #êow#, _o uos_ #êalâ gê#, _a uobis_ #fram êow#. 15 _kein absatz ausser W_ ‖ ronomina _W_ ‖ (habbað) _corr. R_ ‖ declinunge _HJ_, a _aus_ e _h_ ‖ IIII^or _W_ ‖ se _J_; s _ganz_, eo _z. t. weg H_ ‖ forma _T_, f _z. t. weg H_ 16--95^1 _3._ ûs _ü. f. T_ 16 mei _f. O_ ‖ mis] meis _H_ ‖ min _gl. über_ mei _R_ ‖ michi _DJTUW_ ‖ _dat. acc. abl. ü. f. W_ 17--95^1 _pl. ü. f. W_ ‖ 17 w _in_ we _aus e. a.? F_ ‖ ure _gl. über_ nostrum _R_ ‖ n _in_ nobis _a. hd. ü. r. F_ 1 nos ûs _f. J_ ‖ g. sw. _f. T_ ‖ sutelor _W_ 2--3 _ü. f. W_ 2 i _in_ mei _a. hd. auf r. F_ ‖ sprec _F_, spræce _U_ ‖ michi _TU_ ‖ respondens _J_ 2 mê--5 wîs. _ü. f. T_ 3. 4 mê þû] menu _O_ 4 and- _aus_ ond- _R_ ‖ uocatif _W_ ‖ a me from me audisti _W_ ‖ audisti _aus_ audistis _h_ 4. 5 þû g. w. _f. W_ 5 [et--10 uestri] _W_ ‖ ló _auf r. von_ quimur _getrennt D_, loquimini _J_ 6 spræcaþ _T_ ‖ spræce _JU_ 7--13 _ü. f. T_ 7 andswar(i)aþ _J_ 8 ambulastis _DH_ ‖ ge eodan (-on _H_) _DH_ ‖ tui _f. DH, ü. d. z. gl.? U_ 9 þin _gl. ü._ tui _R_ ‖ a _aus_ da _radiert O_ 10 uestri _aus e. a. F_ 11 o [uos--from] _W_ ¶ næfð nân frumcenned PRONOMEN VOCATIVVM bûton ðisum: _o tu_, _o uos_. _tu doces me_ #ðû tǣcst mê#, _tui doctrina bona est_ #þîn lâr is gôd#, _tibi reddo gratias_ #þê ic sylle þancunga#; _te laudo, ut sapientem_ #þê ic herige, swâswâ 15 wîsne man#; _o tu doctor, loquere ad me_ #êalâ ðû lârêow, sprec tô mê#; _a te audiui multa utilia_ #fram ðê ic gehŷrde fela nytwurðe ðing#; ET PLVRALITER _uos sedetis_ #gê sittað#, _uestri sedes_ #êower setl#, _uobis ministro_ #êow ic ðênige#, _uos moneo_ #êow ic myngje#; 20 [[96]] _o uos, audite monitionem meam_ #êalâ gê, gehŷrað mîne myngunge#; _a uobis ambulauerunt_ #fram êow hî eodon#, ET CETERA. 12 fr:um- _h_ ‖ [uoc. b.] þeos o tu _W_ ‖ þissum _J_ 13 _1._ tu] tum _J_ ‖ o uos _f. T_ ‖ --96^2 _ü. f. W_ ‖ tæhst _DU_, tæst _J_ ‖ tu(i) (_a. hd. F_) _FO_, tua _J_ 14 [bona--red]do _W_ ‖ bonum _O_ ‖ (la)r _H_ ‖ god is _T_ ‖ gratias _f._ (_falls es nicht vor_ reddo _stand_) _W_ ‖ --96^3 _ü. f. T_ ‖ selle _DHJ_ 15 þa(n)cunga _U_ 16 lo[quere--17 au]diui _W_ ‖ (ad) _U_ 17 spræc _h_ ‖ fra _J_ 18 -wyrðe _Fh_, -werðe _U_, -wyrða _R_] nec wyrþe _J_ ‖ þingc _J_ 19 [uestri--20 min]istro _W_ ‖ uestrum sedes _O_ 20 mynegie _R_, mynigie _h_, mynegige _F_, menegige _J_ 1 mon. meam _f. W_ ‖ meam _aus_ meum _von a. hd. O_ ‖ ea:le (l _rad._) _F_ ‖ g(e)hyrað _F_ 2 my(i _U_)negunge _DFHhRU_, mynegungæ _J_ ‖ a uo[bis--3 sui h]is _W_ ‖ eodan _h_ ¶ _sui_ #his# næfð nǣnne NOMINATIVVM nâðor nê mid Grêcum nê mid Lêdenwarum for ðâm gesceâde, þæt hit nǣre ôðrum wordum gelîc. fêower CASVS hê 5 hæfð, and þâ belûcað twŷfeald getel and tô ǣlcum cynne hî belimpað: _sui equus_ #his hors#, _sui homines_ #his men#, _sui uilla_ #his tûn#, _sibi congregat pecuniam_ #him hê gaderað feoh#, _sibi placet_ #him hê gelîcað#; _petit, ut sibi concedas_ #he bit, þæt ðû him geunne ðæs#; _se 10 custodit bene_ #hine hê hylt wel#, _se defendit armis_ #hine hê bewerað mid wǣpnum#, _Christus se dedit pro nobis_ #Crîst sealde hyne sylfne for ûs#, _a se expulit malos_ #fram him hê âdrǣfde þâ yfelan#, ET CETERA. 3 nane _J_ ‖ nom.] uocatiuum _FhOT_ ‖ nâðor--5 gelîc _f. T_ ‖ naðar _R_, naþor nenig _U_ ‖ [ne--4 _2._ mi]d _W_ 4 ðan _DHh_ 5 [nære--ilic] _W_ ‖ casas _J_, casen _W_ ‖ hê _f. W_ 6 [tw.--ælch]e _W_ ‖ getæl _FT_ ‖ elcum _H_ 7--13 _ü. f. W_ 7 [sui homine]s _W_, suis h. _J_ ‖ hominis _H_ 8 sibi] sui _H_ ‖ congregað _h_, -aþ _J_ ‖ peccuniam _U, f. W_ ‖ --14 _ü. f. T_ ‖ hê _f. O_ 9 gegaðerað _OU_ ‖ placeð _F_ ‖ licað _H_ 9. 10 [petit, ut si]bi _W_ 10. 11 s[e custod]iat _W_ 11 hyne--armis _am rande nachgetragen 1. corr. F_ ‖ hine _f. O_ ‖ heald _F_ ‖ de[fendit] _W_, defindit _O_ 12 bewarað _RU_ ‖ christu[s se] de[dit] _W_ 13 xrist _R_ ‖ a s[e ex]puli[t] _W_ 14 [from h]im _W_ ‖ him _am rande von ds. hd. H_ ‖ [he adræ]fade þeo v[felan--15 þus] _W_ ‖ hê _f. h_ ‖ II _hinter_ cetera _Fh, am ende der nächsten zeile U_ Sêo ôðer declinung gǣð þus: _ille_ #hê#, _illius_ #his#. 15 ac hit bið gewislîcor, gif þâr man cwyð sum word tô: _ille me amat_ #hê mê lufað#, _illius amor_ #his lufu#, _illi scribo unum librum_ #him ic wrîte âne bôc#, _illum accuso_ [[97]] #hine ic wrêge#, _ab illo ueni_ #fram him ic côm#; ET PLVRALITER _illi equitant_ #hî rîdað#, _illorum congregatio_ #heora gegaderung#, _illis respondeo_ #him ic andswarige#, _illos audio_ #hîg ic gehŷre#, _ab illis uenimus_ #fram him wê cômon#. GENERIS FEMININI _illa_ #hêo#, _illius_ #hyre#; 5 _illa suit_ #hêo siwað#. _illius opus_ #hyre weorc#, _illi do aliquid_ #hire ic forgife sum ðingc#, _illam odi_ #hîg ic hatige#, _ab illa discessi_ #fram hyre ic gewât#; ET PLVRALITER _illae nent lanam_ #hîg spinnað wulle#, _illarum uestis est_ #heora hrægl hit is#, _illas uitupero_ #hîg ic 10 tǣle#, _ab illis uenit nobis bonum_ #fram him ûs côm gôd#. GENERIS NEVTRI _illud caput_ #þæt hêafod#, _illius capitis_ #þæs hêafdes#, _illi capiti_ #þâm hêafde#, _illud caput_ #þæt hêafod#, _ab illo capite_ #fram ðâm hêafde#; ET PLVRALITER _illa capita_ #þâ hêafdu#, _illorum capitum_ #þǣra 15 hêafda#, _illis capitibus_ #ðâm hêafdum#, _illa capita_ #þâ hêafdu#, _ab illis capitibus_ #fram ðâm hêafdum#. 15 _kein absatz JRT, neue zeile wol nur zufällig Fh_ ‖ se _T_ ‖ gaþ _J_ ‖ --98^21 _ü. f. T_ 16 (hit) _R_ ‖ gewislucar _T_ ‖ þær _FHJRU_, ðær _Dh_, þer _W_, _f. T_ ‖ cweð _DFT_, cweþ (e _aus etwas and.? R_) _hR_ ‖ sum word _f. T_ ‖ þærto _T_ 17 amað _h_, -þ _J_ ‖ --97^5 cômon _ü. f. W_ 18 scribro _H_ ‖ awrite _J_ ‖ acuso _F_, accusso _T_ 2 congregeatio _W_ 3 heora _aus_ hira _R_ ‖ gegadrung _U_ ‖ _erstes_ i _von_ illis _weggerieben U_ ‖ heom _DH_ 4 illos] illis _H_ ‖ hîg] hin _urspr._ (_aber zu_ hig _und_ hig _darüber_) _U_ 5 heom _H_, on _ü._ him _U_ ‖ cômon _aus_ -an _D_ ‖ femini _J_ ‖ hyre _aus_ hire _a. hd. h_ 6 suit] sínð _T_ ‖ --8 gewât _ü. f. W_ ‖ seowað _U_, wisað _O_ ‖ worc _U_ 7 aliquit _O_ ‖ ðing (þ-) _DFHhRU_ ‖ illa modi _T_ ‖ hodi _h_ ‖ hi: _F_, heo _DH_ 8 ic _f. h_ 9 illa enent _O_, illa nent _J_ ‖ spinnat _R_ 10 rægl _J_ 11 uenit _aus_ uenis _W_ ‖ fr.--gôd _f. W_ 12 neutri] feminini _W_ ‖ capud _JT_, t _aus_ d _D_ ‖ --17 hêafdum _ü. f. W_ 13 capud _JT_ 14 _mit_ ab _beginnt das erste bis_ 105^7 _reichende fragment von A_ 15 heafda _OU_, u _auf r. R_ ‖ illorum--17 hêafdu _f. H_ ‖ þara heafdu _D_ 16. 17 þa heafdū _U_ Ealswâ gǣð _iste_ #ðes#: _iste homo_ #þes man#, _istius hominis_ #þises mannes#, _isti homini_ #ðisum menn#, _istum hominem_ #þisne man#, _ab isto homine_ #fram ðisum menn#; 20 ET PLVRALITER _isti homines_ #þâs menn#, _istorum hominum_ #þissera manna#, _istis hominibus_ #þisum mannum#, [[98]] _istos homines_ #þâs men#, _ab istis hominibus_ #fram þisum mannum#. GENERIS FEMININI _ista mulier_ #þis wîf#, _istius mulieris_ #þises wîfes#, _isti mulieri_ #þisum wîfe#, _istam mulierem arguo_ #ðis wîf ic ðrêage#, _ab ista muliere_ #fram ðisum wîfe#; ET PLVRALITER _istae mulieres_ #þâs 5 wîf#, _istarum mulierum_ #þissera wîfa#, _istis mulieribus_ #þisum wîfum#, _istas mulieres laudo_ #þâs wîf ic herige#, _ab istis mulieribus audiuimus sermonem_ #fram ðisum wîfum wê gehŷrdon sprǣce#. GENERIS NEVTRI _istud animal_ #ðis nŷten#, _istius animalis_ #þises nŷtenes#, 10 _isti animali_ #þisum nŷtene#, _istud animal occido_ #þis nŷten ic ofslêa#, _ab isto animali_ #fram þisum nŷtene#; ET PLVRALITER _ista animalia huc adducta sunt_ #þâs nŷtenu synd hider brôht#, _istorum animalium_ #þissera nŷtena#, _istis animalibus_ #þisum nŷtenum#, _ista animalia 15 custodio_ #þâs nŷtenu ic healde#, _ab istis animalibus_ #fram ðisum nŷtenum#. 18 _kein absatz_ ‖ allswa (a _v. a. hd._) _F_ ‖ gað _U_ ‖ þes man--98^9 _ü. f. W_ ‖ _2._ i _in_ istius _auf r. D_ 19 homnis _J, aus_ -mihis _F_ ‖ þisses _J_ ‖ illi _W_ ‖ þissum _J_ 20 ab isto--22 manna _am rande corr. R_ ‖ þissum _J_ ‖ mænn _aus_ mannum _D_ 21 et--men _am rande nachgetr. 1. corr. F_ 22 þissum _J_, um _auf r. D_ ‖ mannum _aus_ mennum _D_ 1 þissum _J_ 2 femini _O_ 3 þisses _J_ ‖ muleri _U_ ‖ wîfe] wyfum _U_ 4 arguo .i. þreaȝe _W_ ‖ (ic þrege) _1. corr. F_ ‖ þræge _R_ ‖ ab--6 wîf _am rande nachgetr. 1. corr. F_ 5 ðissum _F_, þissum _J_ ‖ wife _undeutlich F_ 7 þissum _J_ 8 sermonęm loquélis (_zweites_ l _über getilgtem_ r _von a. hd._) _O_ ‖ þissum _J_ 9 sprece _F_ 10 ðis _f. W_ ‖ þises--17 nŷtenum _ü. f. W_ ‖ þisses _J_ 11 animali: (s _rad._) _D_ ‖ þis _ganz_, sū ny _z. t. weg H_ ‖ þyssum _J_ 12 þissum _J_ 13 huc a. sunt _f. W_ 13. 14 nytena _h_ 14 brohte _U_ 15 nytenu _DH_ ‖ þis _J_ ‖ nyge(te)num _h_ 16 custodio _f. W_ ‖ gehealde _O_ 17 þissum _J_ _Hic_ #ðes#, _haec_ #ðêos#, _hoc_ #þis#. heora ealra GENITIVVS _huius_ #þises# oððe #ðissere#; _huic_ #ðisum#; _hunc_ #þisne#, _hanc_ #þâs#, _hoc_ #ðis#; _ab hoc_ #fram ðisum#, _ab 20 hac_ #fram ðissere#; ET PLVRALITER _hi_ #þâs# tô MASCVLINVM, _hae_ tô FEMININVM, _haec_ tô NEVTRVM. 18 _kein absatz_ 18. 19 genitif is _W_ 19--21 ðissere _ü. f. W_ 19 þisses _J_ ‖ ði(s)sum _corr. v. a. hd. O_, -ss- _hJR_ 20. 21 ab hoc ł ab hoc et pl. _W_ ‖ þissum _J_ ‖ ab hac fram þisum (_hinter_ þisum) _durchstrichen U_ 21 pluraliter] cetera _T_ 22 feminum _O_ _Is_ #sê# ys SVBIVNCTIVVM, þæt ys, #underðêodendlîc#, [[99]] oþðe RELATIVVM, þæt ys, #edlesendlîc#, forðan ðe hê ne mæg bêon æfter rihte gecweden, bûton þæt andgyt bêo ǣrfore sǣd; swâ êac on engliscre sprǣce ne cweð nân man #sê#, bûton hê ǣr sum ðingc be ðâm men sprǣce. _Aeneas fuit filius Veneris; is est, qui uicit Turnum_ #ENEAS 5 wæs Veneres sunu; sê oferswîðde TVRNVM#. _is_ #sê#, _eius_ #þæs#, _ei_ #þâm#, _eum_ #ðone#, _ab eo_ #fram ðâm#; ET PLVRALITER _ei_ #ðâ#, _eorum_ #ðâra#, _eis_ #þâm#, _eos accuso_ #þâ ic wrêge#, _ab eis_ #fram him#. GENERIS FEMININI _ea_ #sêo#, _eius_ #þǣre#, _ei_ #ðǣre#, _eam_ #þâ#, _ab ea_ #fram þǣre#; ET 10 PLVRALITER _eae mulieres_ #þâ wîf#, _earum_ #þǣra#, _eis_ #þâm#, _eas mulieres uidi_ #þâ wîf ic geseah#, _ab eis_ #fram ðâm#. GENERIS NEVTRI _id_ #þæt#, _eius_ #þæs#, _ei_ #þâm#, _id uerbum audiui_ #þæt word ic gehŷrde#, _ab eo_ #fram ðâm#; ET PLVRALITER _ea uerba_ #þâ word#, _eorum_ #þǣra#, _eis_ #þâm#, _ea 15 uerba audiui_ #þâ word ic gehŷrde#, _ab eis_ #fram ðâm#. 23 _kein absatz_ ‖ is sê] isse _O_ ‖ sê ys] seis _J_ ‖ subiunctium _O_ ‖ þ. is u. _gl. R_ ‖ -en(d)lic _h_ 1 oþ|ðære latiuum _O_ ‖ rælatiuum _J_ ‖ þ. is edl. _gl. R_ ‖ edle- _zu_ edlæ- _h_ ‖ for- _bis_ ne _auf r. F_ ‖ -ðon _h_ ‖ [ne mæi] _W_ 2 [andȝit--3 so] ec 3 ængliscre _D_, engliscere _JU_ ‖ cwyð _J_, cwæð _U_ ‖ nân] na _J_ 4 þincg _R_, -ng _AFhTU_ ‖ sprece (_aus_ spræce _O_) _FHO_ 5 Ae.--6 T. _f. T_ ‖ fi. _f. O_ ‖ i:s _H_, id _D_ ‖ eneas _auf r. U_ 6 ueneris _hJU_ ‖ ofor- _DH_, oue(r)- _W_ ‖ is .i. þe _W_ ‖ --20 _ü. f. T_ 7 þæs _f. W_ ‖ eum--8 ei þa _ü. d. z. nachgetr. 1. corr. F_ ‖ eo _undeutlich F_ 8 ðæra _AFhJRU_ ‖ eas _T_ ‖ acuso _AFh_ ‖ þâ--9 him _ü. f. W_ ‖ femini(ni) _A_, femini _F_ ‖ ea: (m _rad._) _R_ ‖ þeo _W_ 10 eius þæra _J_ ‖ ei þæræ _U_ ‖ fram þæra _J, f. W_ 11 eae] hęę _O_, hę̂ę̂ _D_, heę _U_, héé _H_, ea _J_ ‖ þâ w. _f. W_ ‖ þera _F_ 12 muliere _O_ ‖ --ðâm _ü. f. W_ ‖ geseh _J_ ‖ i _in_ eis _aus_ a _radiert O_ 13 eneris _F_ ‖ :::: eius _R_ 14 þæt--15 word _ü. f. W_ ‖ ab eo ab eo _W_ ‖ eo] eis _und von gz. hd._ o _über unterpunctiertem_ s _F_ ‖ þan _A_, ðan _h_, þān (_mit punct in_ n) _J_ ‖ et--16 ðam _am rande 1. corr. F_ 15 þara _F_, þære _H_ 16 _ü. f. W_ [[2 [andȝit--3 so] ec printed as shown: missing MS reference (W)? 5 Ae.--6 T. _f. T_ missing . in “T _f. T_” 8 ... acuso _AFh_ ‖ divider ‖ missing at line-end]] _Ipse_ #hê sylf# oþþe #se ylca#, _ipsius_, _ipsi_, _ipsum_, _ab ipso_; ET PLVRALITER _ipsi_ #hî sylfe# oððe #ðâ ylcan#, _ipsorum_, _ipsis_, _ipsos_, _ab ipsis_. GENERIS FEMININI _ipsa_ #hêo sylf# oþþe #sêo ylce#, _ipsius_, _ipsi_, _ipsam_, _ab ipsa_; ET PLVRALITER 20 [[100]] _ipsae_, _ipsarum_, _ipsis_, _ipsas_, _ab ipsis_. GENERIS NEVTRI _ipsum_, _ipsius_, _ipsi_, _ipsum_, _ab ipso_; ET PLVRALITER _ipsa_, _ipsorum_, _ipsis_, _ipsa_, _ab ipsis_. _ipse_, gif hê stent âna, þonne byð hit #hê sylf# oððe #se ylca#. eft _ego ipse_ #ic sylf#, _tu ipse_ #ðû sylf#, _ille ipse_ #hê sylf# ET CETERA. 5 17 _kein absatz_ ‖ hê _f. O_ ‖ o. se y. _f. W_ ‖ _vor_ oððe _r. R_ ‖ ylca _aus_ ilca _R_ 18 oþer _W_ 19 _erstes_ ipsis] ipsas _U_ ‖ generis--100^1 ab ipsis _v. ds. hd. unten am rande nachgetragen U_ 20 se ylcæ _J_ ‖ si sam _W_ ‖ et] ⁊ _A_ 1 ipsae] ipsa _T_ ‖ ipsaram _AhO_, sarum _W_ ‖ sis sas _W_ ‖ (ipsas) _O_ 2 sius si sum _W_ ‖ (ipsi) _h_ 2. 3 sa sorum sis sa _W_ 2 ipsa _aus_ ipse _H_, ipse _DU_, ipso _O_ ‖ ipsosum _O_ 3 ab isis _T_ ‖ gif--ana _gl. ü._ ipse _R_ ‖ beoð _U_ 4 ::: hyt _R_ ‖ hê] hy _U_ ‖ eft _f. JW_ ‖ --5 _ü. f. T_ ‖ tui ipse _T_ Wê habbað nû declinod þâ eahta frumcennedan PRONOMINA: nû wylle wê secgan þâ seofon DIRIVATIVA. of ðâm forman hâde _ego_ of ðâm GENITIVO _mei_ cymð _meus_ #mîn#. ðes PRONOMEN and ðyllîce synd POSSESSIVA, þæt synd #geâgnigendlîce#. _meus seruus_ #mîn þêowa#, _mei 10 serui_ #mînes ðêowan#, _meo seruo_ #mînum ðêowan#, _meum seruum flagello_ #mînne þêowan ic swinge#; _o mi serue, ara bene_ #êalâ mîn ðêowa, era wel#; _a meo seruo monitus sum_ #fram mînum þêowan ic eom gemyngod#; ET PLVRALITER _mei serui laborant_ #mîne þêowan 15 swincað#, _meorum seruorum labor_ #mînra ðêowna geswinc#, _meis seruis cibos do_ #mînum þêowum ic sylle mettas#, _meos seruos diligo_ #mîne þêowan ic lufige#, _a meis seruis ditatus sum_ #fram mînum ðêowum ic eom gewelgod#. 6 _kein absatz_ ‖ VIII^to _W_ 7 wylle wê] wil _z. t._, le we _gz. weg H_ ‖ seofan _AhJRT_ 8 ego ic _OU_ ‖ cumað _T_ 9 mîn _f. T_ ‖ beoþ _W_ 9. 10 þ. s. g. _gl. R_ 10 beoþ _W_ ‖ geahn- _DHJTU_, -lic(e) _R_, owniendliche _W_ ‖ mîn--102^5 _ü. f. T_ ‖ --20 gewelgod _ü. f. W_ ‖ ðeawa _R_ 11 meo: (s _rad._) _h_ 12 flagello _f. W_ ‖ mîn(n)e _U_, mine _O_ ‖ ic--14 þeowan _ü. d. z. und am rande nachgetr. 1. corr. F_ ‖ mi] mei _O_ 13 serui _FJ_ ‖ ðeow _O_ ‖ êra _aus_ êre (_v. ds. hd.?_) _J_ 14 u _in_ seruo _auf r. D_ ‖ monitus sum _f. W_ ‖ o _in_ monitus _aus_ u? _H_ 14. 15 gemynegod _FhJRU_, geminegod _A_ 15 mei--19 seruis] mei meorum meis meos a meis _W_ 16 ðeowena _H_ 17 cybos _U_ ‖ þeowan _U_ 18 mettus _h_ 19 datus sum _T_ 19. 20 ðeowum _aus_ ðeowan? _h_ 20 gewelegod _JU_ ¶ GENERIS FEMININI _mea ancilla 20 hoc fecit_ #mîn wyln dyde ðis#, _meae ancillae ars_ [[101]] #mînre wylne cræft#, _meae ancillae do alimenta_ #mînre wylne ic sylle fôdan#, _meam ancillam arguo_ #mîne wylne ic ðrêage#; _o mea ancilla, esto utilis_ #êalâ ðû mîn wyln, bêo nytwyrðe#; _a mea ancilla uestitus sum_ #fram mînre wylne ic eom gescrŷd#; ET PLVRALITER 5 _meae ancillae bene operantur_ #mîne wylna wyrcað wel#, _mearum ancillarum domus_ #mînra wylna hûs#, _meis ancillis uictum tribuo_ #mînum wylnum ic forgife bîgleofan#, _meas ancillas moneo_ #mîne wylna ic myngje#; _o meae ancillae, operamini melius_ #êalâ gê mîne wylna, 10 wyrceað bet#; _a meis ancillis talia uerba audiui_ #fram mînum wylnum ic gehŷrde swylce word#. 20. 21 a(n)cilla _U_ 21 hoc--ðis] .i. wiln _W_ ‖ :: dyde (me _rad._) _h_ ‖ a _in_ ars _aus_ o (_v. a. hd.?_) _F_ 1--12 _ü. f. W_ 1 cræft--2 wylne _nachgetr. 1. corr. F_ 2 wylne _auf r. U_, welne _J_ ‖ ancillam--11 audiui] o mea a mea et pluraliter (mee) mearum meis meas o mee a meis _W_ ‖ ancillan _O_ 3 þ(r)eage _H_ ‖ o] _aus_ a _h_ ‖ meo _h_ 4 netwyrþe _J_, -wurðe _DH_, -wyrde _F_ ‖ a] _auf r. v. a. hd. O_ 6 werceað _D_ 8. 9 bigly(eo)fan _ds. hd.? h_ 9 wylne _J_, -a _aus_ -e _D_ ‖ mynegye _U_, mynegige _AFhJR_ 11 wyrcað _AFhJRU_ ¶ GENERIS NEVTRI _meum mancipium loquitur_ #mîn weal sprecð#, _mei mancipii filius_ #mînes weales sunu#, _meo mancipio fabrico domus_ #mînum weale ic timbrige hûs#, _meum 15 mancipium excuso_ #mînne weal ic belâdige#; _o meum mancipium, sere bene_ #êalâ ðû mîn weal, sâw wel#; _a meo mancipio multa bona accepi_ #fram mînum weale ic underfêng fela gôd#; ET PLVRALITER _mea mancipia arant_ #mîne wealas erjað#, _meorum mancipiorum segetes_ 20 #mînra þêowra manna æceras#, _meis mancipiis diuido denarios_ #mînum ðêowum mannum ic dǣle [[102]] penegas#, _mea mancipia arguo_ #mîne þêowan men ic ðrêage#; _o mea mancipia, estote fideles_ #êalâ gê mîne ðêowan, bêoð getrêowe#; _a meis mancipiis adiutus sum_ #fram mînum þêowum mannum ic eom gefultumod#. 5 13 meam _J_ ‖ loqu. _f. W_ ‖ sprycð _J_, spræc _O, f. W_ 14 mancipii--19 gôd] meo meum o meum a meo _W_ ‖ mancipi: (i _rad._) _O_, m _ü. getilgtem_ p _H_ ‖ (weales) _A_, wealas _U, f. J_ 15 fabrica _D_, -o _aus_ -a _H_ 16 mi(n)ne _F_ 17 mîn _f. H_ ‖ sau _h_ 19 feala _F_ ‖ gôda _U_ ‖ et] ⁊ _A_ ‖ m _von_ mea _z. t. weg H_ ‖ mancipia _aus_ -io? _F_ 20 _erstes_ a _in_ arant _aus_ e (_v. ds. hd.?_) _und_ a _v. a. hd. am rande h_, erant _T_] .i. _W_ ‖ erjað _f. W_ ‖ mancipiorum--102^5 gefult.] meis mea o mea a meis _W_ 21 ðeowa _h_, þeow _DFU_, ðeow _H_ ‖ mancipi:s (i _rad._) _O_ 22 ðeowan _h_, þeowa _F_, þeow _DHU_ ‖ c _in_ ic _auf rasur h_ 1 peñ _h_ ‖ _hinter_ mea (_unter_ þeowan) _r. R_ 3 mancip:is (i _rad._) _O_ 4 þeowan _O_, þeow _DH_ Se forma hâd _ego_ #ic# macað his menigfealde getel _nos_ #wê#, and of his GENITIVVM _nostri_ cumað twâ DIRIVATIVA: _noster_ and _nostras_. _noster frater_ #ûre brôðer#, _nostri fratris_ #ûres brôðor#, _nostro fratri_ #ûrum brêðer#, _nostrum fratrem_ #ûrne brôðor#, _o noster frater_ #êalâ ðû 10 ûre brôðor#, _a nostro fratre_ #fram ûrum brêðer#; ET PLVRALITER _nostri fratres_ #ûre gebrôðra#, _nostrorum fratrum obedientia_ #ûre gebrôðra gehŷrsumnys#, _nostris fratribus ministro_ #ûrum gebrôðrum ic þênige#, _nostros fratres amo_ #ûre gebrôþra ic lufige#, _a nostris 15 fratribus_ #fram ûrum gebrôðrum#. GENERIS FEMININI _nostra soror_ #ûre swuster#, _nostrae sororis_ and swâ forð, swâ wê ǣr declinodon _mea ancilla_. GENERIS NEVTRI _nostrum consilium_ #ûre rǣd#, _nostri consilii_ #ûres rǣdes# and swâ forð æfter NEVTRI GENERIS. _hic et haec nostras et hoc 20 nostrate_ #ûres landes mann# oððe #elles hwæt#, _nostratis_ and swâ forð æfter ðǣre þriddan declinunge. ealswâ [[103]] gǣð _hic et haec uestras et hoc uestrate_ #êowres landes mann#. 6 _kein absatz_ ‖ ic _f. T_ ‖ manigfeald _T_, monifold _W_ ‖ getæl _FT_ 7 wê _f. T_ ‖ of his (of _auf r._, his _am rande_) _corr. R_ ‖ his _f. T_ ‖ ri _in dem abgekürzten_ nostri _auf r. R_ ‖ diri:uatiua (_auch_ d _auf r._) _R_ 8--19 _ü. f. TW_ 8 broðor _ADFHhRU_ ‖ nostri--9 brêðer _f. U_ 9 broþer _J_, broðrys _O_ ‖ nostro _aus_ -ri _D_ 10 ur(n)e _1. corr. F_, ure _J_ ‖ broþer _J_ 11 broðer (e _auf r. R_) _AFhR_, broþer _J_ ‖ ure (_aber_ um _über_ e) _U_ ‖ _erstes_ e _in_ breðer _auf r. R_ 12--16 _nur das possessivpron. ohne andern zusatz als_ a _im abl. W_ ‖ nrōrūm _J_ 13 fratrum] frā _h_ ‖ uræ _U_ ‖ hyrsumnys _O_, h _aus e. a. D_ 14. 15 _zweites_ o _in_ nostros _aus_ æ _O_ 15 broþra _O_ ‖ nostris _aus_ rostris _F_ 16 generis--18 ancilla _f. W_ ‖ femini _J_, feminum _O_ 17 swustor _F_ ‖ sorores _h_ 19 consilium _f. W_ ‖ consilii _f. W_ ‖ s[o] _W_ 21 nostra[te ures] _W_ ‖ u. l. mann _usw. in d. z. T_ ‖ ure _AJR_ ‖ oþer _W_ 22 s[o forþ æfter] _W_ 1 [also--et] hoc _W_ ‖ gað _auf r. U_ ‖ nostras _O_ 1. 2 _gl. beim einbinden zum teil weggeschnitten, sodass nur die unteren enden von_ eower (_so!_) _und von_ s _in_ landes _zu sehen sind T_ ‖ owres [londes] mon _W_ 1 eoweres _F_, eower _AJR_ Se ôðer hâd ys _tu_ #ðû#, and his GENITIVVS byð _tui_ #þîn#. þonne cymð of ðâm DIRIVATIVVM _tuus_ #þîn#: _tuus equus_ #ðîn hors#, _tui equi_ #þînes horses# and swâ forð 5 æfter ðǣre ôðre declinunge. GENERIS FEMININI _tua uilla_ #þîn tûn#, _tuae uillae_ #ðînes tûnes# and swâ forð æfter ðǣre forman declinunge. GENERIS NEVTRI _tuum uerbum_ #þîn word#, _tui uerbi_ #ðînes wordes# and swâ forð æfter NEVTRI GENERIS. 10 3 _kein absatz_ ‖ ðû _f. T_ ‖ and--byð _f. DH_ ‖ b[iþ--4 _2._ tuus] _W_ ‖ beoð _U_ 4 _1._ þîn] þin:: (um _rad._) _O_, um _von a. hd. angefügt F_, þinum _DHU, f. T_ ‖ ðan _T_ ‖ diriuatiua _T_ ‖ --9 _ü. f. TW_ 5 equi _f. W_ 6 ðǣre _f. U_ ‖ [g. f.--7] tue _W_ 7 æfter _f. W_ 8 [n. tuum uer]bum _W_ 9 uerbi _aus_ -bum _D_ 10 generis neutri _H_ Se frumcenneda _tu_ macað his menigfealde getel _uos_. þonne cumað of his GENITIVO _uestri_ twâ DIRIVATIVA: _uester_ #êower# and _uestras_ #êower landes mann#. _uester bos_ #êower oxa#, _uestri bouis_ #êowres oxan# and swâ forþ, swâswâ _noster_. FEMININI _uestra uestis_ #êower rêaf# and 15 swâ forð, swâswâ _nostra_. GENERIS NEVTRI _uestrum iudicium_ #êower dôm#, _uestri iudicii_ #êowres dômes# and swâ forð æfter NEVTRI GENERIS. 11 _kein absatz_ ‖ Se] i:e (_v. a. hd. zu_ þe) _F_ ‖ frumkenn[ede tu ma]keþ _W_ ‖ frumceneda _A_, -cennede _T_ ‖ -fealdan _und darüber_ ł de _U_, -fealdes _F_ ‖ getæl _FT_ 12 cumað _ausser_ c _auf r. corr. R_ ‖ [of h. geniti]uo _W_ ‖ genitiuus _T_, o _auf r. R_ 13--17 _ü. f. T_ ‖ and] et (_abgekürzt_) _A_ ‖ [ower londes] _W_ 14--17 _ü. f. W_ 14 ox _von_ oxa _auf r. F_ ‖ eoweres _F_ 15 [uestra ues]tis _W_ ‖ uestis] uetis _T_ ‖ eowwer _h_ ‖ reaf _mit ausnahme von_ f _auf r. h_ 16 neutri] nen̄r _T_ 17 eoweres _Fh_ 17. 18 and forð swa æfter _H_ 18 s[o] _W_ ‖ æfter þære n. _J_ Of þâm frumcennedan _sui_ cymð ân DIRIVATIVVM _suus_ #his#: _suus ager_ #his æcer#, _sui agri_ #his æceres# and 20 [[104]] swâ forð, swâswâ ðâ ôðre. FEMININVM _sua uxor_ #his wîf#, _suae uxoris_ #his wîfes# and swâ forð, swâswâ ðâ ôðre. NEVTRVM _suum rus_ #his land#, _sui ruris_ #his landes# and swâ forð æfter NEVTRI GENERIS. 19 _kein absatz_ ‖ -cennendan _U_ ‖ sui his _O_ ‖ cymð ân] cyðan _J_ ‖ di[ri]uatiuum _W_ ‖ suum _O_ 20--104^4 _ü. f. T_ ‖ --104^2 _ü. f. W_ ‖ agris _h_ ‖ æceras _hJ_ 1 feminini _und davor_ neutrum _durch untergesetzte puncte getilgt H_, femin[i]ni _W_ ‖ uxor] uox _O_ 3 r _in_ rus _nicht deutlich U_ ‖ his] .i. _W_ ‖ h. landes _f. W_ 4 (æfter) _R_ Wê wyllaþ secgan, hwæt sŷ betwux þâm GENITIVVM 5 þǣra frumcennedra PRONOMINA and ðǣra ofgangendra. _mei_, _tui_, _sui_, _nostri_, _uestri_, gyf hîg bêoð frumcennede GENITIVI, þonne magon hîg bêon gefêrlǣhte eallum casum and ǣgðrum getele. _mei ager est_ #mîn æcer hyt ys#, _mei terra_ #mîn land#, _mei agros aro_ #mîne æceras ic 10 erige#, _mei uerba audisti_ #mîne word þû gehŷrdest#. ealswâ _tui seruus arat_ #ðîn ðêowa man erað#, _tui ancilla texit_ #ðîn wyln wefð#, _tui agros metis_ #þû rîpst þîne æceras#. ealswâ _sui_: _sui equus est_ #his hors hit is#, _sui homines pergunt_ #his men gâð#, _sui animalia 15 sunt_ #his nŷtenu hit synt#, _sui ancilla laborat_ #his wyln swincð#. _nostri hominis equus est_ #ûres mannes hors hit is#, _nostri seruum arguo_ #ûrne þêowan man ic ðrêage#, _nostri agros depastas_ #þû etst ûre æceras#. _uestri sermo_ #êower sprǣc#, _uestri congregatio_ #êower# 20 [[105]] #gegaderung#, _uestri iudicia laudo_ #êower dômas ic herige#. 5 _kein absatz_ ‖ secgean _U_, segge[n] _W_ ‖ sie _T_, beo _W_ ‖ betweox _T_ ‖ þâm _f. J_ 6 -cennendra _OU_ ‖ prono[mi]na _W_ ‖ þære _J_ ‖ ofgange(n)dra _h_, ofgoinde _W_ 7 -cen(ne)de _D_ 8 magan _T_ ‖ gefærlæhte _hR, zweites_ e _auf r. U_ ‖ al[le] casen _W_ ‖ casum _f. J_ 9 getæle _FT_ ‖ --105^2 _ü. f. W_ ‖ æker _H_ 10 min eorþa oþþe land _H_ ‖ min æ. _U_ ‖ æceres _A_ 11 ei _in_ mei _aus e. a. D_ ‖ uer[ba] _W_ 12 tui tui _W_ ‖ man: _Fh, f. T_ ‖ erat _AhJOT_, erad _F_ 13 wylna _T_ ‖ wyfð _DH_ ‖ me[tis] _W_, mens _U_ 13. 14 þine æceras þu ripst _T_ 14 _erstes_ sui _f. U_, (sui) _A_ ‖ his] þin _H_ 15 pergant _O_ ‖ me(n)ngâð _corr. v. a. hd. O_ ‖ gæð _und darunter_ ł gað _U_ ‖ anima _U_ 16 sunt _f. T_ ‖ nytena _T_ ‖ hit synt _f. T_ ‖ sind _A_, synd _DFHhJRU_ ‖ a[n]cilla _W_ ‖ labora:t _F_ 17 wylna _T_ ‖ nostri _aus_ nostre _h_ ‖ hominis _aus_ -nes _U_; i _über_ e (_in_ -nes) _v. a. hd._ (_aber dann beide buchstaben radiert_) _F_, homines (e _getilgt D_) _DJT_ ‖ ure _T_ 18 arguo .i. þreaȝe _W_ ‖ ure _T_ ‖ þeowa _JT_, þeowne _U_ 19 þrea _T_ ‖ depastus _OU_ ‖ u. æ. þu etest _T_ ‖ æccras _R und_ (_aus_ æceras) _h_ 20 uestri _a. hd._ (_ds. hd. h_) _aus_ nostri _Fh_ ‖ (eo)ure spræc _U_ ‖ sprec _F_ 1 gaderung _T_ ‖ êo.--2 _f. T_ 2 hyrige _D_ Gif ðâs CASVS bêoð of ðâm DIRIVATIVVM, þonne sceolon hîg habban him gelîce CASVS and gelîc getel: _meus ager_ #mîn æcer#, _mei agri semen_ #mînes æceres sǣd#, 5 _meo agro_ ET CETERA; _tuus seruus_ #þîn ðêowa mann#, _tua ancilla_ #ðîn wyln#, _tuae ancillae filius_ #þînre wylne sunu#, _tui hominis equus_ #ðînes mannes hors#, _tuum iudicium laudo_ #þînne dôm ic herige#; _suus faber est_ #his smið hê is#, _sui fabri opus_ #his smiþes weorc#, 10 _suum fabrum diligit_ #his smiþ hê lufað#; _noster piscator est_ #ûre fiscere hê is#, _nostri piscatoris rete_ #ûres fisceres nett#, _nostro piscatori do nauem_ #ûrum fiscere ic gyfe scip#; _uester sutor est_ #êower sûtere hê is#, _uestri sutoris instrumenta_ #êower sûteres tôl#, _uestra 15 locutio mihi placet_ #êowor sprǣc mê lîcað#, _uestrum uerbum audiui_ #êower word ic gehŷrde#, _uestri uerbi_ #êowres wordes# ET CETERA. 3 _kein absatz_ ‖ ȝ[if] _W_ ‖ casas _J_ ‖ diriuatiua _U, erstes_ i _aus_ u _rad. R_ 3. 4 sceolan _Ah_, scylan _T_ 4 habban _aus_ -að? _D_ ‖ ilic[he] _W_ ‖ casus--6 seruus _nur die oberen enden übrig W_ ‖ gelîc: _D_, gelice _JTU_, gelî _O_ ‖ getæl _FT_ 5--18 _ü. f. T_ 5--6 _ü. f. W_ 5 agri] agris _O_ ‖ æceras _A_ 6 tuus] tuis _J_ ‖ ser(u)us _O_ ‖ ðeawa _R_ ‖ [tua--106^5 moniu]old itel _W_ ‖ tua] tui _O_ 7 e _in_ tue _aus e. a._ (i?) _H_ ‖ r _in_ ðinre _auf rad._ ð _h_ ‖ _mit_ ðinre _schliesst das erste fragment von A_ 8 tui] tu _J_ ‖ homines _JTU_ ‖ manes _D_ 9 þine _J_ ‖ suus] seruus _T_ 10 hys--opus _nachgetr. 1. corr. F_ ‖ worc _U_ 11 n.] nostrum _J, aus_ nostros _D_ 12 piscatores _HJ_ 12. 13 r _von_ fisceres _gz._, es _z. t. weg H_ 13 nostri _h_ 15 sutere stol _J_, suteres stôl _O_ ‖ sutæres _D_ ‖ uestra _aus_ uestram _F_ 16 michi _TU_ ‖ licat _R_ 17 gehyre _h_ 18 eoweres _F_ DE FIGVRA. FIGVRA is gecweden on englisc #hiw# oððe #gefêgednyss#. 20 þâra synt twâ: SIMPLEX #ânfeald# ET COMPOSITA #and gefêged#. [[106]] þâs PRONOMINA bêoð gefêgede ðus þurh sume CASVS: _iste_ and _hic_ bêoþ tôgædere gefêgede on þrîm casum ðus: _istic_ #þes#, _istunc_ #þisne#, _ab istoc_ #fram ðisum#. FEMININVM _istaec_ #ðêos#, _istanc_ #þâs#, _ab istac_ #fram þissere#. nis hêr nân menigfeald getel. NEVTRVM _istoc iudicium_ 5 #þes dôm#, _istoc_ #ðisne#, _ab istoc_ #fram ðisum#. hêr is menigfeald getel: _istaec iudicia_ #ðâs dômas#, _istaec_ ACCVSSATIVVS, _istaec_ VOCATIVVS. ADVERBIVM _hic_ #hêr#; ôðre gefêgede ADVERBIA: _adhuc_ #gyt# (_lege adhuc_ #rǣd gyt#), _abhinc_ #heonon#. 10 19 _überschrift f. J_ 20 _kein absatz J_ ‖ is--21 twâ _f. T_ ‖ _2._ s _in_ gef. _aus_ f _rad. O_ 21 þæra _FhRU_, ðæra _J_ ‖ synd _DFhRU_, sind _Hh_ ‖ symplex _FU_ ‖ andfeald _U, f. T_ 21--106^1 and gefêged _f. T_ ‖ 1 bið _U_ ‖ gefeged _JO_ 2 ætgædere _T_ ‖ gefede _D_ ‖ þrîm] óðrum _T_, tres _darüber von späterer hd., von der auch sonst schwer lesbare kritzeleien über den nächsten zeilen herrühren, F_ 3--7 _ü. f. T_ 3 ist hunc _FhR_ ‖ þissum _J_ 5 getæl _FT_ 6 þes d. _f. W_ ‖ þesne _W_ ‖ [ab--her] _W_ ‖ þissum _J_ 7 getæl _FT_ ‖ iudicium _unvollst. zu_ -cia _T_ ‖ _ü. f. W_ 8 accusati[u. i. uo]catiuus _W_ ‖ -ussa- _FhO_, -u(s)sa- _U_, -usa- _die übr._ ‖ adu.--10 heonon _f. T_ ‖ abuerbium _R_ 9 gefeged: _J_ ‖ ad[uerbia adhu]c _W_ ‖ gyt _f. W_ ‖ lege: _J_ ‖ r. g. _f. W_ 9. 10 abinc _U_ _Is_ #sê# byð gefêged tô ðâm ADVERBIO _demum_ #æt nêxtan# ðus: _idem_ #se ylca#, _eiusdem_ #þæs ylcan#, _eidem_ #þâm ylcan#, _eundem_ #þone ylcan#, _ab eodem_ #fram ðâm ylcan#; ET PLVRALITER _idem_ VEL _eidem_ #þâ ylcan#, _eorundem_ #ðǣra ylcra#, _eisdem_ #þâm ylcum#, _eosdem_ #þâ 15 ylcan#, _ab eisdem_ #fram ðâm ylcum#. GENERIS FEMININI _eadem_ #sêo ylce#, _eiusdem_ #þǣre ylcan#, _eidem_, _eandem_, _ab eadem_; ET PLVRALITER _eaedem_ #þâ ylcan#, _earundem_ ET CETERA. GENERIS NEVTRI _idem_ #þæt ylce#, _eiusdem_ #ðæs [[107]] ylcan#, _eidem_, _idem_, _ab eodem_; ET PLVRALITER _eadem_ #þâ ylcan#, _eorundem_, _eisdem_ ET CETERA. 11 _kein absatz_ ‖ sê] he _W, f. T_ ‖ iuei[ȝed to þ]is[se(?) ad]uerbio _W_ ‖ aduerbio _aus_ -ia _R_ ‖ demum .i. nouissimo .i. æt n. _W_ 11. 12 æt n. ð.] swá swá is _T_ ‖ nehstan _J_ 12 [idem þ]e [ilk]e _W_ ‖ --107^2 _ü. f. T_ ‖ þæs--13 eundem _f. J_ ‖ þes _F_ 13 þam ylcum _O_ ‖ eandem _O_ ‖ þo(n̄) _J_ ‖ il[ke ab e]odem _W_ 14 eidem _aus_ idem _1. corr. F, aus_ eadem _O_, eiusdem _J_ 15 erundem _T_, eorum _zu_ eorundem _auf der stelle D_ ‖ þara _H_ ‖ [eis]dem _W_ 16 isdem _JW_ ‖ femini _J_ 17 s. y. e. _f. J_ ‖ se _F_ ‖ eius[dem] _W_ ‖ þæra _J_ 18 ab eandem (_aber_ n _getilgt v. 1. corr._) _F_ ‖ eadem _zu_ eedem _1. corr. F_ ‖ eorundem _zu_ ear- _1. corr. F_ 19 et cetera] eisdem _F_ ‖ generis--107^2 cetera _am rande 1. corr._ (_hätte der corrector_ 18 eaedem--107^1 pluraliter _ergänzt, so wären weniger änderungen in_ 18 _nötig gewesen_) _F_ ‖ [generis] _W_ ‖ iuusdem _O_ 1 eidem] eadem _O_ ‖ ab eadem _O_ ‖ [þeo] _W_ 2 earundem _O_, eorumdem _U_ ‖ et cetera _getilgt F_ Þrŷ êacan synd _met_, _pte_, _ce_, þe man êacnað on lêdensprǣce tô sumum casum þises partes for gesceâde oððe fægernysse. _egomet_ #ic sylf#, _meimet_ #mînes sylfes#, 5 _mihimet_ #mê sylfum#, _memet_ #mê sylfne#. on ðâm ôðrum hâde on GENITIVO _tuimet_ #þînes sylfes# (forþan ðe _tumet_ ys word: _tumeo_ #ic tôðinde#, _tumes_ #þû tôðindst#, _tumet_ #hê tôðint#), _tibimet_ #þê sylfum#, _temet_ #ðê sylfne#. ðâm NOMINATIVO hê mæg bêon êac geðêod, gif ðû setst 10 ânne scortne _te_ betwux: _tutemet_ #þû sylf#; êac _tute_ getâcnað þæt ylce. ET PLVRALITER _nosmet_ #wê sylfe#, _nobismet_ #ûs sylfum#, _uosmet_ #gê sylfe#, _uobismet_ #êow sylfum#: nys hêr nâ mâ. on ðâm þriddan hâde _suimet_ #his sylfes#, _sibimet_ #him sylfum#, _semet_ #hyne sylfne#. 15 3 _kein absatz_ ‖ þrie écan _T_ ‖ beoþ _W_ ‖ me& _W_ ‖ a _vor_ pte _von a. hd. h_ ‖ pte ce] ptete (_aber 2._ t _zu_ c) _O_ ‖ ce] ee _DH_ ‖ eacnat _zu_ -ð _von a. hd. F_, [ea]cnaþ _W_ 4 þisses _J_ 5 [oþ]er _W_ ‖ --15 _ü. f. T_ ‖ in _von_ mînes _auf rasur O_ 5. 6 sylfnes _U_ 6 michimet _JTU_ ‖ [m]e sulfum _W_ ‖ memet] men|te _O_ 7 oðran _h_ ‖ tui[m]et _W_ ‖ for::::|ðanðe (ðāðe _oder_ ðōðe _r._) _h_ ‖ -þā _U_ 8 tumeð _R_ ‖ toðingde _J_ ‖ [t]umes _W_ ‖ toþintst _FR_, -ndest _hU_, -þinst _W_ 9 timet _zu_ tibimet _v. ds. hd. F_, timet _O_ ‖ [þe] sulfne _W_ ‖ syl(f)ne _D_ 10 ðu|ðu _T_ ‖ [set]st _W_, test _zu_ sest _1. corr. F_, dest _T_ 11 ænne (enne _W_) _alle ausser O_ ‖ te _auf r. D_ ‖ betwyx _T_, ux _z. t. weg H_ ‖ tutemet] tu(tu)met _h_ ‖ êac--12 ylce _f. T_ 11. 12 itoc[ne]þ _W_ 13 us sylfum _scheint dagestanden zu haben_ (_aber_ u _von_ us _zu_ w _geändert und_ e _angeflickt_, um _zu_ e, _wie es scheint, v. ds. hd._) _h_ ‖ [uo]smet _W_ 14 nāmore _W_ ‖ on--hâde] eft _T_ ‖ [on] _W_ ‖ hod[e] sui[met--108^6 also] ellam _W_ ‖ sumet _J_ Se ôðer êaca bið fîf ABLATIVVM wîflîces cynnes gefêrlǣht: _meapte_ #on mîne wîsan#, _tuapte_ #on ðîne wîsan#, _suapte_ #on his wîsan#, _nostrapte_ #on ûre wîsan#, _uestrapte_ #on êower wîsan#. 16 _kein absatz_ ‖ bið--17 gefêrlǣht] gǣð ðus _T_ ‖ bið] hæfð _über rasur 2. corr. h_ ‖ abłat̄ _und am rande_ tiuū _U_ 17--19 _ü. f. T_ ‖ wison _R_ ‖ tuapte on ð. w. _f. J_ 18 nostra apte _J_ ‖ ure _auf rasur 2. corr.? h_ 19 ne. on êo. w. _f. h_ ‖ uestra apte (_aber das erste_ a _getilgt_) _J_ ‖ wisa(n) _R_ [[108]] Se þridda êaca gǣð þus: _huiusce_ #þises#, _hisce_ #þisum#, _hosce_ #þâs#; _hasce_ #þâs#. 1 _kein absatz_ ‖ êaca _f. J_ ‖ þ _in_ þus _aus_ h _O_ ‖ þises--7 eccas _f. T_ ‖ þisses _J_ ‖ hysce _U_ 2 þissum _J_ ‖ þâs] þæs _das erste mal J, das zweite U_ Sume hîg bêoð gefêgede þus: _eccum_, þæt is on andgyte, #lôca efne, þû gesihst hine#; _eccos_ #lôca efne, þû gesihst hîg#; eft _ellum_ for _illum_ #hine#. AD FEMININVM 5 #tô wîflîcum hâde# ealswâ _ellam_ for _illam_; _eccam_ #lôca efne, ðû gesihst hîg# and menigfealdlîce _eccas_. 3 _kein absatz_ ‖ gefe(ge)de _1. corr. F_ ‖ e(c)cum _gz. hd. F_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ 4 _2._ lôca _usw. in d. z. R_ 6 eccan _DHU_, eaccam _F, dah._ .i. _W_ ‖ lôca _usw. in d. z. R_ 7 sihst _J_ ‖ hi(o) _1. corr. F_, heo _DH_ Eft _mecum_ #mid mê#, _tecum_ #mid ðê#, _secum_ #mid him#, _nobiscum_ #mid ûs#, _uobiscum_ #mid êow#. 8 _kein absatz_ ‖ --9 _ü. f. T_ ‖ mid me _doppelt_ (_das zweite rad._) _H_ _Hic_ is ǣgðer gê PRONOMEN gê ADVERBIVM: _hic_ #þes# 10 and _hic_ #hêr#. _tantundem_ is nama, þæt is #eft swâ mycel#. his GENITIVVS is _tantidem_ #eft swâ myceles# oððe #ealswâ myceles#. næfð hê nâ mâ casa. _totidem_ #ealswâ fela# ys êac nama and næfð nâ mâ casa. 10 _kein absatz_ 10. 11 þes _und_ her _in d. z. T_ 11 þæt--mycel _gl. R, f. T_ 12 is] (ys) _U_ ‖ tontidem _T, dahinter_ .i. _W_ ‖ e. s. m. _gl., f. T_ 12. 13 o. e. m. _in d. z. R, f. T_ 13 casu _T_, casen _W_ ‖ ealswâ--14 and _f. T_ 13. 14 .i. also _W_ 14 feala _F_ ‖ s _in_ is _auf r. D_ ‖ næfð he na _T_ ‖ casu _T_, casen _W_ [[12 is] (ys) _U_ text has “is](ys)” without space e. s. m. _gl., f. T_ printed as shown: missing MS reference (R)?]] DE NVMERO. 15 NVMERVS is #getel#, SINGVLARIS #ânfeald# ET PLVRALIS #and menigfeald#. ânfeald getel byð on ðisum parte _ego_ #ic#, _tu_ #ðû#, _ille_ #hê#, and menigfeald getel bið _nos_ #wê#, _uos_ #gê#, _illi_ #hîg#. sume hîg bêoð ǣgþres geteles: _idem homo_ [[109]] #se ylca man# and _idem homines_ #þâ ylcan men#. sume bêoð ǣgðres cynnes: _haec ancilla_ #þêos wyln# and menigfealdlîce _haec mancipia_ #þâs wealas#. 15 _überschrift f. JW_ 16 _kein absatz J_ ‖ umerus _W_ ‖ is getel _gl. R, f. T_ ‖ getæl _F_ ‖ ânf. _und_ and m. _f. T_ 17 getæl _FT_ ‖ is _W_ ‖ on ð. p. _f. TW_ ‖ þissum _J_ ‖ ic _f. OT_ 18--109^1 _ü. f. T_ 18 getæl _FT_ ‖ bið _f. O_, beoð _U_ 19 _2._ i _in_ illi _auf r. R_ ‖ (beoþ) _a. hd. W_ ‖ getæles _FT_ 1 _ü. f. W_ ‖ and _f. J_ ‖ hominis _DHJ_ ‖ þa:(s _rad._) _D_ ‖ sume--3 wealas _f. T_ ‖ sume hi _J_ 2 þêos _f. W_ 3 þâs _f. W_ ‖ ¶ þâ seofon DIRIVATIVA PRONOMINA, þæt synd #ofgangendlîce naman speligendan#, habbað twŷfeald getel, ân wiðinnan, ôðer wiðûtan. 5 gif ðû âxast: _cuius sunt hi libri?_ #hwæs synd ðâs bêc?# and ic cweðe on lêden: _mei sunt_ #mîne hîg synd#, þonne byð on þâm forman stæfgefêge _me_ ânfeald getel, and on ðâm ôðrum stæfgefêge _i_ bið menigfeald getel. ealswâ _tua uerba sunt_ #ðîne word hit synd#: on ðâm _tu_ byð 10 ânfeald getel and on ðâm _a_ menigfeald. hîg habbað êac ealle twegen hâdas and twâ cynn: ân hâd and ân cynn byð on þâm hlâforde, þe cweð _meus_ #mîn#, and ôðer hâd and ôðer cynn byð on ðâm ǣhte, þe hê embe sprecð, forðan ðe þæt forme stæfgefêg ys ðrêora cynna: MASCVLINVM 15 and FEMININVM and NEVTRVM, and þæt ôðer stæfgefêg ys âwendendlîc fram cynne tô cynne: _meus ager_ #mîn æcer#, _mea terra_ #mîn land#, _meum aratrum_ #mîn sul#. hî synd êac gecwedene POSSESSIVA, þæt synd #geâgnigendlîce#, forðan ðe hî getâcnjað oftost ǣhta, ac nâ swâ ðêah 20 [[110]] symle: gif ic cweðe _meus dominus_ #mîn hlâford# oððe _meus pater_ #mîn fæder#, ne byð ðǣr nân ǣht geswutelod. seofan _hRT_, VII^to _W_ ‖ _erstes_ i _in_ diriuatiua _aus_ u _R_, diriuatã _W_ 4 þæt--speligendan] _f. T, in d. z. R_ ‖ beoþ _W_ 5 hi habbað _J_ ‖ getæl _FT_ ‖ -innon _T_ ‖ -uton _T_ 6 hii _W_, (hi) _U_ ‖ (li)bri _H_ ‖ --7 _ü. f. TW_ ‖ synt _U_ ‖ ða _O_ 7 þu cwest _W_ ‖ on lêden _f. TW_ ‖ min _R_ 8 on] of _DHU_ ‖ getæl _FT, auf r. D_ ‖ and--9 getel _f. U_ 9 menig (feald _f._) _O_ ‖ getæl _FT_ ‖ ealswâ--15 ðe] et similia _T_ 10 t _in_ tua _ganz_, u _z. t. weg H_ ‖ _ü. f. W_ ‖ sint _U_ 11 getæl _F_ ‖ a byð mænigfeald getel _J_ 12 ealla _H_ 13 on] of _J_ ‖ cw̄ _J_ 14 beoð _U_ ‖ on] of _J_ ‖ æhta _J_, -h- _aus_ -r- _D_ ‖ ymbe (_aber_ e _über_ y, _vielleicht von a. hd.?_) _R_, imbe _U_ ‖ spræcð: (and _rad._) _h, aus_ spræcð _D_ 15 forðanðan _O_, -þam _DU_, -ðā _H_ ‖ -gefæg _hR_, -gefege _T_ 16 feminum _J_ ‖ stæfgefêg _f. T_ 17 awendedlic _DU_, awendendlice _J_ ‖ f. c. t. c. _f. T_ ‖ --18 _ü. f. TW_ 18 sul _auf r. D_ 19 heo beoþ _W_ ‖ gecwedene _f. DH_, iweþene _zu_ cweþene _W_ ‖ pos(s)essiua _U_, -uo _O_ ‖ þæt--110^4 frumcenneda _f. T_ ‖ þ. s. g. _gl. R_ ‖ beoþ _W_ ‖ geahni- _DHU_, geahi- _J_, owniendlice _W_ 20 forþen ꝥ _W_ ‖ æhta _sogleich aus_ æhte _D_ ‖ nâ] nout _W_ 1 symble _D_, simble _U_, euere _W_ ‖ --2 _ü. f. W_ ‖ oððe _f. H_, ł _W_ 2 bið _am rande v. ds. hd. H_ ‖ (nan) _F_ ¶ _suus_ #his# is ǣgðres geteles gê ânfealdes gê menigfealdes, bûton PRISCIANVS luge, forðan ðe his frumcenneda _sui_ is ǣgðres geteles: _sui causa facit_ #for his intingan hê 5 hit dêð# ET _sui causa faciunt_ #and for heora intingan hî hit dôð#; _sibi prodest_ #him sylfum hê fremað# ET _sibi prosunt_ #and him sylfum hî fremjað#; _se custodit_ #hine sylfne hê hylt# ET _se custodiunt_ #and hîg healdað hî sylfe#; _a se expulit hostem_ #fram him hê âdrǣfð 10 þone fêond#, _a se expellunt hostes_ #hî âdrǣfað heora fŷnd him fram# ET SIMILIA. 3 his _f. W_ ‖ ægðeres _H_ ‖ getæles _F_ ‖ _1._ gê--m. _f. W_ 4 liȝe _W_ ‖ -ðon _h_ ‖ -cynneda _J_ 5 ægþeres _H_ ‖ getæles _FT_ ‖ casa _F_ ‖ --12 _ü. f. T_ ‖ for] .i. intingan for _W_ 6 (hit) _U_ ‖ dæð _U_ ‖ et _f. W_ ‖ (heora) _D, aus_ hira _R_ 7 prodest .i. freomeþ _W_ 8 and _f. W_ 9 hine] hi he _J_ ‖ helt _J_ 9. 10 healdat _R_ 10 selfe _D_ ‖ expellit _J_ ‖ (a)dræfð _R_, adrifþ _J_, adræfð(de) _2. corr. h_, adrefde _W_ 11 þon̄ _J_ ‖ adrefaþ _J_ ‖ heora _aus_ hyra _R_ 12 feond _DHJW_ ‖ ham from _W_ DE CASV. Ðâ PRONOMINA, þe habbað VOCATIVVM, þâ habbað syx CASVS and ðâ ôðre ealle nabbað, bûton fîf gebîgednyssa. 15 on ðâm ôðrum hâde _tu_ #ðû# and _uos_ #gê#, þǣr ðǣr byð tôsprǣc, þǣr mæg bêon VOCATIVVS. eft on þâm ânum DIRIVATIVVM, þæt ys #ofgangende#, _meus_ #mîn# hæfð VOCATIVVS nâ þæs âgneres, ac ðæs ôðres hâdes, þe hê tô [[111]] sprecð: _o pater mi, doce filium tuum_ #êalâ ðû fæder mîn, lǣr þînne sunu#; _o mater mea, uesti filium tuum_ #êalâ ðû mîn môdor, scrŷd ðînne sunu#; êac menigfealdlîce _o noster amice_ #êalâ ðû ûre frêond#, _o nostra soror_ #êalâ ðû ûre swuster# [_o nostra soror, da nobis 5 bibere_ #êalâ ðû ûre swuster, syle us drincan#] ET CETERA. _nostras_ #ûres landes man#, _uestras_ #êowres landes mann# habbað gelîce NOMINATIVVM and VOCATIVVM, and nys nâ mâ PRONOMINA, þe hæbbe syx CASVS. 13 _überschrift f. JOTW_ 14 _kein absatz JO_ ‖ Ðâ--16 hâde] næfð na má pronomina uocatiuum butan þás ó _T_ ‖ (ð)apronomina _O_, da pr. _J_ ‖ VI _U_, VI^sex _W_ 15 _erstes_ f _von_ fîf _aus_ w _O_, V _U_ ‖ -ssa _zu_ -sse _O_, gebignessa _U_ 16 _ü. f. T_ ‖ þǣr--17 uocatiuus _f. T_ 17 on--18 ofgangende _f. T_ 18 þ. ys o. _gl. R, hinter_ meus _W_ ‖ ofgoinde _W_ ‖ mîn _f. TW_ 18. 19 h. uoc. _f. H_ ‖ uocat̄ _T_, uocatm̄ _W_ 19 nâ--111^1 sprecð _f. T_ ‖ nâ] nout _W_ ‖ ageneres _U_, ahneres _DHJ_, anes _O_ ‖ þas _F_, ðas _h_ ‖ oþeres _H_ 1 s(p)recð _R_, sprycð _J_ ‖ mi pater _T_ ‖ doces _J_ ‖ --5 _ü. f. TW_ ‖ min fæder _DHU_ 2 o] also o _W_ 3 þine _J_ ‖ êac m.] et pluraliter _T_ 4 -f(e)ald- _1. corr.? h_ 5 da nobis bibere _hinter_ soror _1. corr. F_ ‖ swustor _D_ ‖ syle us drincan _hinter_ swuster _1. corr. F_ ‖ o--6 drincan _f. FhJRTW_ (_doch wegen F vgl. die zwei zunächst vorhergehenden anmerkungen_) 7 nostras--9 casus _f. T_ ‖ ure _JR_ ‖ eower _FhJR_, ower _W_, eowres _und am rande_ ł eower _U_ 8 hi habbað _J_, habbe(þ) _W_ ‖ at _in_ nominatiuum _z. t._, iuum _ganz weg H_ 9 nys _am rande nachgetr. D_ ‖ pro(no)mina _H_ ‖ e _in_ þe _aus e. a. D_, ꝥ _W_ ‖ habbe _DH_, habban _U_ [[_o noster amice_ #êalâ ðû ûre frêond# text has “ealâ” _o nostra soror_ #êalâ ðû ûre swuster# text has “êala”]] Âne nigon naman synt, ðe habbað þâ ylcan declinunga, 10 þe PRONOMINA habbað, and for ðî wǣron sume bôceras swâ bepǣhte, þæt hî tealdon ðâ nigon naman tô ðisum dǣle, þe wê hâtað PRONOMEN, ac se lârêow PRISCIANVS segð, þæt man sceal tôcnâwan ǣlces dǣles mihte and getâcnunge and swâ undergytan, hwæt hê sŷ, 15 nâ be þǣre declinunge. gif sêo DECLINATIO, þæt is, #declinung#, sceal tôsceâdan, hwæt gehwylc dǣl sî, þonne bêoð ealle ðâ seofon PRONOMINA, þe wê nû embe sprǣcon, [[112]] and êac PARTICIPIA, þæt synd dǣl nymende, getealde betwux namum; ac þæt ne byð nân gesceâd. þâs nigon naman, þe wê embe sprecað, sind APPELLATIVA, þæt sind #gecîgendlîce#. 10 _absatz nur T_ ‖ Âne] solum .i. one _W_ ‖ nigan _T_, IX _W_ ‖ synd _DFHJRTU_, sind _h_, beoþ _W_ 10. 11 declinunge _J_ 11 and--112^2 gesceâd _f. T_ 12 s _in_ boceras _aus_ w _J_ 13 þissum _J_, þissere _W_ ‖ þe] þet _W_ ‖ wê _f. O_ ‖ pronomina _W_ ‖ se] þe _W_ ‖ lorþeaw _W_ 14 sægð _DH_, sægþ _J_ ‖ toc(na)wan _H_ ‖ ælces _aus_ &lces _J_ ‖ dǣles] cynnes _H_ 15. 16 hê sŷ nâ be þǣre] hy syn abeþære _F_ ‖ sŷ] _mit_ sig _beginnt C_, beo _W_ 16 nout _W_ ‖ se _H_ ‖ d. þ. is _f. W_ ‖ þ. i. d. _gl. R_ 17 tosceaden _H_ ‖ beo _W_ ‖ [þonne] _W_ 18 ðâ _f. F_ ‖ seofan _hJ_ ‖ þet beoþ delnimende i[tolde be]twuxe noman _getilgt h._ pronomina _W_ ‖ nû _f. W_ ‖ ymbe _J_ ‖ sprecon _J_ 1 ec þa _J_ ‖ þ. s. d. n. _gl. R_ ‖ beoþ _W_ ‖ d[elni]- _W_ ‖ geteald _und_ de _ü._ d _1. corr.? h_, getælde _J_ 2 betwyx _J_ ‖ þâs] þ[eos] _W_ ‖ nigan _T_, IX _W_ 3 ymbe _J_ ‖ beoþ _W_ ‖ apellatiua _alle ausser hJW_ ‖ þæt--5 nama _f. T_ 3. 4 þ. s. g. _gl. R_ 3 beoþ _W_ 4 ikien[dli]che _W_ ‖ ¶ PROPRIVM NOMEN is #âgen nama# and APPELLATIVVM byð ǣlc ôþer nama. hêr synd ðâ naman: 5 _quis_ #hwâ#, _unus_ #ân#, _ullus_ #ǣnig#, _nullus_ #nân#, _solus_ #âna#, _totus_ #eall#, _alius_ #ôðer# oððe #sum#, _alter_ #ôðer#, _uter_ #heora ôðer#. þâs naman synd MOBILIA PER TRIA GENERA, þâs naman synd #âwendendlîce geond þrêo cynn#. _quis_ #hwâ# is werlîc hâd; _quae_ #hwylc# is wîflîc; _quod_ 10 #hwylc# nys nâþres cynnes. heora ealra GENITIVVS byð _cuius_ #hwæs# oððe _hwylces_ and heora ealra DATIVVS _cui_ #hwâm# oððe #hwylcum#, _quem uirum laudas?_ #hwylcne wer herast ðû?# _a quo_ VEL _a qui_ #fram hwylcum# oððe #fram hwâm#; ET PLVRALITER _qui_ #hwilce# oððe #ðâ#, _quorum_ 15 #hwylcera# oððe #ðǣra#, _quis_ VEL _quibus_ #hwylcum# oððe #ðâm#, _quos laudas?_ #hwylce herast ðû?# oððe #ðâ#, [[113]] _a quis_ VEL _a quibus_ #fram hwylcum# oððe #fram þâm#. þes nama hæfð twŷfealdne NOMINATIVVM: _quis_ and _qui_. is a. n. _gl. R_ 5 apellatiuum _alle ausser W_ ‖ [no]me _W_ ‖ synd:: (on _rad._) _R_, beoþ _W_ 6--8 _ü. f. T_ ‖ nullas _h_, nu[llus] _W_ 7 eall] æl _J_ ‖ .i. aliquis _über_ alius _gl. U_ ‖ uter] vlter _T, darüber_ .i. unus eorum _gl. U_ 8 eiþer _getilgt vor_ oþer _W_ ‖ syndon _FhJR_, beoþ _W_ ‖ mobilia--9 cynn] mobilia awendenlice (-dendlice _D_, -dedlice _H_, -de(n)dlîce _U_) per tria genera geond þreo cynn _CDHU; ursprünglich, wie im text, aber_ awendenlice _hinter_ mobilia _vom 1. corr. gesetzt und_ ðas naman synd awendendlice _durch puncte getilgt_ (_also = CDHU gemacht_) _F_ ‖ r _in_ genera _zu_ n _h_ 9 þas--cynn _in d. z. R, f. T_ ‖ þ. n.] ꝥ _J_ ‖ be[oþ] _W_ ‖ awendlnliche _W_ ‖ geond] on _J_ ‖ þreora cynna _J_ 10 masculinunum (!) _vor_ quis _T_ ‖ hwâ is w. h.] femininum _T_ ‖ q[uae] _W_ ‖ hw. is w.] neutrum _T_ 11 hwylc--cynnes _f. T_ ‖ nys] is _W_ ‖ gen[iti]uus _W_ ‖ byð _f. T_ 12 cuius] i _aus_ l _O_, cuis _T_ ‖ hwæs--and _f. T_ 13--113^1 _ü. f. T_ 13 h[wl]cum _W_ ‖ uiram _O_ ‖ laudes _W_ 14 hwil[cum] _W, f. O_ 14. 15 o. f. hwam _ebenfalls gl. R_ 16 ðara _D_, þara _H_ ‖ hwi[lcum] _W_ 17 o. þam _ebenfalls gl. R_ ‖ ðâm] hwam _h_ ‖ laudas--113^15 quis _f. C_ 1 o. f. þ. _ebenfalls gl. R_ ‖ [oþþe] _W_ 2 þes--5 sǣdon _f. T_ ‖ twefealdne _U_ [[oððe #ðâm#, _quos laudas?_ #hwylce herast ðû?# missing ? after “laudas”]] [[6 ... nullas _h_, nu[llus] _W_ opening bracket cuts through middle of first u]] ¶ se _qui_ byð ânfealdes geteles and menigfealdes: _qui uir_ #sê wer#, _qui uiri_ #þâ weras#, and hî habbað twŷfealdne ABLATIVVM, swâswâ wê ǣr sǣdon. GENERIS FEMININI _quae_ 5 #hwylc#, _cuius_ #hwylcere#, _cui_, _quam_, _a qua_ VEL _a qui_; ET PLVRALITER _quae_ #hwylce#, _quarum_ #hwylcera#, _quis_ VEL _quibus_, _quas_, _a quis_ VEL _a quibus_, ac se _quibus_ ys gewunelîcor, forðan ðe _quis_ is ðâm ôðrum gelîc. GENERIS NEVTRI _quod_ VEL _quid_ #hwylc# oððe #þæt#, _cuius_ #ðæs# oððe 10 #hwylces#, _cui_, _quod_, _a quo_ VEL _a qui_; ET PLVRALITER _quae_ #hwylce# oððe #ðâ#, _quorum_, _quis_ VEL _quibus_, _quae_, _a quis_ VEL _a quibus_. 3 se qui] sequi _FR_, sęqui _O_ ‖ se] þ[e] (_auch_ þ _zum teil weg_) _W_ ‖ beoþ _U_ ‖ getæles _F_, teles _H_, itel _W_ ‖ and quis mænigf. _J_ 4 se wer _und_ þa weras _corr.? R_ ‖ wer] per _F_ ‖ þe[o] _W_ ‖ twyfeald(n)e _O_, -fealde _h_ 5 sw.--s. _f. W_ 6--7 _ü. f. T_ 6 cui[us] _W_ ‖ _1._ a _f. O_ ‖ qua] quam _U_ 7 q _von_ que _fast ganz weg H_ 7. 8 quis uel _f. T_ 8 a quis uel _f. T_ ‖ a quabus _O_ ‖ ac--9 gelîc _f. T_ 9 f[or]þi þe quis _W_ ‖ -þam _J_ ‖ ðâm _f. W_ ‖ r _in_ oðrum _aus e. a. und_ r _noch darüber J_ 10--12 _ü. f. T_ 10 o. þ. _ebenfalls gl. R_ ‖ c. ðes _h_ 11 quod uel quid _T_ ‖ uel a qui _f. T_ 12 quis uel _f. T_ ‖ a quibus _W_ 12. 13 a quis uel _f. T_ 12 [a quis] _W_ ¶ hit is tô witenne, þæt ðâs naman habbað mislîc andgyt, be ðâm ðe hî gesette bêoð. gif ic cweðe: _quis hoc fecit?_ #hwâ dyde ðis?#, þonne byð se _quis_ 15 INTERROGATIVVM, þæt is, #âxigendlîc#. gif ic cweðe: _nescio, quis hoc fecit_ #nât ic, hwâ ðis dyde#, þonne byð se _quis_ INFINITIVVM, þæt is, #ungeendigendlîc#. gif ic cweðe: _tu scis, quis hoc fecit_ #þû wâst, hwâ ðis dyde#, þonne byð se _quis_ RELATIVVM, þæt ys, #edlesendlîc#. of ðisum 20 [[114]] bêoð gefêgede _quisque_ #gehwâ#, _quaeque_, _quodque_ #gehwylc#. heora ealra GENITIVVS ys _cuiusque_; _cuique_ and swâ forð, swâ þâ ôðre. 13 hit--þæt _f. T_ ‖ eac _vor_ tô _DH und ü. d. z. 1. corr. F_ ‖ witanne _HJ_, witene _R_, wite(nne) _1. corr.? h_ 14 mislice _J_ ‖ angit _F_ ‖ ðan _FhJRT_, þā _H_ 15 _ü. f. TW_ ‖ [þonn]e _W_ ‖ byð _f. DH_ 16 þ. i. â. _f. TW_ 17 quis] quid _T_ ‖ fecið _h_, fe[cit] _W_ ‖ _ü. f. TW_ ‖ hwa :::: _R_ 18 quis] quid _T_ ‖ infinit(iu)um _U_ ‖ þ. i. u. _gl. R, f. TW_ 19 quis] quod _O_ ‖ fe[cit] _W_ ‖ _ü. f. TW_ ‖ þû] ða _H_ ‖ hwa :: _R_ 20 beoð _U_ ‖ þ. ys e. (_2._ e _auf r._) _gl. R, f. T_ ‖ þ. ys] .i. _W_ ‖ edlysendlic _Fh_ ‖ þissum _J_, ðam _T_ 1 [ifeȝ]ede _W_ ‖ _ü. f. T_ 1. 2 gehwylce _O_, gehwilc _gl. über_ quęque _R, f. T_ 2 y(s) _C, f. T_ ‖ [cui]que _W_ ‖ and--3 wîsan _f. T_ 3 _zweites_ swâ] swa swa _J_ ‖ ¶ ealswâ on ðrêo wîsan _quispiam_, _quaepiam_, _quodpiam_ #ǣnig# and heora ealra GENITIVVS _cuiuspiam_ #ǣniges# and swâ forð. eft _quisquam_, _quaequam_, 5 _quodquam_ #ǣnig#. heora ealra GENITIVVS _cuiusquam_ and swâ forð. eft _quisquis_ #swâ hwâ#, _quaequae_ #swâ hwylc#, _quodquod_ #swâ hwylc#. heora ealra GENITIVVS _cuiuscuius_; _cuicui_ ET CETERA. .i. aliquis _über_ quispiam _gl. U_ 4 quaepiam] quempiam _O_, et (_abgekürzt_) _davor W_ ‖ quod[piam] _W_ ‖ ǣnig _f. T_ 5 ǣniges--forð _f. T_ ‖ quisquam--7 eft _am rande ds. hd. C_ ‖ .i. aliquis _ü._ quisquam _gl. U_ ‖ [que]quam _W_ 6 ǣnig _f. T_ 6. 7 a. s. f. _f. T_ 7 .i. quicumque _ü._ quisquis _gl. U_ ‖ --8 _ü. f. T_ ‖ [so hw]a _W_ ‖ swâ hwylc _f. U_ 8 (ealra) _corr.? R_ ‖ cuius _F_ 9 [et c. (_f.?_) ¶ eft _quidam_, _quaedam_, _quoddam_ #sum# and heora ealra GENITIVVS _cuiusdam_ ET CETERA. eft _quicumque_ 10 #swâ hwâ#, _quaecumque_ #swâ hwylc#, _quodcumque_ and heora ealra GENITIVVS _cuiuscumque_ ET CETERA. eft _aliquis_ #sum#, _aliqua_ #sum#, _aliquod_ #sum# and heora ealra GENITIVVS _alicuius_ #sumes# ET CETERA. eft] _W_ ‖ quidam] [q]uadam _W_ ‖ quo(d)dam _W_ ‖ sum _in d. z. T_ 10 eallra _am rande 3. corr. h_ ‖ cuiu(s)dam _C_, cuius _H_ ‖ et c. _f. W_ ‖ eft--12 cetera _f. T_ 10. 11 [quicum]que _W_ 12 cu[ius]- _W_ ‖ et c. _f. W_ 13--116^3 _ü. f. T_ ‖ aliquot _DH_, and (_abgekürzt_) liquod _h_ 14 alicu[ius] _W_ ‖ sum. és _J_, e _auf r. U_ ‖ et c. _f. W_ _Vnus_ #ân#, _una_ #ân#, _unum_ #ân# and heora ealra _unius_ 15 #ânes#; _uni_ #ânum#; ET CETERA. 15 _kein absatz_ ‖ ealra genitiuus _TU_ ‖ [un]i _W_ 16 a _in_ anum _auf r. R_ ‖ et c. _f. W_ _Vllus_, _ulla_, _ullum_ #ǣnig# and heora ealra _ullius_ #ǣniges#; _ulli_ #ǣnigum#; ET CETERA. 17 _kein absatz_ ‖ ænig _gl. ü._ ulla _R_ ‖ and _f. W_ ‖ genitiuus _hinter_ ealra _TUW, über der z. v. ds. hd. nachgetr. C_ 18 ænium _J_, [æn]iȝum _W_ ‖ et c. _f. W_ _Nullus_, _nulla_, _nullum_ #nân#; _nullius_ #nânes#; _nulli_ #nânum#; ET CETERA. 20 19 _kein absatz_ ‖ nullus--20 cetera _f. J_ ‖ nan _gl. ü._ nullus _R_ 20 et c. _f. W_ [[115]] _Solus_, _sola_, _solum_ #âna# and heora ealra _solius_ #ânes#; _soli_ #ânum#; ET CETERA. 1 _kein absatz_ ‖ so[lus]. la. lum _W_ ‖ ana _gl. über_ solus _R_ ‖ and _f. W_ ‖ genitiuus _hinter_ ealra _TUW, über d. z. v. ds. hd. nachgetr. C_ ‖ lius _W_ 2 et c. _f. W_ _Totus_, _tota_, _totum_ #eal#; _totius_ #ealles#; _toti_ #eallum#; ET PLVRALITER _toti_ #ealle#; _totorum_ #ealra#; _totis_; ET CETERA. 3 _kein absatz_ ‖ u _in_ totus _aus_ a _O_ ‖ .ta .tum _W_ ‖ eall _gl. ü._ totus _R_, ealra _J_, [all] _W_ 4 et c. _f. W_ _Alius_, _alia_, _aliud_ #ôðer# and heora ealra GENITIVVS 5 _alius_ #ôðres#; _alii_ #ôþrum#; ET CETERA. 5 _kein absatz_ ‖ ali[us] .lia .lium _W_ ‖ oðer _gl. ü._ alius _R_ ‖ and _f. W_ ‖ allra _T_ 6 et c. _f. W_ _Vter_, _utra_, _utrum_ #heora ôðer# oððe #uncer ôðer#; heora ealra GENITIVVS _utrius_ #heora ôðres#; _utri_ #heora ôðrum#. ealswâ gǣð of ðisum gefêged _uterque_ #heora ǣgðer#, _utraque_, _utrumque_ #heora ǣgðer# and heora 10 ealra _utriusque_ #heora ǣgðres#; _utrique_ #heora ǣgðrum#; ET CETERA. _neuter_ #nâðor# of ðisum gefêged ne gǣþ nâ swâ, ac gǣð æfter þǣre ôðre declinunge. _neuter_ #nâðor#, _neutri_ #nâðres#, _neutro_ #nâðrum#; FEMININVM _neutra_ #nâðor# ðǣre forman declinunge: _neutrae_ ET CETERA; _neutrum_ #nâðor#, 15 _neutri_ #nâðres# ET CETERA. and ealle þâs habbað langne _i_ on GENITIVO, ac hê byð swâ ðêah on lêoþcræfte ǣgðer gê lang gê scort, bûton _alius_: sê byð ǣfre lang. 7 _kein absatz_ ‖ unus eorum _ü._ uter _gl. U_ ‖ [u]trum _W_ ‖ o. u. o. _ebenfalls gl. R_ 8 and heora _J_; he _z. t._, ora _gz. weg H_ ‖ [o]þres _W_ 9 ea. g. _f. T_ ‖ gað _U_ ‖ þissum _J_ ‖ gefegede _U_ 9. 10 uterque (utraque utrumque) [h]ore eiþer _W_ 10 _1._ ægðer _auf r. F_ ‖ _das 2._ h. ægðær _gl. ü._ utraque _R, f. H_ 11 ealra (alre _W_) genitiuus _TW_ ‖ uriusque _T_ ‖ ægþaes _C_, oðres _J_ ‖ [utrique heo] _modern C_ ‖ [um et] _modern C_ ‖ ei[þr]um _W_ 12 et c. _f. W_ ‖ neutri _J_ ‖ [of þysum gef]eged n[e ged na] _das eingeklammerte modern C_ ‖ of ð. g. _f. T_ ‖ þissum _J_ ‖ :: gefeged _h_ ‖ gaþ _U_ ‖ nout _W_ 13 gað _h_, [ge]þ _W_ ‖ þǣre _f. W_ 14 (neutri) _gl. U_ ‖ næutro _H_, [n]- _W_ ‖ neutra _v. a. hd. aus_ neutri _O_ 15 ð. f. d.] genitiuus _T, f. W_ ‖ et c. _f. W_ ‖ neutrum--18 lang _f. T_ 15. 16 [n]aþer _W_ 16 et c. _f. W_ 17 lagne _H_ 18 þe is _W_ _Alter_, _altera_, _alterum_ #ôðer# and heora ealra _alterius_ [[116]] #ôðres#: on ðisum byð se _i_ ǣfre scort; _alteri_ #ôðrum#; ET CETERA. of ðisum ys gefêged _alteruter_, _alterutra_, _alterutrum_ #heora ǣgðer#. heora ealra GENITIVVS _alterutrius_ and DATIVVS _alterutri_ ET CETERA. 19 _kein absatz_ ‖ alter[a--alre] _W_ ‖ oðer _gl. ü._ alter _R_ ‖ ealra ([alre] _W_) genitiuus _TW_ 1 on] of _J_ ‖ þissum _J_ ‖ beoð _U_ ‖ æfre: _J_ ‖ sc[ort--2 þisse] _W_ ‖ alteri ô. _f. T_ 2 of ð. ys g.] eft _T_ ‖ of] on _JU_ ‖ ðissum _J_ ‖ alter:uter _O, davor noch_ alter _J_ 2. 3 .trum _W_ 3 h. æ. _gl. ü._ alteruter _R_ ‖ ei[þer--g.] _W_ ‖ alter:utrius _O_, alterutrum _F_ 4 and _f. W_ ‖ ultęrutri _O_ ‖ et c. _f. W_ Gyt syndon sume naman, þe wǣron unrihtlîce getealde 5 betwux naman speljendum, forðan ðe naman speljend ne mæg habban þâ getâcnunga, ðe hî habbað. ân þâra ys _qualis_ and _quale_ #hwylc#, þæt getâcnað þrêo ðingc: INTERROGATIONEM, þæt is, #âxunge# and INFINITIONEM #endelêasnysse# ET RELATIONEM #and edlesunge#. gif 10 ic cweðe: _qualis est rex?_ #hwylc ys se cyning?#, þonne byð hê INTERROGATIVVM, þæt is, #âxjendlîc#. gif ic cweðe: _nescio, qualis est rex_ #nât ic, hwylc se cyning is#, þonne byð se _qualis_ INFINITIVVM, þæt is, #ungeendigendlîc#. gif ic cweðe: _tu scis bene, qualis est_ #þû wâst wel, 15 hwylc hê is#, ðonne byð hit RELATIVVM, þæt ys, #edlesendlîc#. _talis_ and _tale_ #swylc# andwyrd þâm ôðrum. 5 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ no[men þe w.] _W_ ‖ namon _R_ 5. 6 geteald(e) _T_, getealdes _F_ 6 betwux] to _T, f. O_ ‖ noman spelien[d. f. þe] _W_ ‖ n. sp.] ðisum parte _T_ ‖ namum _CDFHhOU_ (_gegen JRW_) ‖ sp(e)liendum _C_, spiligendum _R_ ‖ forðan ðe--8 þâra _f. T_ ‖ na:|man: (_beidemal_ n _r._) _D_, na: man _O_, nan nama _CU_ (_letztes_ a _auf r. C_) 7 a _in_ þa _auf r. R_ ‖ itocn[unge þe heo] _W_ ‖ getacnunge _O_ ‖ an] on _J_, ac _O_ 8 þæra (ð-) _FhRU_, þære _J_ ‖ ealswa is _T_ ‖ qualae _U_ ‖ hwilc _gl. ü._ qualis _R, f. T_ ‖ it[o. þ.] _W_ 9 þing (ð-) _CFHTU_, -cg _h_ ‖ þ. is a. _gl. R, f. T_, axsung _W_ ‖ and _nachträglich C_, et _J_ 10 end[el. et] _W_ ‖ endleasnysse _O_ ‖ et] and _DH_ ‖ and _f. HW_ ‖ edlæs- (æ _aus_ e?) _h_, edlęs- _C_, edlys- _DH_, -ung(e) _ds. hd.? h_ ‖ :gif _R_ 11--117^12 _ü. f. T_ 11--16 _ü. f. W_ 11 cing _CD_, cyngc _R_ ‖ þone _J_ 11. 12 þ[eonne b. he] _W_ 12 þ. is a. _gl. R, f. TW_ 13 cyngc _HR_ 14 þeo[nne b. þe qu.] _W_ ‖ infinitiu(u)m _C_ ‖ þ. is u. _gl. R, f. TW_ 15 bene _f. W_ ‖ est rex _W_ 16 i[s hit re]l. _W_ 16. 17 þ. is e. _gl. R, auf r. D, f. TW_ ‖ edle(se)ndlic (_1. corr.?_) _F_, -læs- (æ _aus_ e?) _h_ 17 et _J_ ‖ swilc _ü._ talis _R_, hwylc _J_ ‖ -wyrt _FhRT_, -werd _J_, onswereþ _W_ ‖ þâm] þeonne _W_ ‖ oðrum _auf r. R_ [[117]] ¶ þû cwyst: _qualis est ille?_ #hwylc ys hê?# ic cweþe: _talis est_ #swylc hê is#. þâs twegen naman gâð æfter ðǣre ðriddan declinunge, þe macjað heora ABLATIVVM on _i_. eft _quantus_ #hû micel# getâcnað þrêo ðing: âxunge and endelêasnesse and edlesunge. him andwyrt _tantus_ #swâ 5 mycel#; and hî begen synd MOBILIA æfter þǣre ôðre declinunge. eft _quot_ #hû fela# getâcnað ðrêo ðing. him andwyrt _tot_ #swâ fela#. 1 [þu c. qu.] _W_ ‖ cwydst _F_, cwyþst _hR_, cweðrt (!) _T_ ‖ ille] iste _H_ 1. 2 _ü. f. W_ 1 hê] þes _H_ 2 hwylc _J_ ‖ ða twegen _J_ ‖ [æ. þ.] _W_ 3 þridden _J_ ‖ _zweites_ e _in_ declinunge _fast ganz weggerissen C_, dec:linunge _R_ ‖ þe _FJORTW_, þa _CDHU_, ða _h_ 3. 4 [on i e. quan]tus _W_ 4 getacniað _U_ ‖ þincg _R_, ðingc (g _aus_ c) _J_ ‖ ax:unge _D_ 5 en[del. a. ed]l. _W_ ‖ e(n)d(e)leasnysse _D_ ‖ edlysunge (_davor_ ende _getilgt H_) _DH_, edlysunge _aus_ -leas- (_a. hd.?_) _F_ ‖ andwyrd _J_, onswereþ _W_ 6 he[o b. be]oþ _W_ ‖ begen _f. T_ 6. 7 æ. þ. ô. d. _f. T_ 6 þær _von_ þære _z. t. weg H_ 7 q[uot hu f.] _W_ ‖ g. ð. ð. _f. T_ ‖ getacniað _U_ ‖ þingc _J_, þincg _R_ 8 -wyrd _HR, der letzte buchst. abgerissen C_, onswerþ _W_ ‖ feala _F_ ‖ ¶ ðâs twegen naman synd ðrêora cynna. wê cweþað: _quot homines?_ #hû fela manna?# _quot litterae?_ #hû fela stafa?# _quot uerba?_ #hû fela 10 worda?# _tot libri_ #swâ fela bôca#; _tot paginae_ #swâ fela trameta#; _tot folia_ #swâ fela lêafa#; and hî synd undeclinjendlîce, ac hî andwyrdað swâ ðêah eallum casum: _hi quot_, _horum quot_; _hi tot_, _horum tot_. of ðisum bêoð gefêgede _quotus_ and _totus_, þâ gebyrjað swŷðost tô 15 endebyrdnysse. _quotus es in ordine monachorum?_ #hwylcere endebyrdnysse eart ðû betwux munecum?# [[118]] ic cweþe _secundus_ #se ôþer# VEL _tertius_ #oððe se ðridda#. him geandwyrt _totus_: _totus sum_ #swylcere endebyrdnysse ic eom#. hî syndon MOBILIA æfter þǣre ôðre declinunge. ðâs--9 cynna _f. T_ ‖ þeo[s tw.] _W_ ‖ beoþ _W_ 9 h[omines] _W_ ‖ --11 b. _ü. f. W_ ‖ fela _am rande von ds. hd. H_, feala _CF_ 10 [quot] literae _W_ ‖ feala _F_ ‖ quod uerba _R_ 10. 11 feala w. _F_ 11 feala b. _CF_ ‖ boce _J_ ‖ pagina _F, dahinter ü. d. z. eine einfügung v. a. hd. wider rad. F_ 11. 12 swâ f.] .i. _W_ 12 feala _F_ ‖ trametta _CU, davor_ leafa _getilgt F_ ‖ t[ot folia] _W_ ‖ s. f. l. _f. W_ ‖ and--14 horum tot _f. T_ ‖ and _f. W_ ‖ beoþ _W_ 13 andwerdað _DH_, onswerieþ _W_ ‖ [so þauh] _W_ 14 horum tot hi tot hi quot horum quot _W_ ‖ o[f þisse] _W_ ‖ þissum _J_ 15 be(o)ð _U_ ‖ gefede _F_ ‖ þâ--16 endeb. _f. T_ ‖ [sw. to] _W_ 16 endebyrtnysse _R_ ‖ es: (t _rad._) _R_ ‖ monachorum--118^2 geandwyrt totus _f. T_ ‖ --118^1 _ü. f. W_ 1 [ic cw.] _W_ 2 geandwyrd _CHR_, onswereþ _W_ ‖ s[um swul]chere _W_ 2. 3 _ü. f. T_ 2 swilcre _h_, hwylcere _CJOU_ 2. 3 endbyrdnysse _h_ 3 synd _T_, beoþ _W_ ‖ m[ob.--dec]linunge _W_ ‖ æfter--declinunge] et cetera _T_ ‖ r _in_ þære _aus e. a. H_ 5--119^4 _f. T_ Of ðâm naman _quis_ cumað ðrêo GENITIVI æfter ealdre 5 sprǣce: _cuius_ MASCVLINVM, _cuia_ FEMININVM, _cuium_ NEVTRVM. ac wê ne gŷmað nâ swîðe on ðisum dagum þissera GENITIVO, ac brûcað þæs ânes on ǣlcum cynne. _cuius hominis_ #hwylces mannes# oððe #ðæs mannes#, _cuius feminae_, _cuius animalis_. êac bûton þison cwǣdon ðâ 10 ealdan: _hic et haec cuias et hoc cuiate_, _huius cuiatis_. þæt byð þus on lêdensprǣce: _cuias es?_ #hwylcere þêode eart þû?# _uestras sum_ #êowre þêode ic eom# oþþe #êower landes man#; swâswâ cwæþ se ealda PLAVTVS: _quid est? cuiates estis aut quo ex oppido?_ #hwæt is lâ? 15 hwylcere þêode sind gê oððe of hwylcum fæstene?# 5 _kein absatz_ ‖ [þr. g. æ.] _W_ ‖ ealdre _über getilgtem_ oðre _R_ 6 speche m. c. f. c. _W_ ‖ cui â _F_, cui. â _R_, cuiam _O_, cui _J_ ‖ feminum _J_ 6. 7 [neutrum cuium ac w]e _W_ 7 gemaþ _J_ ‖ nout _W_ ‖ ðissum _J_ ‖ dagum] time _W_ 7. 8 [þ. g.] _W_ 7 þissere (þy-) _alle hss._ 8 anes _doppelt_ (_aber das 2. mal getilgt_) _O_ 9 [hominis hwil]ces _W_ ‖ hwylces _auf r. R_, h _an stelle eines r._ s _O_ 10 [c. animal]is _W_ ‖ b. .i. preter _W_ ‖ þysson _J_ 11 ealdon _J_ ‖ [h. et h. c.] _W_ ‖ huius cuitaas (_1._ a _getilgt_) _F_ 12 [l.] _W_, læden- _J_ 13 [owre þeode ic] _W_ ‖ eowere _h_, eower _F_ ‖ þêode _f. J_ 14 eowres _J_ 14. 15 [p. qui]d _W_ 14 platus _O_ 15 est _f. J_ ‖ cuiatis _CU_ 15. 16 [la hwulcere] _W_ 16 sindon (_aber_ on _wegradiert_) _U_, beo _W_ ‖ oþer _W_ 17 fæst(e)ne _C_ Is êac tô witenne, þæt _ullus_ and _nullus_, _nemo_ and _ambo_ nê nân þǣra namena, þe andwerd ne byð on sprǣce, næfð nânne VOCATIVVM. eft _alter_ and _uter_ nê nân þǣra, 20 [[119]] þe gǣð on twâ, næfð nǣnne VOCATIVVM, forðan ðe se VOCATIVVS, þæt ys, sêo #clypjendlîce gebîgednys#, wyle bêon ǣfre tô andweardum menn geclypod and tô ânum hâde. 18 _kein absatz_ ‖ [ec to w.] _W_ ‖ witænne _aus_ -anne _R_, witanne _J_, witene _U_ 19 [þ. namen]a _W_ ‖ andweard _JW_, -wyrd _CDHU_, -wyrt _O, dahinter_ .i. presens _W_ 20 [n. n. u]oc. _W_ ‖ ne næfð _J_ ‖ nenne _F_, nænne _die übr. ausser O_ ‖ eft] æfter _J_ 1 [t. n. næn]ne _W_ ‖ nán _J_ ‖ forþen þet _W_ ‖ -þā _U_ ‖ ðe _f. h_ 2 þæt is _usw. in d. z. R_ ‖ [cl-]ce _W_ ‖ ibeiȝendnesse _W_ 3 beo _D_ ‖ andwe[ar. m. i]cleoped _W_ ‖ an(d)w- _H_, anw- _U_, andwerdum _Fh_ ‖ geclyped _CFhRU_ 4 (to) _R_ INCIPIT DE VERBO. 5 VERBVM EST PARS ORATIONIS CVM TEMPORE ET PERSONA SINE CASV AVT AGERE ALIQVID AVT PATI AVT NEVTRVM SIGNIFICANS, VERBVM #ys word, ân dǣl lêdensprǣce mid tîde and hâde bûtan case getâcnjende oððe sum ðing tô dônne oððe sum ðing tô þrôwigenne oððe 10 nâðor#. VERBVM HABET SEPTEM ACCIDENTIA #word hæfð seofon gelimplîce ðing#. him gelimpð SIGNIFICATIO, þæt ys, #getâcnung#, hwæt þæt word getâcnige, dǣde oððe þrôwunge oððe nâðor; TEMPVS #tîd#, MODVS #gemet#, SPECIES #hiw#, FIGVRA #gefêgednyss#, CONIVGATIO #geþêodnyss#, 15 PERSONA #hâd#, NVMERVS #getel#. wê wyllað nû secgan endebyrdlîce and gewislîce be eallum þisum. 5 _überschrift f. JW, sehr verlöscht_ (_von neuerer hd. überschrieben_) _C_ ‖ incipit _f. T_ ‖ de _nachträglich_ (_von späterer hd.?_) _F_ 6 [u. e. p]ars _W_ ‖ or(a)tionis _C_ ‖ et _ü. d. z. O_ 7 causu _J, aus_ causa _F_ ‖ [agere al]i[qui]d _W_ ‖ aliquit _OT_ 8 uerbum--11 nâðor _f. T_ ‖ uerbum _f. R_, erb _z. t._, um _ganz weg H_ ‖ is--11 naðor _gl. R_ ‖ [is--dæl] _W_ ‖ and an dæl _h_ ‖ læden- _R_, leden|leden- (_das erste mal r._) _h_ 9 buton _FH_ ‖ [itocniend]e _W_ 9. 10 oþer _W_ 9 u _in_ sum _undeutlich U_ ‖ ðync _R_ 10 to--ðing _ü. d. z. 1. corr. F_ ‖ done _J_ ‖ oððe] ł _F_ ‖ þr(o _ü. rasur_)winne _O_, [þr-n]e _W_ 11 VII _W_ ‖ --16 _ü. f. T_ ‖ [word hau]eþ _W_ 12 seofan _hR_, VII _W_ ‖ þingc _R_ ‖ him g. _f. T_ ‖ gelimpað _F_ 12. 13 significa[tio þ. is itocnun]g _W_ 13 þ. is g. _gl._ (_d. übrige in d. z._) _R, f. T_ ‖ hwæt--14 nâðor _f. T_ 14 þrowung _W_ ‖ [oþer nouþe]r _W_ 15 figu[ra ifeiȝ]ednesse _W_ ‖ coniugatio _JT_] coniunctio _CDhORW und ursprünglich_ (_aber vom gl. zu_ coniugatio _geändert_) _U_, conju::tio _F_, coniuctio _H_ 16 getæl _F_ 17 se(c)gan _D_ ‖ enderburdl[iche and iwis]liche _W_ ‖ þissum _J_ [[120]] SIGNIFICATIO ys #getâcnung#, hwæt þæt word getâcnige. ǣlc fulfremed word geendað on _o_ oððe on _or_. on _o_ geendjað ACTIVA VERBA, þæt synd #dǣdlîce word#, þâ ðe geswuteljað, hwæt men dôð. _amo_ #ic lufige# geswutelað mîn weorc; ealswâ _doceo_ #ic tǣce#, _lego_ #ic rǣde#, 5 _audio_ #ic gehŷre#: on eallum þisum wordum ys mîn weorc geswutelod. þâs and ðyllîce synd ACTIVA gehâtene, þæt synd #dǣdlîce#, forðan ðe hî geswuteljað dǣda: dô ǣnne _r_ tô ðisum wordum, þonne bêoð hî PASSIVA, þæt synd #ðrôwjendlîce#; nâ swylce hî ǣfre pînunge 10 getâcnjon, ac, þonne ôðres mannes dǣd befylð on mê oððe on ðê, þonne byþ þæt on lêdensprǣce PASSIVVM VERBVM. 1 _kein absatz_ ‖ is _usw. in d. z. RT_ ‖ tacnung _J_ ‖ hwa[t þet word] _W_ 2 _hinter_ getâcnige _noch_ dǽde oððe þrówunge oððe naðor (= 119^{13. 14}) _T_ ‖ ælc:: _F_ ‖ full fre _auf r. h_ ‖ endeþ _W_ ‖ oþer _W_ 2. 3 [or on o] endeþ _W_ 3 þæt synd dædlice word _gl. R_ ‖ _mit_ þæt _beginnt das zweite fragment von A_ 4 þ[e isuteleþ] _W_ ‖ ðe] _f. H_, ða _T_ ‖ hwæt] þæt _J_ 4. 5 geswutel:að (i _rad._) _F_ 5 c _in_ weorc _auf r. D_ ‖ [also doceo] _W_, eac swa _F_ 5. 6 _ü. f. TW_ ‖ ⁊ audeo (_für_ audio) ⁊ lego _W_ 6 gehyr:e (d _wegradiert?_) _O_ ‖ eallon _U_ ‖ þyssum _J_, þyson _U_ 7 weor[c isuteled] _W_ ‖ weorc] word _J_ ‖ beoþ _W_ 8 þ. s. d. _gl. ü._ actiua _R, in d. z. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ ded[liche vor]þen þet heo _W_ ‖ dædlice wórd _T_ 9 þyssum _J_, þisum _aus_ wisum? _H_ ‖ word(v)m _aus_ -om _J_ 10 þ. s. ð. _gl. R, in d. z. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ nâ] [nout] _W_ 11 getacnian _HJ_ ‖ [oþres] _W_ ‖ dǣd _von ds. hd. am r. C_ 12 b[iþ þet] _W_ ‖ beoþ _U_ ‖ t _und teilweise_ æ _in_ þæt _auf r. h_ ‖ passum _J_ [[1 ... is _usw. in d. z. RT_ invisible . in “in d z.”]] ¶ ic cweðe nû: _amo_ #ic lufige#, þonne cwyst ðû: _quem amas?_ #hwæne lufast ðû?# ic cweþe: _te amo_ #þê ic lufige#; þonne befylð mîn lufu on ðê, and ðû miht 15 cweðan: _amor a te_ #ic eom gelufod fram ðê#. _doceo te_ #ic tǣce ðê#, and ðû cwyst: _doceor a te_ #ic eom gelǣred fram ðê#; ET CETERA. nû synd þâ word gehâtene ACTIVA, þæt synd #dǣdlîce#, þâ ðe geendjað on _o_ and [[121]] macjað of him sylfum PASSIVA VERBA, þæt synd #þrôwjendlîce word#, gif se _r_ byþ þǣrtô genumen, swâswâ wê nû sǣdon. þâ word, þe geendjað on _o_ and ne magon æfter andgyte bêon PASSIVA, þâ synd NEVTRA gehâtene, þæt is #nâðres cynnes#: _uiuo_ #ic lybbe#, _spiro_ 5 #ic orðige#, _sto_ #ic stande#, _ambulo_ #ic gange#, _sedeo_ #ic sitte#. 13 am[o ic lo]uie _W_ ‖ --18 _ü. f. T_ ‖ þ. c. ðû _f. T_ ‖ cwyþst _hR_, cwyðst _F_ 14 hwã _W_ ‖ þ[u ic] _W_ 15 belympþ _J_ ‖ [loue] _W_ 16 cweðen _T_ ‖ gelufud _Ah_ ‖ o[f (_für_ fram) þe] _W_ 17 cwyþst _R_, cwyðst _F_, cweðst _T_, cwist _im text u. am rande_ cwyst (_v. ds. hd.?_) _U_ 17. 18 il[ered] of _W_ 18 et c. _f. W_ ‖ beoþ _W_ 19 þ. s. d. _gl. R_, þet beoþ [dæd]liche _W, f. T_ ‖ endiað _CU_, endeþ _W_ 1 heom _T_, þen _W_ ‖ selfum _D_, sul[uen] _W_ 1. 2 þ. s. þ. w. _gl. R, f. T_ 1 beoþ _W_ 2 wor[d ȝif þe r] _W_ 3 nû] ne _O_ ‖ sæden _H_ ‖ [þ]e[o word þe] _W_ ‖ endeþ _W_ 4 beon æfter andgyte _T_ ‖ b[eon pas]siua _W_ ‖ þâ] þæt (_abgekürzt_) _CU_ ‖ beoþ _W_ ‖ neutra _aus_ -i _O_ 5 þ. is n. c. _f. T, in d. z. R_ ‖ [cun]nes _W_ ‖ --7 _ü. f. T_ ‖ ic (_vor_ libbe) _nicht ganz erhalten H_ 6 sto--7 _ü. f. W_ 6 se[deo] _W_ ¶ ne mæg hêr bêon nân PASSIVVM on ðisum wordum, forðan ðe heora getâcnung ne befylð on nânum ôðrum menn, bûton on ðâm, ðe hit cwyð. swâ ðêah sume of ðisum neutrum macjað PASSIVVM on ðâm ðriddan 10 hâde, nâ tô mannum, ac tô ôðrum ðingum. _aro_ #ic erige#, _aras_ #þû erast#, _arat_ #hê erað#. ne cweð nân mann: #ic eom geerod#, ac on ðâm ðriddan hâde ys gecweden: _aratur terra_ #þæt land ys geerod#; _bibo_ #ic drince#, _bibitur uinum_ #þæt wîn ys gedruncen#; _manduco_ #ic ete#, 15 _manducatur panis_ #se hlâf is geeten#; _laboro_ #ic swince#, _laboratur uestis_ #þæt hrægl is beswuncen#; ET CETERA. 7 þissum _J_ 7. 8 wordam _R_, worde[n] _W_ 8 -þam _CTU_, -ðā _D_ ‖ itocnugne _W_ ‖ befylð] bylþ _J_, beflugþ (ug _unsicher_) _W_ 9 oðran _H_, oðron _O_ ‖ [on--hit] _W_ ‖ on _f. O_ ‖ þan _CT_ ‖ cweð _T_ 10 þissum _J_ ‖ maki[eþ p.] _W_ 11 nâ--ðingum _f. T_ ‖ nout _W_ ‖ to: _h_ ‖ [o. þ.] _W_ ‖ --17 _ü. f. T_ ‖ :erige (h _rad.?_) _F_ 12 aras: (t? _radiert_) _O_ ‖ _ü. f. W_ ‖ he erat _FO_ ‖ cw̄ _JU_ ‖ mann mm ic _O_ 12. 13 aror[ ic am iered] _W_ ‖ geerad _H_, geered _CU_ ‖ þen _f. W_ ‖ gecwedan _J_ 14 [is iered bi]bo _W_ ‖ geered _ACFhU_ 15 b. u.--16 laboro _ü. f. W_ ‖ wîn _f. A_ ‖ (is) _h, f. H_ ‖ _ein teil des letzten_ n _von_ gedruncen _weggeschnitten A_, edru _auf r. D_ 16 mandu[catur panis l]aboro _W_ ‖ manducatur _scheint aus_ -or _gebessert O_ ‖ laf _J_ ‖ ge(e)ten _F_ 17 laboratur _aus_ -or _OU_ ‖ beswungen _D_ ¶ þâ word, þe geendjað on _or_, habbaþ ðrêo getâcnunga. ân ys ðrôwjendlîc, swâswâ wê ǣr sǣdon. ôþer ys COMMVNE, [[122]] þæt ys, #gemǣne twegra getâcnunga#, forþan þe on ðâm worde byð ǣgðer gê dǣd gê ðrôwung: _osculor te_ #ic cysse ðê# ET _osculor a te_ #and ic eom fram ðê cyssed#; _complector te_ #ic ymbclyppe þê# ET _complector a te_ #and ic eom fram ðê ymbclypped#. þâs word 5 and ðyllîce ne bêoð nâ lêdenword, gif se _r_ byð aweg gedôn. þâ ðriddan getâcnunge hæfð DEPONENS VERBVM, þæt is, #âlecgende word#, forðan ðe hê legð him fram ðâ âne getâcnunge and hylt ðâ ôþre. DEPONENTIA VERBA SIGNIFICANT ACTVM #þâ âlecgendlîcan word getâcnjað 10 dǣde#, swâswâ ACTIVA, ac hî geendjað on _or_, swâswâ PASSIVA. _luctor_ #ic wraxlige#, _loquor_ #ic sprece#: hêr is dǣd on ðissere getâcnunge. hî ne bêoð nâ lêdenword, gif se _r_ byð awege. ðâ word, þe synd PASSIVA, bêoð ACTIVA, gif se _r_ byþ aweg gedôn: _armor_ #ic eom gewǣpnod#, 15 _armo te_ #ic wǣpnige ðê# ET CETERA. 18 [þeo w. þ]e endeþ _W_ ‖ þe _f. U_ ‖ getacnunge _O_ 19 þrowigendlic--is _nachtr. 1. corr. F_ ‖ þrowigendlic: (e _rad._) _h_, [þrowiend]lic _W_ ‖ swâ. wê ǣr s. _f. T_ ‖ (is) _R_ 1 þæt--getâc. _f. T_ ‖ þ. is gem. _gl._ (tw. get. _in d. z._) _R_ ‖ ime[ne tweire] _W_ ‖ forþan þe--2 ðr.] _f. W_ ‖ -þan: _C_, -þam _HU_ 2 ðan w. _H_ ‖ beoð _J_ ‖ ægþær _D_ ‖ þrowunga _H_ ‖ oscultor (_aber punct unter_ t) _U_, oscul::or _h_ 3--5 _ü. f. T_ 3 cesse _D_ ‖ ðe and et _O_ ‖ osculor: a te (t _rad.?_) _F_ ‖ and--4 cyssed] [þu cuss]est me _W_ ‖ eom _am rande D_ 3. 4 fram þe gecyssed (-od _J_) _DJ_, gecyssed fram þe _H_ 4 te _f. A_ ‖ --5 _ü. f. W_ ‖ -cleppe _DH_ ‖ et] and _F_ 5 -c(l)ypped _F_ 6 and ð. _f. T_ ‖ [word (_hinter_ þullice _st. hinter_ þeos) n]e _W_ ‖ nout _W_ ‖ ledenspræc _H_ ‖ r _auf r. R_ 7 e _in_ gedon _aus_ o _h_ ‖ [þe þri]dde _W_ ‖ getâcnunge _f. H_ 8 þ. is a. w. _gl. R, f. T_ ‖ is _f. CDHU_ ‖ aleg[gend]e _W_ ‖ forðan ðe _f. T_ 9 [one i]tocnunge _W_ ‖ ana _F_, e _auf r. C_ ‖ getacnungæ _F_, -a _H, f. T_ ‖ healt _T_, l _aus_ b _h_, t _auf r. R_ ‖ uer[ba] _W_, a _in_ uerba _aus_ e? _h_ 10 significans _J_ ‖ act(i)uum _O_ ‖ þa--11 dæde _gl. R, f. T_ ‖ i[tokn]eþ _W_ 11 dæda _J_ ‖ swâs. a. _f. T_ ‖ act(i)ua _C_ ‖ endeþ _W_ ‖ [so so] _W_ 12 luctur _T_ ‖ --123^4 _ü. f. T_ 12 wrastlie _W_ ‖ [her is] _W_ 13 þysse(re) _R_ ‖ [nout lede]nspeche _W_ 14 awei idon _W_ ‖ [þeo w.] _W_ ‖ a _in_ ða _auf r. D_ ‖ beoþ _W_ 15 [þe r biþ] _W_ ‖ a. g.] aweiȝe _W_ ‖ a(r)mor _CU_ 15. 16 ge:wǣpnod _R_ 16 ar[mo t]e _W_ ‖ et c. _f. W_ ¶ twâ dǣdlîce word synd, ðe habbað þwyrlîce getâcnunge: þæt ðe geendað on _o_, getâcnað þrôwunge and, þæt ðe geendað [[123]] on _or_, getâcnað dǣde. _timeo_ #ic mê ondrǣde#, _metuo_ #ic mê ondrǣde#. sê ðe him ondrǣt, sumes ðinges hê him ondrǣt. _timeo deum_ #ic mê ondrǣde god#. _timeor_ #ic eom ondrǣd#, þæt is, þæt sumum men stent ege fram mê. _metuor a pueris nostris_, þæt is on andgyte, 5 #ûrum cildum stent ege fram mê#. ðâ word êac sume, þe synd NEVTRA gecwedene, habbað þrôwjendlîce getâcnunge, swâswâ ys _uapulo_ #ic eom beswungen#, _ueneo_ #ic eom geseald#; ac hî ne geendjað nǣfre on _or_, swâ hwæðer swâ hî getâcnjað. 10 17 beoþ _W_ ‖ [þe h]abbeþ _W_ ‖ ðe] þa _CDHTU_ 17. 18 þeo þet en[d]eþ _W_ 18 _1._ ðe] _f. hT_ ‖ geend:að (i _rad._) _F_ ‖ þrowung(e) _R_, -ga _H_ 18. 123^1 þeo þet endeþ _W_ 18 _2._ ðe _f. h_ 1 on r or _O_ ‖ dæda _J_ ‖ ic mê o.] ł _J_ 2 drede _W_ ‖ sê--3 ondræt _f. W_ ‖ t _in dem 1._ ondræt _auf r. C_ 3 [deum] _W_ ‖ _ü. f. W_ ‖ ondrǣde] ræ _z. t._, de _ganz weg H_ 4 ic--5 mê] ł _W_ ‖ ofdræd _O_ ‖ þæt is--5 me _in d. z. R, f. T_ ‖ _zweites_ þæt _f. O_ ‖ sume _J_ 5. 6 þ. is on a. _in d. z._, urum--me _gl. ü._ m. a p. n. _R_] _f. T_ ‖ on andgyte _f. H_ 6 [uren] children _W_ ‖ fram] to _W_ ‖ ðâ--8 ys _f. T_ 6. 7 ec summe þeo word _W_ 7 þe] ne _O_ ‖ [beoþ] _W_ ‖ gecwedene _f. H_ 8 getacnunga _JO_, itoc[nun]ge _W_ ‖ ys _f. AJ_ ‖ --9 _ü. in d. z. T_ ‖ beswungen--9 eom _f. J_ ‖ swungen _CU_ 9 i[c am] _W_ ‖ hî] þeos and oþre mo _W_ ‖ endeþ _W_ ‖ or] r _O_ 10 _1._ swâ--get. _f. T_ ‖ [so] hwat so _W_ DE TEMPORE. TEMPVS ACCIDIT VERBO #tîd gelimpð worde# for getâcnunge mislîcra dǣda. æfter gecynde synd þrêo tîda on ǣlcum worde, þe fulfremed byð: PRAESENS TEMPVS ys #andwerd tîd#: _sto_ #ic stande#; PRAETERITVM TEMPVS ys 15 #forðgewiten tîd#: _steti_ #ic stôd#; FVTVRVM TEMPVS is #tôwerd tîd#: _stabo_ #ic stande nû rihte# oððe #on sumne [[124]] tîman#. ac swâ ðêah wîse lârêowas tôdǣldon þone PRAETERITVM TEMPVS, þæt is, #ðone forðgewitenan tîman#, on þrêo: on PRAETERITVM INPERFECTVM, þæt is #unfulfremed forðgewiten#, swilce þæt ðing bêo ongunnen and ne bêo fuldôn: _stabam_ #ic stôd#. PRAETERITVM PERFECTVM 5 ys #forðgewiten fulfremed#: _steti_ #ic stôd fullîce#. PRAETERITVM PLVSQVAMPERFECTVM is #forðgewiten mâre, þonne fulfremed#, forðan ðe hit wæs gefyrn gedôn: _steteram_ #ic stôd gefyrn#. forðî is se forðgewitena tîma on ðrêo tôdǣled, forðan ðe nâht ne byð 10 swâ gemyndelîc on gecynde, swâ þæt ys, þæt gedôn byð. 11 de temporibus uerborum _T, vor_ de _noch_ geþrꝥ _u. nach_ tempore incipit _fr. U, überschrift f._ (_raum dafür W_) _JW_ 12 _kein absatz JOW_ ‖ empus W ‖ acci::: _J_, a[c]c. _W_ ‖ t. g. w. _gl. R, in d. z. T_ ‖ gelimp _H_ ‖ for _usw. in d. z. R_ 13 getacnunga _J_, -gæ _C_ ‖ mistlicra _W_ ‖ beoþ _W_ 14 ǣlcum] alle _W_ 14. 15 is a. t. _gl. R, f. T_ 15 andweard _JUW_, -wyrd _C_ ‖ ic st. _f. T_ 15. 16 is f. t. _gl. R, f. T_ 16 ic st. _f. TW_ ‖ is _f. H_ 16. 17 is t. t. _gl. R, f. T_ 17 toweard _HJU_, -weart _D_ ‖ ic st. _f. T_ ‖ riht _W_ ‖ o. on s.--124^1 tî. _in d. z. R_ ‖ on _f. JT_ ‖ sume _F_ 1 lareawas (-es _T_) _DT_, lorþeaw[es] _W_ ‖ þone _aus_ þonne _ds. hd.? h_, þon̄ _J_ 1. 2 prete|tum _urspr._ (_doch_ ri _vor_ tum _nachgetr._) _C_ 2 þæt--3 þreo _gl. R_ ‖ þæt--tîman _f. T_ ‖ þon̄ _J_, þonne _F_ ‖ for[þ]iwitene _W_ 3 þreo: _D_, þreo wísan _T_ ‖ þæt--4 forðg. _gl. R, f. T_ 3. 4 unfu[l]freomed _W_ 4 swilce--5 fuldôn _f. T_ ‖ þingc _R_ ‖ ongunnan _D_, ungunnen _h_, ongunnem _U_, e _auf r. R_, b[i]gunnen _W_ 5 [and] _W_ ‖ ic st. _f. T_ 6 is f. f. _gl. R, f. T_ ‖ forþ[iwi]ten _W_ 6. 7 ic st. f. _f. T_ 7 plusquam[perfec]tum _W_ ‖ is--8 fulfr. _gl. R, f. T_ 8 forðan ðe--9 gedôn _f. T_ ‖ forþen[þe hit] _W_ ‖ -þon _HRU_ ‖ w(æs) _aus_ is _h_ 8. 9 fyrn _in_ gef. _auf r. h_ 9 ic--11 byð _f. T_ 9. 10 f[orþiwi]tene _W_, -wite(n)na _C_, -witenan _U_ 10. 11 [ne biþ so] _W_ 11 gemydelic _A_ ‖ gecynne _J_ [[DE TEMPORE. text has “TE TEMPORE”]] DE MODIS. MODVS ys #gemet# oððe #þǣre sprǣce wîse#, and ðǣra synd fîf. INDICATIVVS ys #gebîcnjendlîc#: mid ðâm wê geswuteljað, hwæt wê dôð oððe ôðre menn. ic cweðe 15 nû: _lego_ #ic rǣde#; þǣr bið mîn dǣd geswutelod. and ðis MODVS ys fulfremed on eallum tîdum and on eallum [[125]] hâdum and ys forðî fyrmest. þæt ôðer MODVS ys IMPERATIVVS, þæt ys, #bebêodendlîc#: mid þâm gemete wê hâtað ôðre menn dôn sum ðing oððe sum ðing þrôwjan. _lege_ #rǣd ðû#; _legat_ #rǣde hê#; _flagella istum puerum_ #beswing ðis cild#; _flagelletur_ #sŷ hê beswungen#. 12 de modo _T, f. JW_ 13 _kein absatz J_ ‖ odus _W_ ‖ is gemet _gl. R, in d. z. T_ ‖ gemet: (t _rad._) _C_, ł modt _ü._ gemet _fr. U_ ‖ oððe] hei _O_ ‖ sprǣce] sprele _O_ ‖ þara _DH_ 14 [beoþ fif in]dicatiuus _W_ ‖ is g. _gl. R, in d. z. T_ ‖ (ge)bicnigendlic _D_, bycniendlic _CU_ 15 is[uteleþ] _W_ ‖ hwæt] þæt _J_ ‖ oððe] oþer _W_ 15. 16 cwe[þe nu lego ic red]e _W_ 16 ic r. _f. T_ ‖ bið _f. O_ ‖ and--125^1 fyrmest _f. T_ 17 ðis] his _CU_ ‖ ful[frem]ed _W_ 1 [furm]est _W_ 2 þ. ys b. _gl. R, f. T_ ‖ bebodendlic _J_, bebeonendlic _A_ ‖ [mid þ]en _W_ 3 þingc _beide mal R_ ‖ oððe s. ð. _f. O_ ‖ [sum þ]ing _W_ ‖ þ(r)owian _H_ 4--5 _ü. f. T_ 4 legað _Ah_, legaþ _J_ ‖ red he _W_ ‖ _letztes_ a _in_ flagella _z. t. weg A_, flagel[l]a _W_ 4. 5 beswing ::: _R_ 5 flagellatur _CU_ ‖ beo hit _W_ ¶ þis 5 gemet sprecð forðwerd and næfð nânne PRAETERITVM, forþan ðe nân man ne hǣt dôn, þæt ðe gedôn byð. hê sprecð tô ôðrum and nâ tô him sylfum: forþan ðe gehwâ hǣt ôðerne, nâ hyne sylfne. þæt ðridde gemet ys OPTATIVVS, þæt ys, #gewîscendlîc#, and hit hæfð forðgewitenne 10 tîman and behôfað ôðres wordes him tô fultume, þæt hê fulfremednysse hæbbe. _utinam amarem deum_ #êalâ gif ic lufode god#, swylce ðû cweðe: forgeâfe god, þæt ic hine lufode. _utinam legerem nunc_ #êalâ gif ic rǣdde nû#. _utinam legerem heri_ #êalâ gif ic rǣdde gyrstan 15 dæg#, þonne cûðe ic nû âgyfan. _utinam legissem in iuuentute_ #êalâ gif ic rǣdde on jugoðe#, þonne cûðe ic nû sum gôd. _utinam_ ys ADVERBIVM, þæt ys, #wordes gefêra#, and hê fylst þisum gemete ðus. 6 sprecð--and _f. T_ ‖ sprycð _J_ ‖ forð::::werd _D_, forþweard _J_ ‖ næf _A_ ‖ nænne _ausser O_ 7 forþan--8 sylfum _f. T_ ‖ vor þe _W_, for _fast gz. weg H_ ‖ hat _J_ ‖ (þe) _U, f. W_ ‖ is _W_ 8 spricð _J_ ‖ tô|to _H_ ‖ nout _W_ ‖ for þen þet _W_, -ðam þe _H_ 9 hat _J_ ‖ and na _JU_, nout _W_ ‖ sylfn[e] _A_ 9. 10 obtatiuus _U, dahinter_ modus _T_ 10 þ. is g. _gl. R, f. T_ ‖ hæfð--11 and _f. T_ ‖ hæfð] næfð _JO_, [h]afþ _W_ ‖ -witene _U_ 11 [o]þres _W_ ‖ þæt--12 hæbbe _f. T_ 12 -[n]esse _W_ ‖ hab[be] _W_ ‖ deum] domini (dn̄i _st._ dm̄) _O_ ‖ êalâ--14 lufode _f. T_ 13 lufige _CU_ ‖ [go]d _W_ ‖ swylce _usw. in d. z. R_ 14 lufe[de] _W_ ‖ nunc _aus_ hunc _O_ ‖ êalâ--15 nû _f. T_ ‖ ræ(d)de _C_, ræde _Ah_ 15 legerim _F_, le[gerem] _W_ ‖ êalâ--16 âgyfan _f. T_ ‖ gyrston _FhR_, gyrsan _O_ 16 þonne _usw. in d. z. R_ ‖ cu[þe ic nu] _W_ ‖ ic hyt nu _O_ ‖ agifen _J_ 17 êalâ--19 ðus _f. T_ ‖ [ic redde] _W_ ‖ on minum i. _J_ ‖ iugeþe _C_, iuguþe _D_, geogoðe _RU_ ‖ þonne _usw. in d. z. R_ ‖ cuð _h_ 18 nû _f. O_ ‖ [is aduerbiu]m _W_ ‖ þ. is w. g. _gl. R_ ‖ wordys _C_ 19 þissum _J_ ‖ ðus _f. W_ ‖ [þ. f.] _W_ [[12 ... êalâ--14 lufode text has “êala”]] ¶ þæt fêorðe [[126]] gemet ys SVBIVNCTIVVS oþþe CONIVNCTIVVS, þæt ys, #underðêodendlîc#, forðâm ðe hyt is under þâm foresǣdum gemetum and behôfað ôþres wordes him tô fultume. _cum legam_ #ðonne ic rǣde#. _cum legam, ueni ad me_ #ðonne ic rǣde, cum tô me#. _cum doceam, discas_ 5 #þonne ic tǣce, þû leornast# ET CETERA. 1 subi. modus _T_ ‖ oþer _W_ ‖ þ. is u. _gl. über_ subi. _R, f. T_ ‖ 1. 2 [underþeod]enlic _W_, -þeo(end)lic (_ds. hd.?_) _F_, understandendlic _O_ 2 forðâm ðe--3 gemetum _f. T_ ‖ -þā _C_, ðan _die übr. ausser O_ 2. 3 fore[seide imet]e _W_ 3 w _in_ wordes _aus e. a. D_ 3. 4 ful[t. c. l.] _W_ 4 cum--rǣde _f. FT_ ‖ _2._ c. l. _f. W_ 5--6 _ü. f. T_ 5 ð. ic r. _f. W_ ‖ doceā: _H_ 6 ic ðe tæce _h_ ‖ [l. et c.] _W_ ‖ leorna: (s _rad._) _C_, leorna _U_, l _aus einem angefangenen and. buchst. H_ ¶ þæt fîfte gemet ys INFINITIVVS, þæt is, #ungeendigendlîc#, forðan ðe þǣr ne byð nân sprǣc geendod, bûton man ðâr dô tô þrêo ðing, þæt is, hâd and tîd and getel. _amare_ #lufjan#: nys ðǣr nân gewis on ðǣre sprǣce, bûton ðû cweþe 10 _amare uolo_ #ic wylle lufjan#. on ðâm _uolo_ ys se forma hâd and andweard tîd and ânfeald getel. þis gemet gǣð geond ealle tîda and ealle hâdas and ealle getel. _legere uis_ #þû wylt rǣdan# ys se ôðer hâd and andweard tîd and ânfeald getel. _legere uolui_ #ic wolde rǣdan#, 15 _legere uoluistis_ #gê woldon rǣdan# sint forðgewitene tîda; ET CETERA. 7 infiniti(u)us _C_ ‖ þ. is u. _gl. R, f. T_ 7. 8 forþ[en þe þer] _W_ 8 do þer to _W_ ‖ ðær _ausser O_ ‖ to do _CDJTU und durch nachträgliche umstellung_ (_v. ds. hd._) _F_ 9 þ[reo] _W_ ‖ þingc _R_ ‖ þæt is _usw. in d. z. R_ ‖ and _vor_ getel _nachträglich h_ ‖ getæl _FT_ ‖ lufigen _DH, f. T_, is lufian _W_ 10 ðǣr] her _TW_ ‖ [non] _W_ ‖ gewis] andȝit _W_ ‖ ðæræ _h_ ‖ butan _hJR_ 11 u[olo ic] _W_ ‖ ic--12 getel _f. T_ 12 andwerd _AFh_, -w[erd] _W_ ‖ getæl _F_ 12. 13 ge metgað _U_ 13 tide _H_ ‖ _erstes_ [and alle] _W_ ‖ hades _C_ ‖ getæl _F_ 14 þû--15 getel _f. T_ ‖ _ü. f. W_ 14. 15 andwe[rd tide] _W_ 14 anweard _U_, andwerd _ADFHhR_ 15 getæl _F_ ‖ lege:re _F_ ‖ --16 _ü. f. TW_ ‖ ic wolde _auf r. R_ 16 uoluistis _aus_ uoluscis _von a. hd. O_, uoluisti _JW_ ‖ woldan _hJ_, -en _CU_ ‖ ræden _U_ 16. 17 sint f. t. _f. T_ 16 sint] -d _ADFHhJRU_, beoþ _W_ ‖ -witena _DH_, -iw[itene] _W_ 17 et c. _f. W_ ‖ ¶ gyt ys ân gemet gehâten INPERSONALE, þæt gǣð ofer ealle ðâ ôþre fîf on ðâm ðriddan hâde [[127]] PASSIVVM: _amatur_; _amatur a me_ #ic lufige#; _legitur a me_ #ic rǣde#. ac wê nellað nâ mâre be ðisum hêr sprecan. gyt--127^2 sprecan _f. T_ 18 oue[r alle] _W_ ‖ fif imetes _W_ 1 pass[iuum] _W_ ‖ _das zweite mal_ amator _CDHOU_ ‖ legatur _W_ 2 red[e ac we] _W_ ‖ ræ:de (d _rad.?_) _D_ ‖ ac _f. J_ ‖ nellað _aus_ neilað _D_ ‖ þissum _J_ DE PERSONIS. SVNT IGITVR PERSONAE VERBORVM TRES #þrŷ hâdas synt worda#. se forma hâd ys, þe sprecð be him sylfum 5 âna ðus: _dico_ #ic secge#, oððe mid ôþrum mannum on menigfealdum getele: _dicimus_ #wê secgað#. se ôðer hâd is, þe se forma sprecð tô: _dicis_ #þû segst#, oþþe menigfealdlîce _dicitis_ #gê secgað#. se þridda hâd ys, be þâm ðe se forma hâd sprecð tô ðâm ôðrum hâde: _dicit_ 10 #hê segð#, oððe menigfealdlîce _dicunt_ #hî secgaþ#. se forma hâd and se ôðer sprecað him betwŷnan and synd andwerde and geendode, sôþlîce se þridda hâd nys nâ andweard nê geendod, and forðî hê nymð him hwîlon tô fultume PRONOMEN #naman speljend#: _ille dicit_. 3 de persone _A, f. JW_ 4 _kein absatz J_ ‖ unt _W_ 4. 5 þri h. s. w. _gl. R, f. T_ 4 beoþ _W_, synd _alle and. ausser O_ 5 wo[rde þe] _W_ 6 [dico ic] _W_ ‖ ic secge _f. T_ ‖ oþer _W_ ‖ mannum] namum _AJ_ 7 moniuold it[el di]cimus _W_ ‖ manigfealdon _T_ ‖ getæle _FT_ ‖ we s. _f. T_ 8 is _f. CDU_ ‖ þe--tô _f. T_ ‖ spe[cþ to] _W_ ‖ spreceþ _U_ ‖ þû--9 m. _f. T_ ‖ sægst _CU_ ‖ oþer _W_ 9 menif- (l _z. t._, ice _ganz weg_) _H_ ‖ gê s. _f. T_ ‖ s[eggeþ] _W_ ‖ be--10 hâde _f. T_ 10 [þen o]þren _W_ ‖ hâde _f. J_ 11 hê s. o. m. _f. T_ ‖ sægð _DF_ ‖ oþer _W_ ‖ menif- _R_ ‖ dicu(n)t _H_, [dicunt] _W_ ‖ hî s. _f. T_ 12 forme _F_ ‖ hâd ys and _O_ ‖ sprecþ _J_ ‖ betwinan _zu_ betwynan _H_, betwynon _J_, betwéónan _T_, b[itweo]nen _W_ ‖ beoþ _W_ 13 andwyrde _H_, -wearde _JT_ ‖ and--14 andwerd _auf r. F_ ‖ sôþlîce--14 geendod _f. T_ ‖ sôþlîce _f. W_ ‖ þridde _H_ ‖ h[od nis] _W_ ‖ nâ _f. CU_, nout _W_ 14 andwerd _ACDFHhRU_ ‖ [him] _W_, hi _h, f. J_ ‖ hwîlon _f. T_ 15 prononomen (_aber das erste_ no _ausgestrichen_) _O, dahinter_ .i. _W_ ‖ n. sp. _f. T_ ‖ nama _U_ ‖ spelien[d--16 þreo] _W_ ‖ speliende _J_ ¶ ealle 15 ðrŷ hî magon êac him tô genyman naman speljende: _ego [[128]] lego_ #ic rǣde#, _tu legis_ #þû rǣtst#, _ille legit_ #hê rǣt#. naman sôðlîce bêoð ǣfre on ðâm ðriddan hâde: _rex equitat_ #se cyningc rît#, _episcopus docet_ #se bisceop lǣrþ#, and swâ on eallum casum, bûton VOCATIVVS, sê ðe byð ǣfre on ðâm ôðrum hâde: _o puer, lege_ #êalâ ðû 5 cild, rǣd#. êac se NOMINATIVVS mæg bêon on ðâm ôðrum hâde, gyf ðǣr byð PRONOMEN betwux: _lego ego Priscianus_ #ic PRISCIANVS rǣde#; _legis tu puer_ #þû cild rǣdst#. 16 ðréo _T_ ‖ him _f. O_, hiom _D_, heom _H_ ‖ tô _f. F_ ‖ speli[ende ego] _W_ ‖ speliend _D_, speligend _H_ 1--6 _ü. f. TW_ ‖ rædst _ACDFHhJRU_ ‖ legið _J_ 2 sôðlîce _f. H_ ‖ [æfre] _W_ 3 cyning _ACDFHhJU_, cy(ni)ng _R_ 4 and--bûton _f. T_ ‖ al[le ca]sen _W_ ‖ buton on _W_ ‖ se(þe) s _auf r. C_, (se) þe _U_, þe _W, f. T_ 5 oþran _CDH_ ‖ ho[de o p]uer _W_ 6 êac--8 rǣdst _f. T_ ‖ êac] ac _J_ ‖ am (_von_ ðam) _und_ oþrum _auf r. D_ 7 [hode] _W_ ‖ beoþ _J_ ‖ priscia[nus le]gis _W_ 8 ic p. r. _f. W_ ‖ rætst _R_, rǣd _O_ ¶ nama mæg bêon êac on ðâm forman hâde on ðâm worde, ðe getâcnað edwiste: _Priscianus sum_ #ic eom PRISCIANVS#, 10 and ealswâ on ðâm wordum, ðe clypunge getâcnjað: _Priscianus uocor_ #ic eom gecîged PRISCIANVS#, _Priscianus nominor_ #ic eom genemned PRISCIANVS#, _Priscianus nuncupor_ #ic eom gehâten PRISCIANVS#. manega word synd, þe ne magon habban þâ twegen forman hâdas, ac habbað 15 þone þriddan: _tinnit_ #swêgð#, _pluit_ #hit rînþ#, _tonat_ #hit ðunrað#, _fulminat_ #hit lîht#, _ningit_ #hit snîwð#, _grandinat_ #hit hagelað#, _gelat_ #hit frŷst#. 9 êac _f. T_ ‖ _1._ [on þen] _W_ ‖ m _im 2._ þam _zum teil weg A_ 9. 10 ðe g. _f. DH_ 10 edwiste .i. [substa]ntia _W_ ‖ ic--11 getâcnjað _f. T_ ‖ ic e. p. _f. W_ 11 ealle swa _h_ ‖ cleo[pung]e _W_ 12 ic--14 priscianus _f. T_ ‖ ic eom] .i. _W_ ‖ prisc. gec. _R_ ‖ _2._ pr. _f. W_ 13 nomi[nor ic am] _W_ ‖ (n)ominor _C_ ‖ genæmned _H, der letzte strich von_ m _weg A_ ‖ _erstes_ pr. _f. W, erstes_ s _in dem ersten_ priscianus _aus_ w _radiert O_ 13. 14 nancupor _O, dahinter_ .i. _W_ 14 eom: _D_ ‖ priscian[us] _A, f. W_ ‖ [moni]e _W_ ‖ beoþ _W_ 15 mago[n] _A_ ‖ [form]e _W_ ‖ had[as] _A_ 16 þon̄ _J, f. O_ ‖ þridde so so is tinnit _W_ ‖ tinn:it _R_, tynnit _F_, tintut _zu_ tinnit _mit a. d._ (_aber v. ds. hd.?_) _U_ ‖ --129^4 _ü. f. T_ ‖ [swe]ȝeþ _W_ ‖ pluit--18 _ü. f. W_ ‖ hit _f. JR_ ‖ tonað _R_, tonaþ _J_ 17. 18 hit _f. J_ 17 fulminað _O_ ‖ ningi[t] _A_, ningið _R_, mingit _O_ 18 grandinad _F_, t _auf rad._ ð _h_, grandinit _W_ ‖ [gelat] _W_ ‖ agolað _F_, hagolað (ð _weg A_) _die übr. ausser O_ ‖ frysþ _DHJ_ ‖ [[14 ... priscian[us] _A, f. W_ opening bracket cuts through middle of u]] ¶ ealswâ be [[129]] nŷtenum: _canis latrat_ #hund byrcð#, _lupus ululat_ #wulf ðŷtt#, _equus hinnit_ #hors hnǣgð#, _bos mugit_ #oxa hlêwð#, _ouis balat_ #scêp blǣt#, _sus grunnit_ #swîn grunað# ET SIMILIA. þâs word and ðyllîce man mæg cweðan, gif man wyle, ongeân gecynde on eallum þrîm hâdum, ac 5 hit byð swîðe dyslîc, þæt se man beorce oððe blǣte. ea.--129^1 n. _f. T_ 1 h. b. _f. W_ ‖ brycð _F_ ‖ wulf _f. W_ 2 [equus] _W_ ‖ him|nit _U_, lunnit _O_ ‖ hors _f. W_ ‖ nægþ _J_ ‖ mugyt _F_ ‖ oxa _f. W_ ‖ leowð _J_, l _auf r. D_ 3 balað _H_ ‖ sceap _CJU, f. W_ ‖ [blæt s]us _W_ ‖ grungit _COU_ ‖ swîn _f. W_ ‖ gruinað _J_ 4 þâs--6 _f. T_ ‖ [mai cw]eþen _W_ 5 [þreo h]odes _W_ 6 byð] bit _F_ ‖ dyslic _aus_ dislic _D_ ‖ oþer _W_ ‖ blæte _auf r. D_ DE NVMERO. NVMERVS ACCIDIT VERBIS VTERQVE, SINGVLARIS ET PLVRALIS #getel gelimpð wordum ǣgðer gê ânfeald gê menigfeald#. ânfeald getel byð on ânum: _lego_ #ic rǣde#, 10 and menigfeald tô manegum: _legimus_ #wê rǣdað#, ET CETERA. 7 _überschrift_ (_raum dafür W_) _f. AJW_ 8 _kein absatz J_ ‖ [n]umerus _A_, [numeru]s _W_ ‖ [uterque s]ing. _W_ 9 getel--10 menigf. _gl. R, f. T_ ‖ getæl _F_ ‖ ge _von_ gelimpþ _gz. u._ l _z. t. weg H_ ‖ to wordum _J_ ‖ ei[þer ȝe] _W_ ‖ ægðær _D_ 10 menifeald _R_ ‖ getæl _FT_ ‖ on [one le]go _W_ ‖ --11 _ü. f. TW_ 11 tô m. _f. W_ 11. 12 et c. _f. W_ DE CONIVGATIONIBVS. CONIVGATIONES VERBORVM QVATTVOR SVNT SECVNDVM PRISCIANVM. CONIVGATIO VERBORVM ys #worda geðêodnys#, and 15 þǣra sind fêower æfter Priscianes tǣcinge. naman habbað [[130]] fîf DECLINATIONES, and word habbað fêower CONIVGATIONES. DECLINATIO mæg bêon gecweden #gebîgednys#, forðan ðe on ðǣre bêoð ðâ naman gebîgede fram case tô case. CONIVGATIO mæg bêon gecweden #geðêodnys#, forðan ðe on ðǣre bêoð manega word geðêodde on ânre 5 declinunge. 13 _überschrift_ (_raum dafür W_) _f. JTW_ ‖ de _erst nachtr._ (_von späterer hd.?_) _F_ ‖ coniugatione _CU_, -tio (_von moderner hd. zu_ -tione _D_) _DH_ 14 _kein absatz JT_ ‖ coniunctiones _J_, [coniu]g. _W_, c _z. t. weg A_ ‖ sunt IIII^or _W_ ‖ quatuor _T_, IIII^or _O_ 15 coniugatio--16 tæcinge _gl. R, f. T_ ‖ wordes _W_ 16 beoþ _W_ ‖ IIII^or _W_ ‖ priscianus _R_ ‖ tæcingce _h_, -ncge _J_ ‖ naman--130^2 coniugationes _f. T_ ‖ nam _im text und am rande von a. hd._ naman _O_ 1 IIII^or _W_ 2 ::declinatio _C_ ‖ gecweden _zu_ gecweðen _a. hd. A_ ‖ geb. _aus_ geþeodnyss _1. corr. F_, gebegednes _H_ 4 congatio _D_ ‖ bêon _f. A_ ‖ geþeodnis gecweden (_aber durch darüber gesetztes_ b _und_ a _umgestellt_) _U_ ‖ cweden _in_ gec- _auf radiertem_ ðeodnys _D_ 5 ðæra _H_ ‖ manege _A_ ‖ _2._ on] to _O_ Sêo forme CONIVGATIO ys, þe macað ðone ôðerne hâd on langne _as_: _amo_ #ic lufige#, _amas_ #ðû lufast#, _amat_ #hê lufaþ#; ET PLVRALITER _amamus_ #wê lufjað#, _amatis_ #gê lufjað#, _amant_ #hî lufjað#. EODEM MODO, ID 10 EST, INDICATIVO #on ðâm ylcan gemete, þæt ys, gebîcnigendlîcum# PRAETERITO TEMPORE INPERFECTO #forðgewitenre tîde unfulfremedre# _amabam_ #ic lufode#, _amabas_ #ðû lufodest#, _amabat_ #hê lufode#; ET PLVRALITER _amabamus_ #wê lufodon#, _amabatis_ #gê lufodon#, _amabant_ 15 #hî lufodon#. 7 _kein absatz_ ‖ forma _J_ ‖ coniunctio _O_, _erstes_ i _auf r. D_ ‖ þe] se(o) _C_, seo _U_ ‖ maciað _F_ ‖ þon̄ _J_ 8 lagne _H_ 8 _ff. frz. ü. dem engl. von a. hd. F, ü. dem lat. von einer hd. des 12. jhd. U_: #io# (#iu# _U_) #aim# (#e# _weg r. U_), #tu aimes#, #cil# (#zil# _U_) #aimet#, #nus amuns#, #uus amez#, #cil# (#zil# _U_) #aiment# _usw._ ‖ _mit_ mo (_st._ Amo) _absatz W_ ‖ 8--134^14 (130^10 _W_) _ü. f. TW_ ‖ :amas _A_ 9 amanus _zu_ amamus _sp. hd. F_ 10 a:matis (t _r._) _D_ ‖ ł _radiert vor_ eodem _O_ 11 on--geb. _gl. R, f. T_ 11. 12 gebicnigendlice _J_, ibecniendlic _W_, gebigendlicum _h_ 12 preteritum _O_ 12. 13 f. t. u. _gl. R, f. T_ ‖ forð gewitendre tidi onfulfremedre _J_ ‖ for(ð)- _1. corr. h_ 14 amabas--hê lufode _f. H_ 14--16 _ü. f. W_ 15. 16 lufedon _alle drei male CDHU, die ersten beiden male R; das erste mal_ e _aus_ o _J_ 15 batis mabant _W_ ‖ ant _auf r. O_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _amaui_ #ic lufode fulfremedlîce#, _amauisti_ #þû lufodest#, _amauit_ #hê lufode#; ET PLVRALITER _amauimus_ #wê lufodon#, _amauistis_ #gê lufedon#, _amauerunt_ VEL _amauere_ [[131]] #hî lufodon#. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _amaueram_ #ic lufode gefyrn#, _amaueras_ #ðû lufodest#, _amauerat_ #hê lufode#; ET PLVRALITER _amaueramus_ #wê lufodon#, _amaueratis_ #gê lufodon#, _amauerant_ #hî lufedon#. 17 fulfr. _in d. z. R_, -lic _U_ ‖ amaussti _J_, amasti _W_ ‖ --131^1 _ü. f. W_ ‖ lufedest _U_ 18. 19 we lufedon _CDHJU und urspr._ (_aber dann_ o _über_ e _gesetzt_) _R_ 19 uistis uerunt uel uere _W_ ‖ ge lufudon _AFh_, ge lufeͦdon _R_ 1 lufedon _DHJU_, lufeͦdon _R_ ‖ tempore _f. U_ ‖ praereterito _R_ 2 amauerem _J_, ueram _W_ ‖ gelufode _J_ ‖ --9 _2. 3. sg. u. 1. 2. 3. pl. ü. f. W_ 3 uerat _W_ 3. 4 ueramus ueratis uerant _W_ 4 we lufeͦdon _R_ ‖ ge lufeͦdon _R_, ge lufedon _CHJU_ 5 hi lufodon _ADFh_, hi lufeͦdon _R_ ‖ ¶ EODEM MODO #on ðâm ylcan gemete# FUTURO 5 TEMPORE #on tôweardre tîde# _amabo_ #ic lufige gyt tô dæg# oððe #tô merjen#, _amabis_ #þû lufast#, _amabit_ #hê lufað#; ET PLVRALITER _amabimus_ #wê lufjað#, _amabitis_ #gê lufjað#, _amabunt_ #hî lufjað#. IMPERATIVO MODO #on bebêodendlîcum gemete# TEMPORE PRAESENTI #on andwerdre 10 tîde# AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM #tô ðâm ôðrum hâde and tô ðâm ðriddan# _ama_ #lufa ðû#, _amet_ #lufige hê#; ET PLVRALITER _amemus_ #lufjon wê#, _amate_ #lufige gê#, _ament_ #lufjon hî#. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _amato tu_ #lufa ðû gyt#, _amato ille_ #lufige 15 hê#; ET PLVRALITER _amemus_ #lufige wê#, _amatote_ #lufige gê#, _amanto_ #lufjon hî#. on ð. y. g. _gl. R, f. HT_ 5. 6 tempore futuro _H_ ‖ futu::ro _h_, f(v)- _aus_ fo- _J_ 6 on t. t. _gl. R, f. T_ (_so auch im folgenden immer RT_), _f. hier W_ ‖ towerdre _AFhJR_ ‖ gyt _usw. in d. z. R_ 7 oþer _W_ ‖ mergen _CDU_, merigen _FR_, merienne _J_, morgen _H_ 8 mus _in_ amabimus _auf r. h_ 8. 9 bitis bunt _W_ 9 inperatiuo _C_, inperitiuo _H_, inparatiuo _W_ 10 bebeodliche _W_ 11 -weardre _H_ ‖ pers _zum teil u._ onam _gz. weg H_ 11. 12 þan oðran _H_ 12 a. to ð. ð. _f. W_ ‖ :and _D_ ‖ lufu _F_ 13 amemus l. wê _f. H_ 14 lufian ȝe _W_ ‖ lufien hig _H_ 15 o _von dem ersten_ amato (_v. a. hd._) _ü. getilgtem_ a _F_, amoto _U_ ‖ _zweites_ amato] amet _H_ ‖ ille _f. H_ 16 lufien we _H_ 16. 17 lufigen ge _H_, lufian ȝe _W_ 17 _ü._ amanto _v. a. hd._ ł amon(?)tote _F_ ‖ lufian _H_ ‖ [[FUTURO TEMPORE #on tôweardre tîde# text has “_futuro tempore_” in italics]] ¶ OPTATIVO MODO #gewîscendlîcum gemete# PRAESENTI TEMPORE ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam amarem_ #êalâ gif ic lufode nû# oððe #ǣr#, _utinam amares_ #êalâ gif ðû lufodest#, _utinam amaret_ #êalâ 20 gif hê lufode#; ET PLVRALITER _utinam amaremus_ #êalâ [[132]] gif wê lufodon#, _utinam amaretis_ #êalâ gif gê lufedon#, _utinam amarent_ #êalâ gif hî lufodon#. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam amauissem_ #êalâ gif ic lufode fulfremedlîce# oððe #gefyrn#, _utinam amauisses_ #êalâ gif ðû lufodest#, 5 _utinam amauisset_ #êalâ gif hê lufode#; ET PLVRALITER _utinam amauissemus_ #êalâ gif wê lufodon#; _utinam amauissetis_ #êalâ gif gê lufodon#, _utinam amauissent_ #êalâ gif hî lufodon#. gewiscenlicum _H_ 19 oþer _W_ 20 s _in_ amares (_v. a. hd.?_) _auf rasur von_ m _F_ ‖ amare:t (n _rad._) _F_ 1 lufedon _CHhJU_ ‖ utinam] uter _h_ ‖ retis _W_ ‖ --134^1 _2. 3. ps. sg. u. 2. 3. ps. pl. ü. f. W_ ‖ g _in_ ge _auf r._ (_von_ w?) _h_ 1. 2 lufodon _ACDFJR_ 2 uter _h_ ‖ rent _W_ ‖ lufedon _HJU_ ‖ m _in_ eodem _z. t. weg A_ 3 praeterito (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. ü. d. z. U_ ‖ perfecto _f. CDU_ 4 amassem _W_ ‖ -fre(me)d- _C_ 5 oððe g. _in d. z. R_ ‖ oþer _W_ 5 amasses _W_ 6 amasset _W_ 7 we lufedon _HU_, we lufodan _h_ ‖ utinam (_vor 2. pl._) _f. W_ 8 eale _H_ ‖ ge _aus_ we _1. corr. F, v. ds. hd. h_ ‖ lufedon _HU_, lufo[don] _A_ 9 lufedon _HU_ ‖ ¶ EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam amem_ #forgife god, þæt ic lufige gyt#, _utinam 10 ames_ #þæt ðû lufige#, _amet_ #þæt hê lufige#; ET PLVRALITER _utinam amemus_ #forgyfe god, þæt wê lufjon gyt#, _ametis_ #þæt gê lufjon#, _ament_ #þæt hî lufjon#. SVBIVNCTIVO MODO #underðêodendlîcum gemete# TEMPORE PRAESENTI _cum amem_ #þonne ic nû lufige#, _cum 15 ames_ #þonne ðû lufast#, _cum amet_ #þonne hê lufað#; ET PLVRALITER _cum amemus_ #ðonne wê nû lufjað#, _cum ametis_ #þonne gê lufjað#, _cum ament_ #þonne hî lufjað#. f.] preterito _W_ 10 :amem (m _vor_ a _radiert?_) _O_ ‖ louede _W_ 11 ðû _f. F_ ‖ þu (lu)fie _C_ ‖ utinam amet _HW_ 12 ic _vor_ we _getilgt W_ ‖ lufigan _H_, loueden _W_ 13 utinam ametis _W_ ‖ ge lufigan _H_ ‖ hi lufian _H_ 14. 15 tempre _J_ 15 am(em) (_über dem ersten_ m _ein strich radiert? corr. v. ds. hd.?_) _O_, amen _Fh_ ‖ nû _f. CDHU_ 15. 16 cum ames _doppelt T_ 17 et] æ _F_ ‖ nû _f. HUW_ 18 þonne--ament _f. J_ ‖ gê] ge nu _ACDhR_, we nu (w _z. teil radiert F_, we _getilgt und_ ge _darüber u._ nu _durch einen darunter gesetzten strich getilgt U_) _FU_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum amarem_ #þâ ðâ ic lufode hwæt hwega#, _cum amares_ 20 [[133]] #ðâ ðâ ðû lufodest#, _cum amaret_ #þâ ðâ hê lufode#; ET PLVRALITER _cum amaremus_ #þâ ðâ wê lufodon#, _cum amaretis_ #þâ þâ gê lufodon#, _cum amarent_ #þâ ðâ hî lufodon#. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum amauerim_ #þâ ðâ ic lufode fulfremedlîce#, _amaueris_ 5 #þâ ðâ ðû lufodest#, _amauerit_ #þâ ðâ hê lufode#; ET PLVRALITER _cum amauerimus_ #þâ ðâ wê lufodon#, _amaueritis_ #þâ ðâ gê lufodon#, _amauerint_ #ðâ ðâ hî lufodon#. 19. 20 _2._ m _in_ amarem _mit a. t. O_ 20 ða (_vor_ ic) _aus_ ðe _A_ ‖ o _in_ lufode _aus_ a _A_ ‖ æt hwega _C_, æthwega _DU, f. HO_ 1 (þa) þa þu _R_ ‖ _ü. d. 3. ps. f. D_ ‖ þa þe (he) _C_ 2 (ama)remus _1. corr. F_ ‖ þâ ðâ] þa þe _C_, þonne _H_ ‖ l. hwæt hwega _AhJRW_, lufedon _JU_, lufiað _H_ ‖ _2._ cum--3 lufodon _nachgetr. 1. corr. F_ 3 amare(ti)s _h_ ‖ þa þe _C_, þonne _H_ ‖ we _J_ ‖ lufedon _U_, lufiaþ _H_ ‖ þa þe _CU_ 4 lufedon _HJU_ ‖ preterito tempore (_aber_ p. _getilgt_) _W_ ‖ _in_ perfecto f _und_ c _z. t. u._ e _dazwischen gz. weg H_ 5 amauerim _zu_ -ram _a. hd.? h_ ‖ lufude _C_ ‖ cum amaueris _HJTW_ 6 _nur ein_ þa _v._ ðu _F_ ‖ cum amauerit _HJW_ ‖ e _in_ he _auf r. R_ ‖ lufode] e _über getilgtem_ on _R_ 7 amauerimus _aus_ amaueris _h_ ‖ _ü. f. W_ ‖ lufedon _HJ_ 7. 8 cum amaueritis _HJT_, amaueritis _zu_ amaueri(n)t _h_ 8 lufedon _HU_ ‖ amauerint--lufodon _f. h_ ‖ cum amauerint _HJW_ ‖ amauer:int (i _aus_ u?) _F_ 8. 9 lufedon _HU_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum amauissem_ #þâ ðâ ic lufode gefyrn#, _amauisses_ 10 #þâ ðâ ðû lufodest#, _amauisset_ #þâ ðâ hê lufode#; ET PLVRALITER _cum amauissemus_ #þâ ðâ wê lufodon#, _amauissetis_ #þâ ðâ gê lufedon#, _amauissent_ #þâ ðâ hî lufedon#. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum amauero_ #þonne ic lufige gyt#, _cum amaueris_ #þonne þû lufast gyt#, 15 _cum amauerit_ #ðonne hê lufað gyt#; ET PLVRALITER _cum amauerimus_ #þonne wê lufjað gyt#, _amaueritis_ #ðonne [[134]] gê lufjað gyt#, _amauerint_ #þonne hî lufjað gyt#. 9 :: preterito _R, f. C_ ‖ perfecto cum amauerim þa ða ic lufode plusquam _A_ 10 fyrn _F_ ‖ cum _auch vor der 2. u. 3. sg. HJ_ ‖ uisses _W_ 11 ðu _aus_ ic _D_ ‖ lufedest _JU_ ‖ uisset _W_ ‖ he _auf r. h_ ‖ lufude _U_, e _auf r. h_ 12 we _aus etwas a. C_ ‖ lufedon _HJRU_ 12. 13 cum _auch vor der 2. u. 3. pl. HT_ ‖ amauissemus _J_ 13 lufodon _ACDFhJR_ 13. 14 lufodon _ACDFhJR_ 14 fu[turo c. am.] _W_ ‖ cum _aus_ cu _a. hd. F_ ‖ þonne] þa ða _H_ 15. 16 cum _vor der 2. und 3. sg. f. JW_ 15 aneris _R_ ‖ þû _f. J_ 16 [et p. cum] _W_ 17 -rimus _sogleich aus_ -ris _D_ ‖ _ü. f. W_ ‖ þone _O_, þa þa _H_ ‖ _2. pl und ü. f. J_ ‖ cum amaueritis _HT_ ‖ ðone _O_, þone _R_ 1 cum am. _H_ ‖ þone _R_ ‖ hi lufiað _zwei mal A_ [[9 ... perfecto cum amauerim þa ða ic lufode plusquam _A_ printed with fermata-like symbol over beginning of first and last word]] ¶ INFINITIVO MODO #ungeendigendlîcum gemete# NVMERIS ET PERSONIS #on getelum and on hâdum# TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO INPERFECTO _amare_ #lufjan#, PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _amasse_ VEL _amauisse_ #lufjan#. 5 INFINITIVVS ys #ungeendigendlîc#, ac dô ðǣr tô getel and hâd and tîde, þonne byð hit geendod sprǣc: _amare uolo_ #ic wylle nû lufjan#; _amare uolebam_ #ic wolde lufjan#; _sciui te aliquando amasse deum_ #ic wiste, þæt ðû hwîlon lufodest god#. FVTVRO _amatum ire_ VEL 10 _amaturum esse_ #lufjan#; _uis amatum ire_ #wylt ðû faran lufjan#; _uenatum pergo_ #ic fare huntjan#; _uis doctum ire_ #wylt ðû gân leornjan#; _lectum pergit_ #hê gǣð rǣdan#; _bibitum pergo_ #ic gange drincan#; ET CETERA. 2 ongeendiendlicum _H_, vniendlic _W_ ‖ :gemete _R_ 3 getælum _F_ ‖ _zweites_ on _f. W_ 4 senti _auf r. O_ 5 perf.] fecto _R_ ‖ lufian _ü._ amasse _R_ 6 is ung. _gl. R, in d. z. T_ ‖ ys _f. HU_ ‖ ungeendodlic _H_ ‖ dô] doð _C_, dôþ _H_ ‖ hêr tô _H_ ‖ ð _von_ ðær _auf r. O_ ‖ getæl _FTU_ 7 tid _O_ 8 _ü. v._ a. uolo _f. W_ ‖ nû _f. H_ 9 ciui _v._ sc. _auf r. O_ ‖ te :: _R_ ‖ aliquamdo _W_ 10 lufedest hwulon _W_ ‖ goð _A_ ‖ futuro _f. O_ 11 lufian _ü._ amatum _R, f. H_ ‖ hwilt _R_ ‖ fa:ran _C_ 12 hantian _J_ ‖ :uis _F_ ‖ d(o)ctum (o _ü. r._) _C_ 13 per:git _C_ 14 bibite _U_ ‖ ic: _F_ ‖ drincan _aus_ druncan _F, aus_ drincen _O_; dri(n)can _CH_ ‖ et cetera _f. HW_ ‖ ¶ þæt syxte gemet gǣð ofer ealle þâ ôðre fîf gemetu and nimð ǣfre 15 þone þriddan hâd of ðâm PASSIVVM: _amatur_; _amatur a me_ #ic lufige#, _amabatur a me_ #ic lufode# and swâ forð, ac hit nis nâ swîðe gewunelîc on lêdensprǣce nê hûru on englisc. QVINQVE PARTICIPALIA VERBA VENIVNT A VERBO ACTIVO #fîf dǣlnymendlîce word cumað of ðâm 20 dǣdlîcum worde#: _amandi_ #tô lufigenne#, _amando_ [[135]] #lufigende#, _amandum_ #tô lufigenne#, _amatum_ wê sǣdon ǣr, _amatu_ #mid lufe#. wê secgað þâs word gewislîcor: _tempus est arandi_ #hit ys tîma tô erigenne#, _arando proficio_ #erigende ic geðêo#, _legendo doceo_ #rǣdende ic tǣce#, _arandum est mihi_ #mê ys to erigenne#, _legendum 5 est nobis_ #ûs ys tô rǣdenne#, _habes agros ad arandum_ #hæfst ðû æceras tô erigenne#, _commoda mihi librum ad legendum_ #lǣne mê ðâ bôc tô rǣdenne#. _amatum_ wê sǣdon ǣr. _amatu_ byð geset for naman for ABLATIVVM, swâswâ PRISCIANVS âwrât: _nec uisu facilis nec 10 dictu affabilis ulli_ #nys hit nânum êaðe on gesihðe nê on cwyde âsecgendlîc#. ðâs fîf word synd swîðe wunderlîce and âwendað hî tô eallum hâdum and tô eallum tîdum and tô ǣgðrum getele and tô eallum cynnum: _amando patrem_, _amando matrem_, _amando fratres_ 15 ET CETERA. þæt--19 englisc _f. T_ ‖ _hinter abgek._ þæt _ist_ æt _rad._ (_auf r. v._ t _steht das fg._ s) _h_ 15 f. imeta & _auf r. W_ 16 þon̄ _J_, þa _U_ ‖ amater _das 1. mal O_ ‖ amator _das 2. mal DO_, :::::: _H_; v _unvollst. aus_ o _C_ 17 ama(ba)tur _A_ 18 hit _f. HW_ ‖ gewu(n)elic _C_ 19 ænglisc _H_ ‖ _mit_ quinque _absatz A_ ‖ participialia _ACJTU_ ‖ uerba _f. T_ 19. 20 ab act. u. _W_ 20 uerba _O_ 20 fif--21 worde _gl. R, f. T_ ‖ _1._ f _in_ fif _erst von sp. hd. F_ ‖ dælnimende _H_ ‖ wurd _U_ ‖ þā: _D, f. W_ 21 dǣdlîcum _f. J_ ‖ wordum _U_ ‖ to lufienne _in d. z. T_, to lufiganne _H_, e _in_ lufienne _auf r. R_ 1 lufiende _in d. z. T_, luuigende _F_, de _z. t. weg H_ ‖ amand[um] _A_, um _auf r. O_ ‖ to lufienne _in d. z. T_, to lufianne _H_, ie _in_ lufienne _auf r. R_ ‖ amatum amatu _W_ 1. 2 we sædan ær _gl. R_ 2 mid l. _in d. z. T_ ‖ sec(g)að _h_ ‖ nu þas _R_ 3--8 _ü. f. T_ ‖ eriganne _H_, r _auf r. O_ ‖ _das 2._ a _in_ arando _aus_ o _u. noch ein_ a _darüber O_, arundo _H_ 4 pro(fi)cio _corr. v. a. hd. O_ 5 arand:um _O_ ‖ michi _ADT_ ‖ erianne _H_ 6 est _f. T_ ‖ (is) us _1. corr.? F_ ‖ [r. habes] _W_ ‖ h. a. ad a. _f. T_ ‖ abes _R_ ‖ arandam _h_ 7 habbe _W_ ‖ ð(u) _corr. v. ds. hd.? O, f. W_ ‖ ækeras _H_ ‖ eriganne _H_ ‖ comoda _AFhRW_ 8 li[b]ra _W_ ‖ lǣn _D_, len _W_ 9 amatum--12 âsecgendlîc _f. T_ ‖ we s. ær _gl. R_ ‖ bið g. f. n. _gl. R_ ‖ beoð _U_, is _W_ ‖ geset: _h_, gefet _J_ 10 swa(swa) _U_ ‖ priscianus _ACDFHhORUW_] uirgilius _J_ ‖ _erstes_ nec] ne _JW_ ‖ i _in_ uisu _aus_ s _J_ 11 ulli _aus_ ullu _h_ ‖ nanon _H_, none _mit glosse_ ulli _W_ ‖ æþe _J_ 12 âsecgenlic _h_, -ndl[ic] _A_ ‖ fîf _f. T_ ‖ wosd (s _aus_ w) _F_ ‖ synd--13 _1._ and _f. T_ ‖ synd _aus_ synt _O_, beoþ _W_ ‖ swîðe _f. CDU_ 13 wundorlice _HJ_ ‖ hî] ham _W_ 14 ægð _auf rasur O_ ‖ getæle _FHT_ ‖ eallum] ælcum _J_ 16 et c. _f. W_ ‖ [[13 ... hî] ham _W_ text has “hi]”: corrected from body text]] ¶ ðâs fîf word synd gehâtene PARTICIPALIA, forðan ðe hî synd gelîce dǣl nymendum on gebîgedum casum. hî synd êac gecwedene GERVNDIA of ðâm worde [[136]] _gero_ #ic bere#, forðan ðe hî berað manega andgytu. hî synd êac gehâtene SOPINA. SOPINVM ys #ûpp âwend#, and hî synd ûp âwende and brâde, forðan ðe hî underfôð fela andgytu, swâswâ wê hêr beforan sǣdon. DVO PARTICIPIA VENIVNT A VERBO ACTIVO #twegen dǣl nymende cumað 5 of ðâm dǣdlîcum worde#, PRAESENTIS TEMPORIS, VT _amans_: andwerdre tîde ys _amans_ #lufigende#; FVTVRI TEMPORIS, VT _amaturus_: tôwerdre tîde ys _amaturus_. _manducans est_ #hê ys etende#, _legens est_ #hê ys rǣdende#; _lecturus sum cras_ #ic sceal rǣdan tô merigen#, _lecturus 10 es_ #þû scealt rǣdan#, _lecturus est_ #hê sceal rǣdan#, _lecturi sunt_ #hî sceolon rǣdan#; ET CETERA. ða(s) _O_ ‖ beoþ _W_ ‖ particip(i)alia (_a. hd.? h_) _ChR_, -pialia _AJW_ 16. 17 forðam _H_ 17 heo _H_, (heo) _W, f. J_ ‖ beoþ _W_ ‖ nimendum _aus_ -de _R_, um _auf r. C_, nimende _H_ ‖ gebigendum _J_ 18 hî--136^4 sǣdon _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ (eac) _R_ ‖ gecwedene--136^2 êac _f. A_ 1 -ðā _D_ ‖ and _v. 2._ hi _O_ 2 sync _H_, beoþ _W_ ‖ gehatene _f. H_ ‖ supina supinum _J_ ‖ sopinum _auch das erste mal W_ ‖ is u. a. _gl. ü._ sopina _R_ ‖ uup _F_ 3 beoþ _W_ ‖ bræde _R_ ‖ underfo:ð (r _rad._) _F_ 4 sædon her beforan _H_ ‖ hêr] ær _FJW_ ‖ be(fo)ran _R_ ‖ participalia _H_ 5 twegen--6 worde _gl. R, f. T_ ‖ two _W_ 6 temporis _von späterer hd. zu_ temporis et futuri praesentis _geändert F_, tempore _J_ 7 andw. t. _gl. ü._ pr. t. _R, f. T_ ‖ -weardre _H_ ‖ is amans _in d. z. h._ ut amans _R, f. T_ ‖ lufigende _gl. R, f. T_ 8 temporis _später getilgt F_ ‖ a:maturus _F_ ‖ tow. t. _gl. ü._ fut. temp., _f. T_ ‖ is amaturus _in d. z. h._ ut amaturus _R, f. T_ ‖ toweardre _HJ_ 8. 9 manducans--12 rǣdan _f. T_ 10 ræden _J_ ‖ mergen _CDHU_, mergenne _J_ ‖ le(c)turus _H_ 11 _1._ ræd:an _R_ ‖ s(c)eal _3. corr.? h_, sceal _v. a. hd.? zu_ scealt _C_ 12 lecturi--rǣdan _f. J_ ‖ sceolan _h_, sculon _H_ ‖ et c. _f. W_ Ǣlc ðâra worda, þe ðus gâð, bêo hit ACTIVVM, bêo hit NEVTRVM, ǣlc ðǣra ys ðǣre forman declinunge. þêos forme CONIVGATIO macað hyre PRAETERITVM PERFECTVM on 15 fêower wîsan. 13 _kein absatz_ ‖ þæra (ð-) _AFHhJRTU_ ‖ gæð _HJT_, geþ _W_, a _scheint mit a. t. zu_ æ _geändert C_ 14 n _in_ neutrum _ganz u._ eu _z. t. weg H_ ‖ þara _CD, f. J_ ‖ ys þ _auf r. C_ ‖ ðǣre] þæra _HJRT_ (a _auf rasur? R_) ‖ decl.] coniugatione _T_ 15 forma _J, f. T_ ‖ coniunctio _O_, gatio _auf r. h_ Sume hî macjað on _aui_: _amo_ #ic lufige#, _amaui_ #ic lufode#, _amatum_ #gelufod#, and byð ǣfre se _a_ lang on [[137]] lêdensprǣce. ealswâ gâð þâs: _beo_ #ic weligje#, _beaui_ #ic welegode#, _beatum_ #gewelgod#; _lanio_ #ic tôtere#; _hio_ #ic gynje#; _inchoo_ #ic ongynne#, _inchoaui_; _uacuo_ #ic æmtige#; _turbo_ #ic gedrêfe#; _sudo_ #ic swǣte#; _nauigo_ #ic rôwe#; _triumpho_ #ic sigerje#; _flo_ #ic blâwe#, _flaui_; _armo_ 5 #ic gewǣpnige#; _orno_ #ic gefrætwige#; _no_ #ic swymme#, _naui_; _nato_ #ic swymme#; _palpo_ #ic grâpige#; _sedo_ #ic gestylle#; _tenuo_ #ic gewanige# oððe #ic dô sum ðing ðinre#; _laboro_ #ic swince#; _aro_ #ic erige#; _cribro_ #ic syfte#; _quasso_ #ic tôcwŷse#; _calco_ #ic trede#; _ambulo_ 10 #ic gange#; _praecipito_ #ic sceûfe#; _uexo_ #ic drecce#; _euangelizo_ #ic godspellige#. ealle ðâs word and mâ macjað heora PRAETERITVM on _aui_ and SOPINVM on _atum_. 17 _kein absatz_ ‖ ic l. _f. HTW_ 17. 18 ic lufode _f. HT_ 18 gelufod _f. HT_ ‖ [þe a--137^3 inchoo] _W_ ‖ and _f. O_ ‖ on--137^1 þâs _fehlt T_ 1 gâð _f. HJ_ ‖ þâs _f. J_ ‖ --2 gew. _ü. f. HT_ ‖ welige _R_, welegie _aus_ weligie _h_, welegige _J_ 2 welgode _CDU_ ‖ b(e)atum _corr. ds. hd.? O_ ‖ gewelegod _FJ_ ‖ toterre _F_, tot(e)r::e (ig _rad._) _corr. v. ds. hd.? O_, totrige _H_ 3 genie _U_ ‖ _am rande_ #baller# ȝonian _hd. 12. jhds. F_ ‖ inchoo] indico _O_ ‖ ic ongynne _f. T_ ‖ ic|ic _C_ ‖ inchoaui _f. H, dahinter_ ic ongon _W_ 4 emtigie _A_, æmptig(i)e _O_, eomptige _J_ ‖ ic _aus_ in _H_ ‖ drǽua _T_ ‖ ic _vor_ s. _f. T_ ‖ u _von_ nauigo (_ds. hd.?_) _auf r. O_ 4. 5 ic r. _f. T_, ic swimme ł rowe _W_ 5 ic s. _f. T_ ‖ sigerige _CDJRU und aus_ sirige _1. corr. F_, sigrige _H_, sigrie _v. a. hd. aus_ sierie _O_ ‖ fla _T_ ‖ ic _f. T_ ‖ flaui _f. H, dahinter ü. d. z. v. ds. hd.?_ ic bleow _O_ 5. 6 _ü. von_ armo _und_ orno _f. T_ 6 orno] arno _J_ ‖ ic _hinter_ no _f. T_ ‖ swimine _J das erste mal_ 7 nato natas _W_ ‖ _zweites_ ic sw. _f. T_ ‖ ic gr. _f. T_ ‖ sede _U_ 7. 8 ic gest. _f. T_ 8 gestilla _J_, stille _H_, stille _zu_ gestille _1. corr. F_, y _über getilgtem_ i _und_ t _aus e. a. O_ ‖ ic wanige _T_ ‖ oððe--9 þinre _in d. z. R_, ł þynnige _T_ ‖ oþer _W_ ‖ ic _f. W_ ‖ ðing: _O_, þingc _R_ 9 þynre _aus_ þinre _A_, þunne _W, f. H_ ‖ ic sw. _f. T_ ‖ ic e. _f. T_ 10 ic tr. _f. T_ ‖ ambo _U_ 11 ic g. _f. T_ ‖ ic _vor_ g. _f. W_ ‖ ic sc. _f. T_ ‖ sceofe (eo _auf r. C_) _CU_, scufe _DFHJ_, sceoufe _A_ ‖ uexo _f. U_ 11. 12 euuangelizo _AFhJRUW und urspr._ (_doch hier das 2._ u _radiert_) _H_ 12 ic g. _f. T_ ‖ eall _U_ ‖ and mâ _f. JO_ 13 heore _D_ ‖ supinum _J_ ‖ um _in_ atum _verlöscht_ (_oder radiert?_) _J_ Se ôðer PRAETERITVM is on twâm stafum, _ui_: _frico_ #ic gnîde#, _fricui_ #ic gnâd#, _frictum_ #gegniden#; _seco_ 15 [[138]] #ic forceorfe#, _secui_, _sectum_; _mico_ #ic scîmige#, _micui_ (nys hêr nân SOPINVM); _domo_ #ic temige#, _domui_, _domitum_; _sono_ #ic swêge#, _sonui_, _sonitum_; _tono_ #ic tonige#, _tonui_, _tonitum_; _ueto_ #ic forbêode#, _uetui_, _uetitum_; _crepo_ #ic tôberste#, _crepui_, _crepitum_. sume macjað on twâ 5 wîsan: _plico_ #ic fealde#, _plicui_ VEL _plicaui_ #ic fêold#, _plicitum_ VEL _plicatum_ #gefealden#. ealswâ gǣð _implico_ #ic on befealde#, _replico_ #ic ongeân fealde#, _complico_ #ic samod fealde#, _explico_ #ic fulfealde#, _applico_ #ic tô fealde# oððe #ic gelende mid scipe#. þâ ðe bêoð mid 10 naman gefêgede, þâ macjað PRAETERITVM on _aui_ and SOPINVM on _atum_: _duplico_ #ic twŷfylde#, _duplicaui_, _-catum_; _triplico_ #ic ðrŷfylde#, _-caui_, _-catum_; _multiplico_ #ic menigfylde#, _-caui_, _-catum_. _cubo_ #ic hlynige#, _cubui_, _cubitum_. _neco_ #ic nǣce# oððe #ic âcwelle# gǣð êac on twâ wîsan: 15 _necui_ VEL _necaui_, _nectum_ VEL _necatum_. 14 _kein absatz_ ‖ seo _CDU_ 15 ic gni. _in d. z. T_ ‖ ic gnâd _f. HT_ ‖ gno(d) _W_ ‖ gegnidon _J, f. HT, zweites_ g (_fränkisch_) _aus e. a. D_ 1 forcéorue _T_ ‖ mico:: (o _auf r._) _C_ ‖ (s)cimige _corr. v. a. hd. O_, scine _W_ 2 nys h. n. s. _f. T_ ‖ supenum _J_, sopinam _H_ 2. 3 domitum _aus_ -tam _J_ 3 ic sw. _f. T_ ‖ sunui _zu_ sonui (_ausserdem_ o _darüber a. hd.?_) _D_ ‖ ic t. _f. T_ 4 tunitum _T_ ‖ c _in_ ic _auf r. 1. corr.? h_ ‖ crepo _AhJRTW u. urspr. F_] crebo uel crepo _CDOU und durch 1. corr._ (_der_ crebo uel _ü. d. zeile nachtrug_) _F_, crebro ł crepo _H_ 5 c _in_ crepui _grün C_ ‖ crepitum _aus_ -tam _J_ 6 fealde: _D_ ‖ plicaui--7 ł _ü. d. z. 1. corr. F_ ‖ ic fêold _f. HT_ 6. 7 plicitum _aus_ -tam _J_ 7 :gefealden (s _rad._) _A_, gefealdan _J, f. HT_ ‖ gað _U_ 8 raplico _T_ ‖ ic ong. f. _f. T_ ‖ ongen _J_ 8. 9 ic s. f. _f. T_ 9 ic fulf. _f. T_ ‖ a(p)plico _C_ 10 oððe--scipe _in der zeile R_ ‖ oððe ic gelende] o. ic lende _H_, ł lende _T_ ‖ ic _vor_ ilende _f. W_ ‖ ðe] þa _C_, ða _U_ ‖ (mid) _W_ 11 namum _H_ ‖ gefegde _H_, gefeged _U_ ‖ heora preteritum _J_ ‖ aui _aus_ am _O_ 11. 12 supinum _J_, sopinam _H_ 12 on atum] o natum (n _aus_ m _radiert_) _O_, on actum _J_ ‖ dupplico _ACDFHJORW_ ‖ ic _f. O_ ‖ twyfealde _JOT_, -felde _D_ ‖ dupplicaui _ACDFhJOR_, plicaui _W_, caui _H_ ‖ duplicatum _T_, dupplicatum _J_ 13 tripplico _DH_ ‖ ic ðr. _f. T_ ‖ ðryfealde _JO_ ‖ triplicaui _T_ ‖ multiplico--14 catum _f. H_ 13. 14 ic me|menigfylde _O, f. T_ ‖ -fealde _D_ 14 cubui] bui _H_, cui _CDOU_ ‖ cubitum] bitum _H_ 15 ic nǣce oððe _f. HT_ ‖ (h)næce _C_, hnǣce _U_, næte _J_ ‖ oððe ic â. _in d. z. R_ ‖ _zweites_ ic _f. J_ ‖ gǣð--wîsan _f. HT_ ‖ gað _U_ ‖ wis _von_ wisan _auf r. h_ [[139]] Se ðridda PRAETERITVM gǣð þus: _iuuo_ #ic fultumige#, _iuui_ #ic fultumode#, _iutum_ #gefultumod#, and of ðâm gefêged _adiuuo_ #ic fultumige#, _adiuui_, _adiutum_; _lauo_ #ic ðwêa#, _laui_ #ic ðwôh#, _lautum_ #âðwogen#. sume cweðað _lotum_ oððe _lauatum_. 5 1 _kein absatz_ ‖ seo _J_ ‖ þridde _H_ ‖ gað _U_ ‖ --10 consto _ü. f. T_ 2 ic fultumode _f. H_ ‖ gefultumod _f. H_ ‖ [and--5 oððe] _W_ 3 gefêged _f. T_ ‖ (lauo) _O_, o _aus e. a._ (i?) _H_ 4 laui: _h_, la _z. t. u._ ui _gz. weg H_ ‖ ic ðwôh _f. DH_ ‖ lauatum _T_ ‖ aðwagen _J_, oþwogen _U, f. DH_ 5 oððe] uel _J_ Sêo fêorðe PRAETERITVM gǣð þus: _sto_ #ic stande#, _steti_ #ic stôd#, _statum_ #gestanden#; _do_ #ic gyfe#, _dedi_ #ic geaf#, _datum_ #forgyfen#, and of ðisum gefêgede _resto_ #ic bêo tô lâfe# oððe #ic ætstande#, _restas_, _restiti_, _restitum_; _consto_ #ic samod stande#, _constiti_, _constitum_; _praesto_ 10 #ic getîðige#, _praestiti_, _praestitum_. ealswâ _persto_ #ic ðurhwunige#; _adsto_ #ic æt stande#; _absto_ #ic fram stande#: _circumdo_ #ic embedô# oððe #ic ymbgange#, _circumdedi_, _circumdatum_. þâ ôðre synd ðǣre ðriddan geðêodnysse. 15 6 _kein absatz_ ‖ fe(o)rþe _C_ ‖ c _in_ ic _auf r. 1. corr.? h_ 7 gestanden _f. H_ 8 ic geaf _f. HW_ ‖ datu (m _weggerieben_) _U_ ‖ forgyfen _f. HW_ ‖ ðissum _h_, þissum _J_ ‖ gefeged _H_ 9 b. tô l.] belife _H_ ‖ beo] am _W_ ‖ o. ic æt. _in d. z. R_ ‖ restas _f. H_ 10 consta _U_ ‖ costiti _C_ 11 ic eaðige _F_ ‖ pres(ti)tum _h_, praest::tum _O_ ‖ ealswâ _f. T_ ‖ persto] presto _Hh_, p::sto (re _rad._) _J_, perfecto _W_ 12--13 _ü. f. T_ 12 consto _vor_ adsto _W_ 13 circundo _U_ ‖ ic e. o. _f. H_ ‖ embedô] eombedol _J_ ‖ o. ic y. _in d. z. R_ ‖ embgange _DHJ_, embegange _CU_ 14 circumdedi _f. H_, e _aus_ o _A, letztes_ i _aus_ e _O_ ‖ beoþ _W_ ‖ þæra _DH_ DE VERBO PASSIVO. AMOR #ic eom gelufod# ys PASSIVVM, swâ wê ǣr cwǣdon, _amaris_ #þû eart gelufod#, _amatur_ #hê ys gelufod#; ET PLVRALITER _amamur_ #wê synt gelufode#, _amamini_ [[140]] #gê synd#, _amantur_ #hî synd#. PRAETERITO INPERFECTO _amabar_ #ic wæs gelufod#, _amabaris_ #ðû wǣre#, _amabatur_ #hê wæs#; ET PLVRALITER _amabamur_ #wê wǣron gelufode#, _amabamini_ #gê wǣron#, _amabantur_ #hî wǣron#. 16 _überschrift_ (_raum dafür HW_) _f. HJTW_ 17 _kein absatz J_ ‖ mor _W_ ‖ --147^5 _ü. in d. z. T_ 18 amatur _aus_ -tor _O_ 19 amamur] amatur _J_ ‖ synd _FHJRTU_, sind _ADh_, beoþ _W_ ‖ gelufodo _T_ 1 ge s. gelufode _HTU, f. DW_ ‖ hy seond gelufode _H, f. DW_ ‖ a:mabar (r _auf r._) _F_ 2--3 _2. 3. sg. ü. f. W_ 2 þu _aus_ þa _H_ ‖ wære gelufod _T_ ‖ amabatur _auf r. O_, b _auf r. J_ 3 wæs gelufod _T_ ‖ et--4 _2._ wǣron] _f. W_ ‖ _2._ m _in_ amabamur _teilweise auf r. h_ ‖ gelufod _R_ 4 gê] we _J_ ¶ PRAETERITO PERFECTO _amatus sum_ VEL _amatus fui_ #ic wæs fulfremedlîce 5 gelufod#, _amatus es_ VEL _fuisti_ #þû wǣre#, _amatus est_ VEL _fuit_ #hê wæs#; ET PLVRALITER _amati sumus_ VEL _amati fuimus_ #wê wǣron gelufode#, _amati estis_ VEL _fuistis_ #gê wǣron#, _amati sunt_ VEL _fuerunt_ VEL _fuere_ #hî wǣron gelufode#. PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _amatus 10 eram_ VEL _amatus fueram_ #ic wæs gefyrn gelufod#, _amatus eras_ VEL _fueras_ #ðû wǣre#, _amatus erat_ VEL _fuerat_ #hê wæs#; ET PLVRALITER _amati eramus_ VEL _fueramus_ #wê wǣron gefyrn gelufode#, _amati eratis_ VEL _fueratis_ #gê wǣron#, _amati erant_ VEL _fuerant_ #hî wǣron#. 6 -fremed- _mit_ o _über dem 2._ e _R_ ‖ --15 _2. 3. sg. u. 2. 3. pl. ü. f. W_ 7 uel _fehlt H_ ‖ amati _aus_ -tus _D_ 8 fumus _O_ ‖ gelufode _f. H_ 9 gê wǣron _f. H_ 9. 10 hî w. g. _f. H_ 10 gelufode _f. J_ 11 _das erste_ amatus _f. H_ 12 wær _R_ ‖ fuerað _h_, fueras (s _auf r._) _J_ 13 a. e. u. fueramus] amaueramus (?) _W_ 14 gefyrn gelufode _f. H_ ‖ gefyrn _am rande von ds. hd. C_ ‖ a. e.] amaueratis _W_ ‖ eramus _H_ ‖ fueramus _und_ tis _über_ mus _H_ 14 gê] we _und_ hi _darüber H_ 15 a(ma)ti _H_ ‖ hî w. _f. H_ ¶ TEMPORE 15 FVTVRO _amabor_ #ic bêo gelufod gyt#, _amaberis_ #ðû bist#, _amabitur_ #hê byð#; ET PLVRALITER _amabimur_ #wê bêoð gelufode gyt#, _amabimini_ #gê bêoð#, _amabuntur_ #hî bêoð gelufode#. IMPERATIVO MODO _amare_ #sŷ ðû gelufod#, _ametur_ #sŷ hê gelufod#; ET PLVRALITER _amemur_ #bêon# 20 [[141]] #wê gelufode#, _amamini_ #bêon gê gelufode#, _amentur_ #bêon hî gelufode#. TEMPORE FVTVRO _amator tu_ #sŷ ðû gelufod#, _amator ille_ #sŷ hê gelufod#; ET PLVRALITER _amemur_ #bêon wê gelufode#, _amaminor_ #bêon gê gelufode#, _amantor_ #bêon hî#. 16 amabor _am rande nachgetr. D_ ‖ ðû bist _f. H, dahinter_ gelufod gýt _T_ 17 hê byð _f. H_ ‖ amabimur] amabitur _U_, imur _auf r. D_ 18 g. g. _f. W_ ‖ t _von_ gyt _auf r. H_ ‖ amabamini _T_ ‖ gê bêoð _f. HW; dahinter_ gelufode _COU u._ gelufode gyt _T_ 18. 19 hî b. g. _f. HW, dahinter_ gyt _T_ 18 heo _D_ 19 inperatiuo _HTW_ ‖ amore _O_ ‖ beo _W_ ‖ gelufud _h_ 20 ametur _auf r. C_, e _auf r. h_, amatur _J_ ‖ beo _W_ ‖ gelufod _f. J_ 1 amamini _aus_ amamim _O_, amemini (e _auf r._) _R_ ‖ ge _aus_ we _F_ ‖ gelufode _f. J_, lufode _h_ ‖ amentur--2 geluf. _f. T_ ‖ amentur _aus_ amantur _R_ 2 bio (?) _W_ ‖ hi g _z. t. weg H_ ‖ hi _auf r. F_ ‖ gelufode _f. J_ ‖ beo _W_ 3 beo _W_ ‖ _das zweite_ gelufod _f. J_ 4 amemus _von späterer hd. aus etwas anderem O_ ‖ (we) _J_ ‖ ameminor _D_ ‖ beoð gê (ȝe _W_) _hW_ 4. 5 gelufode _f. JW_ 5 amantur _J_, amator _W_ ‖ b. hi gelufode _H_ [[_ametur_ #sŷ hê gelufod# text has _ametur_, #sŷ hê gelufod# with comma]] ¶ OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI 5 ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam amarer_ #êalâ gif ic wǣre gelufod#, _utinam amareris_ #êalâ gif ðû wǣre gelufod#, _utinam amaretur_ #êalâ gif hê wǣre gelufod#; ET PLVRALITER _utinam amaremur_ #êalâ gif wê wǣron gelufode#, _utinam amaremini_ #êalâ gif gê wǣron#, 10 _utinam amarentur_ #êalâ gif hî wǣron#. PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam amatus essem_ VEL _amatus fuissem_ #êalâ gif ic wǣre fulfremedlîce gelufod# oððe #gefyrn#, _utinam amatus esses_ VEL _fuisses_ #êalâ gif ðû wǣre#, _utinam amatus esset_ VEL _fuisset_ #êalâ 15 gif hê wǣre#; ET PLVRALITER _utinam amati essemus_ VEL _fuissemus_ #êalâ gif wê wǣron gelufode fulfremedlîce# oððe #gefyrn#, _utinam amati essetis_ VEL _fuissetis_ #êalâ gif gê wǣron#, _utinam amati essent_ VEL _fuissent_ [[142]] #êalâ gif hî wǣron gelufode#. 6 et _f. in allen hss._ ‖ imperfecto _U_ ‖ amarer _aus_ amare _a. hd. H_, amar[er] _W_ 7 utinam--8 _1._ gelufod _f._ (_eine spätere hd. ergänzt am rande_ amareris ł amarere #sereies tu ame#) _F_ ‖ amaretis _H_ ‖ a[mare]tur _W_ ‖ eale _T_ 8 gelufod _f. JW_ ‖ (he) _R_ ‖ gelufod _f. JW_, geł _R_ 9 utinam _aus_ utimam _C_ ‖ amaremur _aus_ -etur _H_, amemur _W_ ‖ (we) _D_ 10 gel. _f. W_ ‖ amar[emi]ni _W_ ‖ ge _von ds. hd. über getilgtem_ we _U, aus_ we _F_, we _h_ ‖ wæron gelufode _H_ 11 wæron gelufode _H_ 12 [perfecto] _W_ 13 amatus (_hinter_ uel) _f. DHJU_ ‖ [were] _W_ ‖ -lic _W_ 14 oþer _W_ 15--16 _ü. f. W_ 15 [u. a]matus _W_ 17 ȝ[if we] _W_ ‖ e _in_ we _aus_ a? _R_ ‖ fulfr. gel. _H_ ‖ gelufude _T, vor_ l _ein falscher strich_ (_von_ f?) _ungetilgt R_ 18 -lic _W_ ‖ oþer _W_ ‖ [uel fuis]setis _W_ 19 êa. g. gê w. _f. HW_ ‖ (gif) _C_ ‖ g _in_ ge _auf r. a. hd.? h_, we _A_ 1 êalâ--gelufode _f. H_ ‖ (hi) _A_ ‖ gelufode _f. DJW_ ‖ [[1 êalâ--gelufode _f. H_ text has “êala”]] ¶ TEMPORE FVTVRO _utinam amer_ #êalâ gif ic bêo gelufod gyt#, _utinam ameris_ #êalâ gif ðû byst#, _utinam ametur_ #êalâ gif hê byð#; ET PLVRALITER _utinam amemur_ #êalâ gyf wê bêoð gelufode gyt#, _utinam amemini_ #êalâ gyf gê bêoð#, _utinam 5 amentur_ #êalâ gyf hî bêoð#. SVBIVNCTIVO MODO _cum amer_ #þonne ic eom nû gelufod#, _cum ameris_ #þonne ðû eart#, _cum ametur_ #þonne hê ys#; ET PLVRALITER _cum amemur_ #þonne wê nû synd gelufode#, _cum amemini_ #þonne gê synd#, _cum amentur_ #þonne hî synd#. t _in_ tempore _erst von späterer hd. F_ 1. 2 [ut. amer] _W_ 2 amarer _T_ ‖ amaris _T_ 3 _1._ gif _f. O_ ‖ byst] :: _F_ ‖ ame[tur eala] _W_ ‖ amatur _h_ ‖ gif: _F_ ‖ beoð _U_ 4 êalâ--5 utinam _f. H_ 4. 5 gelufod _COTU_ 5 [ȝ]et _W_ ‖ u[tinam ame]mini _W_ ‖ ame:mini _F_ ‖ êalâ--utinam _f. H_ ‖ gyf _f. F_ ‖ ge _über getilgtem_ we _U_ 6 êa. g. hî b. _f. H_ ‖ beoð _auf r. D_ ‖ subiunctiuo--143^18 gelufode _doppelt_ (_das zweite mal hinter_ 149^9 _2._ tæcað) _A_ ‖ sub[iunc]tiuo _W_ ‖ cum _von a. hd. aus_ cam _O_ 7 eam|beo (beo _getilgt_) _H_ ‖ [þu] _W_ 8 : ametur _F_ 9 ðonne þonne _A^2_ ‖ synd nu _H_ ‖ beoþ _W_ ‖ [ilufo]de _W_ 10 ge seond _H_, ge nu synd _D_, ȝe beoþ _W_ ‖ hig sy(n)d _C_ ‖ beoþ _W_ ¶ PRAETERITO 10 INPERFECTO _cum amarer_ #þâ þâ ic wæs gelufod#, _cum amareris_ #þâ ðâ ðû wǣre#, _cum amaretur_ #þâ ðâ hê wæs#; ET PLVRALITER _cum amaremur_ #þâ ðâ wê wǣron gelufode#, _cum amaremini_ #þâ ðâ gê wǣron gelufode#, _cum amarentur_ #þâ ðâ hî wǣron#. PRAETERITO 15 PERFECTO _cum amatus sim_ VEL _amatus fuerim_ #þâ ðâ ic wæs fulfremedlîce gelufod#, _cum amatus sis_ VEL _fueris_ #þâ ðâ ðû wǣre gelufod#, _cum amatus sit_ VEL _fuerit_ #þâ þâ hê wæs gelufod#; ET PLVRALITER _cum amati [[143]] simus_ VEL _fuerimus_ #þâ ðâ wê wǣron gelufode#, _cum amati sitis_ VEL _fueritis_ #þâ ðâ gê wǣron gelufode#, _cum amati sint_ VEL _fuerint_ #ðâ ðâ hî wǣron#. 11 inperfecto _aus_ -tum? _F_, [inperfec]tum _W_ ‖ amarer _aus_ amerer _H_ ‖ lufod _H_ 12 (am)areris _corr. v. a. hd. O_, amaretis _H_ ‖ wære lufod _H_ ‖ [cum a]maretur _W_ 13 amarentur _U_ 14 gelufode _f. HW_ ‖ a[mare]mini _W_ 14. 15 gelufode _f. DHJW_, geł _h_, gł _FR_ 16 perfecto _aus_ -tum? _F_ ‖ [cum] _W_ 17 s _in_ wæs _auf r._ r _D_ ‖ -lic[e] _A^1_ ‖ ilu[fod] _W_ ‖ cum amatus] cumatus _R_ 18 ðâ _f. U_ ‖ gelufod _f. DJHW_ ‖ uel] l _O_ 19 fuerit _f. H_ ‖ [þo þo] _W_ ‖ gelufod _f. DHJTW_ ‖ amatis _h_ ‖ 1 simus _aus_ sumus _F_, si[mus] _A^1_ ‖ _nur ein_ þa _W_ ‖ wê _f. W_ ‖ (wæ)ron _J_; wæ _gz. u._ ron _z. t. weg H_ ‖ gelufode _f. H_ 2 am[ati sitis] _W_ ‖ þa--gelufode _gl. über_ fuerimus _R_ ‖ w. gel. _f. H_ ‖ gelufode] gł _hRT, f. DJW_ 3 sint _aus_ sind _F_ ‖ wæron gł _R, f. H_, we[ren] _W_ ¶ PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum amatus essem_ VEL _fuissem_ #þâ ðâ ic wæs gefyrn gelufod#, _cum amatus esses_ VEL _fuisses_ 5 #þâ ðâ ðû wǣre gelufod#, _cum amatus esset_ VEL _fuisset_ #þâ ðâ hê wæs gelufod#; ET PLVRALITER _cum amati essemus_ VEL _amati fuissemus_ #þa ðâ wê wǣron gefyrn gelufode#, _cum amati essetis_ VEL _fuissetis_ #þâ ðâ gê wǣron gelufode#, _cum amati essent_ VEL _fuissent_ #þâ ðâ 10 hî wǣron gelufode#. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum amatus ero_ VEL _amatus fuero_ #þonne ic bêo gelufod gyt#, _cum amatus eris_ VEL _fueris_ #þonne ðû byst gelufod#, _cum amatus erit_ VEL _fuerit_ #þonne hê byð#; ET PLVRALITER _cum amati erimus_ VEL _amati fuerimus_ #þonne 15 wê bêoð gelufode gyt#, _cum amati eritis_ VEL _fueritis_ #þonne gê bêoð gelufode#, _cum amati erint_ VEL _fuerint_ #þonne hî bêoð gelufode#. 4 -perfecto _aus_ -te _H_ 5 fulfremedlice gelufod gefyrn _D_, (fulfremedlice _1. corr._) ’gefyrn’gelufod _F_ ‖ gł _R_, ilu[fod] _W_ ‖ esse _H_ ‖ fuisse _H_ 6--11 _ü. f. H_ 6 wæ:re (g _rad._) _R_ ‖ gelufod _f. DJW_, gefyrn gł _R_ ‖ ess esset _A^1_ ‖ fuis[set] _W_ 7--11 _ü. f. W_ 7 (he) _A^1_ ‖ gelufod _f. DJ_, gł _R_ 7. 8 _über dem 2._ e _von_ essemus _ein strich radiert O_ 8 amati _f. HU_ 9. 10 wæron _aus_ weeron _D_ 10 gelufode _f. DJ_ ‖ [cum a]mati _W_ 11 gelufode _f. DJ_, gł _FR_, geł _h_ ‖ futuro _f. H_ 12 _1._ (amatus) _A^2_, amamatus (_aber das erste_ am _mit a. t. unterpunctiert_) _O_ ‖ amatus (_hinter_ uel) _f. HU_ ‖ [fuer]o _W_ ‖ --14 _ü. f. H_ 13 [bist] _W_ 13. 14 gł _R, f. DJW_ 15 amati (_hinter_ uel) _f. HTUW_ ‖ [fuer]imus _W_ 16 wê] we _über getilgtem_ ge _U_, ge _T_ ‖ gł _R_, gelufod _TU_, lufode _H_ 17--18 gel. _ü. f. HW_ 17 gelufod _T, f. DJ_ ‖ [cum am]ati _W_ ‖ am(a)ti _J_ ‖ erunt _A^{1. 2}J_ 18 gelufode _f. DJT_ ‖ ¶ INFINITIVO MODO _amari_ #bêon gelufod#, _amari uolo_ #ic wylle bêon gelufod#, _amari uolumus_ #wê wyllað bêon gelufode#. PRAETERITO PERFECTO 20 [[144]] ET PLVSQVAMPERFECTO _amatum esse_ VEL _amatum fuisse_. ic secge nû gewislîcor: _olim uolui te amatum esse_ VEL _fuisse_ #gefyrn ic wolde, þæt ðû wǣre gelufod#; and swâ tô eallum hâdum. FVTVRO TEMPORE _amatum iri_ #bêon gelufod#, _uis amatum iri_ #wylt ðû bêon gelufod#, 5 _amatum iri uolo_ #ic wylle bêon gelufod#. DVO PARTICIPIA VENIVNT A VERBO PASSIVO #twegen dǣl nymende cumað of ǣlcum ðrôwjendlîcum worde#, PRAETERITI TEMPORIS #forðgewitenre tîde# _amatus_ #gelufod#, FVTVRI TEMPORIS #tôwerdre tîde# _amandus_ #sê ðe sceal bêon 10 gelufod#; _amandus est ille_ #hê ys tô lufigenne# ET CETERA. i _in_ amari _auf r. F_ 19 gł _R_ ‖ uolo--amari _f. A_ ‖ [uolo] _W_ ‖ gł _R_ 20 :uolumus _F_ ‖ wê w. b. g.] amari uult ama[ri u]olunt _W_ ‖ geł _R_ 1 amatum (_hinter_ uel) _f. JU, steht hinter_ fuisse _H_ 2 [secg]e _W_ ‖ amatum esse] amare _H_ 3 wol[de þet] _W_ ‖ gł _R_ 4 swâ] so forþ _W_ ‖ tempere _T_ 5 _1._ [iluf]ed _W_ ‖ _2._ gł _R_ 6 ire _F_ ‖ [beon] _W_ 7 two _W_ 7. 8 delnimen[de c]umaþ _W_ 8 w _in_ þrowigend- _auf rad._ g _A_, ðrow(i)end- _h_, þrowigendum _J_ 9 tempore _O_, temp͞r _h_, tem|p͞r _und an_ tem _von späterer hd._ poris et futuri _F_, tp͞r _HT_ ‖ f. t. _f. H_ ‖ forðgewitendre _J_, forgew. _D_ ‖ ti[de a]matus _W_ 10 tempores (e _durchstrichen_) _C_ ‖ tô. tîde _f. H_ ‖ toweardre _JT_ ‖ tîde _f. A_ ‖ ðe _f. H_ 11 [iluu]ed _W_ ‖ he :is _h_ ‖ lufianne _H_ 11. 12 et c. _f. W_ Ðus gâð êac ealle þâ word, þe synd gecwedene COMMVNIA oððe DEPONENTIA, þissere geðêodnysse. COMMVNE VERBVM ys _osculor_ #ic cysse#, _oscularis_ #ðû cyst#, _osculatur_ 15 #hê cyst#, and swâ forð. PRAETERITVM PERFECTVM _osculatus sum_ #ic cyste# ET CETERA. ealswâ _criminor_ #ic leahtrje#, PRAETERITVM _criminatus sum_ #ic leahtrode#; _ortor_ #ic tyhte#, _ortatus sum_; _auxilior_ #ic fultumige#, _auxiliatus sum_; _adulor_ #ic lyffette#; _abhominor_ #ic onscunige#; _detestor_ 20 [[145]] #ic onscunige#; _calumnior_ #ic êhte mid têonan#; _dominor_ #ic gewylde mid hlâfordscipe#; _frustror_ #ic âîdlige#; _consolor_ #ic gefrêfrige#; _scrutor_ #ic smêage#. PRISCIANVS cwæð, þæt ðâs word and ðyllîce habbað twâ getâcnunga, dǣde and þrôwunge, and ealle hî macjað heora PRAETERITVM 5 on _atus_: _scrutatus sum_ ET CETERA. 13 _kein absatz_ ‖ gað _aus_ gæð _h_ ‖ ealla _J_ ‖ [beoþ icwe]þene _W_ ‖ seond _H_ 14 deponencia _W_ ‖ þisre _H_ 15 [is os]culor _W_ ‖ cusse and ic am icust _W_ ‖ oscularis _aus_ ofc- _F_ ‖ ðû _f. J_ 15. 16 o. hê c. _f. H_ 16 pr.--17 cetera _f. W_ 17 cyst _U_, cysse _J_ ‖ et c. _f. H_ ‖ [also cri]minor _W_ ‖ ic | ic _das erste mit a. t. getilgt U_ 18 praeteritum _f. H, dahinter_ perfectum _W_ ‖ hleahtrode _A_, leahtrie also preteritum perfectum [oscul]atus sum icuste _W_ ‖ tæhte _U_ 19 auxili(a)tus (a _ü. r._) _F_, [auxili]atus _W_ 20 adultor _C_, adul:or (t _rad._) _U_ ‖ lyffete _A_, leffytte _D_, lyffytte _FHhJR_, lyffyte _C_, lyffettige _T_, luffetie _W_ ‖ abominor _OT, später_ h _getilgt D_ ‖ ic on-] ł _D_ ‖ onsceonige _U_ ‖ detestor ic onsc. _f. HOU_ (_vgl. lesarten zu_ 145^2) ‖ ł detestor _J_, ł d. _über_ abhominor _C_ 1 ic onscunige _f. CJ_ ‖ cal(u)minor _C_, calumpnor _U_ ‖ ic ê.--dominor _f. J_ ‖ ic _gz. u._ e _in_ êhte _z. t. weg H_ ‖ ahte (_doch_ e _über_ a _1. corr._) _F_ ‖ domin::or (at _rad.?_) _O_ 2 wealde _H_ ‖ mid] min _F_ ‖ hlaforscy(i _h_)pe _Fh, dahinter_ detestor ic onscunige (onsceon- _U_) _CHOU_ ‖ frustor _H_, frustro _h_ ‖ adlige _F_ 3 afrefrie _H_, frefrige _O_, frefrie _W_ ‖ scutor _J_ ‖ gesme̋age _T_ 4 cweð _T_ 5 dæda _J_ ‖ þrowungæ _R_, -nga _HJ_ ‖ ealla _J_ ‖ maciah _J_ 6 scru(ta)tus _O_, srutatus _J_ ‖ ¶ þâs ôðre synd DEPONENTIA, and hî getâcnjað dǣde: _miror_ #ic wundrige#, _miraris_ #ðû wundrast#, _miratur_ #hê wundrað#; ET PLVRALITER _miramur_ #wê wundrjað#, _miramini_ #gê wundrjað#, _mirantur_ #hî wundrjað#. ealswâ 10 _glorior_ #ic wuldrige#, _meditor_ #ic smêage#, _sciscitor_ #ic befrîne#, _uociferor_ #ic hrŷme#, _contemplor_ #ic ymbwlâtige#, _uagor_ #ic wôrige#, _fabulor_ #ic spellige#, _causor_ #ic sprece stîðlîce for sumon intingan#, _gratulor_ #ic blîssige#, _percunctor_ #ic âxige#, _opinor_ and 15 _suspicor_ #ic wêne#, _for_ #ic sprece# (_faris_ #ðû sprecst#), _laetor_ #ic blîssige#, _praelior_ #ic feohte#, _aduersor_ #ic ðwyrige# oððe #ic wiðerige#, _imitor_ #ic geefenlǣce#, _peregrinor_ #ic wræcsîðige#, _rimor_ #ic smêage#, _epulor_ [[146]] #ic wistfullige#, _dignor_ #ic gemedemige#, _philosophor_ #ic ûðwitige# oððe #ic smêage embe wîsdôm#, _testificor_ #ic sêðe#, _ueneror_ #ic ârwurðige#, _precor_ #ic bidde#, _furor_ #ic stele#, _recordor_ #ic gemune#, _piscor_ #ic fixje#, 4 _aucupor_ #ic fuglje#, _altercor_ #ic cîde#, _mercor_ and _negotior_ #ic mangige#, _lucror_ #ic gestrŷne#, _morigeror_ #ic leornige þêawas#, _melioror_ #ic betrige#, _uerecundor_ #mê sceamað#, _moderor_ #ic gemetegje#, _zelor_ #ic andige#, _moror_ #ic latige on sumre stôwe# oððe #ic elcige#. þâs word macjað heora PRAETERITVM on _atus_: _miratus sum_ 10 #ic wundrode# tô werlîcum hâde, _mirata sum_ tô wîflîcum hâde, _miratum_ tô nâðrum cynne. _furatus est uir bouem_ #se ceorl forstæl ǣnne oxan#, _furata est mulier_, _furatum est mancipium_; ET CETERA. ða _CU_ 7 beoþ _W_ ‖ hî _f. H_ ‖ dæda _H_ 8 _2. 3. sg. ü. f. W_ 8. 9 wund(r)aþ _H_ 9 et--10 hî wundrjað _f. TW_ 10 :ge _D_ ‖ ealswa gæð _T_ 11 siscitor _O_ 12 befrinne _W_ ‖ (h)ryme _C_, hréme _T_, hreme _U_ ‖ emb- _H_ 13 spyllie _T_ 14 ic spr. _usw. in d. z. R_ ‖ stiðlice _aus_ -cor _R_ ‖ sumum _U_, suman _DT_ 15 percunctor--17 blîssige _f. T_ ‖ percuntor _F_ ‖ and _aus_ et _R_, et _AJ_, ł _U_ 16 ic w. _ü._ opinor _R_ ‖ ðû s. _f. W_ ‖ sp(e)rcst (!) _C_, spricst _JR_ 17 _erstes_ r _in_ prelior _auf rad._ l _A_ 18 o. ic w. _in d. z. R_ ‖ oððo _T_, oþer _W_ ‖ ic _vor_ w. _f. W_ 19 wræcnige _H_ ‖ sm. ymbe wisdom _H_ 19. 146^1 ep. ic wistfullie dingnor ic imedemie _hinter_ 146^2 wisdom _W_ 1 philosofor _T_ 2 uðwitig(i)e _R_, uðwitegie _AF_, uðwitegige _J_ ‖ o.--wîsd. _in d. z. R, f. H_ ‖ oþer _W_ ‖ ymbe _JRU_, embe sumne _W_ ‖ tes(ti)ficor _F_ 3 sêðe] gesæde _H_ 4 stæle _J_, style _T_ ‖ i _in_ piscor _auf r. C_ ‖ ie _in_ fixie _undeutlich geraten u. daher von ds. hd. darüber widerholt O_ 5 aucopor _A_ ‖ fugelige _HJ_, fugli(g)e _A_ ‖ alter:cor _F_ ‖ cide _auf r. F_ ‖ and] et _AFJT_ 6 ic m. _über_ mercor _in z. 5 R_ ‖ _zwischen_ mangige _und_ lucror _noch_ zelor ic andige _U_ (_s. 8_) ‖ lu(c)ror _C_ ‖ (ge)stryne _O_, (ge)strine _U_, gestreone _H_ ‖ mori(g)eror _corr. von a. hd. FO_, morieror _CDHhRTU_ 7 þeawes _H_ ‖ melieror _T_ ‖ beterige _T_, g _über rad._ w _1. corr. F_ 8 (ic) g. _C_ ‖ gemetige _H_ ‖ z. ic a. _f. U_ (_s. zu_ 7) 9 m:ror (e _rad.?_) _J_ ‖ on _usw. in d. z. R_ ‖ sumere _AFHhJRT_ ‖ oþer _W_ ‖ ęlcige _T_, ylcige _J_ 11 wundrie _W_ ‖ tô werl. h.] ad femininum _H_ ‖ i _in_ werlicum _auf rasur R_ 11. 12 tô wîfl. h.] ad neutrum _H_ 12 tô n. c. _f. H_ ‖ s _in_ furatus _von späterer hd. F_ 13 _ü. f. W_ 13. 14 mulier furatum est _f. T_ 14 et c. _f. W_ Þâ word, þe genymað on PRAETERITVM _ui_ and næfdon 15 æt fruman þone _u_ (_amo_, _amaui_), þâ habbað hwîlon SINCOPAM, þæt ys, #wanunge#, on ðâm ôðrum hâde and on ðâm þriddan: _amaui_, _amauisti_ VEL _amasti_ (hêr ys se _ui_ [[147]] awege), _amauistis_ VEL _amastis_, _amauerunt_ VEL _amarunt_. ealswâ _neo_ #ic spinne#, _neui_ #ic span#, _neuisti_ VEL _nesti_ #ðû spunne#, _neuistis_ VEL _nestis_ #gê spunnon#, _neuerunt_ VEL _nerunt_ #hî spunnon#. ac hit ne byð nâ swâ, gif se _u_ byð æt fruman on ðâm worde: _lauo_ #ic ðwêa#, _laui_, 5 _lauisti_. ne miht þû nâ cweðan hêr _lasti_. 15 _kein absatz_ ‖ nimeþ _W_ 16 þone v æt fruman _J_ ‖ t _in_ æt _aus_ f _A_ ‖ ðonne _A_ ‖ o _in_ amo _auf r. J_, so so is amo _W_ ‖ habbað] bb _u._ ð _z. t. u. das_ a _dazwischen gz. weg H_ 16. 17 u _ü._ a _in_ sincopam _a hd. F_, sincocam _D_ 17 þ. is w. _gl. R_ ‖ wanunge--h[o]d[e] _unterer teil weggeschnitten W_ ‖ wanunga _O_ ‖ [and--147^5 lauo] _W_ 18 hade _auch hinter_ þriddan _H_ 1 uel amarunt _f. AJ_ ‖ ama::runt _F_ 2 ic span--4 _ü. f. H_ 3 spu(n)non _C_, spunnun _U_ ‖ neuerunt _aus_ uenerunt _O_ 4 na _aus_ ne _F_ 5 lauio _O_ 6 lauasti _hJ_ ‖ þu ne miht na _O_ ‖ nout _W_ ‖ cweðen _T_, cweþen _J_ DE SECVNDA CONIVGATIONE. Sêo ôðer CONIVGATIO ys ful êaðcnǣwe, forðan ðe ǣlc ðâra worda, þe geendað on _eo_, and se ôðer hâd on _es_, ys þǣre ôðre geðêodnysse. _doceo_ #ic lǣre#, _doces_ #þû 10 lǣrst#, _docet_ #hê lǣrð#; ET PLVRALITER _docemus_ #wê tǣcað#, _docetis_ #gê tǣcað#, _docent_ #hî tǣcað#. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _docebam_ #ic tǣhte#, _docebas_ #ðû tǣhtest#, _docebat_ #hê tǣhte#; ET PLVRALITER _docebamus_ #wê tǣhton#, _docebatis_ #gê tǣhton#, _docebant_ #hî 15 tǣhton#. PRAETERITO PERFECTO _docui_ #ic tǣhte#, _docuisti_ #þû tǣhtest#, _docuit_ #hê tǣhte#; ET PLVRALITER _docuimus_ #wê tǣhton#, _docuistis_ #gê tǣhton#, _docuerunt_ VEL _docuere_ #hî tǣhton#. 7 _überschrift f. HJTW_ ‖ II _FhO, f. A_ ‖ coniugatio _A_, coniunctione _O_ 8 _kein absatz JT_ ‖ se _JOT_, þe _W_ ‖ o _in_ oþer _aus_ ð (_soll so lauten!_) _A_ ‖ eaðcnáwe _T_ ‖ -þon _U_, -ðam _H_ 9 ðæra (þ-) _ACFhJRTU_ ‖ gðege endað (_das erste_ ð _aus_ e: _also 1._ g _zu tilgen unterlassen_) _R_ ‖ endeþ _W_ 10 ðæra _A_ ‖ oðere _h_ ‖ oceo _W_ ‖ --12 _ü. in d. z. T_ ‖ --148^6 _2. 3. sg. und 1. 2. 3. pl. ü. f. W_ 11. 12 tæceað _immer C_, tæceað _die ersten beiden male D_, lærað (_2. u. 3._ -þ) _immer H_ 11 we tæceþ _J_ 12 cetis cent _W_ 13--150^11 tǣceað _ü. f. T_ 13. 14 cebas cebat _W_ 13 docebas _aus_ -bam _C_ 14 decebat _U_ ‖ he t̄ _Fh_ 14. 15 cebamus _W_ 15 docebatys _O_ ‖ ge t̄ _Fh_ ‖ cebant _W_ 16 ic t. _f. W_ 16. 17 cuisti cuit _W_ 17 tæhtost _J_, t̄ _h_ ‖ he t̄ _Fh_ 18 do(cui)stis _1. corr. h_, cuistis _W_ ‖ ge t̄ _Fh_, ge tehton _A_ ‖ cuerunt uel cuere _W_ ¶ PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _docueram_ #ic [[148]] tǣhte gefyrn#, _docueras_ #þû tǣhtest#, _docuerat_ #hê tǣhte#; ET PLVRALITER _docueramus_ #wê tǣhton#, _docueratis_ #gê tǣhton#, _docuerant_ #hî tǣhton#. TEMPORE FVTVRO _docebo_ #ic tǣce gyt tô dæg# oððe #sume dæg#; _docebis_ #ðû tǣhst#, _docebit_ #hê tǣhð#; ET PLVRALITER _docebimus_ #wê 5 tǣcað#, _docebitis_ #gê tǣcað#, _docebunt_ #hî tǣcað#. INPERATIVO MODO #bebêodendlîcum gemete# TEMPORE PRAESENTI #on andwerdre tîde# AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM #tô ðâm ôðrum hâde and tô ðâm ðriddan# _doce_ #tǣc ðû#, _doceat_ #tǣce hê#; ET PLVRALITER _doceamus_ 10 #tǣcon wê#, _docete_ #tǣce gê#, _doceant_ #tǣcon hî#. TEMPORE FVTVRO _doceto tu_ #tǣc ðû#, _doceto ille_ #tǣce hê#; ET PLVRALITER _doceamus_ #tǣce wê#, _docetote_ #tǣce gê#, _docento_ #tǣcon hî#. OPTATIVO MODO _utinam docerem_ #êalâ gif ic tǣhte nû# oððe #hwêne ǣr#, _utinam doceres_ #êalâ gif 15 ðû tǣhtest#, _utinam doceret_ #êalâ gif hê tǣhte#; ET PLVRALITER _utinam doceremus_ #êalâ gif wê tǣhton#, _utinam doceretis_ #êalâ gif gê tǣhton#, _utinam docerent_ #êalâ gif hî tǣhton#. 1 tǣhtest _f. H_, t̄ _FhR_ ‖ docuerað _F_ ‖ tǣhte _f. H_ 2 we t. gef̄ _H_ 2. 3 cueratis cuerant _W_ 3 hi t̄ _H_ 4 tô dæg--dæg _f. H_ ‖ o. s. d. _in d. z. R, doppelt_ (_das zweite mal durch puncte mit a. t. getilgt_) _U_ ‖ oþer _W_ ‖ sume] sumne _J_ ‖ daie _W_ 5 tæh::st (te _rad._) _O_, st _auf r. C_, tæhtst _U_, tæhtest _h_ ‖ tæcð _DHJ_, ð _auf rad._ t ? _C_, tæht: (e _rad._) _O_, t̄ _Fh_ 6 _alle drei mal_ tæceað _C_, t̄ _das erste und zweite mal FhR_, tæc̄ _das dritte mal H_ ‖ cebitis cebunt _W_ 6. 7 imperatiuo _ACDJRU_, inparatiuo _W_ 7--9 _nur lat. HT_ 7 bebeodenlic _W_ ‖ gemete _doppelt_ (_das zweite getilgt_) _C_ 8 II^am et III^am _C_, II et III^am _U_ ‖ et _f. O_ 10 doceas _nach_ doce _T_ ‖ doceað _F_, doce:t (a _rad._) _O_, deceat _R_ 11 tæcen we _ACDFhJRU_, teche we _W_ ‖ doceto _T_ ‖ tæcon ge _H_, techen ȝe _W_ ‖ ge _über getilgtem_ he _U_ ‖ tæcen hig _CU_ 12 et--13 gê _f. H_ 13 tæcon we _D_ ‖ tæcon gê _D_ 14 mode _C_ ‖ gif] þær _H_ 15 tæht(e) _C_, teche _W_ ‖ o. h. ær _in d. z. R, f. H_ ‖ hwæne _JW_ 16 tæhtost _J_, teihtes _W_ ‖ docerent _T_, ceret _W_ 17 płr _urspr._ (_aber_ p _gz._, łr _z. t. weg_) _H_ 18 ge t̄ _Fh_, ge tæcton _A_, ge tæcað _O_ ‖ _3. pl. f. W_ [[5 ... t̄ _Fh_ word t̄ printed in italics]] ¶ PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam docuissem_ #êalâ gif ic tǣhte fulfremedlîce# 20 [[149]] oððe #gefyrn#, _utinam docuisses_ #êalâ gif ðû tǣhtest#, _utinam docuisset_ #êalâ gif hê tǣhte#; ET PLVRALITER _utinam docuissemus_ #êalâ gif wê tǣhton#, _utinam docuissetis_ #êalâ gif gê tǣhton#, _utinam docuissent_ #êalâ gif hî tǣhton#. TEMPORE FVTVRO _utinam doceam_ #êalâ 5 gif ic tǣce gyt#, _utinam doceas_ #êalâ gif ðû tǣcst#, _utinam doceat_ #êala gif hê tǣcð#; ET PLVRALITER _utinam doceamus_ #êalâ gif we tǣcað gyt#, _utinam doceatis_ #êalâ gif gê tǣcað#, _utinam doceant_ #êalâ gif hî tǣcað#. SVBIVNCTIVO MODO #underðêodendlîcum gemete# _cum 10 doceam_ #þonne ic tǣce nû#, _cum doceas_ #ðonne ðû tǣcst#, _cum doceat_ #þonne hê tǣcð#; ET PLVRALITER _cum doceamus_ #ðonne wê tǣcað#, _cum doceatis_ #þonne gê tǣcað#, _cum doceant_ #þonne hî tǣcað#. 19 preterito perfectum _F_ 19. 20 plusquamperfec̄ _F_ 20 (gif) _J_ 1 oþer _W_ ‖ êalâ--2 docuisset _f. H_ 2 tæhtost _J_, tæht̄ _R_, t̄ _Fh_ ‖ _3. sg. ü. f. W_ ‖ gef _H_ ‖ t̄ _Fh_ 3 ealla _h_ ‖ w(e t)æhton _D_ ‖ t. _f. W_, t̄ _Fh_ 4 docuisetis _T_ ‖ gê] we _F_ ‖ t̄ _Fh, f. W_ 5 tæht _F, f. W_ 6 ic tæhte _J_ ‖ [ut.--7 doceat] _W_ ‖ tæhst _J_, tæhtest _AChU_, t̄ _FR_ 7 doceað _F_ ‖ tæhð _AU_, tæht _J_, tæh _mit einem strich durch das_ h _h_, t̄ _FRW_ 8 [ala(_für_ eala)--14 doceant] _W_ 8. 9 tæceað _die beiden ersten male C_ 9 ge tæcaþ gyt _J_ ‖ hi t̄ _Fh_ ‖ tæceað _D, dahinter ist_ 142^6 sub. _bis_ 143^18 gelufode _widerholt A_ 10 u. g. _f. T_ 11 s _von_ doceas _auf r. J_ 12 tæhst _DFhJR_, tæhtest _A_ ‖ tæhð _R_, c _aus_ h _A_ ‖ et] and (_abgekürzt_) _A_ 14 docea(n)t _h_, docent _J_ [[_utinam doceat_ #êala gif hê tǣcð# text unchanged: expected form “êalâ”]] ¶ PRAETERITO INPERFECTO _cum docerem_ #þâ ðâ ic tǣhte lytle ǣr#, _cum 15 doceres_ #þâ ðâ ðû tǣhtest#, _cum doceret_ #ðâ ðâ hê tǣhte#; ET PLVRALITER _cum doceremus_ #þâ ðâ wê tǣhton#, _cum doceretis_ #þâ ðâ gê tǣhton#, _cum docerent_ #þâ ðâ hî tǣhton#. PRAETERITO PERFECTO _cum docuerim_ #þâ ðâ ic tǣhte fulfremedlîce#, _cum docueris_ #ðâ ðâ ðû tǣhtest#, 20 _cum docuerit_ #þâ ðâ hê tǣhte#; ET PLVRALITER _cum docuerimus_ #þâ ðâ wê tǣhton#, _cum docueritis_ #þâ ðâ gê [[150]] tǣhton#, _cum docuerint_ #þâ ðâ hî tǣhton#. PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum docuissem_ #þâ ðâ ic tǣhte gefyrn#, _cum docuisses_ #þâ ðâ ðû tǣhtest#, _cum docuisset_ #þa ðâ hê tǣhte#; ET PLVRALITER _cum docuissemus_ #þâ ðâ wê tǣhton gefyrn#, _cum docuissetis_ #þâ ðâ gê tǣhton#, 5 _cum docuissent_ #ðâ ðâ hî tǣhton#. 14. 15 imperfecto _U_ 15 þâ ðâ] þonne _W_ ‖ tæhte _v. ds. hd. über_ lærde _H_ ‖ (lytle) _R_ ‖ ǣr] lâr _C_, lar _U_ 16 do(ce)res _A_ ‖ þâ ðâ--doceret _f. H_ 16. 17 t̄ _W_ 17 et] and (_abgekürzt_) _A_ ‖ þâ--18 tǣhton _f. H_ ‖ t̄ _FhRW_ 18 t̄ _FhRW_ ‖ _3. pl. ü. f. W_ 19 t̄ _FR_ ‖ docerim _O_ 20 cueris _W_ ‖ --150^1 _ü. f. W_ ‖ tæhtes _C_ 21 cuerit _W_ ‖ ðâ] þe _H_ 22 we t̄ _Fh_ ‖ cueritis _W_ 1 t̄ _beide m. FR_ ‖ cuerint _W_ 2 -fectum _F_ ‖ tæhte _aus_ tæhto _D_ 3 docu _vor_ isses _erst v. a. hd. nachgetr. F_ ‖ --6 _ü. f. H, 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. ü. f. W_ ‖ t̄ _R_ ‖ cuisset _W_ 4 t̄ _FhR_ ‖ docuisse[mus] _A_ 5 cuissetis _W_ ‖ ge t̄ _FhR_ 6 cuissent _W_ ‖ hi t̄ _R_ ¶ TEMPORE FVTVRO _cum docuero_ #þonne ic tǣce gyt sume dæg#, _cum docueris_ #þonne ðû tǣcst#, _cum docuerit_ #ðonne hê tǣcð#; ET PLVRALITER _cum docuerimus_ #þonne wê tǣceað gyt#, _cum docueritis_ #þonne gê tǣceað#, _cum docuerint_ #þonne hî 10 tǣceað#. INFINITIVO MODO _docere_ #tǣcean#; _docere uolo_ #ic wylle nû tǣcean#; _docere uolebam_ #ic wolde nû ǣr tǣcean#; _docere uolumus_ #wê wyllað tǣcan#. PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _docuisse_ #tǣcan#; _uidi aliquando te docuisse pueros_ #ic geseah hwîlon ðê 15 tǣcan ðâm cildum#. FVTVRO TEMPORE _doctum ire_ VEL _docturum esse_; _uideo te doctum ire_ #ic gesêo, þæt ðû gǣst tǣcan#; _uideo te docturum esse_ #ic gesêo, þæt ðû wylt tǣcan#. 7 cuero _W_ ‖ þa þo _W_ ‖ teihte _W_ ‖ sumne _J_ ‖ dæge _H_, daiȝe _W_ ‖ cueris _W_, docuerunt _J_ 8--11 tǣceað _ü. f. HW_ 8 tæhst _ACDJ_, tæhtest _U_, t̄ _FhR_ ‖ _3. sg. f. H_ ‖ cuerit _W_ ‖ c _in_ tæcð _auf r._ (_von_ h _A_) _AJ_, t̄ _R_ 9--10 cuer- _W_ 9 tæcað (-þ) _ACDFhJU_, t̄ _R_ ‖ gy[t] _A_ ‖ cum _f. H_ 10 gê] hi _J_ ‖ tæcað (-þ) _ACDJU_, t̄ _FhR_ ‖ cum _f. H_ 11 tæcað (-þ) _ACDJU_, t̄ _FhR_ ‖ ere _im 1._ doc. _auf r. h_ ‖ tæcan (_in d. z. T_) _ACDFHhJRTU_ 12--19 _ü. f. T_ 12 nû _f. H_ ‖ tæcan _ACDFHhJRU_ 12. 13 tæcan nu ǣr _H_ 13 tæcan _ACDFHhRU_, tæcen _J_ ‖ wê w. t. _f. W_ ‖ nu tæcen _J_ 15 aliquando _f. W_ ‖ te _f. F_ ‖ g _in_ geseah _auf rad._ s _A_ ‖ hwilon _f. W_ ‖ (þe) _D_ 16 tæcen _J_ ‖ ðâm _f. W_ ‖ children _W_, dum _von_ cildum _z. t. weg H_ ‖ tempora _F_ 17 doctorum _h_ ‖ uideo te] uidente _J_ ‖ te _f. CU_ ‖ docturum ire _W_ 18 seo _C_ 18. 19 ðu wylt] þult _W_ ¶ INPERSONALI MODO _docetur_. þis gemet gǣð ofer ealle ðâ ôðre ǣfre on ðâm ðriddan hâde and behôfað, 20 þæt man ðǣr tô dô SVBAVDITIONEM ET PERSONAM, [[151]] þæt ys, #underhlystunge and hâd#. _docetur_, SVBAVDIS _a me_: #ic tǣce#. SVBAVDIS ys word: _subaudio_ #ic underhlyste#, _subaudis_ #ðû underhlyst#, _subaudit_ #hê underhlyst#. PRAETERITO INPERFECTO _docebatur a te_ #ðû tǣhtest nû ǣr#. PRAETERITO PERFECTO _doctum erat a nobis_ 5 #wê tǣhton# and swâ forð. 19 inp.--151^8 nêod] et cetera _T_ 21 mon _J_ ‖ do þerto _W_ ‖ et] and _H_ 1 þæt ys _usw. in d. z. R_ ‖ underhlyst _H_ ‖ su(b)audis _ds. hd.? F_ 2 a _vor_ me _nachträglich eingefügt U_ ‖ ic] .i. ic _W_ ‖ is w. _gl. R_ ‖ su|audio _urspr._ (b _vor_ | _nachtr. v. ds. hd.?_) _F_ 3 _2. sg. ü. f. W_ 4 doceoatur (_aber_ b _ü._ o) _h_ 4. 5 þu ꝥ teihtest _W_ 5 perfectum _F_, in _davor radiert C_ ‖ [nobis--9 uerba] _W_ [[2 ... ‖ ic] .i. ic _W_ text has duplicate divider ‖ ‖]] ¶ INFINITIVO MODO _doceri a me uolo_ #ic wylle tǣcan#; _doceri a nobis uolumus_ #wê wyllað tǣcan#. ac ðises gemetes nys nân nêod. GERVNDIA VEL PARTICIPALIA VERBA SVNT HAEC: _docendi_, _docendo_, _docendum_, _doctum_, _doctu_. _tempus est docendi_ #tîma hyt ys 10 tô tǣcenne#, _docendo loquor_ #tǣcende ic sprece#, _docendum est mihi_ #mê ys tô tǣcenne#, _habes pueros ad docendum_ #hæfst ðû cild tô lǣrenne#, _uis doctum ire_ #wylt ðû gân tǣcan#, _doctu ueni_ #fram lâre ic côm#. þâs word magon tô eallum hâdum and tô eallum tîdum 15 and tô ǣgðrum getele and tô ǣlcum cynne: _multum ipse laborat docendo pueros_ #swîðe hê swincð tǣcende ðâm cildum#, _ipsa monialis uigilat docendo puellas_ #sêo mynecene wacað tǣcende ðâm mǣdencildum#, _legendo docetur uir_ ET _legendo docetur mulier_. and hî 20 underfôð PRAEPOSITIONES, þæt synd #foresetnyssa#, _in_ [[152]] and _ad_: _in conuertendo dominus captiuitatem Sion_, _ad legendum_ ET CETERA. 7 tæcen _J_ ‖ docere _O_ 8 tæcen _J_ ‖ þisses _J_, ðysses _F_ 9 participalia _DU_, particip(i)alia _C_, participialia _AFhJRT_, participia _HO_ 10--14 t. _ü. f. T_ ‖ --13 _ü. f. W_ 10. 11 tid is to tæcanne _H_ 11 to tæcende _F_ 12 michi _T_ 13 hæf(s)t ðu _H_, hæfstu (_über_ mihi) _R_ ‖ lærennne _J_, læranne _H_ ‖ uis _f. T_ 14 wultu _W_ ‖ (þu) _C_ ‖ (gan) _a. hd ? h_ ‖ tæcen _J_ ‖ doctum ueni _H_ ‖ _ü. in d. z. T_ ‖ com _aus_ eom _O_ 15 þa _CU_ 16 getæle _FT_ ‖ ealcum c _auf r._ (_aus_ l?) _J_ ‖ kynne _h_ 17--19 _ü. f. TW_ 17 tæcendum _O_ 18 ipsa--uigilat _f. W_ ‖ se _U_ 19 mynecenu (ne _ü. d. z. H_, u _auf r. C_) _CHO_, minecenu _U_, mycene _zu_ mynecene (_sp. hd.?_) _A_ ‖ mǣdencildum _auf r. O_ 20 et] and _H_ 21 þ. s. f. _gl. R, f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ -nyssa _aus_ nysse _O_, -nysse _J_, -nesse _H_ 1 dominus _mit a. t. zu_ -um _U_ ‖ syon _UW_ ¶ eft, ðonne hî bêoð naman, ðonne nimað hî him gelîce CASVS. _amanda uirtus_ #lufigendlîc miht#, _amandae uirtutis_ #lufigendlîcere mihte#, _in pascendis gregibus_ #on læswigendum êowdum#, _ad audiendam 5 uocem_ #tô gehŷrendlîcere stemne# and fela ôðre. DVO PARTICIPIA VENIVNT A VERBO ACTIVO #twegen dǣlas, ðe synd gecwedene dǣl nimende, cumað of ðâm dǣdlîcum worde#, PRAESENTIS TEMPORIS _docens_ #tǣcende#, FVTVRI TEMPORIS _docturus sum cras pueros_ #ic wylle tǣcan 10 tô merigen þâm cildum#. 3 heom _H_ ‖ casais _J_, casen _W_ ‖ --6 _ü. f. T_ ‖ lufigendlice _h_ 4 miht] mægen _H_ ‖ amende _F_ ‖ _ü. f. W_ ‖ lufigen(d)l- _1. corr. h_, -licre _CDHRU_ 4. 5 pascedis _T_ 5. 6 audiendum _O_ 6 _ü. f. W_ ‖ gehyrenl- _Dh_, -cre _CDHRU_ ‖ stæmne _H_ ‖ and f. ô. _f. T_ ‖ feala _F_ ‖ oþre suuche _W_ 7 duo _fast ganz weg H_ ‖ parcipia _C_ ‖ twegen--9 worde _gl. R, f. T_ ‖ twægen _F_ ‖ dæles _J_ 8 ðe--dǣl _f. W_ ‖ _ein strich durch den hals von_ þ _in_ þe _rad. D_ ‖ synd:: (on _rad._) _R_ ‖ gecweden _R_ ‖ nimiende _W_ ‖ cymað _R_ ‖ _mit_ ðam _schliesst A_ 9 wordum _J_ ‖ --11 _ü. f. T_ ‖ 10 docturus _aus_ -os _C_ 10--11 _ü. f. W_ ‖ tæcen _J_ 11 mergen _CDHU_, merien _h_ Ðus gâð ealle ðâ word, þe geendjað on _eo_ on ðâm forman hâde and on ðâm ôðrum hâde on langne _es_: _habeo_ #ic hæbbe#, _habes_ #ðû hæfst#, _habet_ #hê hæfð#. ðêos CONIVGATIO macað hire PRAETERITVM PERFECTVM on 15 six wîsan. 12 _kein absatz_ ‖ ðus--14 hæfð _f. T_ ‖ gâð] secgað _O_ ‖ endiað _H_, endeþ _W_ 13 lagne _HU_ 14 _ü. f. HW_ ‖ hê _f. O_ 15 _ein punct über dem letzten buchst. v._ coniugatio _wol zufällig O_ ‖ perfectum--17 praeteritum _f. O_ 16 wison _H_ I. Sêo forme PRAETERITVM geendað on _ui_: _fleo_ #ic wêpe#, _fles_ #ðû wêpst#, _fleui_ #ic wêop#, _fletum_ #gewôpen#. eallswâ _defleo_ #ic bewêpe#, _defleui_, _defletum_; _neo_ 19 #ic spinne#, _neui_, _netum_; _impleo_ #ic gefylle#; _compleo_ #ic# [[153]] #fullfylle#; _suppleo_ #ic fylle#; _oleo_ #ic wexe# oððe #ic stême#, _oleui_, _oletum_ oððe _olui_, _olitum_; _aboleo_ #ic âdylegige#, _aboleui_, _aboletum_ oððe _abolui_, _abolitum_. ðâ ôðre macjað PRAETERITVM on _eui_ and SOPINVM on _etum_: _deleo_ #ic âdylegige#, _deleui_ #ic âdylegode#, _deletum_ #âdilegod#; 5 of ðâm is gecweden _letum_ #dêað#, þe âdylegað lîf. 17 _absatz nur CTU_ ‖ I _f. FHhJW_ ‖ endeþ _W_ 17. 18 ic w. _f. W_ 17 ic _f. T_ 18 wepe _in d. z. T_ ‖ ðû w. _f. HTW_ ‖ wæpst _F_ ‖ ic w. _f. HTW_ 18. 19 gewopen eallswa _f. T_ ‖ gewo _in_ gewopen _auf r. h_ 19 defl(e)ui _R_ 20 ic sp. _f. H_ ‖ swimme _W_ ‖ ne[ui--153^3 aboli]tum _W_ ‖ impl(e)o _U_, -pleo _auf r. C_ ‖ fylle _H_, impleui impletum (_über dem perf._ ic gefylle _rot durchstrichen_) _fügt hinzu T_ ‖ compleo--153^1 suppleo _auf r. C_ 1 full _f. H_ ‖ supleo _T_ 1. 2 o. ic st. _gl. R, f. T_ 1 _drittes_ ic _f. H_ 2 oððe _f. T_ ‖ ol:ui (e _rad._) _h_ ‖ _erstes_ o _in_ aboleo _auf r. C_ 2. 3 ic adilegige _in d. z. T_ ‖ adileghige _H_, adyligige _F_, adylihige _C_, adilgige _D_ 4 heora pr. _J_ ‖ e _in_ eui _nicht ganz deutlich u. daher v. a. hd. noch ein_ e _drüber F_ ‖ on sopinum etum _W_ ‖ supinum _J_ ‖ etum] :tu:m (e _und_ i _rad._) _O_ 5 adelegige _R_, adilogige _T_, adylgige _D_, adilhgie _H_, adylihige _C_ ‖ ic aylegode _O, f. DHTW_ ‖ dele:tum _D_ ‖ âd. _f. DHTW_ 6 gecwedon _T_, iseid _W_ ‖ l(o)etum _C_, loetum _U_ ‖ deað _f. W_ ‖ þe â. l. _f. T_ ‖ adelegað _U_, adilgeaþ _H_ II. Sêo ôðer PRAETERITVM geendað on _u.i_: _doceo_ #ic tǣce#, _docui_; _habeo_ #ic hæbbe#, _habui_ #ic hæfde#, _habitum_ #gehæfd#; _prohibeo_ #ic forbêode#, _prohibui_ #ic forbêad#, _prohibitum_ #forboden#; _exhibeo_ #ic gearcige#, 10 _exhibui_, _exhibitum_; _adhibeo_ #ic tô nime#, _adhibui_, _adhibitum_; _praebeo_ #ic gearcige#, _praebui_, _praebitum_; _taceo_ #ic sûwige#, _tacui_, _tacitum_; _conticeo_ #ic samod sûwige#, _conticui_, _conticitum_; _moneo_ #ic mynegige#, _monui_, _monitum_. 7 _absatz nur CU_ ‖ II _f. FHhJTW und urspr._ (_doch am rande von späterer hd._ II ú. i) _O_ ‖ se(o) _R_ ‖ geen|endað (_das erste_ en _durchstrichen_) _O_, endeþ _W, f. T, davor_ p _rad. H_ 8 ic tǣce _f. HT_ ‖ docui ic tæhte _CDU_, decui _J_ ‖ ic hæbbe _gl. ü._ docui _R, f. TW_ ‖ ic hæfde _f. TW_ 9 gehæfþ _J_, he hæfð _H, f. TW_ ‖ proibeo _T_ ‖ proibui _T_ 9. 10 ic forbêad _f. DHJTW_ 10 proibitum _T_ ‖ forboden _f. DHJTW_ ‖ exibeo _CJOUW_ ‖ ic iȝærkie _W_ 11 exibui _CU, f. O_, ui _auf r. R_ ‖ exibitum _COU_ ‖ genime _T_, cume _F_ ‖ adibitum _C_ 12--14 _ü. in d. z. T_ 13 swugige _H_, swuwie _W_, w _aus_ p _O_ ‖ a _in_ tacui _aus_ u _und_ a _noch einmal darüber H_ ‖ conticeo--14 conticitum _f. F_ ‖ conticio _h_ ‖ swugige _H_, swuwie _W_ 14 contacui _T_ ‖ contacitum _T_ ‖ myngige _D_, myngyge _H_, myngie _C_, imunegie _W_ ‖ mon:ui _O_ [[7 ... II _f. FHhJTW und urspr._ (_doch am rande von späterer hd._ II ú. i) _O_ printed as shown, but MS has “·II·ú·i” without spaces]] ¶ SCIENDVM EST, QVOD NEVTRA VERBA DEFICIVNT IN SOPINO 15 [[154]] #is tô witenne, þæt ðâ word, ðe synd NEVTRA gehâtene, âteorjað on ðus gerâdum SOPINVM#. _caleo_ #ic wearmige#, _calui_; nis ðǣr nân SOPINVM. eallswâ _tepeo_ #ic wlacige#, _tepui_; _horreo_ #ic onðracige#, _horrui_; _candeo_ #ic scîne#, _candui_; _studeo_ #ic gecnyrdlǣce#, _studui_; 5 _frondeo_ #ic grôwe#, _frondui_; _splendeo_ #ic scîne#, _splendui_; _rubeo_ #ic rêadige#, _rubui_; _palleo_ #ic blâcige#, _pallui_; _pareo_ #ic gehŷrsumige#, _parui_; _iaceo_ #ic licge#, _iacui_; _caneo_ #ic hârige#, _canui_; _floreo_ #ic blôwe#, _florui_; _uireo_ #ic grôwe#, _uirui_; _areo_ #ic forsêarige#, _arui_; _calleo_, ID 10 EST, _callidus fio_ #ic bêo pætig#, _callui_; _excelleo_ #ic oferstîge#, _excellui_ (þis word byð êac gecweden _excello_, _excellis_, þǣre ðriddan); _stupeo_ #ic wafige#, _stupui_; _langueo_ #ic âdlige#, _langui_; _uigeo_ #ic strangige# oððe #geðêo#, 14 _uigui_; _rigeo_ #ic stîfige#, _rigui_; _egeo_ #ic wædlige#, _egui_; _indigeo_ #ic beþearf#, _indigui_. 15 est _f. T_ ‖ c _in_ deficiunt _nicht ganz deutlich und daher noch einmal darüber O_ ‖ supino _J_, sopinum _FT_, sopina _H_ 1 is--2 sopinum _gl. R, in d. z. T_ ‖ witanne _HhJ_, witene _T_ ‖ beoþ _W_ 1. 2 geh(a)tene _C_ 2 supinum _J_, n _aus_ u _O_ 3 ic w. _ü._ calui _R_ ‖ w(e)ar(mi)ge (mi _ü. rad._ ni) _O_, wærmige _J_ ‖ n. ð. n. s. _f. T_ ‖ ::|nis _H_ ‖ þar _D_ ‖ eallswâ _f. T_ 4 slacige _CDHU_ ‖ horrui _mit_ eo _über_ ui _H_ ‖ ic onþracige _in d. z. T_ ‖ anðracige (_aus_ on- _R_) _hR_, anþracige _J_, andþracige _CDHU_, andþrakie _W_, þracige _F_ 5 ge(c)nyrd- _J_, gecnerd- _T_, gecneord- _H_; æ _aus e. a. J_; icnorlæche _W_ 6 :growe _C_ ‖ _punct unter_ p _in_ splendeo _zufällig O_ 7 reodige _O_ 8 hyrsumige _H_, gehyrsumge _U_ 10 _1._ ic _f. T_, i _z. teil u._ c _gz. weg H_ ‖ ic searige _T_ ‖ calle _h_ 11 calidus _h_ ‖ ic b. p. _f. T_ ‖ _zwei puncte unter einander unter_ p _in_ pætig _wol zufällig O_ ‖ calui _U_ ‖ excell(e)o _C_, excello _DH_ 11. 12 oforstige _T_, forstige _CU_ 12 þis--13 ðriddan _f. T_ ‖ is icweþen ec _W_ ‖ excelleo _J_, excelso _h, aus_ excellis (_dann_ o _noch einmal über_ o) _D_ 13 stapæo _J_, stup(e)u _W_ ‖ wauige _T_ ‖ languo _H_ 14 o. g. _gl. R_ ‖ ic iþeo _W_, hatige _h_ 15 [rigeo--18 _1._ and] _W_ ‖ r(i)geo _C_ ‖ ic w. _f. T_ 16 indieo _U_, indigio _J_ ‖ be:þearf (h _rad.?_) _O_, beðærf _J_ ‖ ¶ _careo_ #ic ðolige sumes ðinges#, _carui_: on ðisum worde mæg bêon SOPINVM _caritum_ and PARTICIPIVM _cassus_ and FVTVRVM _cariturus_. _timeo_ [[155]] #ic ondrǣde#, _timui_, næfð nǣnne SOPINVM nê _metuo_ #ic ondrǣde#, _metui_. _teneo_ #ic healde#, _tenui_, hæfð SOPINVM _tentum_; _censeo_ #ic dême# oððe #ic âsmêage#, _censui_, _censum_; _absorbeo_ #ic forswelge#, _absorbui_, _absorptum_. ic ð. s. ð. _in d. z. T_ ‖ _zweites_ s _von_ sumes _aus einem a. buchst. rad. O_ 17 caru(i) _U_ ‖ on--sopinum _f. T_ ‖ ðissum _J_ ‖ wordum _CFhJORU_ ‖ supinum _J_ 18 _1._ and--cariturus _f. T_ ‖ and] et _J_ ‖ casus _CFRU_ ‖ and] et _CJ_ ‖ urus _in_ cariturus _auf r. C_ 1 timui] metui _h_ ‖ supinum _J_ ‖ ne _wegradiert O, f. T_ ‖ metuo _aus_ motuo _O, auf r. C_ ‖ ic--2 m. _f. W_ 2 tenuo _W_ ‖ hælde _J_ ‖ tenu(i) _U_, tenēu (!) _R_ ‖ h. s. _f. HTW_ ‖ supinum _J_ 3. 4 censum sensui _W_ 4 forswolwiȝe _W_ ‖ absorbtum _CDhR_, absortum _FJ_, absorbitum _OTU_, absortum absorbitum _W_ III. Sêo ðridde PRAETERITVM geendað on _si_: _suadeo_ 5 #ic tyhte#, _suasi_ #ic tyhte#, _suasum_ #getyht#; _rideo_ #ic hliche#, _risi_, _risum_; _ardeo_ #ic byrne#, _arsi_, _arsum_; _indulgeo_ #ic forgyfe# oððe #miltsige#, _indulsi_, _indulsum_ oððe _indultum_; _algeo_ #ic côlige#, _alsi_, _alsum_; _mulgeo_ #ic melce#, _mulsi_, _mulsum_ oððe _mulctum_; _fulgeo_ #ic scîne#, 10 _fulsi_, _fulsum_; _tergeo_ VEL _tergo_ #ic wîpige#, _tersi_, _tersum_; _turgeo_ #ic tôswelle#, _tursi_, _tursum_; _urgeo_ #ic ðrafige#, _ursi_ (_ursum_ is #bera#: _hic ursus_ #þes bera#, _hunc ursum_); _torqueo_ #ic wrîðe#, _torsi_, _tortum_, ac ðâ ealdan cwǣdon _torsum_; of ðâm gefêged _distorqueo_ #ic tôwrîðe#, _distorsi_, 15 _distortum_; _contorqueo_ #ic samod þrâwe#, _contorsi_, _contortum_; _extorqueo_ #ic of âwringe# _extorsi_, _extortum_; _maneo_ [[156]] #ic wunige#, _mansi_, _mansum_; _haereo_ #ic tô geðêode# oððe #ic tô clifige#, _haesi_, _haesum_, and of ðâm gefêgede on ðâm ylcan andgyte _adhaereo_, _inhaereo_; _iubeo_ #ic hâte#, _iussi_ #ic hêt#, _iussum_; ET SIMILIA. 5 _absatz nur CDU_ ‖ III _f. FHhW, erst von späterer hd. am rande_ III. si _O_ ‖ endeþ _W_ ‖ suado _H_ 6 ic t. _f. beidemal H_ ‖ _erstes_ tyhte] lære _F_, lere ł ic tihte _W_ ‖ _2._ ic tyhte _f. DTW_, he tihte _J_ ‖ getyht _f. DHTW_ 6. 7 ic hl. _f. HTW_ 7 hlyche _J_, hlihhe _CDhU_, hlihe _F_ ‖ ic b. _f. HTW_ 8 ic f. o. m. _f. H_ ‖ o. m. _f. T, gl. R_ ‖ myldsige _U_, ig _auf r. D_ 9 oððe] ł _T_ ‖ ealswa algeo _H_ ‖ acolige _H_, e _auf r. D_ ‖ alsi alsum _f. H_ ‖ i _in_ alsi _aus_ e _O_ 10 mælce _J_, milke _W_, melcige (ige _auf r. C_) _CU_, melsce _T_ ‖ mu(l)si _C_ ‖ mulsam _J_ ‖ o. m. _f. T_ ‖ ł _H_ ‖ mul(c)tum _ds. hd.? O_, multum _J_ ‖ ic s. _f. T_ 11 ł terg(e)o ł tergo _C_ ‖ ic w. _ü._ tergeo _R_ 12 iþrafie _W_ 13 ursui _CU_ ‖ ursum--ursum _f. T_ ‖ ursum ursum is _J_ ‖ is bera _gl. R_ ‖ þ. b. h. u. _f. W_ 14 torsi _unvollst. aus_ tursi _F_ ‖ tortum _aus_ cortum _F_ ‖ ac--15 gef. _f. T_ ‖ ealda _U_, olde men _W_ ‖ cwþen _W_ 15 distorqu(e)o _C_ ‖ ic--16 contorqueo _f._ (ic towriðe contorqueo _erg. 3. corr._) _F_ ‖ _ü. in d. z. T_ ‖ (to)wriðe (wr. _ü. r. a. hd.?_) _h_ 16 concorqueo _J_ ‖ þrawe] þreage _CDHU_ ‖ concorsi _J_ 16. 17 contor(t)um _C_, concortum _J_ 17 exorqueo _J_ ‖ ic ofwringe _H_ ‖ exortum _J_, extorsum _W_ 1 wunieo _W_ ‖ ereo _U_ ‖ _2._ ic--2 clifige _in d. z. T_ 2 o. ic to cl. _ebenfalls gl. R_ ‖ ic _f. W_ ‖ of ðâm _f. CU_ ‖ gefege(de) _R_ 3 an(d)gyte _CD_ ‖ há:te (t _rad._) _O_ 4 ic h. _f. W_ [[10 ... mul(c)tum _ds. hd.? O_ invisible . in “ds. hd ? O”]] IIII. Sêo fêorðe PRAETERITVM geendað on _xi_: _lugeo_ 5 #ic hêofige#, _luxi_, _luctum_; _frigeo_ #ic bêo ofcalen#, _frixi_, _frictum_; _augeo_ #ic geŷce#, _aucxi_, _auctum_. 5 _absatz nur CU_ ‖ IIII _f. FHhW und urspr._ (_am rande von späterer hd._ .IIII. xi) _O, der erste strich beim einbinden abgeschnitten T_ ‖ f.] IIII^ta _W_ ‖ endeþ _W_ ‖ l(v)geo _aus_ legeo _C_ 6 heofe _H_ ‖ frigeo--8 þone (frigeo--8 seo _nachträglich als letzte zeile, das übrige auf r._) _corr. R_ ‖ me celþ _W_ ‖ i(c) _C_ ‖ ofcalan _T_ 7 eche _W_ ‖ auxi _JTUW_ V. Sêo fîfte PRAETERITVM âwent ðone _eo_ on _i_: _moueo_ #ic styrige#, _moui_ #ic âstyrede#, _motum_ #âstyred#; _uoueo_ 9 #ic behâte#, _uoui_, _uotum_; _foueo_ #ic beðige#, _foui_, _fotum_; _faueo_ #ic fultumige#, _faui_, _fautum_ (forðan ðe _fatum_ byð of ðâm worde _for_, _faris_); _caueo_ #ic warnige#, _caui_, _cautum_ (_catum_ is ôðer ðing); _paueo_ #ic forhtige#, _paui_; _conniueo_ #ic wincige#, _conniui_; _ferueo_ #ic wealle#, _ferui_; ac hî nabbað nǣnne SOPINVM; _cieo_ #ic gelaðige#, _ciui_, 15 _citum_; _uideo_ #ic gesêo#, _uidi_, _uisum_; and of ðâm gefêgede _praeuideo_ #ic forescêawige#, _praeuidi_, _praeuisum_; [[157]] _inuideo_ #ic andige#, _inuidi_, _inuisum_; _sedeo_ #ic sitte#, _sedi_, _sessum_ on twâm essum; and of ðâm gefêgede _possideo_ #ic geâgnige#, _possedi_, _possessum_; _obsideo_ #ic ymbsitte#, _obsedi_, _obsessum_; eallswâ _insideo_ #ic onsitte#, _subsideo_ #ic undersitte#, _resideo_ #ic ûpp sitte# oððe #ic eft 5 sitte#; _strideo_ oððe _strido_ #ic cearcige# oððe #ic gristbitige#, _stridi_; _respondeo_ #ic andswarige#, _respondi_, _responsum_; _prandeo_ #ic gereordige#, _prandi_, _pransum_. 8 _absatz nur CU_ ‖ V _f. FHhW und urspr._ (_am rande von späterer hd._ V. ui) _O_ ‖ f.] V^ta _W_ ‖ awend _HU_ ‖ moneo _H_ 9 monui _H_ ‖ ic âst. _f. HW_ ‖ asterede _J_, styrede _T_ ‖ _von_ motum m _gz. u._ ot _z. t. weg H_ ‖ âstyred _f. HW_ 10 ic beh. _in d. z. T_ ‖ (uoui) _C_ ‖ byðige _T_ ‖ futum _T_ 11 fultumig _O_ ‖ faui] fatum _W_ ‖ fatum _T_ ‖ forðan ðe--12 faris _f. T_ ‖ -ðā _H_ ‖ [fatum-- 15 nænne] _W_ 12 ic w. _f. T_ ‖ wa(r)nige _C_ 13 catum is ô. ð. _f._ (_doch am rande von ds. hd._ um est alt̄ ł (?) _beim einbinden verstümmelt_) _T_ ‖ þingc _J_, þing _über getilgtem_ word _H_ 14 conniueo _aus_ conuiueo _U_ ‖ i _in_ wincige _auf r. R_, (samod) wincige _U_ ‖ welle _R_ 15 ac--sopinum _f. T_ ‖ supinum _J_ ‖ cigeo _h_ ‖ (ge)laþige _R_ 16 c _in_ citum _fast verschwunden in folge eines durch rasur auf der anderen seite entstandenen loches O_ ‖ ic gesêo _f. T_ ‖ _am rande v. a. hd._ di _O_ ‖ and of ð. g. _f. T_ ‖ of] on _J_ 17--157^1 _ü. f. T_ 17 forsceawige _F_ 1 in ui|inuideo _O_ ‖ inuidi _f. W_ ‖ inusum _W_ ‖ :::::: sedeo _C_, sê:deo (o _r.?_) _D_ ‖ (i)c _H_ 2 sessu:m _O_ ‖ on--gefêgede _f. T_ ‖ :essum (s _r._) _O_, ss _W_ ‖ ðâm] twam _CHU_ ‖ pos(s)ideo _O_ 3 ic g. _in d. z. T_ ‖ geâgnige--ic _ausgelassen_ (_doch 3. corr. erg._ begite obsideo ic) _F_ ‖ geahnige _CDHJRTU_, ionnie _W_ ‖ possesum _T_, possessi _W_ ‖ obsedeo _T, auf r. C_ ‖ m _in_ ymb- _an stelle v. r._ b _O_, emb- _D_ 4 ic ymbsæt _ü._ obsedi _T_ 4 obssessum _H_ ‖ --6. 7 gr. _ü. in d. z. T_ 5 undersi(t)te _C_ ‖ resideo] riseo _J_ ‖ o. ic e. s. _in d. z. R_ ‖ (ic) _vor_ eft _J, f. T_ ‖ eft] of _O_ 6 oððe strideo _getilgt zw._ strideo _u._ oððe _U_ ‖ _1._ oððe] ł _J_ ‖ cærgige (_aber_ ea _ü._ æ) _U_, eardige _O_ 6. 7 gristbitig _O_, grisbatie _W_ 7. 8 ic a. r. r.] di sum _W_ 7 an(d)sw- _O_, -swerie _T_ 8 sponsum _O_ ‖ ic g. _f. T_ ‖ ge:r- _R_, geweordige _C_ ‖ pransi _U_ ‖ prans(v)m (s _an stelle v. e. a. u._ v _über getilgtem_ a) _O_ VI. Sêo syxte PRAETERITVM gǣð ðus: _tondeo_ #ic efesige# oððe #ic scere scêp# oððe #hors#, _totondi_, _tonsum_; 10 _mordeo_ #ic bîte#, _momordi_, _morsum_; _spondeo_ #ic behâte# oððe #ic beweddige#, _spopondi_, _sponsum_ (of ðâm cymð _sponsus_ #brŷdguma#); _pendeo_ #ic hangige#, _pependi_, _pensum_. ac hî ne gâð nâ ðus, gyf hî bêoð gefêgede: _suspendo_ #ic âhô#, _suspendi_ #ic âhêngc#, _suspensum_; _detondeo_ 15 #ic of âefesige#, _detondi_; ET CETERA. 9 _absatz in CDHJU_ ‖ VI _f. FHhJOW_ (_am rande_ VI. di _sp. hd. O_) ‖ seoxte T, VI^ta _W, dahinter_ gæð _r. H_ ‖ --11 bite _ü. in d. z. T_ 10 _1._ o.--tonsum _auf r. C_ ‖ _1._ o.--hors _gl. R_ ‖ ic _f. TW_ ‖ scyre _D_ ‖ scŷp _T_ ‖ tondi _O_ 11 m:ordi _O_ ‖ momorsum (_aber das 1._ mo _get._) _R_ 12 o. ic bew. _f. T_ ‖ ic] :: (be _r._) _O_ ‖ s(po)pondi _O_, spondi _T_ ‖ of--13 br. _f. T_ ‖ cumaþ _W_ 13 pendeo _aus_ po- _C_ 14 nâ _f. W_ ‖ gef _H_ 14. 15 .III. _ü._ suspendo _h_; susspendo _T_, -pendo _aus_ -pondo (_dann noch_ e _ü._ e) _D_ 15 ic aho _in d. z. T, f. W_ ‖ su(s)pendi _C, 2._ s _v. a. hd. eingefl. O_ ‖ ic aheng _h._ suspensum _W, f. HT_ ‖ -ng _CDJU_, -ncg _FhR_ ‖ susspensum _T_, sup- _O_ 16 _ü. in d. z. T_ ‖ a(e)fesige _H_, âefisige _C_, a efisige _U_, â hefesige _O_, a:fesige _R_, afesie _W_ ‖ deton(d)i _O_ [[158]] Sume word geendjað on _eo_ on ðâm forman hâde, ac hî ne geendjað on _es_ on ðâm ôðrum hâde, forðan ðe hî gâð æfter ðǣre forman CONIVGATIONE, nâ æfter ðǣre ôðre: _meo_ #ic fare#, _meas_ #ðû færst#, _meat_ #hê færð#; _beo_ #ic gegôdige sumne#, _beas_; _creo_ #ic gescyppe#, _creas_; 5 _screo_ #ic hrǣce# oððe #spǣte#; _laqueo_ #ic fô mid grine#, _laqueas_; _nauseo_ #mê wlatað#, _nauseas_; _enucleo_ #ic âspyrige#, _enucleas_; _calceo_ VEL _calcio_ #ic scôge mê#, _calceas_ VEL _calcias_. âne twâ word synd ðǣre fêorðan geðêodnysse: _eo_ #ic gange#, _is_ #ðû gǣst#; _queo_ #ic mæg#, _quis_ 10 #ðû miht#. 1 _kein absatz_ ‖ w _in_ wórd _aus_ r _O_ ‖ endeþ _W_ ‖ on--2 geendjað _f. T_ ‖ f _von_ forman _auf r. O_ 2 ac--hade _ü. d. z. nachgetr. R, f. FH_ ‖ hi ::: | _O_ ‖ endeþ _W_ ‖ -ðam _T_, -þā _H_ ‖ coniugatio _von sp. hd. am rande O_ 3 ðæra _T_ ‖ coniugatio and _W_, a _aus_ o _O_ ‖ ðǣre] ðær _O_ 4 meo _u._ meas _auf r. 3. corr. F_ ‖ _ü. bis auf weiteres in d. z. T_ ‖ _2. 3. sg. ü. f. W_ ‖ m _in_ meat _sp. hd. F_ 5 ic welie ł ic igodie _W_, ic ge _auf r. O_ ‖ sum(n)e _h, aus_ summe _H_ ‖ gesceppe _H_, scuppe _W_ 6 screo] creo _aus_ crea _O_, screo screas _W_ ‖ ic spete ł hræche _W_ ‖ ræce _F_ ‖ oððe ic spæte _in d. z. R_ ‖ laqueo--7 enucleo _hat als letzte zeile beim einbinden den unteren teil der buchstaben verloren T_ ‖ laqueo: (s _rad. und_ q _aus_ c) _O_, qu _auf r. F_ ‖ gefô _H_ ‖ grone _W_ 7 laqueos _Hh_ ‖ naus(e)o _U_, inaúseo _O_ ‖ ic spyrige _O_, s _ü._ p _h, f. T_ 8 e(n)ucleas _J_ ‖ calceo::: (ceo _rad._) _O_, e _auf r. F_, o _ü. getilgtem_ a _H_ ‖ ł _CDFHhJRTUW_, oððe _O_ ‖ cal::|cio _O_ ‖ sceoge _FJRU_ ‖ cálce(a)s _O_ 9 ł _CDFHhJRTUW_, oððe _O_ ‖ ane ::: (swa _r.?_) _O_ ‖ .II. _u. darüber_ twa _R_ ‖ beoþ _W_ ‖ feorþan _aus_ forman _H_ 10 quis | quis _O_ 11 miht et cetera _T_ ‖ _drei zeilen auf 52^r und ganz 52^v leer: 53^r--77^v z. 8 v. u. eine andere hd. h_ DE VERBO PASSIVO. _Doceor_ #ic eom gelǣred#, _doceris_ #ðû eart gelǣred#, _docetur_ #hê is gelǣred# (þæt englisc gǣð, swâswâ þæt [[159]] ôðer, hêr bæftan); ET PLVRALITER _docemur_, _docemini_, _docentur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _docebar_, _docebaris_, _docebatur_; ET PLVRALITER _docebamur_, _docebamini_, _docebantur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _doctus sum_, _doctus es_, _doctus est_; ET PLVRALITER 5 _docti sumus_, _docti estis_, _docti sunt_. ET VLTERIORI MODO #and on ðâm ŷttran gemete# _doctus fui_, _doctus fuisti_, _doctus fuit_; ET PLVRALITER _docti fuimus_, _docti fuistis_, _docti fuerunt_ VEL _fuere_. 12 _überschrift f. HJW_ ‖ uerb _O_ ‖ _am rande v. sp. hd. noch_ passiuis _O_ 13 _kein absatz OR_ ‖ doceor _aus_ docear _H_ ‖ --14 _ü. f. T_ ‖ eam _H_ ‖ ceris _W_ ‖ _2. 3. sg. ü. f. W_ ‖ ært _J_ ‖ gelǣrd _R_ 14 docet(u)r _O_, cetur _W_ ‖ (he is g.) _C_ ‖ gelærd _R_ ‖ þæt--159^1 bæftan _f. T_ ‖ ænglisc _Hh_, englis _C_, on englisc _W_ 1 bæftan] æfter _O_, beforan _D_ ‖ --4 ce- _W_ 2 e. m. t. _f. T_ ‖ temporore _O_ ‖ praete:ito _H_, praeteritum _T_ ‖ i(n)perfecto _auf r. O_ 2. 3 docebar _aus_ -bor _O_ 3 -ter _aus_ -tep _und_ -mur _aus_ -mup _O_ 4 e. m. t. _f. T_ ‖ [modo--10 doc]tus _W_ ‖ temopore _O_ 4. 5 inperfecto _R_ 5 doctus _vor_ es _und_ est _f. JTU_ ‖ est] :est (t _rad._) _O_ 6 docti _vor_ estis _und_ sunt _f. JTU_ ‖ ulteri(ori) _h_, ulteriore _T_, ulterio _H_, ulteri _O_ ‖ and--7 ge. _f. T_ 7 ytran _D_ ‖ doctus _vor_ fuisti _und_ fuit _f. HJTU_ 8 docti _vor_ fuistis _und_ fuerunt _f. HJTU_ ‖ fuerint _O_ 9 uel fuere _f. T_ ‖ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _doctus eram_, _eras_, _erat_; ET PLVRALITER _docti eramus_, 10 _eratis_, _erant_. ET VLTERIORI MODO _doctus fueram_, _fueras_, _fuerat_; ET PLVRALITER _docti fueramus_, _fueratis_, _fuerant_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _docebor_, _doceberis_, _docebitur_; ET PLVRALITER _docebimur_, _docebimini_, _docebuntur_. IMPERATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM 15 _docere_ #sî ðû gelǣred#, _doceatur_; ET PLVRALITER _doceamur_, _docemini_, _doceantur_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _docetor tu_, _docetor ille_; ET PLVRALITER _doceamur_, _doceminor_, _docentor_. oððe _O_ (_alle anderen_ ł) ‖ e. m. t. _f. T_ ‖ edem _O_ ‖ _zweites_ e _in_ preterito _aus angefangenem_ r _O_ 10 l _in_ plus- _aus_ i _O_ ‖ docti _f. UW_ 11 era(n)t _H_ ‖ u(l)teri(o)ri _O_, ulteriore _T_, ulteriora _H_ 12 docti _f. W_ 13 e. m. t. _f. T_ ‖ docebar _JO_ 13. 14 (_ausser 1. sg._) ceb- _W_ 14. 15 inperatiuo _HT_, m _aus_ ni _O_, inparatiuo _W_ 15 tp͞r _urspr._ (_dann_ em _darüber v. e. hd. d. 14. jhdts._) _T_ ‖ terciam _W_ 16 doceri _U_ ‖ _ü. f. HT_ ‖ beo _W_ 17 doce:mur (a _wegradiert_) _U_ ‖ doceamini _CDHTU, dahinter_ ::::::::: _C_ ‖ e. m. t. _f. T_ 18 doce(t)or tu _F_, docetur tu _HhU_, -et- _aus_ -eat- _C_, -or _aus_ -ur _O_, docetor(t)um _J_ ‖ docetur ille _CHR_, -or _aus_ -ur _JO_, o (_vor_ r) _ü. r. F_ ‖ doce(a)mur _O_ ‖ doceminur _T_ 19 docentur _T_ ¶ OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO [[160]] INPERFECTO _utinam docerer_, _docereris_, _doceretur_; ET PLVRALITER _utinam doceremur_, _doceremini_, _docerentur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam doctus essem_, _doctus esses_, _doctus esset_; ET PLVRALITER _utinam docti essemus_, _essetis_, _essent_. ET VLTERIORI 5 MODO _utinam doctus fuissem_, _fuisses_, _fuisset_; ET PLVRALITER _utinam docti fuissemus_, _fuissetis_, _fuissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam docear_, _docearis_, _doceatur_; ET PLVRALITER _utinam doceamur_, _doceamini_, _doceantur_. SVBIVNCTIVO MODO VEL CONIVNCTIVO MODO TEMPORE PRAESENTI _cum docear_, 10 _docearis_, _doceatur_; ET PLVRALITER _cum doceamur_, _doceamini_, _doceantur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum docerer_, _docereris_, _doceretur_; ET PLVRALITER _cum doceremur_, _doceremini_, _docerentur_. 1 docereris--2 doceremur _f. H_ ‖ docereris _aus_ dec- _C_, docere(r)is (_letztes_ r _ü. rad._ t _von 2. corr._) _F_ 2 ceremini cerentur _W_ 2. 3 e. m. t. _f. T_ 3 (praeterito) _U_ ‖ perfecto _f. H_ ‖ plusquam | fecto _O_, -perfectum _F_ 4 doctus _vor_ esses _und_ esset _f. DJTU_ 5 utinam--6 pluraliter _doppelt O_ ‖ doc:ti (t _rad._, i _nachträglich angehängt_) _das erste mal O_ ‖ docti _auch vor 2. 3. W_ ‖ ulteri(ori) _h_, ulteriore _T, erstes_ r _aus_ p _das erste mal O, davor_ :: _das zweite mal O_ 6 (fuis)sem _corr. v. a. hd. das zweite mal O_ ‖ fuisses] -em _W_ 7 docti _aus_ -u? _C_ 7. 8 e. m. t. _f. T_ 8 cearis ceatur _W_ ‖ et pluraliter utinam dócear doceáris doceatur _hinter_ doceatur _durchstrichen O_ 9 doceamini _f. H_, ceamini (_hinter_ ceantur) _W_ ‖ t _in_ doceantur _undeutlich u._ ur _verschwunden h_, ceantur _W_ 9. 10 s. m. uel _f. T_ 9 subiuctiuo _C_ 11 cum _auch vor d. 2. u. 3. sg. RW_ ‖ cum _f. J_ ‖ doce(a)mur _O_ ‖ cum _auch vor d. 2. pl. O_ ‖ ceamur ceantur _W_ 12 t. praesento (!) i. _T_ 13 _2. 3. sg._ cer- _W_ 14 cum _auch vor 2. 3. pl. T_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum doctus sim_, _cum doctus sis_, _cum doctus 15 sit_; ET PLVRALITER _cum docti simus_, _cum docti sitis_, _cum docti sint_. ET VLTERIORI MODO _cum doctus fuerim_, _cum doctus fueris_, _cum doctus fuerit_; ET PLVRALITER _cum docti [[161]] fuerimus_, _cum docti fueritis_, _cum docti fuerint_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum doctus essem_, _cum doctus esses_, _cum doctus esset_; ET PLVRALITER _cum docti essemus_, _cum docti essetis_, _cum docti essent_. 14 cerentur _W_ 15 sum _CHhOR_, sim _aus_ sum _F_ ‖ cum _vor 2. 3. sg. f. HJTUW_ ‖ doctus _vor 2. und 3. sg. f. HJUW_ 15. 16 ductus sit _O_ 16 _1._ docti _bis auf einen teil von_ i _weg H_ ‖ sumus _O_ ‖ _vor 2. 3. pl._ cum _f. HJTUW_, docti _f. HJUW_ 17 et u.] adulteriori _CDT_ ‖ c. d. fuerim _doppelt_ (_das 2. mal getilgt_) _O_ 17. 18 c. doctus _vor 2. 3. sg. f. DHJTUW_ 1 imus fueritis fuerint E (_das letzte auf rasur eines_ e) _3. corr. F_ ‖ f(u)erimus _C_ ‖ cum docti _vor 2. 3. pl. f. DFHJTUW_ 2 preterito perfecto plus- _W_ 3--4 c. d. _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. DHJTUW_ ‖ et--5 fuisset _f. R_ ¶ ET VLTERIORI MODO _cum doctus fuissem_, _fuisses_, _fuisset_; ET 5 PLVRALITER _cum docti fuissemus_, _fuissetis_, _fuissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum doctus ero_, _eris_, _erit_; ET PLVRALITER _cum docti erimus_, _eritis_, _erunt_. ET VLTERIORI MODO _cum doctus fuero_, _fueris_, _fuerit_; ET PLVRALITER _cum docti fuerimus_, _fueritis_, _fuerint_. INFINITIVO MODO, NVMERIS ET 10 PERSONIS TEMPORE PRAESENTI _doceri_, PRAETERITO _doctum esse_ VEL _fuisse_, FVTVRO _doctum iri_. DVO PARTICIPIA TRAHVNTVR A VERBO PASSIVO PRAETERITI TEMPORIS ET FVTVRI, PRAETERITI _doctus_, FVTVRI, VT _docendus_. 5 ultriori _C_, ulteri _O_ ‖ cum doctus _auch vor 2. 3. sg. C_ 6 fuissemussetis fuis(s)ent _O_ ‖ fu:issent _F_ 7 tempora _F_, tempo _O_ 8 erint _T_ ‖ ulteri(ori) _h_ 9 fue(r)o _C_ 10 [fuerimus--15 word] _W_ 12 trauntur _J_ 13 _1._ :preteriti _D_, preterit(i) _F_, pretiriti (iti _aus etwas a._) _O_, praeterito _R_ ‖ _2._ preteri:ti _F_, preriti _O_ 14 ut doctus _DU_ ‖ docentus _O_ Ealswâ gâð þâ ôðre ðrôwigendlîcan word and DEPONENTIA: 15 _mereor_ #ic geearnige#, _mereris_ #ðû geearnast#, _meretur_ #hê geearnað#, and swâ forð; PRAETERITVM _merui_ VEL _meritus sum_ #ic geearnode#; _medeor_ #ic gelâcnige#, _medicatus sum_; _misereor_ VEL _miseror_ #ic gemiltsige#, _misertus sum_; _reor_ #ic wêne# is DEFECTIVVM, þæt is, #âteorigendlîc#, 20 [[162]] _ratus sum_ #ic wênde#; _uereor_ #ic anðracige# oððe #ic wandige#, _ueritus sum_; _fateor_ and _confiteor_ #ic andette#, _confessus sum_; _polliceor_ #ic behâte#, _pollicitus sum_; _tueor_ #ic gescylde# mæg bêon COMMVNE VERBVM, þæt is, #gemǣne word#; _intueor_ #ic on lôcige# oððe 5 #ic bescêawige#, _intuitus_; ET SIMILIA. 15 _kein absatz_ ‖ þa | ða _U_ ‖ a _in_ -an _aus etwas a. O_ ‖ et _J_ 16 merear _J_ ‖ --162^8 _ü. in d. z. T_ ‖ iea[rnie--17 forþ] _W_ ‖ gee(a)rnige _C_, geærnige _J_, gearnige _R_ ‖ mereres _T_ ‖ gee(a)rnast _C_, ærnast _J_ 17 gee(a)rnað _C_, geærnað _J_ ‖ mer(u)i _aus_ meritum _H_ 18 meritis _J_ ‖ ic geea. _ü._ merui _R_, ic geearnodo _T_ ‖ iear[nede--19 medica]tus _W_ ‖ medior _T_ ‖ gelangnige _urspr._ (_dann 2._ g _zu_ c _a. hd.?_) _F_ 19 meditatus (_unvollst. zu_ medicatus _D_) _CD_ ‖ misereor] miseor _J_ ‖ (ł miseror) _h_ ‖ ic g. _ü._ misereor _R_ ‖ i[miltsie--20 wene] _W_ 20 ic w. is _auf r. F_ ‖ defictiuum _Fh_ ‖ þ. is a. _gl. R_ 20. 162^1 ateoriogendlic _F_ 1 r[atus--andþra]kie _W_ ‖ andþracige _F_, aðracige _O_ 2 o. ic w. _gl. R_ ‖ awandige _O_, awandie _F_ ‖ and] ł _J_ ‖ fate[or--3 confessus] _W_ 2. 3 ic a. _ü._ fateor _R_ 3 andete _T_ ‖ pollicit[us--4 uerbum] _W_ 4 comune _J_ 5 þ. is g. w. _gl. R_ ‖ on _f. O_ ‖ lok[ie--6 similia] _W_ 5. 6 o. ic b. _ebenfalls gl. R_ 6 ic _f. OT_ ‖ intuitus sum _R_ DE TERTIA CONIVGATIONE. _Lego_ #ic rǣde#, _legis_ #ðû rǣdst#, _legit_ #hê rǣt# (þêos CONIVGATIO is gecweden CORREPTA, ðæt is, #gescyrt#, forðan ðe hêo macað hyre IMPERATIVVM on sceortne _e_: _lege_ 10 #rǣd#; and eft on INFINITIVVM byð se _e_ sceort: _legere_ #rǣdan#; and swâ ealle ðâ word, ðe tô hyre belimpað, scyrtað þone foresǣdan _e_ on ðâm twâm gemetum and on mâ ôðrum, ðonne ðâ ôðre ðrêo CONIVGATIONES bêoð ǣfre gelengde); ET PLVRALITER _legimus_, _legitis_, _legunt_. 15 EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _legebam_, _legebas_, _legebat_; ET PLVRALITER _legebamus_, _legebatis_, _legebant_. 7 _überschrift f. HJTW_ ‖ III^a _U_ 8 ego _W_ ‖ _2. 3. sg. ü. f. W_ ‖ ræd::st _F_, rætst _CU_ ‖ ræd _CF, dahinter_ et pluraliter legimus legitis legunt _T_ (_vgl. 15_) 8. 9 coniu[gatio--iscurt] _W_ 9 co(r)repta _H_ ‖ þæt is gescirt _gl. R_ ‖ gesceort _T_ ‖ -þā _U_ 10 hi maciaþ heora _H_ ‖ inperat[iuum--11 biþ] _W_ ‖ inperatiuum _HT_ ‖ sc(e)ortne _J_ 11 ræd _auf r. O, f. T_ ‖ on inf. _hinter_ scort _W_ ‖ (in)finitiuum _F_ ‖ lgere _C_ 11. 12 ræde[n--belim]peþ _W_ ‖ rǣdan _f. T_ 12 ealla _T_ 13 scertað _D_, gescyrtað _O_, sceortað _T_ ‖ forsædan _F_, forewarde _W_ ‖ o[n--14 oþrum] _W_ ‖ ðæm _h_ 14 þ _vor_ þonne _rad. h_ ‖ (oðre) _R_ ‖ (ðreo) _h_ ‖ coniugationes _f. T_ ‖ [beoþ--15 legimus] _W_ 15 gelængede _H_, gelegnde _U_, lengde _O_, gelengende (_erstes_ n _vom rubricator_) _T_ ‖ et--legunt _f. T_ (_s. les. zu 8_) ‖ we rædaþ, ge rædaþ, hî rǣdaþ _fügt hinter den betreffenden lat. formen hinzu J_ 16 tempere _T_, empore _O_ ‖ [inp.--17 le]gebamus _W_ 17 legebamus _gz. weg H_ ‖ gebatis gebant _W_ ‖ eo[dem--163^1 le]git _W_ ¶ EODEM [[163]] MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _legi_, _legisti_, _legit_; ET PLVRALITER _legimus_, _legistis_, _legerunt_ VEL _legere_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _legeram_, _legeras_, _legerat_; ET PLVRALITER _legeramus_, _legeratis_, _legerant_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _legam_, _leges_, _leget_; ET PLVRALITER 5 _legemus_, _legetis_, _legent_. 1 in|perfecto (in _z. t. radiert_) _O_ 2 legistis] gistis _W_, legitis _J_, legitis legistis (_letztes_ is _auf r._) _R_ ‖ gerunt[--3 plusquam]perfecto _W_ 3 tempor(e) _O_ ‖ pret(e)rito _corr. v. a. hd.? O_ 3. 4 s _in_ legeras _auf r. R_, geras _W_ 4 gerat _W_ ‖ [legeramus--5 eodem] _W_ 5 leges] legas _J_, ges _W_ ‖ legit _T_, legat _H_, get _W_ 5. 6 [pluraliter--7 pre]senti _W_ 6 lege:mus _C_ ‖ lege:tis _C_ ‖ n _in_ legent _auf r. C_ ‖ ¶ IMPERATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM _lege_, _legat_; ET PLVRALITER _legamus_, _legite_, _legant_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _legito tu_, _legito ille_; ET PLVRALITER _legamus_, _legitote_, _legunto_ VEL _leguntote_. OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI 10 ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam legerem_, _utinam legeres_, _utinam legeret_; ET PLVRALITER _utinam legeremus_, _utinam legeretis_, _utinam legerent_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam legissem_, _legisses_, _legisset_; ET PLVRALITER _utinam legissemus_, _legissetis_, _legissent_. 15 EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam legam_, _legas_, _legat_; ET PLVRALITER _utinam legamus_, _legatis_, _legant_. inperatiuo _HO_ 7 .III^am. _U_, terciam _W_ ‖ [lege--8 le]gant _W_ ‖ lege leges legat _T_ 8 tempora _F_ 9 [tu--legi]tote _W_ 10 legunto uel leguntote _doppelt R_ ‖ o[pt.--11 inperfecto] _W_ 11 et] and _H, f. O_ ‖ prerito _O_ ‖ inperfectum _F_ ‖ utinam _vor 2. 3. sg. f. DJUW_, ut (_statt_ ut̄) _R_ ‖ lege::res (re _rad._) _h_ 12 legeræt _H_ ‖ _zweites_ ut.--13 eodem] _W_ ‖ legemus _D_ ‖ utinam _vor 2. 3. pl. f. DHJU_ 13 e. m. t. _f. T_ ‖ pret(e)rito _corr. v. a. hd.? O_ 14 plusquam[p.--15 et] _W_ ‖ --15 vt̄ _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. T_ 15 legis(s)et _O_ ‖ et--17 legat _f. H_ ‖ utinam _f. R_ ‖ giss- _W_ 15. 16 giss[ent--17 legatis] _W_ 16 e. m. _f. T_ ‖ futura _J_ ‖ vtinam _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. T_ ¶ CONIVNCTIVO MODO TEMPORE PRAESENTI _cum legam_, _cum legas_, _cum legat_; ET PLVRALITER _cum legamus_, _cum legatis_, _cum [[164]] legant_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum legerem_, _cum legeres_, _cum legeret_; ET PLVRALITER _cum legeremus_, _cum legeretis_, _cum legerent_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum legerim_, _cum legeris_, _cum legerit_; ET PLVRALITER _cum legerimus_, _cum legeritis_, _cum legerint_. 5 17. 18 coniun(c)tiuo _O_ 18 [pr.--19 pluralite]r _W_ ‖ legum _O_ ‖ --164^10 cum _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. DHJUW_ 19 cum legamus _doppelt_ (_das zweite mal unterstrichen_) _O_ 1 lega(n)t _D_, gant _W_ ‖ [eodem--2 lege]rem _W_ ‖ e. m. t. _f. T_ 2 em _in_ legerem _aus etwas a. O_ ‖ geres geret _W_ 2. 3 le[geremus--3 tempor]e _W_ 3 n _in_ legerent _aus_ m _O_ ‖ e. m. t. _f. T_ 4 pret(e)rito _corr. v. a. hd. O_ ‖ _zweites_ e _in_ legerim (_von ds. hd.?_) _eingeflickt O_ ‖ [legeris--5 leg]eritis _W_ 5 us _in_ legerimus _und_ tis _über_ s _in_ legeris (_so_) _von a. hd. O_ ‖ gerint _W_ [[4 ... _corr. v. a. hd. O_ invisible . in “v. a. hd O”]] ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum legissem_, _cum legisses_, _cum legisset_; ET PLVRALITER _cum legissemus_, _cum legissetis_, _cum legissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum legero_, _cum legeris_, _cum legerit_; ET PLVRALITER _cum legerimus_, _cum legeritis_, _cum legerint_. INFINITIVO 10 MODO, NVMERIS ET PERSONIS TEMPORE PRAESENTI _legere_; PRAETERITO _legisse_; FVTVRO _lectum ire_ VEL _lecturum esse_. INPERSONALI MODO TEMPORE PRAESENTI _legitur_; PRAETERITO INPERFECTO _legebatur_; ET CETERA. 6 e. m. t. _f. T_ ‖ tempore per[-?--7 legiss]es _W_ ‖ tempora _F_ ‖ -perfectum _F_ 7 gisset _W_ 8 le(g)issemus _corr. von a. hd.? C_ ‖ [legissetis--9 futur]o _W_ ‖ legisse:tis (n _rad._) _h_ ‖ l(e)gissent _corr. v. a. hd. O_ ‖ e. m. t. _f. T_ 9 legero] legerem _W_ ‖ geris gerit _W_ 10 [cum legerimus--infin]itiuo _W_ ‖ cum legerimus _doppelt_ (_das zweite mal unterstrichen_) _O_ 10. 11 in infinitiuo _O_ 11 numeris--praesenti _f. T_ ‖ numeris _aus_ -rus _h_ ‖ et _f. O_ ‖ [pr.--12 lec]tum _W_ 12 prae- _oder_ preteriti _CDFhJR_, pret(e)rit (e _von a. hd._) _O_, praeterito perfecto et plusquamperfecto _T_ ‖ futuri _CDFhJOR_ ‖ lecturum] lectum _T_ 13 i. m. t. p.] uerbo inper _mit punct dahinter T_ ‖ a _in_ inpersonali _auf r._ (_v. a. hd.?_) _F_ ‖ [modo--14 le]gebatur _W_ 14 inperfectum _F_ ‖ legebatur et cetera] et plusquamperfecto. lectum. est. uel praeterito plusquamperfecto lectum erat. futuro. legetur. Inperatiuo. modo. legatur. futuro. legitor. Opta. (_so_) legeretur. praeterito perfecto. et plusquamperfecto lectum esset futuro legatur _T_ Þêos CONIVGATIO macað hire PRAETERITVM on eahta 15 wîsan, swâswâ nân ðǣra ôðra ne dêð. 15 _kein absatz_ ‖ þêos--16 dêð _f. T_ ‖ coniunctio _R_ ‖ [mak.--16 wisa]n _W_ ‖ u _in_ praeteritum _auf r. D_ 16 þara _C_ ‖ oðre _H_ [[165]] I. Sêo forme PRAETERITVM gǣð ðus: _quiesco_ #ic geswîce# oððe #ic forlǣte# oððe #ic mê gereste#, _quieui_, _quietum_; _cresco_ #ic wexe#, _creui_ #ic weôx#, _cretum_; _nosco_ #ic oncnâwe#, _noui_, _notum_; _ignosco_ #ic miltsige#, _ignoui_, 4 _ignotum_; _cognosco_ #ic oncnâwe#, _cognoui_, _cognitum_; _agnosco_ #ic oncnâwe#, _agnoui_, _agnitum_; _pasco_ #ic fêde# oððe #ic læswige#, _paui_, _pastum_ (of ðâm is nama _pastor_ #hyrde#); _consuesco_ #ic gewunige#, _consueui_, _consuetus sum_; _sino_ #ic geðafige#, _siui_, _situm_; _sterno_ #ic strêwige# oððe #ic sadelige hors# oððe #ic beddige#, _straui_, _stratum_; _cerno_ 10 #ic gesêo#, _creui_, _cretum_; _lino_ #ic clǣme#, _liui_, _litum_; _accerso_ #ic gelangige#, _-siui_, _-situm_; _lacesso_ #ic tyrige#, _lacessiui_, _lacessitum_; _pinso_ #ic gearcige hlâf#, _pinsui_, _pistum_ (of ðâm is nama _pistor_ #bæcestre#); _tero_ #ic tôbrŷte#, _triui_, _tritum_; _quaero_ #ic sêce#, _quaesiui_, _quaesitum_; 15 [[166]] _sero_ #ic sâwe#, _seui_, _satum_ (_sero_, _seras_, #ic hæpsige# is ðǣre forman: _seraui_; _desero_ #ic forlǣte#, _deserui_ on ôðre wîsan, _desertum_; _insero_ #ic on besette#, _inserui_, _insertum_); _cupio_ #ic gewilnige#, _cupiui_ VEL _cupii_, _cupitum_; _concupio_ #ic samod wilnige#, _concupiui_ VEL _concupii_, _concupitum_; 5 _sapio_ #ic wât# oððe #ic smæcce#, _sapiui_ VEL _sapui_, _sapitum_; _peto_ #ic bidde#, _petiui_, _petitum_. 1 _absatz nur CDU_ ‖ _zahl am rande h, f. FHJOTW_ (_doch in O am rande von a. hd._ .III. coniugatio .I. ui) ‖ [þeo forme--i]swike _W_ ‖ forma _J_ ‖ quiessco _h_ ‖ _bis auf w. ü. in d. z. T_ ‖ --2 _ganze ü. gl. R_ 1. 2 (ge)swice _C_, swice _U_, swi(c)e _O_ 2 _erstes_ ic _f. HO_ ‖ forléte _T_, oferlæte _CU_ ‖ [quieui--3 cre]tum _W_ 3 weaxe _h_ ‖ ic weôx _f. HJ_ 4 oncnæwe _J_, oncnawa _T_, oncwawe _Fh_ ‖ no[tum--5 igno]tum _W_ ‖ tum _von_ notum _und das fg._ ig _gz. u._ n _z. t. weg H_ ‖ milts(i)ge _U_, gemiltsige _H_ 5 oncnawe _aus_ oncwawe _F_, oncwawe _h_, oncneowe _J_, icnowe _W_ ‖ cogno[ui--6 agnoui] _W_ ‖ cognitum _aus_ cognotum _J_, cognotum _T_ 6 oncnawe _aus_ oncwawe _F_, oncwawe _h_, oncnæwe _J_ ‖ agnotum _T_ ‖ fæde _J_ 6. 7 o. ic l. _f. H, gl._ (_so auch im fg. regelmässig die ganze übersetzung über der zeile_) _R_ 7 ic _f. FT_ ‖ les[wie--pa]stor _W_ ‖ læsewige _R_ ‖ of] on _J_ 8 con(su)esco _O_, consuescor _T_ ‖ (ge)wunige _U_ ‖ [consueui--9 iþaui]e _W_ ‖ cons(u)etus _O_ ‖ sum] suo _T_ 9 þafige _J_ ‖ siui: _O_ ‖ ern _in_ sterno _auf r. O_ ‖ trewig _in_ strewige _auf r. O_, streowige _T_, (s)treowige _F_, streawige _H_ ‖ _drittes_ (ic) _R, f. OW_ 10 sa[delie--stratum] _W_ ‖ sadelige--ic _f. F_ ‖ sadilige (_erstes_ i _aus_ u, _wie es scheint_) _O_ ‖ ic _vor_ b. _f. R_ ‖ str(a)tum _J_ 11 cernui cernitum _T_ ‖ lino _auf r. O_ ‖ [ic--12 ilangi]e _W_ 12 acerso _T_ ‖ gelangi(g)e _C_, i _aus e. a. und noch einmal darüber D_ ‖ accersiui _DHJ_ ‖ situm _f. U_, accersitum _DHJ_ ‖ lacesco _W_ ‖ :tyrige (s _rad._) _R_, teorie _W_, styrige _T_, gestyrige _O_ 13 la[cessiui--iarki]e _W_ ‖ gegearcige _U_ ‖ laf _H_ ‖ pinsii _F_ 14 is] cymð _T_ ‖ [nome--to]brite _W_ ‖ bæcesre _O_ 14. 15 tobryse _T_ ‖ quero _doppelt_ (_das zweite mal unterstrichen_) _R_ ‖ se[che--166^1 seu]i _W_ ‖ ui _in_ quesiui _auf r. DO_ 1 sutum _O_ ‖ a _in_ seras _aus_ i _und darunter noch ein_ a _O_, e _auf r. R, dahinter rasur von 5--6 buchst. h_ ‖ seraui _hinter_ seras _H_ ‖ ic h. _ü._ sero _R, vor_ seras _J_ ‖ haspie _W_ ‖ [is--2 seraui] _W_ 1. 2 is ð. f. _f. J_ ‖ is] þæt is _H_ 2 seraui] coniugat̄ _H_ ‖ deserto _H_ ‖ [on--3 o]n besette _W_ 3 wison _R_ ‖ desertam _F_ ‖ on _f._ (_2 buchst. rad._) _O_ ‖ besætte _T_ 4 [cupio--5 wilnie] _W_ (_doch sind einige striche übrig_) ‖ ui _von_ cupiui _auf r. O_ ‖ uel] oððe _O_ 4. 5 conc. ic samod _unleserlich J_ 5 gewilnige _H_ ‖ uel concupii _f. H_ ‖ uel _f. O_ ‖ concu[pitum] _W_ 6 smæcge _J_ ‖ oððe sapui _auf r. O_ ‖ uel] oððe _FhOR_ ‖ sap(i)ui _F_ ‖ i _in_ sapui _auf r. C_, sapiui _J_ 7 peto ic b. _doppelt W_ ‖ _das 1. mal_ bi[dd]e _W_ ‖ pet(i)ui _O_ II. Sêo ôðer PRAETERITVM geendað on _ii_, ac on ðǣre ne befeallað nâ mâ worda, þonne, ðâ ðe gâð on twâ wîsan: _cupio_ #ic gewilnige#, _cupiui_ oððe _cupii_; _arcesso_ 10 #ic âflîge mîne fŷnd# oððe #genyrwige#, _arcessiui_ VEL _arcessii_; and byð se ǣrra _i_ ǣfre sceort. 8 _absatz nur U_ ‖ _zahl am rande h, f. FHJOW_ (_doch am rande von späterer hd._ II ii _O_) ‖ se _CTU_ ‖ :oþer (w _rad.?_) _C, auf r. h_ ‖ endeþ _W_ ‖ ii] i _CDFJTU_ ‖ [ac] _W_ ‖ on ðære] o|ðere _h_ ‖ o(n) (_a. hd.?_) _F_ ‖ ðære oðre _O_ 9 ne _aus_ be _O_ ‖ befellað _R_, feallað _U, aus_ gefealdað _h_ ‖ nâ] nan _H_ ‖ worde _T_, word _W_ ‖ ðâ _f. J_ ‖ (þe) _C_ ‖ [two] _W_ 10 ic g. _f. H_ ‖ oððe] ł _DJW_ ‖ arcesso _aus_ accerso _v. a. hd. F_ 11 aflem[e] _W_ ‖ ic inerwie _W_ ‖ accersiui _U_ ‖ oððe _FhO_, oþþe _C, f. D_ 12 ar|:::cessii (ces _rad._) _O_, arcessii _aus_ accessii _v. a. hd. F_, ii _auf r. C_, accersii _U_, arcessi _J_ ‖ and _f. O_ ‖ ǣrra] for[me] _W_ ‖ (æfre) _h_ III. Sêo ðridde PRAETERITVM geendað on _u.i_: _imbuo_ #ic tŷ# oððe #lǣre#, _imbui_ #ic têah#, _imbutum_, and byð se _u_ lang on ðâm SOPINVM and sceort on ðâm PRAETERITVM; 15 [[167]] eallswâ _acuo_ #ic hwette#, _acui_, _acutum_; _induo_ #ic mê scrŷde#, _indui_, _indutum_; _exuo_ #ic mê unscrŷde#, _exui_, _exutum_; _innuo_ #ic gebŷcnige#, _innui_, _innutum_; _annuo_ #ic getîðige#, _annui_, _annutum_; _diluo_ #ic âfeormige#, _dilui_, _dilutum_; _polluo_ #ic besmîte#, _pollui_, _pollutum_; 5 _suo_ #ic sywige#, _sui_, _sutum_; _tribuo_ #ic sylle# oððe #forgyfe#, _tribui_, _tributum_; _statuo_ #ic sette#, _statui_, _statutum_; _minuo_ #ic wanige#, _minui_, _minutum_; _arguo_ #ic ðrêage#, _argui_, _argutum_. 13 _absatz nur U_ ‖ _zahl am rande h, f. FHJOTW_ (_doch am rande von späterer hd._ III. ui _O_) ‖ endeþ _W_ ‖ inbuo _U_, imbui _H_ 14 ic teo _JW_ ‖ ic lære (l[ere] _W_) _CUW_ ‖ ic têah _f. H_ ‖ teh _mit_ æ _über_ e _J_ ‖ is _W_ 15 sopínum _aus_ sap- _O_, supinum _JU_ ‖ o[n þen] _W_ 1 hwætte _T_ ‖ acu::tum (tu _radiert?_) _O_ ‖ indu(o) _aus_ indui _H_ 2 scryde _aus_ screde _J, aus_ scyrde _v. a. hd. F_, scry:de (d _rad.?_) _O_ ‖ indui--unscrŷde _f. J_ ‖ [in]dui _W_ ‖ unscry:de (d _rad._) _O_, (un)scride _h_ 3 in(n)uo _O, am rande v. ds. hd. H_ ‖ ibec[nie] _W_ 4 tiþie _W_, geaðige _U_ ‖ ic] _vor_ i _noch ein_ c _ähnliches zeichen h_ 4. 5 afermige _J_, afeor[mie] _W_ 5 besmitte _W_ 6 siwige _aus_ suw- _R_, s[ewie?] _W_ 7 sætte _T_, s[ette] _W_ 7. 8 statuum _O_, stastum _W_ 8 wan(i)ge _H_ ‖ minui _f. W_ 9 ðrige _mit a. t. aus_ drige _F_ ‖ ar[gui ar]gutum _W_ ‖ ¶ _pluo_ #ic rîne# macað _plui_, _spuo_ #ic spǣte# _spui_, _metuo_ #ic mê ondrǣde# _metui_: þâs ðrêo 10 word nabbað nǣnne SOPINVM. _ruo_ #ic hrêose#, _rui_, _rutum_, ac se tôwearda PARTICIPIVM hæfð _i_, _ruiturus_ #tô hrêosenne#, and of ðisum worde gefêgede habbað sceortne _u_ on SOPINVM: _eruo_ #ic âhredde# oððe #ût âliðige#, _erui_, _erutum_; _diruo_ #ic tôwurpe#, _dirui_, _dirutum_. _pono_ #ic 15 sette#, _posui_, _positum_, and of ðâm gefêgede _subpono_ #ic underlecge#, _subposui_, _subpositum_; _compono_ #ic gefêge#, _composui_, _compositum_; _gigno_ #ic gestrŷne#, _genui_, _genitum_; _uomo_ #ic spîwe#, _uomui_, _uomitum_; _gemo_ #ic geômrige#, [[168]] _gemui_, _gemitum_; _fremo_ #ic grimette#, _fremui_, _fremitum_; _tremo_ #ic bifige#, _tremui_, _tremitum_: on eallum ðisum byð se _u_ sceort on PRAETERITVM and se _i_ on SOPINVM. pl:uo _C_ ‖ reine _W_ ‖ pluui _alle ausser JT_ ‖ spu:o _O, der untere teil von_ sp _weg H_ 10 spete _J_ ‖ metu[o ic me] _W_ ‖ s _in_ þas _nachträglich eingefügt U_ 11 wurd _U_ ‖ næbbað _T_ ‖ supinum _J_ ‖ ic--rutum _schwer zu lesen J_ ‖ i[c reo]se _W_ ‖ reose _HU_ 12 towerda _C_, towerda _aus_ -de _T_, towearde _HJ_ 12. 13 hreosanne _H_, reosenne _F_, r[eosen]ne _W_ 13 and _f. O_ ‖ f _in_ of _auf r. a. hd.? h_ ‖ þissum _hJU_ ‖ wordum _CHTU_ ‖ gefeged _U_ 14 supinum _J_ ‖ [eruo] _W_ ‖ aredde _H, unvollständig corr. aus_ ahrædde _h_ ‖ ali(ði)ge _O_ 15 toworpe _FUW_, -wyrpe _R_, -weorpe _CDT_ ‖ d[iru]tum _W_ ‖ pone _T_ 16 gefeged _T_ 17 u[nder]legge _W_, -licge _D_ ‖ gefege:: (de _rad.?_) _C_ 18 co- _aus_ cu- _im pf. u. sup. h_ ‖ compo[situm] _W_ ‖ _über_ gigno _v. a. hd._ ł pario _h_ ‖ gestrene _h_ 19 u[omi]tum _W_ ‖ sicige _ü._ geomrige _gl. U_ 1 grymetige _H_, grímytige _T_, grymtige _DC_, grimtige _U_, gremette _O_, grimmete _W_ ‖ fre[mui] _W_ 2 t _in_ tremo _aus_ c _und noch ein_ t _darüber O_ ‖ ic _f. U_ ‖ bifige] forhtige _H, darüber_ cwacige _gl. U_ ‖ ðissum _h_, þissum _J_ 2. 3 [biþ þe] _W_ 3 supinum _J_ ‖ ¶ _texo_ #ic wefe#, _texui_, _textum_; _nexo_ #ic cnytte#, _nexis_ VEL _nexas_ ðǣre forman, _nexui_, _nexum_; _necto_ #ic cnytte#, _nexui_ VEL 5 _nexi_, _nexum_; _pecto_ #ic cembe#, _pexui_ VEL _pexi_, _pexum_; _meto_ #ic rîpe#, _messui_, _messum_; _strepo_ #ic hlŷde#, _strepui_, _strepitum_; _rapio_ #ic gelæcce#, _rapui_, _raptum_; of ðâm gefêged _eripio_ #ic ætbrêde# oððe #âhredde#, _eripui_, _ereptum_; _diripio_ #ic fram âtere#, _diripui_, _direptum_; _sterto_ 10 #ic hrûte#, _stertui_ (nis ðǣr nân SOPINVM); _alo_ #ic fêde#, _alui_, _altum_ VEL _alitum_; _colo_ #ic begange# oððe #ic wyrðige#, _colui_, _cultum_; _consulo_ #ic âxige mê rǣdes# oððe #ic ðeahtige#, _consului_, _consultum_; _occulo_ #ic behŷde#, 14 _occului_, _occultum_; _molo_ #ic grinde#, _molui_, _molitum_; _uolo_ [[169]] #ic wylle#, _uolui_ (of ðâm byð nama _uultus_ #andwlita#, swâswâ of _occulo_ #ic bedîglige# _occultus_ #bedîglod#); _nolo_ #ic nelle#, _nolui_: ac ðâs twâ word nabbað nǣnne SOPINVM. unde textrinum opus _ü._ texo _gl. U_, texuo _W_ 4 [textum--5 forman] _W_ ‖ (c)nytte _h_, :: cnytte _O_ ‖ oððe _O_, ł _die anderen_ ‖ nxas _O_ 5 þæra _H_ ‖ nexi (_getilgt W_) _CUW, dahinter rasur von 5--6 buchst. h_ ‖ nextum _T_ ‖ necto] o _aus e. a. und noch einmal darüber h_ ‖ [ic--6 pex]ui (_doch z. t. spuren_) _W_ ‖ cnytto _J_, cnytte _aus_ cnytto _C_, gecnytte _O_ ‖ oððe _O_, ł _die anderen_ 6 nexi _aus_ nexui _F_ ‖ unde pecten _ü._ pecto _gl. U_ ‖ (c)embe _O_, cæmbe _H_, cæm:be _h_ ‖ pecxui _R_, p̄xui _T_ ‖ oððe _O_, (ł) _C_, ł _die übrigen_ 7 metu _T_ ‖ _zweites_ s _von_ messui _v. a. hd. eingeflickt O, darüber_ unde messor _gl. U_ ‖ st(r)epui _h_, [strep]ui _W_ 8 strepitum _aus_ strip- _F_, streptu _T_ ‖ unde raptor _ü._ rapio _gl. U_ ‖ læcce _F, dahinter_ oþþe ahredde _H_ ‖ ra:::|pui _O_ ‖ rapitum _CU_ 8. 9 of ð. g. _f. T_ ‖ ðam is g. _H_ 9 ifei[ȝed]e _W_ ‖ ætbrǽde _T_ ‖ o. â. _f. H_ (_s. les. zu 8_) ‖ oððe] cððe _O_ ‖ aredde _U_, ahrydde _D_ 9. 10 raptum _O_ 10 d(i)ripio _O_ ‖ ic of [ater]e _W_ ‖ s(t)erto _C_, sterco _J_, serto _T_ 11 nis ðǣr _f. W_ ‖ þer _F_ ‖ nân _f. DTU_ ‖ supinum _J_ ‖ ic fæde _J_, [ic fe]de _W, darüber_ inde altor et altrix _gl. U_ 12 oððe _O_, ł _die übrigen_ 12. 13 wur- _CDFHRTU_, weorþ- _h_, bewurþe _J_ 13 o _in_ colui _aus e. a. H_ ‖ cul[tum c]onsulo _W_ ‖ cons. ic a. _schwer zu lesen J_ ‖ consvlo _aus_ consolo _O_, v _auf r. C_ ‖ rædas _J_, ræd _W_ 14 consulfui _J_ ‖ occulto _H_ ‖ [ic be]hude _W_ ‖ hehyde _J_ 15 occul::tum _O_ ‖ uolo--169^4 _f. T_ ‖ [uolo] _W_ 1 and of _R_ ‖ beoð _U_, is _W, f. F_ ‖ nama: (n _rad._) _O_ ‖ andwlite _C_, andwlyte _U_ 2 of _f. H, von a. hd. auf r. F_ ‖ o(c)culo _a. hd. FO_, occulto _H_, [occu]lo _W_ ‖ bedihlige _H_, bedîglice _J_ ‖ ocultus _O_, -us _aus_ -os _U_ ‖ bedihlod _HJ_, beliglod _O_ 3 ac _f. W_ ‖ twâ _f. CDU_, [two] _W_ ‖ nabað _ü. d. z. nachgetr. O_ 4 supinum _J_ IIII. Sêo fêorðe PRAETERITVM geendað on _si_: _quatio_ 5 #ic tôcwŷse#, _quassi_ #ic tôcwŷsde#, _quassum_ #tôcwŷsed#; _percutio_ #ic slêa#, _percussum_; _concutio_ #ic sceace# oððe #ic samod slêa#, _concussi_, _concussum_; _excutio_ #ic of âsceace#, _excussi_, _excussum_; _incutio_ #ic on beslêa# oððe #on âsceace#, _incussi_, _incussum_ (ðâs word macjað heora IMPERATIVVM on 10 _te_: _percute_ #sleh#, _excute_ ET CETERA, and INFINITIVVM on _tere_: _percutere te uolo uirga_ #ic wylle ðê slêan mid gyrde#); 5 _absatz nur U_ ‖ _zahl am rande h, f. FHJOW_ (_doch v. späterer hd. am rande_ IIII. si _O_) ‖ endeþ _W_ ‖ qua[tio] _W_, q(u)atio _h_, quattio _H_, cwatio _O_ 6 _perf. u. part. ü. f. W_ ‖ tôcwŷsde] tocwyse _O_ ‖ toc(w)ysed _H_, tocwys(e)d _C_ 7 percusso _H_ ‖ percussi _hinter_ slea _JW, ü. d. z._ percussi ic slog (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. U_ ‖ percusus sum _F_ ‖ concu[tio] _W_ ‖ scace _H_, sc:ace _h_ ‖ oððe--8 âsceace _f. J_ 7. 8 ic samod] c sa _z. t. weg H_ 8 ascace _h_, ascake _H_, ascę́ce _O_, ascea[ke] _W_, sceace _CDU_ 9 [e]xcussi _W_ ‖ incutio--10 incussum _unten am rande v. ds. hd. C_ ‖ in _von_ incutio _auf r. O_ ‖ onbeoslea _J_, unbeslea _h_ ‖ _zweites_ on _f. O_, an _Fh_ ‖ ascake _H_, besceace _J_, sceace _CU_ 10 inc(u)ssum _O_ ‖ [þeos] _W_ ‖ maciat _O_, macyað _h_ ‖ inperatiuum _DHO_ 11 sleah _F, f. T_ ‖ excute--and _f. T_ ‖ cet(e)ra _O_ ‖ and _auf r. R_, et _J_ ‖ infi[nitiu]um _W_, finitiuum _O_ 11. 12 on tere _f. T_ 12 te--13 gyrde _f. T_ ‖ uirga _f. W_ 12. 13 mid g. _f. W_ ¶ _gero_ #ic bere#, _gessi_, _gestum_; _uro_ #ic forswǣle# oððe #forbærne#, _ussi_, _ustum_; _uerro_ #ic swâpe#, _uerri_ VEL _uersi_, _uersum_; _sumo_ #ic underfô#, _sumpsi_, _sumptum_; _promo_ #ic geyppe#, _prompsi_, _promptum_; _demo_ #ic wanige#, 16 [[170]] _dempsi_, _demptum_; _como_ #ic geglencge#, _compsi_, _comptum_; _emo_ #ic bicge# macað _emi_, _emptum_; _premo_ #ic ofðrycce#, _pressi_ on twâm essum, _pressum_ and of ðâm gefêgede _comprimo_ #ic samod ofðrycce#, _compressi_, _compressum_; _exprimo_ #ic geswutelige# oððe #swutelîce secge#, _expressi_, 5 _expressum_; _tempno_ #ic forsêo#, _tempsi_, _temptum_ (ealswâ _contempno_, and of ðâm byð _contemptus_ #forsewennyss#); _scribo_ #ic wrîte#, _scripsi_ (hêr byð se _b_ on _p_ âwend on PRAETERITVM), _scriptum_; 13 g _in_ gero _auf rad._ s _F_ ‖ ges[si ge]stum _W_ ‖ gesstum _h_ ‖ u _in_ uro _auf r. O_, vre _T_ ‖ forswéle _T_, forswelege _O_ 14 uerro _noch einmal über_ uerro (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. U_ ‖ swâpe] sawe _F_ ‖ [uerri] _W_ 15 uersi _von späterer hd. aus_ fersi _F_ ‖ sump:::|si _O_, sumsi _H_ 16 ge::yppe _O_ ‖ [promp]si _W_, promsi _CDHhU_ ‖ promtum _h_ ‖ gewanige _O_ 1 demsi _CD_ ‖ demtum _CDh_ ‖ geglenge _CDRTU_, geglænge _h_, geglængce _H_, iglen[ge] _W_ ‖ [c]ompsi _W_, comsi _CDFT, f. O_ ‖ com(p)tum _C_, comtum _h_ 2 gebicge _O_ ‖ macað _f. W_ ‖ :emptum _O_ ‖ præmo _J_ 3 [pres]si _W_, presso (_aber_ o _durchstrichen_) _C_ ‖ on t. essum _hinter_ pressum _J, f. HT_ ‖ essum] ss _W_ ‖ a. of ð. g. _f. T_ ‖ gefeged _H_ 4 comprimo--5 secge _f. CDU_ 4 _ü. f. T_ ‖ somed [of þr]ucche _W_ 5 swutlice _O_ ‖ [segg]e _W_ 6 oferseo _CU_ ‖ temsi _D_ ‖ temtum _h_ 7 con[tempn]o _W, zu_ -mno _O_, contemno _h_ ‖ and--forsewennyss _f. T_ ‖ of] on _O_ ‖ beoð _U, f. W_ ‖ contemtus _h_ 7. 8 fore(se)wennyss (se _v. a. hd. und an_ r _radiert_) _O_, forsewendnyss _F_, forseowennys _H_, w _aus_ r _D_ 8 ic :: wr. (sc _rad._) _R, f. T_ ‖ srip|:si _O_ ‖ hêr--9 praeteritum _f. DT_ ‖ [her] is _W_ ‖ p _f. O_ 9 awænd _h_, iwend _W_ ‖ sriptum _O_ ¶ _nubo_ #ic oferwrêo#, _nupsi_, _nuptum_ (ac ðis word gebyrað tô gyftum: ðanon 10 is gecweden _nuptiae_ #giftu#); _scalpo_ #ic clâwe#, _scalpsi_, _scalptum_; _sculpo_ #ic grafe#, _sculpsi_, _sculptum_; _carpo_ #ic tôtere# oððe #pluccige# oððe #tǣse#, _carpsi_, _carptum_ and of ðâm gefêged _excerpo_ #ic of âpluccige#, _excerpsi_, _excerptum_; _serpo_ #ic smûge#, _serpsi_, _serptum_; _repo_ #ic 15 crêope#, _repsi_, _reptum_; _ludo_ #ic plege#, _lusi_, _lusum_; _laedo_ #ic derige#, _laesi_, _laesum_; _rado_ #ic scere#, _rasi_, [[171]] _rasum_; _rodo_ #ic gnage#, _rosi_, _rosum_; _trudo_ #ic scêofe#, _trusi_, _trusum_; _uado_ #ic gange#, _uasi_, _uasum_ and of ðâm gefêged _euado_ #ic ætwinde#, _euasi_ #ic ætwand#, _euasum_; _illido_ #ic on beslêa#, _illisi_, _illisum_; _claudo_ #ic belûce#, _clausi_, _clausum_ (_claudo_ oððe _concludo_ #ic belûce#, _conclusi_, 5 _conclusum_: eft _claudo_ VEL _claudeo_ VEL _claudico_ #ic healtige#, _claudicas_); 10 ac--11 giftu _f. T_ ‖ gebyrat _h_ ‖ þonon (ð-) _ChJRU_, and þ[anon] _W_ 11 [is icweþen] _W_ ‖ gyfta _CU_, ȝifta _W_ ‖ clawige _T_ ‖ scal(p)si _h_, scalpi _O_ 12 sca(l)ptum _F_, scalpt[um] _W_, sculptum _H_, a _aus_ u _C_ ‖ sculpo--sculptum _f. CTU, hinter_ 13 carptum _W_ ‖ [ic--scul]ptum _W_ ‖ sculpsi _aus_ sculpti _O_, p _am rande nachgetragen H_ ‖ scultum _D_ 12. 13 [carpo ic t. ł] _W_ 13 totyre _D_ ‖ plu(c)cige _C_ ‖ tæse wulle _W_ 13. 14 and of ð. g. _f. TW_ 14 gefegede _J_ ‖ ic of _f. O_ ‖ aplu(c)cige _O_ 14. 15 excerpt[um--15 smuge] _W_ ‖ excer(p)tum _F_ 15 serpsi] serpi _W_ ‖ rapo _J_ 16 lud[o--17 lae]do _W_ ‖ plegige _H_ 17 ic derge _U, f. T_ ‖ ic sc. _f. T_ ‖ scyre _DH_, r _aus e. a. rad. O_ 1 ro[do--rosum] _W_ ‖ _erstes_ o _von_ rodo (_aus_ a?) _radiert OU_, rado _R_, rodo unius porci (ti _vor_ ci _rad._) pedem _J_ ‖ gnage anes swînes fôt _J_ ‖ r _in_ rosum _auf r. H_ ‖ sceafe _O_, sceufe _aus_ sceafe _D_, scufe _HJT_ 2 uado _ü. d. z. O_ ‖ ic gange _f. T_ ‖ ua[si--3 ifeiȝed] _W_ ‖ uasi uasum] facit praeteritum. in defectiua coniugatio. sicut est eo. ic gange. is. þu gast. it. he gað _U_ 2. 3 and of ð. g. _f. JT_ 3 gefeged: _C_ ‖ ic ætwinde _f. T_ ‖ e _in_ euasi _von sp. hd. F_, æuasi _aus_ au- _C_ ‖ ic ætwand _f. DHJTW_ 4 _erstes_ i _von_ illido _auf r. O_ ‖ besl[ea--ic] _W_ ‖ illisum _aus_ illusum _h_ ‖ claudo ł conclaudo _T_ 5 clausi--belûce _f. CDU_ ‖ claudo--6 _1._ uel _f. T_ ‖ claudo] cludo _FHhW_ ‖ oððe] ł _J, f. H_ ‖ concludo _aus_ conclude _O_, conclaudo _J_ 5. 6 [conclusi--claudo] _W_ 6 claudo] cludo _H_ ‖ _beide_ uel] oððe _O_, ł _alle andern_ 7 i _in_ healtige _auf rasur D_ ‖ ¶ _plaudo_ #ic hafetige# oððe #fægnige#, _plausi_, _plausum_; _caedo_ #ic fare aweg# oððe #ic rŷme#, _caessi_, _caessum_ and of ðâm gefêgede _recaedo_ and 9 _apcaedo_ #ic fare aweg#; _praecaedo_ #ic forestæppe#, _praecaessi_, _praecaessum_; _concaedo_ #ic getîðige#, _concaessi_, _concaessum_; _incaedo_ #ic gange# oððe #on bestæppe#: and ealle ðâs word healdað þone DYPTONGON _ae_ on PRAETERITVM; eft _accaedo_ #ic geneâlǣce#, _accaessi_, _accaessum_. plaud[o--8 plau]si _W_ ‖ afetige _FR_, hafecige _OU_, heafetyge (fe _über einem radierten buchstaben und_ f _vielleicht selbst aus etwas anderem_) _h_ ‖ oðð _R_, oððe ic _U_ 7. 8 fægenige _HU_ 8 pla(u)si _CJ_ ‖ _2._ ic _f. CDHTU_ 9 ryme _T_, rume _W_, (h)rime (_corr. v. a. hd.?_) _U_, hryme _CDFHhJOR_ ‖ cessi _doppelt O_ ‖ c[essum--ifeiȝed] _W_ ‖ gefége _T_ ‖ and] et _R_, ł _J_ 10 abcedo _CU_, ab(s)cedo _a. hd. F_, obscedo _J_ ‖ aweg] weg _O_ ‖ c _in_ praecedo _aus_ t? _O_ ‖ ic] oððe _R_ ‖ foreste[ppe--11 con]cedo _W_ ‖ forestæ(p)pe _O_, -spæppe _U_ 10. 11 praecedi _D_ 11 pręcęssum (_aber der erste haken wegradiert_) _D_ ‖ concede _J_ ‖ tiþie _W_ 12 i incédo _O_ ‖ gan:ge _O_ ‖ oððe on b. _in d. z. R_ ‖ [on--13 alle] _W_ 13 þon̄ _J_ ‖ diptongon _h_, dyptung on _T_, diptonge _W_ ‖ on _f. T_ ‖ pret[eritum--14 inea]læche _W_ 14 acessi _O_ ‖ ac(c)essum _T_, acces:sum _h_, acessum _O_ [[172]] ¶ ôðer is _caedo_ #ic slêa# oððe #swinge#, _cicidi_ #ic swang#, #caesum# and of ðâm gefêged _abscido_ #ic of âceorfe#, _abscidi_, _abscisum_; _succido_ #ic forceorfe#; _concido_ #ic samod ceorfe#; _incido_ #ic forceorfe#; _praecido_ #ic foreceorfe#: ðâs word ealle habbað ǣnne PRAETERITVM, and 5 hî âwendað ðone DYPTONGON _ae_ on langne _i_. _mergo_ #ic besence# oððe #bedyppe#, _mersi_, _mersum_; _spargo_ #ic geondstrêde#, _sparsi_, _sparsum_; _tergo_ #ic wîpige#, _tersi_, _tersum_; 1 o. s. _in d. z. R_ ‖ [swinge--swang] _W_ ‖ cecidi _h_ 2 (cesum) _C_, ce:sum _OR_ (s _rad. O_), cessum _FH_ ‖ and _f. F_ ‖ gefegede _J_ ‖ a(b)scido _C_ 3 a[bscidi abscisum concido] _W_ ‖ abscidi--forceorfe _f. H_ (_vgl. les. zu 4_) ‖ aceo(r)fe _R_ ‖ also suc[cido ic forkeor]ue _hinter_ 4 inc. ic feorkeorue _W_ ‖ forceo(r)fe _corr. v. a. hd. O_, ceorfe _CDTU_ ‖ conc(i)do _aus_ concedo _H_ 4 succido ic forceorfe _hinter_ ceorfe _H_ ‖ (inc. ic f.) _C_ ‖ forceo(r)fe _corr. v. a. hd. O, zweites_ o _aus_ a _U_ ‖ pr. ic f. _fehlt W_ 5 habbað ealle _HUW_ ‖ e _in_ ealle _aus e. a. J_ ‖ ænne _auf r. C_ 6 a[wendeþ þene dipton]ge _W_ ‖ awændað _Hh_ ‖ ðone] ænne _H_ ‖ dipt- _h_, digtongon _U_, dytung on (on _rad._) _T_ ‖ ae] ac _O_ ‖ lagne _U_ 7 beduppe ł besen[che--spargo] _W_ ‖ bedi(p)pe _h_, -dype _H_ ‖ mærsum _aus_ mærtum _h_ 8 geondstregde _T_, ȝeondstreiȝe _W_ ‖ wip[ie--9 ic] _W_ ‖ (wi)pige (_urspr._ pi(wi)ge) _O_ [[1 o. s. _in d. z. R_ invisible . in “in d z. R” 5 ... e _in_ ealle _aus e. a. J_ ‖ divider ‖ missing at end of line]] ¶ _mitto_ #ic âsende#, _misi_ on ânum esse, _missum_ on twâm essum; eallswâ of ðâm gefêgede _inmitto_ #ic 10 on besende#, _inmisi_, _inmissum_; _committo_ #ic befæste# oððe #âgylte#, _commisi_, _commissum_; _permitto_ #ic geþafige#; _dimitto_ and _omitto_ #ic forlǣte#; _transmitto_ #ic ofersende#; _admitto_ #ic âgylte#; _amitto_ #ic forlêose#; _submitto_ #ic nyðer âlǣte#; PRAEMITTO #ic foresende#; _promitto_ 15 #ic behâte#; _praetermitto_ #ic forlǣte#; _emitto_ #ic [[173]] âsende#; _remitto_ #ic ongeân sende#; and ealle hî habbað ǣnne PRAETERITVM and ǣnne SOPINVM. 9 â.] on sende _W_ ‖ esse] s _W_ 10 on] in _O_ ‖ essum] ss _W_ ‖ als[o--inmit]to _W_ ‖ of] on _U_ ‖ gefeged _HT_ ‖ inmitto] mitto _O_ 11 on _f. O_ ‖ besænde _H_ ‖ inmi:si _F_, inmissi _U_, i _auf r. C_ ‖ inmissum _aus_ -misum _C_, inmisum _OT_ ‖ be[fæste--12 commi]si _W_ ‖ befeste _T_ 12 commi:si _R_ 13 omitto et dimitto _W_ ‖ and] ł _J_ ‖ omitto _aus_ onmitto _U_, onmitto _O_ ‖ [ic f. t.] _W_ ‖ forlæte _aus_ ofer- (_v. ds. hd.?_) _U_, oferlæte _C_ 13. 14 ofersænde _H_, -synde _U_, forsende _F_ 14 (ic agylte amitto) _v. ds. hd.? U_ ‖ for[leose--15 ni]þer _W_ 14. 15 subni(t)to _O_ 15 foresænde _H_, forsende _U_ 16 be[hate p. ic f.] _W_ ‖ pretermi(t)to (_corr. v. a. hd.?_) _O_, premitto _F_ 16. 173^1 ic ût asende _T_ 1 ongen _F_ ‖ send[e--hab]beþ _W_ ‖ sænde _H_, synde _u. darüber_ ende _U_, sense _O_ 2 supinum _aus_ sa-? _F_, supinum _J_ V. Sêo fîfte PRAETERITVM geendað on _xi_: _duco_ #ic lǣde#, _duxi_ #ic lǣdde#, _ductum_; _dico_ #ic secge#, _dixi_, _dictum_; _rego_ #ic wissige#, _rexi_, _rectum_ (of ðâm cymð 5 _rex_ #cyning#, þe rihtlîce wissað his folce); of ðisum bêoð gefêgede _porrigo_ VEL _porgo_ #ic rǣce# (_porrige mihi librum_ #ârǣce mê ðâ bôc#), _dirigo_ #ic tǣce sumum men his weg# oððe #ic gerihte sume wôhnysse#, _corrigo_ #ic bête sume lêase bôc# oððe #ic stŷre sumum stuntum 10 menn#, _erigo_ #ic ûpp ârǣre#, _surgo_ #ic ârîse#; _pergo_ #ic gange#, _perrexi_, _perrectum_: eallswâ gâð þâ foresǣdan word. 3 _absatz nur U_ ‖ _zahl am rande h, f. FHJOW_ (_doch von späterer hd._ V. xi _am rande O_) ‖ fîfte] V _W_ ‖ [praet.--ic] lede _W_ 4 duxi ic lædde _doppelt_ (_das zweite getilgt_) _F_ ‖ ic lædde _f. W_ ‖ ductum gelæd _J_ ‖ ic sæcge _J, f. T_ 5 dictum _aus_ ductum _R_ ‖ [rego--r]ectum _W_ ‖ cumaþ _W_ 6 cyningc _HR_, -ncg _h, f. W_ ‖ wis[seþ--þiss]en _W_ ‖ þissum _hJU_, ðissum _T_ 7 gefeged _T_ ‖ pór|::rigo (ri _rad.?_) _O_ ‖ oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ ræ[che--lib]rum _W_ ‖ hræce _h_ ‖ porige _O_ ‖ michi _T_ 8 aræc _DJW_, a _aus_ æ? _C_ ‖ ic tæce _usw. in d. z. R_ ‖ sum[--9 w]ei _W_ ‖ m̄ _und darüber_ men (_v. ds. hd.?_) _U_, mæn _h_ 9 oððe--10 bôc _f. J_ ‖ geriht|te _F_ ‖ wognysse _CDFh_, weinesse _W_ 10 ic bete _usw. in d. z. R_ ‖ [be.--boc] _W_ ‖ steore _H_ 10. 11 sumne stunne mon _W_ ‖ stuntan _H_ 11 mæn _h_ ‖ a[rære s. ic. a.] _W_ ‖ ærære _C_ ‖ ic ârîse _f. H_ 12 per(r)exi _C_ 12. 13 [þa f. w. e]ft _W_ ‖ þa | ::::: fore sædan (gað ða _rad.?_) _O_ 13 -sædan _aus_ -rædan _F, aus_ -sædon _C, aus_ -sædam _D_ ‖ [[12. 13 ... þa | ::::: fore sædan (gað ða _rad.?_) printed as . over |]] ¶ eft of _lego_ gefêgede _neglego_ #ic forgyte#, _neglexi_, _neglectum_; _intellego_ #ic undergyte#, _intellexi_, _intellectum_ (of ðâm is _intellectus_ #andgit#); _diligo_ 15 #ic lufige#, _dilexi_, _dilectum_. _cingo_ and _accingo_ and _succingo_ #ic embgyrde#, _cinxi_, _cinctum_; _unguo_ #ic smyrige#, [[174]] _unxi_, _unctum_; _iungo_ #ic jucige#, _iunxi_, _iunctum_ and of ðâm _coniungo_ #ic tô geðêode# (of ðâm is _coniunx_ #gemæcca#, and hit forlǣt ðone _n_ on GENITIVO _coniugis_, þæt hit nǣre ðâm worde gelîc _coniungo_, _coniungis_); _extinguo_ #ic âcwence#, _extinxi_, _extinctum_ (_stinguo_ nis nâ on gewunan); 5 _ango_ #ic geangsumige#, _anxi_, _anctum_ and of ðâm is _anxietas_ #angsumnys#; _linguo_ #ic liccige#, _linxi_, _linctum_; _ninguo_ #ic snîwe#, _ninxi_, _ninctum_ (of ðâm is _nix_ #snâw#); _tinguo_ #ic bedŷpe#, _tinxi_, _tinctum_ (of ðâm is _tinctura_ #dêagung#); _intingo_ #ic on bedŷpe#; _pungo_ 10 #ic pricige#, _punxi_ VEL _pupugi_, _punctum_. gefeged _H_ ‖ nelgigo _v. a. hd. zu_ negligo _O_ 13. 14 ic ne forgyte _J_ 14 neg[lexi--intelle]go _W_ ‖ intelligo _DU_ ‖ understonde ł underȝite _W_ 15 [intellectum--in]tellectus _W_ 16 ic l. _f. W_ ‖ [c. a. a. a. s]uccingo _W_ ‖ _erstes_ and _nachträglich eingefügt O_, ł _J_ ‖ acingo _J_ ‖ and succingo _f. O_ ‖ _zweites_ and] ł _J_ 17 ymb- _DHRU_, ymg- _CT_, eomb- _J_ ‖ cincxi _hU_ ‖ un[go--174^1 unctum] _W_ ‖ uiguo _J_ ‖ smirge _U_ 1 uncxi _FTU_ ‖ (u)nctum _O_ ‖ geocige _D_, geocyge _h_ ‖ iu(n)xi _H_, iuncxi _FU_ ‖ iu(n)ctum _C_ 2 [þen--i]þeode _W_ ‖ coniu(n)go _O_, coniunctiuo _J_ ‖ is] his _J_ ‖ coniunx: _O_, coniuncx _CT_ 2. 3 gemæca (mæca _auf r._) _O_ 3 for[l.--geni]tiuo _W_ ‖ þonne _J_ ‖ n] u _O_ 4 iliche _W_ ‖ [c. c. ex.] _W_ ‖ coniugo _T_ ‖ exting(u)o _O_ 5 acwænce _H_ ‖ extincxi _F, f._ (_weggerissen?_) _J_ ‖ sti(n)go _J_ ‖ [nis--6 an]go _W_ 6 ancxi _DF_ ‖ a(n)ctum _O_ ‖ and _f. W_ 7 [anx. angsumne]sse _W_ ‖ ancxietas _FHJ_, ancxietus _O_ ‖ ancsumnys _O_ ‖ li(n)guo _C_, lingo _HT_ ‖ lic:::ge _O_, licc(g)e _C_, licge _U_ ‖ lingxi _h_ 8 ningo _T_, n _aus_ m _C_ ‖ [ic--ni]nctum _W_ ‖ of--9 tinctum _f. J_ 9 tingo _T_ ‖ bedup[pe--of þ]en _W_ ‖ bedyppe _O_, bedûpe _T_, ype _auf r. U_ ‖ tincxi _h_ 10 intincgo _W_, intincto _O_ ‖ be[duppe--11 pr]ikie _W_ ‖ bedyppe _DO_, dype _F_, ype _auf r. U_ ‖ pugno _H_ 11 puncxi _FhOR_ ‖ oððe _O, f. W_, ł _die übrigen_ ‖ pupui _alle ausser J_ ‖ pu(n)ctum _sp. hd. D_ ‖ o:ðre _F_, oððre _U_ 12 [þene--sop]inum _W_ ‖ supinum _J_, sup- _aus_ sop- _F_ ‖ gemete _O_ ‖ pinctum (_aber_ n _getilgt_) _U_ ¶ ðâs ôðre lǣtað ðone _n_ aweg on SOPINVM: _pingo_ #ic mête#, _pinxi_, _pictum_ (of ðâm is _pictura_ #mêting#), _fingo_ #ic hiwige# oððe #scyppe#, _finxi_, _fictum_ (of ðâm is _figulus_ VEL _luti figulus_ #crocwyrhta#); _stringo_ VEL _restringo_ #ic gewrîðe#, _strinxi_, 15 _strictum_; _ringo_ #ic grennige#, _rinxi_, _rictum_; _mingo_ #ic [[175]] mîge#, _minxi_, _mictum_; _affligo_ #ic geswence#, _afflixi_, _afflictum_; _figo_ #ic gefæstnige#, _fixi_, _fixum_; _frigo_ #ic hyrste#, _frixi_, _frixum_ (of ðâm is _frixorium_ #hyrstung#); _sugo_ #ic sûce#, _suxi_, _suxum_; 13 [is--f]ingo _W_ ‖ metincg _R_, -ngc (g _aus e. a. J_) _hJ_ ‖ h(i)wige _C_ 13. 14 o. ic sc. _J_ 14 fi(n)xi _F_, finxi: _h_ ‖ [þen--lu]ti _W_ ‖ fingulus _O_ ‖ oððe _O_, ł _alle anderen, doch erst nachträg._ (_von a. hd.?_) _U_ ‖ l. fingulvs _aus_ -lis _O_ 15 cr. _ü. d. ersten_ fig. _R_ ‖ -wrihta _H_ ‖ stringo _aus_ strengo _O_ ‖ oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ restrin[go--strinxi] _W_ ‖ e _am ende von_ gewr. _undeutlich und daher noch eins dar. O_ ‖ strincxi _hRO_, strincsi _F_ 16 ringo--rictum _f. J_ ‖ gren:(ni)ge (i _r._) _O_, gren(n)ige _h_, grenige _U_ ‖ rincxi _T_ ‖ [mingo--175^1 mi]nxi _W_ 1 mihe _H_ ‖ mincxi _H_, mixi _h_ ‖ a(f)fligo (_corr. v. ds. hd.?_) _O_, g _auf r. J_ ‖ geswænce _H_, en _auf r. O_ ‖ aflixi _O_, affligi _urspr._ (_aber_ xi _ü._ gi _v. ds. hd._) _F_ 2 af[flictum--if]estnie _W_ ‖ fi(x)um _aus_ fictum _h_ ‖ frigo--3 frixum _f. T_ ‖ frigo _ü. d. z. O_ 3 gehyr(s)te (_corr. v. ds. hd.?_) _O_ ‖ ixi _von_ frixi _auf r. O_ ‖ fricxum _C_ ‖ [of--frixor]ium _W_ ‖ frixor(i)um _C_, fixorium _U_ ‖ hyrsting _D_ 4 succe _C_, ce _auf r. U_ ‖ [[15 ... e _am ende von_ gewr. _undeutlich und daher noch eins dar. O_ MS looks like expunctuated o replaced with e]] ¶ _aspicio_ #ic behealde#, _aspexi_, _aspectum_ (of ðâm is _aspectus_ #ymbwlâtung#); _conspicio_ 5 and _respicio_ #ic besêo#, _-xi_, _-ctum_ (of ðâm synd naman _conspectus_ #gesyhð# and _respectus_ #anlǣc#); _illicio_ #ic beswîce#, _illexi_, _illectum_; _pellicio_ #ic bepǣce#, _pellexi_, _pellectum_ (of ðâm byð _pelex_ #cyfys# oððe #bepǣcystre#); _elicio_ #ic ût âloccige# macað _elicui_ and _elicitum_, forðan 10 ðe _electus_ is #gecoren#; _struo_ and _construo_ #ic timbrige#, _construxi_, _constructum_ and of ðâm _destruo_ #ic tôwurpe#, _-xi_, _-ctum_; _instruo_ #ic lǣre#, _instruxi_, _instructum_; _fluo_ #ic flôwe#, _fluxi_, _fluxum_ and of ðâm _defluo_ #ic tôflôwe#, 14 _-xi_, _-xum_; _uiuo_ #ic lybbe#, _uixi_, _uictum_ (of ðâm is _uictus_ #bîgleofa#); appexi _O_ 6 and] et _CTU_, ł _J_ ‖ ic beseo _ü. d. ersten w. R, f. H_ ‖ xictum _und v. a. hd._ (respexi respectum) _U_ ‖ conspexi _D_, respexi (_aus_ -spixi) _J_ ‖ ctum _f. O_, c̄tum _h_, conspectum _D_, respectum _J_ ‖ beoþ _W_ 7 and] et _J_ ‖ anleͥc] _H_, æ _auf r. R_ ‖ i(l)licio _C_ 8 illexi _aus_ illex _Fh_, illex _HOT_ ‖ pellicio] pellici _O_ ‖ bipeche ł biswike _W_ 9 is _W_ ‖ pellex _O, f. H_ ‖ cyfes _DHJ_, cufes _W, f. O_ ‖ o. b. _in d. z. R_ ‖ (be)p- _C_, be(pæ)- _O_, -cestre _DHTU_, pæcistre (_ohne_ be) _J_ 10 elucui _O_ ‖ and _f. J_ ‖ -þon _U_, ðā _H_, ðan _und der untere teil des folgenden_ þ _weggerissen J_ 11 ðe _f. CDTU_ ‖ is g. _gl. R_ ‖ is _doppelt O_ ‖ n _in_ gecoren _aus_ m _O_ ‖ str:uo _O_, sstruo _U_ ‖ and] ł _J_ ‖ cóns(t)r:uo _O_ ‖ ic t. _ü. d. ersten w. R_ 12 constructu _T_ ‖ toweorpe _CDHT_, towearpe _U_ 13 destruxi destructum _DJ, vor_ xi ctum _ein ergänzungszeichen und über der zeile v. a. hd._ destructi destructum _U_ ‖ -ctum] c̄tum _h, f. O_ ‖ struxi _O_ ‖ ctum _W_ 14 xum _W_ 15 defluxi _H_, deflexi _J_ ‖ x:um (t _rad._) _F_, defluxum _H_, deflexum _J_ ‖ ui(c)tum _O_, uic(t)um _h_, uixctum _CDU_ ‖ of _auf r. O_ 16 byleofa _h, aus_ -fan _H_ ‖ oððe _O_, (ł) _C_, ł _die übr._ ‖ ¶ _coquo_ VEL _coco_ #ic sêoðe#, _coxi_, _coctum_ (of [[176]] ðâm is _cocus_ #côc#); eft _decoquo_ on ðâm ylcan andgyte (_coquo_ gebyrað êac tô gebæce); _flexo_ oððe _flecto_ #ic gebîge#, _flexi_, _flexum_; _plecto_ #ic brêde net# oððe #ic gewîtnige#, _plexi_, _plexum_; _ueho_ #ic wege# oððe #ic ferige#, _uexi_, _uectum_; _traho_ #ic têo#, _traxi_, _tractum_ and of ðâm 5 _pertraho_ #ic têo swŷðe#, _distraho_ #ic âmyrre#, _detraho_ #ic tǣle#; ET SIMILIA. coco--176^1 eft _f. T_ ‖ ic s. _ü._ coquo _R_ ‖ cocxi _J_ ‖ coc(t)um (_2._ c _auf rad._ x) _C_ ‖ of] and of _O_ 1 côc _f. H_ ‖ eft _f. W_ ‖ on--2 gebæce] ic seoðe oððe ic báca _T_ ‖ on] of _HO_ ‖ yl(c)an _corr. v. ds. hd.? O_ ‖ angite _F_ 2 gebyrat _O_ ‖ oððe] ł _JT_ 3 flectum _T_ ‖ plecto _urspr._ (_aber_ p _zu_ f _O_), plecto: (m _rad._, o _auf r._) _C_ ‖ bræde _J_, bryde _D_ ‖ oþþe _doppelt_ (_das erste getilgt_) _C_ ‖ _zweites_ ic _f. FH_ 4 witnige _HT_ ‖ _zweites_ ic _f. F_ ‖ færige _J_, fyrige _D_ 5 traxi] swiðe _D_ 6 swuðe _T_ ‖ distraho _aus_ -treho _und_ d _auf r. O_ ‖ ic sille oððe ic a. _J_ ‖ a:::|myrre _O_ 7 téle _T_ ‖ et cetera _W_ VI. Sêo syxte PRAETERITVM gǣð ðus: _frango_ #ic tôbrece#, _fregi_, _fractum_ and of ðâm _confringo_, #ic tôbrŷte#; ealswâ _perfringo_, _-fregi_, _-fractum_; _ago_ #ic dô#, _egi_, _actum_ 10 and of ðâm _exigo_ #ic ofgange#, _exegi_, _exactum_; _subigo_ #ic wrôte# oððe #ic underþêode#, _subegi_, _subactum_; _cogo_ #ic nŷde#, _coegi_, _coactum_; _ambigo_ #mê twŷnað#, _ambegi_, _ambactum_; _lego_ #ic rǣde#, _legi_, _lectum_ and of ðâm _perlego_ #ic 14 oferrǣde#, _perlegi_, _perlectum_; _relego_ #ic rǣde eft#, _relegi_, _relectum_; _colligo_ #ic gadrige#, _collegi_, _collectum_ (of ðâm is _collecta_ #gegaderung# oððe #gegaderode word tô ânum gebede#); 8 _absatz JTU_ ‖ _zahl f. FHhOW_ (_doch von späterer hd._ VI _am rande jetzt halb verlöscht O_) ‖ syxta _T_, x _auf r. und noch einmal darüber J_, VI _W_ ‖ þus gað _U_ 8. 9 tobreca _T_ 9 and--10 fractum _f. J_ ‖ and _f. O_ ‖ confringo _aus_ -gam _W_ ‖ tobrece _U_ 10 ællswa _T_ 11 ofgo _W_, of þam gange _H_ 12 subei _U_ ‖ subac(t)um _O_ 13 nede _D_ ‖ co(e)gi _O_, coegt: _H_ ‖ c(o)actum _O_, coagtum _T_ ‖ ambygo _R_ ‖ tweonað _H_, twynet _T_ ‖ ambei _H_ ‖ amactum _J, zweites_ a _aus_ u _und noch ein_ a _darüber D_ 14 lego--16 relectum _f. H_ ‖ ic r. _f. W_ 14. 15 (ic oferræde) _h_ 15 oferhræde _T_ ‖ (per)legi (per)lectum _C_ ‖ hræde _T_ ‖ (æft) ræde eft _a. hd. O_ 15. 16 reglegi reglectum _J_ 16 ic gaderige _CDHU, f. T_ ‖ coll(e)ctum _C_ ‖ is _f. O_ 17 gegaderung--18 gebede _f. T_ ‖ ¶ _uinco_ #ic oferswîðe#, _uici_, _uictum_; eallswâ [[177]] _conuinco_, _-uici_, _-ctum_ (_uincio_ #ic binde# is ðǣre fêorðan); _linquo_ #ic forlǣte#, _liqui_, _lictum_ and of ðâm _derelinquo_ and _relinquo_ on ðâm ylcan andgite, _-liqui_, _-lictum_; _delinquo_ #ic âgylte#; _rumpo_ #ic tôbrece# oððe #tôslîte#, _rupi_, _ruptum_ and of ðâm _disrumpo_, _abrumpo_ on ðâm ylcan 5 andgite, _-rupi_, _-ruptum_; _corrumpo_ #ic gewemme#, _corrupi_, _corruptum_; _soluo_ #ic unbinde# oððe #untîge#, _solui_, _solutum_ and of ðâm _absoluo_ and _dissoluo_ on ðâm ylcan andgyte, _-solui_, _-solutum_; _uoluo_ #ic âwende# oððe #wylewige#, _uolui_, _uolutum_ and ealswâ _reuoluo_; _caluo_ #ic beswîce#, 10 _calui_, _calutum_; oððe _usw. in d. z. R_ ‖ gegaderede _H_, gaderode _O_ 18 gebyde _D_ ‖ ic o.] ł conuinco _T_ ‖ ofer _doppelt_ (_das erste mal rad._) _O_ ‖ eallswâ--177^1 ctum _f. T_ 1 conuici _J, f. H_ ‖ conuictum _J, f. HO_, uictum _hinter_ ctum _v. a. hd. ü. d. z. U_, uictum _W_ ‖ uncio _J_ ‖ ic--fêorðan] uinci _T_ ‖ y(s) _C_ 2 q _in_ linquo _auf_ (_über h_) _r. von_ g _Hh_ ‖ ic--lictum _f. T_ ‖ and _f. W_ ‖ of ðâm _f. T_ 3 and] ł _J_ ‖ on--lictum] liqui _T_ ‖ on] of _HhO_ ‖ liqui] requi _O_ 3. 4 delinquo] linquo _O_ 4 agulte _T_ ‖ rumpo and disrumpo and abrumpo _T_ ‖ tôbrece] tobsege (s _aus_ r) _T_ ‖ oððe ic _HJ_ ‖ (to)slite _O_ 5 ru:ptum (m _rad._) _F_ ‖ and--6 ruptum _f. HT_ 6 and of þam corrumpo _J_ ‖ gewemme _aus_ gewimme _J_, gewæmme _aus_ gemæmme _h_ ‖ corrumpi _T_ 7 corrutum _T_ ‖ soluo and absoluo and dissoluo _T_ ‖ untége _T_ ‖ soltum _O_, sollutum _W_ 8 _1._ and--9 solutum _f. T_ (_doch vgl. les. zu 7_) ‖ _2._ and] et _J_ 9 _2._ o _in_ uoluo _aus etwas anderem und noch ein_ o _darüber h_ ‖ a _in_ awende _von ds. hd. am rande nachgetragen O_ ‖ wylwige _J, zweites_ w _auf r. D_, walwiȝe _W_ 10 uoluta(tu)m _und_ a _zu_ u _C_, uoluptatum _U_ ‖ and (ealswâ _f._) reuoluo _steht gleich hinter_ uoluo _T_ ‖ and _f. W_ ‖ caluo--11 bibitum _f. T_ [[18 ... oððe _usw. in d. z. R_ invisible . in “in d. z R”]] ¶ _bibo_ #ic drince#, _bibi_, _bibitum_; _lambo_ #ic liccige# oððe #lapige#, _lambi_, _lambitum_; _scabo_ #ic clifrige#, _scabi_, _scabitum_; _uerto_ #ic âwende#, _uerti_, _uersum_; _uello_ #ic âwyrtwalige#, _uelli_ VEL _uulsi_, _uulsum_; ealswâ _euello_ of ðâm gefêged on ðâm ylcan andgite; _percello_ #ic 15 slêa#, _perculi_, _perculsum_; _psallo_ #ic singe#, _psalli_ (næfð [[178]] ðis nǣnne SOPINVM); _pando_ #ic geopenige#, _pandi_, _passum_; _defendo_ #ic bewerige#, _defendi_, _defensum_; _ostendo_ #ic geswutelige#, _ostendi_, _ostensum_ (_ostentum_ is #forebêacn#); _scando_ and _ascendo_ #ic âstîge#, _-di_, _-sum_; _findo_ #ic tôclêofe#, _fidi_ bûton _n_, _fissum_ on twâm essum; _scindo_ 5 #ic tôslîte#, _scidi_, _scissum_; _fundo_ #ic âgêote#, _fudi_, _fusum_ (ân _s_, forðan ðe se _u_ is lang) and of ðâm gefêgede _perfundo_ #ic geondgêote#, _perfudi_, _perfusum_; _confundo_ #ic gemencge# oððe #gescynde#, _confudi_, _confusum_; 11 ic. dr. _f. W_ 11. 12 ic l. o. l. _f. T_ 12 lapie ł lickie _W_ ‖ o. ic lapige _U_ ‖ lampi _h_ ‖ lambitum _aus_ lampitum _h_ ‖ l _in_ clifrige _auf rad._ r _D_ 13 ic â. _f. T_ ‖ uertum (t _auf r. h_) _hT_ 14 uello and euello _T_ ‖ awyrt(wa)lige _O_ ‖ oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ (uulsi) _C_ ‖ ealswâ--15 andgite _f. T_ 15 reuello _O_ ‖ ðan _h_ 16 ps:allo (l _rad._) _F_, o _auf r. D_ ‖ ic singe _hinter_ psalli _W, f. T_ ‖ ic _auf r. D_ ‖ pslalli _F_, salli _U, hinter_ 178^1 sopinum _D_ ‖ næfð--178^1 sopinum _f. T_ 1 ðis _f. W_ ‖ _zweites_ n _in_ nænne _aus etwas a. O_ ‖ supinum _J_ ‖ --3 ges. _ü. f. T_ 2. 3 passum _zu_ pansum _h_, pansum _TU und_ (_aus_ parsum) _F_ 2 defensi _H_ 3 ge(s)wytelige _O_ ‖ is f. _gl. R_ ‖ is _f. T_ 4 -bea(c)n _a. hd. F_, -becn _D_, -beacen _U_, -beacan _H_ ‖ and] ł _J_ ‖ ic astige _gl. ü._ scando _R, f. T_ ‖ ascendi ascensum _J_, dissum _O_ 5 -cliofe _H_, -clefe _J_ ‖ bûton n _f. T_ ‖ (buton) _h_, butan _H_ ‖ on t. e. _doppelt_ (_das zweite mal getilgt_) _U, f. T_ ‖ essum] ss _W_ 6 ic slite _T_ ‖ findo _O_ ‖ (ic ageote) _h_, perfundo _T_ ‖ fu:di _h_, fundi _J_ ‖ fu::|sum _O_ 7 ân--8 perfusum _f. T_ ‖ s _f. F_, es _J_ ‖ -þon _CU_ ‖ ðe] þet _W_ ‖ gefeged _DH_, gefege _CU_, :::::gefegede _R_ 8 perfundi _J_ 9 gemenge _DU_, gemæncge _h_, gemængce _H_ ‖ gescende _J_, gescéde _T_, ic ge- _D_ ‖ confundi _C_ ¶ _cudo_ #ic smiðige#, _cudi_ VEL _cusi_, _cusum_ (of ðâm byð gecweden 10 _incus_ #anfilt#: _cuso_ and _accuso_ #ic wrêge# is ðǣre forman geðêodnysse and _excuso_ #ic belâdige#, _excusas_ and _recuso_ #ic wiþsace#); _diuido_ #ic tôdǣle#, _diuisi_, _diuisum_; _facio_ #ic dô#, _feci_, _factum_ and of ðâm gefêgede _perficio_ 14 #ic fullfremme#, _perfeci_, _perfectum_; _inficio_ #ic begleddige#, _infeci_, _infectum_ ET CETERA; _iacio_ #ic torfige# oððe #scêote#, _ieci_, _iactum_ and of ðâm gefêgede _abicio_ #ic fram âwurpe#, _abieci_, _abiectum_; _proicio_ #ic ût âwurpe#, _proieci_, [[179]] _proiectum_; _inicio_ #ic on âwurpe#; _conicio_ #ic samod wurpe# oððe #ic rǣde swefn#; _capio_ #ic gefô#, _cepi_ #ic gefêngc#, _captum_ #gelæht# (of ðâm is _captiuus_ #hæftlingc# oððe #gehergod#); of ðyssum gefêgde _incipio_ #ic onginne#, _incepi_, _inceptum_; _recipio_ and _suscipio_ #ic 5 underfô#, _-cepi_, _-ceptum_. 10 ic smiðige _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ cusi _aus_ cusum _C_, cu:si _O_ ‖ of--13 wiþsace _f. T_ ‖ beoð _U_, is _HW_ 11 cus:o _F_ ‖ and _f. O_, ł _J_, ł ⁊ _D_ ‖ acuso _FhJOR_, incuso _H_ ‖ wræge _J, ü._ cuso _R_ 12 excu:so (s _rad._) _H_ ‖ belaþie _W_ ‖ excusas] (ex)cusi:: (si _rad. und_ i _aus_ a) _H_ ‖ _2._ and _f. J_ 13 recusas _J_ ‖ --15 ic f. _ü. f. T_ 14 facio--15 perfectum _f. H_ ‖ (feci) _C_ ‖ a. of ð. g. _f. T_ 15 c _von_ perfeci _auf r. O_ 15. 16 beglæddige _J_, becleddie _W_ 16 et c. _f. HTW_ ‖ iacio _aus_ lacio _U_, iacie _J_ 17 a. of ð. g. _f. T_ ‖ gefeged _H_ 17. 18 ic f. â. _f. T_ 18 _1._ aweorpe _H_, aworpe _F_, wurpe _J_ ‖ proicio--179^1 proiectum _f. H_ ‖ aweorpe _T_, aworpe _F_ ‖ proieci--179^1 âwurpe _f. J_ 1 ini(c)io (c _ü. getilgtem_ t) _H_, nicio _O_ ‖ ic on â.] inieci _T_ ‖ aweorpe _H_, aworpe _F_, wurpe _C_ ‖ coniceo _CU_, con|cio _O_ ‖ samad _R_ 2 weorpe _HT_, worpe _F_ ‖ oððe _usw. in d. z. R_ ‖ swefen _HT_, swæfn _J_ ‖ ic geofo _F_ ‖ coepi _DU_ 2. 3 ic gefêngc _f. HT_ 3 gefeng _CDFJRU_, gefæncg _h_ ‖ gelæhte _O, f. HT_ ‖ of ð. is _f. T_ 3. 4 hæftling _CDFhJRTU_ 4 oððe g. _in d. z. R, f. T_ ‖ (ge)hergod _C_ ‖ of ð. g. _f. T_ ‖ ðysum _FHU_, ðisum _D_, þisum _C, dah._ is _rad. F_ ‖ gefegede _CDFHhJRTU_ ‖ i(n)cipio _O_ 5 incoepi _U_ ‖ and susc. _hinter_ ic u. _D_ ‖ and] et _CU_, ł _J_ ‖ susscipio _h_ 5. 6 ic u. _ü._ rec. _R_ 6 co|epi coeptum _U_, recepi receptum _J_ ‖ ¶ is êac tô witenne, þæt ǣlc ðǣra worda byð lang on PRAETERITVM, gyf hit hæfð læs stæfgefêgu, þonne hit æt fruman on andwerdum hæfde. _fodio_ #ic delfe#, _fodi_, _fossum_ on twâm essum and of ðâm gefêgede _perfodio_ #ic ðurhdelfe# oððe #ðurhðŷ#, _perfodi_, 10 _perfossum_; _subfodio_ #ic underdelfe#; _effodio_ #ic ût âdelfe#; _fugio_ #ic flêo#, _fugi_, _fugitum_; eallswâ of ðâm gefêgede _refugio_ #ic ongeân flêo# oððe #ic sêce sôcne#, _refugi_, _refugitum_ (of ðâm is _refugium_ #sôcn# and _fuga_ #flêam# and _profugus_ #flŷma#); _confugio_ #ic samod flêo#; _perfugio_ 15 #ic fulflêo#, _perfugi_, _perfugitum_. is êac tô witenne, þæt ǣfre byð se _i_ sceort on ðus gerâdum SOPINVM ætforan ðâm _tum_ on ðissere CONIVGATIONE. witanne _CHhJR_, witene _T_ 7 ðara _h_, þara _D_, þære _FH_ ‖ beoð _U_ ‖ on pr. _hinter_ hafþ _W_ ‖ praeterito _U_ 8 stæfgefeigu _CDJRU_, -gefegiu _F_, -gefeg _h_, gefegu (_ohne_ stæf) _O_ ‖ ðone _T_ ‖ æt _f. CU_ ‖ -weardum _FHhT_ 9 fodeo _W_ ‖ dylfe _und_ (_von a. hd.?_) ł el _über_ yl _U_ ‖ fos[sum--14 fu]ga _W_ 10 gefeged _H_ ‖ oððe ðurhðŷ] oððurhðy _O_, o. þurhþyge _J_ 11 effodia _J_ ‖ adylfe _C_ 12 fugi] flui _J_ ‖ ea. gefeged of ðam _H, f. T_ 13 (o)þþe _H_ 15 flema _D_ ‖ smod (f)leo _O_ 16 (ful)fleo _O_, fullf(l)eo _a. hd.? h_ ‖ perfu(g)itum _O_ ‖ is--18 coniugatione _f. T_ ‖ s _in_ is _auf rasur H_ ‖ witanne _HhJ_, -ene _U_ 17 supinum _aus_ so- _F_, supinum _J_ ‖ ætforam _C_ 18 tum] _über_ u _von anderer hd._ a _O_ [[180]] VII. Sêo seofoðe PRAETERITVM getwŷfylt ðæt forme stæfgefêg ðus: _pello_ #ic ût âdrǣfe#, _pepuli_ #ic ût âdrǣfde#, _pulsum_; _fallo_ #ic lêoge#, _fefelli_, _falsum_; _tollo_ #ic nime#, _tetuli_ on ðâ ealdan wîsan, ac nû is gewunelîc _sustuli_ and _sublatum_; _cado_ #ic fealle#, _cecidi_, _casum_; _cano_ #ic 5 singe#, _cecini_, _cantum_; _pario_ #ic âcenne#, _peperi_, _partum_; _caedo_ #ic swinge#, _cecidi_, _caesum_; _disco_ #ic leornige#, _didici_, _discitum_; _tango_ #ic hreppe#, _tetigi_, _tactum_; _pango_ #ic geyppe#, _pepigi_, _pactum_; _tundo_ #ic cnucige#, _tutudi_, _tunsum_; _pungo_ #ic pricige#, _pupugi_, _punctum_ (of ðâm is 10 nama _punctus_ #prica#); _posco_ #ic bidde#, _poposci_, _poscitum_; _parco_ #ic sparige# oððe #ârige#, _peperci_, _parsum_ (of ðâm is _parcus_ #uncystig#); 1 _absatz nur DU_ ‖ VII _f. HhJ_ ‖ Sêo] se _C_ ‖ seofeðe _T_, seofeþe _U_, foðe (!) _O_, feorþe _C_, feorþe (_aber_ VII _darüber_) _H_ ‖ -fyld _CU_, -felt _D_ ‖ e _in_ forme _auf r. C_ 2 adr(æ)fe _correctur über rasur O_, æ _aus_ c? _h_, adreafe _CU_ ‖ pelui _O_ ‖ _ü. des perf. f. HT_ ‖ adræf(d)e _C_ 3 fallo ł falsor _U_ ‖ --6 s. _ü. f. T_ ‖ felli _O_ ‖ :: nyme _C_ 4 tetuli--gewunelîc _f. T_ ‖ tetuli _aus_ teculi _h_ ‖ eall dan _R_ ‖ wison _F_ 5 and _f. DT_ ‖ casum--7 cecidi _f. H_ ‖ c(a)sum _aus_ cesum _h_ 6 cecini] cecim _T, erstes_ c _aus e. a. J_ ‖ acænne _h_ ‖ perperi _T_ 7 cecidi _zu_ cicidi _FR_, cicidi _ChJU_ ‖ ce:sum (s _rad._) _O_ ‖ ic--8 discitum _f. J_ 8 discitum] disertum _F_ ‖ tungo _H_ ‖ (h)reppe _ds. hd.? U_, e _aus_ æ _R_ ‖ te(ti)gi _R_ ‖ p(a)ndo _a. hd.? F_, pando _W_ 9 gehyppe _J_, gedyppe _O_ ‖ pepigi _urspr._ (_aber_ u _ü._ e _und_ a _ü. d. 1._ i) _T_ ‖ pactu _O und urspr._ (_aber_ un _ü._ ac) _T_ ‖ cnucnige _H_ ‖ tutu:di (n _rad._) _C_, tu::di (tu _r._) _O_, tutundi _HT_ 10 pupu(g)i (_corr. v. ds. hd., aber fränkisches_ g _O; von sp. hd. F_) _FO_, pupui _CDhRTUW_ 11 nama _f. T_ ‖ pricca _W_ ‖ ic b. _f. T_ ‖ poposcitum _H_ 12 parcco _D_ ‖ ic arige oþþe ic sparige _H_ ‖ swarige _J_ ‖ peper:ci (s _rad._) _F, f. T_ ‖ pa(r)sum _C, danach_ sum _getilgt O_ 13 is _f. T_ ‖ a _in_ parcus _über r. O_ ‖ unkystig _H_ [[1 _absatz nur DU_ text has line number 19 as if at end of previous page]] ¶ _tendo_ #ic âstrecce#, _tetendi_, _tensum_ VEL _tentum_; _curro_ #ic yrne#, _cucurri_, _cursum_. sume word of ðissum gefêgede ne gâð nâ swâ: _expello_ #ic ût âdrǣfe#, 15 _expuli_; _depello_ #ic âdrǣfe#, _depuli_, _-pulsum_; _incido_ #ic on [[181]] befealle#, _incidi_; _concido_ #ic samod fealle#; _succino_ #ic undersinge# oððe #orgnige#, _succinui_, _succentum_; _occino_ #ic singe ongeân#, _occinui_, _occentum_; _inpingo_ #ic ætspurne#, _inpegi_, _inpactum_; _contingo_ and _attingo_ #ic tô 4 gerǣce#, _contigi_, _attigi_ (sceortne _i_), _contactum_; _perpendo_ #ic undergyte#, _extendo_ #ic âstrecce#, _perpendi_, _extendi_; _pertundo_ #ic cnucige#, _pertundi_. sume gâð, swâswâ ðâ ânfealdan: _dedisco_ #ic forgyte, þæt ic ǣr leornode#, _dedidici_; _deposco_ #ic bidde geornlîce#, _depoposci_. sume gâð on twâ wîsan: _decurro_ #ic ofyrne#, _decucurri_ ET _decurri_ 10 ET CETERA. 13. 14 tentum ł tensum _W_ 14 oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ _zweites_ t _in_ tentum _aus_ s _JO_ ‖ ic yrne _f. T_ ‖ sume--15 swa _am rande v. ds. hd. C_ ‖ sume--15 gefêgede] þas _T_ 15 þisum _CDFHRU_ ‖ gefede _F_ ‖ nâ] nout _W_ ‖ dræfe _FhR_, adrife _H_, e _undeutlich O_ 16 depello] expello _O_ ‖ adreafe _CU_ ‖ depulsum _JO_ 16. 181^1 on bealle _H_ 2 orhnige _J_, organige _H, erstes_ g _von späterer hd. F_, ornige _D_ ‖ succinui] súccinum _O_ ‖ succensum _J_ ‖ occino--3 occentum _f. O_ 3 occensum _J_ 3. 4 ætsporne _F_, u _zu_ o? _C_, p _aus e. a. und_ (u) _h_ 4 and] ł _J_ ‖ adtingo _h_ 4. 5 _gl. ü._ contingo _R_ ‖ contigi] contingi _aus_ contingo _D_ 6 strecce _CDTU_ 7 ðâ _f. W_ 8 (a)nfealdan _C_, anfeldan _T_, anwealdan _J, erstes_ an _auf r. U_ ‖ _1._ ic] is _J_ ‖ leornode ær (ær _nachtr. am rande C_) _CU, aber nachträglich_ ær _auch noch vor_ l. _ü. d. z._ (_von ds. hd.?_) _U_ ‖ leornodo _W_ 9 dedi(di)ci _O_, dedici _H_ ‖ posco _O_ ‖ ȝeorne _W_ ‖ de(po)posci _C_ 10 [goþ--16 prodo] _W_ ‖ wison _CDFhR_ ‖ o(f)yrne _O_, of(a)yrne (_v. ds. hd.?_) _U_, ofereorne _H_ ‖ cur _in_ decucurri _auf rasur O_ ‖ et] and _DH_ VIII. Sêo eahtoðe PRAETERITVM getwŷfylt þæt æftre stæfgefêg ðus: _do_ #ic gyfe#, _das_, is ðǣre forman geðêodnysse, and of ðâm gefêgede sind ðǣre ðriddan: _credo_ #ic gelŷfe# oððe #befæste#, _credidi_, _creditum_; _perdo_ 15 #ic forlêose#, _perdidi_, _perditum_; _prodo_ #ic âmeldige#, _prodidi_, _proditum_; _uendo_ #ic sylle wið wyrðe#, _uendidi_, _uenditum_; _reddo_ #ic âgylde#, _reddidi_, _redditum_; _condo_ #ic [[182]] getimbrige#, _condidi_, _conditum_; _abscondo_ #ic behŷde#, _-didi_, _-ditum_. 12 _absatz nur DU_ ‖ VII _T, f. CFHhJO_ ‖ eahteoðe _FhR_, eahtoða _H_, eahteþa _J_ ‖ getw.--14 ðriddan] gæð þus _T_ ‖ getwifilt _ü. d. z._ (_von ds. hd.?_) _U_, macað _D, f. CFHh_ (_doch_ macað _eingefügt 3. corr. F_) ‖ þæt æfre _C_, æfre (:æfre _H_) þæt _DH_ 13 stæfgefehþ _J_ ‖ þus _ü. d. z._ (_v. ds. hd.?_) _U_, gæþ þus _H_ ‖ form^a _h_ 14 þeodnysse _C_, þeodnisse _U_ ‖ ðâm _f. CU_ 15 _ü. f. T_ ‖ _zweites_ d _in_ credidi _aus etwas a. 3. corr. h_ ‖ perdo--16 perditum _f. H_ 16 perditi _h_ ‖ perditum _f. O_ ‖ prodo--17 proditum _am rande 3. corr. h_ 17 proditi _U_ ‖ uendo--18 uenditum _f. J_ ‖ wurðe _DFhT_, wurþe _H_ 18 agelde _D_, d _ü. rad._ t _O_, agylte _J_ ‖ redidi _W_ ‖ reditum _RW_ ‖ cando _J_ 1 timbrie _W_ ‖ abscondo--2 ditum _f. HO_ ‖ ic b. _f. W_ 2 abscondi _J_ ‖ absconditum _JT_ DE VERBO PASSIVO. _Legor_ #ic eom gerǣd on sumum gewrite sum ðing tô dônne#: _legor_, _legeris_ VEL _legere_, _legitur_; ET PLVRALITER _legimur_, _legimini_, _leguntur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO 6 INPERFECTO _legebar_, _legebaris_ VEL _legebare_, _legebatur_; ET PLVRALITER _legebamur_, _legebamini_, _legebantur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _lectus sum_, _lectus es_, _lectus est_; ET PLVRALITER _lecti sumus_, _lecti estis_, _lecti sunt_. 10 ET VLTERIORI MODO #and on ðâm ŷttran gemete# _lectus fui_, _lectus fuisti_, _lectus fuit_; ET PLVRALITER _lecti fuimus_, _lecti fuistis_, _lecti fuerunt_ VEL _fuere_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _lectus eram_, _lectus eras_, _lectus 14 erat_; ET PLVRALITER _lecti eramus_, _lecti eratis_, _lecti erant_. ET VLTERIORI _lectus fueram_, _lectus fueras_, _lectus fuerat_; ET PLVRALITER _lecti fueramus_, _lecti fueratis_, _lecti fuerant_. 3 _überschrift_ (_raum dafür gelassen W_) _f. HJOW_ ‖ uerbo _f. T_ 4 egor _W_ ‖ ic--5 donne _gl. R_ ‖ ic] ie _C_ ‖ _hinter_ sumum _7-8 buchstaben rad. O_ ‖ þincg _R_, ðyncg _h_ 5 dône _H_ ‖ egor _W_ ‖ --8 geris _usw._ (_statt_ legeris _usw._) _W_ ‖ uel l. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 6 legemur _J_ ‖ legimi(ni) _U_ ‖ leg(v)ntur _aus_ -antur _O_ ‖ e. m. t. _f. T_ 7 inperfecto _aus_ -tum _F_ ‖ uel l. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 8 legebami(ni) _O_ 8. 9 e. m. t. _f. T_ 9 perfecto _ü. d. z. v. ds. hd.? U_, perfec̄ _R_, perfect(v)m (v _ü. getilgtem_ o) _O_ 9. 10 le(c)tus _alle drei mal 3. corr.? h_ ‖ --17 lectus _vor 2. 3. sg. und_ lecti _vor 2. 3. pl. f. JT und ursprünglich U, doch in U_ (_von ds. hd.?_) _mit a. t. nachgetragen_ 10 _zweites_ lecti _aus_ lectus _C_ 11 ult(e)ri(ori) _corr. v. a. hd.? O_, -ri: (o _rad._) _U_, -re _T_, -ra _H_ ‖ and--g. _f. T_ ‖ þan _D_ 12 fui] sum _W_ ‖ fuimus _aus_ sumus _U_, sumus _CDFHhW_ 13 fuisti _F_ ‖ uel f. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ e. m. t. _f. T_ ‖ tempore _aus_ tempopo _O_ 14 eram] erat _R_ 15 ra _in_ pluraliter _auf r. O_ ‖ eratis _aus_ -tus _v. ds. hd.? O_ ‖ erant _aus_ eramus _D_ 16 rio _in_ ulteriori _auf r. O_, -re _T_, -ra _H_, ulteri _h_, _dahinter_ modo _CHJTUW_ 17 iter _in_ pl. _auf r. O_ ‖ lecti _vor 2. 3. f. D_ ‖ eratis _W_ ‖ erant _W_ [[183]] ¶ FVTVRO _legar_, _legeris_ VEL _legere_, _legetur_; ET PLVRALITER _legemur_, _legemini_, _legentur_. IMPERATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM _legere_ #sŷ þû gerǣd#, _legatur_ #sŷ hê gerǣd#; ET PLVRALITER _legamur_, _legimini_, _legantur_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _legitor tu_, 5 _legitor ille_; ET PLVRALITER _legamur_, _legiminor_, _leguntor_. OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam legerer_, _utinam legereris_ VEL _legerere_, _utinam legeretur_; ET PLVRALITER _utinam legeremur_, _utinam legeremini_, _utinam legerentur_. 1 uel l. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ legere] -is _urspr._ (_dann_ i _zu_ e, _aber_ s _gelassen_) _O_ 2 legemur _aus_ legeremur _C_ ‖ lege::mini (ge _rad._) _O, aus_ legeremini _durch puncte C_ ‖ inperatiuo _HTW_ 3 terciam _W_ ‖ --4 _ü. f. T_ ‖ beo _W_ 3. 4 gelæred _J_ 4 beo _W_ ‖ gelæred _J_ 5 _in_ legantur _fränkisches_ g _aus engl. D_ ‖ e. m. t. _f. T_ ‖ f.] presenti _J_ ‖ legitor _zu_ legito _O_, legitur _D_ 6 legitor _zu_ legit _O_, leitor _C, f. T_ ‖ et pl. _f. T_ ‖ legimonor (_erstes_ o _durchstrichen_) _H_ ‖ leguntur _J_ 7 preterito _aus_ -ti _h_ ‖ inperfect(v)m _aus_ -tom _O_, inperfectum _F_, inperfec̄ _hR_ 8 legerer _aus_ ie- _J_ ‖ --10 utinam _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. JT und urspr. U, doch in U_ (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. nachgetragen_ ‖ lege(re)ris _C_, legeris _D_, legeréri _O_ ‖ uel l. _f. TW_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 9. 10 ger- _W_ ‖ legeremur u. l. u. _f. O_ 10 utinam _vor 3. pl. f. D_ ‖ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO 10 ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam lectus essem_, _utinam lectus esses_, _utinam lectus esset_; ET PLVRALITER _utinam lecti essemus_, _utinam lecti essetis_, _utinam lecti essent_. ET VLTERIORI MODO _utinam lectus fuissem_, _utinam lectus fuisses_, _utinam lectus fuisset_; ET PLVRALITER _utinam lecti fuissemus_, 15 _utinam lecti fuissetis_, _utinam lecti fuissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam legar_, _utinam legaris_ VEL [[184]] _legare_, _utinam legatur_; ET PLVRALITER _utinam legamur_, _utinam legamini_, _utinam legantur_. e. m. t. _f. T_ ‖ eodm _O_ ‖ tempore _f. J_ ‖ praeterito _f. D_ 11--13 utinam lectus (utinam _allein H_) _vor 2. 3. sg. und_ u. lecti (utinam _H_) _vor 2. 3. pl. f. HJT und urspr. U, doch in U_ (_von ds. hd.?_) _mit a. t. nachgetragen_ 11. 12 utinam lectus (_vor_ esses)] oððe _O_ 12 lectus (_vor_ esses)] ł _F_ ‖ esset] essent _T_ 13 ut. l. _vor 2. 3. pl. f. D_ ‖ tis _in_ essetis _auf r. D_ 14 ulteri(ori) _h_ ‖ --16 utinam l. (utinam _allein H_) _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. DHJTU_ 14. 15 fuissets (_2. sg._) _U_ 15. 16 _1. u. 2._ leti _O_ ‖ fuissemus u. l. _f. R_ 16 (utinam) _vor d. 2. pers. h_ 16. 17 e. m. t. _f. T_ 17--184^2 utinam _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. HJTU_ ‖ 17. 184^1 uel l. _f. T_ 17 oððe _O_, ł _die übr._ 1 [ut. legatur--3 prae]senti (_doch von einer zeile vor_ senti _reste übrig_) _W_ ‖ tur _von_ legatur _auf rasur h_ 2 ut. _vor 2. 3. pl. f. D_ ¶ CONIVNCTIVO MODO TEMPORE PRAESENTI _cum legar_, _cum legaris_ VEL _legare_, _cum legatur_; ET PLVRALITER _cum legamur_, _cum legamini_, _cum legantur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum 5 legerer_, _cum legereris_ VEL _legerere_, _cum legeretur_; ET PLVRALITER _cum legeremur_, _cum legeremini_, _cum legerentur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum lectus sim_, _cum lectus sis_, _cum lectus sit_; ET PLVRALITER _cum lecti simus_, _cum lecti sitis_, _cum lecti sint_. ET VLTERIORI MODO 10 _cum lectus fuerim_, _cum lectus fueris_, _cum lectus fuerit_; ET PLVRALITER _cum lecti fuerimus_, _cum lecti fueritis_, _cum lecti fuerint_. 3--5 cum _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. JTU_ 3 cum _vor_ legaris _aus_ com _D_ ‖ uel l. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ gare _W_ 3. 4 utinam legatur _R_ 4 gatur _W_ ‖ cum _vor 1. pl. f. T_ ‖ cum _vor 2. 3. pl. f. D_ 4. 5 _2. 3. pl._ ga- _W_ 5 inperfecto--8 preterito _doppelt O_ 5. 6 cum legerer--8 perfecto _f. T_ 6 cum _vor_ legereris _f. JU_ ‖ --7 ger- _W_ ‖ u. l. _f. W_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ cum legerere (_letztes_ e _auf r. C_) _CU_ ‖ legerere _doppelt_ (_das 2. mal getilgt_) _U_, legereris (ris _auf r. a. hd. h_) _Fh_ ‖ cum legeretur] cum lege (cum) legeretur _das erste mal O_, cum cum legeretur (_erstes_ cum _getilgt_) _das zweite mal O_ ‖ cum _vor_ legeretur _f. JU_, cu _h_ 7 cum _vor 2. 3. pl. f. HJU_ 8 sim _aus_ sum _FO_ 9 cum lectus sis _f. O_ ‖ --10 cum l. _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. JTU_ ‖ cum _vor 2. 3. sg. f. H_ 10 cum lecti sitis _f. H_ ‖ ulteri(ori) _h_, ultiriori _O_ 11--185^7 cum l. _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. JTU_ ‖ --12 cum (cum l. _D_) _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. DH_ ‖ _2. sg._ tus _W_ ‖ fuerint _J_ 12 _1._ lecti _aus_ lectu _H_ 13. 14 pr. pl. _zu_ pl. pr. _durch_ b a _U_ ‖ plusq(u)am- _O_ 14 lectus _vor_ essem _f. ChT, nachgetr. 3. corr. F_ ‖ [[14 lectus _vor_ essem _f. ChT_ missing . in “f ChT”]] ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum lectus essem_, _cum lectus esses_, _cum lectus esset_; ET PLVRALITER _cum lecti essemus_, _cum lecti essetis_, 15 _cum lecti essent_. ET VLTERIORI MODO _cum lectus fuissem_, [[185]] _cum lectus fuisses_, _cum lectus fuisset_; ET PLVRALITER _cum lecti fuissemus_, _cum lecti fuissetis_, _cum lecti fuissent_. :essem (l _r_.) _C_ ‖ lectus _vor_ esses _u._ esset _f. C_ 14. 15 lectus esset] lectusset _O_ 15 electi _vor_ essemus _T_, lecti: (s _rad._) _C_ 16 lecti: (s _rad._) _C_ ‖ ulteri _O_ ‖ c. l. fuissem _doppelt_ (_das 2. mal, wo_ fuis(s)em _geschrieben, getilgt_) _O_ ‖ lectus] electis _T_ 1--7 cum l. _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. D_ 1. 2 cum lecti _vor_ fuissemus _f. T_ 2 fuissetis _aus_ cui- _O_ ‖ fuisent _T_ ¶ EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum lectus ero_, _cum lectus eris_, _cum lectus erit_; ET PLVRALITER _cum lecti erimus_, _cum lecti eritis_, _cum lecti erunt_. ET VLTERIORI MODO _cum lectus fuero_, _cum 5 lectus fueris_, _cum lectus fuerit_; ET PLVRALITER _cum lecti fuerimus_, _cum lecti fueritis_, _cum lecti fuerint_. INFINITIVO MODO, NVMERIS ET PERSONIS TEMPORE PRAESENTI _legi_, PRAETERITO _lectum esse_ VEL _fuisse_, FVTVRO _lectum iri_. DVO PARTICIPIA TRAHVNTVR A VERBO PASSIVO, PRAETERITI TEMPORIS ET 10 FVTVRI: PRAETERITI, VT _lectus_, FVTVRI, VT _legendus_. 3 electus ero _T_ 4 cum lecti _vor_ erimus _f. T_ 5 erunt _zu_ erint _D_, erint _FhTW_ ‖ e(t) _O_, t _F_ ‖ ulteriora _H_, ulteri _h_ ‖ electus fuero _T_ 6 lectus _vor_ fueris _f. FO_ ‖ cum lecti _vor_ fuerimus _f. T_ 7 fuerimus _aus_ erimus _U_ 9 oððe _O_, ł _die übr._ ‖ lecturum fuisse _T_ ‖ futuro--12 word _f. T_ ‖ d _in_ duo _erst von späterer hd. F_ 9. 10 particia _D_ 11 futuri _aus_ future _O_ ‖ ut lectus futuri _JU und von einer hd. des 12. jhds. F, f. CDHhROW_ ‖ presentis ut lectus _hinter_ legendus _W_ Eallswâ gâð ðâs word, DEPONENTIA VERBA: _loquor_ #ic sprece#, _loqueris_ #ðû sprecst#, _loquitur_ #hê sprecð# and swâ forð, PRAETERITVM _locutus sum_ #ic spræc#; _labor_ #ic ætslîde#, _laberis_, _lapsus sum_ (ðis byð êac ðǣre forman 15 NEVTRI GENERIS: _labo_, _labas_, _labat_); _liquor_ #ic formylte#, _liquefactus sum_; _adipiscor_ #ic begyte#, _adeptus sum_; _gradior_ #ic stæppe#, _gressus sum_ and of ðâm gefêgede _egredior_ #ic ût fare#, _egressus sum_; eallswâ _ingredior_ #ic in [[186]] gange#; _regredior_ #ic ongeân gange#; _nascor_ #ic bêo âcenned#, _natus sum_; of ðâm _renascor_ #ic bêo geedcenned#, _renatus sum_; _sequor_ #ic fylige# (_consequor_ #ic begyte#, _persequor_ #ic êhte#), _secutus sum_; _utor_ #ic brûce#, _usus sum_; _uescor_ #ic gereordige# macað _pastus sum_; 5 _fruor_ #ic brûce# macað _potitus sum_; _fungor_ #ic brûce#, _functus sum_ (of ðâm is _defunctus_ #forðfaren#); _morior_ #ic swelte# (of ðâm is _mortuus_ #dêad#); _nanciscor_ #ic begyte#, _nactus sum_; _patior_ #ic ðrôwige#, _passus sum_; _conpatior_ #ic besârgige#; _queror_ #ic ceorige# oððe #cîde#, 10 _questus sum_; _ulciscor_ #ic wrece#, _ultus sum_ #ic wræc#; _obliuiscor_ #ic forgyte#, _oblitus sum_; _reminiscor_ #ic geðence#, _recordatus sum_; _amplector_ #ic ymbclyppe#, _amplexus sum_; ET SIMILIA. 12 _kein absatz_ ‖ gað _f. H_ ‖ _mit_ loquor _absatz Fh_ 12--14 sp. _ü. f. TW_ 13 sprycst _D_ ‖ loquitur--14 pr. _f. W_ ‖ and--14 spræc _f. H_ 13. 14 and s. f. _f. T_ 15 (la)beris _C, dahinter_ þu (_dies auf r._) ætslîdst _D_ ‖ ðis--16 labat _f. T_ ‖ beoð _U_, beoþ _H_, is _W_ ‖ forman coniugatio _W_ 16 neu(t)ri _O_ ‖ labað _F_ ‖ ic f. _f. T_ ‖ for(m)ylte (m _über rad._ g) _O_ 17 liquefactus] liqueris factus _T_ ‖ ic begete _J, f. T_ 18 a. of ð. g. _f. T_ ‖ gefeged _H_ 19 egressus--ingredior _f. H_ ‖ eallswâ _f. DT_ ‖ ingredeor _Fh_ 19. 186^1 ic in g. r. _f. W_ ‖ ic in gange _f. T_, ic in fare ł in gange _D_, ic ynn fare oððe in : gange _U_, ic (i)n fære ł in gange _C_, ł in (_darüber_ ut) gange _H_ ‖ in _f. O_ 1 regr. ic o. g. _f. F_ ‖ ic ongeange _O, f. T_ 2 acænned _h_, accenned _F_ ‖ _ü._ natus sum _rasur R_ ‖ of--3 sum _ü. d. z. v. ds. hd. nachgetr. U_ 2. 3 geedcænned _Hh_, edcenned _O_ 3 renatus] renascatur _O_ 4 æhte _J_ ‖ persecutus _JT_ 5 ussus _O_ ‖ ic [ireordie--6 potitus] (_doch von den letzten wörtern die unteren spitzen übrig_) _W_ ‖ gere(o)rdige _O_ ‖ pastus (_von sp. hd. D_) _aus_ partus _Dh_ 6 macað _f. H_ 7 functus--forðfaren _f. J_ 8 (s)welte _corr. v. a. hd. O_, swylte _C_, sw(e)ylte (_ds. hd.?_) _mit a. t. U_ ‖ þ _in_ þam _aus e. a. C_ ‖ (is) _U, f. CT_ ‖ d(e)ad _C_ ‖ naciscor _T_, nansciscor (_2._ s _eingeflickt v. a. hd.?_) _U_ 9 nanctus _H_, natus _J_ ‖ pacior _W_ ‖ ic--10 conpatior _f. CU_ 10 cūpatior _O_, compatiar _J_, cō- _hRW_, com- _D_ ‖ ic somed þrowe ł beseorwie _W_ ‖ ciorige _H_ ‖ oððe] ic _H_ 11 wræce _U_ ‖ wræc] wreo _R_ 12 uiscor (_von_ obl.) _und_ forgyte _unleserlich J_ 12. 13 geðen(c)e (_corr. v. a. hd.?_) _O_, geþænce _H_ 13 recor::datus _C_ ‖ amplctor _O_ ‖ -cleppe _J_ 14 simililia _O_ [[2. 3 geedcænned _Hh_, edcenned _O_ missing . in “2 3”]] DE QVARTA CONIVGATIONE. 15 QVARTA CONIVGATIO #sêo fêorðe# CONIVGATIO hæfð langne _is_ on ðâm ôðrum hâde: _audio_ #ic gehŷre#, _audis_ #ðû [[187]] gehŷrst#; and langne _i_ on IMPERATIVVM: _audi_ #gehŷr#. sêo CONIVGATIO gǣð ðus: _audio_ #ic gehŷre#, _audis_ #þû gehŷrst#, _audit_ #hê gehŷrð#; ET PLVRALITER _audimus_, _auditis_, _audiunt_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _audiebam_, _audiebas_, _audiebat_; ET PLVRALITER _audiebamus_, 5 _audiebatis_, _audiebant_. 15 _überschrift f. HJTW_ ‖ qua(r)ta (_aber_ (r)ta _rad._) _h_, IIII^a _C_, IIII _U_ 16 uarta _W_ ‖ _1._ coniugatio _aus_ coniugatione _O_, coniugatione _H_ ‖ s. f. c. _in d. z. R_ ‖ feorða _T_, forme _W_ ‖ _2._ coni. _f. W_ ‖ lagne _U_, lange _T_ 17 udio _W_ ‖ --187^3 _ü. f. T_ ‖ _2. sg. ü. f. W_ 1 gehyrst audit and _H_ ‖ inperatiuum _H_, imperatiuo _T_, īperatiuo _W_ 2 sêo] þeos _T_ ‖ adio _T_, udio (_mit raum für_ a) _W_ 2. 3 _2. 3. sg. ü. f. W_ 3 t _von_ audit _auf r. C_ ‖ audi::mus _C_, dimus _W_ 4 auditis _f. HW_ ‖ diunt _W_ 5. 6 dieb- _W_ 5 aueliebat _T_ 5. 6 aud(i)ebamus (_corr. v. a. hd._) _O_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _audiui_, _audiuisti_ VEL _audisti_, _audiuit_; ET PLVRALITER _audiuimus_, _audiuistis_ VEL _audistis_, _audierunt_ VEL _audiere_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _audieram_, _audieras_, _audierat_; ET PLVRALITER _audieramus_, 10 _audieratis_, _audierant_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _audiam_, _audies_, _audiet_; ET PLVRALITER _audiemus_, _audietis_, _audient_. IMPERATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM _audi_, _audiat_; ET PLVRALITER _audiamus_, _audite_, _audiant_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _audito tu_, 15 _audito ille_; ET PLVRALITER _audiamus_, _auditote_, _audiunto_. OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam audirem_, _utinam audires_, _utinam audiret_; ET PLVRALITER _utinam audiremus_, _utinam audiretis_, _utinam audirent_. 7 ::perfecto (in _rad._) _D_ ‖ --9 (_ausser_ audisti) di- _W_ ‖ audisti ł audiuisti _HT_ ‖ oððe _O_, ł (_nachtr. C_) _die übr._ 8 audiuistis uel _f. T_ ‖ audi(ui)stis _O_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ oððe ::: | audistis _hinter_ audistis _O_ 9 uel au. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ audire _R_ ‖ mod _O_ 10--11 dier- _W_ 11 audiera(n)t _R_ ‖ eo. m. t. _f. T_ ‖ odem _F_ ‖ modo: _D_ ‖ futururo _H_ 12--13 dies _usw. W_ 13 inperatiuo _CHTW_ 14 (audi) _3. corr. F_ 15 audite--16 audiamus _nachträglich ü. d. z. und am rande von ds. hd. und zum teil unlesbar geworden U_ ‖ audiate _D_ ‖ audiant _aus_ -ent _O_ ‖ eodem m. _f. T_ ‖ futuro tempore _T_ 16 audito _vor_ ille _f. T_ ‖ diamus _W_ ‖ ditote _W_ ‖ audiento _T_, audiuntte _J_ 18 utinam au _bei der 1. sg. verlöscht_ (_die ganze seite z. t. schwer zu lesen_) _J_ ‖ utiam _U_, unam _R_ ‖ audierem _F_ ‖ --188^18 _2. 3. sg. u. 1. 2. 3. pl._ di- (_st._ audi-) _W_ ‖ --19 utinam _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. HJTU_ 19 utinam _vor 1. pl. f. T_ ‖ ut. _von 2. 3. pl. f. D_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO 20 [[188]] _utinam audissem_, _utinam audisses_, _utinam audisset_; ET PLVRALITER _utinam audissemus_, _utinam audissetis_, _utinam audissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam audiam_, _utinam audias_, _utinam audiat_; ET PLVRALITER 4 _utinam audiamus_, _utinam audiatis_, _utinam audiant_. CONIVNCTIVO MODO VEL SVBIVNCTIVO MODO TEMPORE PRAESENTI _cum audiam_, _cum audias_, _cum audiat_; ET PLVRALITER _cum audiamus_, _cum audiatis_, _cum audiant_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum audirem_, _cum audires_, _cum audiret_; ET PLVRALITER _cum audiremus_, _cum audiretis_, 10 _cum audirent_. 20 perfecto _f. HO_ ‖ et pl. _f. J_ 1 audissem ł audiuissem _T_ ‖ --3 utinam _steht nur vor der 1. sg. T, der 1. sg. u. 1. pl. DJUW, der 1. 2. sg. und 1. pl. H_ 2 u. audissetis] _doppelt_ (_aber das 2. mal getilgt_) _O_, setis _am rande von ds. hd. C_ 3 futuro _f. hT, 3. corr. F, über d. z. C_ ‖ --5 utinam _f. überall T, vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. DHJUW_ 4 audiað _F_ 5 -tis _aus_ -tus _O_ 6 uel s. m. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ _2._ modo _f. W_ ‖ presen(ti) _O_ 7 cum _vor 2. 3. sg. f. JTU_ ‖ audiat _aus_ audian _O_ ‖ --8 cum _vor pl. f. T, vor 2. 3. pl. f. HJU_ 8 cum _vor 2. pl. f. W_ ‖ e. m. t. _f. T_ 9 (au)direm _J_ ‖ --18 cum _steht nur vor 1. sg. T, vor 1. sg. u. 1. pl. HJU_ 10 cum _vor 3. sg. f. W_ ‖ cum _vor 2. 3. pl. f. W_ ‖ tis _in_ audiretis _auf r. D_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum audierim_, _cum audieris_, _cum audierit_; ET PLVRALITER _cum audierimus_, _cum audieritis_, _cum audierint_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum audissem_, _cum audisses_, _cum audisset_; ET PLVRALITER _cum audissemus_, 15 _cum audissetis_, _cum audissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum audiero_, _cum audieris_, _cum audierit_; ET PLVRALITER _cum audierimus_, _cum audieritis_, _cum audierint_. INFINITIVO MODO, NVMERIS ET PERSONIS TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO INPERFECTO _audire_; PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO 20 _audisse_; FVTVRO _auditum ire_ VEL _auditurum esse_. 11 e. m. t. _f. T_ 12 audi(e)rim _F_, audierim ł audiuerim _T_ ‖ --18 cum _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. W_ ‖ audieret _T_ 13 audiremus _W_ 13. 14 e. m. t. _f. T_ 14 preterito perfecto et pl. _T_ 16 e. m. _f. T_ 17 audiero ł audiuero _T_ ‖ audieris] -ritis _F_, -rt̄ _T_ 20 et _f. W_ 20. 21 plu(s)quam perfecto _O_ 21 auditum ire] audisse _R_, tum _auf r. D_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ [[189]] ¶ INPERSONALI MODO TEMPORE PRAESENTI _auditur_; PRAETERITO INPERFECTO _audiebatur_; PRAETERITO PERFECTO _auditum est_ VEL _auditum fuit_; PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _auditum erat_ VEL _auditum fuerat_; FVTVRO _audietur_. IMPERATIVO MODO _audiatur_; FVTVRO _auditor_. OPTATIVO MODO _utinam 5 audiretur_; PLVSQVAMPERFECTO _utinam auditum esset_ VEL _auditum fuisset_; FVTVRO _utinam audiatur_. CONIVNCTIVO MODO _cum audiatur_; PRAETERITO INPERFECTO _cum audiretur_; PRAETERITO PERFECTO _cum auditum sit_ VEL _fuerit_; PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _cum auditum esset_ VEL _fuisset_; FVTVRO 10 _cum auditum erit_ VEL _fuerit_. INFINITIVO MODO TEMPORE PRAESENTI _audiri_; PRAETERITO _auditum esse_ VEL _fuisse_; FVTVRO _auditum iri_. GERVNDIA VEL PARTICIPALIA VERBA SVNT HAEC: _audiendi_, _audiendo_, _audiendum_, _auditum_, _auditu_. DVO PARTICIPIA TRAHVNTVR A VERBO ACTIVO, PRAESENTIS TEMPORIS 15 ET FVTVRI: PRAESENTIS _audiens_, FVTVRI _auditurus_. 1 inp.--praes.] uerbo inperson̄ _T_ 2 (in)perfecto _C, f. O_ ‖ d(i)ebatur _W_ ‖ auditum--3 plusquamperfecto _f. H_ 3 oððe _O_, ł _die übr._ ‖ _erstes_ auditum _f. T_ 4 oððe _O_, ł _die übr._ ‖ auditum _vor_ fuerat _f. T_ ‖ fuera _J_ ‖ inperatiuo _CDHW_ 5 auditor] audiator _J_, t _auf r. C_ ‖ optati _T_ ‖ modo utinam _f. T_ 6 pl.] praeterito pl. _U_, praeterito et perfecto et plusquamperfecto _T, f. H_ 6. 7 u. au. f. _f. T_ 6 oððe _O_, ł _die übr._ 7 modo _f. T_ 8 inperfectum _F_ 9 :: perfecto (in _rad._) _DO_ ‖ uel fuerit _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ praeterito--11 fuerit _f. H_ ‖ praeterito] preto _F_ 10 uel f. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 11 uel f. _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ infi|tiuo _O_ ‖ modo _f. W_ 11. 12 t. p.] numeris et personis tempore praesenti et praeterito inperfecto _T_ 12 preterito perfecto et plusquamperfecto _T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 13 uel] oððe _O_ ‖ participialia _alle ausser CDUW_ 15 trauntur _J_, ueniunt _T_ ‖ a u.] aduerbo _H_ ‖ presentis :: _O_ ‖ teporis _D_, temporis _aus_ -es _O_ 16 et futuri pr. _f. T_ ‖ pres.ntis (_erst nachträglich_ e _statt des punktes von ds. hd.?_) _O_ ‖ ut audiens _UW_ ‖ audi:::turus _H_, ut auditurus _UW, dahinter buchstaben von einer hd. des 14. jhds. T_ Ðêos CONIVGATIO macað hyre PRAETERITVM on syx wîsan. 17 _absatz nur T_ 18 wison _CDhRT_ I. Sêo forme PRAETERITVM geendað on _xi_: _uincio_ #ic [[190]] binde#, _uinxi_ #ic band#, _uinctum_ #gebunden#; _sancio_ #ic dême# oððe #ic gesette# oþþe #ic hâlgige#, _sanxi_, _sanctum_, ac þâ ealdan menn cwǣdon _sanciui_ VEL _sancii_. 19 _absatz nur U_ ‖ I _f. FHhJOW_ (_doch_ I in XI _am rande a. hd. F_) ‖ endeþ _W_ ‖ uincio ł ligo _T_ 1 nde _in_ binde _auf r. O_ ‖ u(i)nx(i) _O_ ‖ ic b. _f. W_ ‖ gebundon _J, f. W_ ‖ san:cio _C_, sanccio _DHhOR_, sanctio _von a. hd. aus_ sanccio _F_, sanctio _JW_, sancio ł iudico _T_ 2 me _in_ deme _auf r. D_ ‖ _erstes_ ic _f. U_ ‖ asette _H_, sette _W_ ‖ gehalgige _urspr.?_ (_aber_ halgi _undeutlich_) _J_ ‖ sancxi _J_ 2. 3 santum _T_, sancitum _U_ 3 þa _unlesbar J_ ‖ (men) _R_, mæn _h_ ‖ sancciui _CDhJORTW_, sancciui _zu_ sanctiui _von a. hd. F_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ sanccii (_erstes_ c _mit a. t. durchstrichen H_) _CDHhORT_, sanccii _zu_ sanctii _von a. hd. F_, saccii (_undeutlich_)? _J_ II. Sêo ôðer PRAETERITVM geendað on _si_: _fulcio_ #ic underlecge# oððe #underwreðige#, _fulsi_, _fultum_; _sarcio_ 5 #ic siwige#, _sarsi_, _sartum_ (of ðâm is _sartor_ #sêamystre#, _sartrix_ #hêo#); _farcio_ #ic crammige# oððe #fylle#, _farsi_, _fartum_; of ðissum gefêgede _confercio_ #ic samod fylle#, _refercio_ #ic ongeân fylle#, _-fersi_, _-fertum_; _raucio_ #ic hâsige#, _rausi_, _rausum_ (of ðâm is _raucus_ and _rauca_ #hâs#); 10 _sentio_ #ic gefrêde# oððe #undergyte#, _sensi_, _sensum_; of ðâm _consentio_ #ic geðafige#, _consensi_, _consensum_; _dissentio_ #ic ungeðwǣrige#, _-si_, _-sum_; _haurio_ #ic hlade#, _hausi_, _haustum_; of ðâm _exhaurio_ #ic of âhlade#, _exhausi_, _exhaustum_; _saepio_ #ic ymbhegige#, _saepsi_, _saeptum_. 15 4 _absatz DU_ ‖ II _f. FHhJOUW_ (II in si _am rande a. hd. F_) ‖ geændað _H_, endeþ _W_ ‖ fulcio ł sustineo _T_ 5 underlec:e _O_, -licge _T_ ‖ -wreoðige _FO_, -wraðige _J_ 6 sarci _W_, sarri _H_ ‖ sar:::|tum _D_ ‖ _1._ r _in_ sartor _a. hd. F_ ‖ -mestre _HW_, -my::re (st _rad._) _F_, -mere (ere _auf r. a. hd._) _h_, séámere _T_ 7 sartix _J_ ‖ farceo _CDhRU_, i _aus_ e _FO_, farcio ł repleo _T_ ‖ cramnige _U_ 7. 8 fersi fertum _H_ 8 of ð. g. _f. H_ ‖ ðisum _DFT_, þisum _RU_, þysum (y _auf r._) _C_ ‖ confertio _T_, f _auf r. O_, -ceo (e _durchstr._) _C_, cūf- _Dh_ 9 refectio _T_, referceo (e _durchstr._) _C_ 9. 10 has(i)ge (s _aus_ r) _O_, hasegige _H_, halsige _U_ 10 rausi _doppelt O_, ransi _J_ ‖ and] ł _J_ ‖ has _gl. ü._ raucus _R_ 11 o. u. _f. H_ ‖ and of _J_ 12 þen is _W_ 12. 13 disentio _h_ 13 underþw. _CU, dah._ of þen is noma dissensio twirednesse _W_ ‖ dissensi dissensum _HJ_ ‖ (ic hl.) _3. corr. h_ ‖ :hl. _C_ ‖ hausi] haus _H_ 14 austum _J_ ‖ of ð. ys _U_, of þen is _W, f. T_ ‖ exaurio _CH_ ‖ hlade _CDOTU_, lade _W_ ‖ exausi _C_ 14. 15 ex austum _C, dah._ ł hauriui haurii cambio campsi unde camso camsas flecto _T_ 15 embhagige _T_ ‖ sepi sepitum _H_ [[191]] III. Sêo ðridde PRAETERITVM geendað on _ui_: _aperio_ #ic geopenige#, _aperui_, _apertum_; _cooperio_ #ic oferwrêo#, _cooperui_, _coopertum_. _prosilio_ #ic forþ ârǣse#, _prosilui_; _insilio_ #ic on behlêape#, _insilui_; _dissilio_ #ic of âlîhte#, _dissilui_: þâs word synd gefêgede of _salio_ #ic hlêape#, 5 ac hî nabbað nǣnne SOPINVM on gewunan. 1 _absatz nur DU_ ‖ _zahl f. FHhJOW_ (III in ui _am rande a. hd. F_) ‖ endeþ _W_ ‖ ui] i _auf r. C_ 2 ge|penige _O_ ‖ aper(u)i _H_ 3 æræse _O_ ‖ u _in_ prosilui _auf r. D_ 4 behlæpe _J_ ‖ dissilio] -lui _J_ ‖ ahlihte _T_ 5 dissului _J_ ‖ þâs--196^16 auditus (_vor_ ero) _f. T_ (_ein blatt_) ‖ beoþ _W_ ‖ salia _h_ ‖ hleape insilui. dissului. ic of alihte _J_ 6 supinum _J_ IIII. Sêo fêorðe PRAETERITVM wyrpð aweg ðone _o_ and wanað þæt ân stæfgefêg: _comperio_ #ic ongyte#, _comperi_, _compertum_; _reperio_ #ic gemête#, _repperi_ on twâm pêum, _repertum_; _uenio_ #ic cume#, _ueni_, _uentum_ and of 10 ðâm gefêgede _aduenio_ #ic tô cume#, _adueni_, _aduentum_ (of ðâm is _aduentus_ #tôcyme#); _conuenio_ #ic samod cume#, _conueni_, _conuentum_; _inuenio_ #ic gemête#, _inueni_, _inuentum_. 7 _absatz nur DU_ ‖ _zahl f. FHhJOW_ (IIII in eri _am rande a. hd. F_) ‖ o _zu_ u _O_ 8 waniaþ _U_ ‖ ân _f. U_ ‖ conperio _W_ 8. 9 comperii (ii _auf r. a. hd.?_) _h_, i _auf r. C, aus_ compeperi _F_, conpereri _W_ 9 cōpertum _W_ ‖ reperio _aus_ reppe- _FO_, repperio _HhJRU_ ‖ reperi _W_ 9. 10 on t. p. _f. H_ 10 pe:um _C_, ptū _W_ ‖ reppertum _HJ_ ‖ (c)ume _O_ 11 gef. _f. W_, gefeged _H_ ‖ cyme _FhJR_, becume _H_ ‖ adueni _f. O_, i _auf rad._ tus _D_ 12 is _f. W_ 13 inueni inuentum _f. H_ V. Sêo fîfte PRAETERITVM and sêo syxte gâð tôgædere ðus: _audio_ #ic gehŷre#, _audiui_ VEL _audii_, _auditum_. 15 ealswâ gâð ðâs word: _scio_ #ic wât#, _sciui_ VEL _scii_, _scitum_ and of ðâm gefêgede _asscio_ #ic gefêrlǣce#, _assciui_ VEL _asscii_, _asscitum_; _cio_ #ic gelaðige#, _ciui_ VEL _cii_, _citum_; _mollio_ #ic hnexige#, _molliui_ VEL _mollii_, _mollitum_. 14 _absatz nur DU_ ‖ _zahl f. FHhJOW_ (V. in ui ł ii _am rande a. hd. F_) ‖ gað _f. CU_ 14. 15 tôgædere _f. H_ 15 (ge)hyre _C_ ‖ oððe _O_, ł _CDFhJRUW, f. H_ ‖ audii _f. H_ 16 wat _unvollständig aus_ wæt _C_ ‖ --19 oððe _O_, ł _die übr._ 17 gefeged _H_ ‖ a:|scio (s _r._) _O_, ascio _HJ_ ‖ gefærlæce _CD u. urspr._ (_doch zu_ -fer- _geb._) _R_, færlæce _J_ ‖ asciui _HJ_ 18 ascii _HJO_ ‖ ascitum _HhJO_ ‖ [cio--192^5 fas]tidio _W_ 19 molio _J_ ‖ hnecxige _h_, ge(h)nexige _H_ ‖ moll(i)ui _O_ ‖ molli _DH_ ‖ mollutum _J_ ¶ ealswâ [[192]] gâð ðâs ôðre: _seruio_ #ic ðêowige#, _munio_ #ic ymbtrymme#, _stabilio_ #ic gestaðelfæste#, _dormio_ #ic slâpe#, _saeuio_ and _insanio_ #ic wêde#, _bullio_ #ic wealle#, of ðâm _ebullio_ #ic ûpp âwealle# oððe #ûpp âbrece#, _obedio_ #ic gehŷrsumige#, _fastidio_ #mê âðrŷt#, _lenio_ #ic gelîðewǣce#, 5 _exinanio_ #ic âîdlige#, _nutrio_ #ic fêde#, _finio_ #ic geendige#, _punio_ #ic gewîtnige#, _sopio_ #ic swefige#, _hinnio_ #ic hnǣge#, _redimio_ #ic gefrætwige# (_redimo_ #ic âlŷse# is ðǣre ðriddan geðêodnysse), _lippio_ #mê tŷrað mîne êagan# oððe #scîmjað# (of ðâm is _lippus_ #sûrêagede# 10 and _lippitudo_ #sêo untrumnys#), _erudio_ #ic lǣre#, _insignio_ #ic mǣrsige# oððe #frætwige#, _condio_ #ic gelôgige# oððe #sylte# (_condo_ #ic gescyppe# is ðǣre ðriddan: of ðâm is _conditor_ #scyppend#), _salio_ #ic hlêape# (of ðâm is SOPINVM _saltum_), _sallio_ #ic sylte# sceal habban 15 twegen ellas and SOPINVM _sallitum_ (_sallo_ #ic sylte# is ðǣre þriddan and his SOPINVM _salsum_ #gesylt#: of ðâm is _salsamentum_ #sælmerige#. _psallo_ #ic singe mîne sealmas# sceal habban _p_ on foreweardan), _sepelio_ #ic bebyrige# [[193]] macað SOPINVM _sepultum_ and _sepulturus_ tôweard, forðan ðe se gewuna is strengra on ǣlcum worde, þonne his regol sŷ. _eo_ #ic fare#, _iui_ VEL _ii_, _itum_ and of ðâm gefêgede _exeo_ #ic ût fare#, _adeo_ #ic tô fare# (þæt is êac ADVERBIVM _adeo_ #tô ðan swŷðe#), _obeo_ #ic gewîte#, _praetereo_ 5 #ic forgǣge#; ac hî habbað ealle sceortne _i_ on SOPINVM ætforan þâm _tum_: _exitum_ #ût âfaren# oððe #ûtfæreld#, _aditum_, _obitum_, _praeteritum_. heora PRAETERITVM bið ðus: _iui_ VEL _ii_ and FVTVRVM _ibo_ #ic fare#, _ibis_ #þû færst#; IMPERATIVVM _i_ #far ðû#, _eat_ #fare hê#, ET CETERA. 10 1 mu:nio (e _rad._) _O_, m(u)nio _C_ 2 gestaðolfæste _CDHh_ (-þ- _C_), staþolfæste _U_ ‖ sleape _J_ 3 saeuio] senio _O_, seui _J_, seu _auf r. R_ ‖ and] ł _DJ_ ‖ ic wæde _J, gl. ü._ seuio _R, hinter_ seuio _D_ 4 oððe _usw. in d. z. R_ ‖ oþþe ic up _H_ 5 -sumge _U_ 6 :: : ic (ic a _rad._) _O_ ‖ a(i)dlige _H_, adliȝe _W_ ‖ nutr(i)o _O_ ‖ fæde _J_ 7 witnie _W_ ‖ s. ic sw. _f. O_ ‖ swefgige _U_, geswefige _H_ 8 redimio--9 geðêodnysse _f. H_ ‖ redimidio _C_ ‖ redim:o (i _rad._) _C_ 9 (ge)ðeodnesse _J_ ‖ lipp(i)o _U_, lipio _D_ 10 o. sc. _in der zeile R_ 10. 11 -eagode _R_, -eagade _F_, -egede _H_ 11 and _f. J_ 12 o. fr. _in d. z. R, f. H_ 13 o. s. _in d. z. R_ ‖ salte _W_ 14 is (_hinter_ ðâm) _ü. d. z. O_ ‖ conditor--15 ys _v. ds. hd. am rande C_ ‖ salio] sapio _H_ ‖ hlæpe _J, bis auf_ hl _weggeschnitten C_ 15 is _f. J_ ‖ supinum _aus_ so- _F_, supinum _J_ ‖ s:ylte _H_, lt _aus e. a. h_ ‖ and sceall--16 silte _v. ds. hd. zwischen den zeilen U_ ‖ sceall _h_ 16 ellas _auf r. C, aus_ eallas _F_, ll _W_ ‖ and] et _J_ ‖ sopi(num) _C_, sup- _aus_ sop- _F_, sup- _J_ ‖ sal(l)itum _O_ ‖ sallo] sallio _U_ 17 sup- _aus_ sop- _F_, sup- _J, dahinter_ is _W_ ‖ salsum _aus_ saltum _a. hd. h_, salsaim _C_ ‖ geselt _J_, gewylt _H_ ‖ of þissen _W_ 18 sæll- _R_, sel- _CDHU_, -mærige _FhJU_ ‖ m. s. _in d. R, f. HW_ 19 bebyrge _hU_ 1 m. s. _f. W_ ‖ sop- _zu_ sup- _F_, sup- _J_ ‖ and] et _J_ ‖ -ðon _h_, -ðā _H_ 2 ðe] þet _W_ ‖ strængra _h_, -ra _zu_ -re _O_ ‖ bis] is _FJ_ 3 rægol _J_ ‖ beo _W_ ‖ fære _R_ ‖ oððe _O, f. J_, ł _die übr._ ‖ ii _auf r._ (_v. a. hd.?_) _F_ 3. 4 gefeged _H_ 5 to ðan] so _W_ ‖ ðon _h_, ðā _H_, þam _CDU_ ‖ abeo _U_ ‖ gesitte _H_ 5. 6 preterio _aus_ -rito _F_ 6 forgite (t _auf r.?_) _O_ 7 sop- _zu_ sup- _F_, sup- _J_ ‖ :|ætforan _O_ ‖ þam: _C_ 8 ut afæreld _U_, færeld _O_ ‖ a:ditum (u _rad.?_) _O_ ‖ praeteritum _f. H_ 9 bið] geþ _W_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ et _J_ ‖ :ibo _h_ 10 inperatiuum _H_, ĩp. _W_ ‖ eat] eac _H_ [[15 ... s:ylte _H_, lt _aus e. a. h_ invisible . in “aus e a. h” 18 ... m. s. _in d. R, f. HW_ text unchanged: error for “in d. z. R”?]] ¶ ealswâ _queo_ #ic mæg#, _quis_ #ðû miht#, _quit_ #hê mæg#; _quiui_ VEL _quii_ #ic mihte#: _quitum_ (sceort _i_); FVTVRVM _quibo_ ealswâ ðǣre forman geþêodnysse. of ðâm gefêged _nequeo_ #ic ne mæg#, _nequiui_ VEL _nequii_, _nequitum_. _ueneo_ #ic bêo geseald# oððe #ic gâ tô wurðe#, _ueniui_ VEL 15 _uenii_, _uenum_. _ambio_ #ic gewilnige# is gefêged of _eo_, and, forðan de hit âwende ðone _e_ on _i_, hit gelengde ðone _bi_ on SOPINVM and on PARTICIPIA: _ambitus_ #gewilnod#, _ambita_, _ambitum_. se nama swâ ðêah of ðâm, _ambitus_ #gewilnung#, hæfð sceortne _bi_. 12 quiui _doppelt O_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ qui(i) _F_ ‖ ic m. _ü._ quiui _R_ ‖ quitim _O_ ‖ sc(e)ort _J_, sceortne _D_ 13 þare _H_ ‖ geþeo(d)nysse _O_, --202^4 beon hi _P_ ‖ gef.--14 nequiui _weggeschnitten P_ 14 oððe _O_, ł _die übr._ ‖ neueo _J_ 15 ge[seald--wurðe] _P_ ‖ seald _H_ ‖ _2._ ic _f. O_ ‖ wyrþe _C_, wyrðe _DU_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 16 uenum] uentum _FW_ ‖ of eo _weg P_ 17 -þan _aus_ -þam _H_; -þam _U_ ‖ awænde _H_, awent _W_ ‖ _2._ hit _aus_ hig _O_ ‖ geglengde (_ziemlich hoch über dem 2._ g _ein punct_) _C_, geglænde _H_, geglynde _D_, elengðe _O_, ilengþ _W_ 18 b[i on so]pinum _P_ ‖ sop- _zu_ sup- _F_, sup- _J_ ‖ [and--194^3 pluraliter] _W_ (_doch einige reste von der letzten zeile übrig_) ‖ participia _aus_ -io _O_ 19 ambita] -tu _F_ ‖ a[mbitum] _P_ ‖ ðâm _f. J_ 20 scor[tne bi] _P_ [[194]] DE VERBO PASSIVO. _Audior_ #ic eom gehŷred# is ðrôwigendlîc word, _audiris_ #þû eart gehŷred#, _auditur_ #hê is gehŷred#; ET PLVRALITER _audimur_, _audimini_, _audiuntur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _audiebar_, _audiebaris_ VEL _audiebare_, 5 _audiebatur_; ET PLVRALITER _audiebamur_, _audiebamini_, _audiebantur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _auditus sum_, _auditus es_, _auditus est_; ET PLVRALITER _auditi sumus_, _auditi estis_, _auditi sunt_. ET VLTERIORI MODO _auditus fui_, _auditus fuisti_, _auditus fuit_; ET PLVRALITER _auditi fuimus_, 10 _auditi fuistis_, _auditi fuerunt_ VEL _fuere_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO _auditus eram_, _auditus eras_, _auditus erat_; ET PLVRALITER _auditi eramus_, _auditi eratis_, _auditi erant_. ET VLTERIORI MODO _auditus fueram_, _auditus fueras_, 14 _auditus fuerat_; ET PLVRALITER _auditi fueramus_, _auditi fueratis_, _auditi fuerant_. 194^1--201^13 _das zweite fragment von r_ (_2^r_) ‖ _überschrift f. J_ ‖ passi[uo] _P_ 2 audi:or _F_ ‖ eam _Hr_ ‖ auditur _hinter_ gehyred _CU_ (_in U mit a. t. getilgt_) ‖ is _auf r. O_ ‖ ðr. _bis auf_ dlic _unlesbar P_ ‖ audiris ł audire (audiris _mit a. t. getilgt_) _vor_ auditur _U_ 3 [he is] _P_ ‖ is _f. U_ 4 dimini diuntur _W_ ‖ eod[em] _P_ ‖ tempore _f. W_ 5 inpersecto _O_ ‖ --6 diebaris _usw. W_ ‖ audiebari[s] _P_ ‖ u. au. _f. H_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 6 aud(i)ebamur _P_, -m:ur _O_ ‖ audie[bamini] _P_ 7 preteriti _W_ 7. 8 audit[us sum] _P_ 8--16 auditus _vor 2. 3. sg. u._ auditi _vor 2. 3. pl. f. JU_ 8 _2. 3. sg._ ditus _W_ ‖ auditus _vor_ es _aus_ -tur _R_ 8. 9 diti _W_ 9 e[stis] _P_ ‖ _2._ au(di)ti _O_, audi _F_ ‖ ulteriora _H_ ‖ --11 dit- _W_ ‖ auditus (_vor_ fui) _auf r. r_ 10 [fuisti] _P_ 11 au[diti fuerunt] _P_, audit f. _C_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 12 [auditus] eram _P_ ‖ --16 _2. 3. sg. und 1. 2. 3. pl._ dit- _W_ 13 ::|eramus _O_, era[mus] _P_ 14 au[ditus fueram] _P_ ‖ --16 au. _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. D_ ‖ fueras] fuera _H_ 15 t _in_ fuerat _auf r. r_ ‖ fuer[amus] _P_ ¶ EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _audiar_, _audieris_ VEL _audiere_, _audietur_; ET PLVRALITER _audiemur_, _audiemini_, _audientur_. IMPERATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI [[195]] AD SECVNDAM ET TERTIAM PERSONAM _audire_, _audiatur_; ET PLVRALITER _audiamur_, _audimini_, _audiantur_. FVTVRO _auditor tu_, _auditor ille_; ET PLVRALITER _audimur_, _audiminor_, _audiuntor_. OPTATIVO MODO TEMPORE PRAESENTI ET PRAETERITO INPERFECTO _utinam audirer_, _utinam audireris_ VEL _audirere_, 5 _utinam audiretur_; ET PLVRALITER _utinam audiremur_, _audiremini_, _audirentur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO ET PLVSQVAMPERFECTO _utinam auditus essem_, _auditus esses_, _auditus esset_; ET PLVRALITER _utinam auditi essemus_, _auditi essetis_, _auditi essent_. 16 [futuro] _P_ 17--18 (_mit ausnahme von_ audiere) di- _W_ 17 audiaris _zu_ -æris _U_ ‖ oððe _O, f. H_, ł _die übr._ ‖ audie:tur _F_ ‖ [audiemur] _P_ 18 inp- _FHhOW_ ‖ mod[o tempore praesenti] _P_ 1 II^am et III^am _C_ ‖ terciam _W_ ‖ personam _aus_ perfo- _O_ ‖ a[udiatur et pl.] _P_ ‖ et--2 audiantur _f. W_ 2 audiamini _OU_ ‖ futur[o au. tu] _P_ 3 audimur _alle hss._ 3. 4 audimino[r audiuntor] _P_ ‖ -tor _aus_ -tur _F_, -tur _J_ 4 obt- _U_ ‖ (et) _r_, and _R_ 4. 5 prete[rito i. u.] _P_ 5 audirer utinam _f. H_ ‖ utinam _vor 2. 3. sg. f. DJU, vor 3. sg. f. H_ ‖ _2._ utnam _O_ ‖ --10 _2. 3. sg. u. 1. 2. 3. pl._ di- _W_ ‖ oððe _O, f. H_, ł _die übr._ 5. 6 audirer[e u. a.] _P_ 6. 7 audirem[ini au. e.] _P_ ‖ utinam audiremini _h_ 7 praeterito _f. W_ 8 plus[qu. u. a. essem] _P_ ‖ (ut̄) _D_, utinam _v. ds. hd. ü. getilgtem_ eodem modo _C_ ‖ m _von_ essem _auf r. U_ ‖ utinam _vor 2. sg. D_ ‖ --12 auditus _vor 2. 3. sg. u._ auditi _vor 2. 3. pl. f. JU_ 9 esses auditus _f. O_ ‖ p[luraliter u. a. essemus] _P_ 10 tis _von_ essetis _auf r. D_ ‖ [ulteriori--12 _1._ auditi] _P_ ‖ ¶ ET VLTERIORI MODO _utinam 10 auditus fuissem_, _auditus fuisses_, _auditus fuisset_; ET PLVRALITER _utinam auditi fuissemus_, _auditi fuissetis_, _auditi fuissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _utinam audiar_, _utinam audiaris_ VEL _audiare_, _utinam audiatur_; ET PLVRALITER _utinam audiamur_, _utinam audiamini_, _utinam audiantur_. CONIVNCTIVO 15 MODO TEMPORE PRAESENTI _cum audiar_, _cum audiaris_ VEL _audiare_, _cum audiatur_; ET PLVRALITER _cum audiamur_, [[196]] _cum audiamini_, _cum audiantur_. --12 dit- _W_ 11--12 aud. _vor 2. 3. sg. und 2. 3. pl. f. D_ 11 es _in_ fuisses _auf r. D_ 12 utinam _über der z. von ds. hd. mit a. t. U_ ‖ fuissem[us] _P_ 13 [mo]do _P_ ‖ futur[o] _P_ ‖ utinam audiaris _vor_ utinam audiar (_aber durch zeichen umgestellt_) _r_ ‖ utiam (_vor_ audiar) _C_ 13--15 utinam _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. HJU, vor 2. sg. f. W_ 14 diaris _W_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ [ut]inam _P_ ‖ diatur _W_ ‖ et--15 audiantur _f. W_ 15 ut. _vor 2. 3. pl. f. D_ ‖ [ut]inam (_vor_ -tur) _P_ ‖ audia(n)tur _h_ 16 modo _f. W_ ‖ [au]diar _P_ ‖ --196^4 cum _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. HJU_ 17 oððe _O_, ł _die übr._ ‖ diatur _W_ ‖ cum _vor 1. pl. f. W_ 17. 18 audi[am]ur _P_, diamur _W_, auadiamur _O_ 1 aud(i)amini _a. hd. O_, diamini _W_ ‖ diantur _W_ ¶ EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO INPERFECTO _cum audirer_, _cum audireris_ VEL _audirere_, _cum audiretur_; ET PLVRALITER _cum audiremur_, _cum audiremini_, _cum audirentur_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PERFECTO _cum auditus sim_, _cum auditus sis_, 5 _cum auditus sit_; ET PLVRALITER _cum auditi simus_, _cum auditi sitis_, _cum auditi sint_. ET VLTERIORI MODO _cum auditus fuerim_, _cum auditus fueris_, _cum auditus fuerit_; ET PLVRALITER _cum auditi fuerimus_, _cum auditi fueritis_, _cum auditi fuerint_. EODEM MODO TEMPORE PRAETERITO PLVSQVAMPERFECTO 10 _cum auditus essem_, _cum auditus esses_, _cum auditus esset_; ET PLVRALITER _cum auditi essemus_, _cum auditi essetis_, _cum auditi essent_. 2 [prae]terito _P_ ‖ audiarem _H_ ‖ audieris _H_, direris _W_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 3 audiere _H_ ‖ [cu]m _P_ ‖ --10 diretur _usw. W_ ‖ audietur _H, aus_ audiretis _D_ ‖ pluraliter _f. C_ ‖ cum audiremur _f. r_ 4 _an stelle von verwischtem_ audiremini cum _von a. hd._ aromatibus uenimus _P_ ‖ audire(n)tur _O_, audi[ren]tur _P_ 5 _an stelle von verwischtem 1._ cum audi _v. a. hd._ uenimus _P_ ‖ sum _JU_ ‖ --197^5 _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f._ cum _H, f._ cum auditus _u._ -ti _JU_ ‖ [cum a]uditus sis _P_ 6 si(t) (t _aus_ c _ü._ f) _O_ ‖ c. diti simus _f. W_ ‖ cum _vor 1. pl. f. H_ ‖ simus--9 _erstes_ auditi _f. J_ 6. 7 (cum auditi) _vor_ sitis _C_ ‖ [aud]iti sitis _P_ ‖ sitis _getilgt W_ ‖ et u.] eodem _H_ 7. 8 au. fuerim _doppelt H_ 8 [fue]rim _P_ ‖ --197^5 cum au. _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. D_ ‖ cum _vor 2. 3. sg. f. W_ ‖ s _in_ fueris _auf r. D_ ‖ fueri:t _O_ 9 [fuer]imus _P_ 10 [mod]o _P_ 10. 11 plusquamperfectum _F_, perfecto _H_, perfecto et pl. _W_ 11--16 (_ausser 1. sg._) dit- _W_ ‖ [esses] _P_ 13 [esse]tis _P_ ‖ audi essent _C_ ‖ ¶ ET VLTERIORI MODO _cum auditus fuissem_, _cum auditus fuisses_, _cum auditus fuisset_; ET PLVRALITER _cum auditi fuissemus_, _cum auditi fuissetis_, _cum 15 auditi fuissent_. EODEM MODO TEMPORE FVTVRO _cum auditus [[197]] ero_, _cum auditus eris_, _cum auditus erit_; ET PLVRALITER _cum auditi erimus_, _cum auditi eritis_, _cum auditi erunt_. ET VLTERIORI MODO _cum auditus fuero_, _cum auditus fueris_, _cum auditus fuerit_; ET PLVRALITER _cum auditi fuerimus_, _cum auditi fueritis_, _cum auditi fuerint_. INFINITIVO MODO, 5 NVMERIS ET PERSONIS TEMPORE PRAESENTI _audiri_; PRAETERITO _auditum esse_ VEL _fuisse_; FVTVRO _auditum iri_. PARTICIPIA TRAHVNTVR A VERBO PASSIVO DVO, PRAETERITI TEMPORIS ET FVTVRI: PRAETERITI, VT _auditus_; FVTVRI, VT _audiendus_. ulteriori _aus_ -ra _H_ ‖ cum _vor 1. 2. sg. auf r. C_ 14 [fuiss]em _P_ ‖ auditus _aus_ -ti _3. corr. h_ ‖ fuisses _aus_ fuissemus _a. hd.? h_; fuissemus _F_ ‖ auditus _aus_ auditi _a. hd. h_ ‖ fuisset _aus_ fuissent? _a. hd. h_; fuisse _U_ ‖ et--16 fuissent _am rande 3. corr._ (_einzelne buchstaben zum teil abgeschnitten_) _h_ 15 _1._ [cum audi]ti _P_ ‖ _1._ au(di)ti (_v. a. hd._) _O_, a(u)diti _C_ ‖ cum _vor 2. 3. pl. f. W_ ‖ fuessetis _h_ 16 [eodem] _P_ ‖ _etwa 10 buchst. rad. hinter_ futuro _C_ 1 _mit_ ero _beginnt wider T_ ‖ --5 cum aud. _vor 2. 3. sg. u. 2. 3. pl. f. W_ ‖ --2 cum auditus, _bez._ -ti _f. T_ ‖ [c. a.] erit _P_, c. audierit _F_ 2 [auditi] erint _P_ ‖ erint (_aus_ erunt _D_) _CDFHhPTW_ 3 ::: fuero _O_ 3--5 c. au. _vor 2. 3. sg. u. 1. 2. 3. pl. f. T_ 3. 4 [c. a. fueris c. a.] _P_ 3 cum a. fueris _f. F_ ‖ auditi fue(r)is _C_ 4 diti fuerimus _W_ 5 [fueritis cum] _P_ ‖ mo(do) _P_ 6 [et p. t.] _P_ ‖ presentis _T_ 6. 7 [p]reterito au[d]itum--iri _am rande 3. corr. h_ 7 [ł f. futur]o _P_ ‖ u. fuisse _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ fuis[s]e _h_ ‖ _2._ [a]uditum _h_ ‖ partic.--10 word _f. T_ ‖ (quot) (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. vor_ part. _nachgetr. U_, duo parcipia _D_, duo participia _W_ 8 [a u. p. d]uo _P_ ‖ a u. p. _f. W_ ‖ duo _vor_ 7 par. _DW_ ‖ preteriti _aus_ -o _r_, -to _R_, -tis _J_ ‖ tempore _FO_, tp͞r _HhR_, temp͞r _C_ 9 [pr. ut auditu]s _P_ ‖ _2._ u(t) _C_ ‖ au(d)iendus _O_ [[9 [pr. ut auditu]s _P_ closing bracket cuts through middle of second u]] Eallswâ gâð ðâs word DEPONENTIA: _blandior_ #ic geswǣslǣce# 10 oððe #ôlæce#, PRAETERITVM _blanditus sum_; _molior_ #ic hicge#, _molitus sum_; of þâm _demolior_ #ic âwêste#, _demolitus_; _partior_ #ic tôdǣle#, _partitus sum_; _metior_ #ic mete#, _mensus_; _mentior_ #ic lêoge#, _mentitus sum_; _orior_ #ic ûpp âspringe#, _ortus sum_ (_ortus est sol_ #sunne is ûpp âgân#); 15 _morior_ #ic swelte#, _mortuus sum_ on twâm ûum, swâswâ nân ôðer (ac ðis word is swŷðor ðǣre ðriddan geðêodnysse); [[198]] _largior_ and _dilargior_ #ic dǣle# oððe #gyfe cystelîce#, _largitus sum_; _sortior_ #ic hlêote#, _sortitus sum_; _experior_ #ic âfinde#, _expertus sum_ #ic âfunde#; ET SIMILIA. 10 _kein absatz_ ‖ [ð. w. d.] _P_ ‖ ðas ða w. (ða _getilgt_) _O_ ‖ ðâs _f. W_ 11 o. o. _in d. z. R_ ‖ [ô. pr. blan]ditus _P_ 12 higce _r_, bicge _F_ ‖ [of þ. d. ic â.] _P_ ‖ demolior _aus_ demelior _R_ ‖ _hinter_ demolitus _noch_ sum _Jr, ü. d. z._ (_v. a. hd.?_) _U_ 13 patior _C_ ‖ [p. s. m. ic me]te _P_ 14 me(n)sus sum (n _ü. getilgtem_ s) _h_ ‖ me(n)tior _corr. v. a. hd. F_ ‖ leoge _aus_ lecge _m. a. t. U_ ‖ [mentitus s. o. ic û. â.] _P_ ‖ tus _in_ mentitus _auf r. D_ ‖ _2._ ic _f. F_ 15 as(p)ringe _J_ ‖ ortus sum] orturus? _P_ ‖ _am rande_ impertior .i. doceo _gl. U_ ‖ sunne--198^1 geðêodnysse _f. T_ ‖ s. is û. â. _f. W_ 16 mor(i)or _D_ ‖ swylte _PU_ ‖ ûum] num _J_, uu _W_ 17 þare _H_ 17. 198^1 þeodnysse _r_ 1 larior _O_ ‖ (and dilargior) _3. corr. h_ ‖ and] et _r_, ł _J_ ‖ dilargior _hT_, -gio(r) _J, aus_ dilarior (_v. a. hd.?_) _R_, dilarior _CDFHOPrUW_ 1. 2 cystælice _P_ 2 la(r)gitus _h_ ‖ sortior _aus_ fortior _O_ 3 expertus s. ic â. _f. CU_ ‖ ic âfunde] _f. W_, operior opertus sum _T_ ‖ et s. _f. H_ Nû is tô witenne, þæt on ðǣre forman geðêodnysse is se _a_ lang on lêdensprǣce: _amabam_, _amaui_ #ic lufode#, 5 _amare_ #lufjan# and swâ gehwǣr. on ðǣre ôðre geðêodnysse is se _e_ lang: _flebam_, _fleui_ #ic wêop#, _flere_ #wêpan#; ET CETERA. on ðǣre ðriddan geðêodnysse byð se _e_ lang: _legebam_ #ic rǣdde#, ac hê byð sceort on ôðrum stôwum: _cum legerem_ #þâ ðâ ic rǣdde#, _legere_ #rǣdan#; ET CETERA. 10 on ðǣre fêorðan is se _i_ lang: _audiui_ #ic gehŷrde#, _cum audirem_ #þâ ðâ ic gehŷrde#, _audire_ #gehŷran#; ET CETERA. ealswâ on ðrôwigendlîcum, ac on ðǣre þriddan geðêodnysse byð se _e_ sceort on andwerdre tîde: _legor_ #ic eom gerǣd#, _legeris_; _loquor_ #ic sprece#, _loqueris_. on FVTVRVM 15 hê byð lang (_legar_, _legeris_, _legetur_) on ðâm ôðrum hâde and on ðâm ðriddan; ealswâ _loquar_, _loqueris_, _loquetur_. ǣghwâr elles byð se _e_ sceort. on IMPERATIVVM byð se _a_ lang on ðâm ôðrum hâde: _legatur_, _loquatur_; ET CETERA. 4 _kein absatz_ ‖ witene _T_, witanne _HhJU_ 5 læden- _Hh_ ‖ ic lufige _hinter_ -spræce _H_ ‖ ic--6 lufjan _f. W_ ‖ ic l. _ü._ amabam _R_ 7 ic w. _gl. ü._ flebam _R, f. W_ 8 et c. _f. W_ ‖ (bið se) _P_ ‖ is _W_ 9 lege(ba)m _3. corr. F_ ‖ rǣde _U_ ‖ seort _C_ ‖ stôwum] studen _W_ 10 et c. _f. HW_ 11 þære :::| _D_ ‖ audiui _f. H_ 12 audirem] auditum _r_ ‖ _das 2. mal_ geherde _H_ ‖ geheran _H_ ‖ et c. _f. HW_ 13 -lican _h_ ‖ ac _f. T_, a _aus e. a.? R_ ‖ þare _H_ 14 beoð _zu_ bið _U_, is _W_ ‖ e _f. W_ ‖ -weardre _hR_, awendre _H_ ‖ eam _r_ 15 (ge)raed _P, aus_ gered _J_ ‖ ic sp. _f. T_ loqueris--16 legeris _f. U_ 16 lang _f. D_ ‖ legeris ł legere _H_ ‖ legætur _h_ ‖ on--17 loquetur _f. T_ 17 loqueris] loquetur (_also 3. sg. doppelt_) _P_ ‖ loquetur _aus_ lequ- _O_ 18 ægh.--scort _am rande 3. corr. h_ ‖ æghw(æ)r _h_, eghwær _r_, æghær _P_, ægþer _U_, æghwær _die übr. ausser O_ ‖ elle[s] _h, f. J_ ‖ beoð _U_, is _W_ ‖ (se) _h_ ‖ on] in _F_ ‖ inp- _DFHhOr_, īp- _W_ ‖ is _W_ [[199]] DE VERBIS ANOMALIS VEL INEQVALIBVS. Sume word synd gehâtene ANOMALA oþþe INEQVALIA. ANOMALVS is #unemne#, INEQVALIS #ungelîc#: hî synd swâ gehâtene, forðan ðe hî ne gâð nâ, swâswâ ôðre word, on sumere stôwe. 5 1 _überschr. f. JW_ ‖ uerb:is _D_ ‖ annomalis _U_, onomalis _D_ ‖ uel] oðð _O_, et _P, f. DH_ ‖ inequalia _U, f. D_ 2 ume _W_, u _auf r. O_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ gehate _CU_ ‖ anomala _J und aus_ on- _R u. aus_ onam- _v. a. hd. O_; onomala _aus_ an- _r_, onomala _CDFHhU_, onamala _H_, onomalia _TW_, enomala _P_ ‖ e ine _undeutlich P_ 2. 3 anomalus _Jr_, an- _aus_ on- (_v. a. hd. O_) _OR_, onomalus _CDFhPTU_, onomalis _HW_ 3 is unemne _gl. R_ ‖ unnemne _C_ ‖ ungelic _gl. R_, is ungelic _T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 4 nout _W_ ‖ _nur ein_ swa _CDPTU_ ‖ ða oðre _Jr_ 5 sumre _HT_, oðre _r_ ‖ stude _W_ _Fero_ #ic bere# gǣð ðus: _fers_ #ðû berst#, _fert_ #hê berð#; ET PLVRALITER _ferimus_ #wê berað#, _fertis_ #gê berað#, _ferunt_ #hî berað#. PRAETERITVM INPERFECTVM _ferebam_ #ic bær# ET CETERA. PRAETERITO PERFECTO _tuli_ #ic bær#, _tulisti_ ET CETERA. IMPERATIVVM _fer_ #ber ðû#, _ferat_ #bere 10 hê# ET CETERA. OPTATIVO MODO _utinam ferrem_, _ferres_. INFINITIVO _ferre_ #beran#. on eallum ôðrum stôwum hit fyligð þǣre ðriddan geðêodnysse. 6 _kein absatz_ ‖ fero ic b. _am rande v. ds. hd. C_ ‖ f _von_ fero _auf r. F_ ‖ gǣð ðus _f. H_ ‖ færs _J_ ‖ --9 _ü. f. W_ ‖ byrst _HU_, byr(s)t _C_ ‖ fert _aus_ fers _H_ 7 byrð _CDU_ 7. 8 wê (gê, hî) b. _f. T_ 7 we byrað _D_ ‖ ge _aus_ we _3. corr.? h_ 7. 8 berat _H_, byrað _D_ 8 ge _vor_ hi _radiert r_ ‖ preterito perfecto _W_ 9 _1._ ic b. _f. T_ ‖ et c. _f. TW_ ‖ per _von_ perfecto _nachtr. C_ ‖ fertuli _J_, l _auf r. D_ 10 fertulisti _J_ ‖ et c. _f. W_ ‖ imp.--11 cetera (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. ü. d. z. U_ ‖ imp- _zu_ inp- _O_, inp- _H_; inperatiuo _W_ 10. 11 bær he _r_, berað he _U, f. T_ 11 et c. _f. W_ ‖ fessem fesses _H_ ‖ ferrem _aus_ feræm _W_ 12 inf. modo fesse _H_ ‖ on eall _undeutlich P_ ‖ oðrum _auf r. O_ ‖ studen _W_ 12. 13 (filigð) _ü. rasur r_, geþ æfter _W_ 13 þare _H_ _Volo_ #ic wylle#, _uis_ #ðû wylt#, _uult_ #hê wyle#; ET PLVRALITER _uolumus_ #wê wyllað#, _uultis_ #gê wyllað#, 15 [[200]] _uolunt_ #hî wyllað#. næfð ðis word nǣnne IMPERATIVVM, forðan ðe se willa sceal bêon ǣfre frîg. OPTATIVVM _utinam uellem_ #êalâ gyf ic wolde#; FVTVRO _utinam uelim_ #êalâ gyf ic wylle gyt#. ealswâ on SVBIVNCTIVO: PRAESENS _cum uelim_ on ânum elle, PRAETERITO INPERFECTO _cum 5 uellem_ on twâm ellum. INFINITIVO _uelle_ #wyllan#. on eallum ôðrum stôwum hit gǣð æfter ðǣre ðriddan geðêodnysse. of ðâm gefêged _nolo_ #ic nelle#, _non uis_ #þû nelt#, _non uult_ #hê nele#; ET PLVRALITER _nolumus_ #wê nellað#, _non uultis_ #gê nellað#, _nolunt_ #hî nellað#. ðis 10 word hæfð IMPERATIVVM _noli_ #nelle ðû#, _nolite_ #nelle gê#. _utinam nollem_. _cum nollem_. _nolle_ #nellan#; ET CETERA. 14 _kein absatz_ ‖ [uolo--15 uolumus] _P_ ‖ --200^1 _ü. f._ (_ausser 1. sg. W_) _TW_ ‖ ic w.] icylle _O_ ‖ t _in_ uult _3. corr.? h_ 1 næfþ: (þ _aus_ w) _U_ ‖ nn _in_ nænne _auf r. D_ ‖ ymp- _U_, inp- _CH_, īp- _W_ 2 for- --fr. _f. T_ ‖ (þe) _PU_, þet _W, f. CD_ ‖ sceall _R_ ‖ æfre beon _H_ ‖ _aus_ optatiutiuo _O_, optatiuo _HT_, optatiuo (obt- _U_) modo _CUW_ 3--4 _ü. f. T_ 3 ic _nachgetr. v. ds. hd.? U_ ‖ uelim _aus_ uellem _F_ 4 gyt _f. H_ ‖ _zweites_ l _in_ eall swa _auf rad._ a _D_ ‖ subiunctiuo _aus_ subiuitiuo _O_ 5 uelim _aus_ uellim _F_ ‖ on â. e. _f. T_ ‖ a _in_ anum _aus_ o _und_ a _noch einmal_ (_v. a. hd.?_) _darüber J_ ‖ l _W_ ‖ cum _aus e. a. r_ 6 uellem _aus_ uellum _O_ ‖ on t. e. _f. T_ ‖ ellum] ll _W_ ‖ wyllan _aus_ -on _O, f. T_ 7 hit _aus_ hig _U_ ‖ þare _H_ 8 gefeged: _C_ ‖ ic--9 nele _f. H_ ‖ nylle _T_ ‖ --12 (--10 _W_) _ü. f. TW_ 9 nylt _r_ ‖ uult] uul _h_ ‖ nelle _J_ ‖ wê--10 hî nellað] _f. H_ 10 _erstes_ nellað _aus_ nelleað _O_ 10. 11 ð. w. h. _f. TW_ 11 inp- _H_, īperatiuo _W_ 12 optatiuo utinam _W_ ‖ nollem _hinter_ utinam _doppelt_ (_das zweite mal getilgt_) _O_, nolle _D_ ‖ coniunctiuo cum _W_ ‖ :nollem (_hinter_ cum) _O, aus_ nellem _U_ ‖ infinitiuo nolle _W_ ‖ nole nellan (_über dem ersten_ n _von_ nellan _ein senkrechter strich_) _O_ ‖ (nolle) _ds. hd.? a. t. U, f. C_ ‖ nellan et c. _f. W_ _Edo_ #ic ete#, _es_ #ðû etst#, _est_ #hê et#; ET PLVRALITER _edimus_ #wê etað#, _editis_ #gê etað#, _edunt_ #hî etað# and swâ forð æfter þǣre ðriddan geðêodnysse. OPTATIVO 15 _utinam essem_ #êalâ gif ic ǣte#. _esse_ #etan#; ET CETERA. 13 _kein absatz_ ‖ es ðû] estu _r_ ‖ edis _ü._ es (_v. ds. hd.?_) _mit a. t. U_ ‖ ðû--16 _ü. f. T_ ‖ ytst (_erstes_ t _auf rad._ st?) _H_ ‖ ytt _CH_ ‖ _2._ et--14 edunt _hinter_ 15 iþeodnesse _W_ 14 (e. hi e.) _C_ ‖ hi e. _f. W_ 15 þare _H_, þæra _T_, re _auf r. D_ 16 eala _aus_ eall _R_ ‖ ic _f. P_ ‖ ǣte _aus_ ete _R_, ete _FHh_ ‖ infinituo esse _W_ ‖ et c. _f. W_ [[201]] _Eo_ #ic fare#, _is_ #ðû færst#, _it_ #hê færð#; ET PLVRALITER _imus_ #wê farað#, _itis_ #gê farað#, _eunt_ #hî farað#. PRAETERITO INPERFECTO _ibam_. PERFECTO _iui_. FVTVRO _ibo_. _i_ #far ðû#, _eat_ #fare hê#. INFINITIVO _ire_; ET CETERA. ealswâ of dâm gefêgede. eft _queo_ #ic mæg#, FVTVRO _quibo_, 5 INFINITIVO _quire_. _ueneo_ #ic gange tô cêape# oððe #ic bêo geseald#, _uenibam_, _ueniui_, _uenibo_ ET CETERA. 1 _kein absatz_ ‖ --7 _ü. f. T_ ‖ :it (h _rad.?_) _F_ 2 _2. 3. pl. ü. f. W_ 3 perf. _f. T_, praeterito p. _U_ 4 imperatiuo (in- _W_) _vor_ i _TW, nachträglich über d. z. mit a. t. U_ ‖ i _auf r. D_ ‖ et c. _f. W_ 4. 5 ealswâ--eft _f. T_ 5 gefeged _H, dahinter_ exeo ic ut fare _3. corr. F_ ‖ qu(e)o _C_, qued _J_ 6 [in]finitiuo _S_ (_dessen erste seite bis_ 202^6 _geht_), ire et cetera _dahinter und vor_ quire _getilgt D_ ‖ [quire u. ic g. to] _S_ ‖ ueneo--7 cetera _f. H_ ‖ go _W_ ‖ :ce(a)pe _C_, cæpe _J_ ‖ ic _vor_ beo _f. C, mit anderer tinte über der zeile nachgetr. U_ 7 be[o ges. u. ueni]ui _S_ ‖ ge _von_ geseald _mit a. t. nachgetr. U_ _Sum_ #ic eom# is edwistlîc word and gebyrað tô gode ânum synderlîce, forðan þe god is ǣfre unbegunnen and ungeendod on him sylfum and ðurh hine sylfne wunigende. 10 _sum_ #ic eom#, _es_ #ðû eart#, _est_ #hê is#; ET PLVRALITER _sumus_ #wê synd#, _estis_ #gê synd#, _sunt_ #hî synd#. PRAETERITO INPERFECTO _eram_ #ic wæs#, _eras_, _erat_. PRAETERITO PERFECTO _fui_ and swâ forð, swâswâ on ðrôwigendlîcum worde stent âwriten. FVTVRO _ero_ #ic bêo#, _eris_, 15 [[202]] _erit_; ET PLVRALITER _erimus_, _eritis_, _erunt_. IMPERATIVO _sis_ #bêo ðû#, _sit_ #bêo hê#; ET PLVRALITER _simus_ #bêon wê#, _sitis_, _sint_. FVTVRO _esto_ #bêo ðû#, _sit_; ET PLVRALITER _estote_ #bêon gê#, _sunto_ VEL _suntote_ #bêon hî#. OPTATIVO FVTVRO _utinam sim_. _cum sim_; ET CETERA. 8 _kein absatz_ ‖ [sum ic eom is ed]wistlic _S_ ‖ ic--11 eom _f. T_ ‖ edwisclic _H_, edwislic _W_ ‖ byrað _mit anderer tinte über_ gebyerað _U_, geberað _J_ 8. 9 [to g. a. synd]erlice _S_ 8 to gode _undeutlich P_ ‖ [is æ. unbegun]nen _S_ ‖ -gunnen _a. hd. aus_ -gungen _F, a. h. aus_ gannen _r_; -gungenn _h_ 10 ungeændod _H_ ‖ h[im s. a. þu]rh _S_ ‖ siluum _U_ ‖ and _hinter_ and _rad. O_ ‖ hine him suluen _W_ ‖ hine] þone _H_ ‖ selfne _H_ 10. 11 wunig[ende sum ic eo]m _S_ 11 s _in_ sum _auf r. F_ ‖ --202^4 _ü. f. T_ ‖ es: (t _rad._) _F_ 11. 12 [et pl. s. we si]nd _S_ 12--15 _ü. f. W_ 12 siond _alle dreimal H_, synt _das 1. mal J_ ‖ estis gê s. _f. C_ ‖ h[i sind] _S_ ‖ _letztes_ synd _aus_ sund? _O_ 13 _mit_ preterito _schliesst das zweite fragment von r_ ‖ [pr. inperf]ec̄ _S_ ‖ inperfecti _P_ ‖ eram--14 perfecto _f. H_ 13. 14 e[rat pr. perf]ecto _S_ ‖ pr. _f. W_ 14 and--15 âwriten _f. TW_ ‖ s[wa swa on þrowige]ndlicum _S_ 15 wordum _U_ ‖ stænt _H_, synt _J_ ‖ [awriten futu]ro _S_ ‖ o _in_ ero _auf r. U_ 1 er[it et pl. e. eritis] _S_ ‖ erit] eris _W_ ‖ inperatiuo _OHW, dahinter_ modo _CU_ 1. 2 [sis b. þu s. b. h]e _S_ 1 sis _f. C_ 2 beo he--3 pluraliter (_von ds. hd.?_) _mit anderer tinte nachgetragen U_ ‖ bêo hê _f. W_ ‖ et] and (?) _S_ ‖ b. wê] we sind _D_ ‖ bion _H_, beo _W_ 2. 3 w[e s. s. futu]ro _S_ 3 synt _O_ ‖ uel futuro _U_ ‖ beo þu _undeutlich P_, bio þu _H_ 3. 4 [et p. e. b. ge sunt]o _S_ 3 et pl. _am rande von ds. hd. h_ ‖ pluraliter _f. C_ ‖ et _getilgt vor_ estote _U_ 4 bio(n) ge _H_ ‖ oððe _O_, vel? _S_, ł _die übrigen_ ‖ bion hig _H_, beo hi _W, ü. d. 1. w. R, undeutlich P, das hiermit schliesst_ 4. 5 opt[atiuo f. u.] _W_, [opt. fut. u]tinam _S_ 4 essem _hinter_ optatiuo _3. corr. F_ 5 coniunctiuo cum _W_ ‖ si[m et c. ealswa] _S_ ‖ et c. _f. H_ ¶ ealswâ gâð of ðisum 5 gefêgede _praesum_ #ic begŷme# oððe #ic fore eom#, _praees_, _praeest_; _adsum_ #ic æt eom# oððe #hêr ic eom#. _prosum_ #ic fremige#, _prodes_, _prodest_ (_d_ betwux); ET PLVRALITER _prosumus_ #wê fremjað#, _prodestis_, _prosunt_. PRAETERITO INPERFECTO _proderam_; PERFECTO _profui_; ET CETERA. _desum_ 10 #ic eom wana of ðâm getele#, _dees_, _deest_. _deest mihi pecunia_ #mê ys fêos wana#, _desunt mihi nummi_ #mê synd wana penegas#; ET SIMILIA. ea.--6 gefêgede _f. T_ ‖ þissum _J_ 6 ifeiȝ[ede--beȝe]me _W_ ‖ gefeged _H_, gie[fegede] (?) _S, womit dessen erste seite schliesst_ ‖ pressum _C_ ‖ begeme _D_ ‖ oððe _f. O_ ‖ eam _H_ 7 adsum _und ü. f. H_ ‖ æt _ü. d. z. v. ds. hd. U_ ‖ o. _usw. in d. z. R_ ‖ her: _F_ ‖ pro[sum--8 prodes] _W_ 8 prodes _f. C, mit a. t. ü. d. z. nachgetr. U_ ‖ d betwux _f. T_ ‖ betwyx _CHU_ ‖ et pl. _f. W_ 9 prossumus _C_ ‖ wê f. _f. T_ 9. 10 [pr. i. prode]ram _W_ 10 profecto _J_ ‖ profui] profil _F_ 11 ic--getele _f. T_ ‖ e(o)m _C_ ‖ wan _O_ ‖ of sume itæle _W_ ‖ (of þam) _C_, and of þam _J_ ‖ getele dees] getelede es _O_ ‖ getæle _FHh_ ‖ d[ees--mihi] _W_ ‖ michi _T_ 12 pec|cunia _U_ 12. 13 _ü. f. T_ 12 [i]s f. wan[a] _S, dessen zweite seite von hier bis_ 203^14 _reicht_ ‖ fêos] fouh _W_ 12. 13 [d. m. n. me s]ind _S_ 12 michi _D_ ‖ numini _J_ 13 siond _H_, beoþ _W_ ‖ [p. et s.] _W_ ‖ pænegas _HJ_, penega _O_ ‖ [et similia] _S_, et cetera _J_ [[203]] DE VERBIS DEFECTIVIS. Sume word syndon gehâtene DEFECTIVA, þæt synd #âteorigendlîce#, forðan ðe hî âteorjað on sumere stôwe. _ferio_ #ic slêa# næfð nǣnne PRAETERITVM PERFECTVM, bûtan hit nime of ôþrum worde ðæs ylcan andgites: 5 _percutio_ #ic slêa#, _percussi_ #ic slôh#. _fero_ #ic bere# macað PRAETERITVM _tuli_ of ðâm worde _tollo_ #ic nime# oððe #bere#. _sisto_ #ic sette# nimð PRAETERITVM of _statuo_ #ic sette#, _statui_. _furo_ #ic wêde# (_furis_, _furit_) macað _insaniui_ of _insanio_ #ic wêde#. _uescor_ #ic gereordige# (_uesceris_, _uescitur_) is DEPONENS and nimð PRAETERITVM _pastus sum_ of 11 ðâm worde _pascor_ #ic eom âfêd# oððe #gelæswod#. _medeor_ #ic lâcnige# nimð PRAETERITVM of _medicor_, _medicatus sum_. _reminiscor_ #ic gemune# nimð of _recordor_, _recordatus [[204]] sum_ #ic gemunde#. _cresco_ #ic wexe# nimð of _cerno_ #ic gesêo# PRAETERITVM _creui_ #ic weôx# oððe #geseah#. _maereo_ #ic gnornige# macað PRAETERITVM _maestus sum_: hit sceolde macjan _maerui_, ac se gewuna hit ne geðafað (of ðisum is _maeror_ #gnornung#). _mereor_ #ic geearnige# macað 5 _merui_ #ic geearnode# VEL _meritus sum_ (of ðâm is _meritum_ #geearnung#). 1 _überschrift_ (_raum dafür W_) _f. JW_, de u. defectibus _C_, de fectibus uerbis _U_ ‖ u _in_ uerbis _auf r. O_ ‖ defec[tiuis] _S, 2._ e _auf r. 2 buchst._ (_deren letzter_ n) _F_ 2 _kein absatz J_ ‖ [Sume w. si]ndon _S_ ‖ ume _W_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ [gehatene de]fectiua _S_ ‖ defectiua _in derselben zeile, wie die überschrift, aber mit verweisung an die richtige stelle h_ 2. 3 þ. s. a. _gl. R_ 2 siond _H_, beoþ _W_ 3 ateor[igendlice forþan] þe _S_, ate[o.for]þen þe _W_ ‖ ate(o)riendlice _U_ ‖ ate(o)riað _corr. von a. hd.? O_, ateriað _h_ 3. 4 sumer[e st. f. ic slea] _S_ 3 sumre _HT_ 4 næ[fþ n. pr.] _W_ ‖ nanne _T_, nane _F_ 4. 5 [perf. b. hit n.] _S_ 5 buton _CDFhJRTU_ 5. 6 y[lcan a. pe]rcutio _S_ ‖ a[nd. p. ic] _W_ 6 i[c sloh f. ic b.] m. _S_ ‖ ic slôh _u._ ic b. _f. T_ ‖ ma. _aus_ me. _O_ 7 tul[i of ð. w. t. i]c _S_ ‖ fertuli _J_ ‖ o[f þ. w.] _W_ ‖ tolle _J_ ‖ byre _T_ 8 s[isto ic s. nim]ð _S_ ‖ sedeo _ü._ sisto _v. a. hd. U_, risto _J_ ‖ _1._ ic sette _f. T_, ic sitte _R_ ‖ statu[o--9 statui] _W_ 8. 9 [ic s. st. furo] _S_ 9. 10 m[acað i. of in]sanio _S_ 10 w[æde u. ic] _W_ ‖ [ic g. ue]sceris _S_ ‖ gere(o)rdige _O_, -riord- _H_, reordige _F_ 11 depo[nens a. n. pr.] _S_ ‖ de _in_ deponens _auf r. O, aus_ deponans _C u. von a. hd. F_, -nans _DhTW_ ‖ and _f. W_ ‖ pas[tus--12 wor]de _W_ ‖ pastus _aus_ partus _1. corr.? h_ 12 word[e p. ic e. a.] _S_ ‖ afed(ed) _O_, gefed _HJ_, gefedd _T_ ‖ o. g. _in d. z. R_ ‖ gelæswad _T_, -wed _H_ 13 medeo[r ic l. n.] _S_ ‖ gelacnige _H_, ilecnie _W_ ‖ [pr. of m.] _W_ 13. 14 medi[cor m. su]m _S_ 14 g[emune n. of reco]rdor _S_ ‖ of _aus_ or _J_ 14. 204^1 [recordatus s. ic] _W_ 14 _mit_ recordatus _schliesst S_ 1 gemune _J_, imune _W_ ‖ weaxe _hT_ 2 cr[eui--iseih] _W_ ‖ o. g. _in d. z. R_ ‖ geseoh _H_ 3 gnor- _aus_ gror- _F_; gror- _T_ ‖ mentus _J_ ‖ sceolde--4 geðafað _f. T_ 4 [m. m.] _W_ ‖ macjan _f. D_ ‖ ::: hit _O_ ‖ ðisum _zu_ ðissum _v. a. hd. O_, þissum _hJ_, þisan _CDHU_, ðisan _T_ 5 mer:or _FU_ ‖ gnor[nunge m. ic i]earnie _W_ ‖ gnori|nung _J, f. T, erstes_ n _aus_ r _H_ ‖ mer(e)or _corr. v. ds. hd.? O_ ‖ ic gearnige _CU, f. T_ 6 _ü. f. TW_ ‖ ic] io _U_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ mestus sum _W_ ‖ f _und_ ð _von_ of ðam _auf r. O_ 7. 8 [iearnunge fif] _W_ 7 gearnung _h_, geearnod _J, f. T_ [[DE VERBIS DEFECTIVIS. text has “AERBIS” _reminiscor_ #ic gemune# nimð of _recordor_, _recordatus sum_ comma missing 2 _kein absatz J_ text has “14” as if at end of previous page]] Fîf word synd gecwedene NEVTRA PASSIVA, forðan ðe hî macjað heora PRAETERITVM, swâswâ ðrowigendlîce word; ðrêo ðǣre ôðre geðêodnysse: _gaudeo_ #ic blîssige#, _gauisus sum_; 10 _audeo_ #ic dear#, _ausus sum_ VEL _fui_; _soleo_ #ic gewunige#, _solitus sum_ VEL _fui_ (ðis word næfð nǣnne FVTVRVM, forðan ðe þæt andgyt nele); of ðǣre ðriddan geðêodnysse _fido_ #ic trûwige#, _fisus sum_; _fio_ #ic eom geworden# oððe #geworht#, _factus sum_. of _fido_ byð gefêged _confido_ #ic 15 trûwige#, _confisus sum_ #ic trûwode#. _facio_ #ic wyrce# is NEVTRVM and tôgeânes ðâm worde is _fio_ ðrôwigendlîc. 8 _kein absatz_ ‖ synd _f. H_, beoþ _W_ ‖ neutra _mit_ o _ü._ a _U, f. O_ ‖ passiua _mit_ o _ü. 2._ a _U_ 8. 9 h[eo m. hora] _W_ ‖ hi ne maciað _O_ 9 hiora _H_ ‖ w _in dem ersten_ swa _aus_ s _O_ ‖ ðrowigendlic _J_ 10 ðæra _O_, þæra _h_ ‖ oðra _O_ ‖ iþeo[d. g. ic] _W_ ‖ gaudeo _aus_ -dio _O_; -dio _J_ ‖ --16 _ü. f. T_ ‖ :sum _C_ 11 aussus _C_ ‖ oþðe _O_, ł _die übr._ ‖ ausus [fui s. ic iwu]nie _W_ ‖ soleo--12 fui _f. J_ 12 solitus _aus_ solutus _F_ ‖ uel--13 nele _f. T_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ 12. 13 f[or.--and]ȝit _W_ 14 fido _aus_ fedo _O_ ‖ tr[eowie f. s.] _W_ ‖ fisus sum] fissum (i _aus_ u) _O_ ‖ gewordon _J_ 15 gewroht _J._ h _auf r._ d _D_ ‖ of fido] o: fido _D_, of þam _T_, fido _ü. d. z. v. ds. hd.? und_ and of þam _auf rasur 3. corr. F_ ‖ [biþ--conf.] _W_ ‖ beoþ _U_ ‖ gefeged _f. T_ 16 ic trûwode _f. D_ ‖ facio--17 ðrôwigendlîc _f. T_ ‖ werce _D_ 17 [is--þen] _W_ ‖ worde: _R_ ‖ fio _aus_ fido _h_ ‖ þrowigendlii: _F_ [[205]] Sume word habbað gelîce PRAESENS, þæt is #andweard#, and PRAETERITVM: _odi_ #ic hatige# and _odi_ #ic hatede#, ac wê cweðað hwîlon _odio habeo_ #ic hæbbe on hatunge#, swâswâ stent on ðâm sealme _iniquos odio habui_ #þâ unrihtwîsan ic hæfde on hatunge#. of 5 ðâm is PARTICIPIVM _osus_ and gefêged _exosus_ and _perosus_ #andsǣte# oððe _onscunigendlîc_ and nama _osor_ (_osoris_) #fêond# oððe #hatigend#. _noui_ #ic cann# oððe #ic wât#, _noui_ #ic wiste#; of ðâm is nama _notus_ #cûð# and gefêged _ignotus_ #uncûð#. _memini_ #ic gemune nû# and _memini_ 10 #ic gemunde#; IMPERATIVVM _memento_ #gemun ðû#, _mementote_ #gemune gê#. PRISCIANVS cwæð êac _meminens_ #gemunende# PARTICIPIVM. on ôðrum stôwum hî âteorjað. _memor esto_ is of twâm dǣlum: _esto_ #bêo ðû#, _memor_ #gemyndig#. _coepi_ #ic ongan# hæfð PRAETERITVM, _coepisti_ #þû# 15 [[206]] #ongunne#, _coepit_ #hê ongan#; ET PLVRALITER _coepimus_, _coepistis_, _coeperunt_: næfð hit nâ mâre, bûton _coeptus_ #ongunnen# PARTICIPIVM and _coepta_, _coeptum_. 1 _kein absatz_ ‖ habbad _H_ ‖ [iliche--þet] _W_ ‖ þæt is a. _in d. z. R, f. T_ ‖ is _f. J_ 2 -werd _CDFJRU_, -werd _aus_ weard _h_ ‖ _1._ and _f. H_, et _J_ ‖ _2._ and _f. D_, et _J_ ‖ _das 2. mal_ odi(ui) _corr. v. a. hd. O_ 3 hate[de--cweþeþ] _W_ ‖ hatede _aus_ hattde _U_, hatode _T_ ‖ ac] eac _T_ ‖ hwîlon _f. T_ ‖ odio _auf r. U_, odeo _O_ ‖ ic--5 hatunge _f. T_ ‖ hæbbe _zu_ habbe _H_ 4 [st. on þ. sea]lme _W_ ‖ stænt _Hh_ ‖ hodio _hJ_ 5 þa _usw. in d. z. R_ ‖ þâ unr.] þam (un)r. (_a. hd.?_) _F_, þeo rihtwise _W_ ‖ hæfde _JOR_] hæbbe (æ _zu_ a _H_) _CDFHhU_, habbe _W_ ‖ hæbbe on _doppelt D_ ‖ [on h. of] _W_ 6 pa(r)ticipium _C_ ‖ osus] asus _T_ ‖ gefeged _ü._ asus _T_ 6. 7 exosus swyðe lað et perosus and ðurhlað oððe a. _J_ 7 and[s. ł onscuni]endlic _W_ ‖ andsæce _U_ ‖ osor and osoris _T_ 8 ł _T_ ‖ [noui ic c. ł ic] _W_ ‖ ł _T_ ‖ wât] gecnáwe (_aus_ gecwá- _vom rubricator_) ł ic cúþe and _T_ 9 wiste] gecnéów _T_ ‖ of ð. is nama _f. DT_ ‖ of] os _W_ ‖ [a.--10 ign.] _W_ ‖ and g. _f. T_ 10 _1._ m _vom 1._ memini _auf r._ (_a. hd.?_) _F_ ‖ ememini ic gemune _zwischen_ gemune _und_ nu _J_ ‖ nû _f. W_ ‖ et _J_ ‖ _2._ memini _aus_ mim- _O_ 11 ic _f. F_ ‖ gemynde _T_ ‖ in[peratiuum m. im]und þu _W_ ‖ inp- _HO_ ‖ gemune þu _CU, f. T_ 11. 12 mementote _aus_ -to _C_ 12 gemune gê--13 âteorjað _f. T_ ‖ ge _ü. d. z._ (_v. ds. hd.?_) _U_ ‖ pristianus _J_ ‖ me[minens imunend]e _W_ ‖ meminen(s) _aus_ -ines _v. a. hd. F_ 12. 13 gemunde _U_ 13 studen _W_ ‖ að _in_ ateoriað _auf r. O_ 14 and eft memor _T_ ‖ is--gem. _f. T_ ‖ [of--est]o _W_ ‖ of] on _D_ 15 ceopi _F_, cępi _CDhT_, cepi _HUW_ ‖ ic o. h. _f. T_ ‖ preteri[tum--206^1 ong]unne _W_ ‖ cępisti _CDORU_, cep- _FHhJT_ ‖ --206^1 _ü. f. T_ 15. 206^1 þû ong. _f. D_ 1 ungunne _U_ ‖ cępit _CDOR_ (ęp _auf r. O_), cepit _FHhTW_, t _nachtr. U_ 1. 2 _alle drei mal_ cę- _Ch_, ce- _FHTW_, cępimus (_sonst_ ce-) _D_ 2 cepe[runt--na] _W_ ‖ na _auf r. O_ ‖ b. c. o. _f. T_ ‖ butan _H_ ‖ cęptus _CD_, ceptus _FHUW_ 2. 3 ongunnan _H_ 3 and] et _J, f. W_, cęptus _T_ ‖ cępta _CDT_, cepta _FHhORW_ ‖ [ceptum--4 wor]d _W_ ‖ cęptum _DT_, ceptum _FHhOR_, (c)eptum _C_ Sume word synd gecwedene INPERSONALIA, þæt synd #bûtan hâde#. hî habbað þone ðriddan hâd and synd 5 âteorigendlîce: _iuuat_ #gelustfullað#, _stat_ #stent#, _constat_ #swutol is#. ic wylle secgan, hwæt hî ealle habbað and hû hî bêoð geðêodde. sume hî têoð NOMINATIVVM CASVM. _restat_ #tô lâfe is#; and IOSEPH cwæð: _adhuc restant anni quinque_ #gyt ðâr synd fîf geâr tô lâfe#. _iuuat me_ #mê 10 gelustfullað#: hêr is ACCVSSATIVVS; ealswâ _delectat_ #gelustfullað# (_me_, _te_, _illum_). DATIVVS: _uacat mihi_ #ic eom æmtig#, _uacat nobis_; _uacate lectioni_ #æmtigað êow tô rǣdinge#; _uacans est lectionibus_ #hê begǣð his rǣdincge#. 4 _kein absatz_ ‖ siond _H_, sindon _T_, beoþ _W_ ‖ þæt _usw. gl. R_ ‖ siond _H_, sindon _T_, beoþ _W_ 5 buton _CDFHhJRTU_ [heo--þen]e _W_ ‖ hade _J_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 6 e _in_ -lice _nachträglich C_ ‖ ilust[f.--sten]t _W_ ‖ stænt _H_ 7 swutol:is _U_, swutel is _F_, swutollis _T_ 7. 8 [h. a. hu h]eo _W_ 8 geþeod(d)e _C_ 9 [r.--is] _W_ ‖ restað _U_ ‖ iosep _HW_ ‖ cweð _F_ ‖ resta(n)t _h_ 10 t _in_ gyt _auf r. C_ ‖ þer _W_, ðær _die übr. ausser O_ ‖ [beoþ--l]ofe _W_ ‖ siond _H_ ‖ gǣr _D_ 11 acu- _FhW_, cu- _O_; -usa- _DJRUW_; i _aus_ e _O_ 11. 12 al[so d. ilust]fulleþ _W_ 11 delecta:t (n _rad._) _F_, -tað _H_ 12 datiuo _W_ ‖ uacat _ChU, aus_ uocat _R_, uacað _FH_, vacaþ _W_, uacað _aus_ uocað _O_, uocat (a _ü._ o _v. sp. hd._) _J_, uocat̄ _T, darüber_ ego sum paratus uel (de)liberatus uel impeditus _gl. U_ ‖ michi _T_ 13 æmptig _J_ ‖ [u. n. ua]cate _W_ ‖ uacat _aus_ uo- _OR_, uocat _JT_, uacað _F, darüber_ nos ociamus _gl. U_ ‖ uacate _aus_ uo- _OR_, uocate (a _ü._ o _v. sp. hd. J_) _JT, darüber_ praeparate uos ad legendum _gl. U_ ‖ æmptigað _J_, æmtig:gað _O_, æmgað _T_ ‖ w _von_ eow _auf r. vom rubricator J_ 14 rædincge _HJ_, rædinge _aus_ rædanne _h_, rǽdenne _T, dahinter rasur von etwa 4 buchst. h_ ‖ uacans--rǣdincge _f. H_ ‖ uacans _aus_ uo- _OR_, uocans _J_, uocatis _T, darüber_ ille colit uel parat lectionem _gl. U_ ‖ electionibus _J_ ‖ [he--red]inge _W_ ‖ begað _U_ ‖ rædinge _CDFhTU_ [[207]] ¶ _licet mihi bibere_ #môt ic drincan#, _mihi licuit_ #ic môste#, _tibi licet_, _nobis licet_, _si nobis liceret_ #gyf wê môston#; INFINITIVVM _licere_ #bêon âlŷfed# and _licuisse_ and _licitum esse_; _licentia_ is #lêaf#. _placet mihi_ #mê gelîcað#, _libet mihi_ #mê gelustfullað#; _placuit_, _libuit_; _libens_ #lustbǣre#. 5 ealswâ _liquet_ #swutol is#, _conuenit_ #gerîst#, _euenit_ #becôm#, _accidit_ #gelamp#, _expedit_ #fremað# (_mihi_, _tibi_, _nobis_); ET CETERA. ACCVSSATIVO _taedet me_ #mê âðrŷt#: _taedet animam meam uitae meae_, cwæð IOB. _decet_ #gedafenað#, _me decet_, _nos decet_; _decuit_ #gedafenode#. 1 _1._ michi _T_ ‖ m. ic d. _f. T_ ‖ _2._ michi _T_, ih _auf r. O_ 1. 2 ic [moste tibi licet þu] most nobis l. we moten _W_ 2 gyf] wif _D_ 2. 3 [we m. infin]itiuum _W_ 3 bion alefed _H_ ‖ et _J beide mal_ ‖ itum _von_ licitum _auf r. D_ 4 licen[tia is l. pla]cet _W_ ‖ is l. _gl. R_ ‖ leaf(e) _a. hd. F_, leafe _T_, geleaf: _U_ ‖ michi _DT beide mal_ ‖ ilicat _W_ 5 placu[it l. l.] _W_ ‖ placu:|it (i _rad._) _O_ ‖ et _vor_ libuit _gl. U_ ‖ -bæra _J_ 6 liqueet _T, darüber_ apparet _gl. U_ ‖ #auient# _über_ conu. _gl. U_ ‖ gerist _aus_ gerint _h_, gerisþ _D_ ‖ euenit _f. O, darüber_ #aueneit# _gl. U_, euenit becymð euenit _J_ 7 gelimpð _CU_ (i _aus_ a _C_) ‖ expe[dit--16 latet] _W_ ‖ michi _T_ 7. 8 et c. _f. D_ 8 -usa- _DJUW_ ‖ ted::et (ec _rad.?_) _beide mal O_ ‖ anim(am) _O_ 9 u(i)tę _C_ ¶ ealswâ _oportet_ 10 #gedafenað#, _oportuit_. _poenitet me_ #mê ofðincð#, _poenituit_, _poenitere_ #behrêowsjan# (_poenitentia_ #behrêowsung# oððe #ðǣdbôt#). _me pudet_ #mê sceamað#, _puduit_, _pudere_. _me piget_ #mê ne lyst#, _piguit_, _pigere_ (_pigritia_ #slǣwð#). _miseret me_ #mê ofhrŷwð#, _misertum est_ (_miseria_ #yrmð#). 15 _latet_ #dîgele is# (_me_, _te_, _nos_). _liquet_ #swutel is# (_nobis_ [[208]] #ûs# _et omnibus_ #and eallum#). ac ðâs word and ðyllîce nabbað nǣnne FVTVRVM INFINITIVVM: _poenitere_, _poenituisse_ #behrêowsjan#; næfð hit nâ mâre, and ealle ðâ word, þe nabbað SOPINVM, nabbað êac ðysne FVTVRVM. 10 oportet _ü. 1._ decet _gl. U_ ‖ nobis _T_ ‖ decuit _a. hd. aus_ docuit _F_ ‖ gedafonode _h_, gedafnode _F_ 11. 12 pen- _alle_ (_nur_ 12 pęnitentia _D_) 11 me _f. OR_ ‖ of þingð _U_, of ðincgð _T_ 12 ber- _beide mal HJ_, be(h)- (_ds. hd.?_) _beide mal U_ ‖ beriowsian _H_, bereowsiað _O_ 13 mê--14 piget _f. J_ ‖ det _von_ pudet _auf r. C_ ‖ sca- _Hh_ 14 me of þincð _ü._ piget _gl. U_ ‖ ł me of þind _über_ me ne lyst _hd. 12. jhds. D_ ‖ listð _U_, hlyst _J_ ‖ pigrittia _F_, pigratia _O_ 15 me _f. JO_ ‖ mê ofhr.] meo(f) hrywð _O_ ‖ of (h)riowþ _H_, of riwð _U_, ofrywð _T_, of hrypð _J_ ‖ miser (r _nachtr. v. ds. hd._) _noch vor_ miseria _O_ 16 dygle _D_, digle _CTU_, dihle _H_, dilige _J_ ‖ latet me latet te [latet nos li]quet _W_ ‖ liquet--208^1 eallum _f. H_ ‖ swutol _DT_ ‖ liquet nobis _W_ 1 ûs _f. W_ ‖ ðas _doppelt_ (_das 2. mal getilgt_) _O_ 1. 2 [þulliche nab]beþ _W_ 2 pęn- _beide mal D_, pen- _die übrigen_ ‖ _zweites_ i _in_ penituisse _erst v. späterer hd. F_ 3 bereow[sien n. h.] _W_ ‖ ber- _HJT_, -syan _h, dahinter_ penitentia behreowsung _D_ ‖ næf(ð) _C_ ‖ and--4 futurum _f. T_ 4 sop. nabbað _f. H_ ‖ sop- _zu_ sup- _F_, sup- _J_ ‖ êac ðysne] nænne _F_ 4. 5 þes[ne f. al]so (!) þr. _W_ Ealle ðrôwigendlîce word and DEPONENTIA oððe COMMVNIA 5 synd âteorigendlîce on PRAETERITVM, ac hî gefyllað swâ ðêah heora declinunge mid ðâm worde _sum_: _amatus sum_ VEL _fui_ ET CETERA. 5 _kein absatz_ ‖ eal _H_ ‖ et _J_ ‖ oððe] et _J_, uel _W_ 6 siond _H_, beoþ _W_ ‖ [at.] _W_, ateri- _R_, ateorigenlice _J_ ‖ (ge)fyllað _J_, fulleþ _W_ 7 hiora _H_ ‖ declinunga _H_ ‖ þe[n w. sum] _W_ ‖ wurde _U_ 7. 8 amotus _T_ 8 oððe _O_, ł _die übr._ Þæt ylce word _sum_ #ic eom# and _uolo_ #ic wylle# âteorjað on ðâm tôweardan INFINITIVVM and SOPINVM and 10 fela ôðre, ðe geendjað on _sco_: _posco_ #ic bidde#, _compesco_ #ic gestille# ET CETERA. 9 _kein absatz_ ‖ þæt--12 cetera _f. T_ ‖ et _J_ 9. 10 w[ulle at.] _W_ 10 ateoriat _H_ ‖ sop- _zu_ sup- _F_, sup- _J_ 11 feala _F_ ‖ [endeþ on sco] _W_ ‖ geændiað _H_, -ð::: (iað _rad._) _O_ _Aio_ #ic cweðe#, _ais_ #ðû cwyðst#, _ait_ #hê cwyð#; ET PLVRALITER _aiunt_ #hî cweðað#. PRAETERITO INPERFECTO _aiebat_ #hê cwæð# þrêora stafa gefêg, _aiebant_ #hî cwǣdon#. 15 PRAETERITVM PERFECTVM _ait_ #hê cwæð#. IMPERATIVVM _ai_ #cweð ðû#. næfð ðis word nâ mâre. 13 _kein absatz_ ‖ --17 _ü. f. T_ ‖ (c)weþe _C_ ‖ cw[eþst ait he] _W_ ‖ cweðst _R_, cwyst _CD_, cwist _U_, cwest _h_ ‖ ait _aus_ aic _J_ ‖ cweð (-þ) _DFHJR_, cwæð _O_, cw̄ _h_ 14 _punct unter_ t _von_ aiunt _wol zufällig J_ ‖ hî c. _f. D_ ‖ ai(e)bat _O_, aiebað _H_ 15 cweð _J_ ‖ þ. st. g. _f. T_ ‖ [þr. st.] _W_ ‖ þriora _H_ ‖ ai(e)ba(n)t _O_ 16 preterit̄ perfecto _W_ ‖ cweþ _J_ ‖ imp- _aus_ inp- _O_, inp- _CHW_ 16. 17 [ai c. þu] _W_ 17 cweð _aus_ cwæð _h_ ‖ ð. w.] hit _W_ _Fores_ hæfð OPTATIVVM _utinam forem_ #êalâ gyf ic [[209]] wǣre#, _utinam fores_ #êalâ gyf ðû wǣre#, _utinam foret_ #êalâ gif hê wǣre#; ET PLVRALITER _utinam forent_. ealswâ on SVBIVNCTIVO, and INFINITIVVM _fore_ #wesan#. 18 _kein absatz_ 18. 209^1 ȝ[if ic w. uti]nam _W_ 1--2 _2. 3. sg. ü. f. DT_ ‖ _2._ utinam--2 hê wǣre _f. O_ 1. 2 foret ȝeue god þet he we[re et pl. uti]nam _W_ 2 ealswâ--3 and _f. T_ ‖ eallswa _von sp. hd. aus_ all- _F_ 3 on _f. CU_ ‖ uo _in_ sub. _auf r._ (m _am ende radiert_) _U_, subiunctiuum _W_ ‖ and] et _J_ ‖ infinitiuum _zu_ -uo _F_; -uo _H_ ‖ wesan _a. hd. aus_ wean _F, f. T_ 4--5 _f. T_ _Cedo_ is IMPERATIVVM: _cedo mihi_ #sege mê#, _cedite_ #secgað#. _infit_ #hê cwæð#. nabbað ðâs word nâ mâre. 5 4 _kein absatz_ ‖ cre[do is i.] credo _W_ ‖ _1._ c:edo (r _rad._) _F_, dic _ü._ cedo _gl. U_ ‖ inp- _H_, -uus _U_ ‖ michi _D_ ‖ dicite _ü._ cedite _gl. U_ 5 dicit _ü._ infit _gl. U_ ‖ cweð _J_, c _unvollst. aus_ o? _R_ ‖ þ[os w. nā] _W_ ‖ þa _H_ _Inquio_ #ic cweðe#, _inquis_ #ðû cweðst#, _inquit_ #hê cwyð#; ET PLVRALITER _inquiunt_ #hî cweðað#. PRAETERITVM _inquisti_ #ðû cwǣde#. FVTVRVM _inquiam_ #ic cweðe gyt#. IMPERATIVVS _inque_ #cweð ðû#, _inquiat_ #cweðe hê#. gyf ðǣr hwæt mâre byð, þonne gǣð þæt æfter ðǣre ðriddan 10 geðêodnysse. 6 _kein abs._ ‖ inquio] inquid _D_, inqui _H, darüber_ dico _gl. U_ ‖ --9 _ü. f. T_ ‖ (c)weþe _C_ ‖ cwiþst _R_, cwyþst _H_, cwyst _CDhJ_, cwist _U_ ‖ inquid _hJTU_, n _auf r. O_ 7 cweð _Dh_, cwæþ _H_ ‖ [inquiunt heo] _W_ ‖ cweðan (n _a. hd.? auf r._) _F_ ‖ preteritum _aus_ -tiuum _F_ 8 futurem _J_ ‖ inqu(i)am _O_, inqui:am (u _rad._) _U_, inquem _J_ ‖ (c)weþe _C_ 9 [i. inque] _W_ ‖ inp- _HU_, -us _aus_ um _H_ ‖ cw̄ _J_ ‖ inquiað _U_ ‖ cweþa he _H_ ‖ gyf--11 geð. _f. T_ 10 beoþ þone gað _U_ ‖ is _W_ ‖ þ[et æfter þæ]re _W_ ‖ þare _H_ _Quaeso_ #ic bidde# and _quaesumus_ #wê biddað#. sume cweðað êac _quaesere_ #biddan#. 12 _kein absatz_ ‖ ic--13 biddan _f. T_ ‖ (and) _H, f. W_, et _J_ ‖ we _auf r. O_ ‖ bidde[þ sume] _W_ 13 querere _DHU_ _Aue_ and _salue_ habbað IMPERATIVVM, and hî synd grêtingword: _aue_ oððe _salue_ #bêo gesund#; ET PLVRALITER 15 _auete_, _saluete_ #bêoð gesunde#. _faxo_ is tôwerdre tîde. [[210]] _faxo_ #ic dô gyt#, _faxis_ #ðû dêst#, _faxit_ #hê dêð#. nabbað þâs word nâ mâre. 14 _kein absatz_ ‖ inp- _H_, īp- _W_ 14. 15 [beoþ gre]tingw. _W_ 14 siond _H_ 14. 15 gretingc- _hJ_, -nc- _H_, grætingc- _J_ 15 aue--gesund _f. T_ ‖ aue o. s. _f. J_ ‖ oððe] ł _H_, oþer _W_ ‖ beo þu isund _W_ 16 a. ł s. _H_, a. and s. _h_ ‖ salu[ete beoþ] isund _W_ ‖ :saluete _F_ ‖ bêoð--210^4 gefêg _f. T_ ‖ gesund _J_, -de _aus_ -d (_v. a. hd.?_) _R_ ‖ _ü._ faxo _gl._ ic do gyt _R_, faciam _gl. U_ ‖ toweardre _HhJ_, toward _W_ 1 (faxo) _h_, o _aus_ a _H_ ‖ ic do g. _gl. auch hier R_ ‖ gyt _f. H_ dyst _D_ ‖ fa[xit he d.] _W_ ‖ faxit] faxis _J_ 1. 2 n. þ. w.] naueþ hit _W_ [[1 ... gyt _f. H_ ‖ dyst _D_ divider missing at line break]] _Meio_ #ic mîge#. IMPERATIVVM _meite_ #mîge gê#. INFINITIVVM _meiere_ #mîgan# ðrêora stafa gefêg. _ouat_ #blîssað# and PARTICIPIVM _ouans_ #blîssigende#. nabbað þâs word 5 nâ mâre. 3 _kein absatz_ ‖ mego _J, am rande mit verweisung auf_ meio _von a. hd._ mingo mingvi (v _aus_ o) _O_ ‖ mige _auf r. O_ ‖ inp- _HW_ ‖ m _in_ meite _aus_ in _O_ ‖ mîge gê _f. H_, miche ge _F_, mih _W_ 3. 4 infin[it. m. mi]ȝan _W_ 4 meiere (i _auf r. R_) _JR_, megere _CDFHhOU_ ‖ staf _W_ ‖ exultat _ü._ ouat _gl. U_ ‖ blissat _J, f. T_ 5 et _J_ ‖ blîssigende--6 mâre _f. T_ ‖ [bl.--þeo]s _W_ 6 na _aus_ nan _U, davor_ nabbað _getilgt h_ Sume word macjað heora IMPERATIVVM on _c_: _facio_ #ic dô# oððe #wyrce#, _fac_ #dô#; _dic_ #sege#; _duc_ #lǣd#; forðan ðe _face_ is ABLATIVVS of ðâm naman, ðe is _fax_ #blysa#, and _duce_ is ABLATIVVS of ðâm naman _dux_ #lâttêow#. _fero_ 10 #ic bere# macað IMPERATIVVM _fer_ #ber#, forðan ðe _fere_ is ADVERBIVM: _fere_ #forneâh#. 7 _kein absatz_ ‖ hiora _H_ ‖ ĩperat[iuum--211^3 of]goinde _W_ ‖ inp- _H_ 8 _ü. f. T_ ‖ forðan--10 lâttêow _f. T_ 9 fac(e) _J_ ‖ man _in_ naman _auf r. O_ ‖ _2._ ðe--10 naman _f. CFU, über der z. nachgetr. 1. corr. h_ ‖ blæsa? (æ _undeutlich_) _h_ 10 and] et _J_ ‖ ðan _h_ ‖ ðe is _noch hinter_ naman _ü. d. z. 1. corr. h_ ‖ latþeow _H_, lætteow _U_, lateow _J_ 11 ic b. _f. T_ ‖ inp- _H_ ‖ ber _f. T_ ‖ for.--12 forneâh _f. T_ 12 pene _ü._ fere _gl. U_ IMPERATIVVS is #bebêodendlîc#, ac swâ ðêah wê hit âwendað oft tô gebede. _miserere mei, deus_ #miltsa mê, god#; _exaudi, deus, orationem meam_ #gehŷr, god, 15 mîn gebed#: on ðisum and swylcum is gebed and nâ hǣs. 13 _kein absatz_ ‖ is b. _gl. R_ ‖ bebodendlic _J_ 14--16 _übersetzung f. T_ 16 on] of _J_ ‖ þissum _JT_, ðissum _h_ ‖ and sw. _f. T_ ‖ na _auf r. O_ [[211]] DE SPECIE. SPECIES is #hiw#, PRIMITIVA #frumcenned# and DIRIVATIVA #ofgangende#. ealle ðâ eahta PARTES forneân habbað þâs twâ hiw. _lego_ #ic rǣde# is frumcenned. þonne cymð of ðâm _lecturio_ #mê lyst rǣdan#. þis hiw is gehâten 5 MEDITATIVA SPECIES, þæt is #smêagendlîc hiw#, and ealle ðâ word gâð æfter ðǣre fêorðan geðêodnysse, ðêah ðe þâ word, ðe hî of cumað, bêon mislîcra geðêodnyssa. _amo_ #ic lufige#, _amaturio_ #mê lyste lufjan#; _dictaturio_ #mê lyste dihtan#; _docturio_ #mê lyste tǣcan#; _esurio_ #mê 10 hingrað#; _scripturio_ #mê lyste wrîtan#; _auditurio_ #mê lyste gehŷran#; _dormiturio_ #mê lyste slâpan#; ET SIMILIA. 1 _überschrift f. JT_ 2 _kein absatz J_ ‖ is hiw _gl. R_ ‖ :: frumcenned (pr _rad._) _h_, -cænned _H, f. T_ ‖ and] et _J_ ‖ diri(ua)tiua _C_, diritiua _FT_ 3 ofgangende _f. T, davor mit anderer tinte_ and _U_ ‖ eahte _H, f. J_, oðre eahta _T_, VIII _W_ ‖ p[artes--4 lego] _W_ 4 _ü. f. T_ ‖ -cænned _H_, -cynned _D_ ‖ cumaþ _W_ 5 lest _D_, hlyst _J_ ‖ [ræden þ. h.] _W_ 6 meditiua _H_ ‖ þæt--hiw _gl. R_ ‖ smeagiendlic _H_ 7 [w. g. æ.] _W_ ‖ (þære) _sp. hd. D_, þare _H_ ‖ ðêah--8 geðêodnyssa _f. T_ 8 ða _aus_ ðe _h_ ‖ [beon m.] _W_ ‖ bion _H_ ‖ et sunt tracta de supino scilicet amatu amaturio _ü._ m. g. _gl. U_ ‖ mis:l- _U_, mistlicre _H_ ‖ -nysse _J_, -nesse _H_ 9 ic l. _f. T_ ‖ amoturio _T, darüber_ delectat me amare _gl. U_ ‖ --10 _ü. als gl. T_ ‖ lyst _T_, hlyst _J_, lust _W_ 10 [me l. d.] _W_ ‖ _1._ lyst _T_, hlyst _J_ ‖ dictan _T_ ‖ _2._ lyst _T_, hlyst _J_, lust _W_ 10. 11 es. mê h. _f. T_ 11 ing _in_ hingrað _auf r. F_ 11. 12 _ü. f. T_ 11 [me l. wri.] _W_ 11. 12 hlyst _J_ ‖ audit(v)rio _aus_ -torio _C_; -torio _O_ 12 geheren _auf r. D_ ‖ dormit(v)rio _aus_ -torio _C_ ‖ me l. s. _auf r. D_ ‖ lust _W_ ‖ slæpan _H_, slepen _W_ ‖ et similia _f. CDH und urspr._ (_erst vom gl. ü. d. z. zugefügt_) _U_ 12. 13 [sim. de in]choatiuis _W_ DE INCHOATIVIS. Ôðer hiw is gehâten INCHOATIVA, þæt is #onginnendlîc#, [[212]] forðan ðe hit getâcnað weorces anginn, and cymð of ôðrum wordum. _caleo_ #ic wearmige# and of ðâm _calesco_ #ic onginne tô wearmigenne#; _horreo_ #ic andðracige#, _horresco_ #ic onginne tô anðracigenne#. ealle hî bêoð âcennede of ðâm ôðrum hâde, gyf ðû dêst ǣnne 5 _co_ þâr tô. _ardeo_ #ic byrne#, _ardes_ #ðû byrnst#; _ardesco_. _palleo_ #ic blâcige#, _pallesco_ #ic onginne tô blâcigenne#. _albeo_ #ic hwîtige#, _albesco_. _dureo_ #ic heardige#, _duresco_. 13 _keine überschrift JT, mitten in der zeile_ (_klein_) _W_ 14 _kein absatz TW_ ‖ inch(o)atiua _C_, inchotiua _W_ ‖ þ. is on. _gl. R, f. T_ ‖ onginnedlic _W_ 1 [f.--hit] _W_ ‖ -þan _aus_ -þam _U_ ‖ and: (w _rad._) _D_ ‖ cumaþ _W_ 2 word(um)e _corr. U_, -(v)m _aus_ -em _O_, worde _C_ ‖ _von_ ic w. _an ü. als gl., wenn nichts anderes bemerkt, T_ ‖ [w. and of þ]en _W_ ‖ and _f. T_ 3 ca(le)sco _C_ ‖ tô--4 onginne _f. J_ ‖ tô w.] _f. O_, wearmin _T_, to andþracigenne _CDU_ ‖ horreo--4 anðr.] _corr. U_ ‖ horresco _H_ 3. 4 onþracie _T_ 4 horresco ic o. tô a. _f. H_ ‖ [horresco ic on]ginne _W_ ‖ andðracigenne (-þ- _CD_) _CDJ_, andþraciende _U, letztes_ n _aus_ m _O_, þracien _T_, þrakie _W_ ‖ ealla _J_ 5 acænnede _H_ ‖ (þam) _U_ ‖ [ȝif--e]nne _W_ ‖ dyst _D_ 6 þar _zu_ þan _rad. O_, þær _d. übr._ ‖ ic b. _und_ ðû b. _f. T_ ‖ ic onginne byrnan _gl. ü._ ardesco _T_ 7 [palleo ic blok]ie _W_ ‖ ic bl. _f. T_ ‖ ic on. tô bl.] ic blacige _H, f. DT_ ‖ ic _über_ (_vor_ onginne) _getilgtem_ on _h_ 8 ic hw. _f. T_ ‖ [a. d.] _W_ ‖ a(l)besco _O_ ‖ heordige _J_ ‖ ic onginne _ü._ duresco _T_ ¶ _liqueo_ #ic mylte#, _liquesco_. _marceo_ #ic clinge#, _marcesco_. _luceo_ #ic onlîhte# oððe #scîne#, _lucesco_. _cupio_ #ic gewilnige#, _cupisco_ and _concupisco_. _tremo_ #ic bifige#, _tremisco_. 11 _uiuo_ #ic lybbe#, _uiuisco_ and _reuiuisco_ #ic geedcucige#. _dormio_ #ic slâpe#, _dormisco_. _amo_ #ic lufige#, _amasco_. _labo_ #ic ætslîde#, _labasco_. _uesperasco_ #mê geǣfnað# is ðisum gelîc. ealle ðâs word and ðâ ôðre MEDITATIVA 15 nabbað nǣnne PRAETERITVM PERFECTVM nê PLVSQVAMPERFECTVM [[213]] nê tôwerde tîde on SVBIVNCTIVO. _hio_ #ic ginige#, _hias_, macað _hisco_. syndon êac sume word ðysum gelîce, ðe ne syndon nâ INCHOATIVA: _pasco_ #ic læswige#, _posco_ #ic bidde# ET SIMILIA. 9 milte _aus_ formilte _h_ ‖ clinge _aus_ clinige _O_; elinge _H_ 9. 10 [marcesco luce]o _W_ 10 li _in_ onlihte _auf r. F_ ‖ sc. oððe onl. _J_ ‖ oððe sc. _f. T_ 10. 11 ic g. _f. T_ 11 and c. _f. CF_, (ł concupisco) _corr. U_ ‖ and] et _J_ ‖ [tremo ic biu]ie _W_ ‖ tremio _CU_ ‖ ic b. _f. T_ ‖ tremisco _aus_ tremesco _F, dah._ hio ic gynie hisco labo me geæuenaþ labesco (_ü. als gl._) _T_ 12 _1._ ic--and _f. T_ ‖ and _f. J_ ‖ re(ui)uisco _C_ ‖ --13 _ü. f. T_ 13 slæpe _HJ_ ‖ [dormio--dor]miuisco _W_ ‖ dormisco _f. O_ ‖ ic l. _f. W_ 14 labo--labasco _f. T_ (_vgl. zu 11_) ‖ labasco _aus_ -osco _U_; -esco _J_ ‖ mê--15 gelîc _f. T_ (_vgl. zu 11_) 14. 15 [iæfneþ is þ]issen _W_ ‖ is ð. g. _f. H_ 15 ðissum _h_, þissum _J_ ‖ word _auf r. O_ ‖ ða _auf r. D_ ‖ middatiua _O_ 16 nen[ne pr. perf]ectum _W_ ‖ perfectum _f. O_ ‖ nê] nec _U_ 1 nê t.--2 hisco _f. T_ (_vgl. zu_ 212^11) ‖ towearde _H_, -dre _J_, d _auf r. zweier buchstaben D_, -dre _aus_ -dne _U_ ‖ on] ob _CU_ ‖ subiunctio _O_ ‖ [ic--2 h]ias _W_ 2 siondon _H_, ȝet beoþ _W_ ‖ eac _f. W_ ‖ word _f. W_ ‖ ðissum _h_, þissum _J_ 3 synd _CDFJRT_, sind _hU_, siond _H_, beoþ _W_ ‖ [nout inch]oatiua _W_ 3. 4 _ü. f. T_ 4 ⁊ posco _W_ [[14. 15 [iæfneþ is þ]issen _W_ text has “15. 15”]] DE VERBIS FREQVENTATIVIS. 5 Sume word synd gecwedene FREQVENTATIVA, þæt synd #gelômlǣcende#, forðan ðe hî getâcnjað gelômlǣcunge, þonne man sum ðingc gelôme dêð. _rogo_ #ic bidde# and of ðâm _rogito_ #ic bidde gelôme#. _uolo_ #ic flêo#, _uolas_; _uolito_ #ic flicerige#. ðâs word synd ealle þǣre forman 10 geðêodnysse and macjað gelôme PASSIVA. INCHOATIVA synd ðǣre ðriddan geðêodnysse and NEVTRA, swâswâ MEDITATIVA. eft _quaero_ #ic sêce#, _quaerito_; _quaeso_ #ic bidde#, _quaesito_; _domo_ #ic gewylde# oððe #temige#, _domito_; _fugio_ #ic flêo#, _fugito_; _nosco_ #ic oncnâwe#, _noscito_. IN SO. sume geendjað 15 [[214]] on _so_: _mergo_ #ic besence#, _merso_ #ic doppete#; _curro_ #ic yrne#, _curso_ oððe _cursito_ (of ðâm is _cursor_ #rynel#); ET SIMILIA. sume geendjað on _xo_: _necto_ #ic cnytte#, _nexo_ #ic cnytte gelôme#; _flecto_ #ic gebîge#, _flexo_. sume geendjað on _xor_: _amplector_ #ic ymbclyppe#, 5 _amplexor_; _sequor_ #ic fylige#, _sector_; ET SIMILIA. 5 _überschrift f. JTW_ (_raum gelassen T_) ‖ u. _f. U_ ‖ freqent- _C, aus_ predeuentauis _F_ 6 [s. w.] _W_ ‖ siond _H_, syndon _U_, beoþ _W_ ‖ gecwedenne _J_ ‖ freque|tatiua _F_ ‖ þæt--8 dêð] swáswa is _T_ 6. 7 þæt s. g. _gl. R_ 6 æt sy _in_ þæt synd _auf r. O_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 7 forþen [þe heo it]ocneþ _W_ ‖ -þā _R_ 8 ðing _Dh_, þing _RU_, þincg _F_, þinc _H_ ‖ rogo _aus_ rego _O_ ‖ [ic b.] _W_ 9 _1._ ic--10 uolito _am rande v. ds. hd. C_ 10 uolit[o ic f.] _W_ ‖ ic fleo gelome ł flicyrie _gl. ü._ uolito _T_, flicirige _CU_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ þare _H_ 11 and m. g. p.] ⁊ faciunt passiua sepe _T_ ‖ [makieþ--14 domo ic] _W_ ‖ macyað _h_ ‖ inch(o)a- _CO_, -tiu(a) _O_ 11. 12 s. ð. ð. g. _f. T_ (_vgl. zu 12_) 11 siond _H_, þæt synd _O_ 12 þare _H_ ‖ -nyssa _D_ ‖ and] et _J_ ‖ swâswâ] sind þære ðriddan geðeodnysse sicut _T_ ‖ medicatiua _C_ 13 quaerito] querimus (us _a. hd._) _F_ ‖ quaesito] querito _F_ 14 wylde _J_, welde _D_ ‖ ł _T_ ‖ getemige _U_, ic temie (?) _W_ ‖ domito _FT_, domitum _die übr._ ‖ ic fleo--15 so _nur einige untere spitzen übrig W_ 15 fugito _aus_ -tum _R_, fugio _J_ ‖ oncnawa _T_, oncwawe _h_ ‖ in so _f. HJT_ (_lücke J_) ‖ sume] sme _O, dah._ word _corr. U_ 15. 214^1 geændiað _H_, endeþ _W_ 1 (on so) _C_ ‖ ic besænce _H, f. T_ ‖ ic sence gelome ł doppyte _T_ ‖ doppette _DHRU_, -ede _W_ 2 ic eorne _H, f. T_ ‖ :: curso (ic _r._) _F_, coso _D_ ‖ ic eorne gelome _ü._ curso _T_ ‖ oððe] ł _DHJW_ 3 geændiað _H_, endeþ _W_ 3. 4 ic cnitte nexo _vom corr. am rande U_ ‖ ic cnette _D, f. T_ 4 nexo :: _O_ 4. 5 ic geb. flexo] flexo ic bige gelóme _T_ 5 geændiað _H_, endeþ _W_ 5. 6 ic y. a.] a. ic ymbeclyppe gelome _T_ 6 et cetera _J_ [[_amplexor_; _sequor_ #ic fylige# text has _amplexor_. _sequor_]] Sume word synd gecwedene DESIDERATIVA, þæt synd #gewilnigendlîce#: _uideo_ #ic gesêo# and of ðâm _uiso_ #mê lyst gesêon#; _facio_ #ic dô#, _facesso_; _capio_ #ic gelæcce#, _capesso_; _lacero_ #ic tôslîte#, _lacesso_. ðâs word 10 and ðyllice synd ðǣre ðriddan geðêodnysse: gif hî wǣron FREQVENTATIVA, þonne wǣron hî dǣre forman geðêodnysse. 7 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 7. 8 þ. s. g. _gl. R_ 7 þ. s. _f. T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 8 gew. _gl. T_ ‖ cupio uidere me lyst geseon _vor_ uideo _T_ ‖ ic--ðâm _f. T_ ‖ (ge)seo _J_, geo seo _U_ ‖ uiso] uisco _H_ 9 mê l. g. _f. hier T_ ‖ (m)e _ü. r. h_ ‖ hlyst _J_ ‖ gesion _H_ ‖ ic dô _f. T_ ‖ faces(s)o (s _über rasur_) _O_, facesco _CUW_ 9. 10 c. ic g. c. _hinter_ lacesso _T_ 10 e _in_ capesso _aus_ s _O, aus_ capesse? _H, zu_ capesse _gl. U_ ‖ ðas--13 geðeodnesse _hinter_ 14 wordum _T_ ‖ word _f. T_ 11 siond _H_, beoþ _W_ ‖ gif--13 geðêodnysse _f. CDU_ ‖ and gif _T_, g _auf r. a. hd. h_ 12 forman _auf r. O_ Gyt synd manega ôðre word of ôðrum wordum: _garrio_ #ic gyrre#, _garrulo_ #ic hlŷde#; _albo_ #ic hwîtige#, 15 _albico_ #ic hwîtige#; _uello_, _uellico_ #ic wyrtwalige#; _fodio_ [[215]] and _fodico_ #ic delfe#; _nutrio_, _nutrico_ and _nutricor_ #ic fêde#. 14 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ mannega _O_ ‖ of _ü. d. z. u. fast unlesbar O_ 15 ic gyrre _weggeschn._ (_nur der unt. t. v._ rr _übrig_) _T_ ‖ cyrre _F_ ‖ ic hlyde _weggeschn._ (_nur der unt. t. v._ y _übrig_) _T_ ‖ albo _aus_ abbo _O_, albeo _T_ ‖ _1._ ic hw. _f. JT_, i _ü. dem etwas undeutl. letzten_ i _widerholt R_ 16 albico ic hw. _f. H_ ‖ and albico _T_, ł albico _J_, albito _U_ ‖ uello ic wyrtwalie and uellico ic wyrtw̄ _T_ ‖ uello ł uellico _HJ_, u. ⁊ u. _W_ ‖ awyrtwalige _H_, w. _ü._ uellico _R_ 1 (and fodico) _C_ ‖ and] ł _J_ ‖ nutrio and nutrico _und ü. jedem verbum_ ic fede _T_, nutrio ł nutrico _DHJ_ ‖ and] ł _J, f. h_ ‖ nutric(i)or _corr.? U_ 1. 2 ic fede _ü. d. ersten verb R, f. hier T_ Sume word cumað êac of namum. _pater_ #fæder# and of ðâm _patro_ #ic gefremme# and _patrisso_ #ic geefenlǣce mînum fæder#. _graecus_ #grêcisc#: of ðâm _graecisso_ 5 and _graecor_ #ic leornige grêcisc#. _philosophus_ is #sê ðe lufað wîsdôm#: of ðâm is word _philosophor_ #ic smêage embe wîsdôm#. _poeta_ #sceop#, _poetor_ #ic leornige sceopcræft#. _architectus_ #cræftica#, _architector_ #ic cræfte#. ealle mǣst ðâs word synd ðǣre forman 10 geðêodnysse. 3 _kein absatz_ ‖ na|num _O_, namun (_aus_ -mum _U_) _CU_, naman _hT_ ‖ fæder _f. TW_ 4 fremme _FW, dahinter_ .i. facio _W_ ‖ and] et _J_ ‖ geefen- _aus_ geæfen- _U_ 5 minan _T_ ‖ .i. imitor _hinter_ fæder _W_ ‖ graecus--6 grêcisc _f. T_ ‖ and _vor_ of _später zugesetzt U_ 6 and] ł _J_ ‖ is--7 wîsdôm _f. T_ 7 sê ðe] þe þet _W_ ‖ lufað] leornaþ _H_, leorneþ _W_ ‖ ł luueþ uþwita _hinter_ wisdom _W_ ‖ and of _T_ ‖ philophor _W_ 8 smea _T_ ‖ ymbe _HRU_ ‖ pocta _J_ ‖ sc(e)op _corr. v. a. hd.? O_, scop _FHhW_ 9 scopcr. _CDW_ ‖ [cræftica--15 ar]mo _W_ ‖ cr. _in d. z. T_, cræftiga _H_, cræfca _FhR_, cræfta _J_ 10 siondon of _H_ 11 -nyssa _D_ Nû cumað eft naman of wordum. _armo_ #ic gewǣpnige#. hû mæg ic cweðan #ic gewǣpnige ðê#, bûton ic ǣr hæbbe ðâ wǣpnu ðê tô gyfenne? ǣrest byð se nama _arma_ #wǣpnu#, and of ðâm byð word _armo_ #ic 15 wǣpnige#. ealswâ _os_ #mûð# and of ðâm _oro_ #ic bidde#; _aes_ #bræs#, _aero_ #ic brasige# (_aeras_); _aurum_ #gold#, _auro_ #ic ofergylde# (_auras_); _trutina_ #wǣge#, _trutino_ #ic wege# [[216]] (_trutinas_); ET SIMILIA. nû bêoð eft naman of wordum: _doctor_ #lârêow#. hwâ byð lârêow, bûton hê lǣre? eallswâ _lector_ #rǣdere#, #sê ðe rǣt#; _piscator_ #fiscere# of ðâm worde _piscor_ #ic fixige# (_piscaris_); _cantor_ #sangere#; _uenator_ #hunta#; ET SIMILIA. þus ðû miht tôcnâwan, hwænne 5 nama cymð of worde, hwænne word of naman. 12 _kein absatz_ ‖ word of naman (ná- _T_) (_auf r. von a. hd. D_) _DT_ ‖ (naman) _corr.? R_ ‖ ic g. _f. T_ 12. 13 wæpnige _HU_ 13 hû--gewǣpnige _f. O_ ‖ (c)weþan _C_, cweðen _T_ 14 habbe _T_ ‖ ðê tô g. _f. T_ ‖ gifeninne _h_, sellanne _H_ ‖ ærst _J_ 15 wǣpnu _f. T_, papnu _O_ ‖ þan _H_ ‖ beoð _U_ ‖ [ar]mo--17 ic _nur die unteren spitzen W_ 15. 16 ic wæpige _O, f. T_ 16 and of ð. _f. T_ 17 brasigie _U_, bræsige _R_, bræsie _T_ ‖ gold _f. T_ ‖ aureo _O_ 18 oferfylde _O_ ‖ auras _f. H_ ‖ t(r)utina _C_ ‖ e _in_ wæge _sehr verblasst O_ ‖ trutino _v. a. hd. aus_ tutrino _O_, o _aus e. a. H_, trutina _J_ ‖ ic wege _corr.? R_, ic wæge _J_ 1 tru(ti)nas (ti _über, das übr. auf r._) _O_ ‖ bioð _H_, is _W_ ‖ noma of worde _W_ 2 _erstes_ lârêow _f. T_, lorþæu _W_ ‖ lare̋aw _T_, lorþeau _W_ ‖ butan _H_ ‖ hê] se þe _H_ ‖ lærþ _H_ 3 r. sê ðe r. _f. T_ ‖ se ðe r. _in d. z. R_ ‖ þe þet _W_ ‖ fiscere _f. T_ 4 sangere] rædere _J_ 5 et s. _f. H_ ‖ to(c)nawan _O_, oncnawan _H_ 6 naman _HJ_ ‖ cumað _H_ ‖ wo _in_ worde _auf r. U_, e _aus_ um _C_ ‖ & hwonne _W_ ‖ namum (um _auf r._) _U_ Syndon êac on ânre geendunge ǣgðer gê word gê naman. _cudo_ #ic smiðige#, _cudis_ #ðû smiðast#: eft, gyf ðû cweðst _hic cudo_, _huius cudonis_, ðonne byð hit nama #smið#. _palpo_ #ic grâpige#, _palpas_; _hic palpo_ #ðes blinda 10 mann#, _huius palponis_ #ðyses blindan#. _comedo_ #ic ete#, _hic comedo_ #ðes oferetola mann#. _uerbero_ #ic swinge# and #sê ðe swingð#. _caligo_ #mê mistjað mîne êagan# and _haec caligo_ #ðes mist#. _propago_ #ic tyddrige# and _haec propago_ #tyddrung# oððe #bôh#. _lanio_ #ic tôslîte# 15 and _lanio_ #cwellere#. _formido_ #ic forhtige# (_formidas_) [[217]] and _haec formido_ #ðêos fyrhtu# (_huius formidinis_). _susurro_ #ic rûnige# (_susurras_) and _hic susurro_ #ðes rûnere# oþþe #wrôht#. _labor_ #ic ætslîde#, _laberis_ and _hic labor_ #ðis geswinc#. _furor_ #ic stele# (_furaris_) and _hic furor_ #þêos hâtheortnys#. _amor_ #ic eom gelufod# and _hic 5 amor_ #ðêos lufu#. _nitor_ #ic hycge# (_niteris_) and _hic nitor_ #ðêos beorhtnyss#. _liquor_ #ic formylte# (_liqueris_) and _hic liquor_ #ðes wǣta#; ET SIMILIA. 7 _kein absatz_ ‖ siondon _H_, beoþ (_nur z. t. erhalten_) _W_ ‖ on â.] monie _W_ ‖ geændunge _H_, endunges _W_ ‖ e _in_ ægðer _aus_ æ _R_ 8 nama _U_ ‖ smeo[þie cu]dis _W_ ‖ ðû s. _f. TW_ ‖ eft--9 cweðst _f. W_ ‖ and eft _T_ 8. 9 g. ðû cw. _f. T_ 9 cwiðst _R_, cwyðst _J_, cwest _h_, cwyst _CD_, cwist _U_ ‖ cudo þes smiþ huius _T_ ‖ huius _f. W_ ‖ ðonne--10 smið _f. T_ ‖ beoð _U_, is _W_ 9. 10 nama cudo sm. _J_ 10 o _in_ palpo _aus_ a _O_ ‖ [ic gr.--13 mistiaþ] _W_ ‖ ic gr. _in d. z. T_ ‖ ie _in_ grapie _auf r. 1. corr. h_ 10. 11 ðeos blinde man _J_ 10 blindo _F_ 11 huius--blindan _f. D_ ‖ :huius _F_ ‖ ðisses _J_ ‖ blindan mannes _H_ 12 þeos _J_ ‖ oferettola _O_, -etela _T_, -etole _H_ ‖ mann _f. T_ ‖ uerbera _J, zweites_ er _auf r. F_ ‖ swinga hic uerbero _T_ 13 a. se þe swingþ _gl. ü._ hic uerbero _T_ ‖ swincð _CDH_, swin(c)ð (c _vom corr.?_) _U_ ‖ me--14 caligo _ds. hd. am rande C_ ‖ mê--êagan] ic mistie _T_ ‖ mê mistjað] acaþ _H_ 14 and _f. J_ ‖ þes _auf r. C_, þeos _J_ ‖ _ü. d. z. hinter_ mist _r. C_ ‖ ::|ic _O_ ‖ teddrige _D_ ‖ and _f. J_ 15 ðeos tydrung _T_, (and þeos) tiddrung _corr. U_ ‖ (l)anio _sp. hd. D_, (l)anio _corr. U_, anio _C_, ni _aus_ m _O_ 16 and hic lanio þes _T_ ‖ and] et _J_ ‖ ni _in_ l. _aus_ m _O_ ‖ c(w)ellere _O_ ‖ formidas _f. T_ 1 and] et _CJU_ ‖ þios _H_ ‖ fyr(h)tu _J_, fyrihtu _U_, fyrhðu _D_ ‖ huius f. _f. T_ ‖ huius _f. W_ 1. 2 susu(r)ro _CO_ 2 susu(r)ras _C_ ‖ and] et _CDU, f. J_ ‖ þeos _J_ 3 worht _W_ ‖ ic slide _T_ ‖ þu _hinter_ laberis _D_ ‖ and hic labor _doppelt_ (_aber das zweite mal getilgt_) _O_ ‖ and _f. J_ 4 ðis g. _f. T_ ‖ furoris _J, dahinter_ and hic furor ic stele furaris _wegradiert O_ ‖ and _f. J_ 5 lufad _H_ ‖ and _f. J_ ‖ hic] ic _H_ 6 and _f. J_ 7 beorhnys _T_ ‖ formelte _H_ ‖ and _f. T_ 8 þæs wætu _J_ ‖ et s. _fehlt H_ DE FIGVRA. FIGVRA is #gefêgednys# oððe #hiw#. twâ hiw synd: SIMPLEX 10 #ânfeald# _cupio_ #ic gewilnige#, _taceo_ #ic sûwige#; COMPOSITA #gefêged# _concupio_ #ic gewilnige#, _conticeo_ #ic samod sûwige# ET SIMILIA. 9 _überschrift f. JW_ 10 igura _W_ ‖ is g. _usw. in d. z. R_ ‖ geðe̋odnyss _T_ ‖ twâ] swa _F_ ‖ siond _H_ 11 andfeald _U, f. T_ ‖ ic g. _f. T_ ‖ ⁊ taceo _W_ ‖ ic sugige _H, f. T_ 12 compos:ita _F_ ‖ gefæged _J, f. T_ ‖ ic g. _f. T_ ‖ somed wilnie _W_ ‖ conticeo _aus_ -cio _R_, conticio _DJFHhO_, concuticio _C_, concutic(i)o _corr. U_ 13 samod _f. D_ ‖ swugige _H_, sugige _T_ Sume word âwendað heora getâcnunge on gefêgednysse. _eo_ #ic fare# is NEVTRVM, and of ðâm bêoð gefêgede 15 ACTIVA: _adeo_ #ic tô fare# and PASSIVVM _adeor_ #ic eom offaren#; _subeo_ #ic undergange#, PASSIVVM _subeor_; _ineo_ [[218]] #ic onginne# and _ineor_. _facio_ #ic wyrce# NEVTRVM; of ðâm _reficio_ #ic gereordige# and _reficior_ #ic eom gereordod# and DEPONENS _uersificor_ #ic fersige# oððe #ic wyrce fers# (_uersificaris_), _gratificor_ #ic gladige# oððe #ic ðancige# (_gratificaris_). eft _calefacio_ #ic wyrme mê#, _tepefacio_ 5 #ic wlacige# syndon NEVTRA. 14 _kein absatz_ ‖ awændaþ _H_ ‖ hiora _H_ ‖ getacnunga _CDHU_ 15 ge _vor_ |gef. _getilgt O_, gefeged _h_ 16 a(c)tiua _C, f. W_ ‖ ic tô f. _f. T_ ‖ and] et _J_ ‖ adeor] -o _J_ 17 n _in_ offaren _wegradiert F_ ‖ subeo: _F_ ‖ undergo _W_ ‖ gange--226^3 sume _drittes fragment von r_ (4 _r^a_) ‖ subeor _auf r. F_ ‖ pass. _f. T_ ‖ ineo _auf r. O_ 1 and] et _Jr, f. T_ ‖ ineor] meor _J_ ‖ ic w. _f. T_ 2 and] et _r, f. J_ ‖ re _in_ reficior _auf r. D_, refi(ci)or _O_ ‖ eom _f. T_ ‖ gereordad _H_ 3 and] et _Jr_ ‖ deponens _aus_ -nans _von späterer hd. F_; -nans _DHhTW_, ponens _J_ ‖ fe(r)sige _C_, uersige _r_, fyrsige _D_ 3. 4 o. ic w. f. _f. T_ 4 e _in_ fers _aus_ s _O_, uers _W_ ‖ gegladige _O_ ‖ oððe ic ðancige _f. T_ ‖ ic _f. W_ 4. 5 þancgie _U_ 5 cal(e)- _aus_ calo- _J_ ‖ mê _f. W_ 6 siondon _H_, þeos beoþ _W_ ‖ --9 gew. _ü. f. T_ ‖ _2._ neutra _r_ ¶ _uenio_ #ic cume# is NEVTRVM and of ðâm _conuenio_ #ic samod cume# ACTIVVM and _conuenior_ PASSIVVM #ic eom samod cumen# oððe #mê gewearð#; eallswâ _inuenio_ #ic gemête# and _inuenior_ #ic eom gemêt#. _sedeo_ #ic sitte# and of ðâm _obsideo_ #ic 10 ymbsitte# and _obsideor_ #ic eom beseten#. on ôðre wîsan _sentio_ #ic gefrêde# is NEVTRVM and of ðâm _adsentio_ and _adsentior_ #ic geðafige#, _dissentio_ and _dissentior_ #ic geunðwǣrige# on ânre getâcnunge. _plecto_ #ic gewîtnige# is ACTIVVM and of ðâm _amplector_ and _complector_ 15 #ic ymbclyppe#. 7 cu|me cume _W_ ‖ and actiuum _H_ ‖ actiuum--8 cumen _nachgetr. corr. U_ ‖ and] et _Jr, f. H_ 7. 8 act. passiuum and conuenior _T_ 8 eom _f. r_ ‖ cume _r_ 8. 9 o. me g. _in d. z. R_ 8 :oððe _r_ ‖ (me) _O_ 9 al[so--15 þen] amplector _W_ ‖ ic gemete _weggeschnitten_ (_nur der untere teil des_ g _übrig_) _T_ ‖ and] et _r, f. J_ 9. 10 ic eom g. _f. T_ 10 eom _auf r. O_ ‖ gemet eom (_aber durch verweisung umgestellt_) _U_ ‖ sedeo: (r _rad._) _O_ ‖ ic sitte _f. T_ ‖ obsideo--11 and _f. J_ ‖ obsedeo _T_ 11 embesitte _T_ ‖ obsedeor _T_ ‖ besetan _T_, ymbseten _H_ 12. 13 _über_ -sentio a. ads. _steht_ consentio assentator and assentatrix _gl. U_ ‖ ic geþafige _hinter_ adsentio _J_ 13 _1._ and _f. J_ ‖ ic geþáuie _T, f. hier J_ ‖ discordor _ü._ dissentio _gl. U_, dissensio _aus_ -tio (_v. a. hd.?_) _J_ ‖ _2._ and] et _r, f. J_ ‖ disentior _F_, adsentior _H_ 13. 14 ic geunðwærie _in d. z. T, ü._ (_hinter J_) dissentio _JR_ 14 unþhwærige _r_ ‖ on a. g. _in d. z. R_ ‖ :on _r_ ‖ getacnuncge _U_ 15 and complector _f. FO_ ‖ and] et _r_, ł _J_ 16 ic y. _ü._ amplector _R_ ‖ embcl- _T_, ybmcl- _H_ ‖ ¶ _orior_ #ic ûpp âspringe# is DEPONENS [[219]] and of ðâm _adorio_ NEVTRVM and _adorior_ DEPONENS #ic gesprece sumne mann#. _partior_ #ic dǣle# and of ðâm _bipertio_ and _bipertior_ #ic dǣle on twâ#; _impertio_ and _impertior_ #ic âspende# oððe #gyfe#. _uerto_ #ic âwende# is ACTIVVM and of ðâm _reuerto_ and _reuertor_ #ic gecyrre#, 5 _conuerto_ and _conuertor_ #ic samod âwende# NEVTRA and DEPONENTIA. _uerso_ #ic hwearftlige# ACTIVVM and of ðâm _conuersor_ #ic drôhtnige# (_conuersaris_) and _controuersor_ #ic wiðerige# DEPONENTIA. springe _H_ ‖ deponens _aus_ -nans _v. a. hd. F_; -nans _DHh, fast ganz weg W_ 1 and of ðâm] unde _T_ ‖ _2._ and] et _r, f. J_ ‖ depone(n)s _C_, -næns _h_, -nans _W_ 1. 2 ic g. s. m. _in d. z. T, gl._ (mann _ü._ dep.) _R_ 2 patior _Jr_ ‖ dele _T_, æl _auf r. O_ 3 in duabus partibus parcior _ü._ bipertio _gl. U_ ‖ and _f. J_ ‖ bipertitor _U_ ‖ ic--4 impertior _f. W_ ‖ ic dæle (dele _T_) on twa _steht h._ (_ü. T_) bipertio _JT_ ‖ inpertio _CU, f. J, darüber_ di(_aus_ de)spendo _gl. U_ ‖ and] et _r, f. J_ 4 inpertior _CU_ ‖ _1._ ic--g. _in d. z. T_ ‖ ic aspen:e _F_, ic as:ende _R_ ‖ gyue _T_, agyfe _O, dah. nochmals_ impertior _J_ ‖ awænde _H_ 5 and reuertor _am rande R_ ‖ et _r, f. J_ ‖ reuertar _H_, areuertor _D_ ‖ ic gecyrre _ü._ (_hinter J_) reuerto _JRT_ ‖ gecyrre _aus_ gecyrge _H_ 6 _1._ and] et _r, f. JO_ ‖ u _in_ conuertor _auf r. C_ ‖ ic s. a. _ü._ (_hinter J_) conuerto _JRT_ ‖ awænde _H_ ‖ and] et _Jr_ 7 hwea(r)ftlige _R_, hwear(f)tlige _corr.? U_, hwærft- _J_, hwearflie _T_, hwarflie _W_, hwearftlice _F_ 8 and] et _r, f. J_ ‖ contrauersor _H, darüber_ inde controuersia _gl. U_ [[1 ... (mann _ü._ dep.) _R_ 2 patior missing . after “dep”]] Sume word âwendað heora cynn on ðâm ylcan 10 andgyte: _labo_ #ic ætslîde# (_labas_) NEVTRVM and _labor_ on ðâm ylcan andgyte DEPONENS. 10 _kein absatz_ ‖ awændað _H_ 11 labo--12 deponens _f. T_ ‖ neutrum (_bis auf_ n) _auf r. O_ ‖ and] et _r, f. J_ ‖ laboro _r_ 12 deponens _auf r. C_, s _aus_ m? _O_, -nans _h_ Sume word âwendað ǣgðer gê heora getâcnunge gê hyra declinunge. _mando_ #ic bebêode#, _mandas_ #ðû bebŷtst#; _mando_ #ic ete#, _mandis_ #ðû ytst#. _fundo_ (_fundas_) 15 [[220]] #ic lecge grundweall#; _fundo_ (_fundis_) #ic âgêote#; _sero_ (_seras_) #ic scytte sum loc# oððe #hæpsige#; _sero_ (_seris_) #ic sâwe#. _uolo_ (_uolas_) #ic flêo#; _uolo_ (_uis_) #ic wylle#. _lego_ (_legas_) #ic gaderige#; _lego_ (_legis_) #ic rǣde#. _dico_ (_dicas_) #ic hâlgige#; _dico_ (_dicis_) #ic secge#. _lauo_ 5 (_lauas_) #ic ðwêa#; _lauo_ (_lauis_) #ic wǣte#. 13 _kein abs._ ‖ awændað _H_, [awen]deþ _W_ ‖ egðer _r_ ‖ hiora _H_, hyra _U_ ‖ -nuge _r_, -nunga _J_ 14 hiora _H_, heora _d. übr. ausser O_ ‖ declinunge _aus_ gewylnunge _v. ds. hd. h_ ‖ m[ando--220^5 lauo] _W_ ‖ beode _T, letztes_ e _z. t. abgeschnitten r_ 14. 15 þu bebeotst _H_, þu bydst _J, f. T_ 15 manduco _ü._ mando _gl. U_ ‖ mandes _CDHh_ ‖ ðû y. _f. T_ ‖ etst _hJU_ ‖ fundo--220^6 _übers. ü._ (_hinter J_) _der ersten person JRT_ 15. 220^1 fondo fondas _H_ ‖ fundas _aus_ fundis _D_ 1 lege _T_ ‖ grun(d)weall _h_, grunweall _F_ ‖ geote _T_ 2 oððe] ł _T_ 3 ic sáwe _in d. z._ (_hinter_ sero) _T_ ‖ sape _J_ ‖ uis ic _auf r. D_ 4 gadrige (ga _auf r. C_) _CDFJRr_, gaddrige _h_, gaderie _H_, gegaderige _O_ ‖ ic _ü._ lego, ræde _ü._ legis _R_ ‖ rede _J_ 5 benedico _ü._ dico _gl. U_ ‖ ic _vor_ secge _f. F_ 6 ic w. _f. T_ Sume word habbað ân andgyt and gâð on twâ wîsan. _denso_ (_densas_) and _denseo_ (_denses_) #ic ðiccige#. _strideo_ (_strides_) and _strido_ (_stridis_) #ic cearcige#. _ferueo_ #ic wealle# (_ferues_) and _feruo_ (_feruis_). _cieo_ (_cies_) and _cio_ (_cis_) #ic gelangige# oððe #gelaðige#. _dureo_ (_dures_) and 11 _duro_ (_duras_) #ic âheardige#. _tueor_ (_tueris_) and _tuor_ (_tueris_) #ic gescylde#. _oleo_ (_oles_) and _olo_ (_olis_) #ic stince swôte# oððe #ic wexe#. _excelleo_ (_excelles_) and _excello_ (_excellis_) #ic oferðêo#. _fulgeo_ (_fulges_) and _fulgo_ (and 15 _fulgis_) #ic scîne#. _sono_ (_sonas_), _sono_ (_sonis_) #ic swêge#. [[221]] _uno_ (_unas_) and _unio_ (_unis_) #ic geânlǣce#. _orior_ (_oreris_) and _orior_ (_oriris_) #ic ûpp gange#. _morior_ (_moreris_), _morior_ (_moriris_) #ic swelte#. _potior_ (_poteris_) and _potior_ (_potiris_) #ic brûce#. ðis word and _orior_ synd swŷðor ðǣre fêorðan and _morior_ ðǣre ðriddan. 5 7 _kein absatz_ ‖ ân _f. OR, ü. d. z. 1. corr. h_ ‖ andgite _J_ ‖ g[oþ on two] _W_ 8 and] et _Jr_ ‖ dens(e)o _sp. hd._ (_a. hd.? r_) _Dr_, denso _CU_ (_doch_ ł seo _darüber gl. U_) ‖ ic þiccige (-ccie _T_) _ü._ denseo _RT_ ‖ strideo--9 cearcige _f. F_ 9 and] et _Jr, f. H_ ‖ strid[o stridis] _W_ ‖ and stridis _CU_ ‖ ic (c)earcige _O, über_ (_hinter T_) strido _RT_ ‖ ferue:o _F_ 9. 10 ic wealle _über_ feruo _T, h._ feruis _J, f. H_ 10 _1._ and] et _Jr_ ‖ cies] ceis _H_ 10. 11 and cio cis _f. W_ 10 et _Jr_ ‖ cio _aus_ cieo _O_ 11 _gl. ü._ cieo cies _R, in d. z. T_ ‖ ic] in _O_ ‖ ł [ilaþie du]reo _W_ ‖ and] et _Jr_ 12 and duras _CU_ ‖ _gl. ü._ duro _RT_ ‖ heardige (-die _T_) _ORT_ ‖ et _Jr_ 13 tu(t)eris _gl. U_ ‖ _gl. ü._ tuor _RT_ ‖ [isculde] _W_ ‖ oles _v. a. hd. aus_ eles _O_ ‖ et _Jr_ ‖ _gl. ü._ oleo--olo _TR_ ‖ stncke _W_ 14 s _in_ swote _auf r. C_ ‖ oððe] ł _rTW_ ‖ ic _f. TW_ ‖ weaxe _J_, waxe _W_ ‖ excell(e)o _CO, hinter_ excelles _r_ ‖ et _Jr_ ‖ excello _aus_ -celso _h_ 15 [excellis] _W_, excelsis _J, darüber_ ic swelte _T_ (_vgl. zu_ 221^3) ‖ _gl. ü._ excello _R, ü._ excelleo _T_ ‖ forðeo _T_ ‖ fulgeo--16 swêge _f. T_ ‖ fulges _aus_ fulgis _D_ ‖ _erstes_ and] et _Jr_ ‖ fulgo _aus_ fulge _O_ ‖ _zweites_ and] et _r, f. DHJW_ 16 _gl. ü._ fulgo _R_ ‖ so[no sonis] _W_ ‖ et _vor 2._ sono _J_ ‖ _gl. ü. d. 2._ sono _R_ 1 et _Jr_ ‖ un(i)o _C_ ‖ and _vor_ unis _getilgt O_ ‖ _gl. ü._ uno _T, ü._ unas _R_ ‖ anlæce _r_ ‖ orio(r) _D_ 2 and--gange _f. O_ ‖ et _Jr_ ‖ or[iris ic upp] _W_ ‖ _gl. ü. d. ersten_ orior _T, ü. d. zw. R_ ‖ gange] aspringe _W_ ‖ and morior--3 moriris _ü._ 2 and orior--3 poteris _T_ ‖ moreris _aus_ moriris (_v. a. hd. O_) _CO_ 3 morior moriris _f. O_ ‖ and (_nachträglich U_) _vor dem 2._ morior _UW_ ‖ ic swelte _ü. 2._ morior _R, ü._ 220^15 excellis _T_ ‖ portior [poteris ⁊] _W_ ‖ poteris _zu_ potiris _r. O_ ‖ and] et _Jr_ 4 potiris _aus_ poteris _a. hd. O_ ‖ ic bruce þys word _gl. ü. dem 2._ potior _R_ ‖ ðis--5 ðriddan _f. T_ ‖ et _Jr_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ swyþþor _U_ 5 þare _H_ ‖ feor[þe ⁊ mo]rior _W_ ‖ et _Jr_ ‖ mor(i)or _r_ ‖ þare _H_ Sume word habbað âne geendunge and âne declinunge and habbað mâ andgytu. _committo_ #ic befæste# oððe #syngige#. _admitto_ #ic underfô# oððe #syngige#. _sapio_ #ic wât# oððe #ic gesmæcce#. _condo_ #ic timbrige# oððe #ic behŷde#. ET SIMILIA. 10 6 _kein absatz_ ‖ wor(d) _C_ ‖ geændunge _H_ ‖ and an d. _O_ 6. 7 [declinun]ge _W_ 7 and _f. W_ ‖ committo--8 _1._ syngige _f. H_ ‖ --10 _ü. in d. z. T_ ‖ beféste _T_, æ _aus_ a _C_ 8 o. s. _in d. z. R_ ‖ _1._ oððe] ł _r_ ‖ admitto--syngige _f. DJ, erst corr. U_ ‖ admi[tto ic un]derfo _W_ ‖ recipio ł pecco _ü._ admitto _gl. U_ ‖ o. s. _in d. z. R_ ‖ oðð _F_, ł _r_ ‖ syngye _h_ 9 o. ic g. _in d. z. R_ ‖ o.] ł _r_ ‖ _2._ ic _f. JUW_ ‖ gesmæ(c)ce _corr. U_, smæcce _J_, geswæcce _T_ ‖ condo _aus_ cando _O_, condio _U_ ‖ getimbrige _D_, itimbrie _W_ 10 o. ic (be)hyde _in d. z. R_ ‖ o.] ł _r_ ‖ ic _f. JW_ ‖ be[h. et] _W_ Word bêoð gefêgede mid namum. _amplus_ #brâd# and of ðâm _amplifico_ #ic gemenigfylde#, _amplificas_ #ðû gemenigfyltst#. _signum_ #tâcn# and of ðâm _significo_ (_significas_) #ic getâcnige#. mid ôðrum wordum: _calefacio_ [[222]] #ic mê wyrme#, _calefio_ #ic eom gewyrmed#; _tepefio_ #ic eom gewlacod#. mid ADVERBIVM: _bene_ #wel#, _benedico_ #ic blêtsige# oððe #ic wel secge#; _male_ #yfele#, _maledico_ #ic wyrige# oððe #yfele secge#; _satis_ #genôh#, _satisfacio_ #ic fulbête# oððe #behrêowsige#. mid PRAEPOSITIONE: 5 _indico_ (_indicas_) #ic gebŷcnige#, _indico_ (_indicis_) #ic on gecweðe#; _liquo_ (_liquas_) #ic hlŷttrige# and of ðâm _eliquo_ #ic oferhlŷttrige#; _consternor_ (_consternaris_) #ic eom âblîcged# DEPONENS: _in_ and _e_ and _con_ syndon foresetnyssa. 11 _kein abs._ ‖ ampl(i)us _corr._ (_oder gl.?_) _U_, amplius _W_ 12 and _nachtr. C_ ‖ [ampli]fico _W_, amplico _O_ ‖ gemynigfelde _D_, gemynifylde _T_, monifolde _W_, y _auf r. C_ ‖ amplicas _O_ 12. 13 ðû g. _f. DTW_ 13 -mænif- _r_; -fildst _U_, -fylst _Jr_ ‖ t. a. of ð. _f. T_ ‖ tacen _U_ ‖ sig|fico _O_ 14 ł sign. _J_ ‖ -ca:s _OU_, si[gn.] _W, f. T_ ‖ _gl. ü._ significo _RT_; (ic getacnie) _2. corr. h._ -co, _während h._ -cas _steht_ þu (_auf r. a. hd._) getâcnast (ast _auf r. 2. corr._) _h_ ‖ tacnige _J_ 1 ic mê w. _f. T_ ‖ gewyrme _O_, wyrce _r_ ‖ calefio] calefacio _W_ ‖ [am i]wermed _W_ ‖ eōm _R_, am _T_ ‖ gew.--2 eom _f. D_ ‖ gewyrmod _JT_ 2 eom _f. T_ ‖ aduerb(i)um _R_, -bum _O_ 2. 3 bene[dico ic] _W_ 2 benedic::o _F_ 3 oððe ic w. s. _in d. z. R, f. T_ ‖ male--4 secge _f. CDU, ü. f. T_ 3. 4 maledic:o _F_ 4 wyrge _FHr_, warie _W_ ‖ o. y. s. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _r_ ‖ se[gge sa]tis _W_ ‖ secce _h_ ‖ satis genôh _f. F_ ‖ genôh _f. T_ 5 ic _f. O_ ‖ o. b. _in d. z. R, f. T_ ‖ oððe] ł _r_ ‖ bereow- _FU_, beriow- _H_ ‖ mid--6 _1._ ic _f. F_ ‖ prepositio _T_ 6 _1._ in[dico] _W_ ‖ ic g. _ü._ (_hinter HJ_) _der 1. person HJRT_ ‖ bicnige _F_ 6. 7 _übers. ü._ (_hinter J_) _der 1. pers. JRT_ (_bis auf einige untere teile weggeschnitten T_) 7 gecwyðe _D_ ‖ liquas] licrias _F_ ‖ h(l)yttrige _O_, hli(t)trige _U_, lu[ttrie] _W_ ‖ and--8 oferhl.] _f. DHT_ ‖ eliqu:o _C_ 8 -hlyttre _r_ ‖ _ü._ (_fast gz. weg T_) _h._ (_ü. T_) consternor _JT_ 9 ablycced _r_, abl[u?]ged _W_ ‖ -n(e)ns _aus_ -nans _C_, -nans _DFHhTW_ ‖ and] _beide mal_ et _r, das zweite f. CDU_ ‖ si(n)don _C_, siondon _H_, beoþ _W_ ‖ foresetnessa _aus_ -sse _H_; -sse _CJU und als gl. über im text stehendem_ prepositiones _T_; forsettnessa _W_ [[9 ablycced _r_, abl[u?]ged opening bracket cuts through middle of u; question mark in original]] Nelle wê nâ swŷðor hêr be ðâm worde sprecan. 10 wel, gif ðis âht fremað. 10 _kein absatz_ 10. 11 _f. T_ 10 nâ _f. O_ 11 ðis _f. r_ ‖ fremiað _J_ INCIPIT ADVERBIVM. ADVERBIVM EST PARS ORATIONIS INDECLINABILIS, CVIVS SIGNIFICATIO VERBIS ADICITVR; ADVERBIVM #is ân dǣl lêdensprǣce [[223]] undeclinigendlîc, and his getâcnung byð tô wordum geðêod.# ADVERBIVM mæg bêon gecweden #wordes gefêra#, forðan ðe hê byð ǣfre tô wordum geðêod and næfð full andgit, bûton hê mid worde bêo. _sapienter_ #wîslîce# is ADVERBIVM. ic cweðe nû swutelîcor: _sapienter 5 loquor_ #wîslîce ic sprece#; _feliciter facis_ #gesǣlelîce ðû dêst#; _humiliter precatur_ #êadmôdlîce hê bit#. ðisum dǣle gelimpað ðrêo ðing: SPECIES, FIGVRA, SIGNIFICATIO. 12 _überschrift f. JW_, incipiunt aduerbiua (_letztes_ a _aus_ m) _r_, de aduerbium _T_ ‖ ::adu. _U_, b _auf r. O_ 13 duerbium _W_ ‖ oratio _h_ ‖ cui(u)s _O_ 14 :uerbis _U_, [uer]bis _W_ ‖ adicitor _T_ ‖ aduerbium _usw. gl. R, in d. z. T_ ‖ uerbium _von_ ad- _auf r. C_ ‖ dæl _ü. getilgtem_ word _corr.? U_ ‖ læden- _FHh_, -spæce _O_ 1 -nend[lic] _W_ ‖ (h)is _J_ ‖ getatnung _O_ 1. 2 weardum _J_ 3 gefera: _H_, geferan _U_ 3 _am rande von der zeile an, die mit_ for þon (o _auf r._) þe _beginnt, bis unten eine grosse zwecklose initiale_ I _U_ ‖ hê _f. FW_ 3. 4 iþeo[d and na]ueþ _W_ 4 _zweites_ l _in_ full _nachträglich_ (_v. ds. hd.?_) _zugefügt O_ ‖ heo _J_ ‖ beo: (n _rad._) _H_ ‖ r _in_ sapienter _von a. hd. auf r. O_ 5 [w. is aduer]bium _W_ ‖ w. _in d. z. T_ ‖ is--6 wîslîce _f. CU_ 6 [wisliche--11 diȝelliche] _W_ ‖ --7 _ü. f. T_ ‖ feliter _J_, fe(i)aciter (a _aus_ o?) _O_ ‖ gesalelice _F_, -sælice _C_, -sæliglice _DH_, -sælilice _JU_ 7 precamur _J_ 7. 8 (þisum dæle) _C_ 7 þissum _JT_ 8 þinc _H_, ðingc (g _aus e. a._) _J_ ‖ _r. ü._ sp. _u._ fig. _R_ ‖ is getacnung _nach_ significatio _rad. r_ SPECIES is #hiw#, _primitiua_ #frumcenned# and DIRIVATIVA #ofgangende#. PRIMITIVA is _clam_ #dîgellîce#, _saepe_ 10 #gelômlîce#; DIRIVATIVA _clanculum_ #dîgellîce#, _saepius_ #gelômlîcor# and _saepissime_ #gelômlîcost#. 9 _kein absatz_ ‖ is hiw _gl. R, f. T_ ‖ frumc.--10 primitiua _f. CFrU_ ‖ fr. _f. T_, -ce(n)ned _O_, -cænned _Hh_ ‖ and _f. J_ 10 ofg. _f. T, 1._ g (_in fränk. form_) _aus_ a _J_ ‖ --227^2 _ü. f. T_ ‖ digelice _r_ 11 gelome _H_ ‖ diriuatiua--12 and _f. H_ ‖ digellicor (or _auf r. von ds. hd.?_) _O_ 12 and] et _r, f. J_ FIGVRA is #gefêgednys#. SIMPLEX #ânfeald#: _huc_ #hider#, _prudenter_ #snotorlîce#; COMPOSITA _adhuc_ #gyt#, _lege adhuc_ #rǣd gyt#, _inprudenter_ #unsnotorlîce#; ET SIMILIA. 15 13 _kein absatz_ ‖ is gef. _gl. R, in d. z. T_ ‖ ifeȝed[nesse sim]plex _W_ ‖ symplex _J_ ‖ a(n)feald _corr. U, f. T_ ‖ hu:c (i _rad._) _F_ 14 snoterlice _CFJRU_ ‖ ad[huc ȝet] _W_ 15 to _in_ unsnotorlice _auf r. O_, -snoter- _CDFhJU_ SIGNIFICATIO is #getâcnung#, and ðes dǣl hæfð fela getâcnunga. TEMPORALIA synd, ðâ ðe tîda #getâcnjað#. [[224]] _pridem_ #gefyrn#, _olim_ #gefyrn#, _nuper_ #niwan#, _antea_ #ǣr#, _nudiustertius_ #on ǣrron dæg#, _heri_ #gyrstan dæg#, _hodie_ #tô dæg#, _nunc_ #nû#, _cras_ #tô mergen#, _aliquando_ #æt sumon cyrre#. sume getâcnjað mâ tîda ðus: _quando eram iuuenis_ #ðâ ðâ ic wæs geong# and âxung: _quando uenisti?_ 5 #hwænne côm ðû?# tôwerdre tîde: _quando ueniam ad te, doce me_ #ðonne ic cume tô ðê, tǣc mê#. eallswâ _aliquando feci sic_ #hwîlon ic dyde swâ#; _si aliquando faciam sic_ #gyf ic ǣfre dô swâ#; ET CETERA. eallswâ _dudum_ #gefyrn#, _quondam_ #hwîlon# and _olim_ getâcnjað 10 þrêo tîda: forðgewitene and andwerde and tôwerde. 16 _kein absatz_ ‖ signi[ficatio is] _W_ ‖ is g. _gl. R, in d. z. T_ ‖ geta(c)nung _a. hd.? h_, -ng: (a _rad._) _D_ ‖ þæs _FJ_ ‖ feola _T_, feala _F_ 17 getacnunga _aus_ -ge _O_ ‖ [beoþ þeo] þe _W_ ‖ siond _H_ ‖ ðâ _usw. in d. z. RT_ ‖ ðe:| _O_ 1 o _von_ olim _auf rad._ nuper _C_ ‖ neowan _D_, niwen _J_ ‖ [antea ær] _W_ ‖ ante _Jr_ 2 nudiust.--dæg _v. ds. hd. am rande r_ ‖ -tercius _W_ ‖ on _f. H_, n _von_ on _etwas abgerieben O_ ‖ æron _DHhJrW_, æran _FR_, æren _CU_ ‖ dæge _U_ ‖ h. g. d. _f. J_ ‖ gyrston _CDh_, girston _U_, gyrsten _r_, georsten _H_, ȝurten _W_ 3 _nach_ to dæg _mehrere buchst. radiert O_ ‖ [nunc nu] _W_ ‖ merigen _DhJRr_ ‖ alioquando _H_ 3. 4 sumum _FHh_ 4 cyrrre _r_ ‖ gecyrrað _urspr._ (_dann_ cyrrað _durchstrichen und_ tacniað _dahinter_) _O_ ‖ [mo tida] _W_ 5 iuenis _H_ ‖ :ða ða _O_ ‖ _2._ g _von_ geong _z. t. abgerieben O_, iung _DHJU_ ‖ u _in_ axung _aus_ ei? _O_ ‖ [uenis]ti _W_ 6 hwanne _J_ ‖ come þu _CDHJU_ ‖ toweardre _HhJT_, toward _W, darüber_ futuro _gl. U_ 7 do[ce me þo]nne _W_ ‖ (c)ume _C_ ‖ tæce _H_ ‖ (eal swa) _corr. U, f. CHT_ 7. 8 praeteritum _ü._ aliqu. _gl. U_ 8 ic do dyde _r_ ‖ [dude so] _W_ ‖ futuro _ü._ aliq. _gl. U_ 9 do swa _auf r. C_ ‖ eallswâ _f. W_ 10 gefryn (yn _auf r._) _H_ ‖ [quondam] _W_ ‖ and--11 towerde] et cetera _T_ ‖ and] et _J_ 11 þrio _H_ ‖ froþ- _H, darüber_ praeteritum _gl. U_ ‖ andwerd:e (r _rad._) _R_, -wyrde _D_, -wearde _h_, -weardre _H, darüber_ praesens _gl. U_ ‖ and towerde _v. ds. hd. am rande C_, [and tower]de _W_ ‖ towerd:e (r _rad._) _R_, -wearde _HhJ, darüber_ futurum _gl. U_ Sume synd LOCALIA, þæt synd #stôwlîce#, forðan ðe hî getâcnjað stôwa. _huc_ #hider#, _illuc_ #þider#. _ueni huc_ #gang hider#. _uade illuc_ #gang þider#. _quo uadis?_ #hwider gǣst ðû#. on stôwe: _hic_ #hêr#, _illic_ and _ibi_ 15 [[225]] #þâr#, _ubi_ #hwâr#; _ubi est meus liber?_ #hwâr is mîn bôc?# _illic iacet iuxta te_ #þâr lîð wiþ ðê#. fram stôwe: _hinc_ #heonon#, _illinc_ #ðanon#, _istinc_ #þanon#, _inde_ #þanon#, _unde_ #hwanon# oððe #ðanon#. _hac_ #on ðâs healfe#, _illac_ #on ðâ healfe#; _super_ #wiðufan#, _infra_ #wiðnyðan#; 5 _extra_ #wiðûtan#; _ultra_ #begeondan#, _citra_ #beheonon#; _sursum_ #ûpp#, _deorsum_ and _iosum_ #nyðer#; _dextrorsum_ #on ðâ swŷðran healfe#, _sinistrorsum_ #on ðâ wynstran healfe#; _orientem uersum_ #êastweard#, _occidentem uersum_ #westweard#; _aliorsum_ #elles hwider#. 10 12 _kein absatz_ ‖ _beide mal_ siond _H_, beoþ _W_ ‖ þ.--13 stôwa _f. T_ ‖ þ. s. st. _gl. R_ ‖ -þam _R_ 13 itoc[neþ stow]a _W_ ‖ in loco _ü. 1._ huc _gl. U_ ‖ ad locum _ü._ illuc _gl. U_ 13. 14 þider u. h. gang _f. J_ ‖ de loco _ü._ ueni _gl. U_ 14 go _beide mal W_ ‖ [þider qu]o _W_ ‖ quo uadis _f. T_ 15 hwæder _OU_ ‖ (illic) _R_ ‖ and] et _r_, ł _J_ ‖ :ibi (h _rad._) _F_ 1 þer _W_, þær _d. übr. ausser O_ ‖ [h. vb]i _W_ ‖ _beidemal_ hwær _ausser OW_ 2 illi(c) _C_, -(c): _U_ ‖ þa(r) _O_, ðer _h_, þer _W_, her _H_, þær _d. übr._ ‖ ligð _F_, ligþ _H_ ‖ wiþ] bi _W_ ‖ [þe fra]m _W_ 3 de loco _ü._ hinc _gl. U_ ‖ heonan _HJ_ ‖ illi _in_ illinc _aus_ nu _O, dah._ oþþe _r. C_ ‖ istinc þ. _f. H_ ‖ _aus 1._ þanon _a. hd._ heonon _O_ ‖ inde þa[non] _W_ 4 unde] uude (_2._ u _durchstrichen_) _C_ ‖ :þanon (h _r. u._ þ _aus_ w) _H_ ‖ hac] ác _T_ ‖ healfa _r_ ‖ illac _auf r. RU_ 5 þa hal[ue s]uper _W_ ‖ supra _T_ ‖ wiðu _auf r. C_ ‖ -neoðan _F_, -nioþ- _H_ 6 beiundan _CDFhJrU_, -on _aus_ an _H_, beȝeon[da]n _W_ ‖ citra] utra _O_ ‖ beheonan _DHr_, behenon _J_, heonon _O_ 7 d(e)orsum _C_, dorsum _O_ ‖ et _r_, ł _J_ ‖ v _ü._ o _in_ iosum _gl.? U_, losum _H_ ‖ dextror[sum] _W_ ‖ _am rande_ pater n|(oster _weggeschnitten_) _sechs mal unter einander von einer hand des 14. jhds. J_ 7. 8 on rihthalue _W_ 8 sw _in_ swyðran _auf rasur_ (_v. ds. hd.?_) _O_ ‖ sinistrosum _H, erstes_ r _aus_ n _h_ ‖ on lufthalue _W_ ‖ wunstran _r, dahinter r. O_ 9 orienuersum _W_ ‖ east[w]ard _W_, -werd _hRr_ 9. 10 occ. u. w. _f. HJ_ 10 weast- _C_, -werd _DhRr_ ‖ hwæder _DhORr_, hwæðer _F_, y _auf r. C_ [[#þâr#, _ubi_ #hwâr#; text has “þâr” in plain type]] Sume synd DEORTATIVA, þæt synd #forbêodendlîce# oððe #mistihtendlîce#. _ne_: _caue, ne hoc facias_ #warna, þæt ðû þæt ne dô#. _neque_: _neque feci neque faciam_ #nê ic ne dyde nê ic ne dô#. _nisi_ VEL _ni_: _nisi dominus custodierit ciuitatem_ #bûtan drihten gehealde ðâ burh#; 15 [[226]] _ni fecissem_ #bûtan ic dyde#. swâ ðêah ne synd nâ ealle ðâs forbêodendlîce. 11 _kein absatz_ ‖ sum[m]e _W_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ (_beide mal_) 11. 12 þæt s. f. o. m. _f. T_ ‖ þ. s. f. _gl._ (o. m. _in d. z._) _R_ 11 forbeodenlice _U_ 12 oðð(e) _D_, ł _r_ ‖ mis _nachtr. am rande corr.? R_, -[lic]he _W_ ‖ _erstes_ ne _f. H_ ‖ :::: hoc _F_ ‖ w _in_ warna _etwas abgerieben R_ 13 _nur ein_ neque _zwischen_ do _und_ feci _HJ_ ‖ (neque feci neque) _C_ ‖ _2._ [ne]que _W_ 14 ne _vor_ dyde _f. r, vor_ dô _f. F_ ‖ ni ł nisi _h_ ‖ oððe _O_, ł _die übr._ ‖ (ni) _corr. U_, [ni] _W_ 15 buton _alle ausser HO_ ‖ gehealde _aus_ -da _D_ ‖ [þa] _W_ 1 nisi _CJTU_ ‖ buton _alle ausser O_ ‖ (dy)de _r_ ‖ swâ--2 forbêodendlîce _f. T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 1. 2 n[out alle] _W_ 1 nâ _f. H_ 2 ðâs _f. C und urspr. U, aber_ (þas word) _corr. U_ ‖ forbodenlice _U, dahinter_ for _W_ Sume syndan ABNEGATIVA, þæt synd #wiðsacendlîce#, mid ðâm wê wiðsacað. _non_ #nese#: _fecisti hoc?_ #dydest ðis?# _non feci_ #ic ne dyde#. _uis hoc?_ #wylt ðû ðis?# 5 _non_ #nese#. eft _haud_ #nâtes hwôn#, _numquam_ #nǣfre#, _nec umquam fiat_ #nê hit nǣfre ne gewurðe#, _minime_ #nâtes hwôn#, _nullo modo_ #on nâne wîsan#, _nullatenus_ #nâtes hwôn# ET SIMILIA. 3 _kein absatz_ ‖ _mit_ sume _schliesst das 3. fragm. von r_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_, -on _d. übr. ausser O_ ‖ ab[negatiua] _W_ ‖ þæt--4 wiðsacað _f. T_ ‖ þ. s. w. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ sacendlice _in_ w. _auf r. C_, -sacenl- _U_, -lic _W_ 4 and mid _W_ ‖ wê _f. O_ ‖ -saceð _h_ ‖ fec[isti hoc du]dest _W_ ‖ dedest _D_ 5 þu (_vor_ ðis) _CDHJUW und nachträglich von ds. hd. O_, (ðu) _corr.? h_ ‖ wyl(t) _J_ 6 eft] etf _H, f. W_ ‖ ha[ud mi]nime ⁊ nullatenus & nequaquam nateshwon _W_ ‖ nunquam _W_, umquam _JT_ 7 ne(c)umquam _h_, neumquam _J_ ‖ f[iat ne] _W_ ‖ gewyrðe _O_ 7. 8 m. n. h. _f. W_ 8 wison _CDhR_ 8. 9 n. n. h. _f. W_ 9 simiła (a _nachtr. v. a. hd._) _h_ Sume syndon CON- VEL ADFIRMATIVA, þæt synd #fæstnigende# 10 oððe #sêðende#, mid ðâm wê âsêðað ûre sprǣce. _etiam_ #geâ#: _manducasti hodie?_ #ǣt ðû tô dæg?# _etiam, feci_ #geâ, ic dyde#. _bibisti?_ #drunc ðû?# _nequaquam_ #nâtes hwôn#. eft ôðre ADFIRMATIVA: _profecto_ [[227]] #witodlîce#; _scilicet_ and _uidelicet_ #gewislîce#; _quippe_ and _nemphe_ #witodlîce#; _sic est_ #swâ hit is#; ET SIMILIA. 10 _kein absatz_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ con- uel adf.] [confir]matiua ł adfirmatiua _W_, confirmatiua (_erstes_ i _aus_ a _D_) _und_ ł ad _ü._ con _v. ds. hd. Dh_, ł adconfi(-y- _F_)rmatiua _FO_, ad confirmatiua _T_, ad ł confirmatiua _R_, confirmatiua _CHJU_ ‖ þæt--12 sprǣce _f. T_ ‖ þ. s. f. _gl. R_ ‖ þæt _nachtr. v. ds. hd. U_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 10. 11 afæstniende (a _erst nachträglich_) _U_, afæstende _h_ 11 o. s. _in d. z. R_ ‖ se:ðende _O_, sæþende _J_ ‖ w[e aseþaþ] _W_ ‖ _1._ a _in_ aseþað _nachgetragen U_, seþað _C_, sæþað _J_ ‖ ûre] uncre _F_ 12 ia _CFHhRUW_, iæ _D_, ie _J_ ‖ i _in_ manducasti _auf r. D_ ‖ æte _H_ 13 feci _f. W_ ‖ ia _DFHhRW_, iæ _J, f. CU_ ‖ dede (_zweites_ de _auf r._) _D_, [dude] _W_ ‖ drunce _CHU_, druncke _W_ 13. 14 naquaquam _F_, numquam _CU_ 14 adfyrm- _F_, adfinitiua _O_ 1 witedlice _F_, wit[od]liche _W_ ‖ and] ł _J_ ‖ u(i)delicet _O_ ‖ gew. _ü._ sci. _R_ 2 and _corrigiert aus_ et _R_, ł _J_ ‖ nempe _UW_ ‖ witodlice _ü._ quippe _R_ ‖ est] eft _J_ ‖ swâ hit ys sic est _U_ ‖ [is et si]milia _W_ ‖ similia] _wie_ 226^9 _h_ Sume synd IVRATIVA, þæt synd #swerigendlîce#. _per_ #ðurh#: _iuro per deum_ #ic swerige ðurh god#; _per meum caput_ #ðurh mîn hêafod#; _per nostram fraternitatem, 5 uerum dico_ #ðurh uncer brôðorrǣdene, ic secge sôð#. ac Crîst sylf ûs forbêad ǣlcne âð and hêt ûs ûre sprǣce þus âfæstnjan: _est?_ #is hit swâ?# _est_ #hit is#; _non?_ #nis hit swâ?# _non_ #hit nis#. mâ syndon swergendlîce ADVERBIA, ac hwæt sceolon hî gesǣde, nû wê 10 swerjan ne môton? 3 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ (_beide mal_) ‖ þ. s. s. _gl. R, f. T_ ‖ swerigend(lice)e _corr. U_, sweriende _H_ 4--15 _ü. f. T_ 4 iura _J_ ‖ i[c swe]rie _W_ ‖ swerge _U_ ‖ ður _R_ 5 (m)eum (m _ü. r._) _O_ ‖ capud _HJTU_, t _auf r. C_ ‖ þur _J_ 6 uerum dico _f. T_ ‖ [dico] _W_ ‖ uncre _CD_, ure _W_ ‖ broðer- (-þ-) _DFHhJRU_, -rædenne _CH_, -ræddene _U_ ‖ sæcge _J_ 7 ac Crîst] acrist _F_, t _nachtr. eingeflickt v. ds. hd. h_ ‖ and--9 hit nis _f. T_ ‖ [us] _W_ 8 s(p)ræce _O_, spr(æ)ce _h_ ‖ n _von_ âf. _auf r. C_ ‖ is hit] hit is _FHhJR_ ‖ swa est hit is _f. H_ ‖ est: _R_ 9 _erstes_ nis _aus_ nit _ds. hd.? h_ ‖ _zweites_ [nis] _W_ ‖ ma sindon _doppelt_ (_das erste getilgt_) _D_ ‖ synd(on) _R_, siondon _H_, sindan _T_, beoþ _W_ 9. 10 swerigend- _CFHhJRT_, swyrigend- _D_, sweriend- _U_, sweriende _W_ ‖ sc(e)olon _F_, sculon _H_ ‖ geseede _R_ 11 swyrian _D_, ia _auf r. O_ ‖ [ne mo]ten _W_ ‖ moto(n) (_2._ o _auf u._ n _ü. r._) _C_, moten _J_ Sume syndon OPTATIVA, þæt synd #gewîscendlîce#. _utinam haberem pecuniam_ #êalâ gif ic hæfde feoh#. _o_ and _si_ getâcnjað þæt ylce: _o si haberem_ #êalâ gyf ic hæfde#. 15 12 _kein absatz_ ‖ siondon _H, dahinter 2--3 buchst. rad. O_, beoþ _W_ ‖ þ. s. g. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, synt _C_, beoþ _W_ ‖ wyscenlice _H_, (ge)wiscenlice _a. hd.? h_, gewiscendli(c)e (_3._ e _aus_ c) (_verb. v. corr.?_) _U_ 13 peccuniam _FU_ ‖ [eala] _W_ ‖ ic h. f. _unten rechts nachträglich_ (_wol v. ds. hd._) _O_ ‖ _vor_ o _3 buchst. rad. O_ 14 and] et _CU_ ‖ getacnað _U_ Sume syndon ORTATIVA, þæt synd #tihtendlîce#, mid [[228]] ðâm wê tihtað ôðre forð. _heia_ #nûlâ#; _age_ #nûlâ#: þis is êac menigfealdlîce _agite_ #nû gê lâ#. ôðer is ðis, ôðer is word _ago_ #ic dô# and IMPERATIVVM _age_ #dô ðû#, _agite_ #dô gê#. 16 _kein absatz_ ‖ s[umme] _W_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ þæt--228^1 forð _f. T_ ‖ þ. s. t. _gl. R_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ tihtenlice _F_ 1 ðâm] ham _W_ ‖ getihtað _CU_, tihða _J_ ‖ forð] word _J_ ‖ eia _HU und durch r. aus_ heia _F_, eie _J_ ‖ --2 _ü. in d. z. T_ ‖ _erstes_ [nula] _W_ ‖ age nula _corr. U, f. CD_ ‖ aie _J_ ‖ _2._ nûlâ] iula _O_ 1. 2 þis is êâc] and _T_ 2 d _in_ mænigf. _nachtr. eingeflickt h_ ‖ nû gê lâ] inigela _O_ ‖ _1._ ôðer--4 dô gê _f. T_ 2. 3 _das zweite_ ôðer is _f. CU_ 3 w[ord] _W_ ‖ ago _aus_ age _O_ ‖ and] et _CU_ ‖ ĩp- _W_ 4 doð (doþ _DH_) ge _CDHU_ Sume syndon REMISSIVA, þæt synd #âslacigendlîce#. 5 _paulatim_ #lytlum#, _sensim_ #stundmǣlum#, _suauiter_ #sôfte#, _pedetemtim_ #fægere#. 5 _kein absatz_ ‖ syndo(n) _rubricator J_, siondon _H_, beoþ _W_ ‖ remissi[ua þet] _W_ ‖ þ. s. a. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ asléácigendlice _T_ 6 palatim _W_ ‖ --229^6 _ü. f. T_ ‖ sensim _aus_ -um _U_, sensum _O_ ‖ stundmæle _W_ ‖ suaui[ter sof]te _W_ 7 -temptim _FJ_, -tentim _W_ ‖ fægre _FHhJR_, fægre ł liþ(-ð- _DU_)elice (ce _auf r. D_) _CDU_ Sume synd QVALITATIS, ðâ getâcnjað hwylcnysse, hû hit gedôn sŷ. _prudenter_ #snotorlîce#, _inprudenter_ #unsnotorlîce#; _bene_ #wel#, _male_ #yfele#. _pulchre cantat_ 10 #fægere hê singð#. _expresse loquitur_ #swutollîce hê sprecð#. 8 _kein absatz_ ‖ siond _H_, synt _C_, beoþ _W_ ‖ ðâ] þe _R_ ‖ hwil(c)nisse _corr. U_, hwulcne[sse] _W, f. T_ 9 sy _auf r. D_, beo _W_ ‖ snoterlice _DJ_ 9. 10 inp. uns. _f. HJ_ 9 impr. _F_ 10 be[ne wel] _W_ ‖ yfel _U_ ‖ pulcre _TW_, h _nachtr. v. ds. hd. O_ ‖ cantað _JR_ 11 fægre _CDU_ ‖ expre(s)se _C_ ‖ lo|loquitur _O_ ‖ swutolice _FHR_, sutel[liche] _W_, -lic(e) _C_, o _ü. getilgtem_ e _D_ 12 spricð _CU_, sprycð _DJ_, p _aus_ w _und_ c _aus_ t _H_ Sume syndon QVANTITATIS, ðâ getâcnjað mycelnysse oððe lytelnesse. _multum_ #mycel#, _parum_ #lytel#, _nil_ and _nihil_ #nâht#. 15 13 _kein abs._ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ ða--14 -nesse _f. T_ ‖ ðâ] ꝥ _U_ 14 l[utelnes]se _W_ ‖ par(u)um _corr. U_, paruum _T_ ‖ and] et _C_, ł _DJ_ 15 nichil (il _auf r. D_) _DFJTW_ Sume syndon DVBITATIVA, þæt synd #twŷnigendlîce#. [[229]] _forsan_ #wênunge#, _forsitan_ #wênunge#, _fortassis_ and _fortasse_ #wênunge#. ðâs and ðyllîce getâcnjað twŷnunge, hwæðer hit gewurðe oððe ne gewurðe. 16 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ dubi[tatiua] _W_ ‖ þ. s. t. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ tweoniend- _H_, twniendliche _W_ 1 _erstes_ w. _f. H_, -ga _CU_ ‖ forsitan w. _f. FO_ ‖ and (also _W_) forsitan _HW_ ‖ _2._ wenunga _H, f. W_ ‖ and fortassis (-r:t- _C_) _CTUW_, forassis _F_ ‖ and] ł _J_ 2 [f.] _W_ ‖ -unga _H, f. W_ ‖ ðâs--3 _f. T_ ‖ tacniað _J_ 2. 3 twenunge _H_ 3 hweðer _F_, hwæt þær _J_ ‖ _das 1. mal_ gewyrðe _CF_, -wirðe _U_ ‖ o. ne g. _auf r. C_ ‖ oþer _W_ ‖ _das 2. mal_ gewyrþ(e) _C_, -wirðe _U_ CONGREGATIVA syndon #gadrigendlîce#. _simul_ #samod#, _una_ #samod#, _pariter_ #samod#. _simul manducant_ 5 #samod hî etað#. _pariter ambulant_ #æt gædere hî gâð#. 4 _kein absatz_ ‖ cong(r)egatiua _C_, [congre]gatiua _W_ ‖ s. g. _gl. R, f. T_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ gaderigendlice (_auf r. C_) _CDU_, -deriend- (eri _auf r._) _H_ 5 una | uná _O_ ‖ simul _ü._ pariter _gl. U_ ‖ samod (_hinter_ pariter)--6 pariter _f. CFU_ ‖ s[omed] _vor_ s. _W_ 6 samod :::: hi _R_ ‖ he[o goþ] _W_ [[_pariter ambulant_ #æt gædere hî gâð#. text unchanged: expected form “ætgædere” in one word]] [[5 ... samod (_hinter_ pariter) text has “samod(_hinter_ pariter)” without space]] DISCRETIVA synd #syndrigendlîce#. _separatim_ #on sundron#, _secrete_ #dîgellîce#, _singillatim sedet_ #on sundron hê sit#, _diuise_ #tôdǣledlîce#. 7 _kein absatz_ ‖ sigillatim _ü._ discretiua _gl. U_ ‖ s. s. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W, f. T_ ‖ sy _und_ r _in_ syndr. _auf r. O, in d. z. T_ ‖ separatum _O_ ‖ --242^6 ût _ü. f. T_ (_doch vgl. zu_ 238^{10. 12}, 239^{6. 14}) 8 sundran _HJU_ ‖ secr[ete di]ȝelliche _W_ ‖ digelice _F_ ‖ sigillatim _D_ 8. 9 sundran _H_, sundrod _J_ 9 t _in_ sit _auf r. D_ ‖ todælelice _U_ Sume syndon SIMILITVDINIS, ðâ getâcnjað gelîcnysse. 10 _sic_ #swâ#, _sicut_ #swâswâ#, _sicuti fecisti_ #swâswâ ðû dydest#, _quasi homo_ #swâswâ man#, _ut deus_ #swâswâ god#, _uti sponsus_ #swâswâ brŷdguma#, _uelut sapiens_ #swâswâ wita#, _ueluti doctus_ #swâswâ gelǣred#, _ceu puer_ #swâswâ cild#. 15 10 _kein absatz_ ‖ [sume beoþ] _W_ ‖ siondon _H_ ‖ symili- _U_ ‖ ða g. g. _gl. R, in d. z. T_ ‖ getacnað _J, erstes_ a _aus_ æ? _O_ ‖ licne _von_ ge- _auf r. D_ 11 sicuti f. swâswâ _f. H_ ‖ [fec. soso þu du]dest _W_ 13 ut sponsor _H_ ‖ [brudgu]ma _W_ ‖ uelud _FORUW_ 14 ceu _aus_ ceti? _F_ 14. 15 [so so chi]ld _W_ ORDINALIA syndon #endebyrdlîce#. _confestim_ #ðâr [[230]] rihte#, _continuo_ and _statim_ and _protinus_ #ðâr rihte#, _deinde_ #syðþan#, _deinceps_ and _postea_ #syððan#. 16 _kein absatz_ ‖ s. e. _gl. R_ ‖ synd _CU_, siond _H_, beoþ _W, f. T_ ‖ ænde- _H, in d. z. T_ ‖ confæstim _h_ ‖ ðær _oder_ þær _alle ausser O_ 1 continuo--rihte _f. J_ ‖ continua _h_ ‖ [st. a. pr]otinus _W_ ‖ n _in_ prot. _aus_ m _H_ ‖ þær _o._ ðær _ausser O_ 2 ei _in_ deinde _auf r. O_ ‖ _1._ sioððan _H_, wiððan _J_ ‖ d. a. p. s. _f. H_ ‖ and _auf r.? R_, ł _J_ ‖ st _in_ postea _auf r. O_ [[ORDINALIA syndon #endebyrdlîce#. _confestim_ text has CONFESTIM in small capitals]] INTENTIVA syndon #geornfullîce#. _ualde_ #swŷðe#, _nimis_ #þearle#, _nimium_ #mycclum#, _prorsus_ #eallunga#, _penitus_ #mid ealle#, _omnino_ #eallunge#. 5 3 _kein absatz_ ‖ intenti[ua beo]þ _W_ ‖ intimentiua _O_ ‖ s. g. _gl. R, f. T_, synd ongeornfullice _O_ ‖ siondon _H_ ‖ giorn- _H_, eorn- _U_ ‖ swide _U_ 4 ðærle _J_ ‖ myclum _HJ_ ‖ [allung]a _W_, -ge _hJ, dah._ etiam eallunga _H_ 5 omnia _O, darüber_ prorsus _gl. U_ ‖ -nga _H_ COMPARATIVA synd #wiðmetenlîce#. _magis_ #swîðor#, _minus_ #hwônlîcor#, _melius_ #bet#, _peius_ #wyrs#, _prudentius_ #snotorlîcor#, _iustius_ #rihtlîcor#. 6 _k. abs._ ‖ c _von_ comp. _aus_ o? _O_ ‖ s. w. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ widm- _U_, -metendlice _FH_ ‖ [mag]is _W_ 7 minus] maius _aus_ manus _F_ ‖ bet: _C_ ‖ penis _urspr._ (_aber_ nis _getilgt und gleich_ ius _dah._) _O_ 8 snoter- _DhJR_, snotolu[cor] _W_, snotorlice _O_ ‖ iust(i)us _C_ [[6 ... beoþ _W_ ‖ widm- _U_ text has duplicate ‖ ‖ at line break]] SVPERLATIVA synd #oferstîgendlîce#. _maxime_ #swŷðost#, _minime_ #hwônlîcost#, _ocissime_ #hrædlîcost#. se 10 forma stæpe is POSITIVVS: _iuste_ #rihtlîce#. se ôðer stæpe is COMPARATIVVS: _iustius_ #rihtlîcor#. se ðridda stæpe is SVPERLATIVVS: _iustissime_ #rihtlîcost#. eft _prudenter_ #snotorlîce#, _prudentius_ #snotorlîcor#, _prudentissime_ #snotorlîcost#. eft _fortiter_ #stranglîce#, _fortius_ #stranglîcor#, 15 _fortissime_ #stranglîcost#. ET SIMILIA. 9 _kein absatz_ ‖ s. o. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, beoþ _W_, þæt synd _O_ ‖ oferstihgendlice _F_, -stigenlice _H_ 9. 10 swiðust _F_ 10 [mini]me _W_ ‖ hwonlicest _O_ ‖ occi- _CHOTU_, -isime _T_ ‖ hread- _F_, ræd- _U_ 10--12 _am rande links_ I, _rechts_ II _und darunter_ III _C_ 11 pos.--12 _1._ is _am rande von 3. corr. nachgetragen h, f. J_ ‖ sitiuus _von_ p. _auf r. C_, possitiuus _H_, positiuum _FW, zu_ (prae)pos- _vom rubr. T_ ‖ rihlice _H_, [rihtli]che _W_, -[e] _h_ ‖ oðer :::::: stæpe _O_ 12 _1._ [is] _h_ ‖ comparatiuis (is _auf r._) _C_ ‖ iustior _H_ 12. 13 [is su]perl. _W_ 13 superlatius _F_ 13--15 snoter- _alle dreimal DhJR_ 13. 14 snoterlice _auf r. D_ 14 snoter[lucor] _W_ 14. 15 snoterlicost _C_ 15 eft _f. T_ 16 [fortissim]e _W_ [[231]] DIMINVTIVA syndon #wanigendlîce#. _clam_ is #dîgellîce#, and of ðâm is wanigendlîc _clanculum_ #hwônlîcor dîgellîce#. _bene_ #wel#, and of ðâm is _belle_ #nâ ealles swâ wel#, _bellissime_ #ealra wâclîcost#. 1 _kein absatz_ ‖ dimi(nu)tiua _corr. v. ds. hd.? O_ ‖ s. w. _gl. R, f. T_, siondon wanigenlice _H_ ‖ sind _D_, beoþ _W_ ‖ is--2 wan. _f. T_ 1. 2 is d. _gl. R_ ‖ digelice _F_, [diȝeli]che _W_ 2. 3 cl. hw. d. _f. hier und steht_ (dygellice _C_, digel(l)ice _H_) _hinter_ 4 waclicost _CHU_ 3 wel: (l _rad._) _F_ ‖ a. of ð. is _f. T_ ‖ [and of þ]en _W_ ‖ of: _D_ ‖ minus bene _ü._ belle _gl. U_ ‖ e(a)lles _OR_ 4 wel: _R_ ‖ belissime _CU_ ‖ waklicost _U_, wal- _H_ ‖ _vgl. lesa. zu_ 2. 3 DEMONSTRATIVA synd #ætêowigendlîce#. _en_ #efne# 5 oððe #lôca nû, hêr hit is#; _en, adest episcopus_ #efne, hêr is se bisceop#; ealswâ _ecce_: _ecce, uenit rex_ #efne nû, hêr cymð se cyning#. 5 _kein absatz_ ‖ demonstra:tiua _h_, demost- _D_ ‖ s. æ. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, þæt synd _O_, [beoþ] _W_ ‖ ætowigendlice _F_, eowigendlice _O_, -enlice _H_, -lic _W_ ‖ ęfne _C_ 6 oððe _usw. in d. z. R_ 7 [þe bi]scop _W_ ‖ se] þe _F_ ‖ bisc(e)op _O_, p _in_ biscop _aus_ h? _D_ ‖ eall swa ecce efne ecce _U_ ‖ _nur ein_ ecce _JW_ ‖ efne _steht schon über dem ersten_ ecce _R_ 8 nû _f. DW_ ‖ cyningc _hR_, -nc _H_ INTERROGATIVA synd #âxigendlîce#. _cur_ #hwî#, _quare_ #for hwî#, _quam ob rem_ #for hwî# oððe #for ðî#, _ubi_ #hwâr#, 10 _unde_ #hwanon#, _quo_ #hwyder#, _quando_ #hwænne#. sume ðâs habbað þrŷfealde getâcnunge. gyf ic cweðe _ubi posuisti meum librum?_ #hwâr lêdest ðû mîne bôc?# þonne is se _ubi_ INTERROGATIVVM, þæt is #âxigendlîc#. gyf ic cweðe _tu scis, ubi tuus liber est_ #ðû wâst, hwâr 15 þîn bôc is#, ðonne byð se _ubi_ RELATIVVM, þæt is #edlesendlîc#, þæt is #ongeâncyrrendlîc#. gyf ic cweðe _nescio, ubi inueniam meum librum_ #nât ic, hwâr ic finde [[232]] mîne bôc#, þonne byð se _ubi_ INFINITIVVM, þæt is #ungeendigendlîc#. _quando uenisti?_ #hwanne côm ðû?# is INTERROGATIVVM. _quando eram iuuenis_ #ðâ ðâ ic wæs jung# is RELATIVVM. _quando ero doctus_ #hwænne bêo ic gelǣred# is INFINITIVVM; _quandoque_ #on sumne sǣl#. 5 9 _kein absatz_ ‖ s. a. _gl. R, f. T_ ‖ siond _H_, [beoþ] _W_ ‖ axiende _W_ 10 _1._ hwi] hi _F_ ‖ hwær _ausser OW_ 11 [unde] _W_ 12 þriofealde _H_, þreo[folde] _W_ ‖ getacnunge _zu_ -a _H_ ‖ u _in_ ubi _auf r. von_ hw _h_ 13 hwær _ausser OW_ ‖ lægdest þu _H_, ledestu _h_ ‖ :ðu _O_ ‖ [mine] _W_ 14 _1._ is _auf r. O_ ‖ -ragatiuum _W_ ‖ þ. is a. _gl. R, f. T_ 15 cweþu _H_ ‖ [scis u]bi est t. l. _W_ ‖ :liber _H_ ‖ hwær _ausser OW_ 16 byð] is _W_ ‖ se _f. R_ 16. 17 þ. is e. _gl. R, f. T_ ‖ [is edle]s. _W_ ‖ _1._ d _in_ edl- _aus e. a. H, letztes_ e _aus_ æ? _h_ 17 þ. is o. _in d. z. R, f. HT_, oððe o. _D_, oððe geanc. _J_ 18 (nescio) _R_ ‖ [l.] _W_ ‖ hware _W_, hwær _d. übr. ausser O_ 1 byð] is _TW_ 1. 2 þ. is u. _gl. R, f. T_ ‖ ungeændigenlic: (e _r._) _H_, vniendi[endlic] _W_ 2 hwonne _W_, -ænne _d. übr. ausser O_ ‖ com _doppelt_ (_das 1. getilgt_) _C_, come _DH_, cume _J_ 3 [þo] þo _W_ 4 geong _DFhJRU_, (geong) _C_ ‖ hwanne _F_ ‖ bio _H_ 5 ilæ[red is] _W_ ‖ is _doppelt h_ NVMERALIA syndon, ðâ ðe getâcnjað getel. _semel_ #ǣne#, _bis_ #tuwa#, _ter_ #þriwa#, _quater_ #fêower sîðon#, _quinquies_ #fîf sîðon# ET CETERA. 6 _kein absatz_ ‖ si(o)ndon _H_, synd _T_, beoþ _W_ ‖ ðe] ða _TU_, þa _CJ_ ‖ getâcnjað] metacniað _J_ ‖ [itel s]emel _W_ ‖ getæl _FHhT_ 7 tu(w)a _a. hd. h_, twiȝa _W_ ‖ þria _W_ ‖ forsiþan _W_ ‖ syðan _J_, siþan _H_ 8 quinq. f. s. _f. FW_ ‖ quinque es _O_ ‖ siþan _H_ Sume ADVERBIA syndon frumcennede, swâswâ wê ǣr cwǣdon, and sume bêoð of ôðrum âcennede. _prope_ 10 #gehende# is frumcenned, and _propius_ #gehendor# cymð of ðâm. _ultra_ #begeondan#, _ulterius_ #feor begeondan#. _citra_ #beheonon#, _citerius_ #hideror# oððe #gyt beheonon#. 9 _kein absatz_ ‖ siondon _H_, [beoþ] _W_ ‖ -cænnede _Hh_ 10 bioþ _H_ ‖ acænnede _H_ ‖ [prope] _W_ 11 gehænde _Hh_ ‖ is f. a. _f. T_ ‖ -cænned _H_ ‖ propi::us (ti _rad._) _F_, proprius _JU_ ‖ gehændor _H_ 11. 12 c. of ð. _f. T_ 12 ltra _in_ ultra _auf r. O_ ‖ be[ȝeond]on _W_, beiundan _h_, beiundon _H_ ‖ ulter. f. b. _f. HJ_ ‖ s _in_ ulterius _auf r. O_ ‖ feor: _D_, fyr _CU_ ‖ beiundan _h_, ȝeodon _W_ 13 beheono(n) _O_, -hion- _H_, -nan _DHJ_ ‖ citerius--beheonon _am rande von ds. hd. C_ ‖ ceterius (_am ersten_ e _rad._) _H_, u _auf r. O_ ‖ hidero[r ł ȝet beheo]non _W_ ‖ hider[or] _C_ ‖ get _H_, geot _D_ ‖ [beh]eonon _C_, behion- _H_, -nan _DHhJ_ Sume hî cumað of namum. _felix_ #gesǣlig# is nama, and of ðâm cymð ADVERBIVM _feliciter_ #gesǣliglîce#. ealswâ 15 _uir_ #wer#, _uiriliter_ #werlîce# and _uiritim_, þæt is #geond gehwylce weras#. _mulier_ #wîf#, _muliebriter_ #wîflîce#. [[233]] _corpus_ #lîchama#, _corporaliter_ #lîchamlîce#. _qualis_ #hwylc#, _qualiter_ #hû#. _alius_ #ôðer#, _aliter_ #elles#. _genus_ #cynn#, _generaliter_ #gemǣnelîce#. _species_ #hiw#, _specialiter_ #synderlîce#. 14 _kein absatz_ ‖ _erstes_ m _in_ namum _aus_ n _und ausserdem_ m _darüber_ (_v. ds. hd.?_) _O_, naman _J_ 14. 15 [i]s n[oma and of þen] _W_ ‖ is n. and _f. T_ 15 c. adu. _f. T_ ‖ gesælilice _CU_, gefæliglice _H_ 15. 16 ealle swa _U_ 16 þæt--17 weras _in d. z. R, f. T_ 17 geond] geong _U_ 17 hwylce _J_ 1 co(r)pus _O_ ‖ -homa _D_, -homo _h_ 2 qualiter _doppelt_ (_aber das erste mal getilgt_) _C_ 3 gem.] gecyndelice _h_ Sume cumað of wordum. _sto_ #ic stande#, _statim_ 5 #þâr rihte#. _punio_ #ic gewîtnige#, _inpune_ #unwîtnigendlîce# oððe #bûtan wîte#. _abundo_ #ic genihtsumige#, _abunde_ #genihtsumlîce#. 5 _kein absatz_ ‖ wordum _aus_ worde _R_, worde _W_ ‖ c _von_ ic _auf r. O_ 6 þær _ausser O_ ‖ impun::e (ig? _radiert_) _F_, inpunie _C_, -no _J, darüber_ sine pena _gl. U_ 6. 7 ungewitn- _CU_, vniwitniendliche _W_, -genlice _H_ 7 o. b. w. _in d. z. R_ ‖ buton _FhR_ ‖ habundo _H_ ‖ genihtsum:i:e (l _und_ c _rad._) _O_ 8 habunde _H_, abundo _W_ Sume cumað of naman speljendan. _hic_ #hêr#, _illic_ #ðâr#. 9 _kein abs._ ‖ _d. z. am rande 3. corr. h_ ‖ [na]man spelien[da]n _h_ ‖ pronomen _ü._ hic _gl. U_ ‖ [ill]ic _h_ ‖ þer _W_, ðær (þ-) _d. übr. ausser O_ Sume cumað of dǣlnimendum. _tractus_ #getogen# 10 is PARTICIPIVM, and of ðâm cymð _tractim_ #langlîce#. _cursus_ #âurnen# is PARTICIPIVM, _cursim_ #hrædlîce# is ADVERBIVM. 10 _k. abs._ ‖ participio _ü._ d. _gl. U_, dæl:n- (n _aus_ m _r._) _H_ ‖ (tractus) _C_ 11 i(s) _H_ ‖ cymð _f. T_ ‖ langsumlice _J_ 12 cursum _J_ ‖ (h)ræd- _C_, ræd- _U_ ‖ is] his _O_ Sume cumað of foresetnyssum. _ex_ is PRAEPOSITIO, þæt is #foresetnys#, and of ðâm cymð _extra_ #wiðûtan#. _in_ is PRAEPOSITIO and _intra_ #wiðinnan# ADVERBIVM. 15 13 _k. abs._ ‖ foresetnysse _F_, -nesse _W, zweites_ s _aus_ r _O, darüber_ praepositio _gl. U_ ‖ prepositiuo _J_ 14 þ. is f. _gl. R, f. T_ ‖ foresytnys _J_, -nysse _F_ ‖ (cymð) _R_, cymþ (aduerbium) _corr. U_ ‖ wiðut:an (r _rad._) _h_ 15 in _f. J_ ‖ :is _H_ ‖ praepositiuo _J_ ‖ and _f. J_ ‖ is adu. _JW_ [[_in_ is PRAEPOSITIO and _INTRA_ #wiðinnan# ADVERBIVM. text has INTRA in small capitals]] Naman bêoð êac gesette for ADVERBIO on eallum syx casum. on NOMINATIVVM _sublime_ #hêage#: _sublime uolat aquila_ #hêage flŷhð se earn#; _una_ #samod#, _recens_ #niwan#. on GENITIVO _Romae sum_ #ic eom on Rômebyrig#, [[234]] _domi est_ #hê is æt hâm#. on DATIVVM _uesperi_ #on ǣfen#, _sorti_ #on hlyte#, _ruri_ #on lande#. on ACCVSSATIVO _Romam pergo_ #ic fare tô Rôme#, _domum uadit_ #hê gǣð hâm#, _domum equitat_ #hê rît hâm#. on ABLATIVVM _Roma uenio_ #ic cume fram Rôme#, _domo uenio_ #ic cume fram hâme# 5 ET SIMILIA. 16 _kein absatz_ ‖ bioð _H_, byð _J_ ‖ aduerbia _U_, -ium _TW_ 17 _nur ein_ sublime _T_, siblime _das erste mal R_ ‖ heage _f. H_ ‖ uolaþ _H_ 18 aquile _J_ ‖ fleohð _CU_ 19 r _in_ rome _aus_ s _D_ ‖ eom _auf r. D_ ‖ on] a(n) _corr. U_, a _C_ ‖ m _in_ romeb. _auf r. H_ 1 domi est _f. T_ ‖ æt h. he is (ys _C_) _CU_ ‖ datiuo _D_ 2 hlote _W_ ‖ acu- _H_, (a)cu- _J_, accusa- _D_, -iua _U_ ‖ romam--4 ablatiuum, _die beiden letzten zeilen auf der seite, erst nachträglich von ds. hd. zugesetzt_ (_hier 35, sonst 33 zeilen_) _C_ 3 gæð _aus_ gað _U_ 4 domum--abl. _bis auf die oberen striche einiger buchstaben abgeschnitten C_ ‖ equitaþ _H_ ‖ on uocatiuum ateorað oft mæst swilcera feginge swa swa he deð her and oft gehwǣr _hinter_ ham _J_ ‖ ablatiuo _DU_, oblatiuum _F_ 5 domo _aus_ dome _U_ Ealle ðâ ADVERBIA, þe geendjað on _a_, habbað langne _a_: _antea_ #ǣr#, _postea_ #syþðan#, _interea_ #betwyx þâm#, _praeterea_ #tôforan ðâm#. _ita_ #swâ#, þis ân hæfð sceortne _a_. ðâ ðe on _e_ geendjað, habbað sume sceortne _e_, sume 10 langne. dâs habbað sceortne _e_: _paene_ #forneâh#, _saepe_ #gelômlîce#; _inde_ #þanon# oððe #syððan# and of ðâm _deinde_ #syððan#, _exinde_ #syððan# (man cweð êac _dein_ and _exin_), _subinde_ #þanon#, _proinde_ #for þî þonne#; _peregre_ #ælþêodiglîce#, _peregre sum hic_ #ic eom ælþêodiglîce 15 hêr#, _peregre proficiscor_ #ælþêodiglîce ic fare#, _peregre aduenio_ #ælþêodiglîce ic tô cume#, _peregre transeo_ #ælþêodiglîce ic oferfare#; _facile_ #êaðelîce#, _forte_ #fǣrunga#, _sponte_ #sylfwilles#, _mane_ #on ǣrne merigen#, [[235]] _utpote_ #swylce ic swâ cweðe#, _bene_ #wel#, _male_ #yfele# ET CETERA. 7 _kein absatz_ ‖ eall (eal _H_) þa (ða _h_) _FHh_, eall swa _CU_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ _am rande_ A _a. hd. D_ 8 sioðan _H_ ‖ betwux (_auf r. D_) _CDFHhRU_ ‖ þan _D_ 9 peterea _H_ ‖ þes _T_ 10 geendiað on e _F_ ‖ e] a _CHU_ ‖ geændiaþ _H_, endeþ _W_ ‖ _am rande_ E _a. hd. D_ ‖ _zweites_ sume--11 e _f. H_ ‖ and summe _W_ 11 lagne _D_ 12 o. s. _in der zeile R_ ‖ sioððan _H_ 13 _1._ sioþþan _H_ ‖ exin _F_, & exin _W_ ‖ _2._ sioððan _H_ ‖ cweð _aus_ cwæð _O_, cwyð _R_, cwæþ _H_, cwæð (_abgekürzt_) _hJU_ 14 and subinde _J_ ‖ þanne _D_ 14. 15 peregre transeo _CU_ 15 ælðediglice _h_, ælþeodlice _H; dahinter_ ic fare _U_, (ic fare) _C_ ‖ peregressum _C_ ‖ peregee _T_ 15. 16 -þiod- _H_, -lic _J_ 16 æl:þ- _F_, -þeodig(lice) _C_ 17 -þiod- _H_ ‖ (to) _h_ 18 ælþêodiglîce _f. H_ ‖ eþe- _J_ 19 færinga _J_ ‖ self- _D_, -willas _J_, swyfwilles _h_ ‖ mer(i)gen _C_, mergen _HU_, merien _h_ 1 utpate _h, darüber_ sicut _gl. U_ ‖ swilcce _h_ ‖ cwæþe _D_ ‖ yfel _U_ ¶ ðâ ðe habbað langne _e_, syndon DIRIVATIVA: _clarus_ #beorht# and of ðâm _clare_ #beorhtlîce# oððe #beorhte#; _pulcher_ #wlitig#, _pulchre citharizat_ #fægere hê hearpað#; _faber_ #smið#, _affabre_ #cræftlîce#; _anglus_ #englisc#, _anglice_ #on englisc#; _latinus_ #lêden#, _latine_ and 6 _latialiter_ #on lêden#; _graecus_ #grêcisc#, _graece_ #on grêcisc#; _ebraicus_ and _ebraeus_ #ebreisc#, _ebraice_ #on ebreisc#. þâs and þyllîce cumað of ðâm ABLATIVO, and wendað þone langan _o_ on langne _e_. sume êac standað on ðâm _o_: _falso_ 10 #lêaslîce#, _consulto_ #rǣdlîce#, _postremo_ #æt nêxtan#, _sedulo_ #geornlîce#, _manifesto_ and _manifeste_ #swutollîce#; and oft hî scyrtað þone _o_: _cito_ #hraðe#, _sero_ #late#, _modo_ #nûðâ# oððe #hwîltîdum#, _necessario_ #nêdðearflîce# (_necesse est mihi_ #mê is nêod#, _necesse habeo_ #ic hæbbe 15 nêode#). sume of ðissere declinunge macjað of heora [[236]] NEVTRVM ADVERBIA: _multum_ #þearle#, _multum diligit deum_ #þearle hê lufað god#; _uerum_ #sôð# and _uere_ #sôðlîce#; _primum_ and _primo_ and _prime_ #ǣrest#. 2 _am rande_ E _a. hd. D_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ diri- _aus_ dira- _U_ 3 beortlice _J_ 3. 4 o. b. _in d. z. R, f. H_ 4 pulch(e)r _aus_ pulchre _h_ ‖ pulchre _doppelt H_, pulcre _DRW_, pulcher _J_ ‖ cyth- _U_, th _auf r. C_, ciþ- (þ _v. a. hd.? auf r._) _h_, -tha(ri)- _O_, -zað _J_ ‖ fæg(e)re _C_, fegere _H_, fægre _DJ_, [fæ]ire _W_ 5 hærpað _J_, -at _F_ ‖ f. _f. T_ ‖ affabræ _T_, afabre _h_, affrabre _C_, fabre _H, 2._ a _auf r. O_ ‖ cræftilice _H_ ‖ --8 _die nomina f. T_ ‖ angelus anglus _W_ 5. 6 ænglisc _beide mal DH_ 6 latinus leden _h._ latine on leden _W_ 6. 7 læden _beide mal Hh_ 6 latine--7 lêden _f. J_ 6. 7 a. l. _f. T_ 7 lati(n)aliter _corr. U_ ‖ [grecu]s grickisc _h._ grece (on) grickisc _W_ ‖ gregus _C_ 8 and ebr. _f. D_ ‖ and] ł _J, f. natürlich T_ ‖ ebreos _J_ ‖ _2._ ebreisc _aus_ ebræisc? _U_ 9 and þyllîce _f. T_ ‖ þ.] swuche _W_ ‖ [of þen a. a. w]endaþ _W_ ‖ of ðâm _f. H_ ‖ oblatiuo _F_ ‖ wændað _Hh_ 10 langan] langne _C_, longne _W_, lagne _U_ ‖ O _am rande a. hd. D_ ‖ (e)ac _C_ 10. 11 falsa læslice _J_ 11 hrædlice _J_ ‖ nyxtan _D_ 12 and manifeste _f. H_ ‖ and] ł _J_ ‖ swutolice _F_, swutellice _H_ 13 (hi) _O_ ‖ r _in_ scyrtaþ _auf r. H_ ‖ þon̄ _U_ ‖ raðe _U, f. W_ 14 o. hw. _in d. z. R_ ‖ nyd- _CH_, nid- _U_, nead- _D_, -þeafðlice _H_, -þearfeliche _W_ 15 michi _DT_ ‖ neod _aus_ nead _h_, niod _H_, ned _F_ ‖ necessarium habeo (rium _auf r. C_) _CU_ 16 neode _auf r. F_, niode _H_ ‖ su:me (m _rad._) _O_, b _dahinter rad. h_ ‖ þisre _H_ ‖ macyaþ _H_ ‖ hiora _Hh, f. T_ 1 ne:utrum _C_ ‖ mul:tum (t _auf r._) _h_ ‖ þærle _J_ ‖ _zweites_ multum--2 þearle _f. J_ ‖ mūtū _W_ 2 and _f. H_ 3 primo and primum _W_ ‖ and] ł _J beide mal_ Sume gâð on twâ wîsan: _durus_ #heard# and of ðâm _dure_ and _duriter_ #heardlîce#; _largus_ #cystig#, _large_ and 5 _largiter_ #cystelîce#; _humanus_ #mǣðfull# oððe #mennisclîc#, _humane_ and _humaniter_ #mǣðlîce# oððe #mennisclîce#; _firmus_ #trum#, _firme_ and _firmiter_ #trumlîce#. _ualidus_ #strang#, _ualde_ #þearle#; _ritus_ #gewuna#, _rite_ #gewunelîce# oððe #rihtlîce#. 10 4 _kein absatz_ ‖ wison _DhR_ 5 _erstes_ and] ł _J_ ‖ _zweites_ and] ł _J_ 6 o. m. _in d. z. R_ ‖ mennisclîc--7 _o. f. CU, doch_ humanę humaniter _am rande rechts hinter_ mæðfull| _und links_ maðfullice _vor_ |oþþe _in grossen buchstaben von einer nur hier vorkommenden hand_ (_aus dem 12. jahrhundert?_) _U_ 6. 7 mænn- _D_, mænnis(c)lic _H_, -lic: (e _radiert_) _J_ 7 humaniter and humane _F_ ‖ and] ł _J_ ‖ oððe oþðe _O_ 7. 8 mænnisclice _H_ 8 firmus _f. T_ ‖ fyrme _F_ ‖ and] ł _J_ ‖ fyrmiter _F_ ‖ trumlice _ü._ firme _R_ 9 ualde þ. _f. H_ ‖ ualide _U_ 10 o. r. _in d. z. R_ [[7 ... oððe oþðe _O_ MS. O has oððe | oþðe at line break]] Sume wendað heora getâcnunge: _ferus_ #dêor# oððe #rêðe#, _fere_ #forneân#; _sanus_ #hâl#, _sane_ #gewislîce#; _sensus_ #andgit#, _sensim_ #stundmǣlum#; _passus_ #stæpe#, _passim_ #gehwâr#; _pridie_ #ânum dæge ǣr#, _hodie_ #tô dæg#, _meridie_ #on midne dæg#. 15 11 _kein absatz_ ‖ wændað _H_ ‖ hiora _H_, heore _D_ ‖ wildeor _J_ 11. 12 o. r. _in d. z. R_ 12 ræþe _J_ ‖ pene _ü._ fere _gl. U_ ‖ forneah _h_ ‖ certe _ü._ sane _gl. U_ ‖ _mit_ sensus _beginnt das 4. fragm. von r, das bis_ 240^3 _geht_ 13 sensim _aus_ -sum _C_ ‖ pastus _J_ 14 ihwer _W_, gehwær _d. übr. ausser O_ ‖ pridige _J_ ‖ h. _f. T_ 15 on _f. F_ ‖ ne _von_ midne _wegradiert F_ ‖ deg _H_ On _i_ geendjað þâs: _heri_ #gyrston dæg#, _ibi_ #þâr#, _Ephesi_ #on ðǣre byrig#, _domi_ #æt hâm#, _belli_ #on gefeohte# ET CETERA. 16 _kein absatz_ ‖ I _am rande a. hd. D_ ‖ g. þâs _f. T_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ þas word _H, f. r_ ‖ gyrstan _FJ_, georston _H_ ‖ and ibi _H_ ‖ þær (ð-) _ausser O_ 17 Ephesi--byrig _f. T_ ‖ domi--18 gefeohte _f. H_ ‖ belli _f. T_ [[237]] Ðâs geendjað on _o_: _quando_ #hwænne#, _aliquando_ #æt sumum cyrre#, _ultro_ #sylfwilles#, _profecto_ #witodlîce#, _illo_ #þyder#, _eo_ #þyder#. 1 _kein absatz_ ‖ O _am rande a. hd. D_ ‖ ðâs g. _f. T_ ‖ geændiaþ _H_, endeþ _W_ 2 sumon _CFJU_, suman _DO_ ‖ -willas _J_ 3 _erstes_ þyder] ł _J_ ‖ _2._ þy:der (d _rad._) _O_ Ðâs geendjað on _u_: _diu_ #lange#, _interdiu_ #on dæg#, _noctu_ #on niht#. 5 4 _kein absatz_ ‖ V _am rande a. hd. D_ ‖ ð. g. _f. T_ ‖ geændiaþ _H_, endeþ _W_ ‖ lagne _U_ Þâs geendjað on _c_: _nunc_ #nû# oððe #hwîltîdum#; _tunc_ #dâ# oððe #ðonne#; _tunc dixit Iesus_ #þâ sǣde se hǣlend#; _tunc sedebit super sedem maiestatis suae_ #ðonne hê sit ofer setle his mægenþrymmes#; _huc_ #hider#; 9 _illuc_ #þider#; _donec_ #ôððæt# oððe #ðâ hwîle#; _dehinc_ #heonon#; _adhuc_ #gyt#. 6 _kein absatz_ ‖ C _am rande a. hd. D_ ‖ þâs g. _f. T_ ‖ geændiaþ _H_, endeþ _W_ ‖ o. hw. _in d. z. R, f. H_ ‖ oððe] ł _r_ 7 tunc--ðonne _f. F_ ‖ þanne _D_, þænne _H_ ‖ _zweites_ tunc--8 suae _f. T_ 8 sedebið _HR_ ‖ :super _C_ ‖ uirtutis _ü._ maiestatis _gl. U_ ‖ þon(n)e _C_ 9 fer _in_ ofer _auf r. D_ ‖ setl _H_ ‖ -þrummes _r_, -þymmes _O_, mægðrymnesse _F_, mæinþrumnesse _W_ 10 illuc--14 nǣfre _f. H_ ‖ de(h)inc _D_, deinc _h_ 11 :: _nach_ adhuc _h_ On _am_ geendjað þâs: _clam_ #dîgellîce#, _coram_ #êawunge#, _nequiquam_ #on îdel#, _nequaquam_ #nâtes hwôn#, _numquam_ #nǣfre#, _nusquam_ #nâhwâr#, _bifariam_ #on twâ wîsan# oððe #on twâ healfa#, _trifariam_ #on 15 ðrêo wîsan#, _omnifariam_ #on ǣlce wîsan# oððe #on ǣlce healfe# (_multifarie_ is êac #on manega wîsan#). 12 _kein absatz_ ‖ AM _am rande a. hd. D_ ‖ g. þâs _f. T_ ‖ endeþ _W_ ‖ coram ł palam _W_ 13 nequicquam _mit nachträglich eingeschobenem_ c _und_ a _ü. getilgtem_ n _O_, nequi(c)quam _corr.? U_ 14 nunquam _W_ ‖ nahwær _CHU_ ‖ biphariam _H_ 15 wison _hJr_ ‖ oððe--16 ǣlce wîsan _f. F_ ‖ oððe on twa h. _in d. z. R, f. H_ ‖ oððe] ł _r_ ‖ twa:: (wi _r._) _h_, twam _CU_ ‖ healfe _FJ_, helfa _O_ ‖ triphariam _HO, f. T_ 15. 16 on ð. w. _f. H_ 16 þr(e)o _r_ ‖ omniphariam _H, f. T_ ‖ ǣlce] alle _W_ 16. 17 o. on æ. h. _in d. z. R, f. H_ 16 oððe] ł _r_ 17 wis _vor_ healfe _rad. r_ ‖ multipharie _FH_, -farige _O, dahinter_ trifariam omnifariam _T_ ‖ is--wisan _gl. R, f. T_ ‖ is êac _f. H_ ‖ mænige _H_ ‖ wison _r_ [[238]] Þâs geendjað on _em_: _item_ #eft#, _tandem_ #æt nêxtan#, _ibidem_ #þâr rihte#, _identidem_ #efsôna#. 1 _kein absatz_ ‖ EM _am rande a. hd. D_ ‖ þâs g. _f. T_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ em] m _h_ ‖ nihstan _h_ 2 þer _W_, þær (ð-) _d. übr. ausser O_ ‖ rihte _aus_ -tæ _D_ ‖ iten- _DH_, itenditem _C_, itidem _U_ ‖ eftsona _CHJU_, eftsone _W_ Ðâs geendjað on _im_: _pars_ #dǣl#, _partim_ #dǣlmǣlum#; _furtum_ #stalu#, _furtim_ #stulorlîce#; _uicissim_ #stundmǣlum#; _strictim_ #nearolîce#; _affatim_ #genihtsumlîce# 5 (sceort _fa_); _praesertim_ #hûru þinga#; _paulatim_ #lytlum#; ET CETERA. 3 _kein abs._ ‖ IM _am rande a. hd. D_ ‖ ðâs g. _f. T_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ pars dǣl _f. HT_ ‖ partim dæl (_von_ -mælum) _nachträglich ü. d. z. v. ds. hd. C_ 4 furtum st. _f. HT_ ‖ rtum _von_ furtum _auf r. C_, um _aus_ im _D_ ‖ stale _Dr_, stala _W_ ‖ fortim _mit_ v _ü._ o _O_ ‖ stalorliche _W_ ‖ uicissum _O_ 5 strictum _J_ 6 sceort fa _f. T_ ‖ fa] ra _F_ ‖ praesentim _J_ ‖ lyt|tlum _r_ 7 et c. _f. H_ Ðâs geendjað on _um_: _dudum_ #gefyrn#, _iterum_ #eft#, _sursum_ #ûpp#, _deorsum_ #nyðer#, _desursum_ #ufan#, _dedeorsum_ #nyþan#, _deorsum uersum_ #nyðerwerd#, _utroque uersum_ 10 #on ǣgðre healfe werd#, _rursum_ (and _rursus_) #eft#, _prorsum_ (and _prorsus_) #eallunga#, _actutum_ #hrædlîce#. 8 _kein absatz_ ‖ VM _am rande a. hd. D_ ‖ ðâs g. _f. T_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ iterum eft _am rande corr. U_ 9 su(r)sum _aus_ surum _1. corr.? h_ ‖ desu(r)sum _C_ ‖ dedeorsum] dedorsum _zu_ deorsum _F_, deorsum _T_ 10 niðan _steht ausnahmsweise und zwar in d. z. T_, neoþan _C_, neoðan _U_ ‖ -weard _DHhW_ ‖ _2._ uer(s)um _O_ 11 egðre _U_, ægre _r_ ‖ weard _DHhJRW_ ‖ and] et _r_, ł _J_ ‖ [eft--239^3 perpetua]lit[er] _W_ ‖ :eft _D_, efT (T _erst nachträglich_) _U_ 12 prorsus et prorsum _r_ ‖ prorsum and _f. H_ ‖ _2._ r _in_ prorsum _auf r. D_ ‖ and] et _Rr_, ł _J, f. F_ ‖ eallunge _CU_ ‖ acctutum _T_, actuum _H_ ‖ ræd- (_in d. z. T_) _HTU_ Ðâs geendjað on _er_: _paulisper_ #hwæt hwega#, _tantisper_ #swâ swŷðe# oððe #swâ micclum#, _parumper_ #hwæt hwega#, _diligenter_ #geornlîce#, _utiliter_ #nytwurðlîce#, 15 _audacter_ #dyrstelîce#, _difficulter_ #earfoðlîce# (_facile_ [[239]] #êaðelîce# on _e_), _similiter_ #swâ gelîce#, _aliter_ #elles# (and _alias_ #ælcor#), _semper_ #symble#, _aeternaliter_ and _perpetualiter_ #êcelîce# ET SIMILIA. 13 _kein abs._ ‖ ER _am rande a. hd. D_ ‖ ðâs g. _f. T_ ‖ þa _CU_ ‖ geændiað _H_ ‖ ealswa partumper (_so_) _hinter_ hwega _H_ 14 o. s. m. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _r_ ‖ myclum _H_ 14. 15 parumper h. h. _f. H_ (_s. lesa. zu 13_) ‖ paurumper (_1._ r _aus_ l) _R_ 15 deligenter _J_ ‖ giornlice _H_ ‖ netw- _h_, nytwyrþlice (-ð- _D_) _CDr_, nitwirðlice _U_ 16 dyrstiglice _D, f. H_ ‖ diffuculter _H_ ‖ ærfoð- _J_ 1 eþe- _h_, eaðol- _F_ ‖ on e _f. T_ 2 a. a. _f. T_ ‖ and] et _r, f. HJ_ ‖ ellicor _H_ ‖ symle _CDFr_, simle _h_, simile _J_ ‖ ætern.--3 similia _f. H_ ‖ et _rU_, ł _J_ 3 cetera _vor_ similia _getilgt h_ On _is_ geendað _satis_ #genôh# (mann cweð êac _sat_ #genôh# bûtan _is_; _satius_ #bet#); _nimis_ #ðearle#. 5 4 _kein absatz_ ‖ IS _am rande a. hd. D_ ‖ geændiað _H_, -end:að _D_, -endiað _CF_, endeþ _W, f. T_ ‖ m. c. êac] and _T_ ‖ cwæþ _H_, cw̄ _hJU_ 5 [buton is sa]tius (_auch vom vorhergehenden nur die unteren spitzen erhalten_) _W_ ‖ bûtan is _f. T_ ‖ buton _CDFhJ_, boton _U_ ‖ is bet _W_ ‖ ðærle _J_ Þâs geendjað on sceortne _us_: _haud secus_ #nâ elles#, _caelitus_ #heofonlîce#, _stirpitus_ #grundlunge# oððe #mid stybbe mid ealle#, _funditus_ #grundlunga#, _radicitus_ #grundlunga# oððe #mid wyrttruman mid ealle#, _mordicus_ #hetelîce# oþðe #bitmǣlum#, _actenus_ #ôð ðis# oððe 10 #ôð þæt#, _diuinitus_ #godcundlîce#, _humanitus_ #mennisclîce# (man cweð êac _diuine_ and _humane_ and _humaniter_ #mǣðlîce#), _eminus_ #foran ongeân#, _cominus_ #foran ongeân#, _aduersus_ (and _aduersum_) #ongeân mid þwyrnysse# [[240]] (_aduersus_ is êac nama #þwyr# oððe #wiðerrǣde#). on ðissere geendunge gâð ealle COMPARATIVA: _ocius_ #hrædlîcor#, ac heora SVPERLATIVA geendjað on _e_: _ocissime_ #hrædlîcost#; _diu_ #lange#, _diutius_ #leng#, _diutissime_ #ealra lengst#; _tarde_ #late#, _tardius_ #lator#, _tardissime_ #latost#; 5 _nuper_ #niwan#, _nuperius_ #niwlîcor#, _nuperrime_ #niwlîcost#; _extra_ #wiðûtan#, _exterius_ #wiðûtan# oððe #ûttor#, _extreme_ #swîðost wiðûtan#; _intra_ #wiðinnan#, _interius_ #wiðinnan# oððe #innor#, _intime_ #innemest#; _supra_ #wiðufan#, _superius_ #ufor#, _supreme_ #ufemest#; _infra_ #wiðnyþan#, _inferius_ 10 #nyðor#, _infime_ #nyðemest#; _crebro_ #gelôme#, _crebrius_ #gelômlîcor#, _creberrime_ #gelômlîcost#; _raro_ #seldan#, _rarius_ #seldor#, _rarissime_ #ealra seldost#. manega gâð on þâs wîsan. _potius_ #swŷþor# and _potissime_ #swîðost# nabbað nânne POSITIVVM. 15 6 _kein absatz_ ‖ VS _am rande a. hd. D_ ‖ þ. g. _f. T_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ sc(e)ortne _C, f. T_ ‖ non aliter _ü._ h. s. _gl. U_ ‖ aud (u _aus_ n?) _O_ ‖ na elles _steht ausnahmsweise und zwar in d. z. T_, nae:lles (a _r._) _h_ 7 .i. _h._ celitus _W_ ‖ heofen- _ChRr_, heofelice _F_ ‖ styrpitus _T_, stirpitis _C_ ‖ grundlunge--8 funditus _f. CDHU_, --8 ealle _f. J_ ‖ o.--8 gr. _f. W_ ‖ o.--8 ealle _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _r_ ‖ gru _vor_ mid _rad. h_ 8 ł funditus _J_ ‖ grundlinga _D, f. J_ ‖ ł radicitus _J_ 9 grundlinga _CDFR_, -lunge _W_, -linge _h_, grunlinga _rU_ ‖ oððe--ealle _in d. z. R_ ‖ ł _r_ ‖ wyrt:truman (_ein senkrechter strich r._) _O_, wyrtruman _d. übr. ausser D_ 9. 10 mordicitus _CU, davor_ funditus grundlinga _D_ 10 hetlice _F_, hætliche _W_ ‖ o. b. _in d. z. R_ ‖ oþðe] ł _r_ ‖ bytmelum _J_ ‖ oþet þis ł oþet þeonne _W_ 10. 11 oððe ôð þ. _f. H_ 11 ôð _vor_ þæt _f. Jr_ ‖ godcunlice _U_, -cundeliche _W_, godgundlice _R_ ‖ humanitus--12 êac] and _T_ ‖ hum. menn. _f. H_ 11. 12 mennislice _J_ 12 cwyþ _H_, cwæð _F_, cw̄ _hJU_ ‖ _1._ and] et _r_, ł _J, f. T_ ‖ (h)umane _H_ ‖ _2._ and] et _r_, ł _J_ 13 _1._ foran ongeân _f. J_ ‖ _1._ foran _zu_ f(e)or(r) _O_, feorran _H_ ‖ and com. _T_, ł c. _J_, also c. _W_ 13. 14 f. o. _f. W_ 14 aduersum & -us _W_ ‖ aduersus] aouersum _H_ ‖ et _r_, ł _J_ 14. 240^1 o. mid þwyrnesse _in d. z. T_ ‖ ðwy- _aus_ ðry- _h_, þrynnysse _F, dah._ .i. discordia _W_ 1 aduersus--wiðerrǣde _f. T_ ‖ is _f. W_ ‖ (na)ma _h_ ‖ þwyr o. w. _ü._ aduersus _R_ ‖ þwer _U_, þryr _F_ ‖ wiþerrade _r_ 2 þisre _H_ ‖ geænd- _H_, -ga _T_ 2. 3 rædlicer _U_ 3 ac _aus_ ao _R_ ‖ hiora _H_ ‖ suppellatiua _W_ ‖ geend(i)að _C_, geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ occissime _CTU, hiermit schliesst das 4. fragment von r_ 4 rædlicost _H_ ‖ læng _DH_ 5 lengest _FW_, længest _H_, len(g)gost _O_ ‖ trade _J_ ‖ late tardius _f. F_ ‖ læte _W_ tradius _J_ ‖ later _DF_ ‖ tradissime _J_ ‖ latest _D_ 6 niwen _J_ ‖ nuperime _FJU_ 7 w. o. _f. W_ ‖ oððe û. _in d. z. R, f. H_ ‖ ut(t)or _J_ 8 [i]nterius wiþ[i]nnan _am rande 3. corr. h, f. H_ 9 o. innor _in d. z. R_ ‖ inmest _H_, inemest _W_ 10 supreme] superime _U_, sumper(i)me _C_ ‖ ufemyst _Fh_ ‖ infra--11 nyðemest _f. U_ ‖ infra] infia _F_ ‖ -neoþan _F_, -nio- _H_, -ni(o)þan _C_, -niðon _h_ 11 neoðor _F_, nioþor _H_ ‖ nioþ- _H_, neoðemyst _F_, nyðemyst _R_, niþemist _h_ ‖ b _in_ crebro _auf r. C_ ‖ gelomlice _CU_ 12. 13 seldon _DFhJR_, an _auf r. C_ 13 ealra _f. HW_ ‖ seldast _H_ ‖ manega--14 wîsan _f. T_ ‖ a _in_ manega _auf r. C_ 14 þa _CU_, þisse _W_ ‖ wison _Fh_, wise _W_ ‖ and _f. J_ 15 & nabbeþ _W_ ‖ nænne (-e- _W_) _ausser FhO_ ‖ possitiuum _U u. urspr. C_ (_doch hier das 1._ s _getilgt_), _dah._ et similia _T_ Wê ne magon þisne part fullîce trahtnjan on engliscum gereorde, ac wê wyllað gyt hwæt lytles be þâm [[241]] secgan. _immo_ #gyt mâ# oððe #gyt swŷþor# byð on gecorennysse. _magis_ #swŷþor#: _magis hoc uolo, quam illud_ #swŷðor# oððe #hraðor ic wylle þis, þonne ðæt#. _quam bonus homo_ #êalâ, hû gôd man#. _tam bonus est iste_ #eallswâ gôd is þes#. _uix_ #earfoðlîce#: _uix uoluit_ 5 #earfoðlîce hê wolde#. _mox_ #þâr rihte#, _deinceps_ #syððan#, _dumtaxat_ #þæt ân#, _tantummodo_ #þæt ân#; _utrum uult_ #hwæðer hê wylle#; _non uult_ #hê nele#. 16 _kein absatz_ ‖ --241^1 secgan] þás belimpað to gecórennesse _T_ ‖ magan _H_ ‖ tractnian _h_ 16. 17 ængliscum _H_ 17 get _H_ ‖ hwæt] hwæt hwega _CU_ ‖ lytlas _J, über_ ly _noch einmal_ l _C_ ‖ be þâm _f. CDFHhUW_ 1 segan _J_ ‖ adhuc plus ł adhuc magis _ü._ immo _gl. U_ ‖ o. g. swiðor _in d. z. R_ ‖ oþer _W_ ‖ _das 2. mal_ get _H_ 1. 2 byð on g. _f. T_ (_s. les. zu_ 240^16) ‖ gecorennyssa _D_, icorinesse _W_ 2 swiðost _D_ ‖ (hoc uolo) _C_ 3 raþor _HU_ ‖ :ic _C_ 4 h _in_ hu _auf r. C_ 5 eala swa _H_ ‖ earðfoðlice _R_ 5. 6 _beide mal_ ærfodliche _W_ ‖ þer _W_, þær _o._ ðær _d. übr. ausser O_ 6. 7 d. s. _f. H_ 7 dum- _zu_ dun- _U_, -taxit _T_ ‖ _h._ utrum _r.? O_ 8 hweþer _J_ ‖ wile _D_ ‖ n. u. _f. T_ ‖ nelle _J_ ADVERBIA bêoð gelimplîcor geendebyrde, gif hî standað on foreweardan on ðǣre sprǣce: _bene agit_ #wel hê 10 dêð#; _sapienter loquitur_ #wîslîce hê sprecð#. man môt hî êac bæftan settan bûtan þâm, ðe bêoð ânes stæfgefêges oððe ætêowigendlîce oððe âstîgendlîce oððe tihtendlîce oððe gelîcnysse: ðâs sceolon ǣfre standan on foreweardre sprǣce. _o_ is tôclypigendlîc ADVERBIVM: _o magister, doce 15 me_ #êalâ ðû lârêow, tǣc mê#. hê is êac wundrigendlîc: _o qualis facies_ #êalâ hwylc ansŷn#. hê stent on foreweardan. _iam_ #eallunga# oððe #nû# getâcnað þrêo tîda: forðgewitene and andwerde and tôwearde, and stent [[242]] on foreweardan. _dum_ ADVERBIVM getâcnað forðgewitene tîde and andwerde: _ego legi, dum manducasti_ #ic rǣdde, ðâ hwîle ðe ðû ǣte#; _lege, dum manduco_ #rǣd, ðâ hwîle þe ic ete#. hê byþ êac CONIVNCTIO. _intus sum_ #ic eom wiðinnan#, _foris sum_ #ic eom ûte#, _foras eo_ #ût 5 ic gange#; eft _uade foras_ #gang ût#. _de intus_ #wiðinnan#, _de foris_ #wiðûtan# forbêad DONATVS tô cweðenne, ac hî standað swâ þêah on hâlgum bôcum. 9 _kein abs._ ‖ bioþ _H_ ‖ gelimlicor _U_ ‖ geænde- _H_ 10 f. on ð. sp.] forewéárdre spræce _T_ ‖ -werdan _D_, -werdon _FR_, -weard _U_ ‖ _2._ on _f. C, scheint nachträglich zugefügt O_ ‖ þære _auf r. D_, þare _H_ 11 wislica _H_ ‖ spre(c)þ _H_ 12 êac] ieac _U_ ‖ sætton _T_ ‖ buton _Hh_ ‖ (þam) _corr. U_, ham _W_ ‖ b(i)eoþ _H_ ‖ s(t)æf- _corr. U_ 13 -e(o)w- _C_, -eowgend- _H_ ‖ o. â. o. t. _f. J_ ‖ ast(i)g- _C_, astiȝen[dlic]he _W_ 14 ða _R_, þeo _W_ ‖ sceolan _D_, scolon _T_, sculon _H_ 14. 15 fore[warde s]peche _W_ 14 -werdre _CFhR_, -wordre _U_ 15 _absatz mit 1._ o _W_ ‖ [_1._ o--242^2 rædde] _W_ (_doch von_ rædde _und dem vorh. einige reste_) ‖ toclipiendlice _U_ 16 tæce _CHU_ 17 ansyn: (n _rad._) _F_ ‖ hê--18 foreweardan _f. T_ ‖ hê] her _J_ ‖ stænt _H_ 18 -werdan _ChJU_ ‖ geallunga _U_ ‖ o. nu _in d. z. R_ ‖ þrio _H_ 19 anwearde _H_, andwyrde _T_ ‖ and t. _f. F_ ‖ towerde _ChRU_ ‖ stænt _H_ 1 forewerdan _CU_ ‖ forð-] word- _J_ 2 (and)werde _O_, -wearde _HT_, -werdre _U_ ‖ dum m.] dumanducasti _F_ ‖ ræ(d)de _O_, ræd(d)e _J_, ræde _U_ 3 ǣte] ete _U_ ‖ dum _nachtr. am rande C_ 4 eac :: _C_ 5 foras (_vor_ eo) _aus_ foris _R_ 5. 6 ic ut g. _CU_, ic g. ût _D_ 6 go _W_ ‖ e _an_ gang _von sp. hd. gesetzt, aber wider getilgt D_; go _W_ ‖ wiðinnan _in d. z. T, dahinter_ de intus _widerholt H_ 7 wiðutan _in d. z. T_ ‖ forbêad--8 bôcum _f. T_ ‖ Donatus forbead _H_ ‖ cweþanne _FH_, cweþene _CD_, cweðende _R_ DE PARTICIPIO. PARTICIPIVM EST PARS ORATIONIS PARTEM CAPIENS NOMINIS 10 PARTEMQVE VERBI. þes part mæg bêon gehâten #dǣlnimend#, forþan ðe hê nimð of naman cynn and CASVS, and of worde hê nimð tîde and getâcnunga: of him bâm hê nimð getel and gefêgednysse. PARTICIPIVM HABET SEX ACCIDENTIA #dǣlnimend hæfð syx gelimp#: hê hæfð 15 GENVS (þæt is #cynn#), CASVS (#gebîgednys#), TEMPVS (_tîd_), SIGNIFICATIO (#getâcnunc#), NVMERVS (_getel_), FIGVRA (#gefêgednys#). wê wyllað nû secgan be ðisum eallum gewislîcor. 9 incipit de p. _U, f. JTW_ 10--249^2 sǣdon _statt dessen der abschnitt ü. d. part. aus Donat_ (_Gr. lat. ed. Keil IV 363^13--364^31_) _T_ ‖ articipium _W_ 11 bion _H_ 12 forþam þe _H_ ‖ of--13 nimð _f. H_ ‖ _1._ and _aus_ c _C_ ‖ _1._ (o)f _C_ 13 -unge _DJ_, itocnunge _W_ ‖ _2._ of] and of _CU_ ‖ heom _H_ 14 getæl _FHh_ ‖ and g. _f. H_ ‖ gefednysse _R_ 16 þ. is c. _gl. R_ ‖ þ. is _f. DJ_ ‖ gebegednes _H_, gebygednesse _J_, þet is ibeiȝednesse _W_ 17 _drittes_ i _in_ sign. _aus_ a _D_ ‖ getacnung _ausser JO_ ‖ getæl _FHh_ ‖ figuia _F_ 18 secgean _U_, seccan _h_ ‖ alle þissen _W_ ‖ þissum _h_, ðissum _J_, þison _U_ [[243]] Ealle ðâ dǣlnimendan, ðe getâcnjað andwearde tîde, syndon ðrêora cynna. of ðâm worde _amo_ #ic lufige# cymð PARTICIPIVM andwerdre tîde þrêora cynna: _hic et haec et hoc amans_ #þes and þêos and þis lufjende#, _huius amantis_ and swâ forð æfter þǣre ðriddan declinunge. 5 ðâ ôðre ealle geendjað on _us_ and synd MOBILIA, þæt is #âwendendlîce fram cynne tô cynne#: _amatus_ #gelufod# tô werlîcum hâde, _amata_ tô wîflîcum cynne, _amatum_ tô nâðrum cynne. eallswâ _doctus_ #gelǣred# hê, _docta_ hêo, _doctum_ hit. þâs ðrêo cynn synd on ðysum dǣle 10 and nâ mâ, forðan ðe on ðisum dǣle ne bið nân COMMVNE DVVM GENERVM, þæt is #gemǣne twegra cynna#, nê nân EPICENON, þæt is #gemencged cynn#. 1 _kein absatz_ ‖ -nimendum _H_ ‖ -werde _CFhJRU_, -wyrde _D_ ‖ tyd _U_ 2 siondon þr(i)ora _H_ ‖ beoþ _W_ 3 part:icipium _O_ ‖ -weardre _H_ ‖ þ(r)eora _O_, þriora _H_ 4 amas _U_ ‖ þeos and þes _W_ ‖ huius _f. W_ 5 þare _H_ 6 geændiaþ _H_, endeþ _W_ ‖ siond _H_, beoþ _W_, sind ealle _h_ 6. 7 þ. :is: a. _gl._ (fr. c. t. c. _in d. z._) _R_ 6 is] synd _J_, ic _H_ 7 awendenlice _CUW_, awendedlice _hJ_ ‖ e _beim 2._ cynne _nachträglich H_ ‖ amatus--9 cynne _f. U_ 8 wer:licum _FO_ ‖ wiflicum (c _auf r._) hade _H_ 9 gelæreð _H, gl._ (he, heo, hit _in d. z._) _R_ ‖ docta ::: _O_, dota _W_ 10 t _von_ hit _auf r. O_ ‖ þrio _H_ ‖ synt _C_, siond _H_, beoþ _W_ ‖ ðissum _hJ_ ‖ dælum _D_ 11 and--dǣle _f. FW_ ‖ nâ mâ] nammâ _H_ ‖ -þam _H_, -ðā _h_ ‖ ðissum _J_ 12 duum] dium _U_ ‖ þ.--cynna _gl. R_ ‖ ge:::::mæne _C_, gemæna _H_ ‖ twegera _F_ 13 epichenon _W_ ‖ þ.--cynn _gl. R_ ‖ gemenged _CDU_, gemæncged _H_, gemenced _R_ ¶ man cweð on lêden _hic miluus_ #þes glida#. swâ hwæðer swâ hit sŷ, hê þê hêo, and _haec aquila_ #þes earn#, hê and hêo. ac 15 þæt gecynd nele geþafjan, þæt ðâs cynn bêon on þysum dǣle. swâswâ ðâ word belimpað tô ðrŷm cynnum, swâ êac þâ PARTICIPIA, ðe of ðâm wordum cumað, belimpað tô þrŷm cynnum, tô were and tô wîfe and tô nâðrum [[244]] cynne. _doceo_ #ic tǣce#: wer tǣcð and wîf tǣcð and MANCIPIVM, þæt is #weal#, tǣcð sumne cræft. nû cymð of þâm worde PARTICIPIVM _docens_ #tǣcende# þrêora cynna and _doctus_ #gelǣred#, _docta_, _doctum_, swâswâ wê ǣr cwǣdon. ealle, þâ þe geendjaþ on _us_, folgjað þǣre ôðre 5 declinunge æfter werlîcum hâde and, þâ ðe geendjað on _um_, gâð æfter NEVTRVM and, þâ ðe geendjað on _a_, folgjað þǣre forman declinunge. 13. 14 man cweð eac on leden _am rande v. ds. hd. C_ 13 cwæð (_abgekürzt_) _hJ_, cweþ ær _W_ 14 læden _Hh_ ‖ milius _H_ ‖ li _in_ glida _auf r. D_, glidda _W_ ‖ hweðer (-þ- _J_) _FJ_ ‖ sŷ] is _W_ 15 oþer _W_ ‖ hio _H_ ‖ and] et _J_ ‖ and þes e. _gl. R_ ‖ he a. heo _in d. z. R_ ‖ hê _f. J_ 16 gecyn(d) _F_ ‖ þæt _vor_ ðâs _f. CFHhUW_ ‖ bion _H_, beo _J_ ‖ ðyssum _J_, þissum _h_ 17 þreom _H_ 18 þâ _f. O_ ‖ partic(i)pia _O_ 19 þriom _H_, oðrum _F_, oþrum _CU_ ‖ cyn|::num _h_ 1 duceo _J_ ‖ tæce: _H_ ‖ wer tæcð _doppelt_ (_das erste getilgt_) _D_ 2 þ. is w. _gl. R_ ‖ teacð sume _J_ ‖ t _in_ cræft _auf r. O_ ‖ c:ymð _O_ 3 :worde (w _auf r._) _C_ ‖ partic(i)pium _O_, um _auf r. D_ ‖ þriora _H_ 4 and] et _J_ ‖ _nur ein_ so _W_ 5 e:alle (t _rad._) _O_ ‖ geændiað _H_, endeþ _W_ ‖ folewe[þ--9 de casibus] _W_ 6 werlicum _aus_ fær- _F_ ‖ and--7 neutrum _f. F_ ‖ geændiaþ _H_ 7 (æfter) _C_ ‖ ðe] ða _O_, þa _R_ ‖ geændiaþ _H_ 8 fo(l)giað (l _ü. rasur vom rubr._) _J_ DE CASIBVS. Ðes dǣl hæfð six CASVS ǣfre befullan, and heora nân 10 ne âteorað on ǣnigre declinunge, þêah ðe sume naman dôn. 9 de casu _D, f. J_ 10 _kein absatz DFJW_ ‖ del _J_ 11 ateor:að (i _rad._) _h_, ateoriað _CJU_ ‖ ægnigre _F_ ‖ [declinun]ge _W_ ‖ suman _J_, e _auf r. D_ 11. 12 _zweites_ a _in_ naman _und z. t._ m _auf r. D_ DE TEMPORIBVS. Ðes dǣl hæfð þâ ylcan tîda, þe ðâ word habbað, þe hê of cymð. 15 13 _keine überschrift J_ 14 _kein absatz FW_ ‖ þæs _R_ ‖ del _J_ ‖ ti[da þe] _W_ ‖ þe ðâ] þa þe (ðe _U_) _CU_ 15 heo of cumað _W_ ‖ h _in_ he _auf rasur von_ ð _F_ Þes part oððe þes dǣl næfð nân angin nê nǣnne stede of him sylfum, ac byð of worde âcenned and becymð syþþan tô his âgenre geþingðe, swâswâ nân ôðer [[245]] ne dêð. ðâ ôðre seofan dǣlas sindon sume frumcennede, sume cumað of ðâm ôðrum. _rex_ #cyning# is frumcenned nama, and _regalis_ #cynelîc# cymð of þâm and hæfð ealle þâ ðing, þe his ealdor hæfð; and ealswâ ealle þâ ôðre dǣlas. gif ðonne se ofgangenda dǣl gewent tô ôðrum 5 dǣle, ðonne hæfð hê ðâ ðing êac, ðe him tô gebyrjað. 16 _absatz nur O_ ‖ oþer _W_ ‖ [angin] _W_ 17 _1._ of] on _H_ ‖ ac he _J_ ‖ beoð _H_ ‖ acænned _H_ 17. 18 becu[meþ] _W_ 18 sioþþan _H_ ‖ agenne _J_ ‖ geðincðe _FR_, geþincðe _Dh_, geþincþe _HJ_ ‖ oðer: (r _rad._) _R_ ‖ 1 seou[on dæ]les _W_ ‖ seofon _CFhJU_, sifon _R_ ‖ dæles _J_, s _aus_ r _O, auf r. C_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ frum:c- _D_, -cænnede _H_, -cynnede _DJ_ 2 _ein wol zufälliger punct hinter_ o _in_ oðrum _lässt es einem_ a _ähnlich scheinen R_ ‖ cyningc _hR_, -nc _H_ ‖ [frum]kenned _W_, -cænned _H_, -d: _D_ 3 _1._ and] et _J, f. h_ ‖ regales _J_, r(e)g- _C_ ‖ y _in_ cymð _aus_ u _O_, cyð _F_, biþ _W_ 4 þincg _R_, ðingc _h_, þinc _H_ ‖ [þe his] _W_ ‖ do _in_ ealdor _auf r. D_ 5 ðonn̄ _h, f. W_ ‖ se _f. O_ ‖ -nde _hJ_ ‖ iwen[t to] _W_ ‖ gewend _U_ ‖ (t)o _H_ 6 dǣle _f. CDHJU_ ‖ þonn̄ _H_ ‖ ðingc _h_, þinc _H_ ¶ _bonus_ #gôd# is nama, and of ðâm cymð ADVERBIVM _bene_ #wel#. nû hæfð se _bene_ þâ ðing, þe ADVERBIO gebyrað tô hæbbenne, nâ ðâ þing, þe naman gebyrjað, þêah ðe hê of naman côme. ealswâ _uigilo_ #ic wacige# is word, 10 and of ðâm cymð nama _uigil_ #wacol#, ac þæt word hæfð þâ ðing, þe him tô gebyrjað, and se nama hæfð þâ ðing, þe him gebyrjað, þonne hê ôðer dǣl is, ôðer his ealdor; and swâ gehwylce ôðre. 7 [god] _W_ ‖ of] oft _U_ 8 þin[g þe] _W_ ‖ ðingc _h_, þinc _H_ ‖ aduerbio--9 þe _f. H_ ‖ aduerbia _J_ ‖ gebyrað--9 naman _f. J_ ‖ gebiriað _R_ 9 to--gebyrigað _nachträglich ü. d. z. R_ ‖ hæbenne _U_, hæbbene _F_ ‖ (na) _3. corr. F_, nout _W_ ‖ þin(c)g _R_, ðingc _h_ 9. 10 [þe he] _W_ 10 cume _CU_ 11 þam (ðam _D_) worde cymð _CDU_ ‖ v[igil] _W_ 12 þincg _R_, ðingc _h_, þinc _H_ ‖ gebyrað _DJ_ ‖ (and--13 gebyriað) _corr. U_ ‖ h[aueþ] _W_ ‖ ðingc _h_, þinc _H_ 13 to geb. _J_ ‖ þonn̄ _H_ ‖ dǣl _f. W_ ‖ his] is _HhRU_, ys _C_ 14 and swa _auf r. D_ ‖ ihw[ulche] _W_ ¶ nû is PARTICIPIVM of worde and of worde cymð, byð swâ ðêah ôðer dǣl and ôðer 15 þing, ôðer his ealdor bið; and for ðî hæfð sume gelimp, þe his ealdor næfð, swylce hê sŷ frumcenned, ðêah ðe hê symle of ôðrum cume. ne sî nân man swâ dysig, [[246]] þæt hê þâs gelîcnysse tô ǣnigum hâlgum þinge âwende, forðan ðe þis is woruldcræft fram ûðwitum âset tô gesceâdwîsre sprǣce and ne mæg nê ne môt ǣnigum hâlgum þinge bêon geefenlǣht. wordum _das erste mal J_ 15 beoð _U_ 16 þincg _J_, þinc _H_, ðingc _h_, [þing] _W_ ‖ his _f. H_, is _F_ ‖ beoð _U_ ‖ sum(e) _von a. hd.? R_ 17 þe] þet _W_ ‖ swlche [he beo] _W_ ‖ -cænned _H_ 18 hê _f. J_ ‖ symble _RU_, simble _H_, æfre _W_ ‖ of :|oþrum (o _rad._, oþ _auf r._) _U_ ‖ ne sî] nis _W_ ‖ dysi _J_ 1 þeo[s ilicnesse--10 andwer]dre _W_ ‖ haligum _CDU, f. F_ ‖ þincge _H_, þingum _J_ ‖ awænde _H_ 2 weorld- _J_, wuruld- _H_ ‖ afet _F_ ‖ (to) _U_ 2. 3 scead- _J_ 3. 4 haligum _U_ 4 þincge _H_, þince _D_ ‖ bion _H_ ‖ geefenlæhte _J, mit_ geefenlæht _beginnt die erste spalte des 5. fragments von r, die bis_ 6 wyrcende _geht_ [[18 hê _f. J_ text reads “16”]] PARTICIPIVM hæfð þrêo tîda, PRAESENS #andwerd#: 5 _legens_ #rǣdende# oððe _faciens_ #wyrcende#. PRAETERITVM is #forðgewiten#: _factus_ #geworht#. FVTVRVM is #tôwerd tîd#: _facturus_ #tô wyrcenne#. 5 _absatz nur O_ ‖ þrio _H_, þreora _R_ ‖ andweard _H_, andwerd is _h_ 6 oððe--wy. _f. H_ ‖ oððe] ł _r_ 7 is f. _gl. R_ ‖ gewroht _J_ 7. 8 is t. t. _gl. R_ 7 -weard _JU_ 8 futurus _J_ ‖ wyrcene _C_, -canne _H_ [[PARTICIPIVM hæfð þrêo tîda, PRAESENS #andwerd#: text has _praesens_]] Of dǣdlîcum worde cumað twegen PARTICIPIA. ân is andwerdre tîde: _legens_ #rǣdende#; ôðer is tôwerdre 10 tîde: _lecturus_ #sê ðe rǣdan sceal#; _lecturus sum cras_ #ic sceal rǣdan tô merigen#. 9 _kein absatz_ 10 andweardre _H_ ‖ towyrdre _D_, -weardre _JH, dahinter zwei buchst._ (to?) _rad. O_ 11 þe þet _W_ 12 sceall _R_ ‖ mergen _HU_ Of ðâm þrôwjendlîcum worde cumað eft twegen PARTICIPIA: forðgewitenre tîde, swâswâ is _lectus_ #gerǣd#; tôwerdre tîde is _legendus_ #þæt ðe sceal bêon gerǣd#; 15 and swâ ungerîme ôðre. 13 _kein absatz_ ‖ of] on _J_ ‖ þrowigen- _zu_ -wien- _O_ 14 -witendre _F_, -iwitendre _W_ 15 toweardre _HJ_ ‖ þæt--geræd _in d. z. R_ ‖ þe þe _W_ ‖ sceall _RU_, scæl _H_ ‖ bion _H_ Of nâðres cynnes wordum cumað êac PARTICIPIA andwerdre tîde and tôwerdre, swâswâ of dǣdlîcum wordum: _sto_ #ic stande# is NEVTRVM, and of ðâm is PARTICIPIVM _stans_ #standende# and _staturus_ #sê ðe standan sceal#. 20 17 _kein absatz_ ‖ êac _f. H_ 18 andweardre _H_ ‖ toweardre _HJU_, -wyrdre and _D; dahinter_ tide _O_, tyde _getilgt U_ ‖ _von_ swaswa--20 staturus _geht die zweite spalte des 5. fragmentes von r_ 18. 19 wordum _aus_ worde _R_ 20 ston[dend]e _W_ ‖ and] et _Jr_ ‖ standen _J_ ‖ sceall _R_ Of þâm fîf þrôwigendlîcum NEVTRVM cumað þrêo [[247]] PARTICIPIA: _gaudeo_ #ic blîssige#, and of ðâm is _gaudens_ #blîssigende# and _gauisus_ #geblîssod# and _gauisurus_ #sê ðe blîssjan sceal#; _audeo_ #ic dearr#, _audens_ #gedyrstlǣcende#, _ausus_ #dyrstig# oððe #gedyrstlǣht#, _ausurus_ #sê ðe gedyrstlǣcð#; _soleo_ #ic gewunige#, _solens_ #wunigende#, 5 _solitus_ #gewunod tô sumum ðincge#, _soliturus_ #sê ðe sceal bêon gewunod#; _fio_ #ic eom geworht# oððe #geworden#, _fiens_ #wurþende#, _factus_ #geworden# oððe #geworht#, _fiendus_ #ðæt ðe gewurðan sceal#; _fido_ #ic getrûwige#, _fidens_ #trûwigende#, _fisus_ 10 #getrûwod#, _fisurus_ #sê ðe wyle# oððe #sceal trûwjan#. 21 _absatz nur O_ ‖ þan _H_ ‖ þrowigenlicum _H, dahinter_ wordum _durchstrichen O_ ‖ [cumaþ--247^{3. 4} idurstlæ]chende _W_ ‖ þrio _H_ 1 caudeo _H_ ‖ blîssige--gaudens _f. F_ ‖ is _f. CDU_ 2 blissige(n)de _C_ ‖ _1._ and] et _J_ ‖ _2._ and] et _J_ 3 :se _h_ ‖ s(c)eal _O_, sceall _R_ ‖ audens _aus_ audiens (_erst später U_) _FU_ 4 gedyrsti _H_ ‖ o. g. _in d. z. R, f. H_ ‖ -lǣht] -læcð _O_ 5 -lǣcð] -læhð (-þ _h_) _FhR_, -læþ _H_ ‖ soleo--11 trûwjan] and mænige oþre ðys angelice (_so: mit fränk._ g) _H_ ‖ so[leo ic iw]unie _W_ ‖ wunige _CDU_ 6 us _in_ solitus _auf r. D_ ‖ þinge _CFhJRU_ 7 þe [þe scal] _W_ ‖ sceall _R_ 8 o. g. _in d. z. R_ ‖ d _in_ geworden _unvollst. aus e. a._ (h?) _h_, geworned _F_, iworned _W_ 8. 9 iwur[þen ł i]wrouht _W_ ‖ gewordon _CU_ 9 o. g. _in d. z. R_ ‖ gewroht _J_ ‖ _nach_ fiendus _etwas rad. O_ ‖ ðe: _D_ ‖ gewurþon _C_ 10 sceall _R_ ‖ de (_von_ truwigende)--12 cu (_von_ cumað) _dritte spalte des 5. fragmentes von r_ 10. 11 [fisus it]reowod _W_ 11 o. sc. t. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _r_ [[Of þâm fîf þrôwigendlîcum NEVTRVM cumað þrêo text has “neutrum” in plain type]] Of ðâm worde, ðe is gecweden DEPONENS, cumað þrêo PARTICIPIA. _loquor_ #ic sprece# is DEPONENS, and of ðâm is PARTICIPIVM _loquens_ #sprecende# and _locutus_ #sê ðe spræc# and _loquuturus_ #sê ðe wyle# oððe #sceal 15 sprecan#. 12 _kein absatz_ ‖ [depon]ens _W_ 13 þrio _H_ 14 parti[cipium] _W_ ‖ and] et _J_ 15 sprec _F_ ‖ and] et _J, f. FW_ ‖ locuturus _CDHUW_, loquiturus _F_ 16 [speken] _W_ Of þâm worde, þe is gecweden COMMVNE, cumað fêower PARTICIPIA, twegen dǣdlîce and twegen þrôwigendlîce. _osculor_ #ic cysse# getâcnað ǣgðer gê dǣde gê þrôwunge, and of ðâm is PARTICIPIVM _osculans_ #cyssende# 20 [[248]] andwerdre tîde, swâswâ dǣdlîce word. ôðer is forðgewitenre tîde þrôwigendlîc: _osculatus_ #gecyssed#. êac wê cweðað _osculatus sum_ #ic cyste# oððe #ic eom gecyssed#, _osculatus es_ tô þâm ôðrum hâde, _osculatus est_ tô ðâm þriddan hâde. twegen sind tôwerde, ân dǣdlîc 5 _osculaturus_ #sê ðe wyle# oððe #sceal cyssan# and ôðer þrôwigendlîc _osculandus_ #sê ðe sceal bêon gecyssed#. 17 _kein absatz_ ‖ þe] þis _O_ 18 dedlice _F_, [dedli]che _W_ 18. 19 þrowigenlice _H_, hreowigendlice _CU_ 19. 20 [ȝe þro]wunge _W_ ‖ þrowun|wunge _h_ 20 partipium _J_, u _aus_ a _O_ ‖ ossculans _U_ 1 -weardre _H_, -wyrdre (dre _in folge eines loches u. fleckes undeutlich_) _D_ ‖ swâswâ d. w. _f. O_ ‖ [dedli]che _W_ ‖ is _f. J_ 1. 2 -iwitendre _W_ 2 -enlic _H_ ‖ osculatus--3 cweðað _f. J_ 2. 3 [ec we] _W_ 2 eac _aus_ ac _von ds. hd. U_ 3 we:: _O_ ‖ cyste _aus_ cysse _F_, cysse _CDJOU_, cusse _W_ 3. 4 o. ic eom g. _in d. z. R_ ‖ a _über_ ge _von_ gecyssed _C_ 4 osculatus es--5 dǣdlic _vierte spalte des 5. fragmentes von r_ ‖ es--osculatus _f. J_ ‖ es] est _H_ ‖ [hode] _W_ ‖ osculatus--5 hâde _f. H_ 5 þridan _C_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ towearde _HU_ 6 [oscul]aturus _W_ ‖ sceall _R_ 7 osculandus _aus_ -das _O_ ‖ þe [þe sca]l _W_ ‖ sceall _R_ ‖ bion _H_ Of eallum fulfremedum wordum cumað PARTICIPIA, swâswâ hêr âwriten is, on fîf wîsan, and, þâ ðe sind andwerdre tîde, ðâ sind þrêora cynna. of ðǣre forman 10 CONIVGATIONE geendjað ealle on _ans_: _amans_ #lufigende#, _spirans_ #orðigende#; of ðǣre ôðre CONIVGATIONE geendjað on _ens_: _docens_ #tǣcende#, _habens_ #hæbbende#; of ðǣre ðryddan sume on _ens_, sume on _iens_: _legens_ #rǣdende#, _faciens_ #wyrcende#; of ðǣre fêorðan geendjað ealle on 15 _iens_: _audiens_ #gehŷrende#, _ueniens_ #cumende#. ealle ðâs word sind þrêora cynna and gâð æfter ðǣre þryddan declinunge. 8 _kein absatz_ ‖ wordum _f. H_ 9 [her a]writen _W_ ‖ awritan _H_ ‖ wison _hRW_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 10 -weardre _H_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ þriora _H_, [þreor]a _W_ ‖ þare _H_ 11 coniu:gatione (n _rad._) _H_ ‖ geændiaþ _H_, endieþ _W_ ‖ (ealle) _1. corr. h_ ‖ [luuiende--18 decl.] _W_ 12 orþ(i)gende _C_ ‖ (oðre) _corr. U_, oð:re _R, f. C_ 12. 13 geændiað _H, dahinter_ ealle _J_ 13 on] ân _J_ ‖ habbende _J_ 14 þrid(d)an _C_ ‖ geendiað (geæn- _H_) _vor dem ersten_ sume _CDHU_ ‖ ens sume on _f. F_ ‖ on iens] ongens (_mit ae._ g) _J_ 15 f(e)orðan _O_ ‖ geændiað _H_ 16 audiens _erst von moderner hd._ (_F. Junius?_) _F_ 17 siond _H_ ‖ þriora _H_ ‖ (þære) _corr. U_ Ðâ ôðre geendjað sume on _tus_, sume on _sus_, sume [[249]] on _rus_, sume on _dus_ and wendað heora FEMININVM on _a_ and heora NEVTRVM on _um_, swâswâ wê ǣr sǣdon. and þâm casum hî bêoð geðêodde, ðe ðâ word synd, ðe hî of cumað. _amo deum_ #ic lufige god#, _amans deum_ #lufigende god#. _doceo pueros_ #ic lǣre þâ cild#, _docens 5 pueros_ #tǣcende þâm cildum#. _lego librum_ #ic rǣde âne bôc#, _legens librum_ #rǣdende þâ bôc#. _audio te_ #ic gehŷre ðê#, _audiens te_ #gehŷrende þê#. þus gâð ealle mǣst dǣdlîce word. 19 _kein absatz_ ‖ geændiaþ _H_, endiaþ _W_ 1 rus] rurs _J_ ‖ wændaþ _H_ ‖ hiora _H_ ‖ feminium _F_ 2 nuutrum _O_ ‖ sædon _aus_ rædon _H_ ‖ _2._ and--3 bêoð] participia beoð þam casum _T, das jetzt wider sein gewöhnliches verhältniss zu den übrigen hss. zeigt_ 3 bioþ _H_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 4 amo--god _f. J_ ‖ --251^5 _ü. f. T_ 5 ic--6 pueros _f. J_ ‖ þa _f. W_ ‖ children _W_ 6 þeo childran _W_ ‖ audio (te) _C_ 8 audiens--þe _doppelt_ (_aber das zweite mal durchstrichen_) _C_ ‖ (ende) _von_ gehyrende _u._ (þe) _das erste mal C_ ‖ geherende _H_ ‖ þus _aus_ þas _1. corr. h_ Sume nimað DATIVVM CASVM. _impero tibi_ #ic bebêode 10 ðê# and _imperans tibi_. _benedico tibi_ oþðe _te_ #ic blêtsige ðê#, _benedicens tibi_ VEL _te_. _noceo tibi_ #ic derige ðê#, _nocens tibi_. _inuideo tibi_ #ic andige on ðê#, _inuidens tibi_. _parco tibi_ #ic ârige ðê#, _parcens tibi_. _respondeo tibi_ #ic andswarige ðê#, _respondens tibi_. 15 10 _kein absatz_ ‖ nima[þ--250^3 ic] _W_ ‖ niomaþ _H_ ‖ beode _J_ 11 and--12 _1._ ðê _f. U_ ‖ and] et _J, f. T_ ‖ impera(n)s _1. corr. h_, imperas _HJ_ ‖ oþðe] ł _DJT_ 12 _1._ (tibi) _C_ ‖ oððe _O_, ł _die übrigen_ ‖ dyrige _J_ 13 inuideo tibi _doppelt_ (_das erste mal getilgt_) _h_ ‖ ige _in_ andige _auf r. C_ 14 parce _C_ ‖ :arige (c _rad._) _F_ ‖ resp.--15 _2._ tibi _f. H_ 15 andswerige _J_ Þrôwigendlîce word bêoð oftost geðêodde ABLATIVVM: _amor a te_ #ic eom gelufod fram ðê# and PARTICIPIVM _amatus a te_ #gelufod fram ðê#; and swâ fela ôðre. 16 _kein absatz_ ‖ þrowigenlice _H_ ‖ word] and word _C_ ‖ bioþ _H, f. J_ 17 (eom) _D_ ‖ and--18 ðê _f. H_ ‖ and pa _überklebt D_ ‖ and] et _J_ 18 am. a te] amatusta _F_ ‖ g. f. ðê _f. CDU_ ‖ a. s. f. ô. _f. T_ ‖ feala _F_ DEPONENTIA nymað sume GENITIVVM and DATIVVM. _misereor tui_ and _tibi_ and _te_ #ic miltsige þê#, _miserens tui_ 20 and _miserens illius_ #miltsigende ðîn# and #miltsigende [[250]] his#. wê cweðað _miserere nostri, domine_ and _miserere nobis, domine_ #miltsa ûs, drihten#. _obliuiscor tui_ and _tibi_ and _te_ #ic forgyte ðê#, _obliuiscens tui_ and _tibi_ and _te_. _recordor tui_ #ic gemune ðê# oððe #ic eom ðîn gemyndig#, _recordans tui_. sume gâð elles. _loquor uerbum_ 5 #ic sprece word# and _loquor ad te_ #ic sprece tô ðê#, _loquens ad te_ oððe _loquutus_, and _loquor tibi_. _precor deum_ #ic bidde god#, _precans_ and _precatus deum_. _dignor te illa re_ #ic gemedemige ðê tô ðâm ðinge# and _dignans te illa re_ and #medemigende ðê tô ðâm ðinge#. _careo 10 mea pecunia_ #ic ðolige mînes fêos#, _carens sua re_ #ðoligende his þinges#. 19 _kein absatz_ 19. 20 et _J alle drei mal_ 20 miserens tui _f. J_ 21 _1._ et _J_ ‖ mildsigende _beide mal J_ 1 et _J_ ‖ misere _h_ 2 domine _nachtr. am rande 1. corr. h_ ‖ m. us d. _ü._ miserere nostri _R_ 2. 3 and tibi _f. CU_ ‖ et _beide mal J_ ‖ ic--4 te _f. H_ ‖ ðê _f. W_ ‖ [tui--5 imun]di _W_ (_doch anfangs einige reste übrig_) ‖ et _beide mal J, das erste mal T_ 4 _hinter_ te _hinzu gefügt_ obliuiscens tui et té _T_ ‖ recordor tui and tibi and te _H_ ‖ ðê] de _F_ ‖ m _von_ eom _fast ganz weg H_ 4. 5 gemindig ðin _h_ 5 recordaris _CU_, -datus _DH_ ‖ loqu[or--6 ad] te _W_ 6 et _J_ ‖ loqu:or _h_ ‖ spece _D_ 7 at _O_ ‖ oððe] et _J_ ‖ loquutus _mit punct unter dem 2._ u _h_, locutus _HTUW_, loquitus _J_ ‖ [and--8 god] _W_ ‖ et _J_ ‖ loquor tibi] locutúrus _T_ 8 et _JR_ ‖ pre:cans _C_ 9 ic[--dig]nans _W_ ‖ medemige _DFHh_ ‖ þincge _H_ ‖ and--10 ðinge] _f. D_ 9 et _JR_ 10 medemige(nde) _R_, -nd _J_, medemige _F_ ‖ tô _f. J_ ‖ [þinge--11 þolie] _W_ ‖ þincge _H_ 11 peccunia _U_ 12 þ[inges--13 geni]tiuum _W_ ‖ þincges _H_ Ealle naman mǣst têoð GENITIVVM: _amicus illius_ #his frêond#, _arator illius_ #his yrðling#, _faber regis_ #þæs cyninges smið#, _reus mortis_ #dêaðes scyldig#, _ignarus 15 doli_ #nytende fâcn#, _securus armorum_ #orsorh wǣpna#. hî magon êac sume bêon geðêodde DATIVO gehiwodlîce: _amicus illi est_ #hê is him frêond#, _scriptor illi est_ #hê is him wrîtere#, þæt is ðâm men, þe hê wrît. sume [[251]] nimað ACCVSSATIVVM gehiwodlîce: _exosus bella_ #onscunjende gefeoht#, _praescius futura_ #forewitig tôweardra ðinga#. sume têoð ABLATIVVM: _dignus est bono_ #hê is wyrðe gôdes#, _dignus est morte_ #hê is wyrðe dêaðes#, _mactus uirtute_ #geþogen on mægne#. and eallswâ hî 5 gâð menigfealdlîce and tô ǣlcum cynne. 13 _kein absatz_ ‖ naman _f. H_ ‖ --15 scyldig _ü. f. H_ 14 i[llius--þæs] _W_ ‖ eorðling _D_, yrðlingc _JR_, yrðlic _h_ ‖ þes _h_ 15 cyneges _J_, cyning _O_ ‖ scul[di--16 se]curus _W_ ‖ sc(i)ldig _ds. hd.? h_ 16 fa(c)n _ds. hd.? h_, facen _H_ ‖ securus--19 wrît _f. H_ ‖ amorum _F_ 17 hî m. êac _f. T_ ‖ ma[wen--datiuo] _W_ ‖ magon _zu_ -an _O_ ‖ bêon] beoð _T_ ‖ gehiwodlice _f. T_ 18 ille _C_ ‖ his fr[eond--19 him] _W_ ‖ _2._ illi _aus_ illius _F_, illius _Ch_ 19 þæt--wrît _in d. z. R, f. T_ ‖ is on ðam _F_ ‖ sum[me--251^1 iheowodli]che _W_ 19. 251^1 sume nimað _auf r. C_ 1 a:cu- _O_, acu- _FhT_, -usa- _DFJRT_ ‖ gehiwedlice _J, f. T_ ‖ bella _aus_ belle _H_, bealla _T_, bela _davor getilgt W_ 1. 2 inscuniende _W_ 2 ifeo[ht--3 þin]ga _W_ ‖ h _in_ gefeoht _aus_ þ? _U_ ‖ futurorum _T_ 2. 3 f. t. ð. _f. H_ 2 forew. t. _auf r. C_ ‖ forewittig _J_ ‖ towerdra _FR_ 3 t(e)oð _C_, tioþ _H_ ‖ oblatiuum _F_ ‖ dignatus _J_ ‖ bono] homo _J_ ‖ [he--4 morte] _W_ 3. 4 hê is w. g. _f. H_ 4 wurþe _J_ ‖ goodes _R_ ‖ dignatus _J_, dig _auf r. O_ ‖ hê is w. d. _f. H_ ‖ wurðe _F_ 5 iþow[en--6 moni]foldliche _W_ ‖ mægene _CDFHhU_ ‖ and--6 cynne _f. T_ 6 (a. to æ. c.) _O_ Ðæt word, þe wê cweðað _sum_ #ic eom#, _es_ #þû eart#, _est_ #hê is#; ET PLVRALITER _sumus_ #wê sind#, _estis_ #gê synd#, _sunt_ #hî synd#--of þissum worde cwǣdon þâ ealdan bôceras PARTICIPIVM andwerdre tîde _ens_, ac hit nis nû 10 nâ gewunelîc. of ðâm is swâ ðêah gefêged _potens_ #mihtig#. of ðâm worde cymð PRAETERITVM _fui_ #ic wæs#, and his tôweardra PARTICIPIVM is _futurus_, ðæt wê cweðað ǣfre tôwerd. 7 _kein absatz_ ‖ --14 _f. T_ ‖ þ[e--8 est] _W_ ‖ þe] þæt _CU_ ‖ wê _f. J_ 8 płi _F_ 8. 9 _ü. des pl. f. H_ 8 we beoþ _W_ ‖ d _im 1._ synd _aus_ t _und noch ein_ d _drüber J_ ‖ ȝe be[oþ--9 cwe]þen _W_ 9 hig sint _U_ ‖ þisum _CH_, þysum _FR_, ðisan _D_, þum _U_ ‖ cwædan (_aus_ cweðað _1. corr. h_) _hR_, cweðað _J_ ‖ ealdan _aus_ ealde _1. corr. h_ 10 bocaras .i. scribe _W_ ‖ part. _f. W_ ‖ and[werdre--11 na] _W_ ‖ -weardre _H_ ‖ ens] fiis _F_ ‖ nis] næs (_doch an_ æ _radiert_) _U_ 10. 11 nu (na) _O_, na nu _J_ 11 swâ ðêah _f. J_ ‖ ðêah _f. H_ ‖ [potens--12 cumþ] _W_ 11. 12 mihtig _f. H_ 12 wordo _F_ ‖ ic wæs _f. H_ 13 -werda _C_, -wearde _H_ ‖ par[ticipium--cweþaþ] _W_ ‖ ðæt] and _H_ 14 toweard _DFHhJU_ Þæt word _eo_ #ic fare# (_is_ #ðû færst#, _it_ #hê færð#) 15 macað PARTICIPIVM _iens_ #farende#, _euntis_ #farendes#. eallswâ of _queo_ #ic mæg# _quiens_ #magende#, _queuntis_, _queunti_ [[252]] and swâ forð, and ealle, þâ ðe of him gefêgede bêoð, habbað _e_ and _u_ on ðâm fîf gebîgedum casum. heora tôweardan PARTICIPIA synd ðâs: _iturus_ #sê ðe wyle# oððe #sceal faran#; _quiturus_, ac wê ne cunnon nân englisc þǣr tô. 5 15 _kein absatz_ ‖ þ. w. _f. W_ ‖ ic--færð _f. T_ ‖ fars[t--16 p.] _W_ 16 mac:að (i _rad._) _O_ ‖ færende _O, f. T_ ‖ farendes--254^8 ôðre _f. T_ 16. 17 als[o--mawen]de _W_ 17 qui.ens _O_, quens _H_ ‖ que untis (e _aus etwas anderem?_) _O_, i _über dem_ e _corr.? U_ 17. 252^1 quiunti _H_, qui unti _O_ 1 þeo [þe--2 u] _W_ 2 bioð _H_ ‖ on] of _hJ_ ‖ ðâm] him _J_ ‖ fîf _f. H_ ‖ gebîgedum] gebedum _F_, gefegedum _CU_ 3 and h[ora--17 timan] _W_ ‖ towerdan _C_ ‖ ðâs _f. U_ 3. 4 _ü. ü._ it. _und_ quiturus _R_ 4 oððe sceal _f. H_ ‖ faren _HJ_ ‖ ac _usw. in d. z. R_ ‖ cunnan _J_ ‖ nân _f. J_ ‖ 5 ænglisc _DH_ Sume gâð of þâm regole, forðan ðe se gewuna is strengra. _eruo_ #ic generje#, _erutus_ #generod#: nû wolde se regol þæs cræftes habban of ðâm _eruturus_, ac se gewuna hylt _eruiturus_ #sê ðe wyle# oððe #sceal nerjan#. _orior_ #ic ûp âspringe#, _ortus_ #ûp âsprungen#, _oriturus_ 10 #sê ðe wyle# oððe #sceal ûp âspringan#. _pario_ #ic cenne# (þis gebyrað tô wîmmannum), _partus_ #âcenned#, _pariturus_ #sê ðe cennan sceal#. _fruor_ #ic brûce#, _fructus_ #gebrocen#, _fruiturus_ #sê ðe brûcan sceal#. _fungor_ #ic brûce# macað _functus_ #gebrocen# and _functurus_ #sê 15 ðe brûcan sceal#; of ðâm bið _defunctus_ #forðfaren#, sê ðe his tîman brêac. 6 _kein absatz_ ‖ (gað) _ds. hd.? h_ ‖ (ge)wuna _D_, wuna _H_ 7 strængra _H_, n _aus e. a. F_ ‖ genyrige _D_ ‖ eritus _J_ 8 þæs] þas _U_ 9 yl _in_ hylt _auf r. H_ ‖ o. sc. _f. H_ ‖ sceall _R_ ‖ nyrjan _D_ 10 ortur _J_ ‖ o:riturus _D_, o:iturus _F_ 11 oððe sc. _f. H_ ‖ sc(e)al _D_, sceall _R_ ‖ aspringen _H_ ‖ patrio _H_ ‖ cænne _H_ 12 wifmannum _h_, wifmanum _U_, wismannum _J_ ‖ par:tus (a _rad._) _C_ ‖ acenned _aus_ accenned _O_, accenned _Fh_, acænned _H_ 13 sceal cænnan _H_ ‖ acennan _U_ ‖ sceall _R_ ‖ fruor ic b. _auf r. F_ ‖ fruitus _CU_ (i _auf r. C_) 14 gebrucen _U_ ‖ sceall _R_ ‖ ealswa fungor _H_ 15 ic b. m.] and _H_ ‖ gebrucen _F, f. H_ ‖ et _J_ 15. 16 _ü. v._ functurus _f. H_ 16 sceal--256^7 par| _f. F_ (_ein blatt_) ‖ sceall _R_ ‖ _abkürzung für_ and _getilgt vor_ of _R_ ‖ beoð _U_ ‖ -foren (e _aus_ ð) _J_ 17 se--breac _in d. z. R, f. H_ ‖ tima _J_ [[oððe #sceal nerjan#. final . invisible]] Gyf þâ word âteorjað, þonne âteorjað êac þâ PARTICIPIA, ðe him of cuman sceoldon. 18 _kein absatz_ ‖ _erstes_ ateori[aþ--particip]ia _W_ ‖ ate(o)riað _das erste mal C_, t _auf r. h_ ‖ _das zweite mal_ atioriaþ _H_, ateriað _J_ 19 heom _H_ ‖ scealdon _D_ [[253]] DE NVMERO. NVMERVS is #getel#: on ðisum dǣle SINGVLARIS #ânfeald# _currens_ #yrnende# ET PLVRALIS #and menigfeald# _currentes_ #yrnende#; and hî nǣfre ne âteorjað on nâðrum getele þê mâ, þe on casum. 5 1 _überschrift f. JW_ 2 _kein absatz J_ ‖ [numerus--singu]laris _W_ ‖ is g. _gl. R_ ‖ getell _O_, getæl _Hh_ ‖ þissum _h_, ðyssum _J_ ‖ singu(l)aris _aus_ -uraris _h_ 3 et] and _CHU_ ‖ and _f. H_ ‖ [m.--4 h]eo _W_ ‖ manifeald _J_ ‖ curentes _hO_ 4 nǣfre] æfre _J_ ‖ atioriaþ _H_ 4. 5 getæle _HhJ_ 5 [þe mo--7 ne] _W_ DE FIGVRA. Ne bið nân PARTICIPIVM gefêged, bûton þæt word, þe hê of cymð, bêo ǣr gefêged. _facio_ #ic wyrce# is ânfeald word, and of ðâm is ânfeald PARTICIPIVM _faciens_ #wyrcende#. of ðâm is gefêged _perficio_ #ic gefremme#, and 10 of ðâm is gefêged PARTICIPIVM _perficiens_ #gefremmende#; and swâ fela ôðre. gif ðonne se PARTICIPIVM bið gefêged þurh hine sylfne and þæt word ne bið nâ gefêged, þonne wyrð se PARTICIPIVM tô naman. 6 _keine überschrift J_ 7 _kein absatz W_ ‖ butan _H_, boton _h_ ‖ [word--8 ifeiȝe]d _W_ 8 cemð _D_ 9 of [þen--wurch]ende _W_ ‖ f _in_ anfeald _aus_ w _H_ ‖ participium _aus_ participia _h_ 9. 10 _1._ e _in_ wyrcende _aus_ c? _J_ 10 perficio--11 gefêged _f. J_ ‖ [and--11 perficien]s _W_ 11 persiciens _H_ ‖ ge(f)remmende _O_, -mede _J, f. H_ 12 þon[ne--13 hin]e _W_ ‖ þonn̄ _H_ 13 þurh _auf r. C_, þuruh _U, dahinter_ þ _rad. H_ ‖ selfne _H_ ‖ nout _W_ ‖ ifei[ȝed--14 no]man _W_ [[6 _keine überschrift J_ 7 _kein absatz W_ text has superfluous divider: ‖ 7]] ¶ _noceo_ #ic derige# and of þâm _nocens_ #derjende# ǣgðer gê PARTICIPIVM gê 15 nama: _innocens_ #unsceððig# is ǣfre nama, forðan ðe hê is gefêged bûton þâm worde: _innoceo_ ne bið nâ gewunelîc [[254]] word. _sapio_ #ic wât#, and of ðâm _sapiens_ #wîs# is PARTICIPIVM and nama: _insipiens_ #unwîs# oððe #unsnotor# is ǣfre nama, forðan ðe hê is swâ gefêged, swâ þæt word ne mæg bêon, þe hê of côm; and swâ fela ôðre. eft, gif hî bêoð wiðmetene, þæt is, gif hî bêoð COMPARATIVA, 5 ðonne bêoð hî êac naman. _indulgens_ #miltsigende#, _indulgentior_ #mildre#; _acceptus_ #andfencge#, _acceptior_ #andfengra#; and fela ôðre. 14 dyrige _DJ_ 15 deri[ende--16 i]nnocens _W_ ‖ derjende _f. H_ 16 unscæððig (ðþ, þþ) _HhJR_, unscæðþi _D_, unsculdi. ł. unsceaþi _W_ ‖ no[ma--17 buton] .i. sine þen worde _W_ ‖ -ðā _h_ 17 butan _D_ ‖ ne bið na ge _auf r. H_ ‖ nout _W_ ‖ [iwunelic--254^1 of þen] _W_ 1 sapio--4 ôðre _f. H_ 2 insi[piens--3 no]ma _W_ ‖ unsnoter _DhR_ 3 (nama) _R_ ‖ for þam _U_, for þā _C_ ‖ ðe _f. CU_ ‖ wor(d) _getilgt W_ 4 [ne--so] _W_ ‖ e _in_ fela _aus_ t _D_ 5 bioþ _H_ ‖ wiðmetenne _O_ ‖ [þet--6 b]eoþ heo _W_ ‖ bioð _H_ 6 þonne _J_ ‖ bioð _H_ ‖ (hi) _R_ ‖ indulgiens _O_ ‖ miltci[ende--7 accept]us _W_ ‖ miltiende _O_ 7 acceptus--8 ôðre _f. H_ ‖ andfenge _ChU_, -fænge _D_ 7. 8 a(nd)fengra _C_, -fængra _D_ 8 and--parti]cipia _W_ ‖ ¶ sume synd ǣgðer gê PARTICIPIA gê naman. _passus_ #geþrôwod# is PARTICIPIVM of ðâm worde _patior_ #ic þrôwige#, and eft _passus_ #stæpe# is nama. 10 _lapsus_ #âsliden# of þâm worde _labor_ #ic ætslîde#, and _lapsus_ #slide# is nama. _monitus_ #gemyngod# of þâm worde _moneo_ #ic mynegige#, and _monitus_ #mynegung# is nama; and swâ gehwylce ôðre. ac, gif hî bêoð PARTICIPIA, þonne bêoð hî ðǣre ôðre declinunge and MOBILIA. siond eac æ. _H_ ‖ :ge _das erste mal_ (_ein missratenes_ g _rad.?_) _O_ ‖ participium _T_ 9--13 _ü. f. T_ 9 [is--10 þr]owie _W_ ‖ -pium _aus_ -pia _h_ ‖ and of _H_ 10 patior--11 worde _f. D_ ‖ ic þr. _f. H_ ‖ eft] ef _H_ 11 lapsus--12 nama _f. T_ ‖ lap[sus--æts]lide _W_ ‖ :lapsus as:liden _h_ ‖ (æt)aslide _C_ ‖ et _J_ 12 [imunegod--13 m]unegie _W_ ‖ gemynegod and of _J_ 13 mynigige _J_, myngige _DH_, myngie _C_, mingie _U_ ‖ et _J_ ‖ myngung _CH_, mingung _U_ ‖ [noma--14 be]oþ _W_ 14 and--ôðre] et cetera _T_ ‖ bioþ _H_ ‖ particip̄ _h_ 15 (beoð) _corr. U_, bioð _H_ ‖ bið _hinter_ hig _getilgt corr. U_ ‖ [oþre--heo] _W_ ‖ (oðre) _O_, oþre _auf r. von_ forman _H_ ‖ et _J_ ‖ heo _D_, hit _H_ ‖ ¶ gif hî bêoð 15 naman, þonne bêoð hî ðǣre fêorðan declinunge and FIXA, þæt is #unâwendendlîce#. eallswâ eft _uisus_ #gesewen# [[255]] is PARTICIPIVM, and _uisus_ #gesihð# is nama. _auditus_ #gehŷrd# is PARTICIPIVM, and _auditus_ #hlist# is nama. _ictus_ #gecnysed# and _ictus_ #sweng# oððe #cnyssung#. _tactus_ #gehrepod# and _tactus_ #hrepung#. _habitus_ #gehæfd# and _habitus_ #gyrla#. _usus_ #gebrocen# and _usus_ #brŷce# and ôðre þyllîce. 5 bioþ _H_ 16 bioþ _H_ ‖ þæ[re--17 unaw]endliche _W_ ‖ et _J_ 17 þ. is u. _in d. z. RT_ ‖ unawende(n)dlice _ds. hd.? h_, unawended- _CU_, awændedlic _H_, unawendlice _DT_ ‖ eallswâ _f. DJT_ ‖ efT (T _erst nachträgl._) _U_ ‖ --255^2 _ü. f. T_ ‖ gesewen--255^1 uisus _f. H_ ‖ is[ewen is] _W_ 17 ewe _in_ gesewen _auf r. D_ 1 particium _O_, u _aus_ a _D_ ‖ and--2 participium _corr. U_ ‖ and] et _J_ ‖ isihþa _W_ ‖ audi::tus _O_ ‖ gehyred _ausser O_ 2 -pium _aus_ -piuir _O_, particip[i]um _W_ ‖ et _J_ ‖ i _in_ hlist _aus e. a._ (u?) _r. O_, gehlyst _D_ ‖ ictus--5 þyllîce _f. H_ ‖ gecnised _U_, gecnyssed (_in d. z. T_) _d. übr. ausser O_ 3 and] et _J_ ‖ sweng--10 lufigend _f. T_ ‖ swe(n)g _h_, swencg _C_, -gc _J_ ‖ o. c. _in d. z. R_ ‖ [oþþe] _W_ ‖ cnyssed _J_ 3. 4 ge(h)repod _corr. U_, hrepung _D_, gereowod _J_ 4 et _J_ ‖ (h)repung _corr. U_, gehrepod _D_, hreowung _J_ ‖ gehæfd] gefehð (_unter_ e _punct_) _J_, ihæfð _W_ ‖ et _J_ ‖ [ha]bitus _W_ 5 la _in_ gyrla _auf r. O_ ‖ _unter_ ge _in_ gebr. _u._ b _in_ brice _und_ ac _v._ 6 acenned _je 2 rote puncte R_ ‖ _1._ et _J_ ‖ bruce _J_ ‖ þylice _O_, swche _W_ ¶ eft _natus_ #âcenned# is PARTICIPIVM, and _meus natus_ #mîn bearn# is nama oððe _natus illius_ #his sunu#. eft _amans deum_ #lufigende god# is PARTICIPIVM, and _amans dei_ is nama, þæt is _amator dei_, #godes lufigend#; and _amans uirtutis_ #mihte lufigend#. _factum_ #geworht# PARTICIPIVM 10 and _factum_ #dǣd#. _dictum_ #gecweden# and _dictum_ #cwyde#. _audiendus_ #sê ðe sceal bêon gehŷred# and _audiendus est_ #hê is tô gehŷrenne# nama. _habendus_ #sê ðe sceal bêon gehæfd# and _habendus est_ #hê is tô hæbbenne#. 14 _scriptura_ is FEMININVM PARTICIPIVM of _scripturus_, and _scriptura_ is #gewrit# (nama). 6 acænned _H_, a[ken]ned _W_ ‖ et _J_ ‖ eus _v._ meus _auf r. O_ 7 [his] _W_ ‖ suna _W_ 8 l. g. _f. H_ ‖ et _J_ ‖ dei] deum _CU_ 9 nom[a] _W_ ‖ amator dei _f. H_ ‖ amaror _O_ ‖ and--10 lufigend _f. H_ ‖ et _J_ 10 factum ys participium _T_ ‖ [fac]tum _W_ ‖ parti- _aus_ parci- _h_ 11 et _J_ ‖ dǣd--16 nama _f. T_ ‖ et _J_ ‖ di:ctum _O_ ‖ cwy _über_ cwide _corr. U_ 12 _1._ audiendus--14 hæbbenne _f. H_ ‖ bion _h_ ‖ et _J, f. CU_ 13 gehyrende _O_, iher[en]ne _W_ 14 bion _h_ ‖ (ge)hæfd _C_, gehæfð _J_ ‖ et _J_ ‖ e _in_ habendus _unvollst. h_ ‖ i[s] _W_ ‖ hæb(b)enne _R_, hæbbenne _aus_ -ende _O_, habbende _W_, hebbe _J_ 15 :: feminium _O_, feminum _J_ ‖ scripturas _O_, scripturum _hW_ ‖ et _J, f. H_ 16 is _f. R_ ‖ gewrit _gl. R_, gewriten _JO_ ‖ ¶ ealswâ _pictura_ #sêo ðe mêtan [[256]] sceal# and _pictura_ #mêting#. _statura_ #sêo ðe standan sceal# and _statura_ #mannes leng#. _usura_ #sêo ðe brûcan sceal# and _usura_ #gafol#. _litura_ #sêo ðe clǣman sceal# and _litura_ #clǣming#. _diligentia_ is menigfeald NEVTRVM of _diligens_, and _haec diligentia_ #þêos geornfulnys# 5 is nama. _abstinentia_ is menigfeald PARTICIPIVM and _abstinentia_ #forhæfednys#. ealswâ _sapientia_ PARTICIPIVM and #wîsdôm#; and swâ fela ôðre. pictura--256^1 mêting _f. T_ ‖ sêo] se _CU_ ‖ metan _aus_ meten _H_, meten _J_ 1 sceall _R_ ‖ et _J_ ‖ meti(n)g _H_, metingc _J_, metin[g] _W_ ‖ s. ðe st. sc.] ys participium _T_ ‖ sio _H_, se _CJU_ 2 et _J_ ‖ mannes l.] ys nama _T_ ‖ lengc _J_, læng _H_ 2. 3 s. ðe b. sc.] ys participium _T_ 2 seo: (o _auf r._) _O_, se _CJU_ ‖ þ[e] _W_ 3 sceall _R_ ‖ et _J_ ‖ gauol _D_, ys nama _T_ ‖ litura--8 ôðre _f. T_ ‖ li:tura _C_ ‖ sêo] se _CJU_ ‖ clæmen _J_ 4 sceall _R_ ‖ et _J_ ‖ clæmingc _J_, -nc _H_, cl[æ]mung _W_ ‖ diligentia--8 ôðre _f. H_ ‖ is menigfeald _ü._ diligentia _R_ 5 et _J_ ‖ diligent[ia] _W_, diligen:tia _R_ 5. 6 ðeos geornfullnyss _ü._ 5 diligens _R_ 7 [and] _W_, et _J_ ‖ forhefednyss _R_, -hæfdnys _CD_, -hæfnis _U_ 7. 8 ẇisdôm and ṗarticipium and _D_ ‖ _mit_ ticipium _setzt F wider ein_ 8 and w. _in d. z. R_, wisdom (_ohne_ and) _hinter_ sap. _W_ ‖ [so] _W, f. J_ ‖ feala _F_ [[7. 8 ẇisdôm and ṗarticipium and _D_ initial w and p each printed with triple over-dots]] Sume bêoð ǣfre naman, forðan ðe hî ne cumað nâ of wordum: _capillatus_ #sîdfexede#; _comatus_ #sê ðe loccas 10 hæfð#: _coma_ is #loc#; _auris_ is #êare#, and of ðâm is _auritus_ #sê ðe hæfð mycele êaran#; _nasus_ #nosu#, _nasatus_ #sê ðe hæfð mycele nosu#; _dens_ #tôð#, _dentatus_ #sê ðe hæfð mycele têð#; _barba_ #beard#, _barbatus_ #gebyrd#; 14 _galea_ #helm#, _galeatus_ #gehelmod#; _lorica_ #byrne#, _loricatus_ #gebyrnod#; _scutum_ #scyld#, _scutatus_ #gescyldod#; [[257]] _gladius_ #swurd#, _gladiatus_ #geswurdod#; _asta_ #sceaft# oððe #spere#, _astatus_ #gesperod#; _purpura_ #purpur#, _purpuratus_ #mid purpuran gescrŷd#; _pallium_ #pæl#, _palliatus_ #mid pælle gescrŷd#; _tonica_ #tunece#, _tonicatus_ #mid tunecan gescrŷd#; _arma_ #wǣpnu#, _armatus_ #gewǣpnod#; 5 _gemma_ #gimstân#, _gemmatus_ #gegymmod#; _littera_ #stæf#, _litteratus_ #sê ðe can stæfcræft#; _cornu_ #horn#, _cornutus_ #gehyrned#; _astu_ #præt#, _astutus_ #pætig#. 9 _kein absatz_ ‖ bioð _H_ ‖ -þam _U_ ‖ ne _f. FW_ 9. 10 na of _auf r. C_ 9 no[ut] _W_ 10 capillus capillatus _T_ ‖ --16 _ü. f. T_ ‖ sidfexe _H_ 10. 11 coma _steht vor_ comatus _T_ ‖ haueþ l[oc]cas _W_ 11 is locc _gl. R, f. T_ ‖ is _vor_ loc _f. O_ ‖ is eare _gl. R, f. T_ ‖ is _vor_ êare _f. CU_ ‖ and of ðâm is _f. T_ 11. 12 aritus _J_, auratus _W_ 12 miccle _DFhR_, myccle _CU_, c _aus_ l _O_ ‖ narus _H_ ‖ neose _W_ ‖ nas:atus _O_, nassarus _J, zweites_ a _auf r. h_ 13 mycle _J_, miccle _CDFhR_, myccle _U_ ‖ nosu] [neo]se _W_ 14 myccle _CJU_, miccle _DFR_, micle _h_ ‖ bear[d] _W_ ‖ geb.] þe þe haueþ muchele beard .i. iburd _W_ 15 [ga]leatus _W_ 15. 16 loricarus _J_ 16 scutum--257^2 gesperod _f. T_ ‖ s(c)utum _C_ ‖ scel[d] _W_ 1 gladius--8 pætig _f. H_ ‖ sweord _h_ ‖ glad(i)atus _C_ ‖ gesweordod _h_, geswyrdod _J_ ‖ [asta--3 m]id _W_ ‖ asta _zu_ hasta _von einer späteren hd._ (_des 16. jhds.?_) _h_ ‖ scæft _J, auf r. U_ 1. 2 o. sp. _in d. z. R_ 2 purpurr _FhR, f. T_ ‖ purpvratus _aus_ purpar- _O, erstes_ u _sogleich aus_ a _D_ 3--8 _ü. f. T_ 3 pæl] pell:: _h_ 3. 4 (p. m. p. gescryd) _corr. U, f. C_ 3 pelliatus _J_ 4 pelle _hU_ ‖ gesc(r)yd _a. hd.? h_, [isc]rud _W_ ‖ tonica _und_ tonicatus _f. T_ ‖ tunica _W_ ‖ tunice _F_, tunuce _CU_, tuneca _J_, curtel _W_ ‖ tonicatus :::: _R_, tunicatus _W_ 5 tunican _CU_, curtle _W_ ‖ ar[ma] _W_ 6 gemma _aus_ gemina _h_, gemina _F_ ‖ _zweites_ m _in_ gemmatus _auf r. O, aus_ in _h_ ‖ ge _in_ gegymmod _nachträglich v. ds. hd. O_, i[ȝim]mod _W_ ‖ litera _FTW_ 7 (litteratus se ðe c. st.) _O_ ‖ literatus _TW_ ‖ cornatus _O_, cor[nut]us _W_ 8 ihurnd _W_ ‖ prætt _CDU_ ‖ astutu _O_ Ðâs and þyllîce sindon MOBILIA NOMINA, ðæt is #âwendendlîce naman#, forðan þe hî nabbað word on gewunan, 10 bûton _armatus_ is ǣgðer gê nama gê PARTICIPIVM: _armo_ #ic wǣpnige sumne man# is dǣdlîc word, and _armor_ #ic eom gewǣpnod# is ðrôwigendlîc, and of ðâm is _armatus_, þonne hit bið PARTICIPIVM and tîde getâcnað. 9 _absatz nur O_ ‖ swche _W_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ mobi[lia] _W_ ‖ ðæt--14 getâcnað _f. T_ 9. 10 ð. is a. n. _gl. R, f. H_ ‖ is] synd _J_ ‖ a:wend- _O_, awende(n)d- _C_, -denlice _J_ 10 -þam _U_ ‖ nab[baþ] _W_ ‖ wurd _U_ 11 naman _U_ ‖ par[tic]ipium _W_ 12 a(r)mo _C_ ‖ man] nam _H_ 13 amor _O_ ‖ [am] _W_ 14 bið hit _U_, biþ [hi]t _W_, byð hyt _C_ ‖ bið] bit _O_ DE CONIVNCTIONE. 15 CONIVNCTIO EST PARS ORATIONIS INDECLINABILIS ADNECTENS ORDINANSQVE SENTENTIAM. CONIVNCTIO mæg bêon gecweden [[258]] #geþêodnys#. sê is #ân dǣl lêdensprǣce undeclinigendlîc gefæstnjende and endebyrdigende ǣlcne cwyde#. swâswâ lîm gefæstnað fel tô sumum brede, swâ getîgð sêo CONIVNCTIO þâ word tôgædere. þes dǣl gefæstnað and gefrætwað lêdensprǣce and hwîlon 5 tôscǣt and hwîlon geendebyrt. _pius et fortis fuit Dauid rex_ #ârfæst and strang wæs DAVID cyning#: se _et_ is CONIVNCTIO, þæt is on englisc #and#. _ego et tu_ #ic and ðû#, _nos et uos_ #wê and gê# wyllað ân. nû þû miht gehŷran, hû þes dǣl tîgð þâ word tôgædere. næfð 10 þes dǣl nâne mihte nê nân andgit, gif hê âna stent, ac on endebyrdnysse lêdensprǣce hê gelîmað þâ word, nê hê ne bið nâht on englisc âwend bûtan ôðrum wordum. 15 incipit coniunctio _D, f. JW_ ‖ coniu::tione (ga _rad._) _H_, iunctione _FU_ 16 coniun(c)tio _H_, [c]on- _W_ ‖ -nabiles _O_ 1 læden- _Hh_, [led]enspeche _W_ 1. 2 undeclinigenlic _H_, -lice _T_ ‖ ænde- _H_, -byrþigende _F_ 3 ælcne ::: _O_ ‖ [cw]ide _W_ ‖ wa _in dem zweiten_ swa _auf r. 1. corr. h_ ‖ gefæstnað _aus_ ges- _U_, festneþ (_wie es scheint_) _W_ 4 getihð _DhJRU_, getihþ _H_, getyhð _T_, teȝeþ _W_ ‖ ‖ [wo]rd _W_ 5 þæs _J_ ‖ gefæs(t)nað _C_ ‖ gefrætewað _F_, ifrætewaþ _W_ ‖ læden- _Hh_, -spæce _O_ 6 tosceat _DJ_, [tos]cæt _W_ ‖ geændebyrd _H_ 7 _ü. f. T_ ‖ [str]ong _W_ ‖ cyningc _h_, -nc _H_ 8 þæt--and _in der zeile R, f. T_ ‖ ænglisc _H, dahinter_ (geðeodnys) _2. corr. h_ ‖ and _auf r. C, von a. hd.? F_ ‖ [et tu] _W_ 9 ic and ðû _f. CTU_ ‖ et] & _ü._ ⁊ _D_ ‖ wê--ân _f. T_ ‖ w. an _in d. z. R_ 10 gehyren _J_ ‖ g _in_ tigð _auf r. OR_, tihð _CDhJTU_, tihþ _H_, [teȝe]þ _W_ ‖ wurd _U_ 11 a _in_ nân _aus_ æ _D_ ‖ [ȝif] _W_ ‖ stænt _H_ 12 on :: _R_ ‖ ænde- _H_, -birnisse _U_, gebyrdnysse _F_ ‖ læden- _HhW_, ledespr- _F_ ‖ [wo]rd _W_ 13 ænglisc _H_ ‖ awænd _H_, on wend _T_ ‖ buton _CDFHhJRU_ ‖ wordon _U_ TRIA ACCIDVNT CONIVNCTIONI #þrêo ðing gelimpað# þisum dǣle: ân is POTESTAS #miht#, ôðer is FIGVRA #gefêgednys#, 15 þridda ORDO #endebyrdnys#. POTESTAS is #miht#, and sêo geswutelað, hwæt þes dǣl mæge fremman, forðan ðe hê hwîlon geþêot ôðre dǣlas and hwîlon tôscǣt. sume [[259]] sindon gehâtene COPVLATIVAE, þæt sind #geðêodendlîce#, forðan ðe hî geðêodað ôðre dǣlas on ðǣre sprǣce endebyrdnysse, ac hî nabbað nân andgit, gif hî âna standað. þâs sind geþêodendlîce: _et_, _que_, _ac_, _ast_, _at_, _atque_. _uir et mulier_ #wer and wîf#. _stetitque_ #and hê 5 stôd#. _cantauitque_ #and hê sang#. _omnis populus uirorum ac mulierum_ #eall folc wera and wîfa#. _ast alii adfirmant_ #and ôðre sêþað#. _at_ is ongeânweardlîc: _at Iesus ait_ #and se hǣlend cwæð him tôgeânes#; _at illi tacuerunt_ #and hî sûwodon tôgeânes þæs hǣlendes 10 wordum#. _atque aliis est largus_ #and ôþrum hê is cystig#. ealle ðâs habbað ân englisc, þêah ðe hî for fægernysse fela synd on lêdensprǣce. 14 _kein absatz_ ‖ tria]. III. _F_, [tr]ia _W_ ‖ þrio _H_ ‖ þincg _R_, þingc _J_, þinc _H_ 15 ðissum _h_ ‖ po[tes]tas _W_ ‖ þæt is miht _H_ 16 þridda _zu_ -e _a. hd.? h_, -e _CHU_ ‖ endeburd[ne]sse _W, f. HT_ ‖ is miht _gl. R, in d. z. T_ ‖ and _nachträglich eingefügt corr.? R_ 17 (seo g.) _corr.? R_ ‖ sio _H_ ‖ (þes) _corr.? R_ ‖ mæg gefremman _DHTO_, mæi fremmen _W_ ‖ [fo]r- _W_, -þon _J_ 18 geþeod (d _auf r. C_) _CHU_ ‖ dæles _J_ ‖ tosceat _JT_, æt _davon auf r. U_ ‖ sum[m]e _W_ 1 siondon _H_, beoþ _W_ ‖ þ. s. g. _in d. z. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 1. 2 geðeodęndlice _T_, -lice _aus_ -lic _R_, -lic _J_ 2 forðan ðe--4 geþêodendlîce] swáswa is _T, f. H_ ‖ -þam _U_ ‖ [þe] _W_ ‖ heo _D_ ‖ ðǣre] þreo _W_ 3 -byrnisse _U_, -berd- _D_ ‖ [heo--heo] _W_ 4 stadað _F_ ‖ beoþ _W_ ‖ iþeo[dendliche--9 him] _W_ ‖ at _f. CU_ 5 a(t)que _C_ ‖ --12 _ü. f. T_ 6 cantauitque _f. T_ 7 folc _ü. getilgtem_ swa _corr. U_, swa _C_ 8 affirmant _U_, aduirmant _O, erstes_ a _ü. getilgtem undeutl._ a _H_ ‖ at is o. _f. T_ ‖ -werdlic _J_ 9 hīs _statt_ ih͞s _h_ ‖ helend _h_ ‖ hiom _D_ ‖ togænes _H_ 10 suwedon _DU_, swugedan _H_ ‖ togænes _H_, ongeanes _CU, punct über_ s _wol zufällig O_ ‖ ðes helendes _J_ 10. 11 h[elen]des wordes _W_ 11 largus est _D_ 12 h[ab]beþ _W_ ‖ an _aus_ on _R_ ‖ ænglisc _H_ ‖ þêah--13 lêdenspr. _f. T_ ‖ ðe _f. DH_ 13 fegernysse _D_ ‖ fe(l)a _H_, feala _CF_ (ea _auf r. C_) ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ o[n le]den. _W_ ‖ læden- _H_ [[14 ... tria]. III. _F_ text unchanged: error for “.III.”?]] Sume synd gehâtene DISIVNCTIVAE, þæt synd #âscyrigendlîce#, forðan ðe hî tôtwǣmað þæt andgyt and þâ 15 word geðêodað. hêr synd ðâ: _aut_, _ue_, _uel_, _ne_, _nec_, _an_, _neque_. _lege aut scribe_ #rǣd oððe wrît#. _aut aliquis latet error_ #oððe sum gedwyld lûtað þǣr#. _ne lingua nec [[260]] manus oculiue peccent_ #nê tunge nê handa oððe êagan syngjon#. 14 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ þ. s. a. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_, is _T_ 14. 15 ascir- _aus_ æsc- _D_, asc(i)r- (c _auf r._) _h_, ascyregendlice _T_, -lic _W_ 15 forðan ðe--16 geðêodað _f. T_ ‖ -þam _U_ ‖ totwemað _h_, -twym- _J_ 16 iþ[eo]deþ _W_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ ne _f. T_ 17 s(c)ribe _corr. U_, scr[i]be _W_ ‖ r. o. w. _f. HT_ ‖ :::: latet _C_ 18 o _in_ error _auf r. C_ ‖ _ü. in d. z. T_ ‖ :sum _D_, (sum) _von späterer_ (_mod.?_) _hd. F_ ‖ gedweld _D_ ‖ lvtað _aus_ latað _O_ ‖ þer _F_ 1--9 _ü. f. T_ 1 tuncge _F_ ‖ ho[n]da oþer _W_ 2 syngian _H_ ‖ ¶ _sentisne?_ #understentst þû lâ?# _uisne?_ #wylt þû lâ?# _uel dies est uel nox_ #oððe hit is dæg oððe niht#. _tota die uel legit iste uel cogitat_ #eallne dæg oððe þes man rǣt oððe hê þencð#. _nec laudo nec 5 uitupero_ #nê ic ne herige nê ic ne tǣle#. eft ongeânwerdlîce: _nec una hora auarus neglegit lucrum neque pius iustitiam_ #nê forgyt se gŷtsere his gestrêon âne tîd nê se ârfæsta his rihtwîsnysse#. _siue_ and _seu_ syndon êac DISIVNCTIVAE: _siue errore uiae seu tempestatibus 10 acti_ #hî synd genêadode oððe mid gedwylde þæs weges oððe mid stormum þæs unwederes#. _siue uir siue mulier_ #swâ hwæþer swâ hit sŷ, swâ wer, swâ wîf#. ne _in_ sentisne _auf r. a. hd.? h_ ‖ understænst _H_, -stent _FJ, dahinter etwas rad. O_ ‖ u _in_ þu _aus etwas a. O_ ‖ ne _in_ uisne _auf r. a. hd.? h_ 3 w[ult] _W_ ‖ _2._ uel _HJUW_, ł _CDFhRT_, oððe _O_ ‖ o.--4 niht _f. H_ 3. 4 oþer _beide mal W_ 3 is] his _J_ 4 _erstes_ uel _J_, ł _CDFhRTUW_, oððe _O, f. H_ ‖ [le]git _W_ ‖ istæ _T_ ‖ _zweites_ uel _HJ_, ł _CDFhRTUW_, oðþe _O_ ‖ cogitatus _H, letztes_ t _auf r. O_ ‖ --5 _ü. f. H_ ‖ eall:ne (e _r._) _O_, al _W_ 5 oþer _beidemal W_ ‖ þe mon _W_ ‖ hê _f. J_ ‖ þengð _O_ ‖ ne claudo (o _auf r._) _O_ ‖ l[au]do _W_ 6. 7 eft ong. _f. T_ ‖ :: ongeanw- (w _auf r._) _O_, -weard- _DHJR_, -wir(d)lice _v. ds. hd.? U, letztes_ e _nachträglich 1. corr. h_, aȝeanwerliche _W_ 7 huna _O_ ‖ ora _FJOTUW_ ‖ næglegyt _O_, negligit _W_ 8 iusticiam _W_ ‖ fo[rȝit] _W_ ‖ gestrion (n _aus_ m) _H_ 9 ne _auf r. O_ ‖ se _aus_ fe _H_ ‖ -ne[sse si]ue _W_ ‖ rihitw- _F_, -nessa (a _hinter getilgtem_ e) _H_ ‖ and] et _J_ 9. 10 siondon _H_, beoþ _W_ 10 (e)ac _h_ ‖ so hwæþer so hit beo so wer [so wif] _hinter_ d. _W_ ‖ _von_ siue _an wider die erste hd. h_ ‖ seu _auf r._ (_v. ds. hd._) _O_ 11--12 _ü. in d. z. T_ 11 siondon _H_, beoþ _W_ ‖ inedde _W_ ‖ oþ[er mid] _W_ ‖ gedwolan _h_ 12 wæges _D_ ‖ oþer _W_ ‖ stormes _W_ ‖ unwedres _F_, underes _J_, unweres _W_ 12. 13 siue uir--14 wîf _f. H_ ‖ siu[e mu]lier siue vir _W_ 13--14 _ü. f. T_ 13 hweþer _J_ 13. 14 beo so wif so wer _W_ ¶ _an_ is INTERROGATIVA, þæt is #âxjendlîc#: _tu es, qui uenturus es, an alium expectamus?_ #eart þû, sê# 15 [[261]] #ðe tôweard is, oððe wê ôðres anbîdjan sceolon?# hê is êac DVBITATIVA, þæt is #twŷnjendlîc#: _eloquor an sileam?_ #hwæðer ic sprece oððe swŷgje?# 14 (ys) _C_ ‖ interrog[atiua] _W_, interrogatiuo _T_, -tiuum _CU_ ‖ þ. is a. _ü._ an is _R, f. HT_ 15 _erstes_ u _in_ uenturus _aus e. a. D_ ‖ es: (t _rad._) _R_, est _H_ ‖ exsp- _H_ ‖ --261^3 _ü. f. T_ ‖ ær[t þu] _W_ 1 towerd _DFhR_ ‖ oþer _W_ ‖ onbid(i)an _v. ds. hd.? U_, andbidian _FhR_, anbidan _H_ ‖ sculon _H_, sceolan _D_ 2 dub[ita]tiua _W_ ‖ þ. is t. _gl. R, f. T_ ‖ eloquoor _H_ 3 hweðer _F_, hwyðer _J_ ‖ spece _O_ ‖ oþ[er] _W_ ‖ suwige _CDFhJRU_, swugige _H_, suwie _W_ Sume syndon gehâtene EXPLETIVAE oððe COMPLETIVAE gecwedene, þæt synd #gefyllendlîce#: þâ gefyllað and 5 gefægerjað þâ lêdensprǣce, and, þêah ðe hîg forlǣtene bêon, ne byð swâ ðêah þǣre sprǣce andgit forlǣten. hêr synd ðâ: _autem_, _enim_, _uero_, _quidem_, _equidem_, _quoque_, _nam_, _namque_, _uidelicet_. _tu autem, domine, miserere mei et resuscita me_ #ðû, sôðlîce, drihten, miltsa mê and 10 ârǣr mê#. _ego enim sum dominus, deus tuus_ #ic, sôðlîce, eom drihten, ðîn god#. _tu uero odisti disciplinam_ #þû, sôðlîce, hatedest godes stêore#. _ego quidem facio_ #ic, witodlîce, dô#. _equidem merui_ #ic, witodlîce, þæt geearnode#. _tu quoque_ #þû êac swylce#. 15 _doctus sum; nam legi_ #ic eom gelǣred; sôðlîce, ic rǣdde#. _erat namque in sermone uerax_ #hê wæs, sôðlîce, on sprǣce sôðfæst#. _hominem uidelicet iustum [[262]] laudo_ #rihtwîsne mannan, gewislîce, ic herige#. eallswâ _regnum scilicet illud_ #þæt rîce, gewislîce#. 4 _kein absatz_ ‖ siondon _H_, synd _O_, beoþ _W_ ‖ expletiua _H_, expleaue _O, auf r. U_ ‖ oþer _W_ ‖ conpl- _T_, cōpl- _FhJ_, -ple(ti)ue (ti _ü. rad._ a _wol v. ds. hd._) _O_, -tiue (e _auf rasur von_ a) _H_, -tiui _F_ 5 gecw. þ. s. g. _f. T_ ‖ þ. s. g. _in d. z. R_ ‖ siond _H_, beo[þ] _W_ ‖ -fell- _beide mal D_ ‖ [i]fullendliche _W_, gefyllenlice _F_ 6 gefægriað _U_, geferiað _F_ ‖ læden- _H_ ‖ and--7 forlǣten _f. T_ ‖ [þe heo] _W_ 7 bion _aus_ beon _H_ ‖ beoð _U_ ‖ an(d)gyt _C_, angit _O_ ‖ forlo[ren] oþer forlæten _W_ 8 siond _H_, synd:: _U_, beoþ _W_ ‖ [quoque] _W_ 10 rescu- (_aber_ s _getilgt_) _D_, rescita _U_ ‖ [_1._ me--14 ic wi]todliche do _W_ ‖ --15 geearnode _ü. f. T_ ‖ mildsa _J_ 11 dominus _f. F_ 13 hatedest _3. corr. F_ 14 a _in_ facio (_v. ds. hd.?_) _ü. zum teil rad._ u _O_ ‖ wito|dodlice _O_ ‖ equidem] ego quidem _J_, ego (e)quidem _1. corr. h_ ‖ merui _auf r. D_ 15 geear:node (d _rad._) _O_, geearndde _J_ ‖ [quoqu]e _W_ ‖ þu eac sw. _in d. z. T_ 16--262^2 _ü. f. T_ ‖ ic eom g. _hier ausgestrichen und vom 2. corr. hinter_ sum| _an den rand gesetzt h_ ‖ (gelæred) _ds. hd. U_ 17 ræde _C_, rǣde _U_, [ræd]de _W_ ‖ sermonem _J_ 18 sprece _U_ ‖ [soð]fæst _W, erstes_ s _aus_ f (_und_ o _aus_ a?) _O_ 1 mann:: _C_, man _HU_ ‖ iwisli[ch]e _W_ 2 eallswâ _f. T_ ‖ re:gnum (n _rad._) _O_ Sume sindon CAVSALES gehâtene. CAVSA is #intinga#, and þâs bêoð for sumon intingan gecwedene: _si_, _etsi_, _etiamsi_, _siquidem_. _si uis_ #gif ðû wylt#; _si possum_ #gif 5 ic mæg#. _etsi uoluero gloriari, non ero insipiens_ #þêah ðe ic wylle wuldrjan, ne bêo ic nâ unsnoter#. _etiamsi mortuus fuerit, uiuet_ #þêah ðe hê bêo dêad, hê leofað#. DONATVS telð gyt mâ tô ðisum: _ni_, _nisi_, _sed_. _ni_ and _nisi_ habbað ân andgyt. _ni uelles, non uenisses_ 10 #bûton þû woldest, ne côme ðû#. _ni fallor_ #bûton ic bêo mid lêasunge bepǣht#. _nisi dominus custodierit ciuitatem_ #bûton drihten gehealde þâ burh#. _non ego, sed tu_ #nâ ic, ac ðû#. _non bos est, sed equus_ #nis hit nâ oxa, ac is hors#. 3 _kein absatz_ ‖ sum[m]e _W_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ gehâtene--4 gecwedene _f. T_ ‖ is intinga _gl. R_ ‖ intiga _J, erstes_ i _auf r. H_ 4 bioþ _H_ ‖ suman _Dh_, sumum _CU_, [su]me _W_ ‖ intigan _J_ 5 etiâmsi _auf r. U_ ‖ --9 _ü. f. T_ ‖ [wul]t _W_ ‖ possum _aus_ possus _H_ 6 (ic) _O_ ‖ et(si) _corr. vom rubr. T_ ‖ o _von_ uoluero _auf r. C_ ‖ [þau]h _W_ 7 ic snotor _J_ ‖ nout _W_ ‖ -snotor _CHRU_ 8 mor[tuus] _W_ ‖ he--9 leofað _auf r. F_ ‖ bio _H_ 9 leouað _H_ ‖ ȝet [tel]þ _W_ ‖ tælð _J_, telð _zu_ tecð _a. hd. h_ ‖ ðyssum _J_ 10 sed] ac _J_ ‖ [ni ue]lles _W_ 10. 11 uenises _h_ 11--15 _ü. f. T_ 11 butan _h_, [buto]n _W_ 12 bio _H_ ‖ leasunga _H_ 13 ciuita[tem bu]ton _W_ 14 nout _W_ ‖ [bos est s]ed _W_ ‖ set _J_ 15 nis: (i _rad._) _O_ ‖ ¶ gyt synd mâ ðyssera 15 æfter Priscianes tǣcinge: _quoniam_, _quia_, _quam ob rem_. _confitemini domino, quoniam bonus_ #andettað drihtne, forðan ðe hê is gôd#. _quia fecisti rem hanc_ #forðan ðe þû dydest þys þing#. eft _quia tu es Petrus_ #þæt þû eart# PETRVS. _quam ob rem uenisti?_ #for hwî# 20 [[263]] #côme ðû?# _quam ob rem uolui_ #for þî ic wolde#. þis is êac ADVERBIVM and bið menigfealdlîce _quas ob res?_ #for hwilcum ðingum?# naman bêoð êac tô ðisum genumene: _qua causa?_ #for hwilcum intingan?# _qua gratia?_ #for hwilcum gesceâde?#; and PRAEPOSITIO: _quapropter_ #for 5 ðî þonne#; and PRONOMEN: _ideo_ #for þî#, _idcirco_ #for ðî#, _propterea_ #for þî# ET SIMILIA. nout _W_ ‖ gyt--16 tǣcinge _f. T_ ‖ gyt] sit _H_ ‖ siond: (o _rad._) _H_, beoþ _W_ ‖ ðyssere _J_ 16 [æfter] _W_ ‖ priscianus _FHR_ ‖ tæcincge _J_, tæchunge _W_ 17 :domino quoniam: _O_ ‖ [quoniam b]onus _W_ ‖ --263^1 _ü. f. T_ ‖ andetað _C_ ‖ drihtene _h_ 18 góód _R_ ‖ [hanc] _W_ ‖ -þa(n) _C_, -þam _U_, for _D_ 19 ðe _f. DW_ ‖ (þis) _ds. hd.? U_ ‖ _aus_ þinc _h_, þingc _J_, þinc _H_ ‖ þæt] forþen þe _W_ 20 [þu æ]rt _W_ 1 [þi ic w]olde _W_ ‖ þis--3 ðingum _f. T_ 2 beoð _U, f. O_ ‖ quas _aus_ quam _von späterer_ (_moderner?_) _hd. F_, quam _W_ ‖ ob res] ebres _H_ ‖ for: (þ _rad._) _H_ 3 hwulche [þing]es _W_ ‖ bioþ _H_ ‖ ðyssum _J_, sisum _H_ 4 _1._ qua] quia _J_, quam _T_ ‖ --7 _ü. f. T_ ‖ in[tinga]n _W, aus_ -gam _O_ ‖ gratia] gram _DO_, ratione _T_ 5 gesce(a)de _O_ ‖ et _J_ ‖ quaꝓt̄ _W_ 5. 6 for (þig) _ds. hd.? U_ 6 þonn̄ _H_ ‖ et _J_ ‖ [prono]men _W_ 7 et similia _f. T_ ‖ mil _von_ similia _z. t. u._ ia _ganz weg H_ Sume sind gecwedene RATIONALES. RATIO is #gesceâd#, and þâs sind for sumon gesceâde gesette on endebyrdnysse lêdensprǣce: _ergo_, _igitur_, _ita_, _itaque_, _utique_. _tulit 10 ergo dominus hominem_ #eornostlîce, drihten genam þone mann#. _igitur perfecti sunt caeli et terrae_ #eornostlîce, heofenas and eorðan wǣron fulfremedlîce geworhte#. _sicut domino placuit, ita factum est_ #swâswâ hit drihtne gelîcode, swâ hit is gedôn#. _itaque 15 epulemur in domino_ #witodlîce, uton wistfulljan on drihtne#. _utique uolo_ #witodlîce, ic wylle#. _utique uolumus_ #witodlîce, wê wyllað#. 8 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ i[cweþene] _W_ ‖ is g. _gl. R_ ‖ gescad _H_ 9 siond _H_, syndon _T_, beoþ _W_ ‖ suman _CDT_, sumum _U_ ‖ gescade _H_ ‖ [on en]deb. _W_ ‖ :ende- (o _rad.?_) _O_, ændebyrdnesse _H_ 10 lede(n)- _O_, læden- _H_ ‖ ita _f. J_ ‖ uti _in_ utique _auf r. O_ 11 er[go domi]nus _W_ ‖ --18 _ü. f. T_ ‖ ernost- _J_, eornest- _h_ ‖ nam _J_ 12 f _in_ perfecti _zu_ s _rad. O_ ‖ eornest- _h_, witod- _H_ 13 heofonas _CFhJ_, heofones _D_ 13. 14 -fre(me)d- _J_, fulfredl[iche] _W_ 14 iwrouht _W_ 15 drihtene _hW_, drihten _H_ ‖ licode _D_ ‖ [so] _W_ 16 uton--17 witodlîce _f. J_ ‖ u:ton _F_, utan _H_ 17 [on] _W_ ‖ drihtene _C_ ‖ _1._ ut(i)que _h_ ‖ witodlîce--18 uolumus _ü. d. z. 1. corr. h_ ‖ _zweites_ utique--18 wyllað _f. H_ 18 _nach_ uolumus _ein_ q _getilgt O_ ‖ wittodli[che] _W_ PRISCIANVS cwæð, þæt sume sind ADVERSATIVAE, þæt [[264]] sind #wiþerrǣdlîce#. _quamuis_, _quamquam_, _licet_, _etsi_, _etiamsi_, _tamen_. _quamuis clames, non audiat surdus_ #ðêah ðe ðû clypige, hit ne gehŷrð se dêafa#. _quamquam stultus moneatur, non emendetur_ #ðêah ðe se stunta bêo gemynegod, hê ne byð gerihtlǣht#. _licet petieris 5 dimidium regni mei_ #ðêah ðe ðû bidde healfne dǣl mînes rîces#. _licet_ #is âlŷfed# is word: _mihi licet_ #ic môt#, _nobis licet_ #wê môton#; _tibi licuit_ #ðû môstest#; _licitus sermo_ #âlŷfed sprǣc#, _licita res_ #âlŷfed ðingc#, _licitum uerbum_ #âlŷfed word#; _inlicitum_ #unâlŷfed#; and 10 PARTICIPIVM _licens_ #âlŷfende# and ADVERBIVM _licenter_ #âlŷfedlîce#, swâswâ of _libet_ #mê lyst# _libens_ #lustbǣre# and _libenter_ #lustlîce#. se ôðer _licet_ næfð nâht ðyses. _quamuis non roget, tamen uult habere_ #ðêah ðe hê ne bidde, þêah hê wyle habban#. _tamen uult_ #ðêah hê wyle#. 15 be ðâm ôðrum wê sǣdon. _saltim_ getâcnað wanunge: _saltim, si haberem unum denarium_ #hûru, gif ic hæfde ǣnne pening#; _si non uis legere, saltim audi_ #gif ðû nelt rǣdan, hlyst hûru#. 19 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ aduersatiua _FW_ 19. 264^1 þ. s. w. _gl. R, in d. z. T_ 1 sion _F_, beoþ _W_ ‖ [wi]þer- _W_ ‖ quâ quâ _R_ ‖ eti _O_ 2 quamuis--282^12 getele _f. H_ (_mitten in d. zeile_) ‖ quamu[is] _W_ ‖ --7 _ü. f. T_ 3 ðe _f. CU_ ‖ clypiæ _C_ ‖ [þe] _W_ ‖ deafa _auf r. C_ 4 moueatur (_doch das erste_ u _mit a. t. zu_ n? _F_) _FT_ ‖ em- _aus_ -datur _D_ ‖ ðe _f. J_ 5 [beo] _W_ ‖ gemyn:egod (d _rad._) _O_, -myngod _CDF_, -mingod _U_ 6 re[gni] _W_ ‖ ðe: (a _rad._) _D_ ‖ bede _W_ 7 _1._ licet--13 ðyses _f. T_ ‖ ale[fed] _W_ ‖ michi _DJ_ 8 mos[test] _W_, mostes _CU_ 9 lictus _F_ ‖ ðing _hR_, þing _CDFU_ 10 uer[bum] _W_ ‖ inli(ci)tum (t _aus etwas a._) _1. corr.? h_, inlicium _F_ ‖ l _in_ unalyfed _aus e. a. h, dahinter_ þing (_auf r. C_) _CU_ ‖ et _J_ 11 [and ad]uerbium _W_ ‖ et _J_ ‖ licenter::: _O_ 11. 12 alyfed:lice _O_, alyfend- _F_, alefendliche _W_ 12 libet] licet _J_ ‖ lest _D_, hlyst _J_ ‖ [and] _W_, et _J_ 13 ðysses _J_, þisses _F_ 14 ro[get] _W_ ‖ --19 _ü. f. T_ 15 þeah ðe he _F_ ‖ tamen--16 sǣdon _f. T_ ‖ [ta]men _W_, tam _U_ ‖ uult habere _CU_ (_doch_ habere _mit a. t. getilgt U_) 16 itocne[þ] _W_ 17 una _W_ ‖ danarium _O_ ‖ hura _W_ 18 en[ne] _W_ ‖ peningc _J_, penig _CRU_, peni _W_ ‖ saltim _von späterer hd. aus_ :ai:tim _F_ 19 hlest _D_ ‖ hura _W_ Sume synd gehâtene ENCLETICAE on grêcisc, þæt is 20 [[265]] on lêden INCLINATIVAE and on englisc #âhyldendlîce#, forðan ðe hî âhyldað and gebîgað heora swêg tô ðâm stæfgefêge, þe him ætforan stent. þæt sind ðrêo: _que_, _ne_, _ue_. _arma uirumque_ #þâ wǣpnu and þone wer#. _oculiue_ #oððe êagan#. _satisne est_ oððe _estne satis?_ #is 5 ðǣr genôh lâ?# on eallum þisum and þyllecum gǣð se swêg tô ðâm stæfgefêge, þe him ætforan stent. þes _que_ is sceort mid þrŷm stafum gewriten oððe getitelod, and se langa _quae_, þe is FEMININVM of _quis_, sceal bêon mid fêower stafum _q_, _u_, _a_, _e_ âwriten. 10 20 _kein absatz_ ‖ s(u)me _C_, [su]me _W_ ‖ beoþ _W_ ‖ en _in_ encletice _auf r. U_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ 1 incli[na]tiue _W_ ‖ ahild- _aus_ as- _U_, ahyl(t)endlice (t _ü. unterpunctiertem und rad._ d) _O_ 2 fofþan _C_ ‖ ahy(l)dað _C_, -held- _D_ ‖ an(d) _C_ ‖ gebigeað _JT_, bigað _O_, ib[e]ȝeþ _W_ ‖ þan _D_ 3 beoþ _W_ 4. 5 _ü. in d. z. T_ 4 wæpna _D_ ‖ (þone) _corr.? U_, ðon̄ _h_ ‖ er _von_ wer _auf r. U_ 5 oculiu[e] _W_, oculine _J_ ‖ oþer _W_ ‖ egan _T_ ‖ oððe] ł _DJ_ ‖ estne: (_punct radiert_) _O_ ‖ is--7 stent _f. T_ 5. 6 is ð. g. la _gl. ü._ satisne est _R_ 6 þissum _F_, ðissum _J_, þi[s]sen _W_ ‖ and on _J_ ‖ þyllicum _DJR_, þillicum (_2._ i _aus_ u _rad._) _U, am_ e _von_ þyllecum _rad. F_ ‖ gað _U_ 7 (s)weg _a. hd. F_ ‖ s _von_ þes _erst nachträglich eingeflickt_ (_corr.?_) _U_ 8 þreom _T_ ‖ awriten _DJT_ ‖ getitelod _aus_ getitolod _O_, -tolod _hJ_ 9 lange _J_, lo[n]ge _W_ ‖ of] on _CU_ ‖ sceall _R_ 10 (q).u.a.e _F_, q.u[.a.e] _W, f. J_ Sume syndon ǣgðer gê CONIVNCTIONES gê ADVERBIA. gif ic cweðe _uolo, ut legas_ #ic wylle, ðæt ðû rǣde#, þonne byð se _ut_ CONIVNCTIO; eft _rogo, ut facias_ #ic bidde, þæt ðû dô#. gif ic cweðe _feci, ut potui_ #ic dyde, swâ ic mihte#, þonne bið se _ut_ ADVERBIVM and getâcnað gelîcnysse. 15 ealswâ _feci, ut homo_ #ic dyde, swâswâ mann#. hwîlon hê getâcnað êac tîde: _ut uidit beatus Sebastianus_ #þâ ðâ se êadiga# SEBASTIANVS #geseah#; on þissere stôwe hê is TEMPORALE ADVERBIVM, þæt is #tîdlîc#, forðan [[266]] þe hê getâcnað tîde hêr, swâswâ hê dêþ gehwǣr. _dum_ and _cum_ sindon ǣgðer gê ADVERBIA gê CONIVNCTIONES. gif hî bêoð geðêodde þâm gemete, ðe is gehâten INDICATIVVS, þonne bêoð hî ADVERBIA; and eft, ðonne hi bêoð geþêodde þâm gemete, þe is gecweden CONIVNCTIVVS, 5 þonne bêoð hî CONIVNCTIONES. manega synd gyt CONIVNCTIONES, þe wê ne magon nû secgan on ðissere sceortnysse. 11 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ ægðær _F_ 12 [ȝif i]c _W_ ‖ --18 _ü. f. T_ 13 þone _C_ ‖ is _W_ ‖ _erstes_ ut _von späterer hd. auf r. F_ ‖ [coniu]nctio _W_, coiunctio _D_ ‖ eft _f. W_ ‖ _zweites_ a _in_ facias _aus e. a. h_ 14 fe[ci ut] _W_ ‖ f(e)ci _aus_ fici _3. corr.? F_ ‖ p(o)tui _aus_ putui _O_ 15 is _W_ ‖ ut _von späterer hd. auf r. F_ ‖ and _f. T_ 15. 16 [ilicn]esse _W_ 16 (u)t (u _über r._) _O_ 17 (h)e _F_ ‖ itoc[neþ] _W_ ‖ tidi _T_ ‖ beatus _am rande von ds. hd. C_ 18 sebas[tian]us _W_ ‖ þisse _T_ 19 adu. temp. _W_ ‖ tomporale _C_ ‖ auuerbium _O_ ‖ þæt--266^1 gehwǣr _f. T_ ‖ þ. is t. _gl. ü._ temporale _R_ ‖ tid[lic f]or. _W_ 1 hê _f. J_ ‖ (ge)tacnað _v. ds. hd.? U_, tacnað _C_ ‖ _nur ein_ swa _D_ 2 [beo]þ _W_ ‖ coniunctionis _T_ 3 :geðeodde (_angefangenes_ g _rad._) _O_ ‖ [þen] _W_ ‖ þet _W_ ‖ gahaten _C_, gecweden _D_ 4 and _corr. U, f. C_ ‖ [eft] _W_ ‖ þonn _W_ 5 þâm--gecweden _f. T_ ‖ þe] þis _O_, þet _W_ ‖ coniunc[tiu]us _W_, -uo _T_ 6 þonne--8 sceortnysse] et cetera _T_ ‖ (coniunctiones) _C_ ‖ beoþ _W_ 7 [þe w]e _W_ ‖ magan _J_ DE FIGVRA. Fêawa CONIVNCTIONES bêoð gefêgede. _si_ and _que_ and 10 _ne_ underfôð fêginge ðus: _si quis_ #swâ hwâ#, _si quando_ #gif ǣfre# oþðe #âhwænne#; _ne quis_: _ne quis furetur_ #þæt nân ne stele#, _ne quando obdormiam in morte_ #þæt ic nǣfre on dêaðe ne slâpe#; and þâs sind MOBILIA. _quisque_ #gehwâ#, _ubique_ #gehwǣr#, _undique_ #ǣghwanon#. 15 on þisum æftemystan nis nâ se _que_ ENCLETICA, forðan ðe hê ne âhylt ðone swêg him tô, swâswâ his gewuna is. _nam_ is ânfeald CONIVNCTIO, and _namque_ is gefêged and swâ gehwylce. 9 _überschrift f. JW_ 10 _kein absatz h_ ‖ Fêawa] [þê]o _W_ ‖ _1._ and] et _J_ 10. 11 quę (and ne) and underf. _corr. U_ 10 _2._ and _f. OT_ 11 ne _f. allen ausser corr. U_ ‖ fegincge _FhJR_, gefeginge _T_ ‖ si quis _f. J_ ‖ --12 _ü. in d. z. T_ 12 æfre _auf r. C_ ‖ o. ahw. _in d. z. R_ ‖ ahwenne _h_, hwænne _J_ ‖ ne quis _nur einmal hJOT_ ‖ þæt--15 _ü. f. T_ 13 nân ne] nane _h_ ‖ q(v)ando (q _auf r._) _O_ ‖ mor[te] _W_ 14 n _in_ næfre _aus_ m? _O_ ‖ slæpe _DJ_, slepe _W_ ‖ a. þ. s. m. _f. T_ ‖ þa _CU_ ‖ beoþ _W_ 15 quis[que] _W_ ‖ gehwanon _O_ 16 on--17 is _f. T_ ‖ ðyssum _J_ ‖ æftemes[tan] _W_ ‖ nout _W_ ‖ -þon _CJU_, þan| _v. sp. hd. D_ 17 ahelt _D_, hylt _J_ ‖ þone _aus_ þonne _D_ ‖ [swe]ih _W_ 18 andfeald _U_ ‖ gefegod _C_, [ife]iȝed _W_ 18. 19 a. s. g.] et similia _T_ 19 (ge)hwilce _h_, gelice _J_ [[267]] DE ORDINE. ORDO is #endebyrdnys#, and sume CONIVNCTIONES æfter gecynde standað ǣfre on foreweardan on ǣlcere lêdensprǣce, swâswâ dôð þâs: _at_, _ast_, _si_ and gehwylce ôðre. þâs and þillîce synd gehâtene PRAEPOSITIVAE, þæt sind 5 #foresettendlîce#. sume sind gehâtene SVBIVNCTIVAE, þæt sind #underþêodendlîce#, forþan ðe hî bêoð ǣfre underþêodde on ðǣre lêdensprǣce endebyrdnysse, swâswâ is _que_ and _autem_ and gehwylce ôðre. sume sind COMMVNES, þæt is #gemǣnre endebyrdnysse#, forðan ðe 10 hî magon hwîlon ætforan standan, hwîlon bæftan, swâswâ dêð _ergo_ and _igitur_ and gehwylce ôðre. 1 _überschrift f. J_ ‖ de _f. F_ 2 _kein absatz FW_ ‖ is e. _in d. z. R_ ‖ sum[m]e _W_ ‖ coniunctionis _T_ 3 standað--lêdenspr. _f. T_ ‖ forewerdan _R_, werdan _FW_ ‖ on _vor_ ǣlcere _f. COTU_ ‖ ælcre _R_, [æl]chere _W_ 3. 4 on ledenspeche _W_, spræce (_ohne_ leden) _CU_ 4 swaswa--8 underðeodde, _soweit nicht gl., auf r. R_ ‖ a. g. ô.] et similia _T_ ‖ [oþ]re _W_ 5 þâs--9 ôðre _f. T_ ‖ beoþ _W_ ‖ prepositie _W_ 5. 6 þ. s. f. _gl. R_ 5 beoþ _W_ 6 fore[set]tendliche _W_, -setend- _J_ ‖ sind _v. ds. hd. am rande nachgetr. O_, beþ _W_ 7 þ. s. u. _gl. R_ ‖ beoþ _W_ ‖ un[de]rþeodliche _W_ ‖ -þam _C_ 8 [þ]ere _W_ ‖ -berd- _D_, -byrnisse _U_ 9 ihwl[k]e _W_ ‖ beoþ _W_ 10 þæt _usw. in d. z. R_ ‖ gemænre: (s _rad._) _h_ ‖ -ðon _T_, -þam _U_ 11 æt _in_ ætforan _auf r. D_ ‖ hw[ulon b.] _W_ ‖ beæftan _CDRU_, beæfton _h, in d. z. T_ 12 a. g. ô.] et cetera _T_ INCIPIT PRAEPOSITIO. PRAEPOSITIO EST PARS ORATIONIS INDECLINABILIS. PRAEPOSITIO mæg bêon gecweden on englisc #foresetnys#, forðan ðe 15 hê stent ǣfre on foreweardan, swâ hwǣr swâ hê byð, bêo hê gefêged tô ôðrum worde, ne bêo hê. hwîlon hê [[268]] geêacnað and gefylð þǣra worda andgit, ðe hê tô cymð, and hwîlon hê âwent heora getâcnunge and hwîlon wanað. _celsus_ is #hêalîc#. dô ðǣr tô PRAEPOSITIO _ex_, þonne byð hit _excelsus_ #swŷðe hêalîc#: hêr hê gefylð þæt andgit. _iustus_ is #rihtwîs#. dô ðǣr tô PRAEPOSITIO _in_, þonne byð 5 hit _iniustus_ #unrihtwîs#: hêr hê âwent þæt andgit. _rideo_ #ic hliche#. dô ðǣr tô PRAEPOSITIO _sub_, þonne byð hit _subrideo_ #ic smercige#: hêr hê gewanað þæt andgit and swâ gehwǣr. 13 i. p. est _F_, de prepositione (_ohne_ incipit) _U, f. JW_ 14 _kein absatz J_ ‖ repositio _W_ ‖ est] ês _J_ ‖ indeclinabis _U_ 15 mæg--englisc] is _T_ ‖ m[æi beon icwe]þen _W_ ‖ gec(w)yden _D_ ‖ -ðon _h_ 16 o[n forewear]dan _W_ ‖ a _in dem zweiten_ swa _aus_ e _und_ a _noch einmal drüber J_ 17 (fe)ged _O_ ‖ tô ô. w. _f. DT_ ‖ wordum _U_, worden _W_ ‖ [ne beo he] _W_ ‖ _2._ hê] he gefeged and _T_ 1 geeacnoð _h, zweites_ e _sp. hd. auf r. F_ ‖ þara _CDT_ ‖ _über_ a _in_ worda _ein gz. kleines_ o _O_ ‖ [he to c.] _W_ 2 and] hwilon (_also_ hw. _doppelt_) _T_ ‖ awend _U_ 3 [c. is hea]lic _W_ ‖ is h. _gl. R_ 4 swu[þe h. her] _W_ ‖ hê _f. Dh_ 5 is r. _gl. R_ ‖ pre[positio in þon]ne _W_ 6 hit--9 gehwǣr] þæt andgit gewanod _T_ (_vgl._ 8) ‖ hêr _f. CU_ ‖ and[ȝit rideo ic] _W_ ‖ andgit] gyt _J_ 7 hli(c)he _C_, hlihhe _U_, hlihe _O_, hleihe _W_ ‖ praepositiuo _F_ ‖ (hit) _C_ 8 subrid[eo ic sm.] _W_ ‖ subridio _O_, subrid(v)o _F_ ‖ smer(c)ige _C, erstes_ e _aus_ i? _O_, mearcige _F_ ‖ (he) _O_ ‖ ‖ _erstes_ a _in_ gewanað _aus_ u _O_ Ân þing gelimpð þisum dǣle, þæt is CASVS. twegen 10 CASVS hê tŷhð him tô, ACCVSATIVVM and ABLATIVVM. wê wyllað nû ǣrest âwrîtan þâ PRAEPOSITIONES, þe belimpað tô ACCVSSATIVVM, ac hî nabbað nâ full andgyt, gyf hî âna standað bûtan ôðrum wordum. hêr synd ðâ: _ad_, _apud_, _ante_, _aduersum_, _cis_, _citra_, _circum_, _circa_, _contra_, _erga_, _extra_, 15 _inter_, _intra_, _infra_, _iuxta_, _ob_, _pone_, _per_, _prope_, _propter_, _secundum_, _post_, _trans_, _ultra_, _praeter_, _supra_, _circiter_, _usque_, _secus_, _penes_. wê cweðað _ad patrem_ #tô fæder#, _ad deum_ [[269]] #tô gode#, _ad regem equito_ #tô cyninge ic rîde#. _apud homines sum_ #mid mannum ic eom#, _apud episcopum manet_ #mid ðâm biscope hê wunað#. 10 _kein absatz_ ‖ ðyncg _J_ ‖ ilim[pþ þ. d.] _W_ ‖ gelimð _D_, gelimpað _T_ 11 ac(c)u- _T_, acu- _O_, acassa- _F_, -ussa- _ChU_ ‖ [and a. we] _W_ ‖ ablitiuum _O_ ‖ wê--13 accussatiuum _f. T_ 12 awriten _J_ 12. 13 belimpe[þ to a-]uum _W_ 12 belimpð (p _aus e. a._) _C_ 13 acu- _FhO_, -usa- _DJRW_ ‖ nâ] nan _CU_, non _W_ 14 stonde[þ b. o.] _W_ ‖ on _von_ b. _und_ o. w. _auf rasur F_ ‖ buton _CDFhJRU_ ‖ oððrum _F_ ‖ beoþ _W_ 15 citra--contra _auf r. h_ ‖ circum--16 iuxta _am rande und zwischen d. z. von ds. hd. R_ ‖ [circum circa] _W_ ‖ circum _f. T_ ‖ cyrca _U_ 16 inter _f. CU_ ‖ intra | intra (_das erste rad._) _C_ ‖ ob] oð _U_ ‖ po(n)e _corr. U_ ‖ p[er prope propter] _W_ 17 t:rans _F_ 18 p[enes we cwe]þaþ _W_ ‖ --271^8 _ü. f. T_ (_doch vgl. zu_ 271^1) 1 d _in_ ad _vor_ r. _auf r. h_ ‖ [to kinge] _W_ ‖ (to) _corr.? U_ ‖ cynincge _J_, cynge _CDU_, cincge _hR_, cingge _F_ 2 ic eom _f. D_ 2. 3 [ep. m.] _W_ 3 wunat _F_ ‖ ¶ _ante hostium stat_ #ætforan ðǣre dura hê stent#, _ante regem stat_ #ætforan ðâm cyninge hê stent#. _aduersum inimicum pergit_ 5 #tôgeânes his fŷnd hê gǣð#. _cis Romam_ #beheonan Rôme#, _cis Alpes_ #beheonan muntan#. _citra plateam_ #beheonan þǣre strǣt#. _circum montem_ #ymbe ðâ dûne#. _circa forum_ #wið ðâ cêpstrǣt#. _contra ignem_ #ongeân þæt fŷr#. _erga propinquos curo_ #embe mîne 10 mâgas ic hogige#. _extra terminum_ #ofer landgemǣru#, _extra legem dei facit_ #ofer godes ǣ hê dêð#. _inter amicos sum_ #betwux frêondum ic eom#. _intra moenia_ #binnon weallum#. _infra tectum_ #under hrôfe#. _iuxta uiam_ #wið þone weg#. _ob meritum_ #for geearnunge#. _pone 15 tribunal sedeo_ #wið þæt dômsetl ic sitte#. _per loca_ #geond stôwa#, _per dies_ #geond dagas#, _per hostium intramus_ #ðurh þâ duru wê gâð in#. ostium _CD_ 4--5 _ü. f. W_ 4 ætforan--stat _f. F_ ‖ dura: _C_, duru _hJ_, dure _D_ ‖ stænt _h_ ‖ a. r. st. _f. T_ ‖ reg[em stat aduersum] _W_ ‖ stað _U_ 5 cynincge _hJ_, ci(ni)ncge _R_, cynge _D_, cyninge _getilgt und v. späterer hd._ dura _darüber F_ 6 tógenes _h_, toȝean _W_ ‖ feond _CUW_, feonde _D_ 6. 7 beh[eonan r.] _W_ 7 muntan _aus_ muntam _O_ 8 þ[ære st. cir]cum _W_ ‖ stræt: (e _rad._) _D_ ‖ circú _h_, circa _J_ ‖ embe _CD_, ymb _J_ 9 dûne] munte _J_ ‖ chæpstre[t c. i.] _W_ ‖ cyp- _J_, ceap- _CDRU_, æ _in_ -stræt _auf r. U_ 10 propinquas _F, zweites_ o _auf r. C_ ‖ curo _f. W_ ‖ ymbe _JR_ 11 mæȝ[es ic h.] _W_ 12 [dei f.--15 for] iearnunge _W_ ‖ ofer] of _CU_ ‖ dêð] gæð _F_ 13 betwyx _R_ ‖ menia _alle ausser U_ ‖ bi(n)non _C_, binnan _J_, i _aus e. a. F_ 14 infra] intra _F_ ‖ rofe _DU_ 15 weig _U_ 16 tribunal _aus_ trab- _F_ ‖ sedeo _f. T_ ‖ wið] bi _W_ ‖ domset[l ic s. p. loc]a _W_ 17 ge(ond) stowa _mod. hd. D_ ‖ studen _W_ ‖ _das zweite mal_ gond _F_ ‖ ostium _U_ 18 in[tramus þ. þ. d]ura _W_ ‖ dura _aus_ duru _hO_, dura _F_ ‖ gað _aus_ gat _O_ ‖ ¶ _prope fenestram scribo_ #gehende þâm êhþyrle ic wrîte#, _prope est dies [[270]] domini_ #gehende is godes dæg#. _propter fidem passus est_ #for gelêafan hê ðrôwode#. _secundum regulam uiuo_ #æfter regole ic lybbe#, _secundum apostolicam doctrinam_ #be þǣre apostolican lâre#, _secundum Mathaeum_ #æfter Mathees gesetnysse#. _post tres annos_ 5 #æfter þrîm geârum#, _post multum tempus_ #æfter mycelre tîde#. _trans uadum_ #ofer þone ford#, _trans mare_ #ofer sǣ#. _ultra mare est_ #begeondan sǣ hê is#, _ultra te_ #begeondan ðê#. _praeter illa_ #tôforan ðâm# oððe #bûtan þâm#; eft _spem in alium numquam habui, praeter 10 in te, deus Israel_ #næfde ic nǣnne hiht on ôðerne nǣfre, bûton on ðê, Israhela god#. f _in_ fen. _aus etwas a. O_ 19 neih ł ihen[de þ. e.] _W_ ‖ -ðerle _J_ 1 domini (_ausser_ d) _auf r. U_ ‖ neih ł ihende _W_ ‖ [p. f. p]assus _W_ 2 þrowode (ð- _U_) _aus_ -wede _DU_, þrowede _C_ ‖ regulam--3 libbe _auf r. C_ ‖ regolam _R_ 3 [æ. r.] _W_ ‖ æfter :::: _R_ ‖ r(e)gole _C_, reogole _J_ ‖ secundum--4 lâre _f. F_ 4 apos[tolican l. se]c. _W_ ‖ aposto(li)can _C, zu_ -am _O_ 4. 5 matħum _hT_ 5 matheus _J_, matheus _und darüber_ ł es _v. ds. hd. oder corr.? U_ ‖ post _aus_ per _h_ 5. 6 [annos æ.] þreo ȝeræs _W_ 6 earon _U_ 7 [tr. u. o]fer _W_ ‖ þonne _C_ 8 e _in_ mare _auf r. O_ ‖ est _f. W_ ‖ bi[ȝ. s. he is u]ltra _W_ 8. 9 begeondon _F_ 9 illam _FW_ ‖ tôforan] for _J_ 9. 10 o. b. þ. _in d. z. R_, ł hire [ł butan þ]am ł hire _W_ 10 buton _FR_ ‖ eft _f. T_ ‖ alio _W_ ‖ nunquam _W_ ‖ abui _O_ 11 [isr. næfd]e _W_ ‖ israhel _CDFR_, isrł _hJU_ ‖ :on (o _r._) _O_ 12 [isr. g. s]upra _W_ ‖ ¶ _supra pectus domini_ #bufan drihtnes brêoste#. _circiter tria milia_ #forneân þrêo þûsend#, _circiter triginta annos_ #forneân þrittig geâra#, _circiter kalendas_ #wið ðâm mônðe# (_kalendae_ 15 synd #clypunga#, forðan ðe ðâ ealdan men clypodon symle on niwum mônan). _usque_ nimð oftost ôðerne PRAEPOSITIO him tô: _usque ad faeces biberunt_ #hî [[271]] druncon ôð ðâ drosna#, _usque ad uesperum_ #ôð ǣfen#. _secus uiam_ #wið þone weg#, _secus uadum sedet_ #wið ðone ford hê sit#. _penes uos est_ #mid êow hê is#, _penes iudices_ #mid dêmum#. þâs PRAEPOSITIONES sume magon bêon ADVERBIA, gif hî bêoð bæftan gesette. _ego supra 5 aspicio, tu infra_ #ic hâwige bufan and ðû beneoðan#: hêr is se _infra_ ADVERBIVM. _ego in hac parte sto, tu contra_ #ic stande on þâs healfe and ðû ongeân#: hêr is se _contra_ ADVERBIVM; and swâ gehwylce ôðre. s _in_ pectus _aus_ r _O_ 13 bufon _CDFhUW_, bufon _aus_ buton _J_ ‖ tr:ia _F_ 13. 14 [m. fornea]n _W_ 14 forneân--triginta _f. CU_ ‖ þusen _F_ ‖ cerciter _h_ ‖ trigenta _O_, XXX _F_, tria milia _W_ 15 þreo [þusend ȝeræ]s _W_ ‖ þritig _R_, þritti _U_, XXX _und darüber_ þrittig _3. corr. h_ ‖ kalendas _aus_ ral- _O_, cal- _J_ ‖ monða _J_ ‖ kalendae--17 mônan _f. T_ 16 beoþ _W_ ‖ cleo[p. forþ]en þe _W_ ‖ -ðam _h_ ‖ ealdan _f. J_ 17 symble _U_, æfre _W_ ‖ mo[nan u. nim]eþ _W_ ‖ monan _aus_ -on _U_; monum _J_ 18 pre- _aus_ propositio _C_ ‖ bi[b. heo] _W_ ‖ bibent̄ (_aber v. a. hd._ n, _wie es scheint, zu_ r = biberunt) _F_ 1 dru(n)con _C_, -an _DFR_ ‖ _1._ ôð] on _J_, to _W_ ‖ a _in_ ða _aus e. a. O_, þe _W_ ‖ oþet æfen _W, in d. z. T_ ‖ efen _U_ 2 se[cus u. w]iþ ł bi þene wei _W, f. F_ ‖ uadam _OT, dah._ sedum _mit a. t. getilgt F_ ‖ sedet _f. T_ ‖ wið] bi _W_ 3 [p. u. est] _W_ 4 preposio[nes sume m]awon _W_ ‖ pre- _aus_ pro- (preposi _auf r._) _C_ ‖ magan _D_ 5 geset(t)e _C_ 5. 6 [ego s. asp]itio _W_ 6 neoðan _J_ 7 [her is þe in]fra _W_ ‖ a _in_ parte _aus etwas a. O_ 8 ston[de on þ. h]alue _W_ ‖ se _f. DT_ 9 [and so ihwilke] oþre _W_, et similia _T_ ‖ gehw.] gelice _J_ Ðâs ôðre bêoð geðêodde tô ABLATIVVM: _a_, _ab_, _abs_, 10 _cum_, _coram_, _clam_, _de_, _e_, _ex_, _pro_, _prae_, _palam_, _sine_, _absque_, _tenus_. wê cweðað on lêdensprǣce _a domo_ #of hûse# oððe #fram hûse#. _ab homine_ #fram men#, _ab illo_ #fram him#. _abs quolibet iussu_ #bûtan ǣnigre hǣse#. _cum exercitu pergit_ #mid here hê færð#. _cum rege est_ #mid cynincge 15 hê is#. _coram uobis stat_ #ætforan êow hê stent#. _clam_ is swîðor ADVERBIVM, þonne PRAEPOSITIO: _bona aperte facit, mala clam_ #gôd hê dêð openlîce and yfel dîgellîce#; hêr is _clam_ ADVERBIVM, ac hê bið swâ þêah PRAEPOSITIO, þonne hê bið foreset: _clam custodibus surgo_ #nytendum# 20 [[272]] #ðâm weardmannum ic ârîse#, _clam te est_ #dîgele ðê is#. 10 _kein absatz_ ‖ ab:latiuum (_unterpunctiertes_ b _rad._) _O_ 10. 11 [ab abs cum coram] _W_ 11 cum] cam _J_ ‖ clam--pre _nur die oberen enden übrig W_ 12 cwe[þaþ--14 æ.] _W_ ‖ -spræc _J_ ‖ --15 færð _ü. als gl. T_ 12. 13 oððe f. h. _in d. z. R_ 12 oððe] ł _T_ 13 hûse _f. T_ ‖ men] meam _F_ ‖ illa _J_ ‖ fram him _f. T_ 14 o _in_ quo- _auf r. C_ ‖ buton _CDFJTU_, buto _R_ ‖ hæste _W_ 15 r[ege--mid] _W_ ‖ mid--272^1 âr. _ü. f. T_ ‖ cyninge _J_, cynge _CDU_, cinge _F_, cincge _hR_ 16. 17 [cl. is sw.] _W_ 17 operta _J_ ‖ facis _FW_ 18 mal[a--he] _W_ ‖ i _ü._ y _von_ yfel _C_ ‖ digel(l)ice _C_ 19 aduer[bium--biþ] _W_ 20 c[ust. s.] _W_ ‖ netendum _D_, nytende _J_ 1 ðâm _f. R_ ‖ [est--2 is] _W_ 1. 2 d. ðe is _in d. z. T_ 1 digle _DU_, dygle _C_, g _aus_ l _O_ ¶ _de loco_ #fram stôwe# oððe #be stôwe#, _de domo dei_ #of godes hûse#, _de illo homine loquor_ #be ðâm men ic sprece#, _de rege loquitur episcopus_ #be ðâm cyncge sprecð se bisceop#. _e terra_ #of eorðan#, _fons ascendebat 5 e terra_ #se wyll âstâh ûp of ðǣre eorðan#. _ex illo loco_ #of ðǣre stôwe#. _pro hominibus oro_ #for mannum ic gebidde#. _prae timore non audeo_ #for ege ic ne dear#. _palam omnibus dico_ #openlîce ic secge him eallum#. _sine labore hic sedeo_ #bûtan geswince 10 ic sitte hêr#, _sine crimine_ #bûtan leahtre#. _absque terrore quiescit_ #bûtan ôgan hê hine gerest#, _absque ambiguitate_ #bûtan twŷnunge#. 2 fram ł of stowe _gl. T_ ‖ stude _das 1. mal W_ ‖ o. be st. _in d. z. R_ ‖ e _in_ be _auf r. D_ 3 of--4 sprece _f. T_ ‖ g[odes--illo] _W_ ‖ ille _U_ 4 loq[uitur--þen] _W_ ‖ be--5 eorðan _f. T_ ‖ ðan _D_ ‖ cynge _CDFU_, cinge _hR_ 5 spre:cð (s _v. a. hd._) _h_, spricð _U_ ‖ biscep _O_, bisceob _D_ ‖ e t. of e.] et cetera _J_ 5. 6 ascend[ebat--wel]le astauh _W_ ‖ ascendebað _O_ 6 e] de _T_ ‖ _ü. gl. T_ ‖ ðǣre _f. W_ ‖ (e)orðan _C_, et cetera _ü. d. z. hinter_ eorðan _T_ 7 of ð. st. _in d. z. T_, of þene stude _W_ ‖ ho[m. o. for] _W_ ‖ homnibus (_so!_) _auf r. D_ ‖ oro _aus_ ora _h, aus_ ara _O, aus_ horo _U_ ‖ for--9 _ü. gl. T_ 8 bidde _JW_ ‖ ege] fore _W_ 9 [dear--om]nibus _W_ ‖ --11 _ü. f. T_ 10 eallon _U_ ‖ laboro _J_ ‖ h[ic--buton] _W_ ‖ butan--11 crimine _am rande von ds. hd._ (e _von_ sitte _und_ mine _von_ crimine _abgeschnitten_) _C_ ‖ buton _hR_ 11 butan _aus_ -on _R_, buton _hW_ 11. 12 [ab. t. q.] _W_ 12 _ü. gl. T_ ‖ buton _DW_ ‖ hyne _aus_ hene _C_ 13 ambignitate _J_, iguitate _davon auf r. C_ ‖ bûtan--273^1 ealswâ _f. T_ ‖ but[on tw. t.] _W_ ‖ buton _h_ ‖ ¶ _tenus_ is ADVERBIVM mid Grêcum, ac hê is mid Lêdenwarum geteald tô PRAEPOSITIO, forðan ðe hê ne mæg ân standende ǣnige mihte 15 habban, and byð oftost swâ ðêah geendebyrd bæftan: _capulotenus abdidit ensem_ #ôð ðâ hylta hê behŷdde [[273]] þæt swurd#. ealswâ _pubetenus_ #ôð cnihthâde# and _finetenus_ #ôð ende#, _mortetenus_ #ôð dêað#, _collotenus_ #ôð ðone swuran#, _uerbotenus_ #be worde#, _talotenus_ #ôð ðâ andclêow#. hê bið êac geþêod GENITIVO æfter grêciscum gewunan: _crurumtenus_ #ôð ðâ sceancan# (_hoc crus_ #þes 5 scanca#, _horum crurum_ #ðyssera sceancena#). hê âwent êac tô ADVERBIVM: _actenus_ #ôð ðæt# and #ôð þis#. sume of ðisum bêoð ADVERBIA, swâswâ wê ǣr sǣdon. zenus _O_ 14 ledumwarum _F_ 14. 15 itol[d to p. forþen] þe _W_ 14 tô] te (e _durch einen fleck verdeckt und drüber v. a. hd._ o) _h_ 15 -(ðan) _h_, -þon _U_ 16 habb[an--so] _W_ ‖ beoð _U_ ‖ oft(o)st _C_ ‖ geendbyrd _hR_ 17 o _in_ capulo _aus_ a _O_ ‖ [e. oþ þeo] hilta _W_ ‖ a _in_ ða _aus_ e _a. hd.? h_ ‖ i _über_ y _in_ hylta _O_ 1 swyrd _C_ ‖ pub(e)tenus _C_ ‖ oþe[t cn. and] _W_ ‖ oð c. _gl. T_ ‖ -hade _zu_ -had _C_; -hâd _U_ ‖ and] et _hJ, f. T_ 2 finitenus _OT_ (_vor_ pubetenus _T_), fynetenus _U_, fitenus _F_ ‖ oþet ende _W, f. T_, de _auf r. h_ ‖ oþet deaþ _W, f. T_ ‖ deað: _h_, d _aus_ ð _O_ 2. 3 collote[nus--swu]ran _W_ ‖ ôð ð. s. _f. T_ 3 ðone] ða _J_ ‖ be--4 _ü. gl. T_ ‖ :be (b _r._) _D_ ‖ ðâ] ðe _J_ 4 ancleow _CDTU_, c _in_ ancleow _aus_ t _und noch ein_ c _darüber J_ ‖ hê--8 sǣdon _f. T_ ‖ h[e--ge]nitiuo _W_ ‖ (eac) _R_ 5 oþ [þa sc. hoc] _W_ ‖ scancan _h_ ‖ þeos _J_ 6 sc(e)anca _R_, sceancan _J_, sceanca _d. übr. ausser O_ ‖ þysera _J_, þyssere _F_ ‖ -cana _h_ ‖ h[e--7 ad]u. _W_ 8 b[eoþ--so]so _W_ ‖ sædan (_aber ein kleines_ o _ü._ a) _O_ [[1 ... oð c. _gl. T_ text has “oð. c.”]] Gyt synd fêower PRAEPOSITIONES, þe magon bêon geþêodde ǣgðer gê ACCVSSATIVO gê ABLATIVO: _in_, _sub_, _super_, 10 _subter_. _in_ and _sub_ bêoð geþêodde ACCVSSATIVO, þonne hî getâcnjað AD LOCVM, þæt is #færeld tô sumere stôwe#. _in urbem uado_ #ic gange in tô ðǣre byrig#. _introibo in domum tuam, domine_ #ic gange in tô ðînum hûse, drihten#. _in ciuitatem equitauit rex_ #in tô ðǣre ceastre 15 râd se cyning#. _sub ipsos postes_ #under ðâm sylfum postum#. _gallina congregat pullos suos sub alas_ #henn gegaderað hire cicenu under fiðerum#. 9 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ feorwer _T_ ‖ (pre)posisitiones _O_ ‖ [mawen beon] _W_ 10 acu- _FJOT_, -usa- _DJRTUW_, -uo _aus_ -ua _O_ 10. 11 [sup. subt. in and] _W_ 11 supter _D_ ‖ acu- _FJO_, -usa- _DJRTUW_ 12 itoc[neþ--15 _1._ in] _W_ ‖ þæt--stowe _gl. T, in d. z. R_ ‖ tô--13 gange _f. CU_ ‖ sumre _T_ 13 ic gange--274^11 _ü. f. T_ ‖ gan(ge) _R_ 16 [king--ipsos] _W_ ‖ kyn(in)g _R_, cynincg _h_ ‖ ipses _U_ ‖ postes _auf rasur C_, potes _O_ ‖ ðâm _f. W_ 17 gall- _aus_ gill- _von späterer hd. F_ ‖ congregað _hO_, -auit _U_ ‖ [p. s. sub] _W_ ‖ :alas _D_ ‖ þe hen _W_ 18 ge(ga)derað _h_, -gæd- _R_, gædereþ _W_ ‖ cicena _h_, chicnen _W_ ‖ feþe[rum--274^1 h]eo _W_ ‖ fiðrum _F_, feðerum _U_ ¶ eft, ðonne [[274]] hî getâcnjað IN LOCO, þæt is #on ðǣre stôwe#, þonne bêoð hî geðêodde ABLATIVO. _in aula sedeo_ #on healle ic sitte#. _in lectulo iacet_ #on bedde hê lîð#. _sub arbore sto_ #under trêowe ic stande#. _sub diem_ and _sub die_ #under dæge#. _sub iustitiam_ and _sub iustitia_ #under 5 rihtwîsnysse#. _super_ and _subter_, þonne hî getâcnjað styrunge, þonne bêoð hî geþêodde ACCVSATIVO. 1 hig g. in _auf r. C_ ‖ getacn(i)að _U_ ‖ þ. is on ð. st. _in d. z. R, f. T_ ‖ on stude _W_ 2 [heo iþ. abla]tiuo _W_ ‖ (hig) _C_ ‖ :::: sedeo _O_ ‖ helle _J_ 3 sub diem ł e _vor_ in _T_ (_vgl. 4_) ‖ lectolo _J_, -o: _O_ ‖ ia[cet--he] _W_ ‖ hê _f. F_ ‖ ligð _F_ ‖ arbore _aus_ arpore _von a. hd. F_, e _von a. hd. O_ 4 :sto _O_ ‖ unde(r) _D_ ‖ trewe _U_ ‖ sub diem and s. d. _f. T hier_ (_vgl. zu 3_) ‖ [diem--5 _1._ u]nder _W_ ‖ and] ł _J_ 5 iusticiam _W_ ‖ et _C_, ł _J_ ‖ iusticia _W_ 5. 6 _gl. ü. dem 1. ausdrucke R_ 6 riht[wisn.--sub]ter _W_ ‖ et _ChJ_ 7 þon(n)e _C_ ‖ [heo--accu]satiuo _W_ ‖ acu- _FO_, -ussa- _CFhU_ ‖ ¶ _qui ascendit super caelos_ #sê þe âstâh ofer heofenas#. _super montem excelsum ascende tu_ #ofer hêalîce dûne âstîh ðû#. _subter aquam mersus est_ #under wætere hê is 10 besenced#. eft, ðonne hî getâcnjað IN LOCO, þæt is #on stôwe#, þonne genimað hî ABLATIVVM. _fronde super uiridi sunt nobis mitia poma_ #ûs synd lîðe æppla ofer grênum bôge#. _super arbore sedent_ #ofer trêowe hî sittað#. hê getâcnað êac gemynd, swâswâ _de_. _super hac 15 re_ and _de hac re_ #be ðysum þinge#. _super_ bið êac ADVERBIVM. _subter densa testudine_ #under ðiccum scyldtruman# oððe #randbêage#; and swâ gehwǣr. qu(i) _v. a. hd. O_ 7. 8 as(c)- _h_, a _aus etwas a. O_ 8 o:fer (f _radiert_) _O_ ‖ [heof.--9 m]ontem _W_ ‖ heofonas _CDhJ_ 9 monten _O_ ‖ excelsus _O, hinter_ tu (_aber durch übergesetzte buchst. umgestellt_) _U_ ‖ hælice _J_ 9. 10 [a. þu subter] _W_ 10 (a)quam _1. corr.? h_ 11 [þonne heo itocnie]þ _W_ 11. 12 þ. is on s. _gl. R, f. T_ 12 stude _W_ ‖ ab[l.--s]uper _W_ 12. 13 uiridi sunt] uiridiscant _J_ 13. 14 _ü. in d. z. T_ 13 beoþ _W_ ‖ [æ.--gr]ene _W_ ‖ appla _CD_ 14 ge _in_ boge _aus_ n _J_ ‖ arborem _C_, arborum _U_ ‖ sedend _O_ ‖ --16 _ü. f. T_ ‖ treowa _J_ 14. 15 [sitteþ heo itocneþ] _W_ ‖ sitað _R_ 15 de] d _CDU_ ‖ hac] ac _F_ 16 and] ł _J_ ‖ hac] ac _O_ ‖ _gl ü._ super h. re _R_ ‖ bi _h_ ‖ [þ. þ. super] _W_ ‖ þissum _J_ ‖ þincge _R_ ‖ super] subter _J_ 17 _aus_ supter _C_, supter _FhT_, super _O_ ‖ _aus_ testitudine _W_ 17. 18 _ü. gl. T_ ‖ [þ. sceldtrum]an _W_ 18 o. r. _in d. z. R_ ‖ ł _T_, oþer _W_ ‖ a. s. g. _f. T_ ‖ (ge)hwær _R_ [[275]] Hî bêoð êac ealle mǣst gefêgede oððe tô wordum oðþe tô namum. _obsto_ #ic ongeân stande#, _obuius_ #ongeân cumende#. _posthabeo_ #ic forsêo#, _posterus_ #æftergenga#, _posthumus_ #æfterboren# (sê þe bið geboren æfter bebyrgedum fæder). _circumfero_ #ic ferje onbûtan#. _contradico_ 5 #ic wiðcweðe#, _contrarius_ #wiþerrǣde#, _contrarietas_ and _contrauersio_ #wiðerrǣdnys#. _intercapedo_ #fyrst#, _interuallum_ #lytel fæc#. _amendo_ #ic betǣce fram mê#, _amens_ #gewitlêas#. _ebibo_ #ic of âdrince#, _educo_ (_educas_) #ic fêde#. 1 _kein absatz_ ‖ _obwol_ eac _schon in d. z. steht, ist es noch einmal über d. z. v. ds. hd., wie es scheint, gesetzt mit einem verweisungszeichen hinter_ beoð _O_, ec _f. W_ ‖ [mest--oþe]r _W_ ‖ gefægede _h_ 2 (o. to n.) _O_ ‖ oþer _W_ ‖ naman _O_, mannum _C_ ‖ -- 277^7 _ü., falls nichts bemerkt, gl. T_ 2. 3 obuius o. c. (_ü. in d. z._) _vor_ obsto _T_ ‖ [obu. o.] _W_ 3 f _in_ forseo _aus_ s _und das erste_ o _auf r. U_ ‖ poster:us _R_ 3. 4 [æ. posthum]us _W_ ‖ -genge _D_ 4 se--5 fæder _in d. z. R, f. T_ ‖ þe _f. F_ 5 bebur[eȝede f. circ]umfero _W_ ‖ bebyrigedum _C_, -rigedan _J_ 5. 6 c. ic w. _f. D_ 6 [contrarius wiþerr]æde _W_ ‖ co _in_ contrarius _auf r. D_ 6. 7 contrarietos _J_ 7 and] ł _J_ ‖ contrauerso _U_, -uer(i)so _C_, -uorsio _urspr. W_ ‖ wiðær- _J, ü. dem ersten wort RT_ ‖ -ræd[nesse int.] _W_ 8. 9 [fr. me a. iwi]tleas _W_ 9 e _in_ ebibo _aus etwas a. O_ ‖ of _aus_ af _O_ ‖ adrincce _h_ ‖ ł educas _J_ 10 ic fede _ü._ educo _RT_ ¶ _abduco_ #ic of âlǣde#. _aufero_ #ic ætbrêde#: 10 hêr is se _b_ âwend on _u_. _asporto_ #ic aweg bere#: hêr is se _b_ âwend on _s_. _arripio_ #ic gelæcce#: _b_ on _r_. _abscondo_ #ic behŷde#. _detraho_ #ic tǣle bæftan#, _desperatus_ #georwêned#, _demens_ #gemyndlêas#. _procliuus_ #forðheald#, _prostratus_ #âstreht#, _pro sua uita uult_ #be his 15 lîfe he wyle#, _pro uiribus suis_ #be his mægnum#. _praedico_ [[276]] #ic bodige# oððe #foresecge#, _praedicator_ #prydecere# (_praeco_ #bydel# is ânfeald), _prae me_ #tôforan mê#, _prae omnibus_ #tôforan eallum#. [abd. ic of aled]e _W_ ‖ :ic (o _rad._) _O_ ‖ (a)læde _O_, a _aus_ æ _h_ ‖ ic ætbræde _T_ 11 [asp.--b]ere _W_ ‖ a:sporto (port _auf rasur wol von ds. hd., die auch_ asporto _am rande widerholt hat_) _O_ 12 (awend) _corr. U, f. C_ ‖ [_2._ b--13 _1._ ic] _W_ ‖ _2._ b] her is se b _JT_ ‖ on] awend on _T_ ‖ r _aus_ er _U_ 12. 13 abcondo _T_ 13 ic b. _f. T_ ‖ detrao _T_ ‖ ic t. b. _f. T_ ‖ bæftan _aus_ -on _U_, baftan _F_ 14 [iorwened--15 astreht] _W_ ‖ georwend _O_ ‖ procli::uus _O_ 15 prostra _auf r. U_ ‖ astreaht _DT_ ‖ uul _F_ 15. 16 be _ü._ pro (_die übrige ü. f._) _beidemal T_ 16 [pro u.--mæȝ]ne _W_ ‖ usribus _J_ 1 o. f. _in d. z. R, f. T_ ‖ oððe] predico ic _J_ ‖ predic[ator--2 budel] _W_ 1. 2 predicere (p̄- _U_) _CU, 1._ e _aus_ i _J, f. T_ 2 bydel _f. T_ ‖ is a. _ü._ preco _T_ ‖ anfald _T_, andfeald (eald _auf r. U_) _CU_ 3 pre _aus_ pro _C_ ‖ omnib[us--a]wend _W_ ‖ t. ea. _f. T_ ‖ ¶ _cum_ bið âwend tô _con_ on gefêgednysse: _coniungo_ #ic geðêode#, _conspiro_ #ic gerêonige#, _conculco_ #ic fortrede#. _exhibeo_ #ic gearcige#, 5 _excludo_ #ic ût âlûce#, _expers_ #orhlyte#, _exlex_ #bûtan ǣ# oððe #ûtlaga#. _inspiro_ #ic on orðige#, _infirmo_ #ic untrumige#, _insanus_ #gewitlêas#, _infirmus_ #untrum#. _subpono_ #ic underlecge#. _supersideo_ #ic ofersitte#, _superuolo_ #ic oferflêo#, _superuacuus_ #unnyt# oððe #îdel#, _superficies_ 10 #sumes ðinges brâdnyss#; and swâ gehwylce ôðre, ac swâ þêah ne bêoð hî ealle gefêgede. con] com _O_ 4 coniungo _aus_ -gio _mit a. t. F_ ‖ [ic iþ.--ireo]nie _W_ 5 conculeo _J_ ‖ d _in_ fortrede _undeutlich_ (_aus e. a.?_) _und daher ü. d. z. widerholt J_, for:trede _U_, fordrede _O_ ‖ exibeo _U_ ‖ ic iȝe[arkie--6 alu]ke _W_ ‖ ic georcige _D, f. T_ 6 alúca _T_ 6. 7 b. ǣ o. _f. T_ 6 buton _hJR_ ‖ ǣ] lawe _W_ 7 oððe u. _in d. z. R_ ‖ utlaga ł butan ǽ _in d. z. T_ ‖ u[tlawa--or]þie _W_ ‖ ic on o. _f. T_ ‖ infirmor _J_ ‖ ic u. _f. T_ 8 i[witleas--untrum] _W_ ‖ gewitlêas _f. T_ ‖ infyrmus _F_ 8. 9 suppono _UW_ 9 supersedeo _FU_ ‖ [ofers.--10 ofer]fleo _W_ 10 _zweites_ f _in_ oferfleo _von sp. hd. F_ ‖ oððe] ł _T_ 10. 11 super[ficies--brod]nesse _W_ ‖ superfacies _J_ 11 sume _T_ ‖ bradnyss: (e _rad._) _O_ ‖ and--12 ô.] et similia _T_ 12 [ne--ifeiȝede] _W_ Gyt synd syx PRAEPOSITIONES: _di_, _dis_, _re_, _se_, _am_, _con_: þâs sind gehâtene LOQVELARES. _loquela_ is #sprǣc#, and LOQVELARES synd #gesprǣcelîce#, forðan ðe ðâs six 15 PRAEPOSITIONES ne bêoð nâhwâr âna, ac bêoð ǣfre tô [[277]] sumum ôðrum worde gefêgede. _di_: _diuido_ #ic tôdǣle#, _dimitto_ #ic forlǣte#, _disertus_ #getinge#. _dis_: _discurro_ #ic geondyrne#, _discutio_ #ic tôsceace#, _disiungo_ #ic ungeocige# oððe #tôtwǣme#, _distraho_ #ic âspende yfele#. _re_: _reuertor_ #ic ongeân cyrre#, _respicio_ #ic besêo under 5 bæc#. _se_: _seduco_ #ic bepǣce# oðþe #forlǣde#, _separo_ #ic âscirige#, _securus_ #orsorh#. _am_: _amputo_ #ic of âceorfe#, _amplector_ #ic beclyppe#. _con_ stent gehwǣr for _cum_, swâswâ wê ǣr sǣdon, ac hê forlŷst þone _n_, gyf ǣnig VOCALIS him cymð tô: _coaequo_ #ic emnette#, _coarto_ #ic genyrwige# 10 ET CETERA. þâs synd gehâtene PRAEPOSITIONES, forþan ðe hî bêoð ǣfre foresette ôðrum wordum, swâ hwǣr swâ hî bêoð gefêgede. 13 _kein absatz_ ‖ beoþ _W_ ‖ sixe _W_ ‖ r _in_ prepositiones _aus_ f _O_ ‖ a[m--14 ihotene] _W_ 14 a _in_ þas _aus_ o _U_, þa _hT_ ‖ is spr. _gl. RT_ ‖ is _aus_ ic (_von sp. hd. F_) _DF_, ic _h_, :: (ge _rad.?_) _O_ ‖ spræc: _aus_ sprec: _und noch_ æ _ü. d. z. O_ ‖ and] et _J, f. FUW_ 15 be[oþ--]þeos sixe _W_ ‖ s. g. _gl. R_, syngespræc eace _T_, sind gesp _auf r. h_ ‖ gesprecelice _O_, spræcelice _F und über_ sprecendilce _corr. U_, sprecelice _C_ ‖ -ðam _T_ ‖ sixe _W_ 16 beoð _aus_ bið _corr. U_ ‖ :nahwar _C_, nahwær _TU_ ‖ [ana--277^1 sumum] _W_ ‖ c _in_ ac _auf r. D_ ‖ beoð _aus_ bið _corr. U_ 1 ôðru _U, f. J_ ‖ wordum _J_ ‖ todæl[e--2 diser]tus _W_ 2 ic f. _in d. z. T_ ‖ getincge _J_, getenge _T_ ‖ dis: curro (_unterpunctiertes_ s _rad._) _O_ 3 gynd- _T_, eond- _U_ ‖ [discutio--dis]iungo _W_ ‖ discucio _J_ ‖ tosceade _JT_ 3. 4 uniucige (ge _auf r. C_, -iu:c- _F_) _CDFhJR_, unieocie _T_ 4 o. t. _in d. z. R_ ‖ oððe] ł _T_, ł ic _W_ ‖ distra[ho ic a]spende _W_ ‖ distroho _h_ 5 re _f. F_ ‖ (ge)cyrre _corr. U_ ‖ [respicio--6 bæc] _W_ ‖ besêo--280^13 âfæstlâ _f. F_ (_ein blatt_) ‖ beseo _aus_ geseo _U_, beo seo _J_ 6 se _f. T_ ‖ o. f. _in d. z. R_, ł forræde _T_ ‖ separo] seuero _T_ 6. 7 [ic â.--orsorh] _W_ 7 astirige _U_ ‖ securus orsorh _f. T_ ‖ orsorg _CD_ ‖ amputa _J_ 7 ic--8 _ü. f. T_ 7 ic _aus_ io? _C_ ‖ (of) _C_ ‖ (a)ceorfe _J_ 8 amplecto[r--ihwær] _W_ ‖ stant _T_ ‖ gehwar _T_ 8. 9 s. wê ǣr s. _f. T_ 9 (we) _R_ ‖ forlysð _DJ_, -leosð _T_ ‖ [þene n--10 him] _W_ 10 cymð] cyð _J_ ‖ emnytte _CDhJR_, emnutte _W_, emnitte _U_, enette _T_ ‖ [_2._ ic--11 beoþ] _W_ 10. 11 ic g. _in d. z. T_ ‖ geni(r)wige _corr. U_ 11 þâs--13 gefêgede _f. T_ 12 [æfre--wordum] _W_ ‖ forsette _O_ INCIPIT INTERIECTIO. INTERIECTIO EST PARS ORATIONIS SIGNIFICANS MENTIS AFFECTVM 15 VOCE INCONDITA, INTERIECTIO #is ân dǣl lêdensprǣce getâcnjende þæs môdes gewilnunge mid ungesceapenre [[278]] stemne#. 14 de interiectione (inc. _f._) _DU, f. JW_ 15 nteriectio _W_ ‖ signifi::|cans _O_ ‖ [mentis--16 inc.] _W_ 16 o _in_ incondita _aus_ a, t _aus_ d _h_ ‖ interiectio--278^1 stemne _gl. R_ ‖ interi(e)ctio _C_ ‖ leden:spræce _O_ 17 itoc[niende--iwilnun]ge _W_ 17. 278^1 ungesceapendre _J_ ¶ INTERIECTIO mæg bêon gecweden #betwuxâlegednys# on englisc, forþan ðe hê lîð betwux wordum and geopenað þæs môdes styrunge mid behŷddre stemne. ân þing hê hæfþ: SIGNIFICATIO, þæt is #getâcnung#, forðan ðe hê getâcnað hwîlon ðæs môdes 5 blîsse, hwîlon sârnysse, hwîlon wundrunge and gehwæt. _heu_ getâcnað þæs môdes sârnysse: _heu mihi, domine, quia peccaui nimis in uita mea_ #wâ is mê, drihten, forþan þe ic syngode swîðe on mînum lîfe#. þes _heu_ and _ei_ getâcnjað wânunge. _hui_ man cweþ on 10 lêden and ealswâ on englisc: #huig, hû færst ðû#. _uae_ getâcnað hwîlon wânunge, hwîlon ðêowracan, hwîlon wyrigunge. _uae mihi, quia tacui_ #wâ is mê, þæt ic sûwode#. 1 interi[ectio--2 be]twux. _W_ 2 betwyx- _TU_, -alegednysse _T_, -nesse _J_ ‖ forþ[en þe--betwux] _W_ ‖ -þon _J_ ‖ lîð] bið _U_ 2. 3 betwix _U_ 3 sturu[nge--4 behuddre] _W_ 4 behydd(r)e _O_, behydre _h_ ‖ stæmne _J_ ‖ _absatz W_ ‖ [on--hæfþ] _W_ ‖ þingc _J_ 4. 5 þ. is g. _gl. R_ 5 for[þen þe--hwulon] _W_ ‖ forþig he _U_ ‖ geta(c)nað _O_ 6 and hwulon _W_ ‖ sarnæsse _T_ ‖ [hw. w. a.] _W_ ‖ hwylo(N) _C_, w _aus e. a. D_ ‖ and hwæt _ursprüngl. U_, and gehwæt _am rande corr. U_ 7 sor[nesse--8 pec]caui _W_ ‖ h(e)u _C_ ‖ michi _JRT_ 8--9 _ü. f. T_ ‖ drihten _hinter_ 9 liue _W_ 9 for[þen þe--swuþ]e _W_ ‖ swîðe _f. J_ ‖ e _in_ life _beim einbinden unsichtbar geworden h_ 10 ei] hui _W_ ‖ [itocniaþ--m]on _W_ ‖ hui] huhig _U_ ‖ cwæð _JU_, cw̄ _h_ 11 [huig--12 ito]cneþ _W_ ‖ huig] hui _J_ ‖ færstu _T_ ‖ fæ(r)st _ds. hd.? h_, fearst _J_, st _auf r. D_ 12 _2._ hwilan _U_ 12. 13 þeou[r. hw. wariu]nge _W_ 12 ðeow- _aus_ ðeor- _O_, þeowrace _D_, þiwrace _C_, ðiwwrace (_erstes_ w _auf r._) _U_ ‖ _3._ hwilan _O_ 13 wyriunge (wi- _RU_) _CDhRU_ ‖ michi _J_ 13. 14 _ü. f. T_ ‖ wa (y)s _C_ 14 su[wede--iudan] _W_ ‖ ¶ Crîst cwæð be Judan: _uae illi_ #wâ him#. hê cwæð be þâm ungelêaffullum Judeiscum: _uae uobis_ #wâ 15 êow#. on wyrigunge: _uae tibi sit_ #wâ þê sî#. eft hê getâcnað wâwan, swâswâ se wîtega EZECHIEL cwæð be þǣre bêc, þe him wæs gebrôht fram gode: _et scriptae [[279]] erant in eo lamentationes et carmen et uae_ #and on ðǣre wǣron âwritene hêofunga and lêoð and wâwa# (ðâ hêofunga getâcnodon þǣra manna wôp, ðe heora synna behrêowsjað and mid sôðre dǣdbôte gebêtað. þæt lêoð getâcnode godes þêowena sang and ðǣra manna, 5 þe god herjað mid gâstlîcum lofsangum. se wâwa getâcnað þone êcan wâwan, ðe ðâ habbað on hellewîte, þe nû god forsêoð and his beboda). þes _uae_ sceal bêon âwriten mid þrîm stafum, and se sceorta _ue_, ðe is CONIVNCTIO, hæfð twegen stafas: _quid est stultius quidue turpius?_ 10 #hwæt is stuntlîcor oðþe hwæt fracedlîcor?# be] to _J_ ‖ wa h. _in d. z. T_ 15 ðan _D_ ‖ vnile[aff.--uobi]s _W_ ‖ ungeleaffull(v)m _aus_ -am _O_, -leafu- _CU_, -an _J, f. T_ 15. 16 wâ êow _f. T_ 16 êow] heom _J_ ‖ on w. _f. T_ ‖ wyriunge (wi- _CU_) _CDhJRU_ ‖ wâ þê sî _f. CTU_ ‖ [þe--17 wow]an _W_ ‖ hê--17 wîtega _f. T_ 17 be--18 gode _f. T_ ‖ [þære-ibro]uht _W_ ‖ broht _DU_ ‖ scri(p)tę _corr. vom rubr. T_ 1 era(n)t _R_ ‖ [in eo--et] ve _W_ ‖ in eo] meo _T_ ‖ _ü._ uę _noch_ uoe _corr. U_ ‖ and--8 beboda _f. T_ ‖ þære boc _W_ 2 [heofunga--3 þ]eo _W_ ‖ wawan _J_ 3 getacnedon _CDJU_ ‖ þara _CD_ ‖ [wop--4 bereo]wsiaþ _W_ 5 [leoþ--þeow]ene _W_ 6 heri[aþ--lofsongum] _W_ ‖ herjað] lufiað _U_ ‖ wawan _J_ 7 þonne _C_ ‖ ecean (ece _auf r. C_) _CU_ ‖ þe[ þeo--8 þ]e _W_ 8 _ü._ uę _noch_ uoe _corr. U_ ‖ [scal--þreo] staues _W_ 9 awritan _D_ ‖ þreom stauum _T_ ‖ ue _aus_ uę _C_, uae _h_ 10 ha[ueþ--st]ultius _W_ ‖ stultus _J_, ius _auf r. U_ ‖ qui(d)ue _O_, -uae _h_ 11 _ü. f. T_ ‖ stunt[lucor--fracedluco]r _W_ ‖ stundlicor _J_ ‖ _zweites_ hwæt _f. CDU_ ‖ fracod- _U_ Þes dǣl INTERIECTIO hæfð wordes fremminge, þêah ðe hê fǣrlîce geclypod bêo, and hê hæfð swâ fela stemna, swâ hê hæfð getâcnunga, and hî ne magon ealle bêon on englisc âwende. _haha_ and _hehe_ getâcnjað hlehter 15 on lêden and on englisc, forðan ðe hî bêoð hlichende geclypode. _uah_ getâcnað gebŷsmrunge, and _racha_ getâcnað ǣbylignysse oððe yrre. _uah_ and _racha_ sind ebreisce INTERIECTIONES, and ǣlc þêod hæfð synderlîce INTERIECTIONES, ac hî ne magon nâht êaðe tô ôðrum 20 [[280]] gereorde bêon âwende. _la_ getâcnað yrsunge. _e_ gebîcnað forsewennysse. _euge_ gebîcnað blîsse and bŷsmrunge. _o_ getâcnað ǣbilignysse and sârnysse and wundrunge and is ADVERBIVM VOCANDI: _o magister_ #êalâ ðû lârêow#, and hê is êac ân stæf. _a_ and _e_ sindon INTERIECTIONES 5 and PRAEPOSITIONES and êac stafas. _pro_ is PRAEPOSITIO and INTERIECTIO: _pro, si remeasset in urbem_ #êalâ, gif hê gecyrde in tô ðǣre byrig#. hwîlon hî bêoð êac of ôðrum partum gefêgede. _pro dolor_ #wâlâ# and gehwylce ôðre, þe gebîcnjað þæs môdes styrunge ðurh 10 clypunge. ealle hî sind INTERIECTIONES, ac heora swêg byð hwîlon gescyrt and hwîlon gelencged be ðæs môdes styrunge. #âfæstlâ# and #hîlâhî# and #wellâwell# and ðyllîce ôðre sindon englisce INTERIECTIONES. 12 _kein absatz_ ‖ frem[minge--13 færlic]he _W_ ‖ fremmincge _J_, -ngce _R_, fremunge _h_ 13 geclyped _JT_ ‖ _2._ hê] ne _U_ ‖ feola _T_ ‖ [st.--14 itocnun]ga _W_ 14 getâcnunga] gebicunga _U_ ‖ ne _f. J_ 15 en[glisc--i]tocneþ _W_ ‖ and _f. U_ 16 _1._ on--17 geclypode _f. T_ ‖ _zweites_ on _aus_ en _U_ ‖ [forþen þe--hleihend]e _W_ ‖ hlihhende _U_ 17 h _in_ uah _aus e. a. D_ ‖ gebysm:runge _h_, bysmrunge _JT_, bismerunge _U_ ‖ [and--18 æbulines]se oþer _W_ ‖ and _f. R_ 18 beoþ _W_ 19 ebreissce _h_, ebreisc _U_ ‖ [int.--s]underliche _W_ ‖ and--20 interiectiones _f. JU_ ‖ hæf _h_ 20 ac hi ne magon _auf r. D_ ‖ h(i)g _C_ ‖ [nout--280^1 ireor]de _W_ 1 gehreorde _R_ ‖ la] ia _vielleicht CDR_, ȝa _W_ ‖ [e--5. 6 interiectiones] _W_ ‖ _über_ e _zwei häkchen neben einander R_ 2 forsewenisse _U_ ‖ blissa _J_ 2. 3 bysrunge _T_ 3. 4 wundrung _h_ 4 and--5 stæf _f. T_ 5 e] se _O_, :e (w _rad.?_) _h_ 6 _1._ and _f. h_ ‖ pro] p _J_ 6. 7 prepositio _aus_ pro- _O_ 7. 8 _ü. f. T_ 8 cyrde _CDU_ ‖ (in) _R, f. h_ ‖ hhilon _R_ 9 êac _f. W_ ‖ wálawá _T_, walawo _W_ ‖ and--11 clypunge] et similia _T_ ‖ gebicnað _C_, -nað _aus_ -niað _U_ ‖ ð(v)rh _J_ 11 beoþ _W_ 12 beoð _U_ ‖ and _f. T_ ‖ gelenged _CDhJTU_ 13 styru(n)ge _C_, -ga _J_ ‖ auæstla _CJOTU_, :au- _h_, auæ:tla (s _rad._) _D_, æftla _W_ ‖ _mit 1._ and _fängt F wider an_ ‖ hilai _F_, higlahig _CDU_ 14 beoþ _W_ [[13 styru(n)ge _C_ text reads “15”]] FINIVNT PARTES ANGLICE. 15 DE NOMINIBVS NVMERORVM. Ic wylle êac âwrîtan on englisc þâ naman, ðe getâcnjað getel and þâ ðe him of cumað. _unus_ (I) #ân# gebyrað [[281]] tô werlîcum hâde, _una_ tô wîflîcum, _unum_ tô NEVTRVM. _duo_ (II) #twegen# gebyrjað tô MASCVLINVM and tô NEVTRVM, _duae_ #twâ# tô FEMININVM. _tres_ (III) #ðrŷ# gebyrjað tô MASCVLINVM and FEMININVM, _tria_ #þrêo# tô NEVTRVM. _quattuor_ (IIII) #fêower# gebyrjað tô eallum þâm þrîm cynnum 5 and swâ forð ôð hundtêontig. _quinque_ (V) _uiri_ #fîf ceorlas#. 15 f. p. a.] partes orationis finiunt _v. neuerer hd. T, in dem nun nur noch_ 4^3--6^3 six _folgt_ ‖ partis _h_ ‖ ang:lice _O_ ‖ _zwischen 15 u. 16 unter der überschrift_ INCIPIVNT QVINQVE DECLINATIONES _lat. fragen über dieselben auf nicht ganz zwei seiten und dann eine seite leer D_ 16 _f. JW_ 17 ic] c _W_ ‖ awriten _J_ 18 getæl _F_ ‖ ða þæ _h_, þeo þeo _W_ ‖ of ham _W_ ‖ of _f. O_ ‖ --282^7 _die eingeklammerten ziffern über dem lateinischen zahlwort CDFh und bis_ 281^6 _U, hinter dem ganzen latein_ (_über dem die übersetzung steht_) _R, f. JOW und von_ 281^7 _an U_ 1 wyrlicum _J_ 2 gebyr(i)að _C_ 3 þreo _W_ 4 and to _CUW_ ‖ feminum _J_ ‖ quatuor _W_ 5 :gebyriað (_ein angefangenes_ g _rad._) _O_ 6 hunteontig _D_ ‖ _2._ i _in_ uiri _auf r. J_ ‖ (fif) _O_ 6. 7 weres _W_ ¶ _sex_ (VI) _litterae_ #six stafas#. _septem_ (VII) _uerba_ #seofan word#. _octo_ (VIII) #eahta# tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum CASV and swâ forð. _nouem_ (VIIII) #nigon#. _decem_ (X) #tŷn#. _undecim_ (XI) #endleofan#. _duodecim_ 10 (XII) #twelf#. _tredecim_ (XIII) #þreottŷne#. _quattuordecim_ (XIIII) #fêowertŷne#. _quindecim_ (XV) #fîftŷne#. _sedecim_ (XVI) #syxtŷne#. _decem et septem_ (XVII) #seofantŷne#. _decem et octo_ (XVIII) #eahtatŷne#. _decem et nouem_ (XVIIII) #nigontŷne#. _uiginti_ (XX) #twentig#. _uiginti 15 unum_ (XXI) #ân and twentig# and swâ forð. _triginta_ (XXX) #þrittig#. _quadraginta_ (XL) #fêowertig#. _quinquaginta_ (L) #fîftig#. _sexaginta_ (LX) #syxtig#. _septuaginta_ (LXX) #hundseofontig#. _octoginta_ (LXXX) #hundeahtatig#. _nonaginta_ (XC) #hundnigontig#. 7 litere _W_ ‖ VII _f. h_ 8 seofon _ausser hO_ ‖ ehta _O_ ‖ kynne _h_ 9 elcum _U_ ‖ case _CDJUW_ ‖ nonem _W_ ‖ IX _FR_ ‖ nigon _f. F_ 10 endleofon _F_, -lufan _CDR_, -lufon _U_, -lefen _J_, ændlyfan _h_, elleouene _W_ 11 tweolue _W_ ‖ þreodtyne _C_, þreodtine _U_ ‖ quatuor- _W_ 12 quindecim _am rande_ (_ziffer u. ü. f._) _3. corr. h_ 13 dcm _D_ ‖ seofon- _ausser hO_ 14 _1._ decim _U_ ‖ eahtaty::ne (ny _rad.?_) _O_, eahte- _J_ 15 XIX _D_ 16 XI _R, f. D_ 17 þritig (ð- _h_) _hR_ 18 fîftig _f. CU_ ‖ syxtig _f. CU_ 19 -seo::fontig _O_, -seofan- _h_ ¶ _centum_ 20 (C) #hundtêontig#. þâ ôðre heonon forð sindon MOBILIA. _ducenti_ (CC) _uiri_ #twâ hund wera#, _ducentae feminae_ #twâ hund wîfa#, _ducenta uerba_ #twâ hund worda# and [[282]] swâ forð tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum case: _ducentorum_, _ducentarum_; _ducentis_; _ducentos_, _ducentas_, _ducenta_; ET CETERA. 21 hunteontig _D_ ‖ beoþ _W_ 22 CC _nach_ uiri _R_ ‖ weras _W_ ‖ femine _sp. hd. aus_ -na _F_ 23 u _in 1._ hund _aus e. a. D_ ‖ wiues _W_ ‖ ducenta _aus_ -te _von ds. u. dann noch einmal v. sp. hd. F_, -ta: (b _rad.?_) _O, aus_ -tia _C_ ‖ two hundred word _W_ 2 ducen[tis--9 nongen]ta per sincopam ⁊ nonaginta. te. ta. Mille _W_ [[23 ... -ta: (b _rad.?_) _O_ text has . in “b. _rad.?_”; in MS one letter is erased, probably b]] ¶ ealswâ _trecenti_ (CCC), _-tae_, _-ta_ #þrêo hund#. _quadringenti_ (CCCC), _-tae_, _-ta_ #fêower hund#. _quingenti_ (D), 4 _-tae_, _-ta_ #fîf hund#. _sexcenti_ (DC), _-tae_, _-ta_ #syx hund#. _septingenti_ (DCC), _-tae_, _-ta_ #seofon hund#. _octingenti_ (DCCC), _-tae_, _-ta_ #eahta hund#. _noningenti_ (DCCCC), _-tae_, _-ta_ #nigon hund# ET PER SINCOPAM #and þurh wanunge# _nongenti_ and _nongentae_ and _nongenta_. _mille_ #þûsend# is þrêora cynna. ân getitelod ī getâcnað ân 10 þûsend, and twegen îas getitelode, ī ī getâcnjað twâ þûsend and swâ forð tô ǣlcum getele. 3 trecenti: _F_ ‖ CCC _usw. nach_ -ta _R_ 4 CCCC _f. F_ ‖ tae ta _f. h_ ‖ D _f. C_ 5 sescenti _CDFJO_, x _auf r. hR_ ‖ DC _f. h_ ‖ _2._ tae--6 ta _f. h_ 6 septi(n)genti _O_ ‖ tae ta _f. J_ ‖ octoginti _h_ 7 DCCC _f. F_ ‖ noningenti _zu_ nongenti _hR_, nongenti _CDFU, dahinter_ ł ingenti _F_ 8 (te ta) _3. corr. h_ ‖ sincopum _CDFhU_ ‖ a. þ. w. _gl. R_ 9 _beide mal_ et _J_ ‖ _vgl. zu 2_ 10 ī] i _J_, m̄ _CU_, m̄ getacnað ân þusend and ân getitelod ī _D_ ‖ _zweites_ ân] on _O_ 11 îas] ī ī _W_ ‖ getitolode _J, vor_ ias _F_ ‖ I͞I I͞I _CU_ (_das zweite_ I͞I _mit a. t. getilgt U_), _f. JW_ 12 tô] on _F_ ‖ getæle _F_ Of ðisum bêoð âcennede ORDINALIA NOMINA, þæt synd #endebyrdlîce naman#. _primus_ #se forma#, _prima_, _primum_ and swâ forð on ðrêo wîsan. _secundus_ #se ôðer#. 15 _tertius_ #se ðridda#. _quartus_ #se fêorða#. _quintus_ #se fîfta#. _sextus_ #se sixta#. _septimus_ #se seofoða#. _octauus_ #se eahteoða#. _nonus_ #se nigoða#. _decimus_ #se têoða#. _undecimus_ #se endleofta#. _duodecimus_ #se twelfta#. þâ ôðre wendað on ǣgþerne ende. _tertius decimus_ #se þreottêoða#, 20 [[283]] _tertia decima_ and _tertium decimum_ and swâ forð tô ðrŷm cynnum. _quartus decimus_ #sê fêowertêoða#. _quintus decimus_ #se fîftêoða#. _sextus decimus_ #se syxtêoða#. _septimus decimus_ #se seofontêoða#. _octauus decimus_ #se eahtatêoða#. _nonus decimus_ #se nigontêoða#. 5 _uicesimus_ #se twenteogoða#. _uicesimus primus_ #se ân and twenteogoða# ET CETERA. 13 _hier setzt H wider ein_ ‖ _kein absatz_ ‖ þissum _J_ ‖ bioþ _H_ ‖ accennede _F_, acænde _H_ ‖ þæt--14 naman _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 14 ænde- _H_, -byrlice _U_ 15 þrio _H_ 16 tercius _W_ ‖ þridde _J_ ‖ --283^1 _ü. f. W_ ‖ qu(i)ntus _H_ 17 sexus _J_ ‖ sexta _h_ ‖ seofeþa _H_ 18 ehteoða _O_, eahteþa _J_, eahtoþa _D_, eahtoð(a) _C_, eahtoþe _H_ ‖ nigoða _aus_ -ðe _O_, neogoða _D_, nicheða _J_ ‖ t(e)oða _J_ 19 endlufta _ChRU_, -lyfta _D_, -lefta _J_, ænd- _H_ ‖ f _in_ twelfta _auf r. O_ 20 wændað _H_ ‖ ænde _H_ ‖ --283^1 terci- _W_ 20. 283^1 þriotteoþa _H_, þretteoþa _U_, þreoteoða _J_ 1 tercia _U_ ‖ _1._ et _J_ ‖ decicimum (_das 2._ ci _getilgt_) _O_ 2 þriom _H_ ‖ cynnvm _aus_ -ym _O_ ‖ r _in_ quartus _auf r._ t _D_ 3 qu(i)ntus _D_ ‖ --6 _ü. f. W_ ‖ sexus _J_ 3. 4 sixteoþa _aus_ -þe _H_ 4 seofen- _H_, syfan- _h_ 5 eahtateoþe _aus_ -þa _H_ 6 _das erste mal_ uicessimus _FJ_, uigessimus _H_ ‖ twentigoða (-þa _H_) _DHJ_ ‖ _das zweite mal_ ui(ce)simus _C_, uicessimus _FHO_, uigessimus _H_ 7 þe on antwentiþe _W_ ‖ and _f. C_ ‖ twentteogoða _C_, twentegeða _h_, -tigoða _J_, -tigoða (-þ- _H_) _DH_, a _aus_ e _O_ ¶ genôh bið, þæt wê âwrîton þâ CARDINALES NVMEROS, þæt synd þâ #hêafodgetel#, tŷn and twentig and swâ fram tŷn tô tŷnum. _tricesimus_ #se þrittigoða#. _quadragesimus_ #se fêowerteogoða#. 10 _quinquagesimus_ #se fîfteogoða#. _sexagesimus_ #se sixteogoða#. _septuagesimus_ #se hundseofontigoða#. _octogesimus_ #se hundeahtatigoða#. _nonagesimus_ #se hundnigontigoða#. _centesimus_ #se hundtêontigoða# and swâ forð; _ducentesimus_ sê ðe byð #on ðâm twâm# 15 [[284]] #hundredum æftemyst#, þonne hî man rîmð; _trecentesimus_, _quadringentesimus_, _quingentesimus_, _sexcentesimus_, _septingentesimus_, _octingentesimus_, _nongentesimus_, _millesimus_ sê ðe bið #æftemyst on ðûsendgetele#. 8 awritan _H_, writon _F_ ‖ l _in_ cardinales _aus e. a. D_ ‖ numeros _aus_ numerus _R_ ‖ þ. s. þa h. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ heofod- _D_ 9 -getæl _F_, -getæle _H_ ‖ _1._ teon _D_ ‖ _2._ tion _H_, tene _W_ ‖ tionum _H_, twenti _W_ 10 trice:simus _OR_, tricessimus _FHJ_ ‖ --284^4 _ü. f. W_ ‖ ðritogoða _h_, þritteogoða (-þa _H_) _FH_, þreotteogaþa _J_ ‖ quadragessimus _J_, quaragessimus _F_ 10. 11 feo. qu. se _ursprünglich ausgelassen_ (_aber das folgende_ fifteoða (_so_) _v. 3. corr. zu_ feowerteoða _geändert und_ quinquagess[i]mus se fifteoþ[a] _zugefügt_) _h_ ‖ feowerteoða _J_ 11 quinquagesimus _aus_ -gessimus _R_, -gessimus _FJ_ ‖ fifteogaða (_das erste_ f _aus_ s) _J_ ‖ se(x)a- _D_, sexa:gesimus (g _rad.?_) _O_, -gessimus _FJ_ 12 se s. sept. _f. O_ ‖ sixteogaða _J_, -teoða _h_ ‖ -gessimus _FJ_ ‖ -seofan- _H_, -teogoða (-þa) _CDFHhU_, -teogaþa _J_ 13 oct. _und ü. am rande v. 3. corr. h_ ‖ octogessi- _FhJ_ ‖ hund _f. J_, -teogoþa _H_, -teogaþa _J_, -eahtigoða _D_ 13. 14 n. se h. _f. J_ 13 nonagessimus _F_ 14 -neogon- _D_, -teogoða (-þ- _H_) _DHhU_, -teogaða _R_, -tegoða _C_, -teoða _F_ ‖ centessimus _J_, cencessimus _F_ ‖ -teogoða (-þ- _CH_) _CDFHhRU_, -teogaþa _J_ 15 and swâ forð _f. W_ ‖ sê _usw. in d. z. R_ ‖ ðe _f. H_ 1 hundredon _U_, -rædum _D_ ‖ æftemest _HJ_ ‖ þ.--r. _f. W_ ‖ mon _J_ ‖ rimað _CU_ 1. 2 trecesimus _h_, n _auf r. von_ s _H_ 2 sesc- _DOR_, sessc- _FJ_, sex:c- (s _rad._) _h_, -centessimus _FhJOR_ 3 septin:gentessimus _O_ ‖ octi(n)gentesimus _corr.? U_ ‖ mi(l)lesimus _O_, -essimus _Fh_ 4 se _usw. in d. z. R_ ‖ æftemest _HJ_ ‖ -getæle _FH_ Sum getel bið ǣfre menigfeald: _singuli homines_ #ǣnlîpige 5 men#, _bini_ #getwynne# oððe #twâm and twâm#, _terni_ #þrîm and þrîm#, _quaterni_ #fêower and fêower#. ealswâ _quini_, _seni_, _septeni_, _octoni_, _noueni_, _deni_, _undeni_, _duodeni_, _terni deni_, _quaterni deni_, _quindeni_, _seni deni_, _septeni deni_, _octoni deni_, _noueni deni_, _uiceni_, _uiceni singuli_, 10 _uiceni bini_, _uiceni terni_; SIMILITER CETERI; _trigeni_, _quadrageni_, _quinquageni_, _sexageni_, _septuageni_, _octogeni_, _nonageni_, _centeni_, _ducenteni_, _tricenteni_, _quadringenteni_, _quingenteni_, _sexcenteni_, _septingenteni_, _octingenteni_, _nongenteni_, _milleni_ #þûsendfealde# oðþe #ðûsendum and þûsendum#. 15 5 _kein absatz_ ‖ getæl _FH_ ‖ biþ _auf r. H_, is _W_ ‖ mæni(g)- _H_ ‖ synguli _F_ ‖ 5. 6 ænlepige _J_ 6 mæn _H_ ‖ byni _FhO_ ‖ o. t. a. t. _in d. z. R_ 7 and _auch vor dem ersten_ þrim _O_ ‖ _beide mal_ þriom _H, beide mal_ þreo _W_ ‖ fowre and fowre _W_ 8 ontoni _F_ 9 quater deni _CDHU_ ‖ s. d.] sedeni _FW_ 10. 11 uinceni _und das letzte mal_ ueceni _O_ 10 _das zweite_ uiceni _f. FW_ 11 cetera _W, dahinter_ gelice þam oðrum _J_ 11. 12 quarageni _F_ 13 centene _O_ ‖ quadrigenteni _H_ 14 sex:cen- _h_, sescen- _DJR_, sesscen- _FOW_ ‖ oct::ingenteni _U_ ‖ nonginteni _J, f. CU_ ‖ _zweites_ i _von_ milleni _auf r. O_ 15 þusynd- _U_, -fealda _H_, -fold _W_ ‖ o. ð. a. þ. _in d. z. R_ ‖ þusund and þusund _W_ Gyt ðǣr is ôðer getel æfter ðisum: _singularis_ #ânfeald#, _dualis_ #twŷfeald#, _ternarius numerus_ #ðrŷfeald getel#, _quaternarius_ #fêowerfeald#. _quinarius_ #fîffeald#, _senarius_ #syxfeald#, _septenarius_ #seofonfeald#, _octonarius_ [[285]] #eahtafeald#, _nouenarius_ #nigonfeald#, _denarius_ #tŷnfeald# (_denarius_ is êac #se dinor#, þe âwehð DECEM NVMMOS, þæt sind #tŷn penegas#), _uicenarius_ #twentigfeald getel#, _tricenarius_ #þrîtigfeald#, _quadragenarius_ #fêowertigfeald#, _quinquagenarius_ #fîftigfeald#, _sexagenarius_ 5 #syxtigfeald getel# oðþe #syxtig geâra eald man#, _septuagenarius_, _octogenarius_, _nonagenarius_, _centenarius_, _ducentenarius_, _tricentenarius_, _quadringentenarius_, _quingentenarius_, _sexcentenarius_, _septingentenarius_, _octingentenarius_, _nongentenarius_, _millenarius_ #þûsendfeald getel# oððe 10 #sê ðe leofað þûsend geâra#, swâswâ dyde MATVSALAM bûton ân and þrittig geâra. 16 _kein absatz_ ‖ ðer is _D_ ‖ getell _R_, getæl _FH_ ‖ þissum _J_ 17 ternarias _O_ 18 getæl _FH_ ‖ rius _in_ quat- _auf r. H_ ‖ quin.--285^1 nou. _ü. f. W_ ‖ quinarius--19 seofonfeald _f. J_ 19 septinarius _H_, septe _auf r. F_ ‖ seofan- _H_ ‖ ontonarius (_an dem ersten_ n _rad._) _F_, octogenarius _H_ 1 nigonfea(l)d _aus_ -feand _H_ ‖ tŷn-] syn- _moderne hd. auf unlesbarer stelle C_ 2 is _usw. in d. z. R_ ‖ i _in_ is _aus e. a. D_ ‖ awehð _aus_ awað _O_, awegð _J_, awecþ _H_, weihþ _W_ ‖ decem :: _O_ 3 þ. s. t. p. _gl. R, f. W_ ‖ siond _H_ ‖ uicenerius is _H_ ‖ twyntig- _D_, -feal(d) _J_ 4 getell _R_, getæl _FH_ ‖ þrittifold _W_, þrittig- (ð- _J_) _CDFHJU_ 4. 5 f. _f. W_ 5 fiftifeald _H, f. W_ 6 syxtigf.--man] fiftifold itel ł fifti ȝere old mon _W_ ‖ getell _R_, getæl _FH_ ‖ o. s. g. e. m. _in d. z. R_ ‖ oþþe oððe _H_ 7 cente::narius _F_ 8 duc. tric. _f. F_ ‖ ducententenarius (_das 1._ ten _vom rubr. getilgt_) _J_, decentenarius _H_ ‖ tricencenarius _H_ 8. 9 quingentenarius _auf r. F, f. D_ 9 x _in_ sexc. _auf r._ s _O_, sex:c- _h_, sesc- _R_, sessc- _DJ_, sesscente _auf r. F_, sess(c)e- _W_ ‖ septingen(ten)arius _O_ 10 nongenarius _W_ ‖ mellenarius _J_ ‖ getæl _FH_ ‖ oððe _usw. in d. z. R_ 11 se--þusend _auf r. D_ ‖ þe þet _W_ ‖ liofað (iof _auf r. C_) _CH_ ‖ _nur ein_ swa _J_ ‖ _letztes_ a _in_ matusalam _auf r. R_, matulam _W_ 12 butan _FJ_ ‖ þritig _R_, þritti _FH_, XXX _h_ ADVERBIA cumað êac of ǣlcum getele: _semel legi_ #ǣne ic rǣdde#, _bis legi_ #tuwa ic rǣdde#, _ter_ #þriwa#, _quater_ #fêower sîðon#. þâ ôðre geendjað ealle on 15 langne _es_: _quinquies_ #fîf sîðon#, _sexies_ #syx sîþon#, _septies_ #seofon sîðon#, _octies_ #eahta sîðon#, _nouies_ #nigon sîðon#, [[286]] _decies_ #tŷn sîðon#, _uicies_ #twentigon sîðon#, _tricies_ #þrîtigon sîðon#, _quadragies_ #fêowertigon sîðon#, _quinquagies_ #fîftigon sîðon#, _sexagies_ #syxtigon sîðon#, _septuagies_ #hundseofontigon sîþon#, _octuagies_ #hundeahtatigon sîðon#, _nonagies_ #hundnigontigon sîðon#, 5 _centies mentitur uersipellis_ #hund sîðon lŷhð se lêas brêdenda#, _ducenties_ #twâ hund sîðon#, _tricenties_ #þrêo hund sîþon#, _quadringenties_ #fêower hund sîðon#, _quingenties_ #fîf hund sîðon#, _sexcenties_ #syx hund sîðon#, _septingenties_ #seofon hund sîðon#, _octingenties_ 10 #eahta hund sîðon#, _nongenties_ #nigon hund sîðon#, _milies_ #ðûsend sîðon#. þâm ungeendodum getelum man set _n_ betwux: _quotiens legisti?_ #hû oft rǣddest ðû?# eft _quotiens uolui!_ #lâ, hû oft ic wolde!# _totiens_ #swâ oft#, _multotiens_ #forwel oft#, _aliquotiens_ #on sumne sǣl#. 15 13 _kein absatz_ ‖ getæle _FH_ ‖ s. l.] semellej _h_ ‖ i _in_ legi _aus_ e _O_ 14 _1._ ræ(d)de _3. corr. h_, ræde _CU_ ‖ bis _doppelt W_ ‖ t. ic r. _f. W_ ‖ twuwa _H_ ‖ rǣde _U_, r _aus_ w _H_ ‖ þreowa _D_, legi _W_ 15 siðan (-þ- _H_) _Hh_ ‖ þâ--17 seofon sîðon _f. CU_ ‖ geændiaþ _H_, endeþ _W_ 16 longne _h_, lagne _H_ ‖ n _in_ quinquies _aus_ m _O_ ‖ sexies--17 seofon sîðon _f. H_ ‖ sex:ies _D_, sexsies _F_ ‖ septies--286^1 decies _ü. f. W_ 17 _1._ sifon _D_ ‖ octiges _J_ ‖ ehta siðan _O_ ‖ no:uies _O_, nouiges _H_ 1 twyntigon _mit ausnahme des ersten_ t _auf r. D_ 2 þrittigon _CFHJU_, þryttigon _D_, þritti _W_ ‖ qua.--5 non. _ü. f. W_ ‖ quadraies _H_ 2. 3 (f. s. qu.) _O_ 2 f-an siþan _H_ 3 quinquaies _H_, quinquies _O_ ‖ f-an siþan _H_ ‖ s. siþan _H_ 4 h-an _H_ ‖ siþan _H_, syþan _F_ ‖ octoagies _J_ 5 nonagies _aus_ nan- _O, davor_ ealswa _H_ ‖ _ü. f. H_ ‖ siðan _h_ 6 hundseouenti siþe _W_ ‖ li _in_ lihð _auf r. D_, hlihð _h_ ‖ se] sio _H_ ‖ lêas _f. J_ 7 brendenda _h_ ‖ duc.--11 nongenties _ü. f. W_ ‖ ducentius _U_ ‖ twâ _auf r. D_ ‖ trecenties _R_, tricentiis _aus_ -tius? _U_, -cies _W_ ‖ þrio _H_, þry _D_ 8 quadri(n)genties _D_ ‖ IIII _F_, feor _h_ ‖ siþon _aus_ -þan _H_ 9 quingenti:es (g _rad. u._ ngen _auf r._) _O_ ‖ siþan _H_ ‖ x _in_ sexc- _auf r. R_, sex:c- (s _rad._) _h_, sesc- _O_, sessc- _FW_, -ti(e)s _C_ 10 sept. s. h. s. _v. 3. corr. am r._ (es _und_ ðon _abgeschnitten_) _h_ ‖ septingentes (_letztes_ e _aus_ i) _J_ ‖ seofan _H_, syfan _h_ ‖ siþan _H_ 11 ehta _O_ 12 millies _O_ ‖ siðo(n) _R_, -an _H_ ‖ ungeendedum _CDU_, ungeændedum _H_ ‖ getælum _FH, aus_ getele? _h_ 13 n] .II. _F_, a _J_ ‖ betwyx _CHJ_, -twix _U_ ‖ quotiens--14 eft _f. J_ ‖ rædest _h_ 15 on sum tide _W_ ‖ on _aus_ of _H_ ‖ n _in_ sumne _aus_ s _H_ Gyt synd manega getel on mislîcum getâcnungum: _simplum_ #be ânfealdum# ic forgylde, _duplum_ #be twŷfealdum#, _triplum_ #be þrîmfealdum#, _quadruplum_ #be [[287]] fêowerfealdum#, _centuplum_ #be hundfealdum#. _simplex_ #ânfeald#, _duplex_ #twŷfeald#, _triplex_ #þrŷfeald#, _multiplex_ #menigfeald# and word of ðisum: _duplico_ #ic twŷfylde#, _triplico_ #ic ðrŷfylde#, _multiplico_ #ic menigfylde#. 5 16 _kein absatz_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ getæl _F_, getæle _H_ ‖ mistli[che--simp]lum _W_ ‖ mistlicum _H_ 17 symplum _U_ ‖ be anf. ic f. _in d. z. R_ 17. 18 two[folde--287^1 hundfol]de _W_ 18 tripum _D_ ‖ þriom- _H_ ‖ quadrup(l)um _C_ 1 cen _von_ centuplum _z. t. weg H_ 2 tryplex _O_ 3 mæni(g)- _H_ ‖ and of þissen is word _W_ ‖ word] wordum _U_ ‖ du:plico _R_, dupplico _DHW_ 4 twy _auf rad._ mænig _J_ ‖ þryfealde _H_ Man cweð êac _undeuiginti_ #ân læs twentig#, _duodeuiginti_ #twâm læs twentig#, _duodetriginta_ #twâm læs þrittig# ET CETERA. 6 _kein absatz_ ‖ cwið _U_, cwyð (y _auf r._) _C_, cwyþ _H_, cw̄ _J_, cwæð (-þ _h_) _Fh_ ‖ un(un)deuiginti _3. corr.? h_, unum de uiginti _W_ ‖ ân] un _h_ ‖ twen _von_ twentig _auf r. O_ 6. 7 duo(de)uigintig _O_ 7 -trigintig _J_ 8 þritig _ChR_ ‖ et cetera _f. HW_ _Vniformis_ #ânes hiwes#, _biformis_ #twŷhiwede#, _triformis_ #ðrŷhiwede# ET CETERA. 10 9 _kein absatz_ ‖ uniformis--10 cetera _f. U_ 10 tr. ðr. _f. C_ ‖ þreo- _F_ ‖ et cetera _f. H_ _Anniculus_ #ânes geâres cild# oððe #lamb#. _annuus_ #geârlîc#, _annua festiuitas_ #geârlîc frêolsdæg#, _annuum tempus_ #geârlîc tîd#. _biennis_ #twŷwintre#, _triennis_ #þrŷwintre#, _quadriennis_ #fêowerwintre#, _quinquennis_ #fîfwintre#. _biennium_ #for twâm geârum# oððe #twegra 15 geâra fyrst#, _triennium_ #þrêora geâra fyrst#, _quadriennium_ #fêower geâra fæc#, _quinquennium_ #fîf geâra fæc# ET CETERA. eft _bimus_ #twŷwintre#, _trimus_ #þrŷwintre#, _quadrimus_ #fêowerwintre#. 11 _kein absatz_ ‖ aniculus _O_ ‖ o. l. _in d. z. R_ 12 festifitas _O_ ‖ annu(u)m _C_ 13. 14 ðrywintra _J_, -tre|tre _F_ 14 quadrigennis _DH_, -inennis _J_, -i(ni)ennis _O_, -ingennis _CU_ 15. 16 o. t. g. f. _in d. z. R_ 16 _1._ fyrst] færst _J_, fæc _F_ ‖ þrêora] feower (_unter jedem_ e _ein punct_) _J_ 16. 17 quadrigennium _R_, -i(ni)ennium _O_, -inennium _FJ_ 17 fêo. g. f. _f. W_ ‖ feowe(r) _C_ ‖ fec _J_, fyrst _O_ ‖ fîf] .V. _F_ 18 first _W_ ‖ et c. _f. W_ ‖ binus _FJ_ 18. 19 þrywintra _J_ 19 a bimatu fram twiwintre fæce _hinter_ f. _H_ _Bipes_ #twŷfête#, _tripes_ #þrŷfête#, _quadrupes_ #fyþerfête#, 20 _decempes_ (lôc, hwæt hæbbe tŷn fêt). 20 _kein absatz_ ‖ twyfeate _J_ ‖ ðryfeate _J_, þrifotede _W_ ‖ feðer- _R_, feþer- _J_, feower- _U, f. W_ 21 loc _usw. in d. z. R_ ‖ loca _HW_ ‖ fæt _JW_ [[288]] _Biduum_ #twegra daga fæc#, _triduum_ #þrêora daga fæc#, _quatriduum_ #fêower daga fæc#. _biduanum ieiunium_ #twegra daga fæsten#, _triduanum_ #þrêora#. _binoctium_ #twegra nihta fæc#, _trinoctium_ #ðrêora nihta fæc#, _quadrinoctium_ #fêower nihta fæc#. 5 1 _kein absatz_ ‖ triduum--2 _2._ fæc _f. JW_ ‖ þr.--2 quatr. _f. CU_ ‖ þriora _H_ 2 quadruum _F_ ‖ um _von_ ieiunium _auf r. H_ 3 þriora _H_ 4 tr.--fæc _f. J_ ‖ dr.--5 nihta _ü. der zeile mit verweisung hinter_ trinoctium, _doch stand_ ðr. n. f. _schon in der zeile, daher über der zeile getilgt, so dass die verweisung nun unrichtig ist O_ ‖ þriora _H_ ‖ nihta fæc _f. DHW_ 5 quadrinnoctium (_aber das 2._ n _getilgt_) _O_ ‖ _erstes_ e _in_ feower _aus_ o _O_, feow(er) _C_ ‖ fæc _f. HhJOW_ Eft _bipatens_ #twŷhlydede#, _tripatens_ #ðrŷhlidede#. _bilinguis_ #twŷsprǣce# oððe #sê ðe hæfð twâ tungan#, _trilinguis_ #sê ðe hæfð þrêo#. 6 _kein absatz_ ‖ [tr]ipatens þry[h]lydede _am rande 3. corr. h_ 7 li:linguis (g _rad._) _O_ ‖ oððe--tungan _in d. z. R_, ł twotungode _W_ ‖ ðe _f. J_ 8 se þe h. þ. _gl. R_ ‖ þrio _H_ Eft _biuium_ #twegra wega gelǣtu#, _triuium_ #þrêora#. _bifidus_ #twŷstrenge# oððe #twŷgǣrede#, _trifidus_ #þrŷ-#, 10 _quadrifidus_ #fêower-#. _bisulcus_ #twŷsnæcce# oððe #twŷfyrede#, _trisulcus_: _trisulcam linguam habet serpens_ #þrŷsnece tungan hæfð sêo næddre#. _geminus_ #getwysa#, _tergeminus_ #þǣr ðǣr bêoð þrêo tôgædere#. _unimanus_ #ânhynde#. _unicus_ #âncenned#. _unitas_ #ânnyss#. _uniuersus 15 populus_ #eal folc#. ealswâ _cunctus exercitus_ #eall [[289]] se here# oððe #fyrd#, _procinctus_ #fyrding#. _unio_ (_unis_) oðþe _uno_ (_unas_) #ic geânlǣce#. _biiugus_ #on twâ geiht#, _triiugus_ #on ðrêo geiht#, _quadriiugus_ #on fêower#. _triangulus_ #þrŷhyrnede#, _quadrangulus_ #fyþerscŷte#, _quinquangulus_ #fîfecgede#, _sexangulus_ #sixecgede#. þâs synd 5 MOBILIA: _triangula_, _triangulum_, and fela ðǣr beforan. 9 _kein absatz_ ‖ eft _f. J_ ‖ biui:um _D, aus_ bifium _O_, bifium _H_ ‖ tweira weia ilṭeta _W_ ‖ gelæta _J_, lætu _H_ ‖ þriora _H_ 10 biuidus _O_, gyfidus _F_ ‖ twistrænge _H_, -strencge _hR_ ‖ o. twygære(de) _in d. z. R_ ‖ twyferclede _J_ ‖ triuidus _O_ ‖ þreo _R_, þrio _H_, .III. _CDFhUW_ 11 quatrifidus _O_ ‖ r _in_ feower _aus_ w _J_, .IIII. _CDFhUW_ ‖ :::: bisulcus _W_ ‖ twi- _HU_, -snæ:ce (c _rad.?_) _F_, -snæce _HhU_, -snæce: _C_, twynecce _J_ 11. 12 o. t. _in d. z. R_ ‖ -ferede _DF_, -fy::rede (þe _r._) _H_, -fyþerede _C_, twifeðerede _U_ 12 trisulcus _f. FH, dah._ þry _J, darü._ þryfyrede _R_ ‖ -lcum _F_ ‖ þreo- _DU_, þrio- _H_ 13 -snæce _FU_, -snæce: _C_, -snæcce _DJ_ ‖ sio _H_ ‖ nædre _Fh_ ‖ gem. _doppelt CU_ (_das 2. mit a. t. getilgt U_) 14 bioþ _H_ ‖ þrio _H_ ‖ togadere _F_ 15 _aus_ -hyrde _O_, -hende _DH_, -hande _U_, onhondode _W_ ‖ a(n)c- _O_, -cænned _H_, -cynned _JR_ 15. 16 -(v)ersus _aus_ -fersus _O_ 16 p.--eals.] ⁊ _W_ ‖ cuntus _W, 1._ u _aus_ n? _O_, n _u._ us _z. t. u._ t _gz. weg H_ 1 procunctus _O_ ‖ fyrdung _J_, furþung _W_ 2 oðþe] ł _J_ ‖ ic geanlæce _ü._ unio _R_, ic anlæce _O_ ‖ twâ] twi _H_ ‖ ge:îht (h _rad._) _h_, gehiht _J_, geihte _C_, geyhte _U_, ieiht _W_, yht _H_ 3 triiugus _aus_ triuigus _O_ ‖ þrio _H_ ‖ ieiht _W_, yht _H, f. J_ ‖ quadri(iu)gus _H_, quadriugus _C_ ‖ _hinter_ feower _noch_ geiht _R_, yht _H_ 4 þreo- _D_, þrio- _H_ ‖ feþer- _H_; -scete _R_ 5 six ecged _O_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 6 [mob.--10 stef]creft _W_ ‖ mobilia _aus_ -lio _O_ ‖ triangula] triangulus triangula (us _auf rasur und dahinter am rande_ triangula _v. ds. hd. C_) _CU_ ‖ fela _aus_ feala _H_; feala _F_ ‖ þara _D_ TRIGINTA DIVISIONES GRAMMATICAE ARTIS. GRAMMA on grêcisc is LITTERA on lêden and on englisc #stæf#, and GRAMMATICA is #stæfcræft#. se cræft geopenað 10 and gehylt lêdensprǣce, and nân man næfð lêdenbôca andgit befullon, bûton hê þone cræft cunne. se cræft is ealra bôclîcra cræfta ordfruma and grundweall. GRAMMATICVS is, sê ðe can ðone cræft grammatican befullan. and se cræft hæfð þrîtig tôdâl. 15 7. 8 _überschrift f._ (_aber eine zeile leer_) _J_ 7 gramatice _C_ 8 aris _F_ 9 lyttera: _C_ ‖ læden _H_ ‖ ænglis _H_ 10 and :: _C_ ‖ gammatica _O_, gramatica _J_ 11 _1._ and _nachträglich C_ ‖ halt _W_ ‖ læden- _H_ 11. 12 leden[b. and]ȝit _W_ 11 ledenboc _H_ 12 -fullan _CHU_ ‖ _2._ cræf(t) _a. hd.? h_ 13 [crefta ord]frumæ _W_ ‖ grundwæl _J_, -weall: _D_ 13. 14 g(r)ammaticus _O_ 14 grammatica[n beful]lan _W_ ‖ grammaticam _RU_ ‖ befullon _J_ 15 þrittig _CDFHJU_, þritti _W_ ‖ a _in_ todal _auf r. O_ [[#stæf#, and GRAMMATICA is #stæfcræft#. text has “stæfcræft” in plain type]] (I) Þæt forme tôdâl is VOX #stemn#, (II) þæt ôðer [[290]] LITTERA #stæf#, (III) þæt þridde is SILLABA #stæfgefêg#. be þisum ðrîm tôdâlum wê âwriton on forewerdre þyssere bêc. æfter ðisum wê tellað OCTO PARTES ORATIONIS, þæt synd #þâ eahta dǣlas lêdensprǣce#, be ðâm þe þêos bôc is geset, ac wê secgað hêr, þæt fêower ðǣra dǣla 5 synd DECLINABILIA, þæt is #declinigendlîce#. þâ ðrŷ man gebîgð on casum: NOMEN and PRONOMEN and PARTICIPIVM. VERBVM bið gebîged IN MODIS, þæt is #on gemetum# oððe #on ðǣre sprǣce wîson#. þâ ôðre fêower: ADVERBIVM, CONIVNCTIO, PRAEPOSITIO, INTERIECTIO, sindon 10 INDECLINABILIA, þæt is #undeclinigendlîce#. hêr synd nû geteald endlufan tôdâl. 16 _kein absatz_ ‖ --296^8 _die ziffern stehen im text H, am rande_ (_doch s. zu_ 291^1) _FhR und von_ XX _an_ (_doch z. t. weggeschnitten_) _C, fehlen DJOUW u. bis_ XVIIII _C_ (_doch s. anm._ 291^1) 16. 290^1 I II III _f. H_ 16 forme _aus_ -ma _H_ ‖ uox _aus_ nox _O_ ‖ stæmn _HR_ 16. 290^1 oþ[er l.] _W_ 1 III _f. F_ ‖ ðride _h_, ðridda _J_ ‖ is _f._ (_wegradiert?_) _J_ ‖ syllaba _CDU_ ‖ -gefæg _O_, -gefege (_letztes_ e _nachgetragen C_) _CU_, stæffeg _F_, steffeih _W_ 2 þissum _U_ ‖ þriom _H_ ‖ aw[riton] _W_ ‖ foreweardre _HJ_, -wyrdre _D_ ‖ þisse _H_ 3 ðissum _J_ ‖ [oratio]nis _W, zu_ -nes _O_; -nes _J_ 4 siond _H_, beoþ _W_ ‖ þâ _f. W_ ‖ ðâm] ham _W_ ‖ þe _f. OW_ ‖ þios _H_ 5 a[c we] _W_ ‖ (ac) _O_ ‖ þara _H_ ‖ dæla _doppelt_ (_das erste mal getilgt_) _U_ 6 siond _H_, þe synd _U_, beoþ _W_ ‖ þ. is d. _f. W_ ‖ ðreo _D_ 7 men gebygð _J_ ‖ _ursprünglich_ gebygð (_dann_ i _ü. ungetilgtem_ y) _O_, [ibei]ȝeþ _W_ ‖ _beide mal_ et _J_ 7. 8 particium _W_ 8 beoð _U_, is _W_ ‖ þ. is on g. _gl. R_ ‖ [on ime]tum _W_ 9 oð.--w. _in d. z. R_ ‖ oþer _W_ ‖ wisan _H_, wison _aus_ sison _U_, sison _C_ ‖ oþer foure _W_ ‖ feawær _urspr._ (_aber_ a _zu_ o _und es scheint auch an_ æ _radiert worden zu sein_) _O; f. J_ 10 [preposi]tio _W_ ‖ interiectio _RW_, (interiectio) _D, f. CFHhJOU_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ 11 þ. is u. _gl. R, f. W_ ‖ -lic _O_ ‖ synd:: _C_, siond _H_, beoþ _W_ 12 nú _auf r. C_ ‖ geteald: (e _rad._) _R_ ‖ ændlifan _H_, -leofan _F_, -lyfan _J_, -lufon _CDU_, elleouene _W_ [[3 ... -nes _O_; -nes _J_ text has : for ;]] (XII) Sume tôdâl sindon PEDES, þæt synd #fêt#, and þǣra fôta is fela: mid ðâm setton POETAE, þæt sind #gelǣrede sceopas#, heora lêoðcræft on bôcum. 15 13 _kein absatz_ ‖ XI _F_ ‖ (sume dal) _O_ ‖ [sum]me _W_ ‖ siondon _H_, beoþ _W_ ‖ þ. s. f. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 14 þara _Hh_, þære _FJ_ ‖ feala _FJ_ ‖ ðâm] ham _W_ ‖ settan _J_ ‖ [poete] _W_ 14. 15 þæt s. g. sc. _in d. z. R_ 14 siond _H_, beoþ _W_ 15 scopas _H_, -as _aus_ -es _U_ ‖ leoðcræt _F_ (XIII) Sum tôdâl is ACCENTVS, þæt is #swêg#, on hwilcum stæfgefêge ǣlc word swêgan sceal. 16 _kein absatz_ ‖ accent[us þet] _W_ ‖ þ. is s. _gl. R_ 17 sceall _R_ [[291]] (XIIII) Sume sind POSITVRAE, þâ sind on ôðre wîson gehâtene DISTINCTIONES, þæt sind #tôdâl#, hû man tôdǣlð þâ fers on rǣdinge. se forma prica on þâm ferse is gehâten MEDIA DISTINCTIO, þæt is #on middan tôdâl#. se ôðer hâtte SVBDISTINCTIO, þæt is #undertôdâl#. se þridda 5 hâtte DISTINCTIO oððe PERIODOS, sê belŷcð þæt fers. DISTINCTIO is #tôdâl#, and PERIODOS is #clŷsing# oððe #geendung þæs ferses#. 1 _kein absatz_ ‖ XIIII _im texte auch hO_ ‖ synt _C_, siond _H_, beoþ _W_ ‖ po[situ]re _W_ ‖ ðâ _nachträglich D_, þæt (_abgekürzt_) _J_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ oðre] ðære _J_ ‖ wisan _HJ_ 2 þ. s. t. _gl. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ [todælþ] _W_ 3 þ(a) _R_ ‖ f _in_ fers _auf r. C_, uers _DhW_ ‖ rædincge _HhJR_ ‖ pricca _W_ ‖ f _in_ ferse _auf r. U_, uerse _CDFHhW_ 4 di[stinctio] _W_ ‖ þ. is on m. t. _gl. R_ ‖ se--5 undertôdâl _f. CU_ 5 þ. is u. _gl. R_ ‖ -todo[l þe] _W_ 6 hattæ (_unter_ æ _punct_) _O_ ‖ oþer _W_ ‖ peridos _O_, periodas _CDFHhUW_ ‖ y _in_ belycð _auf r. U_ ‖ færs _h_, fyrs _D_ 7 is t. _in d. z. R_ ‖ tod[ol ⁊ peri]odas _W_ ‖ peridos _O_, periodas _CDFHhU_, [peri]odas _W_ ‖ is cl. _usw. in d. z. R_ ‖ clysingc _J_, clusung _W_ ‖ oþer _W_ 7. 8 geændung _H_, endung _J_ 8 fyrses _D_ (XV) Sum ðǣra dǣla is gehâten NOTA, þæt is #mearcung#. þǣra mearcunga sind manega and mislîce gesceapene 10 ǣgðer gê on sangbôcum gê on lêoðcræfte gê on gehwylcum gesceâde. scêawige, sê ðe wylle. 9 _kein absatz_ ‖ [nota] _W_ ‖ þ. is m. _in d. z. R_ 9. 10 mærcung _J_ 10 ðara _CD_, þara _H_ ‖ meacunga _O_, mærc- _J_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ mistlice _H_ 10. 11 gescapena _H_, isceap[ene] _W_ 11 -cræfte _aus_ -wisan _O_ 12 hwilcum _J_ ‖ gescade _H_, sceade _W_ ‖ sceaw[ie þe] þe _W_ (XVI) Sum is gecweden ORTOGRAPHIA on grêcisc, þæt is on lêden RECTA SCRIPTVRA and on englisc #riht gewrit#. ic cweðe nû gewislîcor. sê þe wrît _ad_, gif hê 15 byð PRAEPOSITIO, þonne sceal hê settan _d_ æfter þâm _a_, and, gif hit bið _at_ CONIVNCTIO, wrîte hê _t_ tô ðâm _a_. eft _apud_ PRAEPOSITIO sceal habban _d_ on æfteweardan, and [[292]] _caput_ #hêafod# sceal habban _t_. _haud_ ADVERBIVM, þæt is on englisc #nâtes hwôn#, sceal habban _h_ on forewerdan and _d_ on æfteweardan, and _aut_ CONIVNCTIO nimð _t_ on æfteweardan and nânne _h_ ætforan. _fedus_ #fûllîc# næfð nǣnne _o_, and _foedus_ #wedd# nimð _o_ ætforan þâm _e_ and 5 ealswâ _poena_ #wîte# and _foenum_ #gærs# and _moenia_ #weallas#. 13 _kein absatz_ ‖ XVI _f. F_ ‖ gecwyden _D_ ‖ ortogra:|phia _J_ 14 þ. is on l. _in d. z. R_ ‖ læden _H_ ‖ [scrip]tura _W_ ‖ and--15 gewrit _in d. z. R_ ‖ ænglisc _H_ 15 nu þe _J_ ‖ wrît ad] writað _J_ ‖ (he) _C, f. FHh_, hit _W_ 16 [biþ] _W_, beoð _U_ ‖ sceall _R_ ‖ (he) _C_ ‖ þā _DF_, þan _hJOR_ 17 beoð _U_ ‖ w[rite] _W_ 18 apud _aus_ aput _C_ ‖ prepositio _aus_ prop- _C_; prop- (_aus_ propis- _O_) _FO_ ‖ sceall _R_ ‖ -werdan _R_ 1 capud _JO_ ‖ [hea]fod _W_ ‖ sceall _R_ ‖ þæt _usw. in der zeile R_ 2 ænglisc _H_ ‖ sceall _hR_ ‖ ha[bben] _W_ ‖ on f.] biforan _W_ ‖ -weardan _CDFHhJU_ 3 on æ.] bæften _W_ ‖ -werdan _R_ ‖ t _auf r. U_ 4 nenn[e h æt]foran _W_ ‖ nænne _ausser O_ ‖ (ætforan--5 _1._ o) _3. corr. h_ ‖ onforan _H_ ‖ næfð _f. HO_ 5 þe[n e and] _W_ 6 (ealswa) _O_ ‖ fenum _C_ ¶ _pene_ #forneân# ADVERBIVM næfð nǣnne _o_. _hora_ #tîd# hæfð _h_, and _ora_ #læppa# oððe #ende# næfð nǣnne. ealswâ _honor_ #wurðmynt# nimð _h_, and _onus_ #byrðen# gebyrað bûtan _h_. _quid_ #hwæt# hæfð _d_, and of ðâm worde _queo_ 10 #ic mæg# (_quis_ #ðû miht#) _quit_ #hê mæg# scel geendjan on _t_. _sed_ CONIVNCTIO geendað on _d_, and word geendjað on _t_: _cum esset_ #ðâ þâ hê wæs#, _cum amasset_ #ðâ ðâ hê lufode# ET CETERA. 7 forn(e)an _O_ ‖ aduerbi[um naueþ] _W_ 8 læppe _D_ ‖ oððe e. _in d. z. R_ ‖ ænde _H_ ‖ neenne _R, dahinter_ h _HR und corr. U_ (nænne h _am rande widerholt corr. U_) ‖ [also--12 on] d _W_ 9 ho _von_ honor _auf r. C_ ‖ wvrð- _aus_ wyrð- _O_, wyrð- _ChRU_; -mynd _C_, -mind _U_, -ment _D_ ‖ byrðen] byr|ðær _J_ ‖ gebir(i)að _v. ds. hd.? U_ 10 buton _HR_ ‖ h _f. FJ_ 11 qui(t) t _ü. r. O_ ‖ meg _R_ ‖ sceal _ausser O_ ‖ geændian _H, davon_ endia _auf r. h_ 12 t] t: (e _rad.?_) _O_, te _J_ ‖ sed] seo _aus_ sed _O_, seo _J_, se _H_ ‖ geændaþ _H_, -diað _CDJU_ ‖ geændiað _H_, endeþ endeþ _W_ 13 t] set _H_ ‖ wæss _R_ ‖ _2._ hê _f. F_ 14 lufade _H_, [lufede] _W_ [[geændiað _H_, endeþ endeþ _W_ repeated word at line break: expected form “doppelt endeþ”]] (XVII) Sum ðǣra dǣla hâtte ANALOGIA on grêcisc, 15 þæt is on lêden SIMILIVM RERVM COMPARATIO and on englisc #gelîccra ðinga wiðmetenys#. gif ðû nâst sumne lêdennaman, hwilces cynnes hê sŷ on ðâm cræfte, þonne scêawa þû be sumum ôðrum, ðe him gelîc sŷ, and þû [[293]] wâst þonne, gyf ðû smêast þonne, hwylces cynnes hê sŷ. _funis_ #râp#, þonne bið _panis_ #hlâf# him gelîc on declinunge, and hî begen synd MASCVLINI GENERIS and swâ gehwylce ôðre. 15 _kein absatz_ ‖ þara _H_ ‖ is gehaten (aten _z. t. weg_) _H_ ‖ anologia _CDFhOR_, anoloia _J_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ 16 læden _H_ ‖ simili[um rerum] _W_ ‖ comparatiuo _J_ ‖ and--17 ðinga _f. H_ 17 gelicra _h_ ‖ (wiðm.--18 -naman) _R_ ‖ -tennys _C_, -tennyss _FR_, -tynnyss _h_, -tynnes _D_, -tennesse _JW_ 17. 18 su[me lede]n. _W_ 17 sume _alle, auf r. F_ 18 læden- _H_ ‖ cynnes _am rande D_ ‖ beo _W_ 19 sceawe _J_, loke _W_ ‖ [sume oþ]re _W_ ‖ iliche beo _W_ 1 a _in_ wast _aus_ æ _R_ ‖ þenchest _W_ ‖ [kunnes] _W, f. J_ ‖ (he) _C, f. DFHhJW_ 2 beo _W_ ‖ funi:s _R_ ‖ is _W_ ‖ iliche _W_ 3 [beiȝen] _W_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ swâ _f. W_ 4 hwylce _H_ (XVIII) Sum þǣra hâtte ETHIMOLOGIA, þæt is #namena 5 ordfruma and gesceâd, hwî hî swâ gehâtene sind#. _rex_ #cyning# is gecweden A REGENDO, þæt is #fram recendôme#, forðan ðe se cyning sceal mid micelum wîsdôme his lêode wissjan and bewerjan mid cræfte. _homo_ #mann# is gecweden fram HVMO, þæt is fram #moldan#, forþan 10 ðe sêo eorðe wæs þæs mannes antimber; and swâ gehwylce ôðre. 5 _kein absatz_ ‖ þara _H_ ‖ ęthimologia _CD_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ [þet is n]omene _W_ ‖ namana _C_, naman _U_ 6 gescad _DH_ ‖ synd _vor_ swa _J_, sy _auf r. D_, beoþ _W_ 7 kyni(n)g _R_, -nc _H_ ‖ iho[ten a r]egendo _W_ 7. 8 þ. is f. r. _in d. z. R_ ‖ reccen- _R_, re(c)cen- _H_, o _aus e. a. D_ 8 forðan ðe--wîsdôme _f. F_ ‖ -þam _H_ ‖ cynincg _R_, -nc _H_, cyng _D_ ‖ sceall _R_ ‖ micclum _DJRU_, miclum _h_, mycclum _C_, myclum _H_, mu[chele] _W_ 10 [icweþ]en _W_ ‖ fram] ab _CDU, f. H_ ‖ hvmo _aus_ homo _O_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ 10. 11 forþen þe eorþe _W_ 10 -þam _U_ 11 sio _H_, se _J, f. F_ ‖ þes _J_ ‖ mon[nes an]timber _W_ 11. 12 gehw.] gelice _J_ (XVIIII) Sum ðǣra is GLOSSA, þæt is #glêsing#, þonne man glêsð þâ earfoðan word mid êðran lêdene. _faustus_ is on ôðrum lêdene _beatus_, ðæt is #êadig#. _fatuus_ 15 is on ôðrum lêdene _stultus_, þæt is #stunt#; and swâ gehwylce ôðre. 13 _kein absatz_ ‖ XIX _H_ ‖ þara _H_ ‖ glo:sa (s _r._) _O_, glosa _FH, dah._ gehaten _H_ ‖ þ. is gl. _gl. R_ ‖ glesincg _hR_, glysing _D_ 14 þon[ne mo]n _W_ ‖ glesað _H_, glysþ _D_ ‖ mid _f. O_ ‖ eaðran _ausser OW_ ‖ lædene _H_, d _aus_ n _O_ 15 fustus _F_ ‖ s _in 1._ ys _nachträglich C_ ‖ lædene _H_, [leden]e _W_ ‖ ð. is e. _gl. R_ ‖ fatuus--16 lêdene _f. H_ ‖ fa:tuus _O_ 16 l _in_ stultus _auf r._ n _D_ ‖ þ. is st. _gl. R_ 16. 17 a. s. g. ô. _f. H_ ‖ [and so ih]wulke _W_ (XX) Sum ðǣra is DIFFERENTIA, þæt is #tôdâl betwux twâm þingum#. ic cweþe nû _rex_ #cyning#, [[294]] þæt is sê ðe gemetfæstlîce his folc gewissað. gif hê þonne mid his rîccetere hî ofsit, þonne bið hê _tyrannus_, þæt is #rêðe# oððe #wælhrêow#. 18 _kein absatz_ ‖ þara _H_ ‖ þ. is t. _gl. R_ 19 b. t. þ. _in d. z. R_ ‖ betwyx _CHU_, bitwuxen _W_ ‖ twâm] þam _CDJU_ ‖ [þinge]s _W_ ‖ cynincg _h_, -nc _H_, kynig _R_ 1 þæt _usw. in d. z. R_ ‖ metfæstlice _J_, -fæslice _CU_ ‖ folce _CDHU_ ‖ wisseþ _W_ 1. 2 [he þo]nne _W_ 2 ricetere _CJhU_, riccere _O_ ‖ ofersitt _D_ ‖ bið] (ys) _C_, ys _U_, is _W_ ‖ tirannus _HW_ 3 þ. is r. _gl. R_ ‖ hreþe _J_ ‖ o. w. _in d. z. R_ ‖ wælreow _CHJ_, [wælre]ow _W_, reðe wælriow _H_ (_also_ reðe _doppelt_) (XXI) Sum ðǣra is BARBARISMVS, þæt is #ânes wordes gewemmednyss#, gif hit byð miswriten oððe 5 miscweden of þâm rihtan cræfte. 4 _kein absatz_ ‖ þara _H_ ‖ barbaris:mus _U_ 4. 5 þæt is a. w. g. _in d. z. R_ 4 þæt is _f. H_ 5 gewæmmed- _DHR_, -wêmed- _h_, -wemed- _O_ ‖ [bip mis]writen _W_ ‖ beoð _U_ (XXII) Sum ðǣra is SOLOCISMVS, þæt is miscweden word on endebyrdnysse þǣre rǣdinge of ðâm rihtan cræfte. BARBARISMVS bið on ânum worde, and SOLOCISMVS bið sum lêas word on ðâm ferse. swâ ðêah ne gebyrjað 10 þâs twegen dǣlas tô ðâm cræfte, ac hî becumað of þâm sâmlǣredum lêaslîce geclypode oððe âwritene. 7 _kein absatz_ ‖ ðara (þ- _H_) _Hh, f. CU_ ‖ solo(e)cismus _corr. U_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ miscwyden _D_, [miscw]eþen _W_ 8 ændebyrdnesse _H_, -berd- _D_ ‖ rædincge _HJ_ ‖ þan _U_ ‖ a _in_ rihtan _aus_ e _H_ 9 cræfte _f. W_ ‖ barba[rismu]s _W_, barbaris|:mus _U_ ‖ beoð _U_ ‖ solo(e)cismus _corr. U_ 10 læs _J_ ‖ uerse _DFHhJRW_ ‖ [þauh] _W_ ‖ buriaþ _W_ 11 tô] on _U_ ‖ cumaþ _J_ 12 sam::l- _D_, -lærdum _H_, [saml]ærede _W_ ‖ _zweites_ l _in_ leaslice _durch wurmstich z. t. weg U_ ‖ gecliopode _H_ ‖ gewritene _J_, iwritene _W_ (XXIII) Sume sind gecwedene VITIA, þæt synd #leahtras# on lêdensprǣce on manegum wîsum miswritene oððe miscwedene. þâm eallum wê sceolon wiðcweðan, 15 gyf wê cunnon þæt gesceâd. 13 _kein absatz_ ‖ beoþ ihotene _W_ ‖ siond _H_ 13. 14 þæt s. l. _in d. z. R_ ‖ [beoþ leah]tras _W_ 13 siond _H_ 14 læden- _H_; -sprece _U_ 15 oþer _W_ ‖ midcweþene _W_ ‖ [þam] _W_ ‖ sce(o)lon _O_, sculon _CDH_, scullen _W_ 16 g _in_ gif _auf r. h_ ‖ cu(n)non _U_ ‖ gescad _H_ (XXIIII) Sum þǣra dǣla is METAPLASMVS, þæt is #âwend sprǣc tô ôðrum hiwe# hwîlon for fægernysse, hwîlon for nêode, swâswâ is _audacter_ #dyrstelîce#: hit [[295]] sceolde bêon _audaciter_, gyf hit môste; and swâ gehwilce ôðre. 17 _kein absatz_ ‖ þæ:ra (ð _r._) _D_, þara _H_ ‖ dala _J, f. D_ ‖ [meta]plasmus _W_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ 18 awę(n)d _a. hd. H_ ‖ spræc: (e _rad._) _O_, spræce _J_ 18. 19 fæiȝernes[se hw]ulon _W_ 19 niode _H_ ‖ dyrst.--295^1 audaciter _f. O_ ‖ durstiliche _W_ 1 scolde bion _H_ ‖ audaci[ter ȝi]f _W_ ‖ hit _urspr. U, aber jemand, der die etwas verbl. buchst. dieser stelle nachgezogen hat, hat_ hig _daraus gemacht_; hi _h_ (XXV) Sume sind gehâtene SCEMATA, þæt sind mislîce hiw and fægernyssa on lêdensprǣce, hû hêo betst gelôgod bêo. 5 3 _k. abs._ ‖ sum(e) _O_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ beo[þ mi]sliche _W_ ‖ siond _H_, sid _O_ 3. 4 mistlice _H_ 4 -nysse _CJ_, -nisse _U_ ‖ læden- _H_ ‖ hio _H_ ‖ beotst _J_, best _W_ 5 beoð _h_ (XXVI) Sume sind gehâtene TROPI, þæt sind mislîce getâcnunga oððe wîsan on lêdensprǣce âbrodene of heora âgenre getâcnunge tô ôðre gelîcnysse, swâswâ is gecweden _fluctuare segetes_, _gemmare uites_, #þæt æceras ŷðjað# and #wîntrêowa gimmjað#, forðan ðe æceras 10 farað on sumera, swâswâ sǣ ŷðigende, and wîntrêowa blôstman bêoð gimmum gelîce. ealswâ _floridam iuuentutem et lacteam caniciem_ #ðâ blôstmbǣran juguðe and þâ meolchwîtan hârunge#. 6 _k. abs._ ‖ sum[me b]eoþ _W_ ‖ siond _H_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 6. 7 mistlice _H_, mistliche _W_ 7 -nga _aus_ -nge _H_ ‖ oþer _W_ ‖ wison (on _z. t. weg_) [on--9] þet _W_ ‖ læden- _H_ 8 hiora _H_, hyra _D_ ‖ tacnunge _h_ 9 f(l)uctuare _aus_ fact- _a. hd.? H_, fructuare _F_ ‖ uitis _H_ ‖ aceras _H_ 10 [and w.] _W_ ‖ wintr(i)owa _H_, wentrywa _J_ ‖ gymmiað forþan þe _auf r. C_ ‖ forþui þe (_wie es scheint_) _W_ 11 sumere _J_ ‖ sæ _auf r. O_ ‖ -triowa _H_, -treo[wa] _W_ 12 blost::man (ti _rad.?_) _F_, blos(t)man _D_, blosman _J_ ‖ beoð _aus_ bioð _a. hd. H_ ‖ gim:mum (n _rad.?_) _O_ 12. 13 iuuentem _J_ 13 canic(i)em _O_, canitiem _U_ ‖ [þeo] _W_ ‖ blostbæran _CHU_, -bæra(n) _O_ ‖ iugoðe _J_ 14 meolc- _aus_ miolc- _a. hd. H_ ‖ harunge _aus_ hæ-? _R_ (XXVII) Sum ðǣra is PROSA, þæt is #forðriht lêden# 15 bûton lêoðcræfte gelencged and gelôgod. 15 _kein absatz_ ‖ þara _H_ ‖ þæt _usw. in d. z. R_ ‖ forþ[riht] _W_, -rihte _H_ ‖ læden _H_, lyden _U_ 16 butan _Dh_ ‖ gelenged _CDU_, geglæncged _H_, geglenced _J_ ‖ gologod _unvollst. zu_ gel- _H_ (XXVIII) Sume sind gehâtene METRA on grêcisc, ðæt is on lêden MENSVRAE and on englisc #gemetu#. ðâ gemetu gebyrjað tô lêdenum lêoðcræfte. se cræft is [[296]] swâ âmeten, þæt ðǣr ne môt bêon furðon ân stæf ofer getel, ac bêoð ealle þâ fers geemnytte be ânum getele, gif hit âht bêon sceal. 17 _kein absatz_ ‖ siond _H_, :beoþ _W_ ‖ gre[kisc] _W_ 18 þæt _usw. in d. z. R_ ‖ (on) _O_ ‖ læden _H_ ‖ mensura _W_ ‖ ænglis _H_ 18. 19 ðâ g. _f. J_ 19 gebirigað _U_ ‖ lædenum _H_, leden _W_ ‖ _mit_ leoðcræfte _endet R_ (_doch ist der schluss der grammatik von moderner hd. aus U ergänzt_), leoþcræ[fte] _W_ 1 beon _aus_ bion _a. hd. H_ ‖ furþan _FW_ 2 getæl _FH_ ‖ all[e] _W, f. D_ ‖ uers _CDFhUW_ ‖ geemnette _H_ ‖ getæle _FH_ 3 beon _aus_ bion _a. hd. H_ (XXIX) Sume synd gehâtene FABVLAE, þæt synd #îdele spellunga#. FABVLAE synd þâ saga, þe menn 5 secgað ongeân gecynde, þæt ðe nǣfre ne gewearð nê gewurðan ne mæg. 4 _kein absatz_ ‖ XXVII[II] _C_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ ‖ fab[u]le _W_, fubule _O_ ‖ siond _H_, beoþ _W_ 5 siond _H_, beoþ _W_ ‖ saga] laga _U_ ‖ mæn _H_ 6 ik[un]de _W_, gecynd _CDU_ ‖ ðe _f._ (_rasur C_) _CU_ (XXX) Sum ðǣra is gehâten HISTORIA, þæt is #gerecednyss#. mid þǣre man âwrît and gerehð þâ ðing and þâ dǣda, þe wǣron gedône on ealdum dagum and ûs 10 dyrne wǣron. 8 _kein absatz_ ‖ þara _CD, von_ þara _nur das erste_ a _gz. erhalten H_ ‖ _1._ is _gz. weg H_ ‖ hystoria _DU_, ist- _H_ ‖ [is] _W_ 8. 9 gerecced- _F_, gerec:ced- _O_ 9 mid] mit _F_ ‖ þæra _H_, ðæra _J_ ‖ man âwrît] mana writ _U_ ‖ i _und z. t._ t _in_ awrit _auf r. h_ ‖ gerecð (-þ _H_) _CDHJU_ ‖ þinc _H_ 10 weron _J_ ‖ id[one] _W_ ‖ eald(um) _O_ SY ÞEOS BOC ÐVS HER GEENDOD. 12 _f. U_ (_doch raum dafür gelassen_) ‖ beo _W_ ‖ geændod _H_ On lêdensprǣce synd menigfealde getel, ac on englisc nis nân ðǣra gewunelîc bûtan þrîm ânum. _libra_ on lêden is #pund# on englisc. fîf penegas gemacjað ǣnne 15 scylling and þrittig penega ǣnne mancus. 13 DE NVMERO _als überschrift des letzten absatzes H_ ‖ _1._ on--297^14 mâ _f. W_ ‖ on] in (i _vom rubricator_) _F_ ‖ læden- _H_; -sprece _U_ ‖ siond _H, f. CU_ ‖ getæl _FH_ ‖ ac _f. F_ ‖ ::englisc _C_, ænglisc _H_ 14 þara _DH_, a _auf r. C_ ‖ buton _CDFHhJU_ ‖ þ(r)im _O_, þriom _H_ ‖ lib:ra (e _rad._) _O_ 15 læden _H_ ‖ ænglisc _H_ ‖ pænegas _J_ ‖ anne _C_ 16 scyllingc _D_, scillingc _CJU_ ‖ þritti _H_, þritig _h_, XXX _und_ ti _darüber C_, XXX _U_ ‖ pænega _J, dahinter_ gemaciaþ _H_ ‖ anne _C_ ‖ manccus _h_, mancs _U_ [[297]] INCIPIVNT NOMINA MVLTARVM RERVM ANGLICE. NOMINA. _Deus omnipotens_, #þæt is# god ælmihtig, #sê wæs ǣfre unbegunnen and ǣfre bið ungeendod#. _caelum_ heofen. 5 _angelus_ engel. _archangelus_ hêahengel. _stella_ steorra. _sol_ sunne. _luna_ môna. _firmamentum_ roder. _cursus_ ryne. _mundus_ ł _cosmus_ middaneard. _tellus_ ł _terra_ eorðe. _humus_ molde. _mare_ ł _aequor_ sǣ. _pelagus_ wîdsǣ. _oceanum_ gârsecg. _homo_ mann. _mas_ ł _masculus_ werhâdes mann. 10 _femina_ wîfhâdes mann. _sexus_ werhâd #oððe# wîfhâd. _das glossar in CFHJOUW_ (_doch vgl. zu_ 296^{13}. 298^{7}. 299^11) 1--3 _fehlt FJ_ 1 incipi(un)t _O_ ‖ nomina] glos(ul)e _U_ 3 momina _H_, exposite a quodam sapiente _U_ 4 (god) _C_ ‖ -mihti _H_ 5 únb(e)gunnen _C_ ‖ beoð _U, f. H_ ‖ ungeændod _H_ 5. 6 heofon _F_ 6 æncgel _H_ ‖ heahængel _F_ 7 sunna _J_ ‖ roder _aus_ rodor _oder umgekehrt H_ ‖ currus _F_ 8 _ff._ ł] oððe _immer O_ (_doch vgl._ 312^12 _u._ 321^3) ‖ cos:mus (u _rad._) _J_ ‖ middangeard _U_, mid(dan)geard _C_, þæt is m. _O_ ‖ þæt is eorðe _O_ 9 þæt is sǣ _O_ ‖ (p. w.) _O_ 10 garsegc _J_ ‖ ma(s)culus _F_ ‖ þæt is w. _O_ NOMINA MEMBRORVM. _Membrum_ ân lim, _membra_ mâ lima. _caput_ hêafod, _capita_ mâ. _uertex_ hnoll. _cerebrum_ brægen. _ceruix_ hnecca. _collum_ swura. _frons_ foreweard hêafod. _nasus_ ł _naris_ 15 [[298]] nosu. _capillus_ hǣr, _capilli_ mâ. _caessaries_ fex. _coma_ locc. _auris_ êare, _aures_ mâ. _timpus_ þunwenge, _timpora_ mâ. _maxilla_ hlêor. _facies_ ansŷn. _supercilium_ oferbrûwa. _palpebrae_ brǣwas. _oculus_ êage, _oculi_ mâ. _pupilla_ sêo. _os_ mûð. _os_ bân. _medulla_ mearh. _labium_ weler, _labia_ mâ. 5 _dens_ tôð, _dentes_ mâ. _lingua_ tunge. _palatum_ gôma. _guttur_ þrotu. _mentum_ cinn. _barba_ beard. 12 _überschrift f. CFJU_ 13 _kein absatz U_ ‖ mem::brum _O_ ‖ capud _FJOU_ ‖ copita _J_ 14 ma heafda _HO_ ‖ hnoll] noll _aus_ holl _unvollst. rad. H_ ‖ cerebrum br. _f. W_ ‖ celebrum (_an_ l _rad._) _J_ ‖ bragen _CFHJU_ ‖ cer[uix] _W_ 15 collum--298^2 _1._ mâ _f. W_ ‖ sweora _H_, swyra _F_, swyre _J_ ‖ fore(weard) _O_, -wearde _J_ 1 þæt is nosu _O_ ‖ capilli mâ _f. H_ ‖ ma hæra _O_ ‖ cesaries _JU_ 2 aures mâ _f. H_ ‖ ma earena _O_ ‖ -wencge _J_, -wange _H_ ‖ timpora mâ _f. H_ ‖ tympora _U_ 3 s. o. _f. W_ 4 bre[wes] _W_ ‖ egælid _ü._ bræwas _hd. 12. jhd. F_ ‖ o. ê. o. mâ _f. W_ ‖ eage _aus_ eagan _O_, eaga _J_ ‖ oculi mâ _f. H_ ‖ i _in_ pupilla _aus e. a. C_ ‖ lacrime teares _h._ seo _H_ 4. 5 os m.--mearh _f. W_ ‖ flegina oreþ _h._ muþ _H_ 5 oss ban _CFHOU_ ‖ medulla mearh _f. H_ ‖ mærh _J_ ‖ weler:: _O_ ‖ labia mâ _f. H_ 6 dens--9 milte _f. W_ ‖ dentes mâ _f. H_ ‖ ma toða _O_ 7 þrota _J, dah._ rumes wasend gula (h)race _H_ ‖ _mit_ beard _endet U_ ¶ _pectus_ brêost. _cor_ heorte. _pulmones_ lungena. _iecur_ lifer. _fel_ gealla. _stomachus_ maga. _splen_ milte. _adeps_ rysel. _aruina_ ungel. _uiscus_ innoð, _uiscera_ mâ. _exta_ þearmas. _sanguis_ blôd. 10 _caro_ flǣsc. _cutis_ hŷd. _pellis_ fell. _scapula_ sculdra. _dorsum_ hrycg. _uenter_ wamb. _brachium_ earm, _brachia_ mâ. _ulna_ elboga. _manus_ hand. _digitus_ finger, _digiti_ mâ. _unguis_ nægel, _ungues_ mâ. _pollex_ ðûma. _index_ scytefinger. 14 _medius_ middelfinger. _medicus_ lǣcefinger. _auricularis_ êarfinger. _palma_ handbred. _artus_ lið. _latus_ sîde, _latera_ mâ. 8 pu(l)mones _C_ ‖ liuer _C_ ‖ geall:a _H_ 9 ungel] smera _u. davor am rande v. a. hd._ ungel ł _O_ 10 ui(s)cus _O_ ‖ i[n]no[þ] _W_ ‖ sanguis--12 mâ _f. W_ 11 sculdru _C, dah._ (h)umera eaxla _H_ 12 hryc _J_ ‖ uenter _aus_ uerter _a. hd. H_, :::ter (uen _r.?_) _F_ ‖ brac(h)ium _C_ 13 eleboga _J, dah._ oþþe elm _H_ ‖ manus--18 uenae mâ _f. W_ ‖ cubitus fæðm _h._ hand _H_ 14 nægl _CJ_ ‖ ungue:s (n _r._) _J_ ‖ mâ _f. H_ ‖ scytelfinger _J_ 15 læce fincer _O_ ‖ auriculariis _H_, -larius (_ü. getilg._ medicus _C_) _CJ_ 15. 16 eare finger _J_ 16 oððe brad hand pugnus fyst _h._ handbred _H_ ‖ medulla mærig _h._ lið _H_ (_vgl. zu 5_) ‖ látera :: _O_ ¶ _costa_ ribb, _costae_ ł _costas_ mâ. _renes_ lendena. _neruus_ sinu, _nerui_ mâ. _uena_ ǣddre, _uenae_ mâ. _femur_ þêoh, _femora_ [[299]] mâ. _coxa_ þêoh. _clunis_ hype. _poples_ hamm, _poplites_ mâ. _genu_ cnêow, _genua_ mâ. _pulpa_ lira. _sura_ spærlira. _crus_ sceanca, _crura_ mâ. _tibia_ scina #oððe# scinbân. _talus_ anclêow. _pes_ fôt, _pedes_ mâ. _planta_ fôtwylm, _plantae_ ł _plantas_ mâ. _allox_ tâ, _alloces_ mâ. _ungula_ hôf #oððe# clawu. 5 17 costa _aus_ casta _F_ ‖ c _v._ costas _auf r. F_ ‖ mâ _f. C_, ma ribba _O_ ‖ lændena _H_ ‖ sina _FO_, syna _C_ 18 ma sina _O_ ‖ uenae mâ] uertellum hweorban _H_ ‖ ma æddra _O_ ‖ femur--299^1 þêoh] femur ł coxa þih _W_ ‖ oh _in_ þeoh _auf r. O_ 18. 299^1 femora mâ] calamus teors _dick durchstrichen H_ 1 ma ðeona _O_ ‖ cuniade :::::: testicula hærþan _hinter_ þeoh (_rad. ausser_ testicula) _H_ ‖ catacris hupeb. _a. hd. am rande O_ ‖ poples--mâ _f. W_ ‖ pobles _CF_ ‖ poplites mâ _f. H_ ‖ poblites _CF_ 2 genua mâ _f. H_ ‖ [lira] _W_ ‖ surra _H_ ‖ sperlira _FO_ 3 scanca _H_ ‖ crura mâ _f. HW_ ‖ scyne _J_ ‖ o. sc. _f. W_ 3. 4 angleow (_aber_ g _zu_ c _und_ c _noch einmal darüber_) _J_ 4 pes--mâ _f. W_ ‖ pedes mâ _f. H_ ‖ plantae--5 _1._ mâ _f. HW_ 5 al[lox] _W_ ‖ alloces mâ _f. HW_ ‖ ma tana _O_ ‖ clau _W_ _Patriarcha_ hêahfæder. _propheta_ wîtega. _apostolus_ apostol. _archiepiscopus_ ercebisceop. _episcopus_ lêodbisceop. _diocesis_ ł _parochia_ bisceoprîce. _regnum_ rîce. _abbas_ abbod #oððe# fæder. _presbiter_ mæsseprêost. _sacerdos_ sacerd. _clericus_ prêost #oððe# cleric. _diaconus_ ł _leuita_ diacon. 10 _subdiaconus_ underdiacon. _archidiaconus_ ercediacon. _monachus_ munuc #oððe# ân standende. _monacha_ ł _monialis_ mynecynu. _anachorita_ ancra. _eremita_ wêstensetla. _nonna_ ârwyrþe wydewe #oððe# nunne. _cantor_ sangere. _cantrix_ sangestre. _lector_ rǣdere. _lectrix_ rǣdestre. _laicus_ lǣwede 15 mann. _coniunx_ gemæcca. _coniuges_ ł _coniugales_ gesinhîwan. _coniugium_ ł _matrimonium_ sinscipe. _castus_ clǣne. _incestus_ unclǣne. _pulcher homo_ fæger mann. _formosus_ wel gewlitegod. _deformis_ hiwlêas. _speciosus_ ł _decorus_ wlitig. 20 6 _kein absatz_ ‖ patriarcha--7 lêodb. _f. W_ 7 arce- _C_, a(r)ce- _H_; -biscop _H_, -ƀ _C_ ‖ leodbiscop _H_ 8 diocessis _J_ ‖ parrochia _CFHO_ ‖ biscop- _H_ ‖ regnum--13 ancra _f. W_ 9 (mæsse)preost _O_ ‖ sacerdos--10 preost _am rande von ds. hd. nachgetragen O_ 10 clercus _O_ ‖ prêost oððe _f. H_ 11 subd. underd. _f. CO_ ‖ archidiaconus--318^7 ceaster _f. H_ 13 mynycenu _C_, mycenu _J_ ‖ aeremita _F_, here- _CW_ ‖ westense[tla] _W_ ‖ nonna--16 mann _f. W_ 14 arwurðe _C_, -wurþe _J_ ‖ wuduwe _C_ 15 sangystre _J_ ‖ rædistre _J_ 16 coniuncs _CO_, -uncx _F_ ‖ gemecca _J_ 17 coniungium _J_ ‖ sins[cipe] _W_ ‖ (c)læne _O_ 18 inc.--mann _f. W_ 19 speciosus ł _f. W_ _Pater_ fæder. _mater_ môdor. _auus_ ealda fæder. _abauus_ [[300]] ðridda fæder. _proauus_ fêorða fæder. _atauus_ fîfta fæder. _filius_ sunu. _filia_ dohtor. _liberi_ mâ bearna. _soboles_ bearn. _familia_ hîwrǣden #oððe# hîrêd. _frater_ brôðer. _soror_ swyster. _uitricus_ stêopfæder. _nouerca_ stêopmôdor. _priuignus_ stêopsunu. _filiaster_ stêopdohtor. _nepos_ neua, _neptis_ #be 5 wîmmen#. _altor_ ł _nutritor_ fôsterfæder. _altrix_ ł _nutrix_ fôstermôder. _alumnus_ fôstercild. _patruus_ fædera. _matertera_ môdrige. _auunculus_ êam. _amita_ faðu. _osculum_ coss. _propinquus_ mǣg. _affinis_ ł _consanguineus_ siblingc. _amicus_ frêond. _progenies_ ł _tribus_ mǣgð. _generatio_ cynryn. _gener_ 10 âðum. _socer_ swêor. _socrus_ sweger. _nurus_ snoru. [[_neptis_ #be wîmmen#. anomalous gesperrt text in original]] 21 _kein absatz_ ‖ pater--300^2 bearna _f. W_ ‖ (pater) _O_ ‖ moder _J_ 1 ðridde _J_, þidda _F_ ‖ próauu(s) _O_ 2 sunu: (s _rad._) _O_ ‖ dohter _J_ ‖ lib. mâ bearn _hinter_ sob. bearn _J_ ‖ bear(n)a _O_, bearn _CJ_ ‖ sobole[s ł] liberi bearn _W_ 3 familia--swyster _f. W_ ‖ broðor _F_, -þor _C_ 3. 4 swy:ster _O_, swuster _CJ_ 4 ui:tric:us (c _und_ i _rad._) _F_, ui:tricius _O_, uictricius _W_ ‖ n. st. _f. W_ ‖ -moder _FJ_ ‖ priuiuignus _W_ 5 -dohter _FJ_, stepd[oh]ter _W_ 5. 6 neptis be w. _f. W_ 7 -mo[der] _W_ ‖ alum(n)us _C_, -mpnus _J_ ‖ forster cild (s _aus e. a._) _O_ ‖ patruus--8 coss _f. W_ 8 moddrige _CFJ_ 9 afinis _F_, affínus _C_ ‖ consanguín(e)us _C_, -neos _J_ ‖ sibling _FJ_, sybling _C_ 9. 10 am. fr. _f. W_ 10 freo(n)d _O_ ‖ [proge]nies _W_ ‖ cynren _J_ 11 so[crus] _W_ _Rex_ kyning. _sceptrum_ cynegyrd. _regina_ cwên. _imperator_ ł _caesar_ ł _augustus_ câsere. _imperatrix_ ł _augusta_ ðæs câseres cwên. _princeps_ ealdormann. _dux_ heretoga #oððe# lâttêow. _comes_ ealdormann #oððe# gerêfa. _clito_ 15 æþeling. _obses_ gŷsel. _primas_ hêafodmann. _satrapa_ þegen. _iudex_ dêma. _praepositus_ gerêfa #oððe# prâuost. _miles_ ł _athleta_ cempa. _exercitus_ here. _populus_ folc. _procinctus_ fyrdingc. _edictum_ geban. 12 _kein absatz_ ‖ rex--14 cwên _f. W_ ‖ cyning _CJ_ ‖ regina cwên _f. C_ 13 inperatrix _C_ 14 þes _J_ ‖ princeps--15 lâttêow _f. C_ ‖ heoratoga _J_ 15 lateow _J_ ‖ gerêfa] gefera _O_ 16 æþelingc _J_ ‖ s:atrapa (t _rad._) _O_ ‖ þegn _J_ 17 iudex dêma _f. C_ ‖ pr.--pr. _f. W_ ‖ gereua _F_ ‖ prafost _CJ_ 18 adleta _JO_, adtleta _F und wol W_ ‖ e. h. p. f. _f. W_ ‖ _ü._ ex. h. populus _von einer späteren hd._ (_des 12. jhds.?_) pubis cnihthad inpubis berdles _F_ ‖ here ::: _O_ ‖ pop(v)lus _aus_ popolus _J_ 19 fyrding _CF_ ‖ ¶ _uulgus_ ceorlfolc. _congregatio_ ł _contio_ gegaderung. _conuentus_ ł _conuentio_ gemêting. _sinodus_ 20 [[301]] sinoð. _dominus_ ł _herus_ hlâford. _matrona_ forðwîf. _domina_ hlǣfdige. _cliens_ ł _clientulus_ incniht. _emticius_ geboht ðêowa. _uernaculus_ inbyrdling. _seruus_ ðêowa. _ancilla_ ł _serua_ ł _abra_ wyln. _custos_ ł _pastor_ hyrde. _puer_ cnapa. _puella_ mǣden #oððe# geong wîfmann. _uirgo_ mǣdenmann. 5 _procus_ wôgere. _sponsus_ brŷdguma. _sponsa_ brŷd. _infans_ unsprecende cild. _uir_ wer #oððe# wǣpmann. _mulier_ wîf. _maritus_ ceorl, ðe wîf hæfð. _uxor_ wîf, þe wer hæfð. _uidua_ wydewe. _senex_ eald mann. _anus_ eald wîf. _adolescens_ geong mann. _iuuenis_ jungling. _pater_ fæder. _paterfamilias_ 10 hîrêdes hlâford. _materfamilias_ hîredes môdor #oððe# hlǣfdige. ł] l _C_ 20 contio _aus_ contia _O_ ‖ gemetingc _J_ ‖ sín(o)dus _C, aus_ sunodus _oder_ simodus _F_ 1 sinoþ ł imot _W_ ‖ [for]þwif _W_ 1. 2 d. hl. _f. W_ 2 clientu(lu)s _O_ ‖ [emticius--4 w]iln ł þinen _W_ ‖ empticius _J_ 3 inbyrdlingc _J_ 4 puer--5. 6 mǣdenmann _f. W_ ‖ _ü._ puer--5 mæden _von ds. hd. wie_ 300^18 mulio mulhyrde agaso horshyrdæ _F_ 5 (c)napa _C_ 6 wogege (_2._ g _unvollst. zu_ r) _F_, wowawe? _W_ ‖ sponsus--brŷd _f. W_ ‖ bryd :::: _O_ 7 infans _fast ganz weg W_ ‖ unspecende _F_, unspe[ke]nde (unspe _fast ganz weg_) _W_ ‖ uir--10 fæder _f. W_ 8 itus _in_ maritus _auf r. O_ ‖ þe wer hæfð _f. C_ 9 wuduwe _C_ 10 iung _J_ ‖ geongling _C_, -ngc _J_ ‖ pater fæder _f. JO_ 11 -fami(li)as _O_ ‖ hlâford] ealdor _C_ ‖ mater.--12 hl. _f. W_ ‖ moder _J_ 12 oððe] ł _C_ ‖ [[hîrêdes hlâford. _materfamilias_ hîredes môdor inconsistent spelling unchanged]] ¶ _consiliarius_ rǣdbora. _consilium_ rǣd. _contionator_ gemôtmann. _operarius_ wyrhta. _faber_ ł _cudo_ smið. _officina_ smiððe. _ferrarius_ îsenwyrhta. _lignarius_ trêowwyrhta. _aurifex_ goldsmið. _argentarius_ seolforsmið. _aerarius_ 15 mæstlingsmið. _rusticus_ æcerceorl. _arator_ yrðling. _ars_ cræft. _artifex_ cræftca. _opus_ weorc. _opifex_ cræftca. _architectus_ yldest wyrhtena. _piscator_ fiscere. _rete_ net. _hamus_ angel. _uenator_ hunta. _uenabulum_ bârspere. _auceps_ [[302]] fuglere. _laqueus_ grin. _trapezeta_ ł _numularius_ mynetere. _numisma_ mynet. _sollers_ menigtŷwe. _iners_ cræftlêas. _potens_ mihtig. _gigas_ ent. _nanus_ dweorh. r(æ)d- _aus_ red- _O_ ‖ consilium rǣd _f. W_ 12. 13 con[ci]onator _W_ 14 oficina _FO_ ‖ smiþ[þe] _W, dahinter ü. d. z. v. ds. hd. wie_ 300^18 incus onfilt _F_ ‖ ferr.--15 seolf. _f. W_ ‖ ferrar(i)us _O_ ‖ lign. tr. _f. C_ ‖ li:gnarius (n _r._) _F_ 15 argentar(i)us _O_ ‖ seo(l)for- _O_, seolfer- _C_ 15. 16 ae:rarius (r _rad._) _C_ 16 mæslingc- _J_ ‖ r. æ. _f. W_ ‖ yrðlingc _J_ 17 ars cr. _f. W_ ‖ cræf _J_ ‖ cræftica _C_ ‖ wearc _urspr._ (_aber_ a _zu_ o?) _C_ ‖ opi[fex] _W_ ‖ cræftica _C_ 18 wyr(h)tena _C_, wyrhta _J_ ‖ piscator--net _f. W_ ‖ pischator _O_ ‖ nyt _J_ 19 amus _FJW_, us _auf r. O_ ‖ ue::nator (ne _rad.?_) _O_ ‖ uena[bu]lum _W_ ‖ borsper _W_ ‖ s _in_ auceps _auf r. von etwa drei buchst. O_ 1 fugelere _FJ_ ‖ l. gr. _f. W_ ‖ nummularius _JW_ ‖ myntere _C_ 2 nummisma _JO_, num[mi]sma _W_ ‖ mynyt _C_ ‖ mænigtiwe _J_, menitywe _O_, męnitype _C_ ‖ cræft _vor_ cræftleas _getilgt O_ ‖ potens--3 ent _f. W_ 3 giga(s) _aus_ gigans _O_ ‖ t _in_ ent _auf r. O_ ¶ _fidis_ streng. _citharista_ ł _citharoedus_ hearpere. _plectrum_ hearpnægel. _lira_ ł _cithara_ hearpe. _tubicen_ bŷmere. _tuba_ bŷme. _tibicen_ pîpere. _musa_ 5 pîpe #oððe# hwistle. _fidicen_ fiðelere. _fidicina_ fiðelestre. _cornicen_ hornblâwere. _cornu_ horn. _fistula_ hwistle. _liticen_ trûð. _lituus_ trûðhorn #oððe# sarga. _poeta_ sceop #oððe# lêoðwyrhta. _mimus_ ł _scurra_ gligmann. _saltator_ hlêapere. _saltatrix_ hlêapestre. [str]eng _W_ ‖ citharista--5 hearpe _f. W_ 4 hearpere _auch vor_ ł _C_ ‖ ł cith. _f. J_ ‖ citharedus _CFO_ ‖ p. h. l. ł _f. J_ ‖ -næg(e)l _C_ 5 hearpe:: _O_, heappe _F_ ‖ tuba b. _f. W_ ‖ byma _J_ ‖ pip _von_ pipere _auf r. O_ 6 hwisle _F_ ‖ fiþela[re] _W_ ‖ fidicina--7 horn _f. W_ 7 -blæwere _F_ ‖ cornu horn _f. F_ ‖ wystle _C_ ‖ lyticen _FO_ 8 lithuus _CFO_ ‖ o. s. _f. W_ ‖ s(e)arga _C_ ‖ sceop--9 scurra _f. C_ 9 [mim]us _W_ ‖ glimann _O_ ‖ saltator--10 hleapestre _f. W_ ‖ hlapere _O_ 10 _ü._ saltatrix hl. _v. ds. hd. wie_ 300^18 histrio (o _undeutlich, daher noch eines darüber_) tumbere _F_ ‖ h(l)eapestre _C_ ¶ _mercator_ ł _negotiator_ mangere. _merx_ 10 waru. _pirata_ wîcing #oððe# flotman. _classis_ sciphere. _nauis_ scip. _remus_ rôðor. _remex_ ł _nauta_ rêðra. _gubernator_ ł _nauclerus_ stêormann. _proreta_ ancermann. _prora_ þâr se ancerman sitt. _puppis_ stêorsetl. _anchora_ ancra. _antemna_ segelgyrd. _uelum_ segel #oððe# wâhreft. _clauus_ stêorsceofol 15 #oððe# nægel. _medicus_ lǣce. _medicina_ lǣcedôm. _arsura_ ł _ustulatio_ bærnet. _potio_ drenc. _unguentum_ smyrels #oððe# sealf. _malagma_ cliða. _salinator_ sealtere. _sutor_ sûtere. [[303]] _sartor_ sêamere. _sartrix_ sêamestre. _dispensator_ dihtnere. _diuisor_ dǣlere. _pincerna_ byrle. _caupo_ tæppere. negatiator _J_ ‖ merx--11 flotman _f. W_ 11 u _von_ waru _auf r. C_ ‖ wigcyng _C_ ‖ scip[her]e _W_ 11. 12 n. sc. _f. W_ 12 :scip _O_ ‖ remus _zu_ remis _O_ ‖ roðer _J_ ‖ nauca _O_ 13 steor[mo]n _W_ ‖ þar _ausser O_ 14 steor[setl] _W_ ‖ anchoro _J_ ‖ ancer _J_ ‖ antempna _J_, ant- _aus_ aut- _O_ 15 segl _J_ ‖ -sceofel (_aber_ o _ü. dem letzten_ e) _O_, -sceoful _C_, -scofle _W_ 16 nægl _J_ ‖ medicus--18 sealf _f. W_ 17 un(g)uuentum (g _von späterer hd._) _F_, ungentum (g _a. hd. auf r._) _O_ 18 sealfe _J_ ‖ [mala]gma _W_ ‖ sal.--sûtere _f. W_ 1 _erstes_ r _in_ sartor _v. späterer hd. F_ ‖ sa:trix (r _rad.?_) _F_ ‖ sêamestre] heo _W_ ‖ dispensat(o)r (o _ü. einem getilgten buchst._) _O_ 2 di[ui]sor _W_ ‖ caupa _O_ _Diues_ welig. _locuples_ landspêdig. _inops_ hafenlêas. _pauper_ þearfa. _egenus_ wædla. _fur_ þêof. _latro_ sceaða. _profugus_ flŷma. _exul_ ûtlaga. _fidelis_ getrywe #oððe# gelêafful. _infidelis_ ungetrêowe. _felix_ gesǣlig. _infelix_ ungesǣlig. 6 _contentiosus_ geflitful. _iniuriosus_ têonful. _piger_ sleac. _inpiger_ unslâw. _hebes_ dwǣs. _parasitus_ lêas ôlæcere. _augur_ wiglere. _incantator_ galere. _ueneficus_ unlybwyrhta. _maleficus_ yfeldǣda. _magus_ drŷ. _phitonissa_ wicce. _centurio_ 10 hundredes ealdor. _persecutor_ êhtere. _telonarius_ tollere. _bonus homo_ gôd mann. _malus_ yfel. _bonum_ gôd. _malum_ yfel. _dispendium_ ł _damnum_ hŷnð. _iactura_ lyre. _commodum_ hŷð. _res_ þing. _anulus_ hring. _armilla_ bêah. _diadema_ kynehelm. _capitium_ hæt. _monile_ myne #oððe# swurbêah. 15 _spinther_ dalc #oððe# prêon. _fibula_ oferfeng. _uitta_ snôd. _inauris_ êarprêon. 3 _kein absatz_ ‖ lond[spe]di _W_ 4 [scea]þa _W_, seaþa _J, dahinter_ merx waræ concors iþwære _W_ 5 fidelis--6. 7 ungesǣlig _f. W_ ‖ getreowe _J_, -treowe _aus_ -wa _oder_ -wæ? _F_ 6 ungetrywe _C_ 7 conten[tios]us _W, ein punct unter dem_ i _wol zufällig O_ 8 _ü._ inpiger--parasitus _von ds. hd. wie_ 300^18 nugas abroþen deses asolcan reses aswundan _F_ ‖ inp. un. _f. W_ ‖ unsleaw _J_, ungleaw _F_ ‖ leasa læcetere (i _ü._ æ) _O_ ‖ [leas] _W_ ‖ olecere _J_ ‖ augus _C_ 9 -wyrhta: (r _aus_ w) _O_ 9. 10 [ma]leficus _W_, maléficius _O_ 10 _punct unter_ æ _von_ -dæda _wol zufällig O_ ‖ phytonyssa _J_ 11 _2._ d _in_ hundredes _auf r. J_ ‖ [ald]or _W_ ‖ tel.--13 yfel _f. W_ ‖ the:lon(e)arius (o _auf r._) _C_, theolenarius _FJO_ 12 malus homo yfel mann _C_ ‖ góód _O_, good _F_ 13 dampnum _J_ ‖ iactura _aus_ la- _O_ 14 res--hring _f. W_ ‖ þingc _J_ ‖ hringc _J_ ‖ [arm]illa _W_ 15 cyne- _CJ_; -healm _J_, e _auf r. C_ ‖ capicium _W_ ‖ monile _aus_ -ille _C_ ‖ sweor- _F_ 16 [spi]nter _W_ ‖ dolc _J_ ‖ fibula _aus_ fab- _F_ ‖ oferfengc _J_ _Indigena_ ł _incola_ inlendisc. _aduena_ ûtan cumen. _peregrinus_ ælþêodig. _colonus_ tilja. _agricola_ æcermann. [[304]] _messor_ rîftere. _messis_ gerîp. _aceruus_ hrêac #oððe# hŷpe. _aratrum_ sulh. _uomer_ scer. _culter_ cultor. _iugum_ geoc. _stimulus_ gâd. _aculeus_ sticels. _circus_ ł _circulus_ wiððe. _funis_ ł _funiculus_ râp. _doctor_ lârêow. _magister_ magister. _scriptor_ wrîtere. _scriptura_ gewrit. _epistola_ ǣrendgewrit. 5 _euangelium_, ID EST _bonum nuntium_, godspel. _quaternio_ cîne. _planca_ spelt. _diploma_ boga. _enula_ pærl. _pergamenum_ ł _membranum_ bôcfel. _sceda_ ł _scedula_ ymele. _penna_ feðer. _graffium_ græf. _pictor_ mêtere. _pictura_ mêting. _minium_ têafor. _gluten_ lîm. _sculptor_ grafere. _sculptura_ 10 græft. _imago_ ł _agalma_ anlîcnys. _scalprum_ ł _scalpellum_ græfsex. _scola_ scôl. _scolasticus_ scôlman. _paedagogus_ cildra hyrde. _discipulus_ leorningcniht. _disciplina_ lâr #oððe# stêor. _doctrina_ lâr. 18 _kein absatz_ ‖ incolo _J_ ‖ ut _C_ ‖ cuman _J_, acumen _C_ 19 in _vor_ peregrinus _getilgt F_ ‖ per. æl. _f. C_ ‖ c. t. a. æ. _f. W_ 1 riptere _J_ ‖ l _an_ hype _nachträglich gesetzt C_, hupel _W_ ‖ aratrum--2 geoc _f. W_ 2 sul _CF_ ‖ scear _CJ_ ‖ cultor culter _JO_ 3 â _in_ gâd _aus_ o _O_ ‖ sticel: _C_, sticcels _F_ 4 funis--5 gewrit _f. W_ ‖ râap _C_ ‖ mægister _das zweite mal J_ 5 ep. ǣ. _f. J_ ‖ æren(d)- _C_ 6 eu.--godspel _f. W_ ‖ euuang- _CFJ_ 7 planta _J_ ‖ diploma--8 _1._ ł _f. C_ ‖ enula--8 bôcfel _f. W_ ‖ n _in_ énula _auf r._, a _nachträglich v. ds. hd. O_ 7. 8 pergamentum _J_ 8 scedla ł _W_ 9 graphium _C_ ‖ f _in_ græf _aus_ r _J_ ‖ metingc _J_ 10 teapor _W_ ‖ cementum lim to wealle _hinter_ lîm _J_ ‖ scul(p)tor _C_ ‖ grafere _zu_ græfere _C_, græfere _O, dahinter_ grafium græf _W_ ‖ sculpture _J_ 11 t _in_ græft _sehr verblasst W_ ‖ imago ł _f. W_ ‖ imaga _J_ 12 -seax _C_, -se[x] _W_ ‖ [scola--15 miser]? _W_ ‖ scol _zu_ scolu _C_ ‖ peda(g)ogus (g _v. späterer hd. ü. rad._ l) _F_, pedagogas _J_ 12. 13 cildre hyrda _J_ _Miser_ earming. _caecus_ blind. _claudus_ healt. _mutus_ 15 dumb. _balbus_ stamur. _blaessus_ wlips. _surdus_ dêaf. _debilis_ lama. _luscus_ ł _monoptalmus_ ânêgede. _strabo_ scylêgede. _lippus_ sûrêgede. _mancus_ ânhynde. _infirmus_ untrum. _aeger_ ł _aegrotus_ âdlig. _paraclytus_ frôfergâst. _paraliticus_ [[305]] bedreda #oððe# sê ðe PARALISIN hæfð. _leprosus_ hrêoflig #oððe# lîcðrôwere. _lunaticus_ mônaðsêoc. _daemoniacus_ dêofolsêoc. _energuminus_ gewitsêoc. _morbus_ âdl. _pestis_ cwyld. _amens_ ł _demens_ gemyndlêas. _rabidus_ ł _insanus_ 4 wôd. _sanus_ hâl. _rabies_ wôdnys. _incolomis_ gesund. _freneticus_ sê ðe ðurh slǣplêaste âwêt. _frenesis_ sêo untrumnys. _lethargus_ ł _letargicus_ ungelimplîce slâpol. _lethargia_ ungelimplîc slâpolnys. 15 _kein absatz_ ‖ earmingc _J_, ærming? _W_ 15. 16 caecus b. c. h. m. d. _f. W_ 16 blesus _C_ ‖ _hinter_ wlips _am rande von ds. hd. wie_ 300^18 glabrio calu oðða nót _F_ ‖ surdus--17 lama _f. W_ ‖ deaf _v. a. hd. aus_ dead _F_ 17 luscus _aus_ lurcus _O_ ‖ oneiȝe[de strabo] _W_ 17. 18 scyulegede _C_, scelgegede _J_ 18 lyppus _F_ ‖ _erstes_ e _in_ suregede _aus_ c _J_ ‖ anhende _J_ 19 eg[er ł egrotus] ł languidus _W_ ‖ egrot(v)s _aus_ -tos _J_ ‖ paraclitus _CFOW_ 19. 305^1 parali(ti)cus _C_ 1 bedrida _C_ ‖ o.--hæfð _f. W_ ‖ e _von_ se _auf r. O_ ‖ ðe _f. C_ ‖ hæ. pa. _J_ 1. 2 [hr. o. lic]þroware _W_ ‖ hreoflic _O_ 2 e _in_ oððe _nachträglich zugefügt O_ ‖ monoð- _C_, monð- _F_, monaþsic _W; davor_ (fell seoc ł) _v. a. hd. O_ ‖ acus _von_ d. _auf r. O_ 3 deofelsic _W_ ‖ [iwits. mor]bus _W_ ‖ morb. (_so!_) _F_ 4. 5 ⁊ insanu[s wod rabies] _W_ 5 sanus hâl _f. W_ ‖ incolomis _zu_ -lumis _F_, -lumis _W_ 5. 6 frenetus _W_ 6 þe þet _W_ ‖ sleap- _CJ_ ‖ awed _C_ ‖ fr. s. u. _f. CFW_ ‖ freneris _O_ 7 [leth. ł] _W_ ‖ lethargus _aus_ -ur _O_ ‖ letar:icus (g _rad._) _O_ ‖ lethargia--8 wæcce _f. W_ ‖ leth.--8 uigil _auf r. F_ ‖ g _in_ lethargia _scheint aus_ r _gemacht und hat hier fränkische form O_; letharga _F_, letarga _C_ 8 ungelimplice _C_ ‖ ¶ _uigil_ wacol. _uigilia_ wæcce. _peruigil_ þurhwacol. _pius_ ârfæst. _impius_ ârlêas. _iustus_ rihtwîs. _iniustus_ unrihtwîs. _famosus_ hlîsful. _fama_ hlîsa. 10 _infamis_ unhlîsful. _infamia_ unhlîsa. _largus_ cystig. _tenax_ fæsthafol #oððe# uncystig. _frugi_ ł _parcus_ spærhynde. _auarus_ gîtsere. _raptor_ rêafere. _sagax_ ł _gnarus_ glêaw. _sapiens_ wîs. _insipiens_ unwîs. _prudens_ snotor. _inprudens_ unsnotor. _astutus_ pætig. _stultus_ stunt. _sottus_ sot. _uerax_ 15 sôðfæst. _ueridicus_ sôðsagol. _fallax_ ł _mendax_ lêas. _falsidicus_ unsôðsagol. _testis_ gewita. _testimonium_ gewitnys #oððe# gecŷðnys. _sermo_ ł _locutio_ sprǣc. _cursor_ rynel. _superbus_ môdig. _superbia_ môdignys. _humilis_ êadmôd. _humilitas_ êadmôdnys. 20 uigila _J_ 9 pius _auf r. F_ ‖ ârfæst] ærest _auf r. F_ ‖ [impius or]leas _W_ ‖ iustus--10 unr. _f. W_ 10 ł _vor_ iniustus _rad. F_ ‖ _ü._ famosus h. _v. ds. hd. wie_ 300^18 svavis wunsum oðða softa _F_ 11 infama _F_ ‖ unhli[sa largus] _W_ ‖ cysti _FO_ 12 -haful _C_, -hafod _J_ ‖ oððe] parcus _W_ ‖ uncysti _FO_ ‖ frui _C_ ‖ -hende _J_ ‖ au.--13 rêaf. _f. W_ 13 s[agax ł gna]rus _W_ ‖ sap.--14 unwîs _f. W_ 14 snoter _FJ_ 14. 15 unsnoter _FJ_ 15 stultu[s stunt ue]rax _W_ ‖ sottus sot _f. W_ 17 uns[oþsawel testis] _W_ 18 oððe g. _f. F_ ‖ s. ł l. sp. _f. W_ ‖ cu(r)sor _C_ 19 [superbia mo]dinesse _W_ ‖ modinys _F_ 20 humilitus _J_ [[306]] _Vita_ lîf. _anima_ sâwul. _spiritus_ gâst. _mors_ dêað. _yris_ ł _arcus_ rênboga. _tonitruum_ þunor. _fulgor_ lîget. _pluuia_ rên. _nix_ snâw. _grando_ hagol. _gelu_ forst. _glacies_ îs. _aer_ lyft. _uentus_ wind. _aura_ hwiða #oððe# weder. _nimbus_ scûr. _procella_ storm. _nubes_ wolcn. _lux_ lêoht. 5 _tenebrae_ þêostru. _flamma_ lîg. _seculum_ woruld. _dies_ dæg. _nox_ niht. _mane_ merigen. _uesperum_ ǣfen. _hora_ tîd. _ebdomada_ wucu. _mensis_ mônað. _uer_ lencten. _aestas_ sumor. _autumnus_ hærfest. _hiems_ winter. _uernum tempus_ lenctentîd. _uernalis dies_ lenctenlîc dæg. _aestiuus dies_ sumorlîc 10 dæg. _autumnalis dies_ hærfestlîc dæg. _hiemalis nox_ winterlîc niht. _annus_ geâr. _tempus_ tîma. _hodie_ tô dæg. _cras_ tô merigen. _heri_ gyrstan dæg. _nunc_ ł _modo_ nû. _sursum_ ûpp. _deorsum_ nyðer. _calor_ hǣte. _frigus_ cŷle. _feruor_ micel hǣte. _cauma_ swôloð. _siccitas_ drugoð #oþðe# 15 hǣð. _humor_ wǣta. _sterilitas_ unwæstmbǣrnys. _fertilitas_ wæstmbǣrnys. _color_ bleoh. _albus_ hwît. _niger_ blac. _ruber_ rêad. _fuluus_ ł _flauus_ geolu. _uiridis_ grêne. _uarius_ fâh. _unius coloris_ ânes blêos. _discolor_ mislîces blêos. _forma_ hiw. _fantasma_ gedwimor. _umbra_ sceadu. _creator_ scyppend. 20 _creatura_ gesceaft. 1 _kein absatz_ ‖ uita--4 îs _f. W_ ‖ sawl _C_ 2 yris _CFJO_ ‖ leget _J_ 4 u. w. _f. W_ ‖ aura _von späterer hd. aus_ auro _F_, auro _W_ 4. 5 [weder nimbus] _W_ 5 nimb. (_so!_) _F_ ‖ wolcna _C_, weolcne _W_ ‖ lux--8 mônað _f. W_ ‖ mâne mergen _hinter_ leoht _C_ (_vgl. 7_) 6 world _C_, weorld _J_ 7 m. m. _f. hier C_ (_les. zu 5_) ‖ merien _J_ 8 lengcten _J_ ‖ ae. s. _f. W_ 9 herfest _J_ ‖ h. w. _f. W_ ‖ hyemps _J_ ‖ temp[us leintentid] _W_ 10 _erstes_ n _in_ lenctenlic _aus e. a. F_ ‖ aestiuus--15 micel hǣte _f. W_, --11 _2._ dæg _f. J_ ‖ aesti(u)us _von sp. hd. aus_ -inus _F_ 11 nox _auf r. C_ 13 mergen _C_, merien _F_ ‖ ł] oðð _O_ ‖ mod(o) _O_ 15 ferfor _J_ ‖ swaloð _J_, sweoli _W_ 15. 16 s. d. o. h. _f. W_ ‖ drugað _J_ 16 sterilitas _aus_ sterelitas _F_, sterelitas _JO_ ‖ un[wæstmbernes]se _W_ 17 wæstbernys _J_ ‖ albus--blac _f. W_ ‖ rubor _J_ 18 ȝ[eolu uarius] _W_ ‖ g:eolu _O_ ‖ uiridis grêne _f. W_ ‖ fag _F_ 19 unius--_1._ blêos _f. W_ ‖ l _in_ discolor _aus_ b _F_ ‖ mistlices _O_ ‖ r _in_ forma _von sp. hd. F_ 20 umbra--307^4 storc _f. W_ 21 cr(e)atura _C_ ‖ geseaft _J_ [[307]] NOMINA AVIVM. _Auis_ ł _uolatilis_ fugel. _aquila_ earn. _coruus_ hremn. _miluus_ glida. _accipiter_ hafoc. _grus_ cran. _ardea_ hrâhra. _ciconia_ storc. _merula_ þrostle. _columba_ culfre. _palumba_ wudeculfre. _aneta_ ened. _alcedo_ mǣw. _pauo_ pâwa. _olor_ ł _cignus_ 5 ylfette. _rostrum_ bile. _mergus_ ł _mergulus_ scealfra. _hirundo_ swalewe. _passer_ spearewa #oððe# lytel fugel. _turdus_ stær. _ficus_ fina. _auca_ gôs. _anser_ gandra. _gallus_ coc. _gallina_ henn. _coturnix_ erschenn. _pullus_ cicen #oððe# brid #oðþe# fola. _ouum_ ǣg. _nidus_ nest. _uespertilio_ hrêremûs. _noctua_ 10 ł _strix_ ûle. _falco_ ł _capum_ wealhhafoc. _turtur_ turtle. _graculus_ hrôc. _alauda_ lâuerce. _parrax_ wrǣnna. _apis_ bêo. _fucus_ dræn. _uespa_ wæps. _bruchus_ ceafor. _scabro_ hyrnette. [[308]] _scarabeus_ scernwibba. _musca_ flêoge. _cinomia_ hundes lûs. _culex_ stût. _scinifes_ gnæt. 1 _überschrift f._ (_aber raum dafür mitten in der zeile gelassen_) _J_ 2 _kein absatz J_ ‖ auig _F_ ‖ hrem _CF_, hræm _J_ 3 _erstes_ c _in_ accipiter _auf r. O_ ‖ hafuc _CF_, heafuc _J_, (gos)hafuc _v. sp. hd._ (_fr._ g) _F_ ‖ hragra _CFJ_ 4 storc _aus_ steorc _C_ ‖ merul[a þrostle alcedo] _W_ ‖ þrosle _C_ ‖ columba--5 ened _f. W_ ‖ columbe _J_ ‖ wudu- _CJ_ 5 mawa _ü._ mæw _ds. hd. wie 3 F_, meaw _W_ ‖ pauo--7 fugel _f. W_ ‖ cignus _mit fränkischem_ g _O_, cingnus _J_ 6 scea(l)fra _C_ ‖ hyrundo _FJO_ 7 spearwa _CJ_ ‖ tardus _F_, turduh _J_ 8 ficus--9 henn _f. W_ ‖ gos] ::: (_aber am rande_ go(s). anster hwit _von a. hd., dahinter_ gos _von ds. hd. wie_ 300^18, _die auch die folgenden am rande stehenden glossen geschrieben hat_: canta grei gos. cucu lapawinca. bicoca hæuerbleta. fusianus worhana. cornelia crawa. cornicula cheo. alietum sperhauac. scuricaricus musha(uac). robusca ruduc. turdus screc. beacita (stern). picus higera. gaus hedeshen. _eine spätere hand hat zum teil sehr schwer lesbare frz. glossen beigefügt_) _F_ ‖ ganra _J_ 9 co:turnix _O_, cont- _J_, [co]t[ur]nix (_eingekl. unlesbar_) _W_ ‖ erschenn _zu_ -hen _C_, ediscine _W_ ‖ pullus _auf r. O_ ‖ o.] ⁊ _W beide mal_ 10 ou.--nest _f. W_ ‖ uespertilia _F_ ‖ re[remus noctua] _W_ ‖ _zweites_ re _in_ hreremus _v. a. hd. auf r. F_ 11 strinx _J, dahinter_ ł bubo _W_ ‖ falco--turtle _f. W_ ‖ fulco _J_ ‖ capū _FJ_ ‖ wea(l)h- _C_, hweal- _J_; -hafuc _F_ ‖ turle _F_ 11. 12 craculus _J_ 12 al. l. _f. W_ ‖ læuerce _C_ ‖ wrenne _J_ ‖ a:pis _C_ 13 examen swerm oðð dom _ü._ f. d. u. _ds. hd. wie_ 300^18 _F_ ‖ dro[n scabro hur]nette _W_ ‖ dran _aus_ dræn _radiert C_, dran _F_ ‖ uespa--ceafor _f. W_ ‖ wæ:p(s) _O_, weaps _J_ ‖ hyrnete _J_ 1 scearn- _C_, scærn- _J_, scearnbudda (_letztes_ d _zum teil abgerieben_) _W_ ‖ m. f. _f. W_ ‖ lûs] fliæ _W_ 2 stu(t) (t) _über rad._ nt _O_ ‖ sc.--4 fisc _f. W_ ‖ s(c)inifes _O_, scnifes _C_ NOMINA PISCIVM. _Piscis_ fisc. _cetus_ hwæl. _delfinus_ mereswŷn. _ysicius_ ł _salmo_ leax. _mugilis_ ł _mugil_ mêcefisc. _taricus_ ł _allec_ hærinc. 5 _mullus_ heardra. _tructa_ truht. _anguilla_ ǣl. _fannus_ hreoche. _rocea_ scealga. _cancer_ crabba. _polipos_ loppestre. _ostrea_ ł _ostreum_ ostre. _muscula_ muxle. _murena_ ł _murenula_ merenæddre. _luceus_ hacod. _belua_ egeslîc nŷten on sǣ oððe on lande. _concha_ scyll. 10 3 _überschrift f._ (_doch raum dafür gelassen_) _J_ 4 _am rande v. ds. hd. wie_ 300^18 platissa floc. focus sæl. castorius beuer. celasus martra _F_ ‖ pisscis _F_, pisces (e _durchstrichen_) _C_ ‖ [hwæl delfinus] _W_ ‖ delfin _aus_ -nus _F_ ‖ ysi::|cius _C_, yricius _O_, yscius _F_ 5 lex _CFJW_ ‖ mugilis--mêc. _f. W_ ‖ mæce- _J_ ‖ tariscus _C_ ‖ ł _vor_ allec] oþþe _hier auch C_ ‖ hæring _CFW_ 6 mullus--ǣl _f. W_ ‖ anguilla _von späterer hd. aus_ anwilla _F_; anwilla (_an_ w _geändert O_) _CO_ ‖ fanus _C_ ‖ ro[che cancer] _W_ ‖ hreo(c)he _O_, reoh|che _J_, hreohe _CF_ 7 rocea sc. _f. W_ ‖ canger _J_ ‖ polipes _W_ ‖ ostrea--8 muxle _f. W_ ‖ ost(r)ea _C_ 8 mu(s)cula _O_, musculo _F_ 8. 9 myre- _J_; -nædre _F_, -næddra _J_ 9 [luceus h.] _W_ ‖ luceus _alle, aber_ e _durchstrichen C_ ‖ oþer _W_ 10 conchra _J_ [[8. 9 myre- _J_ invisible dot in “8 9”]] NOMINA FERARVM. _Fera_ wildêor. _lupus_ wulf. _leo_ lêo. _linx_ gemenged hund and wulf. _unicornis_ ânhyrne dêor (þæt dêor hæfð ǣnne horn bufan ðâm twâm êagum swâ strangne and swâ [[309]] scearpne, þæt hê fyht wið ðone mycclan ylp and hine oft gewundað on ðǣre wambe ôð dêað. hê hâtte êac _rinoceron_ and _monoceron_). _griffes_ fiðerfôte fugel lêone gelîc on wæstme and earne gelîc on hêafde and on fiðerum: sê is swâ micel, þæt hê gewylt hors and menn. 5 11 _überschrift f._ (_aber raum dafür gelassen J_) _JW_, incipiunt n. f. _C_ 12 wilde d[eor linx imenge]d hund _W_ ‖ lupus w. l. l. _f. W_ ‖ _das zweite mal_ l:o (e _rad._) _F_ ‖ gemencged _J_, -ngod _C_ 2 vnicornis ł rinoceron ł monoceron _W_ ‖ anhyrned _J_ ‖ deo[r taxo ł me]lus broc _W_ ‖ þæt--309^6 fox _f. W_ ‖ anne _C_ 14 bufan _aus_ bafan _O_ ‖ e(a)gum _O_ 1 (he) _O_ ‖ þonne _C_ ‖ myclan _J_, miclan _F_ 2 oft] of _F_ ‖ :: on _O_ ‖ ôð] of _J_ 3 grif(f)es _O_, giffres _C_, griffus _J_ 5 gewyld _C_ ¶ _uulpes_ fox. _taxo_ ł _melus_ broc. _equus_ hors. _equa_ myre. _asinus_ ł _asina_ assa. _camelus_ olfend. _onager_ wilde assa. _mulus_ mûl. _elefas_ ylp. _ursus_ bera. _ursa_ hêo. _simia_ apa. _lutrius_ oter. _fiber_ befor. _feruncus_ mearð. _mustela_ wesle. _talpa_ wandewurpe. _cattus_ ł _murilegulus aut muriceps_ catt. 10 _hyricius_ ł _erinacius_ îl. _glis_ sisemûs. _mus_ ł _sorex_ mûs. _uermis_ wyrm. _lumbricus_ angeltwicce. _ceruus_ heort. _cerua_ hind. _damma_ ł _dammula_ dâ. _hinnulus_ hindcealf. _capreolus_ râhdêor. _caprea_ rǣge. _caper_ ł _hircus_ bucca. _caprea_ ł 14 _capella_ gât. _haedus_ ticcen. _lepus_ hara. _porcus_ ł _sus_ swŷn. _scroffa_ sugu. _aper_ ł _uerres_ bâr. _magalis_ bearh. _porcellus_ fear. _bos_ oxa. _uacca_ ł _bucula_ cû. _uitulus_ cealf. _iuuencus_ styrc. _ouis_ sceâp. _aries_ ramm. _ueruex_ weðer. _agnus_ lamb. _pecus_ ł _iumentum_ nŷten. 6 uulpis _J_ ‖ uox _F_ ‖ ł mellus ł melleht brocc _C_ ‖ equus--7 _1._ assa _f. W_ 7 bilis gealla _v. ds. hd. wie_ 300^18 _ü._ asinus _F_ ‖ asina] acina _aus_ aqua _F_ 8 m. m. _f. W_ ‖ mu:::|lus (sus _rad.?_) _O_ ‖ elefas _aus_ -fans _O_; -fans _CFJW_ ‖ ursus--apa _f. W_ ‖ simia|lia (lia _getilgt_) _C_ 9 [oter fiber] _W_ ‖ beofer _J_ ‖ feruncus--12 wyrm _f. W_ ‖ mærð _J_ 10 -worpe _F_ ‖ m(u)ri- _v. a. hd. aus_ meri- _F_; -legulus|:: (us _nachträglich vor_ | _u. rad. nach_ |) _O_, -legutus _J_ ‖ aut] oððe _O_ 11 yricius _J_ ‖ eri:nacius _O_ ‖ îl] hil _F_ ‖ s(v)rex _aus_ so- _C_ 12 lubricus _JW_ ‖ -twiccæ _O_, -twicca _J_, -cwycce _F_, -twæcche _W_ ‖ ceruus--13 hindcealf _f. W_ 13 damma--hindcealf _f. F_ ‖ damma _aus_ damna _O_ ‖ capreoleus _F_ 14 [c. ł h.] _W_ ‖ hyrcus _FO_, yrcus _C_ ‖ caprea _zu_ capra _F_, capra _J_ 15 capella aut egidiam gât _C_ ‖ damma ł dammula do ceruus heort c[erua hind]kælf hinnulus hind _zwischen_ got _und_ hedus _W_ ‖ lepus--swŷn _f. W_ 16 suga _J_, suwa _W_ ‖ b[or magalis] _W_ ‖ porcellus--17 oxa _f. W_ 17 fearr _CF_, fearh _J_ ‖ _am rande von späterer hd._ armentum ryþer _O_ ‖ uit. c. _f. W_ 17. 18 iuuencncus steor _W_ 18 ouis--310^1 byð _f. W_ ‖ scep (_an_ p _radiert_) _F_ 19 lam: _F_ ‖ pec|:us _J_ ‖ [[_cattus_ ł _murilegulus aut muriceps_ catt. text unchanged: expected form AUT in small capitals]] ¶ _animal_ ǣlc þing, ðe cucu [[310]] byð. _canis_ hund. _molosus_ ryþþa. _catulus_ hwelp. _draco_ draca. _uipera_ ł _serpens_ ł _anguis_ næddre. _coluber_ snaca. _rubeta_ tâdje. _rana_ frogga. _lacerta_ efete. _stellio_ slâwyrm. _locusta_ gærstapa. _sanguissuga_ lǣce. _limax_ snægel. _testudo_ sê þe hæfð hûs. _formica_ ǣmette. _eruca_ mǣlsceafa. _peduculus_ 5 lûs. _pulex_ flêa. _cimex_ maðu. _tinea_ moððe. þingc _J_ 1 molo[sus r. ru]beta _W_ ‖ catulus--2 snaca _f. W_ ‖ hwylp _J_ ‖ (d)raco _a. hd. F_, dracus _J_ 2 snaca _aus_ s::anca _O_ 3 tadde _W_ ‖ ra. fr. _f. W_ ‖ efeta _J_ ‖ stellia _O_ 4 gærsstapa _J_, gars. tapa _F_, greshoppe _W_ ‖ sa. l. _f. W_ ‖ san::::suga _F_, sanuuissuga _O, dahinter_ ł hyrundo _J_ ‖ li[max sn. testu]do _W_ ‖ snæ:gel _O_, snegel _J_ 5 ð _in_ hæfð _aus_ t _C_ ‖ f. ǣ. _f. W_ ‖ mæslesceafe _W_ 5. 6 ped.--6 flêa _f. W_ ‖ pedulus _F_ 6 pulix _CFO_ ‖ f:l(e)a (o _rad._) _O_ ‖ tine[a--10 felt]wurt _W_ ‖ tinea] oðða _ü. d. z. von ds. hd. wie_ 300^18, _die auch hinter_ moððe _noch_ gvrgulio (e)mel (_erstes_ e _ü. getilgtem undeutlichem_ e) _gesetzt hat F_ NOMINA HERBARVM. _Herba_ gærs #oððe# wyrt. _allium_ lêac. _dilla_ docca. _libestica_ lufestice. _febrefugia_ feferfugje. _simphoniaca_ hennebelle. _auadonia_ feltwyrt. _aprotanum_ sûðerne wudu. _sinitia_ 10 grundeswelige. _feniculum_ finol. _anetum_ dile. _electrum_ elehtre. _malua_ hoclêaf. _malua crispa_ simæringcwyrt. _polipedium_ hremmes fôt. _consolda_ dæges êage. _solsequium_ solsece. _slaregia_ slarege. _adriaca_ galluc. _ruta_ rûde. _betonica_ sêo læsse bisceopwyrt. _petrocilinum_ petersylige. 15 [[311]] _costa_ cost. _epicurium_ halswyrt. _millefolium_ gearewe. _tanicetum_ helde. _saxifriga_ sundcorn. _citsana_ fana. _calamus_ ł _canna_ ł _arundo_ hrêod. _papauer_ papig. _absinthium_ wermôd. 7 _überschr. f._ (_aber raum dafür gelassen_) _J, von neuerer hd. aufgefrischt C_ ‖ erbarum _F_ 8 herba::: _O_ ‖ wurt _C_ ‖ algium _CO_, aligum _F_ ‖ docca _zu_ doccæ _C_ 9 lufesstice _F_ ‖ -fugia _J_, -fuge _F_ ‖ simfoni(a)ca (a) _ü. getilgtem_ o _a. hd. O_ 10 feldwyrt _C_ ‖ abrotanum _W_ ‖ suþer wude _W_ ‖ sin.--12 elehtre _f. W_ 11 -swylige _F_ ‖ fenol _J_, finel _C_ 12 electre _J_, lehtre (_punct unter_ h _zufällig?_) _C_ ‖ _das erste mal_ malfa _J_ ‖ hoclêaf malua] tuber swam _v. a. hd. auf rasur F_ ‖ hoc (_ohne_ leaf) _W_ ‖ symeringc- _J_, siniærring- _F_, -ng- _C_, [s-]rt _W, dahinter_ simitia grundeswulie anetum dile _W_ 12. 13 polipodium _W_ 13 hrem(m)es (m) _ü. getilgtem_ n _O_, hræ- _F_, refnes _W_ ‖ [consolda d]eies eien _W_ ‖ eaga _O_, ege _CF_ 14 solsece--ruta _f. W_ ‖ solsæce _J_ 14. 15 bettonica _F_ 15 petr.--311^1 gearewe _f. W_ ‖ petrocilium petersilium _J_ 1 epicurrum _F_ ‖ halstwyrt _F_ ‖ gearwe _J_ 1. 2 ta[nicetum hel]de _W_ 2 saxifraga _J_, -fragia _W_ ‖ suntcorn _C_ ‖ citsôna _C_, gitsana _W_ ‖ fana _aus_ fanu _O_; fanu _CF_, fæarn _W_ 3 [arundo hr]eod _W_ ‖ arundo _aus_ -da _O_ ‖ hre(o)d _O_ ‖ pap(a)uer _aus_ papeuer _O_ ‖ papi _CFO_, popig _J_, popi _W_ ‖ absintium _J_ ‖ -mot _W_ [[3 ... pap(a)uer _aus_ papeuer _O_ text unchanged: MS reading is pap(á)uer]] ¶ _urtica_ netle. _archangelica_ blindnetle. _plantago_ wegbrǣde. _quinquefolium_ fîflêafe. _uinca_ perfince. _marubium_ hârhûne. 5 _camicula_ argentille. _fraga_ strêowberjan wisan. _ciminum_ cymen. _modera_ cicena mete. _apium_ merce. _lappa_ clâte #oððe# clifwyrt. _helena_ horselene. _sandix_ wâd. _caula_ ł _magudaris_ cawul. _cresco_ cærse. _menta_ minte. _serpillum_ fille. _artemesia_ mugcwyrt. _saluia_ saluje. _fel terrae_ ł _centauria_ 10 eorðgealla. _ambrosia_ hindheolað. _pionia_. _mandragora_. _pollegia_ hylwyrt #oððe# dweorge dwesle. _organum_ organe. _cardus_ þistel. _hermodactula_ ł _tidolosa_ crâwan lêac. _pastinaca_ wealmoru. _lilium_ lilje. _rosa_ rose. _uiola_ clǣfre. _agrimonia_ gârclife. _rafanum_ rædic. _filex_ fearn. _carex_ segc. 15 _iuncus_ ł _scirpus_ risc. 4 netele _C_, netel _FJ_ ‖ archan[gelica bli]ndenetle _W_ ‖ -netele _C_, -netel _FJ_ ‖ wægbræde _C, dahinter ein verweisungszeichen und am rande von a. hd._ ostrago sticwyn| _O_ 5 qu. f. _f. W_ ‖ -um _zu_ -am _O_ ‖ perfi(n)ce _O_, f _aus_ p _CO_, peruince _J_, peruenke _W_, perpince _F_ ‖ hor[hune fraga] _W_ 6 carnicula _F_, -lo _J_ ‖ argentillæ _aus_ -illa _O_; -illa _CJ_ ‖ fragra _C_ ‖ st.--7 cymen _ü. d. z. v. a. hd.? C_ ‖ stræberie wise _W_ ‖ streaw- _J_ ‖ wise _C_ 6. 7 c. c. _f. W_ 6 cyminum _C_ 7 m(o)dera (m _auf r._) _C_ ‖ appium _J_ ‖ merc _W_ ‖ (cl)ate (cl _ü. r._) _O_ 8 clif[wurt--helena] _W_ ‖ horselne _W_ 9 caul _CFJW_ ‖ [m. mint]e _W_ ‖ minte _zu_ minta _O_ ‖ s. f. _f. W_ ‖ cerpillum _auf r. C_, serp- _zu_ cerp- _O_; -pellim _F_ 10 artemessia _J_ ‖ mugwyrt _J_ ‖ s. s. _f. W_ ‖ saluige _J_, salfie _F_ ‖ centaurea _W_ 11 eorðealla _C_, -gealle _J_ ‖ [hindh.] _W_, -heoloð _CF_ ‖ pi.--13 þistel _f. W_ ‖ piôna _C_ ‖ agene nama _nach_ mandragora _J_ 11. 12 pollegi _F_ 12 dwyrge _CJ_, dwurge _F_ ‖ dwysle _CJ_ ‖ organum _f. J_ ‖ agene naman _hinter_ organe _J_ 13 hermodoctula _J_ ‖ ł _f. W_ ‖ craw _O_ 14 -mora _J_ ‖ lilium--rose _f. W_ ‖ lilige _FJ_ 14. 15 [cl. agri]monia _W_ 14 clæfre _zu_ clafre _F_ 15 gâr-] car- _J_, gor- _W_; -clifu _FW, ü._ e _etwas_ (o?) _wegradiert O_ ‖ rafanum _aus_ raua- _O_; rafanu _J_ ‖ millefolium gearwe _hinter_ rædic _F_ ‖ filex _zu_ filix _O, aus_ filix _C_ ‖ secg _CF_ 16 iuncus--risc _f. W_ ‖ scyrpus _J_ ‖ rixs _C_, resce _J_ [[4 ... ostrago sticwyn| _O_ text unchanged: MS reading is ostrágo]] [[312]] NOMINA ARBORVM. _Arbor_ trêow. _flos_ blôstm. _cortex_ rind. _folium_ lêaf. _buxus_ box. _fraxinus_ æsc. _quercus_ ł _ilex_ âc. _taxus_ îw. _corilus_ hæsel. _fagus_ bôctrêow. _alnus_ alr. _laurus_ lawerbêam. _malus_ apeldre. _pinus_ pîntrêow. _fructus_ wæstm. _baculus_ stæf. 5 _uirga_ gyrd. _uirgultum_ telgra. _ramus_ bôh. _glans_ æceren. _granum_ cyrnel. _radix_ wyrtruma. _pirus_ pyrige. _prunus_ plûmtrêow. _ficus_ fîctrêow. _ulcia_ holen. _populus_ byrc. _palma_ palmtwîga. _sabina_ sauene. _genesta_ brôm. _cedrus_ cederbêam. _cypressus_ næfð nǣnne engliscne naman. _sentes_ 10 þornas. _frutex_ þŷfel. _ramnus_ fyrs. _spina_ þorn. _uepres_ brêmelas. _abies_ æps. _olea_ ł _oliua_ êlebêam. _morus_ môrbêam. 1 _überschrift f._ (_aber platz dafür gelassen J_) _JW_ 2 _kein absatz JW_ ‖ [treow querc]us _W_ ‖ flos--3 æsc _f. W_ ‖ c. r. _vor_ f. b. _J_ ‖ blostme (e _nachträglich?_) _C_, blosan _J_ ‖ rinde _J_ ‖ boxus _F_ 3 taxu:x (s _rad._) _O_ 3. 4 c. h. _f. W_ 4 alrr _FO_, olrr _W_ ‖ l. l. _f. W_ ‖ lauwerbeam _J_ 5 æp[eldre uir]ga _W_ ‖ apuldre _C_, æpeltre _J_ ‖ pinus--stæf _f. W_ ‖ wastm _F_ 6 ramus--æceren _f. W_ ‖ bog _und darüber von F. Junius’ hd.? F_ ‖ æcern _J_ 7 cyrnel] corn _mit verweisung auf das von a. hd. geschriebene_ nucleus cyrnel _am rande O_ ‖ _ü._ wyrttruma p. p. _von ds. hd. wie_ 300^18 frons boh. stipes boh. fomes tender _F_ ‖ radix--8 fîctrêow _f. W_ ‖ wyrttruma (a _v. a. hd. aus_ e?) _C_ 8. 9 [byrc palma] _W_ 9 _ziemlich weit unter_ a _in_ -twiga _ein wol zufälliger punkt O_, twaltiga _J_, -twig _W_, palmtreow _C_ ‖ s. s. _f. W_ ‖ b _in_ sabina _aus_ p _O_ ‖ safene _C_, -uine _J_, sæuine _F_ ‖ bromb _F_ ‖ cedrus--10 naman _f. W_ 10 cipressus _FO_ ‖ englisce _J_ 11 [furs uepres] _W_ ‖ sp. þ. _f. W_ ‖ uepres _v. a. hd.? aus_ uipres _C_ 12 olea--êl. _f. W_ ‖ ł _von a. hd. am rande O_ ‖ olina _J_ ‖ m. m. _f. C_ ‖ murus _J_ ¶ _uitis_ wîntrêow. _salix_ wîðig. _silua_ wudu. _lignum_ âhêawen trêow. _ligna_ drige wudu. _truncus_ stoc. _stirps_ styb. _nemus_ ł _saltus_ holt. _desertum_ ł _heremus_ wêsten. 15 _uia_ weg. _semita_ pæð. _inuium_ bûtan wege. _iter_ sîðfæt. [[313]] _patria_ êþel. _prouincia_ ł _paga_ scŷr. _mons_ dûn. _collis_ hyll #oððe# beorh. _uallis_ dene. _foenum_ hîg #oþþe# gærs. _ager_ æcer. _seges_ âsâwen æcer. _campus_ feld. _pascua_ læsa. _pons_ brygc. _uadum_ ford. _pratum_ mǣd. _aqua_ wæter. _gutta_ ł _stilla_ dropa. _stagnum_ mere. _amnis_ êa. _flumen_ ł _fluuius_ 5 flôd. _ripa_ stæþ. _litus_ sǣstrand. _alueus_ strêam. _torrens_ burna. _riuus_ rið. _fons_ wyll. _arena_ sandceosol. _gurges_ wǣl. _uiuarium_ fiscpôl. _puteus_ pytt. _lacus_ sêað. _latex_ burna #oððe# brôc. 13 salis _F_ ‖ [silua wudu] _W_ ‖ sylua _F_ 14 iheawen _W_ ‖ styrps _FJ_, sty(r)ps _O_ 15 [styb nemus] _W_ ‖ nemvs _aus_ -mes _v. a. hd.? C_ ‖ saleus _F_ ‖ _2._ ł _f. F_ ‖ eremus _FW_ 16 strues wudauin(a) _v. ds. hd. wie_ 300^18 _ü._ uia weg _F_ ‖ weg _f. C_ ‖ [inuium buto]n weie _W_ ‖ buton _CF_ ‖ siðfæ(t)t (_das_ t _in d. z. auf r._) _O_ 1 æþel _J_ ‖ paga _zu_ pago _von a. hd. C_, pagus _J_ ‖ [dûn collis] _W_ 2 fenum _CFOW_ 3 _1._ æcer _aus_ acer _O_ ‖ se[ges asowen] _W_ 3. 4 p. l. p. b. _f. W_ 3 læswe _J_ 4 pratum mǣd _f. W_ ‖ aqua--6 stæþ _hinter_ 7 riþ _W_ ‖ _punct unter dem zweiten_ a _in_ aqua _wol zufällig O_ 5 stangnum _FW_ ‖ [mere amni]s _W_ ‖ ia _C_, eaa _W_ ‖ flumen flod ł (oððe _O_) fluuius _FOW_ 6. 7 [torrens burn]a _W_ 6 tollens _C_ 7 byrna _aus_ burna (_mit a. t.?_) _F_ ‖ fons--s. _f. W_ ‖ harena _CF_ ‖ -ceosel _J_ ‖ gurgens _J_ 8 u.--pytt _f. W_ ‖ uiuarium _aus_ -riaim _O_ ‖ puteus _aus_ puteum _O_ ‖ putt _O_ 8. 9 [seaþ latex b]roc ł burna vnda uþæ _W_ 8 s:eað (c _rad.?_) _O_ NOMINA DOMORVM. 10 _Domus_ hûs. _templum_ tempel. _ecclesia_ cyrice #oððe# gelêafful gegæderung. _angulus_ hyrne #oððe# heall. _altare_ weofod. _liber_ ł _codex_ bôc ł _uolumen_ bôc. _littera_ stæf. _folium_ lêaf. _pagina_ tramet. _arca_ scrîn. _loculus_ cyst #oþþe# mŷderce. _calix_ calic. _patena_ hûseldisc. _crux_ ł _staurus_ 15 rôd. _candelabrum_ candelstæf. _cathedra_ bisceopsetl. _fundamentum_ grundweall. _pauimentum_ ł _solum_ flôr. _paries_ wâh. 10 _überschrift f. CJOW_ (_doch raum dafür gelassen J_) 11 _kein absatz JOW_ ‖ t. t. _f. W_ ‖ ecl- _W_ ‖ cyrce _CFJ_ 12 gegaderung _F_, gaderung _J_, gelaþung _C_, [igæderung] ł ilaþung _W_ ‖ angulus--14 lêaf _f. W_ ‖ oððe _f. F_ ‖ altera _J_ 13 d _in_ codex _aus_ t (_v. a. hd.?_) _C_ ‖ _das erste_ bôc _f. J_ 14 _das letzte_ t _von_ tramet _auf r. C_ ‖ archa _W_ 14. 15 [ł m. cal]ix _W_ 15 mederce _J_ ‖ patina _J_ 16 can. can. _f. W_ ‖ ca(n)delstæf _O_ ‖ a _am ende v._ cathedra _verlöscht O_ ‖ [bisceopsetl f]und. _W_ ‖ -setl] -stæf _J_ 17 p. w. _f. W_ ‖ parietes _F_ [[314]] ¶ _tectum_ þecen #oððe# hrôf. _fenestra_ êhþyrl. _hostium_ duru. _hostiarius_ dureward. _ianua_ ł _ualua_ get. _arcus_ ł _fornix_ bîgels. _columna_ swer. _ianuarius_ getweard. _clausura_ loc. _clauis_ cǣg. _clauus_ nægel. _sera_ hæpse. _chorus_ chor. _gradus_ stæpe. _indicatorium_ æstel. _scabellum_ scamul. _thus_ stôr. 5 _odor_ brǣð. _thuribulum_ stôrcylle. _legula_ sticca. _regula_ regolsticca. _lampas_ ł _lucerna_ ł _laterna_ lêohtfæt. _lichinus_ blâcern. _cereus_ tapor. _cera_ wex. _candela_ candel. _munctorium_ îsentange. _clocca_ belle. _cloccarium_ ł _lucar_ bellhûs. _tintinnabulum_ litel belle. _campana_ micel belle. 1 þæcen _J_ ‖ [o. rof arcus] _W_ ‖ rof _JO_ ‖ fenestra--2 get _f. W_ ‖ :eh- _O_, eah- _C_ ‖ :ostium _C_ 2 duru- _C_; -weard _CFJ_ ‖ ianua _aus_ lanua _O_ ‖ ualla _F_ ‖ geat _J_ ‖ fo(r)nix _C_ 3 _punct unter_ e _von_ b. _wol zufällig O_ ‖ -mpna _J_, -m(p)na _sp. hd. O_ ‖ ia. g. _f. W_ ‖ geat- _J_ 4 [clauus næi]l _W_ 5 in::dic- _F_ ‖ [æstel legul]a _W_ ‖ scab.--6 stôrcylle _f. W_ ‖ sceamul _FJ_ 6 t(h)uri- _corr. v. a. hd. O_, turi- _CFJ_ ‖ -cyl(le) _O_, -cyl _FJ_ ‖ _zweites_ l _in_ legula _aus_ i _J_ ‖ sticce _J_ ‖ regola _J_ 7 reogol- _J_ ‖ lampal _F_ ‖ later[na leohtf]et _W_ ‖ later(n)a _O, zu_ la(n)terna _v. a. hd.? C_ ‖ lichimus _W_ 8 _ü._ blacern _von einer a. hd. des 12. jhds. als_ 300^18 lihtstan _F_ ‖ cereus--candel _f. W_ ‖ weax _J_ ‖ candel] caldel _F_ 8. 9 muntorium _F_ 9 irenetonge _W_, -tancge _F_, -tanga _J_, -tang _C_ ‖ clo[cca--13. 14 cingu]lum _W_ ‖ bellhus _aus_ balchus _O_ 10 camppana _O_, compâna _J_, cappana _F_, capana _aus_ cappana _C_ ¶ _uestis_ ł 10 _uestimentum_ rêaf ł _indumentum_ rêaf. _alba_ albe. _casula_ mæssehacele. _stola_ stole. _superhumerale_ sculdorhrægel. _planeta_ cæppe. _manualis_ handlîn #oðþe# handbôc. _cingulum_ ł _zona_ ł _cinctorium_ gyrdel. _caliga_ ł _ocrea_ hosa. _fico_ sceô. _calciamentum_ gescŷ. _suptularis_ swiftlere. _tractorium_ 15 tîgel. _flagrum_ ł _flagellum_ swipu. _uirga_ gyrd. _dormitorium_ slǣpern. _lectum_ ł _lectulum_ bedd. _stramentum_ beddingc. _stragula_ wæstlingc. _sagum_ hwîtel. _puluinar_ pyle. _sindo_ [[315]] scŷte. _fulcra_ eall bedrêaf. _femoralia_ brêc. _perizomata_ ł _campestria_ wǣdbrêc. _filum_ þrǣd. _fimbria_ fnæd. _cappa_ cæppe. _pellicia_ pylce. _colobium_ ł _interulum_ syric. _manica_ slŷf. _cuculla_ cugle. _pedula_ mêo. _commissura_ clût. 11 _1._ rêaf _f. JO_ ‖ þæt is reaf _O_ 12 -hacele _aus_ -hæc- _C_ ‖ stola] sta _F_ ‖ -hrægl _J_ 13 (canter) :cæppe _O_ 14 _das erste_ ł _f. F_ ‖ cinctorium ł zona _W_ ‖ bi(?) _vor_ caliga (b _durch untergesetzten punct getilgt_) _W_ 15 sc[eo calciamen]tum isco _W_ ‖ suptalaris _FJW_, t _auf r. und zweites_ u _nachträglich O_, -is _zu_ es _C_ ‖ swiftlæras _C_ ‖ traccorium _F_ 16 tigl _J_ ‖ flag[ellum swipu] _W_ ‖ scypu _J_ ‖ u. g. _f. W_ 17 lectum--bedd _f. W_ ‖ bedding _CF_, -nge _J_ 18 wæs[tling sagum] _W_ ‖ wæstling _CF_ ‖ p(u)luinar _C_, -i(n)ar _O_ ‖ syndo _J, darüb. v. ds. hd. wie_ 300^18 ł lintheolus _F_ 1 _ü._ fulcra _von ds. hd. wie_ 300^18 feðerbed _F_ ‖ _zweites_ l _von_ eall _auf r. O_ ‖ fe[moralia brec] _W_ ‖ bræc _J_ 2 capestria wædbsec(!) _F_ ‖ f. þ. _f. W_ ‖ f:îmbr(i)a _C_, fimbrium _J_ 2. 3 c. c. p. p. _f. W_ 3 pellicie pylece _J_ ‖ colobi[um ł interulum] _W_ ‖ interula _J_ ‖ ma.--4 cugle _f. W_ 4 cu:le (g _rad._) _O_ ‖ pedulos meon _J_ ‖ commisûra _C_ ‖ ¶ _toral_ rocc. _tela_ ł _peplum_ web. _linum_ flex. _lana_ wull. _globus_ 5 cliwen. _colus_ distæf. _fusus_ spinl. _textrinum opus_ tôwlîc weorc. _latrina_ gang. _trabes_ bêam. _tignum_ ræfter. _laquear_ fyrst. _cleta_ hyrdel. _cimbalum_ cimbal. _refectorium_ bêoddern #oððe# gereordunghûs. _tapeta_ sethrægel. _matta_ meatte. _mensa_ bêod #oððe# mŷse. _discus_ disc. _discifer_ discðên. 10 _minister_ þên. _lardum_ spic. _caseum_ cŷse. _butyrum_ butere. _ouum_ ǣg. _sal_ sealt. _panis_ hlâf. _puls_ briw. _olera_ wyrta. _ceruisa_ ł _celea_ ealu. _uinum_ wîn. _acetum_ eced. _oleum_ êle. _medo_ medu. _ydromellum_ ł _mulsum_ bêor. _lac_ meolc. _mustum_ must. _sicera_ ǣlces cynnes gewringc bûton wîne ânum. 15 tôrall _C_ 5 _2._ c _in_ rocc _nachträglich zugefügt O, dahinter steht_ mastrûga crusene oððe deorfellen roc _J_ (_vgl. zu 9_) ‖ pep[lum web globus] _W_ ‖ li.--wull _f. W_ ‖ _ü._ linum--7 weorc _von ds. hd. wie_ 300^18 licitorium webba #(telere ⁊ tes)seranda# radium risle cladica wefel conducta garnwinda (#desuuidur#?) stamen werp #stæīm# alibium reol (#tͣul#) apidiscus webhoc _F_ ‖ fleax _J_ ‖ glomus _J_ 6 opum _v._ opus _getilgt O_ 7 [weorc latrina] _W_ ‖ tigilli ræfteras _hinter_ ræfter _C_ 8 cleata _J_ ‖ hir[del refecto]rium _W_ ‖ cim. cim. _f. W_ ‖ cymbalum _J_, cinbalum _F_ ‖ cinbal _C_ 9 _hinter_ -hus _steht in O, was in J auf_ 5 rocc _folgt_ (_dabei_ fellen _aus_ fellenne) ‖ setlrægl _C_, setrægl _J_ ‖ ma. mea. _f. W_ ‖ _ü._ matta _von späterer hd._ ł psiatiu _und am rande_ ł psiathium _O_ 10 [beod o. m.] _W_ ‖ discus disc _f. W_ ‖ discifer:: _C_ ‖ -þegn _J_ 11 caseum--12 hlâf _f. W_ ‖ caseus _J_ ‖ butirum _O_ 12 puls briw _f. J_ ‖ bri _W_ ‖ olera--13 wîn _f. W_ 13 eala _FO_, eale _J_ ‖ uinum--êle _f. J_ ‖ a[cetum eced me]do _W_ ‖ oleum êle _f. W_ 14 medu] meodu _JW_ ‖ idromellum _W_ ‖ lac--15 must _f. W_ ‖ meoluc _C_ 15 cicera _W_ ‖ iw[ring buton] win one _W_ ‖ gewring _CF_ 16 mantela _O, erstes_ e _durchstrichen C_ ‖ sceat _J_ ¶ _manuterium_ ł _mantele_ scêt. _cultellus_ sex. _artauus_ cnîf. _uas_ [[316]] fæt. _poculum_ drencecuppe. _anaphus_ hnæp. _patera_ bledu. _cibus_ mete ł _esca_. _potus_ drenc. _liquor_ wǣta. _claustrum_ clauster. _coquina_ cicene. _cocus_ côc. _ignis_ ł _focus_ fŷr. _flamma_ lîg. _pruna_ glêd. _andena_ brandîsen. _titio_ brand. _olla_ crocca. _caccabus_ cytel. _lebes_ hwer. _caro_ flǣsc. _ius_ 5 broð. _iutilis canis_ broðhund. _fascinula_ âwul. _comedia_ racu. _daps_ sand. _ferculum_ bǣrdisc. _ueru_ spitu. _assura_ bǣrde. _sartago_ îsenpanne. _frixorium_ hyrsting. _coctio_ gesod. _coctus_ gesoden #oððe# gebacen. _frustum_ sticce. _offa_ snǣd. _mica_ cruma. _uestiarium_ hrægelhûs. _testamentum_ cwide. 10 _sigillum_ insegel. _cellarium_ hêddern. _cellerarius_ hordere. _molendinum_ myln. _mola_ cwyrnstân. _mel_ hunig. 16. 316^1 artauus k[nif poculum] drunccuppe _W_ 1 uas fæt _f. W_ ‖ c _in_ poculum _auf r. O_ ‖ drenccuppe _J_, cuppe _F_ ‖ potera _F_ 2 cibus--4 glêd _f. W_ ‖ ł esca _vor_ mete _J_ 4 undena _F_ ‖ bron[disen titio] _W_ ‖ t:iti:o _F_ ‖ (fax blasa) _hinter_ brand _von ds. hd. wie_ 300^18 _F_ 5 cacabus _W_, caccal _F_ ‖ hwyr _J_ 5. 6 [ius broþ iu]tilis _W_ 6 apozimum broð _hinter_ broð _C_ ‖ fascinula _zu_ f(v)sc- _O_, fuscinula _W_ ‖ awel _J_, owul vncinus hoc _W_ 6. 7 comm[edia racu daps] _W_ 7 uæru _J_ ‖ assura] _dazu am rande_ ł assutura _a. hd. O_ 8 bræd[e sartago] _W_ ‖ sartano _J_ ‖ irene ponne _W_ ‖ -panna _J_ ‖ hyrstyngc _J, darüber v. ds. hd. wie_ 300^18 iserne bacstan _F_ ‖ coctio _unlesbar F_ 9 isod[en ł ibaken] _W_ ‖ tum sticce off _unlesbar F_ ‖ frustrum _J_ 10 m. cr. _f. W_ ‖ _ü._ uestiarium _von späterer hd._ uestiarius regel þegen _O_ ‖ hrægl- _F_, rægel- _J_ ‖ t. cw. _f. W_ ‖ testamentum _unlesbar F_ 11 si:gillum (g _rad._) _O_ ‖ i[nseil cel]larium _W_ ‖ insegl _J_ ‖ hyddern _J_, heddyrn _C_ ‖ cellarius _CF_, celerarius _W_ 12 m. m. _f. W_ ‖ molendenum _J_ ‖ mel h. _f. W_ [[_cibus_ mete ł _esca_. text unchanged: MSS O and C have same word order]] ¶ _uictus_ bîgleofa. _pecunia_ feoh. _nummus_ peningc. _marsupium_ sêod. _pistrinum_ bæcern. _fornax_ ł _clibanus_ ouen. _pistor_ bæcestre. _granum_ corn. _farina_ melu. _bratium_ mealt. _acus_ syfeða. 15 _cribra_ ł _cribellum_ syfe. _furfures_ grytta. _faex_ drosna. _anfora_ sester. _laguena_ bûc. _dolium_ cyf. _cupa_ tunne. _utensilia_ [[317]] andluman. _suppellex_ yddisce. _aula_ heall. _triclinium_ bûr. _solarium_ ûpflôr. _turris_ stŷpel. _cardo_ heorre. _strigil_ ł _strigilis_ horscamb. _risus_ hlehter. _laetus_ blîðe. _tristis_ unrôt. _maestus_ drêorig. _famis_ hunger. _abundantia_ ł _copia_ genihtsumnys. _laetitia_ blîs. _tristitia_ unrôtnys. _ieiunium_ fæsten. 5 _ieiunus_ fæstende. _pinguis_ fǣtt. _pinguedo_ fǣttnys. _corpulentus_ þiccol. _macer_ ł _macilentus_ hlǣne. _macies_ hlǣnnyss. 12. 13 vi[ctus bileo]ue _W_ 13 biglyfa _C_ ‖ peccunia _C, dahinter_ ł nummus _J_ ‖ n. p. _f. JW_ ‖ _erstes_ m _in_ nummus _aus_ ni _O_ ‖ pening _CF_ 14 for[nax ł cliba]nus _W_ ‖ for:nax _F_ ‖ ofen _CJ_ ‖ piscor _J_ 15 gr.--melu _f. W_ ‖ bracium _W_ ‖ _punct unter_ a _von_ mealt _wol zufällig O_ 16 crib[ra ł cr.] sife _W_ ‖ _ü._ f. gr. _v. ds. hd. wie_ 300^18 pollis smedema _F_ ‖ gretta _J_ ‖ faex _F_, faex _zu_ fex _CO_, fex _JW_ ‖ ł fêces _hinter_ drosna _C_ 17 anfora _aus_ aufora _O_ ‖ sestyr _C_ ‖ languena _J_, lagena _W_ ‖ b[uc dolium] cuf _W_ ‖ cyfe _J_ ‖ cufa _W_ 1 andluman _aus_ -en _C_, anluman _v. späterer hd. zu_ andloman _und darüber v. einer hd. des 12. jhd._ an fetles _F_, andloman _W_ ‖ supplex _J_ ‖ yddi[sce triclini]um _W_ ‖ aula heall _f. W_ 2 t. st. _f. W_ ‖ hearre _J_ ‖ strigil _aus_ strigel _O_ 3 [horscomb] _W_ ‖ hleahter _J_ ‖ l. bl. _f. W_ ‖ liþe _von_ bliþe _auf r. F_ 4 _ü._ f. h. _v. ds. hd. wie_ 300^18 lugubris drorilic _F_, f. h. _f. W_ ‖ habun- _CO_, -datio _O_ ‖ [ł copia] _W_ 5 laetitia--6 fǣttnys _f. W_ ‖ ieiuni- _aus_ leuini- _O_ 6 ieiu- _aus_ leui- _O, auch_ nu _aus e. a._ (_darüber_ a _durchstr._) _O_; -nius _J_ ‖ pi(n)guis _C_ ‖ _das erste_ t _in_ fættnys _auf r. O_, fæ:tnys (s _rad._) _F_ 6. 7 corpulentur _F, erstes_ u(v) _ü. getilgtem_ o _C_ 7 macer--9 strang _f. W_ ‖ macilentur _F_ ‖ lænnys _J_ ¶ _grossus_ grêat. _gracilis_ smæl. _longus_ lang. _breuis_ sceort. _magnus_ mycel. _paruus_ litel. _fortis_ strang. _inualidus_ unstrang. _sollicitus_ carful. _securus_ orsorh. _cura_ caru. _securitas_ 10 orsorhnys. _causa_ intinga. _accusator_ wrêgere. _excusator_ belâdjend. _accusatio_ wrêging. _excusatio_ belâdung. _magnum_ ł _multum_ mycel. _nihil_ nâht. _aliquid_ sum þing. 8 ge(r)at _O_ 10 solli[citus carful] amurca .i. fex olei dersten securus _W_ ‖ sollitus _J_ ‖ orseoruh tutus siker c[ura care] _W_ ‖ c:ura _F_ 10. 11 sec. or. _f. W_ 11 [cau]sa _W_ ‖ acc. wr.] occasio inca _W_ ‖ accussator _CF_ ‖ wr. exc. _f. F_ ‖ excussator _C_ 12 accus.--14 setl _f. W_ ‖ accussatio _F_ ‖ wreginc _J_ ‖ excussatio _F_ 13 nichil _CJ_ ‖ aliquid _aus_ -it _C_ ‖ þingc _J_ _Sella_ sadol #oððe# setl. _mento_ felt. _ulcea_ gâran. _scansile_ stîgerâp. _corrigia_ ðwang. _calcar_ spura. _antela_ forðgyrd. 15 _postela_ æfterrǣp. _falerae_ gerǣdu. _frenum_ brîdel. _capistrum_ hælftre. _arma_ wǣpna. _galea_ helm. _lorica_ byrne. _gladius_ ł _machaera_ ł _spata_ ł _framea_ swurd. _spatarius_ swurdbora. _armiger_ wǣpnbora. _bellum_ ł _pugna_ gefeoht. 19 _signifer_ tâcnbora. _lancea_ ł _falarica_ spere. _uictor_ sigefæst. [[318]] _uictoria_ sige. _acies_ ecg. _capulum_ hiltan. _mucro_ swurdes ord oððe ôðres wǣpnes. _sica_ litel swurd #oððe# handsex. _hasta_ ł _quiris_ sceaft. _uagina_ scǣð. _manubrium_ hæft. _sagitta_ ł _telum_ flâ. _fustis_ sâgel. _uectis_ steng. _arcus_ boga. _faretra_ cocer. _scutum_ ł _clipeus_ scyld. _umbo_ randbêah. 5 14 _kein absatz_ ‖ [ulcea--20 signifer] _W_ ‖ ulc:a _C_, e _getilgt und, wie es scheint_, i _darüber O_ 15 stigrap _J_ ‖ ðwangc _J_ 15. 16 forðgy(r)d _O_ 16 -ræpe _C_, -rap _J_ ‖ falera _aus_ falere _C_ 17 carpistrum _F_ 18 swyrd _F, f. J_ 19 swyrd- _F_ 20 tocnebora _W_ 1 [sige a. e.] _W_ ‖ egc _J_ ‖ capu:lum (l _rad._) _F_ ‖ hiltan _aus_ hilten _O_, hilta _W_ 2 oððres _F_ ‖ wæpnes _aus_ -as _C_ ‖ sica _aus_ sicca _C_ ‖ [sw. ł hond]sex _W_ ‖ swyrd _F_ 3 asta _CFJW_ ‖ uagina--4 ł _f. W_ ‖ sceð _F_, sceað _J_ 4 sagol _J_ ‖ stengc _J_ ‖ a. b. _f. W_ 5 [c. sc. ł] _W_ ‖ clipens _F_ ‖ umbro _J_ ¶ _funda_ liðere. _atrium_ cauertûn #oððe# inburh. _fundibalum_ stæfliðere. _ciuitas_ ceaster. _porta_ portgeat. _ciuis_ ceastergewara #oððe# portman. _praeco_ bydel. _oppidum_ fæsten. _castellum_ wîc #oððe# litel port. _urbs_ burh. _urbanus_ burhwita. _suburbanus_ sê ðe sit bûtan ðǣre byrig. _carcer_ 10 cweartern. _oppidanus_ sê ðe on fæstene sit. _uilla_ tûn. _uillanus_ tûnmann. _uillicus_ tûngerêfa. _ortus_ orcerd. _ortulanus_ orcerdwerd. _pomerium_ æppeltûn. _uiridiarium_ wyrtûn. _horreum_ bern. _saepes_ hege. _fossa_ dîc. _puteus_ pytt. _praedium_ worðig. _ferramentum_ tôl. _securis_ æx. _ascia_ adesa. 15 _terebrum_ nauegâr. _terebro_ ic borige. _foramen_ þyrl. _uanga_ ł _fossorium_ spadu. _ligo_ becca. _bipennis_ stânæx. _palus_ pâl. _serra_ snîd. _falx_ sicol. _falcastrum_ sîðe. _acus_ nǣdl. _subula_ [[319]] ǣl. _aurum_ gold. _argentum_ seolfor. 6 f. l. _f. W_ (_vielleicht weggeschnitten hinter_ inburh) ‖ f(v)nda (v _ü. r._) _O_ ‖ clisanus liþere _hinter_ liþere _C_ ‖ cafertun _W_ ‖ [........ f]undibalum _W_ 7 _ü._ u _von_ ciuitas _etwas rad. O_ ‖ p. p. _f. W_ ‖ parta _H, das hiermit wieder einsetzt_ ‖ portget _H_ 7. 8 cestergewaru _H_ 8 [po. prec]o _W_ 9 bu[ruh urbanu]s _W_ 10 sit :: |:::: b. _O_ ‖ buton _CJ_ ‖ byri _O_, berig _J_ 10. 11 car[cer cw.] _W_ 11 cwearten _C_, cweartrn _J_ ‖ uilla tûn _f. W_ 12 [tunireua or]tus _W_ ‖ _hinter_ tungerefa _in d. z._ discoforus stiward _H, ü. d. z. v. ds. hd. wie_ 300^18 edilis boldweard _F_ ‖ orcyrd _J_, orceard _H_, orchard _W_ 12. 13 ortalanus _F_, orto- _W_ 13 orceard- _H_, ordcyrd- _C_, orchard- _W_; -weard _CFHJW_ ‖ [uir.] _W_ 13. 14 wyrtum _O_, wyrttun _H_ 14 ho.--pytt _f. W_ ‖ beren _H_, bærn _J_ ‖ sepe _F_ 15 praeedium (e _vor_ d _getilgt_) _C, punct ü._ r _wol zufällig O_ ‖ wurþig _H_ ‖ (tol) _C_ ‖ ex _J_ 15. 16 ade[sa terebrum na]uegar _W_ 15 adese _H_ 16 tereb::rum _J_ ‖ nafegar _CH_ ‖ f. þ. _f. W_ 17 fossorum _C_ ‖ spædu _J_ ‖ ligo _aus_ liga _O_ ‖ [bip. ston]æx _W_ ‖ stanex _J_ 18 fal(c)x _H_, x _auf r. O_ ‖ sîðe _f. W_ ‖ nelde _W_ 18. 319^1 [s. æl(?) a]uricalcum _W_ 1 aur.--seol. _f. W_ ‖ seolfer _J_, siolfor _aus_ -fer _H_ ¶ _auricalcum_ goldmæstlingc. _aes_ bræs. _stagnum_ tin. _plumbum_ lêad. _uitrum_ glæs. _ferrum_ îsen. _electrum_ smylting. _metallum_ ǣlces cynnes wecg. _massa_ blôma #oððe# dâh. _lapis_ ł _petra_ stân. _rima_ ł _fissura_ cinu. _marmor_ marmstân. _saxum_ weorcstân. 5 _silex_ flint. _gipsum_ spærstân. _gemma_ gymstân. _margarita_ meregrota. _calx_ celcstân. _aries_ ram. _cimentum_ andweorc tô wealle. _cimentarius_ wealwyrhta. _rogus_ âd. _iocus_ plega. 1. 2 glod- _O_; -mæslinc _J_, -ling _CF_, -linc _H_, -ligc _O_ 2 st.--3 îsen _f. W_ ‖ sta:gnum (n _rad._) _F_, stangnum _O_ 3 flectrum _F_ ‖ smyltinc _J_, smeltinc _H_ 3. 4 [æ. k. w]ecg _W_ 4 wegc _J_ 4. 5 rima ł _f. W_ 4 prima _F_ 5 or _in_ marmor _v. a. hd. auf r. u. dahinter_ stan _rad. F_ ‖ marmstân _f. F_, [marmston] _W_ ‖ saxsum _F_ ‖ wurc- _H_ 6 gipsum::: _W_ 6. 7 [ma. me]regr. _W_ 7 mergrota _H_ ‖ calcx _FHOW_ ‖ ceal(c)- _C_, cealc- _FHJ_ ‖ cimentum _zu_ cem- _C_ ‖ andwearc _C_ 8 cemen[tarius walwyr]hta _W_ ‖ i _in_ iocus _aus_ l _CO_, ludus _F_ [[2 st.--3 îsen _f. W_ text has “isen”: corrected from body text]] ¶ _locus_ stôw. _omnis_ ǣlc. _omne_ eall. _totum_ eal. _profanus_ mânful. _exosus_ ł _perosus_ andsǣte. _callidus_ gêap. _simulator_ 10 hiwere. _hipochrita_ lîccettere. _adulator_ lyffetere. _adulatio_ lyffetung. _deceptor_ ł _seductor_ bepǣcend. _proditor_ ł _traditor_ lǣwa. _homicida_ manslaga. _patricida_ fæderslaga. _matricida_ môderslaga. _fratricida_ brôðerslaga. _parricida_ mǣgslaga. _uulnus_ wund. _cicatrix_ dolhswaðu. _corpus_ lîc ǣgþer gê 15 cuces mannes gê dêades. _truncus_ hêafodlêas bodig. _funus_ lîc #oððe# hrêaw. _cadauer_ lîc _oððe_ hold. _feretrum_ bǣr. _uiuus_ cucu. _mortuus_ dêad. _defunctus_ forðfaren. _longaeuus_ [[320]] langlîf. _nobilis_ æðelboren. _ignobilis_ unæþelboren. _pretiosus_ dêorwurðe. _uilis_ wâclîc. _carus_ lêof. _odiosus_ lâð. 9 locus--eal _f. W_ ‖ ællc _O_ ‖ (o. e. t. e.) _O_ ‖ omnem _F_ ‖ eall] æl _J_, ł _H_ ‖ prophanus _FJOW_ 10 and[sæte callidus] _W_ ‖ gleaw _W_ 11 ypochrita _J_, hipocrita _W_ ‖ licetere _H_, licettere _W_, licitere _C_, liccetere _FJ_ ‖ adulatur _FH_ ‖ lufe[tere adula]tio _W_ ‖ lyf(f)etere _H_ ‖ adulatio--12 _1._ ł _f. H_ 12 luffetung _C_ ‖ decepto _F_ 12. 13 proditor ł tra[ditor l. h]om. _W_ 13 monsleia _W_ ‖ fæderslaga _auf r. H, f. W_ 14 modor- _HJ, f. W_ ‖ broðor- _J_, -þor- _CH, f. W_ ‖ patricida _F_ ‖ m. _f. W_ 15 [uulnus wund c]icatrix _W_ ‖ do(l)hswað: _C_, -swæð _aus_ -swaðu _mit a. t. H_ ‖ corpus lic _hinter_ 16 bodi _W_ ‖ ǣgþer--16 dêades _f. W_ 16 cuces: (t _rad.?_) _C_ ‖ mannes _f. CJ_ ‖ deaðes _CJ_ ‖ trunccus _C_ ‖ bodi _H_ 17 [l. o. hr. cad]auer _W_ ‖ hrêaw] ræw _H_ ‖ (oððe hold) _ü. r. v. etwa 6 buchst. O, f. H_ ‖ hold _später zu_ huld _F_ 18 uiuus--dêad _f. W_ ‖ mortu(v)s _aus_ mortuis _O_ 1 [longlif nobi]lis _W_ ‖ langlife _C_, -liue _H_ ‖ i. u. _f. J_ 1. 2 p. d. _f. HW_ 1 presiosius _J_ 2 [o. l.] _W_ _Limen_ oferslege #oððe# þrexwold. _sciffus_ læfel. _urceus_ ceac. _peluis_ wætermêle. _plaustrum_ ł _carrum_ wǣn. _rota_ hweowul. _currus_ ł _basterna_ ł _heseda_ cræt. _stabulum_ fald 5 #oððe# hûs be wege. _caula_ loc. _tugurium_ hulc. _cella_ cyte. _mausoleum_ ðrûh #oððe# ofergeweorc. _monumentum_ ł _sepulchrum_ byrigen. _sarcofagum_ þrûh. _elemosina_ ælmesse. _donum_ ł _datum_ gifu. _munus_ lâc. _uter_ bytt. _flasco_ butruc. _tentorium_ ł _tabernaculum_ geteld. _pretium_ wurð. _corbis_ ł 10 _cofinus_ wylige #oððe# meoxberewe. _sportella_ tǣnel. _cartallum_ windel. _calathus_ wearpfæt. _pila_ pîlstoc #oððe# ðoðer. _loquela_ sprǣc. _uox_ stefn. _sonus_ swêg. _uerbum_ word. _pecten_ camb. _sapo_ sâpe. _perna_ flicce. _sagena_ sǣnett. 3 _kein absatz_ ‖ oferslæge _FJ_ ‖ sci:fus _C_ ‖ usceus _J_ 4 wætermele peluis _H_ ‖ [w. p]laustrum _W_ ‖ -mæle _J_ ‖ _hinter_ peluis _folgt_ wængerefa captarius _H_ 4. 5 r. hw. _f. W_ 5 hweo::l (wu _rad._) _F_, hweogol _H_, hweol _J; dahinter_ radi spacen _H_ ‖ carrus _O_ ‖ ł _vor_ b. _f. C_ ‖ hesæda _H_, hesseda _J_, hereda _W_ ‖ cræ:t (f _rad._) _F_, cræft _H_, cert _W_ 5. 6 stabu[lum f. ł hu]s _W_ 6 o. h. be w. _f. H_ ‖ caula] ul _z. t. u._ a _gz. weg H_ ‖ t. h. c. c. _f. H_ ‖ cyte] cot _W_ 7 mausaleum _J_, mansoleum ł sarcofagum _H_ ‖ þurh _H_ ‖ oððe--ł _f. H_ ‖ [o. o.] _W_ 7. 8 sepulcrum _JW_ 8 byrgen (n _z. t. weggerissen_) _H_, buriles _W_ ‖ s. þ. _f. H_ (_s. les. zu 7_) ‖ þurh _F_, ðurh _J_ ‖ el. æl. _f. W_ ‖ ælmysse _F_ 8. 9 donum--9 gifu _f. H_ ‖ [datum giue] _W_ ‖ buteruc _CF u. wahrscheinlich_ (_aber_ e _fast gz. weg_) _H_ 10 tabern[aculum--16 nouacu]lum _W_ ‖ corbis] s _weg H_ 11 cophinus _H_ ‖ meox _v. a. hd. ü. getilgtem_ meorum _H_, -bearwe _J_, -bearuwe _FH_ ‖ sportelle _F_ 12 calathus--13 sprǣc _f. H_ 13 stemn _zu_ stefn _O_; stemn _CFJ_ ‖ swæg _J_ ‖ uerb:um _C_ 14 sopo _J, dahinter_ ł smigmata _H_ ‖ slicce _H_ ‖ sagene _J_ ¶ _follis_ bylig. _malleus_ slecg. _lima_ fêole. _scorium_ sinder. 15 _forceps_ tange. _carbo_ col. _forfex_ sceâra. _nouacula_ nægelseax. _cos_ hwetstân. _apricus locus_ hlêowstede. _apricitas_ hlêowð. _aedificium_ getimbrung. _palatium_ kynelîc botl. [[321]] _basis_ syll. _postis_ post. _catena_ racentêah. _compes_ ł _cippus_ fôtcops. _bogia_ juc #oððe# swurcops. _manicae_ handcops. _complex_ gegada. _poena_ ł _supplicium_ wîte. _uincula_ ł _ligamen_ bend. _pellis_ fel. _cutis_ ł _corium_ hŷd. _nebris_ næsc #oððe# herþa. _mercenarius_ hŷrman. _horologium_ dægmǣl. _gnomon_ 5 dægmǣles pîl. _hospes_ cuma. _hospitium_ gesthûs. _hostis_ ł _osor_ fêond. _mansio_ wunung. _thesaurus_ hord. _gazofilacium_ mâðmhûs. 15 slegc _J_, slecg _wol urspr._ (_aber zu_ slaga _von späterer hd._) _F_ ‖ scorrium _F_ 16 nouaculum _F_, [nouacu]lum _W_ ‖ nægl- _J_ 17 -sex _CFHJ_ ‖ hweston _W_ ‖ locus _aus_ la- _O_ 18 edific[ium] _W_ ‖ cynelic _CH_, cyne _J_ ‖ tl _in_ botl _auf r. C_ 1 ba:sis (s _rad._) _F_, bassis _CHOW_ ‖ postis] post. is _J_ ‖ ca. r. _f. W_ ‖ cippos _H_, cyppus _C, darüber_ #cep# .i. stoccas _a. hd. F_ 2 f[otcops] _W_ ‖ o _in_ bogia _aus_ a _und darüber etwas radiert O_, boia _W_ ‖ ioc _W_ ‖ sweor- _HW_ 3 pena _aus_ pana _u. dahinter_ wite _H_ ‖ ł _f. FH_ ‖ supp[licium] _W_ ‖ uinc.--4 hŷd _f. W_ ‖ uinculum ł ligamen bend _v. a. hd. am rande O_ 4 bænd _H_ ‖ pellis--ne (_v._ nebris) _f. O_ ‖ pellis fel]::: _F_ ‖ ł] hyd _H_ ‖ corrium _F_ ‖ næst _W_ 4. 5 o. h. _f. CFHW_ 5 heorþa _J_ ‖ m:erc- _O_, mercenna- _CFHJW_ ‖ hor:o- (r. _r._) _C_ ‖ gooman _FW_, -on _zu_ -en? _C_ 6 d[æimæ]les _W_ ‖ pîl] wil _W_, pinn _C_, pin _H_ ‖ _1._ s _in_ hospes _v. a. hd. F_ ‖ gæst- _FJ_, gest- _zu_ gyst- _v. sp. hd. C_ 7 m. w. _f. W_ ‖ ma(n)sio _J_ ‖ hor[d gazo]filacium _W_ ‖ goldhord _H_ ‖ gazafi- _F_, gazaphi- _HJ_, z _auf r. O_ 8 madm- _CHW_ _Edax_ ł _glutto_ oferetol. _ambro_ frec. _gulosus_ gîfre. _procax_ gemâh. _procacitas_ gemâgnys. _obstinatus_ ânwille. 10 _obstinantia_ ânwilnys. _uerecundus_ sceamfæst. _impudens_ unsceamfæst. _pudicus_ sideful. _inpudicus_ unsideful. _interpres_ wealhstôd. _reus_ scyldig. _damnatus_ ł _condemnatus_ fordêmed. _peccator_ synful. _peccatum_ synn. _sceleratus_ ł _facinorosus_ forscyldegod. _scelus_ scyld. _facinus_ ł _culpa_ gylt. 15 _adulter_ forlîr. _periurus_ forsworen. _gibberosus_ ł _strumosus_ [[322]] hoferede. _gibbus_ ł _struma_ hofer. _meretrix_ ł _scorta_ myltestre. _pelex_ cyfes. 9 _kein absatz_ ‖ glutto] _erstes_ t _aus_ c _O_, gluto _W_ ‖ -ettol _CO_, -eotol _J_ ‖ fræc _CFHW_ ‖ gy:fre _C_, gyfe _F_ 10 p[rocax] _W, v. a. hd. aus_ procox _O_ ‖ procacitas g. _f. H_ ‖ gemahnyss(-nes _FJ_) _CFJ_ ‖ obsti:natus _F_ 11 obstinantia â. _f. H_ ‖ abstinantia _J_ ‖ onwilln[esse] _W_ ‖ scamfæst _H_, sceomefest _W_ ‖ inpudens _CHW_ 12 unscamfæst _H_, unsceomefest _W_ ‖ inp- _zu_ imp- _O_, inpudicur _F_, inpud[icus] _W_ 13 dampnatus _O_ ‖ ł] geniþerad _H_ ‖ condempnatus _JO_, -dennatus _H_ 14 for[demed] _W_ ‖ p. s. p. s. _f. W_ ‖ peccator] r _nicht ganz erhalten H_ ‖ sceleratus--15 gylt _f. H_ 15 forscy(l)degod _C_ ‖ g[ult] _W_ 16 forliger _HW_, -ligir _C_, -ligr _J; dah._ ł æwbræche _W_ ‖ gybb:erosus _O_, gybbe- _FHJ_, g:ybe- _C_ 1 gi[bbus ł] _W_ ‖ gybbus _FHO_, cibbus _J_ ‖ ł struma _f. H_ ‖ lena spenæstra _ü._ meretrix _von ds. hd. wie_ 300^18 _F_ ‖ ł _erst später F_ 2 p(e)lex _F_ ‖ _hinter_ cyfes _ü. d. z. v. gz. hd._ catarrus hwosta _F_ Wê ne magan swâ þêah ealle naman âwrîtan nê furþon geþencan. 3 _kein absatz_ ‖ wê--4 geþencan] et cetera _W_ ‖ magon _ausser O_ 4 for þon _O_, furþor _J_ ‖ geþæncan _H, dahinter_ deo gratias _C_ [Decoration] * * * * * * * * * _Transcriber’s Notes_ This e-text was made from three sets of scans representing two physical copies, both located in Toronto. In the critical apparatus, flyspecks that are visible in both copies were assumed to be intentional dots. Conversely, dots that are only visible in one copy were assumed to be flyspecks unless the text seemed to call for a . (period or full stop). Although the introduction implies that Zupitza was planning a second volume, presumably containing notes, this does not seem to have been published. _Details about the Transcription_ Paragraph breaks marked with ¶ were added by the transcriber. Overflowing lines are indented, as in verse. All [[double brackets]] represent material added by the transcriber, including page numbers. Typographical errors are listed at the end of each paragraph. The “F. Junius” mentioned in the apparatus to 312.1 and 248.16 is not identified. In this e-text, forms such as “IIII^or” and “IIII^ta” represent letters written directly above a Roman numeral. Ordinary superscripts in this position do not occur. _Variant Spellings_ The form “wider” (modern “wieder”, not “wider-”) is common. All alternation between ð and þ is in the original, following MS O. _Typography_ æ̂ (æ with circumflex) has been rendered as ǣ (æ with macron) for better font support. Three letters were printed in non-standard ways: ð (eth) was printed as đ ȝ (yogh) was printed as ʒ (ezh) ⁊ (tironian ampersand) was printed as ד (Hebrew daleth) All three have been changed to their ordinary forms. The Polish letter ł is used in this e-text as a stand-in for l with slash, meaning “vel” or “or”, in all critical apparatus and in the body text of the Glossary section. Italic parentheses in the critical apparatus have been silently regularized. _Manuscripts_ The following is a more detailed version of Zupitza’s list. Where MS images are available online, the URL is given. Some long URLs have been split across line breaks. Note in particular that Zupitza’s first-choice MS O is fully viewable online. A: Oxford, All Souls’ College MS. 38; 11th c.; ff. I-VI and i-vi, leaves from the same copy as r, reused as flyleaves (97.14-105.7, 120.3-152.8) C: Cambridge, Corpus Christi College MS. 449; early 11th c.; ff. 42-96, incomplete (111.16-end) _online_ (all pages, but zoomed images only available to subscribed institutions): http://parkerweb.stanford.edu/parker/actions/ page_turner.do?ms_no=449 _The online version includes ff. 1-41, which are significantly newer and were not used-- or even mentioned-- by Zupitza._ D: Durham Cathedral Library MS. B. III. 32; 11th c., Canterbury; ff. 56-127, grammar only without glossary (up to 296) F: London, British Library MS. Cotton Faustina A. x; 11th c., with 12th c. Norman French glosses; ff. 3-101, incomplete (3.20-252.16, 256.7-277.5, 280.13-end) H: London, British Library MS. Harley 107; 11th c., ??Worcester; ff. 1-71v, incomplete (start-264.2, 282.13-299.11, 318.7-end) _online_ (f. 63r = 252.9-254.10 in Zupitza) http://www.british-library.uk/catalogues/illuminatedmanuscripts/ ILLUMIN.ASP?Size=mid&IllID=16336 h: London, British Library MS. Harley 3271; early 11th c.; ff. 7-90, grammar only without glossary (up to 296) _online_ (f. 7r = 1.1-2.11 in Zupitza) http://www.bl.uk/catalogues/illuminatedmanuscripts/ILLUMIN.ASP ?Size=mid&IllID=23836 J: London, British Library MS. Cotton Julius A. ii; 11th c.; ff. 9-134, incomplete (6.4-18.11, 20.18-end) O: Oxford, St. John’s College MS. 154; early 11th c., Durham; ff. 1-160, complete _online_ (all pages, full size; at time of preparation, folio 60v was unavailable) http://image.ox.ac.uk/show?collection=stj&manuscript=ms154 P: Paris, Bibliothèque nationale MS. anglais 67; early 11th c.; ff. 1-2v, one bifolium (193.13-202.4) R: London, British Library MS. Royal 15 B. xxii; 11th c.; ff. 5-70v, grammar only without glossary, incomplete (up to 295.19) _online_ (f. 65r = 289.6-290.3 in Zupitza) http://ifa.amu.edu.pl/sap/files/40/01Stevick.pdf [page 5, pdf 2] r: London, British Library MS. Royal 12 G. xii; 11th c.; seven leaves and part of an eighth, from the same copy as A (ff. 2-3 = 194.1-201.13; ff. 4-5 = 217.17-226.3; f. 6 = 236.12-240.3; ff. 7-8 = 48.11-58.2; f. 9 = 246.4-6, 18-20, 247.10-12, 248.4-5) S: Formerly Sigmaringen, now Bloomington, Indiana, Lilly Library MS. Add. 1000; early 11th c.; one cropped leaf (201.6-202.6, 202.12-203.14) T: Cambridge, Trinity College MS. R. 9. 17; 11/12th c., with 12th c. Norman French glosses, and the prefaces in a 16th c. hand; ff. 1-44v, grammar only without glossary, incomplete (4.3-6.3, 8.6-191.5, 197.1-242.8, 249.2-280.15) U: Cambridge University Library MS. Hh. 1. 10; 11th c., Exeter; ff. 1-93v, incomplete (up to 298.7) _online_ (image included in _An Introduction to Greek and Latin Palaeography_; folio number not given = 151.4-20 in Zupitza) http://www.archive.org/stream/greeklatin00thomuoft#page/400/mode/1up W: Worcester Cathedral Library MS. F. 174; early 13th c., Worcester; ff. 1-63, incomplete (4.6-8.9, 30.15-end) _Abbreviations Used in Critical Apparatus_ Some of the following are guesses. Zupitza does not explain why an Old English text about the Latin language required German critical apparatus. Abbreviation Full German word meaning examples a. 1) anderer (an)other, different 2) auf on: _a. r(asur)_, “on an erasure” 3) am at/on: _a. rande_, “in the margin” abgek. abgekürzt abbreviated abl. ablativus ablative abs. absatz paragraph(-break) acc. accusativus accusative ae. altenglisch Old English (i.e. insular, of letter-forms, as opposed to Frankish or continental) and. anderer same as a. (1) anm. anmerkung note b. buchstabe same as buchst. bem. bemerkung comment bez. beziehungsweise respectively buchst. buchstabe letter cas. obl. casus obliqui oblique cases corr. corrector, correctur corrector, correction; normally denotes the hand of a scribe who systematically corrected a MS; _1. corr._, _2. corr._ etc. if more than one such hand is identifiable d. 1) der, die, das ... the 2) dinte ink; also _tinte_ dah. dahinter after it dar., darü., darüb. darüber above it dat. dativus dative dem., demonstr. demonstrativ demonstrative ders. derselbe same as ds. drgl. dergleichen such ds., dsb. derselbe the same durchstr. durchstrichen crossed out e. 1) etwas something 2) ein(er) one (i.e. the same: “e. hd.”) eingefl. eingeflickt patched in eingekl. eingeklammert bracketed engl. englisch English erg. ergänzt expanded f. 1) fehlt missing (i.e. omitted by the scribe) 2) feminin same as fem. (less commonly) fem. feminin feminine ff. folgende following (plural) fg. folgend following fol. folio folio (i.e. leaf) fr. fränkisch same as fränk. fragm. fragment fragment fränk. fränkisch Frankish (i.e. continental, of letter-forms, as opposed to Old English or insular) frz. französisch French geb. gebessert improved gen. genitiv genitive get., getilg. getilgt deleted (by e.g. expunctuation, underlining or crossing out; but probably not by erasure) gl. glossator, glosse glossator, gloss; normally denotes the hand of a scribe who systematically added glosses to a MS. (Gloss = a translation, especially a word-by-word translation written in the margin or between the lines.) gleichz. gleichzeitig same as gz. (2) Gr. lat. ed. Keil Grammatici latini, ed. H. Keil, 8 vols., Leipzig 1855-1880 gz. 1) ganz completely 2) gleichzeitig contemporary (less commonly: _gz. hd._ “contemporary hand”) h. 1) hinter after 2) hand same as hd. (less commonly: _a. h._ andere hand, “another hand”) hd. hand hand = scribe (does not mean that the scribe switched between his right and his left hand!) hs(s). handschrift(en) manuscript(s) i. in in: _i. d. z._ in der zeile, “inline” jhd. (genitive jhds., jhdts.) jahrhundert century k. kein no lat. latein Latin les., lesa. lesart reading m. 1) mal time 2) mit with mod. modern modern n. neutrum same as neutr. nachgetr. nachgetragen added nachtr., nachträg., nachträgl. nachträglich later (but note _foo nachtr. X_ vs. _(foo) X_ and _foo v. a. hd. X_) neutr. neutrum neuter nom. nominativus nominative o. oder or part. partizip participle perf. perfekt same as pf. pers. person person pf. perfekt perfect pl. plural plural possessivpron. possessivpronomen possessive pronoun pron. pronomen pronoun ps. person person r. 1) rasur erasure 2) radiert erased (less commonly) 3) rot red (perhaps at 18.21, 36.1 and 39.4 only) rad. radiert erased (i.e. scraped off the parchment with a knife) rubr. rubricator rubricator (the scribe who filled in the large coloured initials) s. siehe see sg., sing. singular singular sp. später later st. statt instead of sup. supinum supine t. 1) teil part: _z. t._ zum teil, “partly” 2) tinte ink: _a. t._ andere tinte, “different ink”; also _dinte_ u. 1) und and 2) unten below (_v. u._ von unten, “from the bottom”); perhaps only at 158.11 ü. 1) über over, above 2) übersetzung translation: _ü. f._ übersetzung fehlt, “translation missing”, i.e. this MS has the Latin text without the Anglo-Saxon part; not to be confused with _überschrift f._ written out, meaning that the section header is missing in this MS übers. übersetzung same as ü. (2) überschr. überschrift heading übr. übrigen remainder, all the other MSS undeutl. undeutlich indistinct unlesb. unlesbar unreadable unt. unterer lower unvollst. unvollständig incomplete(ly) urspr., ursprüngl. ursprünglich original(ly) usw. und so weiter et cetera v. 1) von of, by, from 2) vor before (very occasionally, as in 133.6 and 136.1) verb., verbess. verbessert improved verbl. verblasst faded verweisungsz. verweisungszeichen direction sign vgl. vergleiche compare voc. vocativus vocative vollst. vollständig complete vorh. vorhergehend same as vorherg. vorherg. vorhergehend preceding w. 1) wort word 2) weiteres further (bis auf w., “until further notice”); perhaps only at 165.1 weggeschn. weggeschnitten cut away z. 1) zeile line: _in d. z._ in der zeile, “inline”; _ü. d. z._ über der zeile, “above the line” 2) zu to: _z. t._ zum teil, “partly” zw. 1) zweiter second 2) zwischen between _Other Notations_ (text) in parentheses text at first omitted by the scribe then added above the line [text] in brackets text missing because of damage to the manuscript: _[foo--17 b]ar Q_: everything from foo on the current line to the first letter of bar on line 17 is missing from MS Q : (literal colon) a letter erased by the scribe | (“pipe” character or single vertical line) line end in the MS: _gâð | gâð R_: the scribe of R wrote gâð at the end of a line and then (mistakenly) repeated it at the start of the next line. * * * * * * * * * * * * * * TEXT-ONLY VERSION [This version is presented as plain text, preserving Zupitza’s paragraph divisions but omitting all text formatting (italics, spaced text, small capitals). Errata for this section apply only to the body text.] INCIPIT PRAEFATIO HVIVS LIBRI. Ego Ælfricus, ut minus sapiens, has excerptiones de Prisciano minore uel maiore uobis puerulis tenellis ad uestram linguam transferre studui, quatinus perlectis octo partibus Donati in isto libello potestis utramque linguam, uidelicet latinam et anglicam, uestrae teneritudini inserere interim, usque quo ad perfectiora perueniatis studia. noui namque multos me reprehensuros, quod talibus studiis meum ingenium occupare uoluissem, scilicet grammaticam artem ad anglicam linguam uertendo. sed ego deputo hanc lectionem inscientibus puerulis, non senibus, aptandam fore. scio multimodis uerba posse interpretari, sed ego simplicem interpretationem sequor fastidii uitandi causa. si alicui tamen displicuerit, nostram interpretationem dicat, quomodo uult: nos contenti sumus, sicut didicimus in scola Aðelwoldi, uenerabilis praesulis, qui multos ad bonum imbuit. sciendum tamen, quod ars grammatica multis in locis non facile anglicae linguae capit interpretationem, sicut de pedibus uel metris, de quibus hic reticemus, sed aestimamus ad inchoationem tamen hanc interpretationem paruulis prodesse posse, sicut iam diximus. miror ualde, quare multi corripiunt sillabas in prosa, quae in metro breues sunt, cum prosa absoluta sit a lege metri; sicut pronuntiant pater brittonice et malus et similia, quae in metro habentur breues. mihi tamen uidetur melius inuocare deum patrem honorifice producta sillaba, quam brittonice corripere, quia nec deus arti grammaticae subiciendus est. ualete, o pueruli, in domino. Ic Ælfrîc wolde þâs lytlan bôc âwendan tô engliscum gereorde of ðâm stæfcræfte, þe is gehâten grammatica, syððan ic ðâ twâ bêc âwende on hundeahtatigum spellum, forðan ðe stæfcræft is sêo cǣg, ðe ðǣra bôca andgit unlîcð; and ic þôhte, þæt ðêos bôc mihte fremjan jungum cildum tô anginne þæs cræftes, ôððæt hî tô mâran andgyte becumon. ǣlcum men gebyrað, þe ǣnigne gôdne cræft hæfð, þæt hê ðone dô nytne ôðrum mannum and befæste þæt pund, þe him god befæste, sumum ôðrum men, þæt godes feoh ne ætlicge and hê bêo lyðre þêowa gehâten and bêo gebunden and geworpen intô ðêostrum, swâswâ þæt hâlige godspel segð. jungum mannum gedafenað, þæt hî leornjon sumne wîsdôm and ðâm ealdum gedafenað, þæt hî tǣcon sum gerâd heora junglingum, forðan ðe ðurh lâre byð se gelêafa gehealden. and ǣlc man, ðe wîsdôm lufað, byð gesǣlig, and, sê ðe nâðor nele nê leornjan nê tǣcan, gif hê mæg, þonne âcôlað his andgyt fram ðǣre hâlgan lâre, and hê gewît swâ lytlum and lytlum fram gode. hwanon sceolon cuman wîse lârêowas on godes folce, bûton hî on jugoðe leornjon? and hû mæg se gelêafa bêon forðgenge, gif sêo lâr and ðâ lârêowas âteorjað? is nû for ðî godes þêowum and mynstermannum georne tô warnigenne, þæt sêo hâlige lâr on ûrum dagum ne âcôlige oððe âteorige, swâswâ hit wæs gedôn on angelcynne nû for ânum fêawum geârum, swâ þæt nân englisc prêost ne cûðe dihtan oððe âsmêagean ânne pistol on lêden, ôðþæt dûnstân arcebisceop and aðelwold bisceop eft þâ lâre on munuclîfum ârǣrdon. ne cweðe ic nâ for ðî, þæt ðêos bôc mæge micclum tô lâre fremjan, ac hêo byð swâ ðêah sum angyn tô ǣgðrum gereorde, gif hêo hwâm lîcað. ic bidde nû on godes naman, gyf hwâ ðâs bôc âwrîtan wylle, þæt hê hî gerihte wel be ðǣre bysne; forðan ðe ic nâh geweald, þêah hî hwâ tô wôge gebringe þurh lêase wrîteras, and hit bið ðonne his pleoh, nâ mîn. micel yfel dêð se unwrîtere, gyf he nele his wôh gerihtan. INCIPIVNT EXCERPTIONES DE ARTE GRAMMATICA ANGLICE. Secundum donatum omnis uox aut articulata est aut confusa. articulata est, quae litteris conprehendi potest; confusa, quae scribi non potest. stemn is geslagen lyft gefrêdendlîc on hlyste, swâ micel swâ on ðǣre heorcnunge is. ic secge nû gewislîcor, þæt ǣlc stemn byð geworden of ðæs mûðes clypunge and of ðǣre lyfte cnyssunge. se mûð drîfð ût ðâ clypunge, and sêo lyft byð geslagen mid ðǣre clypunge and gewyrð tô stemne. ǣlc stemn is oððe andgytfullîc oððe gemenged. andgytfullîc stemn is, þe mid andgyte bið geclypod, swâswâ ys arma uirumque cano ic herige þâ wǣpnu and ðone wer. gemenged stemn is, þe bið bûtan andgyte, swylc swâ is hryðera gehlôw and horsa hnǣgung, hunda gebeorc, trêowa brastlung et cetera. DE LITTERA. Littera is stæf on englisc and is se læsta dǣl on bôcum and untôdǣledlîc. wê tôdǣlað þâ bôc tô cwydum and syððan ðâ cwydas tô dǣlum, eft ðâ dǣlas tô stæfgefêgum and syððan þâ stæfgefêgu tô stafum: þonne bêoð ðâ stafas untôdǣledlîce; forðan ðe nân stæf ne byð nâht, gif hê gǣð on twâ. ǣlc stæf hæfð þrêo ðing: nomen, figura, potestas, þæt is, nama and hiw and miht. nama, hû hê gehâten byð: a, b, c. hiw, hû hê gesceapen byð. miht, hwæt hê mæge betwux ôðrum stafum. sôðlîce on lêdensprǣce synd þrêo and twentig stafa: a, b, c, d, e, f, g, h, i, k, l, m, n, o, p, q, r, s, t, u, x, y, z. of ðâm syndon fîf uocales, þæt synd clypjendlîce: a, e, i, o, u. ðâs fîf stafas ætêowjað heora naman þurh hî sylfe and bûtan ðâm stafum ne mæg nân word bêon âwriten, and for ðî hî synd quinque uocales gehâtene. tô ðisum is genumen se grêcisca y for intingan grêciscra namena, and se ylca y is on engliscum gewritum swîðe gewunelîc. ealle ðâ ôðre stafas syndon gehâtene consonantes, þæt is, samod swêgende; forðan ðe hî swêgaþ mid ðâm fîf clypjendlîcum. ðonne bêoð gyt of þâm samod swêgendum sume semiuocales, þæt synd healfclypjende; sume syndon mutae, þæt synd dumbe. semiuocales syndon seofan: f, l, m, n, r, s, x. þâs syndon healfclypjende gecîgede, forðan ðe hî nabbað fulle clypunge, swâswâ ðâ quinque uocales. and þâ syx ongynnað of ðâm stæfe e and geendjað on him sylfum. x âna ongynð of þâm stæfe i æfter ûðwitena tǣcinge. þâ ôðre nigon consonantes synd gecwedene mutae, þæt synd dumbe. hî ne synd nâ mid ealle dumbe, ac hî habbað lytle clypunge. þâ synd: b, c, d, g, h, k, p, q, t. þâs ongynnað of him sylfum and geendjað on ðâm clypjendlîcum stafum. b, c, d, g, p, t geendjað on e. h and k geendjað on a æfter rihte. q geendað on u. z êac, se grêcisca stæf, geendað on a. se stæf is genumen of grêcum tô lêdensprǣce for grêciscum wordum. i and u bêoð âwende tô consonantes, gif hî bêoð tôgædere gesette oððe mid ôðrum swêgendlîcum. gyf ðû cwyst nû iudex, þonne byð se i consonans. gif ðû cwest uir, þonne bið se u consonans. ianua, hêr is se i consonans. uatis, hêr is se u consonans. ðâs twegen stafas habbað mâran mihte, þonne wê hêr secgan wyllað. êac wê mihton be eallum þâm ôðrum stafum menigfealdlîce sprecan, gif hit on englisc gedafenlîc wǣre. DE SILLABA. Syllaba is stæfgefêg on ânre orðunge geendod. a domo fram hûse: hêr is se a for ânum stæfgefêge. ab homine fram ðâm menn: hêr is se ab ân stæfgefêg. hwîlon byð þæt stæfgefêg on ânum stæfe, hwîlon on twâm, swâswâ wê ǣr sǣdon; hwîlon on þrîm stafum: arx wîghûs; hwîlon on fêowor: pars dǣl; hwîlon on fîf: stans standende; hwîlon on syx: stirps stybb oððe mǣgð. DE DIPTONGIS. Dyptongus is twŷfeald swêg oððe twŷfeald stæfgefêg, and ðâra synd fêowor: ân on ae: musae, poetae; on þisum namum synd ðâ twegen stafas a and e tô ânre dyptongon getealde. ôðer dyptongon ys au: aurum gold; þridda eu: eurus sûðêasterne wind; fêorða ys oe: poena wîte, foenum gærs oððe strêow. ne sprece wê hêr nâ mâre be ðisum. PRAEFATIO DE PARTIBVS ORATIONIS. Partes orationis sunt octo eahta dǣlas synd lêdensprǣce: nomen, pronomen, uerbum, aduerbium, participium, coniunctio, praepositio, interiectio. nomen is nama, mid ðâm wê nemnað ealle ðing ǣgðer gê synderlîce gê gemǣnelîce. synderlîce be âgenum naman: eadgarus, aðelwoldus; gemǣnelîce: rex cyning, episcopus bisceop. pronomen is ðæs naman speljend, sê spelað þone naman, þæt ðû ne ðurfe tuwa hine nemnan. gif ðû cwest nû: hwâ lǣrde ðê?, þonne cweðe ic: dûnstân. hwâ hâdode ðê? hê mê hâdode: þonne stent se hê on his naman stede and spelað hine. eft, gif ðû âxast: quis hoc fecit? hwâ dyde ðis?, þonne cwest ðû: ego hoc feci ic dyde ðis: þonne stent se ic on ðînes naman stede; tu ðû; ille sê. uerbum is word, and word getâcnað weorc oððe ðrôwunge oððe geþafunge. weorc byð, þonne ðû cwest: aro ic erige; uerbero ic swinge. þrôwung byð, þonne ðû cwyst: uerberor ic eom beswungen; ligor ic eom gebunden. geðafung byþ, ðonne ðû cwyst: amor ic eom gelufod; doceor ic eom gelǣred. aduerbium is wordes gefêra, forðan ðe hê næfð nâne fulfremednysse, bûton hê mid ðâm worde bêo. word gefylð his âgene getâcnunge mid fullum andgyte. þonne ðû cwyst: scribo ic wrîte, þonne byð ðǣr full andgyt. aduerbium is bene wel. hêr nys nâ ful andgyt, bûton ðû cweðe word ðâr tô: bene scribo wel ic wrîte; bene scribis wel ðû wrîtst; bene scribit wel hê wrît; et pluraliter and menigfealdlîce: male legimus yfele wê rǣdað; melius legitis bet gê rǣdað; optime legunt sêlost hî rǣdað; et cetera. Participium ys dǣl nimend. hê nymð ânne dǣl of naman and ôðerne of worde. of naman hê nymð casus, þæt is, declinunge, and of worde hê nymð tîde and getâcnunge. of him bâm hê nymð getel and hiw. amans lufjende cymð of ðâm worde amo ic lufige: þonne nymð hê of ðâm naman him ealle ðâ syx casus: nominatiuum, genitiuum, datiuum, accussatiuum, uocatiuum, ablatiuum; et pluraliter and menigfealdlîce. ðes participium is ðrêora cynna: hic amans uir þes lufjenda wer; haec amans femina þis lufjende wîf; hoc amans mancipium þes lufjenda þêowa man; et cetera. coniunctio is geðêodnys oððe fêging. þes dǣl ne mæg nâht þurh hine sylfne, ac hê gefêgð tôgædere ǣgðer gê naman gê word. gif ðû befrinst: quis equitat in ciuitatem? hwâ rît intô ðâm port?, ðonne cweð hê: rex et episcopus se cyningc and se bisceop. se et, þæt is, and, ⁊, is coniunctio: ego et tu ic and ðû. word hê gefêgð þus: stat et loquitur hê stent and sprycð; et cetera. praepositio is foresetnyss. sê byð geðêod naman and worde and stent ǣfre on foreweardan. ab illo homine fram ðâm men: hêr is se ab praepositio. apud regem sum ic eom mid ðâm cyninge: hêr is se apud praepositio. ad regem equito ic rîde tô cyninge, et cetera. interiectio is betwuxâworpennyss. se dǣl lîð betwux ôðrum wordum and geswutelað þæs môdes styrunge. heu geswutelað môdes sârnysse: heu mihi wâmmê. pape geswutelað wundrunge, atat geswutelað ôgan, racha geswutelað ǣbylignysse, et cetera. witodlîce on ðisum eahta dǣlum is eal lêdensprǣc belocen, and ðæt englisc geðwǣrlǣcð tô eallum ðâm dǣlum, swâswâ wê nû sceortlîce trahtnodon. on ðisum eahta dǣlum synd ðâ mǣstan and ðâ mihtigostan nomen et uerbum, þæt is, nama and word. mid ðâm naman wê nemnað ealle ðing and mid ðâm worde wê sprecað be eallum ðingum. sume naman synd primitiua, þæt synd frumcennede oððe fyrmyste, swâswâ ys scola on englisc scôl, mons dûn, ciuitas ceaster. sume synd diriuatiua, þæt synd, ðâ ðe cumað of ôðrum namum: scolasticus sê ðe on scôle ys, montanus dûnlendisc, ciuis ceastergewara. sume synd âgene naman, swâswâ is êadgâr, dûnstân; sume gemǣnelîce: cyning, bisceop, homo man. sume synd incorporalia, þæt is, unlîchamlîce, swâswâ is angelus engel, michael, gabriel, raphael. sume synd omonima, id sunt uniuoca, ðâ getâcnjað mâ þinga mid ânre clypunge: acies egc oððe se ord on here oððe scearp gesihð; aries byð ram betwux sceâpum and ram tô wealgeweorce and aries ys ân ðâra twelf tâcna. sume synd sinonima, id sunt pluriuoca, ðâ getâcnjað ân ðing mid menigfealdre clypunge, swâswâ ys ensis swurd, gladius swurd, mucro swurd; terra eorðe, tellus eorðe. sume synd adiectiua, þæt synd, ðâ ðe bêoð geîhte tô ôðrum namum and getâcnjað oððe herunge oððe tâl: iustus rihtwîs, iniustus unrihtwîs, bonus homo gôd man, malus homo yfel mann. sume synd accidentia, þæt synt gelimplîce, þe gelimpað ânum gehwylcum: niger coruus blac hrem, profundum mare dêop sǣ, prudens snoter, albus hwît, longus lang, breuis sceort. sume syndon ad aliquid dicta, ðâ synd gecwedene tô sumum þinge and ne magon bêon gecwedene bûton ðâm ðinge: filius sunu, seruus ðêowa. þonne ðû cwest sunu, þonne byð se fæder þǣr tô understanden and se hlâford tô þâm ðêowan. sume syndon forneân þisum gelîce: dies dæg, nox niht; dexter swîðra, sinister wynstra; calor hǣtu, frigus cŷle. sume syndon gentilia, þâ getâcnjaþ, hwylcere þêode hê sîg: graecus grêcisc, anglus englisc. sume synd patriae, þâ geswuteljað þæs mannes êþel: romanus rômanisc, lundoniensis lundenisc, wiltuniensis wiltûnisc. sume synd interrogatiua, þæt synd âxjendlîce: quis hwâ, qualis hwylc, quantus hû micel, quot hû fela, quotus hwylces geteles on endebyrdnysse, se forma oððe se ôðer. sume synd collectiua, þâ getâcnjað on ânfealdum getele mycele meniu: populus folc: menig mann byð on folce; exercitus here, legio îored, congregatio gegaderung. sume synd diuidua, þâ getâcnjað tôdâl mid edlesendre sprǣce: uterque heora ǣgðer, quisque gehwâ, singuli ǣnlîpige, bini getwinne oððe twŷfealde, terni ðrŷfealde, deni tŷnfealde, uiceni twentigfealde, triceni þrittigfealde, centeni hundfealde. sume synd ordinalia, þâ geswuteljað endebyrdnysse: primus fyrmest, secundus ôðer, tertius ðridda; et cetera. sume syndon numeralia, þâ geswuteljað getel: unus ân, duo twegen, tres ðrŷ; et cetera. sume syndon facticia, þâ synd geworhte æfter gelîcnysse âgenes swêges: tintinnabulum belle, turtur turtle, clangor cyrm, bos oxa, grus cran. sume synd generalia, þæt synd gemǣnelîce: animal nŷten: animal is ǣlc ðingc, ðe orðað; arbor ǣlces cynnes trêow, gemma ǣlces cynnes gymstân. sume syndon specialia, þæt synd synderlîce, þâ ðe bêoð tôdǣlede fram þâm gemǣnelîcum. animal is ǣlc ðing, ðe orðað: ðonne is synderlîce homo man, equus hors, ouis scêp. gemǣnelîce arbor trêow; synderlîce uitis wîntrêow, laurus lawerbêam, corilus hæsel, abies æps, quercus âc, malus apuldre. gemǣnelîce gemma gimstân; synderlîce cristallum, topazius, berillus. sume syndon absolutiuae, þæt synd ungebundene, þâ ne behôfjað nânre tîginge ôðres naman: deus god, ratio gesceâd, mens môd. sume syndon temporalia, þæt synd tîdlîce, þâ ætêowjað tîman: annus geâr, mensis mônoð, ebdomada wucu, dies dæg. sume syndon localia, þæt synd stôwlîce, þâ geswuteljað gehendnysse oððe ungehendnysse: propinquus gehende oððe mǣg, longinquus fyrlen, proximus neâxð, medioximus midlen. sume syndon patronomica, þæt synd fæderlîce naman, æfter grêciscum þêawe, ac sêo lêdensprǣc næfð þâ naman. hî synd swâ ðêah on engliscre sprǣce: penda and of ðâm pending and pendingas, cwicelm and of ðâm cwicelmingas and fela ôðre. sume synd possessiua, þæt synd geâgnigendlîce, þâ geswuteljað þâ þing, þė bêoð geâgnode: regius honor cynelîc wurðmynt; pater fæder, paternus fæderlîc; mater môdor, maternus môdorlîc; frater brôðor, fraternus brôðorlîc. of ôðrum antimbre ferrum îsen, ferreus îsen; aurum gold, aureus gylden; argentum seolfor, argenteus sylfren; stagnum tin, stagneus tinen; aes bræs oððe âr, aeneus bræsen oþþe ǣren; plumbum lêad, plumbeus lêaden; uitrum glæs, uitreus glæsen; lapis stân, lapideus stǣnen; lignum trêow, ligneus trêowen; et cetera. sume hî synd comparatiua, þæt synd wiðmetenlîce, þâ geswuteljað mâran oððe beteran: maior mâre, melior betere. sume synd superlatiua, þæt synd oferstîgendlîce, þâ geswuteljað ðâ mǣstan and ðâ betstan: maximus se mǣsta, optimus se sêlosta. positiuus is se forma stæpe: iustus rihtwîs. comparatiuus ys se ôðer stæpe: iustior rihtwîsre. superlatiuus is se ðridda stæpe: iustissimus ealra rihtwîsost. bonus gôd, melior betere, optimus sêlost; malus yfel, peior wyrse, pessimus ealra wyrst; magnus mycel, maior mâre, maximus mǣst; paruus lytel, minor læsse, minimus læst; facilis êaðelîc, facilior êaðre, facillimus ealra êaðost; difficilis earfoðe, difficilior earfoðre, difficillimus ealra earfoðust; gracilis smæl, gracilior smælre, gracillimus ealra smælst; humilis êadmôd, humilior êadmôdre; humillimus ealra êadmôdust; similis gelîc, similior gelîcre, simillimus ealra gelîcost; ealswâ dissimilis ungelîc; agilis hræd oððe glæd, agilior hræddre, agillimus ealra hradost. of eallum ðisum stæpum cumað aduerbia: bene wel, melius bet, optime sêlost (hê dêð); facile êaðelîce, facilius êaðelîcor, facillime ealra êaðelîcost (hê dêð); et cetera. sume naman synd diminutiua, þæt synd wanjendlîce, þâ geswuteljað wanunge, nâ wiðmetennysse: rex cyning, regulus lytel cyning oððe undercyning; frater brôðor, fraterculus lytel brôðor; puer cild, puerulus lytel cild; pater fæder, paterculus lytel fæder; mater môdor, matercula lytel môdor; mulier wîf, muliercula lytel wîf; soror swustor, sororcula lytel swustor; opus weorc, opusculum lytel weorc; corpus lîchama, corpusculum lytel lîchama; ager æcer, agellus lytel æcer; liber bôc, libellus lytel bôc; homo mann, homunculus lytel man and omuncio et cetera. gyt ðǣr is ân hiw denominatiuum gecîged. denominatiuum is gecweden eal, þæt of naman cymð, and on ðâm hiwe synd belocene patronomica and possessiua and comparatiua and superlatiua and diminutiua and manega ôðre naman tô êacan ðisum. bonus ys nama, þonne byð of ðâm bonitas gôdnys denominatiuum of ðâm naman. eft iustus rihtwîs, iustitia rihtwîsnys; socius gefêra, societas gefêrrǣden; frater brôðor, fraternitas brôðorrǣden; uetus eald, uetustas ealdnys; castus clǣne, castitas clǣnnys; sanctus hâlig, sanctitas hâlignys; uir wer, uirilis werlîc; mulier wîf, muliebris wîflîc; puer cild, puerilis cildlîc; puella mǣden, puellaris mǣdenlîc; uirgo mǣden, uirginalis mǣdenlîc; caelum heofen, caelestis heofonlîc; terra eorðe, terrestris eorðlîc. witodlîce ealle ðâ naman, þe of ôðrum namum cumað, ealle hî synd denominatiua gecwedene, and ðâra ys forneân ungerîm. DE GENERIBVS. I. Æfter gecynde syndon twâ cyn on namum, masculinum and femininum, þæt is, werlîc and wîflîc. werlîc cyn byð hic uir þes wer, wîflîc haec femina þis wîf. þâs twâ cyn synd gecyndelîce on mannum and on nŷtenum. II. Nû ys gecweden æfter cræfte gemǣne cyn, þæt is, ǣgðer gê werlîc gê wîflîc: hic et haec diues ðes and þêos welega: ǣgðer byð welig gê wer gê wîf; hic et haec heres þes and þêos yrfenuma; et cetera. III. Neutrum is nâðor cynn, nê werlîces nê wîflîces, on cræftsprǣce, ac hit byð swâ ðêah oft on andgyte, swâswâ ys hoc mancipium ðes weal, hoc animal þis nŷten: ǣlc nŷten byð oððe hê oððe hêo. ac swâ ðêah ðis cyn gebyrað oftost tô nâðrum cynne, swâswâ ys hoc uerbum þis word, hoc lumen þis lêoht. ys êac tô witenne, þæt hî bêoð oft ôðres cynnes on lêden and ôðres cynnes on englisc. wê cweðað on lêdyn hic liber and on englisc þêos bôc; eft on lêden haec mulier and on englisc ðis wîf, nâ ðêos; eft on lêden hoc iudicium and on englisc ðes dôm, nâ ðis. IIII. Ys gyt ân cynn commune trium generum, þæt is, gemǣnelîce þrêora cynna: hic et haec et hoc sapiens þes and ðêos and ðis wîse, hic sapiens rex þes wîsa cyning, haec sapiens regina þêos wîse cwên, hoc sapiens mancipium þes wîsa weal. ealswâ hic et haec et hoc felix þes and ðêos and þis gesǣlige et cetera. V. Sum cyn is gecweden epicena, þæt is on lêden promiscua and on englisc gemenged: hic coruus ðes hremn, swâ hwæðer swâ hit byð, swâ hê, swâ hêo; hic miluus ðes glida, ǣgðer gê hê gê hêo; haec aquila ðes earn, ǣgðer gê hê gê hêo. ealswâ mustela wesle et cetera. VI. Sume synd gecwedene dubii generis, þæt is, twŷlîces cynnes. hî bêoð gemêtte on bôcum hwîlon æfter werlîcum cynne, hwîlon æfter wîflîcum: hic finis þes ende and eft haec finis; hic silex þes flint and eft haec silex; hic margo ðes ôfer and eft haec margo; et cetera. VII. Sume synd mobilia, þæt synd âwendendlîce, forðan ðe hî bêoð âwende fram cynne tô cynne: hic sanctus ðes hâlga, haec sancta þêos hâlige, hoc sanctum ðis hâlige; ealswâ iustus rihtwîs, iusta, iustum; bonus gôd, bona, bonum; et cetera. filius sunu, filia dohtor. VIII. Sume synd mobilia, þæt synd âwendendlîce, on gecynde and on getâcnunge, nâ on stemne: hic pater þes fæder, haec mater ðêos môdor; frater brôðor, soror swustor; patruus fædera, amita faðu; auunculus êam, matertera môddrje. VIIII. Oftost on trêowcynne bêoð ðâ trêowa getealde feminini generis and se wæstm neutri generis: haec pirus þêos pyrige, hoc pirum sêo peru; haec malus ðêos apuldre, hoc malum se æppel; haec prunus ðis plûmtrêow, hoc prunum sêo plŷme. ac hit ne bið swâ ðêah swâ be eallum trêowum: haec buxus þis boxtrêow, hoc buxum forcorfen box. INCIPIVNT QVINQVE DECLINATIONES NOMINVM. Omnia nomina quibus latina utitur eloquentia, quinque declinationibus inflectuntur ealle naman, ðǣra ðe lêdensprǣc brîcð, bêoð gebîgede on fîf declinungum. sêo forme declinatio, þæt is, sêo forme declinung, macað hire genitiuum on ae: huius poetae þises sceopes. sêo ôðer declinatio geendað hire genitiuum on langne i: huius episcopi þises bisceopes. sêo ðridde declinatio âwent hire genitiuum on scortne is: huius regis þises cyninges. sêo fêorðe declinatio macað hire genitiuum on langne us: huius exercitus þises heres. sêo fîfte declinatio gebîgð hire genitiuum on e and i tôdǣledlîce: huius rei þises ðinges. Wê fôð nû gewislîcor on ðâ forman declinunge. nominatiuo hic citharista ðes hearpere, genitiuo huius citharistae þises hearperes, datiuo huic citharistae þisum hearpere, accussatiuo hunc citharistam þisne hearpere, uocatiuo o citharista êalâ ðû hearpere, ablatiuo ab hoc citharista fram ðisum hearpere; et pluraliter and menigfealdlîce nominatiuo hi citharistae þâs hearperas, genitiuo horum citharistarum ðissera hearpera, datiuo his citharistis ðisum hearperum, accussatiuo hos citharistas þâs hearperas, uocatiuo o citharistae êalâ gê hearperas, ablatiuo ab his citharistis fram ðisum hearperum. Nominatiuus ys nemnjendlîc: mid ðâm casu wê nemnað ealle ðing, swylce ðû cweðe: hic homo equitat þes man rît. genitiuus is gestrŷnendlîc oððe geâgnjendlîc: mid þâm casu byð geswutelod ǣlces ðinges gestrêon oþþe ǣhta: huius hominis filius þises mannes sunu uel huius hominis equus oððe ðises mannes hors. datiuus ys forgyfendlîc: mid ðâm casu byð geswutelod ǣlces ðinges gifu: huic homini do equum ðisum men ic forgyfe hors; quid das mihi? hwæt gyfst ðû mê? unum librum do tibi âne bôc ic ðê gife. accussatiuus ys wrêgendlîc: mid ðâm casu byð geswutelod, hû men sprecað be ǣlcum þinge: hunc hominem accuso ðysne man ic wrêge; hunc hominem amo þysne man ic lufige; hanc rem apprehendi þis ðing ic gelæhte. uocatiuus ys clypjendlîc oððe gecîgendlîc: mid ðâm casu wê clypjað tô ǣlcum ðinge: o homo, ueni huc êalâ ðû man, cum hider; o homo, loquere ad me êalâ ðû man, sprec tô mê; o magister, doce me aliquid êalâ ðû lârêow, tǣce mê sum ðing. ablatiuus ys ætbrêdendlîc: mid ðâm casu byð geswutelod, swâ hwæt swâ wê ætbrêdað ôðrum oððe swâ hwæt swâ wê underfôð æt ôðrum oððe hwanon wê farað: ab hoc homine pecuniam accepi fram þisum men ic underfêng feoh; ab hoc magistro audiui sapientiam fram ðisum lârêowe ic gehŷrde wîsdôm; ab illa ciuitate equitaui fram ðǣre byrig ic râd; a rege ueni fram cyninge ic côm. þâs syx casus befôd and belûcað, swâ hwæt swâ men embe sprecað, gif ðǣr bêoð word tô geîhte. ealswâ ðû miht hî gebîgean tô menigfealdum getele: nominatiuo hi pueri discunt þâs cild leornjað; genitiuo horum puerorum doctrina ðissera cildra lâr; datiuo his pueris ministro þisum cildum ic ðênige; accussatiuo hos pueros flagello ðâs cild ic swinge; uocatiuo o pueri, cantate bene êalâ gê cild, singað well; ablatiuo ab his pueris doctus sum fram ðisum cildum ic eom gelǣred; ab his poetis audiui carmina fram ðisum sceopum ic gehŷrde lêoð. Sêo forme declinatio hæfð tres terminationes, þæt synd ðrêo geendunga: a and as and es. ðâ naman, þe geendjað on a, gif hî gebyrjað tô wǣpmanna þênunge, þonne synd hî masculini generis: hic poeta þes sceop, huius poetae þises sceopes; hic scriba ðes bôcere; leuita diacon; sophista ûðwita; nauta rêðra; pirata wîcing oððe scegðman; trapezeta mynetere; proreta ancerman; et cetera. ðâ ôðre naman, ðe of wordum cumað, synd communis generis: hic et haec agricola sê ðe æcer begǣð; hic et haec aduena þes and ðêos ælðêodige; conuiua gebêor; collega gefêra; homicida manslaga; parricida mǣgslaga; et cetera. þâ ôðre ealle, þe on a geendjað þissere declinunge, synd feminini generis: haec regina ðêos cwên, huius reginae þissere cwêne, huic reginae þissere cwêne, hanc reginam þâs cwêne, o regina êalâ ðû cwên, ab hac regina fram ðissere cwêne; et pluraliter hae reginae, harum reginarum, his reginis, has reginas, o reginae, ab his reginis. ealswâ gâð ðâs: haec terra þêos eorðe; erba gærs; aqua wæter; pluuia rên; arena sandceosol; uia weg; semita pað; silua wudu; luna môna; stella steorra; ianua geat; petra stân; unda ŷð; pagina tramet; littera stæf; ancilla wyln; gallina henn; auca gôs; aneta ened; columba culfre; ciconia storc; uacca cû; scroffa sugu; uita lîf; olla crocca; fuscinula âwul; andena brandîsen and ealle naman lêdensprǣce, ðe on a geendjað: ealle hî syndon feminini generis. âgene naman, gif hî tô wǣpmannum gebyrjað, hî bêoð þonne masculini generis: hic silla, hic seneca, hic beda. gif hî tô wîfmannum gebyrjað, hî bêoð ðonne feminini generis. ne bið nân neutri generis on ðǣre forman declinunge. On as geendjað âgene naman: hic aeneas, huius aeneae, huic aeneae, hunc aeneam, o aenea, ab hoc aenea. nis ðǣr nâ menigfeald getel, forðan ðe hit is âgen nama. ealswâ gǣð hic andreas apostolus, hic thomas, hic matthias, hic barnabas; et cetera. On es geendjað grêciscra manna naman: hic anchises, huius anchisae, huic anchisae, hunc anchisam, o anchises, ab hoc anchisa. nis nâ menigfeald getel on âgenum namum. Sume naman þissere declinunge macjað heora menigfealdan datiuum and ablatiuum on bus. ðâ naman cumað of ðâm masculinum, þe nabbað nânne neutrum: haec anima þêos sâwul, his animabus ðisum sâwlum et ab his animabus; filia dohtor, filiabus; equa myre, equabus; asina assa, asinabus; et cetera, for ðâm gesceâde, þæt hî nǣron gelîce þâm masculinum, þe hî of cumað. Secunda declinatio habet terminationes sex: er, ir, ur, us, eus, um; sêo ôðer declinatio hæfð syx geendunga, þâ þe wê nû namedon. þâ naman, þe on er geendjað þissere declinunge, synd masculini generis, bêon hî âgene naman, bêon hî elles gemǣnelîce, swâswâ is faber smið. nominatiuo hic faber ðes smið, genitiuo huius fabri þises smiþes, datiuo huic fabro þisum smiðe, accussatiuo hunc fabrum þysne smið, uocatiuo o faber êalâ ðû smiþ, ablatiuo ab hoc fabro fram ðisum smiðe; et pluraliter nominatiuo hi fabri þâs smiðas, genitiuo horum fabrorum þissera smiða, datiuo his fabris þisum smiðum, accusatiuo hos fabros þâs smiðas, uocatiuo o fabri êalâ gê smiþas, ablatiuo ab his fabris fram ðisum smiðum. ealswâ gâð þâs ôðre: fiber befor, ager æcer, liber bôc, culter culter, aper bâr, coluber snaca, cancer crabba, auster sûðdǣl, oleaster êlebêam, apiaster merce, alexander âgen nama, sacer hâlig, niger sweart, ater blac, teter blac, dexter and dextera swîðra, sinister and sinistra wynstra. Þâs macjað heora genitiuum on ôðre wîsan: hic puer ðis cild, huius pueri þises cildes; socer swêor; gener âðum; miser earming; adulter forligr; lucifer lêohtberend; signifer tâcnberend; frugifer wæstmbǣre; belliger wîgbora; clauiger cǣgbora; corniger hornbǣre; armiger wǣpnbora; graniger cornbǣre; et similia. On ir geendjað masculini generis hic uir þes wer, huius uiri þises weres et cetera; hic leuir tâcor; semiuir healfmann; duumuir twegra ceorla ealdor; triumuir þrêora ceorla ealdor; quinqueuir fîf ceorla ealdor; septemuir seofon ceorla ealdor; decemuir tŷn manna ealdor; centumuir hundtêontigra manna ealdor. on ðissere geendunge ys ân nama neutrum: hoc ir ðis handbred indeclinabile ungebîgendlîc. On ðǣre geendunge ur ys ân nama masculini generis: hic satur þes fulla man, huius saturi. of ðâm byð femininum haec satura. Þâ naman, þe on us geendjað, synd masculini generis: hic campus þes feld, huius campi þises feldes et cetera; ortus orceard oððe wyrtûn; nidus nest; fundus wurðig; ludus plega; lucus holt; fumus smîc; uterus wîfes innoð; uentus wind; cetus hwæl; taurus fearr; ircus bucca; porcus swŷn; uitulus cealf; ceruus heort; hinnulus hindcealf; haedus ticcen; agnus lamb; equus hors; pullus fola oððe brid; camelus olfend; mulus mûl; asinus uel asina assa; chorus chor; populus folc and eft populus byrc; infernus hell; miluus glida; gallus cocc; coruus hremn. Of ðisum synd neutri generis: hoc pelagus þêos wîdsǣ, huius pelagi; hoc uulgus þis ceorlfolc uel hic uulgus; hoc uirus þis wyrms indeclinabile; hoc pus ðêos forrotednyss indeclinabile. Þâ ôðre naman þissere geendunge synd adiectiua, þæt synd tôgeîcendlîce, and macjað masculinum on us and femininum on a and neutrum on um: hic bonus homo ðes gôda man, haec bona mulier þis gôde wîf, hoc bonum uerbum þis gôde word. ealswâ gâð þâs: malus yfel, iustus rihtwîs, iniustus unrihtwîs, magnus mycel, paruus lytel, longus lang, modicus gehwǣde, sanctus hâlig, almus hâlig, clarus beorht, egregius æðele, doctus gelǣred et omnia istius modi and ealle þus gerâde. êac swylce âgene naman: martinus, benedictus, augustinus et cetera. ealle ôðre naman þissere geendunge synd feminini generis: haec tirus ânre burge nama; haec ciprus ôðer burh. Trêowa naman: haec cedrus ðes cederbêam; fagus bôctrêow; fraxinus æsc; pirus pyrige; et cetera. Syndon êac sume naman, þe synd ǣgðer gê ðissere declinunge gê ðǣre fêorðan: haec quercus þêos âc; laurus laurbêam; pinus pîntrêow; ficus fîctrêow; haec domus þis hûs; colus distæf. Gyt âne fêawa naman þissere declinunge synd feminini generis: haec abyssus þêos niwelnys, huius abyssi, huic abysso, hanc abyssum, o abysse, ab hac abysso; et pluraliter hae abyssi, harum abyssorum, his abyssis, has abyssos, o abyssi, ab his abyssis. ealswâ gǣð haec sinodus þis witena gemôt, huius sinodi; humus molde; heremus wêsten; herebus hell; aluus innoð; fusus spinl. Þâ naman, þe geendjað on eus, synd âgene naman and grêcisce ealle mǣst: hic titheus, huius tithei; pentheus, penthei; matheus se godspellere, mathei, uocatiuo o mathee et cetera. Þâ naman, þe geendjað on um, synd neutri generis: hoc templum ðis templ; hoc uerbum þis word, huius uerbi þises wordes, huic uerbo þisum worde, hoc uerbum ðis word, o uerbum êalâ ðû word, ab hoc uerbo fram þisum worde; et pluraliter haec uerba þâs word, horum uerborum þissera worda, his uerbis ðisum wordum, haec uerba þâs word, o uerba êalâ gê word, ab his uerbis fram ðisum wordum. ealswâ gâð ðâs naman: hoc fundamentum þes grundweal, tectum hrôf, ouum ǣg, pomum æppel, regnum rîce, telum flâ, bellum gefeoht, biuium twegra wega gelǣte, triuium þrêora wega gelǣtu, competum fela gelǣtu, tugurium hulc, scabellum scamel, ostium duru, signum tâcn, scutum scyld, candelabrum candelstæf, indicatorium æstel, triticum hwǣte, ordeum bere, granum corn, uinum wîn, oleum êle, aurum gold, argentum seolfor, auricalcum goldmæstlingc, stagnum tin, plumbum lêad, ferrum îsen, lignum âhêawen trêow, otium ǣmethwîl, spatium fæc, interuallum lytel hwîl et cetera. Is êac tô witenne, þæt ðêos declinatio ne macað nâ hire uocatiuum on eallum namum on âne wîsan. ðâ naman, þe geendjað on er oððe on ir oððe on um, þâ macjað heora uocatiuum, swâswâ heora nominatiuus byð: o puer êalâ ðû cild; o uir êalâ ðû wer; o caelum êalâ ðû heofen. âgene naman, þe geendjað on ius, wurpað aweg þæt stæfgefêg us and macjað heora uocatiuum on langne i: uirgilius, o uirgili; laurentius, o laurenti; dionisius, o dionisi; mauricius, o maurici. gemǣnelîce naman macjað heora uocatiuum on scortne e: socius gefêra, o socie; egregius æðele, o egregie; magnus mycel, o magne. filius sunu macað on twâ wîsan: o fili and o filie. êac hwîlon byð geset nominatiuus for uocatiuum, swâswâ lucanus cwæð: degener o populus êalâ ðû âbroðene folc. uirgilius cwæð: o fluuius êalâ ðû flôd for fluuie. þus byð êac on mâ stôwum. DE TERTIA DECLINATIONE. Tertia declinatio habet terminationes septuaginta octo. sêo ðridde declinatio ys mâre, þonne ealle ðâ ôðre, and hêo hæfð eahta and hundseofontig geendunga oððe mâ. I. Sêo forme geendung is on scortne a . on ðǣre geendjað grêcisce naman and neutri generis: nominatiuo hoc poema ðes lêoðcræft, genitiuo huius poematis ðises lêoðcræftes, datiuo huic poemati ðisum lêoðcræfte, accusatiuo hoc poema þisne lêoðcræft, uocatiuo o poema êalâ ðû lêoðcræft, ablatiuo ab hoc poemate fram ðisum lêoðcræfte; et pluraliter nominatiuo haec poemata ðâs lêoðcræftas, genitiuo horum poematum ðissera lêoðcræfta, datiuo his poematibus ðisum lêoðcræftum, accusatiuo haec poemata ðâs lêodcræftas, uocatiuo o poemata êalâ gê lêoðcræftas, ablatiuo ab his poematibus fram ðisum lêoðcræftum. ealswâ gâð ðâs naman: hoc cauma swôloð, thema antimber, scema hiw, onoma nama, malagma cliða, agalma anlîcness, aenigma rǣdels, plasma gesceaft, baptisma fulluht, dogma lâr, scisma geflit et his similia and þisum gelîce. II. Sêo ôðer geendung is on scortne e, and ðâ naman, þe on ðǣre geendjað, synd ealle neutri generis: hoc sedile þes hlêda, huius sedilis, huic sedili, hoc sedile, o sedile, ab hoc sedili; et pluraliter haec sedilia, horum sedilium, his sedilibus et cetera. ealswâ gâð ðâs: hoc monile þes myne, cubile denn, ouile êowd, praesaepe binn, mare sǣ. and ealle hî geendjaþ ablatiuum on i, bûton gausape bêodclâð, ab hoc gausape, and rete nett, ab hoc rete. III. Sêo ðridde geendung ys on scortne o. on ðǣre geendjað manega naman: âgene naman werlîces cynnes: hic cato, huius catonis; hic milo et cetera. appellatiua synd gemǣnelîce: hic sermo þêos sprǣc, huius sermonis. ealswâ hic cudo þes smið, huius cudonis; spado, id est, eunuchus, þæt is, belisnod; tiro geong cempa, praedo rêafere, pauo pâwa, mucro swurd oððe ord, umbo randbêah, fullo spornere, carbo coll; buffo id est, rubeta tâdje; quaternio cine oððe fêower manna ealdor, quaternionis; centurio hundredes ealdor, decurio gemôtman, mulio mûlhyrde, agaso horshyrde, histrio tumbere oððe gligman, glabrio calu oððe hnot, stellio slâwyrm, gurgulio ymel oððe ðrotbolla; et cetera. þâs ôðre synd feminini generis: haec oratio ðis gebed, huius orationis; actio dǣd, lectio rǣding, iussio hǣs, uisio gesihð, suasio tihting, ratio gesceâd, titio brand; et cetera. communis generis: hic et haec latro ðes and ðêos sceaða, huius latronis; ambo begen: ambo loquuntur begen hî sprecað, amborum loquutio heora begra sprǣc, ambobus respondeo him bâm ic andswarige, ambos laudo hî begen ic herige (nis hêr nân uocatiuus), ab ambobus accepi pecuniam fram him bâm ic underfêng feoh. generis feminini ys ðǣre forman declinunge: ambae feminae bûtû ðâ wîf, ambarum feminarum begra ðâra wîfa, ambabus feminis bâm ðâm wîfum, ambas feminas bûtû ðâ wîf, ab ambabus feminis fram bâm ðâm wîfum. generis neutri: ambo uerba bûtû þâ word, amborum uerborum et cetera. ealswâ gâð duo twegen and duae twâ. fîf naman synd masculini generis, þe macjað femininum on a: hic draco þes draca (huius draconis), haec dracaena hêo; leo, leaena oððe lea; leno forspennend, lena forspennystre; strabo sceolêgede, straba hêo; caupo tæppere, caupona tæppestre. and ealle ðâs naman habbað langne o on eallum casum and macjað heora ablatiuum on scortne e: ab hoc catone, ab hoc caupone. þâs ôðre habbað scortne i for ðâm langan o on eallum casum: hic et haec homo, huius hominis; ǣgðer is man gê wer gê wîf. nemo nân man ys êac communis generis, neminis nânes mannes, nemini, neminem (nis ðâr nân uocatiuus), a nemine: nis hêr nâ menigfeald getel. ðâs ôðre synd feminini generis: haec uirgo ðis mǣden, huius uirginis; fuligo sôt, caligo dimnyss oððe mist, imago anlîcnyss, origo ordfruma, aerugo rust oððe ôm, dulcedo swêtnys, raucedo hâsnys, alcedo mǣw, irundo swalowe, arundo hrêod, grando hagol, testudo snægel oððe randbêah. sume of ðisum syndon masculini generis: hic cardo þêos heorr, huius cardinis; ordo endebyrdnyss, ordinis; turbo ðôden; et similia. IIII. On langne o geendjað grêcisce naman feminini generis and synd âgene naman: haec dido ânes wîfes nama, huius didonis; haec iuno, huius iunonis; haec io, huius ionis; et cetera. V. In al correptam. on scortne al ys ân nama masculini generis: hic sal þis sealt, huius salis, and propria nomina, þæt synd âgene naman: hic hannibal âgen nama; ealswâ hic hastrubal. þâ ôðre synd neutri generis: hoc tribunal þis dômsetl, huius tribunalis; calcar spura, uectigal gafol, ceruical pyle, animal nŷten et similia. and ðâs neutri generis habbað langne a on eallum casum and macjað ablatiuum on langne i: ab hoc tribunali; et cetera. VI. In el correptam. on scortne el geendjað neutri generis hoc mel þis hunig, huius mellis (ablatiuum on e: ab hoc melle); hoc fel þes gealla, huius fellis et cetera. VII. In el productam. on langne el synd âgene naman masculini: hic daniel, huius danielis; michael, gabriel, raphael. ðâs habbað langne e on eallum casum and hî geendjað heora ablatiuum on scortne e, swâswâ ealle mǣst þissere declinunge. VIII. In il correptam. on scortne il geendjað hic pugil ðes bêatere; hic mugil þes mêcefisc, huius mugilis. generis communis hic et haec uigil ðes and þêos wacole, huius uigilis, ab hoc et ab hac uigile uel uigili, horum et harum uigilum et cetera. ân nama is ðissere geendunge neutri generis: nihil nâht indeclinabile, þæt is, undeclinigendlîc. hit mæg bêon êac aduerbium, swâswâ multum mycel et paruum and lytel. VIIII. In ol productam. on langne ol geendað ân nama masculini generis: hic sol þêos sunne, huius solis. X. In ul correptam. on scortne ul geendað hic consul ðes dêma, huius consulis; twegen communis generis: hic et haec praesul þes and ðêos wealdend; wê cweðað swâ ðêah synderlîce praesul bisceop, praesulis bisceopes; hic et haec exul ðes and ðêos ûtlaga oððe ûtlendisc, huius exulis, ab hoc et ab hac exule. XI. In an productam. on ðâm langan an geendjað twegen grêcisce naman masculini generis: hic titan þêos sunne, huius titanis; hic paean þis lof, huius paeanis. on ðisum namum byð se a lang on eallum casum. XII. In en correptam. on scortne en geendjað manega naman. sume syndon masculini generis: hic pecten ðes camb, huius pectinis; hic flamen þes bisceop and hoc flamen wind; hic cornicen þes hornblâwere, huius cornicinis; tubicen bŷmere, liticen trûð, fidicen fiðelere, tibicen pîpere oððe hwistlere. sume ðâs macjað femininum on a: haec fidicina, haec tibicina. ealle ðâ ôðre synd neutri generis: hoc nomen þes nama, huius nominis, huic nomini, hoc nomen, o nomen, ab hoc nomine; et pluraliter haec nomina, horum nominum, his nominibus et cetera. ealswâ gâð hoc carmen þis lêoð, crimen leahter, examen swearm oððe dôm, limen oferslege oððe þerexwold, semen sǣd, gluten lîm et cetera; solamen frôfer, foramen ðyrl, regimen reccendôm, tegimen oððe tegmen wǣfels, specimen hiw, acumen êagena scearpnys oððe îsenes, flumen flôd, lumen lêoht, munimen ymbtrymming oððe fæstnys, molimen orþanc oððe syrwung et cetera. XIII. In en productam. on langne en geendjað fêawa naman masculini generis: hic rien oððe ren þes lundlaga, huius renis; hic splen þêos milte, huius splenis, and âgene grêcisce naman: hic damen et cetera. XIIII. In in productam. on langne in geendjað âgene naman grêcisce: hic arin, huius arinis; haec trachin, huius trachinis; ân appellatiuum: hic delfin þis mereswŷn, huius delfinis; man cweð êac hic delfinus, huius delfini et cetera. XV. In on productam. on langne on befeallað þâs grêcisce naman: hic dracon þes draca; hic leon þêos lêo. ac wê forlǣtað þone n on lêdensprǣce and cweðað leo and draco. generis feminini: haec sidon ân burh, huius sidonis et cetera. XVI. In ar correptam. on scortne ar befeallað þâs naman: hic caesar þes câsere, huius caesaris, and âgene naman: hic bostar, hic aspar. þâ ôðre synd ealle neutri generis: hoc nectar þêos werodnys, huius nectaris; hoc iubar þes lêoma, huius iubaris; hoc instar þêos gelîcnys indeclinabile undeclinjendlîc. þâ ôðre habbað langne a on eallum casum: hoc calcar þes spura, huius calcaris; lupanar myltestrena hûs. ðâs and ðyllîce macjað heora ablatiuum on i: ab hoc calcari et cetera. XVII. In ar productam. on langne ar geendjað þâs naman: hic lar ðis fŷr on ânfealdum getele, and hit getâcnað hûs on menigfealdum getele: hi lares ðâs hûs. þanon ys gecweden lardum spic, forðan ðe hit on hûsum hangað lange. hic nar ân êa; naris byð nosu. commune trium generum: hic et haec et hoc par gemaca, huius paris; ealswâ inpar ungemaca; dispar ungelîc; compar gelîc gemaca; separ âsyndrod gemaca. and ealle ðâs habbað scortne a on gebîgedum casum, bûton lar. ân neutri generis: hoc far (huius farris) grǣg hwǣte; et cetera. XVIII. In er correptam. on scortne er geendjað fela naman generis masculini: hic imber þes scûr, huius imbris; september hærfestmônoð; october ôðer mônoð þâron fæst; nouember: sê mônað ongynð on ealra hâlgena mæssedæg; december: sê mônoð onginð ânum dæge æfter andrêasmæssan. and hî macjað ablatiuum on i. hic uesper þes ǣfensteorra (hoc uesperum oððe uespere byð ǣfen); hic pater þes fæder, frater brôðor, uter bytt, uenter wamb, asser ræsn, anser gandra, passer spearwa, accipiter hafuc, agger beorh, carcer cweartern, sequester sêma (of ðâm byð femininum sequestra). generis feminini: haec mater þêos môdor, haec mulier ðis wîf, haec linter þes bât. generis neutri: hoc tuber ðes swam, uber titt, papauer papig, piper piper, hoc iter ðis sîðfæt (huius itineris), spinther dalc. ðâ ôðre synd adiectiua, þæt sind tôgeîcendlîce, and macjað masculinum on er and femininum on is and neutrum on e: hic saluber ðes hâlwenda, haec salubris þêos hâlwende, hoc salubre þis hâlwende; huius salubris. ealswâ gâð ðâs: alacer glæd oððe hræd; acer scearp, acre ingenium scearp andgyt; uolucer flêogende, celer swift, celeber mǣre, mediocer medeme et cetera. ealle ðâs macjað heora ablatiuum on i: ab hoc et ab hac et ab hoc salubri et cetera. ealswâ gâð ðâs denominatiua: hic equester exercitus þes rîdenda here, haec equestris turba þêos rîdende meniu, hoc equestre uulgus þis rîdende ceorlfolc. ealswâ gâð þâs naman: pedester, pedestris, pedestre gangende; siluester wudulîc, campester feldlîc, paluster fenlîc et cetera. þâ ôðre naman, þe ðus ne gâð, synd communia duum generum, þæt is, gemǣnelîce twegra cynna: hic et haec pauper ðes and þêos ðearfa, huius pauperis; degener wel boren and yfele geðogen, uber genihtsum (of ðâm byð ubertas genihtsumnys). XVIIII. In er productam. on langne er geendað ân nama masculini generis: hic aer þêos lyft, huius aeris, and ân neutri generis: hoc uer þis lengcten, huius ueris þises lengctenes. XX. In ir correptam. on scortne ir befylð ân âgen nama neutri generis: hoc gadir ân burh, huius gadiris. XXI. In or correptam. on scortne or geendjað ealle comparatiua nomina, þæt synd wiðmetendlîce naman, þâ getâcnjaþ beteran oððe mâran. positiuus gradus ys se forma stæpe on þǣre getâcnunge: hic iustus ðes rihtwîsa, haec iusta þêos rihtwîse. þonne bið of ðâm comparatiuus hic et haec iustior ðes and ðêos rihtwîsra. neutrum positiuum hoc iustum. of ðâm byð comparatiuus hoc iustius ðis rihtwîsre. cweð ðonne tôgædere, gif ðû wylle, hic et haec iustior et hoc iustius, huius iustioris, huic iustiori, hunc et hanc iustiorem et hoc iustius, o iustior et o iustius, ab hoc et ab hac et ab hoc iustiore uel iustiori; et pluraliter hi et hae iustiores et haec iustiora, horum et harum et horum iustiorum, his iustioribus; et cetera. of ðisum cumað superlatiua, þæt synd oferstîgendlîce: hic iustissimus þes rihtwîsosta, haec iustissima ðêos rihtwîsoste, hoc iustissimum þis rihtwîsoste. ealswâ gâð hic et haec sanctior et hoc sanctius hâligra, clarior and clarius beorhtra, sapientior and sapientius wîsra, felicior and felicius gesǣligra and ungerîme ôðre. ân nama is þisum gelîc on geendunge and nâ on andgyte: hic senior þes ealda mann oððe ealdor, huius senioris. þâ ôðre synd ealle mǣst masculini generis: hic doctor þes lârêow, hic salinator þes sealtere et omnia incorporalia, þæt synd unlîchamlîce: hic furor ðêos hâtheortnyss, horror ôga, labor geswinc, sudor swât, pallor blâcung, pudor sceamu, decor wlite, calor hǣte, feruor wylm, rubor rêadnys oððe sceamu, algor cŷle. and ealle þâs and ôðre þyllîce habbað langne o on gebîgedum casum. ðrŷ hêr synd feminini generis: haec uxor wîf, þe hæfð ceorl, huius uxoris; soror swuster, arbor trêow. on ðissere geendunge synd fêower naman neutri generis: hoc marmor þes marmstân, aequor sǣ, cor heorte (cordis), ador melu oððe offrung indeclinabile. sume synd communis generis: hic et haec memor þes and ðêos gemyndige; inmemor ungemyndig and ôðre gefêgede naman: hic et haec indecor þes and þêos unwlitige, dedecor huxlîc, discolor ungebleoh, concolor ânes blêos, bicorpor twŷhêafdede oððe sê ðe hæfð twegen lîchaman, tricorpor sê ðe hæfð þrŷ. sume synd âgene naman: hic hector, hic nestor et cetera. and ealle ðâs naman fram arbor habbað scortne o on gebîgedum casum. sume of ðisum macjað femininum on trix: hic doctor þes lârêow, haec doctrix: huius doctoris, huius doctricis; hic uictor rex ðes sigefæsta cyningc, haec uictrix regina þêos sigefæste cwên; hic lector ðes rǣdere, haec lectrix þêos rǣdestre; hic cantor þes sangere, haec cantrix ðêos sangestre. auctor ealdor ys communis generis, þonne hê getâcnað ealdordôm: eft, ðonne hê cymð of ðâm worde augeo ic geîce and hê getâcnað geêacnunge, þonne macað hê hic auctor þes îcend et haec auctrix and ðêos îcestre. ealle ðâs naman habbað langne o and langne i on ðâm fîf gebîgedum casum. XXII. In ur correptam. on scortne ur befeallað þâs naman: hic turtur ðêos turtle, huius turturis; hic uultur ânes cynnes fugel, hic furfur þâs grytta. ân ðissera is communis generis: hic et haec augur þes and ðêos wiglere. þâ ôðre synd ealle neutri generis: hoc guttur þêos ðrotu, huius gutturis; sulfur swefl, fulgur lîget, murmur cêorung (and murmuratio). ealle ðâs habbað scortne u on genitiuo and on eallum gebîgedum casum. þâs ôðre âwendað þone scortan u on scortne o: hoc robur þes bêam oððe strengð (of þâm ys gecweden robustus strang oððe ellenrôf), huius roboris; hoc ebur þis ylpenbân, huius eboris; femur þêoh, huius femoris (ys swâ ðêah eft gecweden femen, feminis); iecur lifer, iecoris uel iecinoris. XXIII. In ur productam. on langne ur geendað ân nama communis generis: hic et haec fur þes and ðêos þêof, huius furis getogenum u. XXIIII. In as correptam. on scortne as geendjað grêcisce naman, ac wê ne grêtað nû ðâ. XXV. In as productam. on langne as befeallað fela naman: communis generis hic et haec summas et hoc summate (summas ys hêafodman oððe fyrmest manna), optimas ðegn, primas fyrmest manna, infimas wâcost manna. þâs habbað langne a on eallum casum and macjað heora neutrum on te and ablatiuum on ti. þâ ôðre ðissere geendunge syndon feminini generis: haec ciuitas þêos ceaster, huius ciuitatis, huic ciuitati, hanc ciuitatem, o ciuitas, ab hac ciuitate; haec pietas þêos ârfæstnyss, sanctitas hâlignyss, humilitas êadmôdnys, bonitas gôdnys, malignitas yfelnys, ferocitas rêþnys, felicitas gesǣlignys, credulitas gelêaffulnys, crudelitas wælhrêownys, auctoritas ealdorscipe and ealle ôðre þyllîce bûton ânum fêawum: hic as þes peningc oððe ânfeald getel, huius assis; hic mas þes wǣpman, huius maris; hic uas þes borhhand, huius uadis; hoc uas þis fæt, huius uasis; hoc fas âlŷfedlîc þing, hoc nefas unâlŷfedlîc: þâs twegen naman synd indeclinabilia, þæt synd ungebîgendlîce. ân hêr ys omnis generis, þæt is ǣlces cynnes: hic et haec et hoc nugas, þæt is âbroðen on englisc and ungebîgendlîc on declinunge. XXVI. In es correptam. se gescyrta es underfêhð fela naman, and þâ synd communis generis: hic et haec diues þes and ðêos welige, huius diuitis; hic et haec hebes þes and þêos dwǣs, huius hebetis. ealswâ miles cempa, militis; bipes twŷfête, bipedis; tripes þrŷfête; quadrupes fyðerfête; teres sinewealt, teretis; comes gesîð, comitis; superstes lâf oððe oferlybbende; interpres wealhstôd, interpretis; pedes gangende, peditis; eques ridda oððe rîdende. sume macjað femininum on a: sospes gesund, sospita; hospes cuma, hospita; antistes bisceop oððe forestandende, antistita. hic et haec deses þes and ðêos âsolcena, huius desidis; ealswâ reses âswunden oððe bæftan sittende; obses gîsel, obsidis; praeses dêma oððe ealdorman, praesidis. inquies unstille, sê hæfð langne e on gebîgedum casum, huius inquietis. þâs naman bêoð oft geðêodde tô neutrum on gebîgedum casum, swâswâ uirgilius âwrât: tereti mos est aptare flagello, and swâ gelômlîce. þâs ôðre naman synd masculini generis: hic gurges þis wǣl, þæt is, dêop wæter, huius gurgitis; ealswâ limes gemǣro, limitis; trames weg, stipes bôh, poples ham, fomes tender, cespes turf; aries ramm, arietis; paries wâh, parietis. þâs ôðre synd feminini generis: haec seges þes æcer, huius segetis; teges watul, tegetis; abies æps, abietis; compes fôtcops, compedis et cetera. þâs habbað scortne e on eallum casum, and ðâ ǣrran habbað scortne i. XXVII. In es productam. on langne es geendjað âgene naman and ôðre communis generis: hic et haec heres þes and ðêos yrfenuma, huius heredis; hic et haec locuples ðes and ðêos landspêdiga, huius locupletis. þâs ôðre synd feminini generis: haec caedes ðes sliht, huius caedis; strages wæl on gefeohte. strues wudufîn, saepes hege, rupes clûd, apes uel apis bêo, uulpes fox, lues wyrms oððe wom, clades cwyld, labes âwyrdnys, nubes oððe nubs wolcn, fames hungor; merces mêd, mercedis; quies stilnys, quietis et cetera. XXVIII. In is correptam. on scortne is geendjað manega naman mislîces cynnes. sume synd communis generis: hic et haec ciuis þes and ðêos ceastergewara, huius ciuis; hic et haec hostis þes and þêos fêond, huius hostis; aedilis ys masculini generis, þæt is botlwerd oððe byrigman. þâs ôðre synd trium generum, þæt is ðrêora cynna: hic et haec fortis et hoc forte, þæt is strang, huius fortis, huic forti, hunc et hanc fortem et hoc forte, o fortis et o forte, ab hoc et ab hac et ab hoc forti; et pluraliter hi et hae fortes et haec fortia, horum et harum et horum fortium, his fortibus et cetera. ealswâ gâð ðâs: hic et haec dulcis et hoc dulce þæt is werod; suauis sôfte oððe wynsum, omnis ǣlc and ealle denominatiua, þæt synd, ðâ ðe of ôðrum namum cumað: memoria ys gemynd, þonne byð of ðâm memorialis gemyndelîc; uitalis lîflîc, pluuialis rênlîc, fluuialis flôdlîc, iudicialis dômlîc, corporalis lîchamlîc, spiritalis gâstlîc, hospitalis cumlîðe, mortalis dêadlîc, principalis ealdorlîc, fidelis getrêowfull, crudelis wælhrêow, similis gelîc, senilis ealdlîc, puerilis cildlîc, iuuenilis junglîc, uirilis werlîc, muliebris wîflîc, seruilis þêowtlîc, hostilis fêondlîc. sume habbað scortne i: amabilis lufigendlîc, stabilis staðolfæst, uolatilis flêogendlîc, natatilis swymmendlîc, habilis hæbbendlîc, flebilis wôplîc, lugubris drêoriglîc, utilis nytwurðlîc and ôðre ðyllîce, and ealle hî macjað ablatiuum on langne i. þâs ôðre synd masculini generis: hic panis þes hlâf, huius panis; ealswâ funis râp, amnis îa, ignis fŷr, piscis fisc, fascis byrðen, fustis sâgol oððe stæf, postis post, uectis steng, axis æx, mensis mônað, ensis swurd, anguis næddre, unguis nægl oððe clawu, collis beorh oððe clûd, follis bylig, orbis embehwyrft, corbis wylige oððe windel. sume habbað ôðerne genitiuum: hic lapis þes stân, huius lapidis; hic sanguis þis blôd, huius sanguinis; pollis smedma of melwe, pollinis; cinis axan, cineris; puluis dûst, pulueris; uomis scer, uomeris; pubis cniht oððe cnihthâd, puberis; inpubis beardlêas. sume menn geendjað ðâs naman on er: hic puluer, ciner, uomer, puber et cetera. þâs ôðre synd feminini generis: haec cuspis þes sceft, huius cuspidis; cassis helm, cassidis (is êac gecweden cassida, swâswâ gracilis smæl and gracila. gracilis ys ðrêora cynna: hic et haec gracilis et hoc gracile, huius gracilis); haec auis ðes fugel, huius auis; haec clauis ðêos cǣg, securis ex, bipennis twŷbile, pestis cwyld, uestis rêaf, uallis dene, turris stŷpel, puppis scip oððe stêorsetl, nauis scip, classis sciphere, cutis hŷd, pellis fel, messis gerîp, bilis gealla. ðâ ðe synd gefêgede of blôde oððe of môde, þâ synd þrêora cynna: hic et haec exsanguis et hoc exsangue blôdlêas, huius exsanguis; hic et haec exanimis et hoc exanime sâwullêas, huius exanimis et cetera. XXVIIII. In is productam. on langne is geendjað þâs naman: hic delfis ðis mereswŷn, huius delfinis (ys swâ ðêah gecweden delfin); haec glis ðêos sisemûs, huius gliris; hic et haec dis þes and ðêos welega, huius ditis; haec lis þis geflit, huius litis; haec uis ðêos nêadung oððe miht, huius uis et cetera. XXX. In os correptam. on scortne os geendað ân nama: hoc os ðis bân, huius ossis; ys êac gecweden hoc ossum. XXXI. In os productam. on langne os geendjað þâs naman: hic ros ðes dêaw, huius roris; mos ðêaw, moris; flos blôstm, floris; heros wîga, herois (herus, heri, is hlâford); nepos nefa, nepotis (of ðâm byð femininum neptis); hic sacerdos ðes sacerd, huius sacerdotis. sume syndon feminini generis: haec dos ðêos brŷdgyfu, huius dotis; haec cos ðes hwetstân, huius cotis. sume synd communia: hic et haec custos þes and ðêos hyrde, huius custodis; compos wilfægen, compotis (compotum is gerîm); inpos unmihtig, inpotis; hic et haec bos ǣgðer gê oxa gê cû, huius bouis, huic boui, hunc et hanc bouem, o bos, ab hoc et ab hac boue; et pluraliter hi et hae boues, horum et harum boum, his bobus, hos et has boues, o boues, ab his bobus. ne gǣð nân ôðer nama on ðâs wîsan. ân nama hêr is neutri generis: hoc os þes mûð, huius oris. and ealle þâs naman habbað langne o on gebîgedum casum, bûton compos and inpos. XXXII. In us correptam. on scortne us geendjað þâs naman: hic lepus þes hara, huius leporis; hic et haec et hoc uetus (lôc, hwæt eald sŷ), huius ueteris; haec pecus þis nŷten, huius pecudis. þæt is êac neutri generis: hoc pecus, huius pecoris. þâs ôðre sind neutri generis: hoc opus þis weorc, huius operis; hoc uellus þis flŷs, huius uelleris. ealswâ gâð þâs: uiscus innoð, uisceris; pondus byrðen oððe wǣge, ponderis; holus wyrt, holeris; ulcus wund, ulceris; uulnus wund, uulneris; latus sîde, lateris; munus lâc, muneris; honus sêam oððe byrðen, honeris; genus kynn, generis; sidus tungel. sume habbað scortne o: tempus tîma, temporis; timpus þunwencge, timporis; litus strand, litoris; corpus lîc oððe lîchama, corporis; pectus brêost pectoris; stercus meox, stercoris; frigus cŷle, frigoris; nemus holt, nemoris; fenus borh, fenoris uel feneris; pignus, pignoris, tudder; pignus, pigneris, wed et cetera. XXXIII. In us productam. on langne us geendjað þâs naman: hic mus þêos mûs, huius muris; communia: hic et haec sus swŷn, huius suis; hic et haec grus cran, huius gruis; generis neutri: hoc rus þis land, huius ruris; hoc thus þes stôr, huius thuris. ealswâ crus sceanca, cruris; ius lagu, iuris; plus mâre, pluris; and ealle ðâs habbað langne u on gebîgedum casum. bûton gruis and suis; forðan ðe nân u ne byð lang on ðǣre stôwe ætforan ôðrum uocalem. is êac tô witenne, þæt plus is neutri generis on ðâm forman case, and on ðâm ôðrum fîf casum hyt byð þrêora cynna: hi et hae plures et haec plura uel pluria. ðâ naman, þe weaxað on genitiuum, þâ synd feminini generis: haec seruitus þes þêowdôm, huius seruitutis. ealswâ gâð ðâs: incus anfilt, incudis; uirtus miht, uirtutis; salus hǣl, salutis; senectus yld, senectutis; iuuentus juguð, iuuentutis; tellus eorðe, telluris; palus gyrwe fen, paludis (lang u on eallum casum). XXXIIII. In ys synd grêcisce naman, þâ wê ne hreppað nû, bûton haec clamys ðes basingc, huius clamydis. XXXV. In aes. on aes geendjað twegen naman: hic praes þes borhhand; hoc aes þis bræs oððe âr, huius aeris. XXXVI. In aus. on aus geendjað twegen naman feminini generis: haec laus þis lof, huius laudis; haec fraus þis fâcn, huius fraudis. XXXVII. In ans. on ans geendjað þâs naman: generis masculini hic quadrans ðes feorðling oððe fêorðan dǣl ðinges, huius quadrantis; generis communis hic et haec infans unsprecende cild; generis feminini haec glans þis æceren, huius glandis. amans lufigende is ǣgðer gê nama gê participium, amantis. on ðissere geendunge gâð ealle participia primae coniugationis, þæt synd ealle dǣl nymende þǣre forman geðêodnysse, praesentis temporis andwerdre tîde. of þâm worde amo ic lufige cymð hic et haec et hoc amans þes and ðêos and ðis lufigende, huius amantis, huic amanti, hunc et hanc amantem et hoc amans, o amans, ab hoc et ab hac et ab hoc amante uel amanti; et pluraliter hi et hae amantes et haec amantia, horum et harum et horum amantium, his amantibus et cetera. ealswâ gâð þâs: stans standende, stantis; arans erigende, ambulans gangende, laborans swincende, flans blâwende and ôðre ungerîme. XXXVIII. In ens. on ens geendjað þâs naman: hic ufens âgen nama, huius ufentis; hic dens þes tôð, huius dentis; generis feminini: haec gens ðêos mǣgð oððe þêod, huius gentis; haec mens þis môd, huius mentis; generis communis: hic et haec parens, huius parentis, fæder and môdor (gyf hit bið participium of ðâm worde pareo ic gehŷrsumge, þonne bið hit þrêora cynna); hic et haec et hoc sapiens wîs, huius sapientis. sapiens is ǣgðer gê nama gê participium, and insipiens unsnotor of ðâm gefêged is ǣfre nama. nocens derigende is nama and participium and innocens underigende of ðâm gefêged ys ǣfre nama; forðâm ðe ǣlc participium, þe byð gefêged þurh hine sylfne, byð âwend tô naman. on ðissere geendunge gâð ealle participia andwerdre tîde þǣra þrêora geðêodnyssa: of ðâm worde doceo ic tǣce bið hic et haec et hoc docens tǣcende, huius docentis; of lego ic rǣde hic et haec et hoc legens rǣdende, huius legentis; of þâm worde audio ic gehŷre cymð hic et haec et hoc audiens gehŷrende, huius audientis; and ôðre ungerîme. XXXVIIII. In ons. eft on ons geendjað þâs naman: generis masculini hic mons þêos dûn, huius montis; hic fons þes wyll, huius fontis; hic pons þêos bricg, huius pontis; generis feminini haec frons þis forewearde hêafod, huius frontis (frons, frondis, bið bôh on trêowe); generis omnis hic et haec et hoc sons scyldig oððe scæððig, huius sontis; ealswâ of ðâm gefêged insons unscyldig, insontis et cetera. XL. In uns. on uns geendjað âgene naman: hic aruns, huius aruntis et cetera. XLI. In yns. on yns geendað ân grêcisc nama generis feminini: haec tyryns, huius tyrynthis. XLII. In ars. on ars geendjað þâs naman: hic mars âgen nama, huius martis; haec ars þes cræft, huius artis; haec pars þes dǣl, huius partis et cetera. XLIII. In ers. on ers geendjað þâs naman: hic et haec et hoc iners cræftlêas, huius inertis; hic et haec et hoc sollers menigtŷwe, huius sollertis; hic et haec et hoc expers orhlyte oððe bedǣled, huius expertis. XLIIII. In ors. on ors geendjað þâs naman: hic mauors âgen nama, huius mauortis; generis feminini: haec choors ðes ðrêat, þæt is, lytel wered, huius choortis; haec sors þis hlot oððe hlyt, huius sortis; haec mors þes dêað, huius mortis; trium generum: hic et haec et hoc concors geðwǣre, huius concordis; hic et haec et hoc discors ungeðwǣre, huius discordis; hic et haec et hoc consors efenhlytta, huius consortis et cetera. XLV. In urs. ân nama geendað on urs trium generum, þæt is ðrêora cynna: hic et haec et hoc tiburs, huius tiburtis, gentile nomen ðêodlîc nama. XLVI. In uls. ân nama befylð on uls generis feminini: haec puls ðes brîw, huius pultis. XLVII. In ems. ân nama geendað on ems generis feminini: haec hiems ðes winter, huius hiemis. XLVIII. In abs geendjað twegen naman, ân communis generis: hic et haec arabs arabisc man (of þâm lande arabia), huius arabis; ôðor femininum: haec trabs þes bêam, huius trabis. XLVIIII. In ebs correptam. ân nama geendað on scortne ebs omnis generis, þæt is, ǣlces cynnes: hic et haec et hoc caelebs clǣne oððe heofonlîc, huius caelibis. L. In ebs productam. on langne ebs geendað ân nama feminini generis: haec plebs ðis folc, huius plebis. is êac gecweden haec plebes, huius plebei on ðǣre fîftan declinunge. LI. In obs. on obs geendað haec scrobs, huius scrobis. scrobs ys pytt oððe dîc. LII. In ybs. on ybs geendað ân nama masculini generis: hic calybs ðis îsen, huius calybis. LIII. In urbs. on urbs geendað ân nama generis feminini: haec urbs ðêos burh, huius urbis. LIIII. In aps. on aps geendað ân nama generis feminini: haec daps þêos sand oððe êstmete, huius dapis. LV. In eps. on eps geendjað þâs naman generis masculini: hic manceps þes ðêowa mann, huius mancipis; forceps tang, forcipis; auceps fugelere, aucipis uel aucupis; adeps rysel oððe adipes. þâs ôðre synd communis generis: hic et haec princeps þes and ðêos ealdor, huius principis; hic et haec municeps burhealdor, huius municipis; hic et haec particeps þes and ðêos dǣl nymend, huius participis; hic et haec anceps twŷnigend oððe twŷhêafdede oððe twŷecgede, huius ancipitis. ealswâ biceps twŷecgede oððe twŷhêafdede; triceps þrŷhêafdede, tricipitis; praeceps forðheald oððe rêdelêas. þâs gefêgedan naman macjað ablatiuum on scortne e and on langne i: ab ancipite uel ancipiti, and menigfealdne genitiuum on ium: ancipitium; a bicipite uel bicipiti, horum et harum bicipitium et cetera. LVI. In ops. on ops geendað ân nama generis feminini: haec ops ðêos spêd, huius opis, and ðrêora cynna of ðâm gefêged hic et haec et hoc inops ðes and ðêos and þis unspêdige, huius inopis. þâ ôðre synd grêcisce: hic ydrops þêos wætersêocnys, huius ydropis: ydropicus byð se wætersêoca and ydor wæter, ydria wæterfæt et cetera. LVII. In yps geendað hic cynyps þes stânbucca, huius cynyphis. LVIII. In irps. on irps geendað ân nama masculini generis: hic stirps ðes stybb, huius stirpis. se ylca nama is êac generis feminini, þonne hê getâcnað ofspringc. LVIIII. In ax correptam. on scortne ax geendað haec fax þes blysa, huius facis. ǣlc nama, þe geendað on x oððe on twâm consonantem, byð lang on nominatiuo, ac se uocalis byð gescyrt on ðâm ôðrum casum. LX. In ax productam. on langne ax geendjað þâs naman: haec pax þêos sybb, huius pacis; trium generum hic et haec et hoc audax þes and ðêos and þis dyrstige, huius audacis. ealswâ gâð þâs: capax numol oððe gefyndig, rapax rêafigende, contumax tôðunden oððe môdig, fallax lêas, uerax sôðfæst, ferax wæstmbǣre, sagax glêaw, fugax flugol oððe earh, tenax fæsthafol, edax etol, loquax sprecol, minax þêowigende et cetera. and ealle þâs habbað langne a on eallum casum and macjað ablatiuum on e and i: ab hoc et ab hac et ab hoc audace uel audaci et cetera. LXI. In ex correptam. on scortne ex geendjað þâs naman: hic grex þêos êowd, huius gregis; hic remex ðes rêðra, huius remigis; hic uel haec silex ðes flint, huius silicis; hic uel haec cortex rind, huius corticis; haec ilex æcerspranca oððe âc, huius ilicis; haec carex þis secg, huius caricis; hic et haec et hoc supplex êadmôd, supplicis; hic et haec et hoc simplex ânfeald, duplex twŷfeald, triplex ðrŷfeald et cetera. LXII. In ex productam. on langne ex geendjað þâs: hic rex þes cyningc, huius regis; haec lex þêos ǣ, huius legis; hic et haec et hoc exlex ûtlaga oððe bûtan ǣ, huius exlegis et cetera. LXIII. In ix correptam. on scortne ix geendjað þâs naman: hic calix þes calic, huius calicis; haec nix þes snâw, huius niuis; haec pix ðis pic, huius picis; haec salix þes wîþig, huius salicis et cetera. LXIIII. In ix productam. on langne ix geendjað þâs naman: hic fenix (swâ hâtte ân fugel on arabiscre ðêode, sê leofað fîf hund geâra and æfter dêaðe eft ârîst geedcucod: and se fugel getâcnað ûrne ǣrist on ðâm endenêxtan dæge), huius fenicis; generis feminini: haec cornix þêos ceô; haec ceruix þes hnecca, huius ceruicis; hic uel haec radix ðes wyrtruma, huius radicis; trium generum: hic et haec et hoc felix gesǣlig, huius felicis; hic et haec et hoc pernix swyft, huius pernicis; haec nutrix þêos fôstormôdor, huius nutricis; haec uictrix þêos sigefæste, huius uictricis and ealle ôðre þyllîce, þe cumað of werlîcum namum: hic cantor þes sangere, haec cantrix þêos sangystre; lector rǣdere, lectrix rǣdestre; doctor lârêow, doctrix lǣrestre et similia. þâs bêoð geðêodde tô neutrum on gebîgedum casum, swâswâ ys gecweden uictricia tollite signa nymað þâ sigefæstan mearca: nis swâ ðêah gewunelic hoc uictrix, ac on ðâm gebîgedum casum. LXV. In ox correptam. on scortne ox geendað ân nama feminini generis: haec nox ðêos niht, huius noctis and ân of ðâm gefêged þrêora cynna: hic et haec et hoc pernox þurhwacol, huius pernoctis. on ðisum twâm namum ys se o scort on gecynde, ac ðâ twegen consonantes c and t hine ðôð langne. LXVI. In ox productam. on langne ox geendjað þâs naman: generis feminini haec uox ðêos stemn, huius uocis; omnis generis ǣlces cynnes hic et haec et hoc uelox swyft, huius uelocis; hic et haec et hoc atrox wælhrêow, huius atrocis; hic et haec et hoc ferox rêðe, huius ferocis et cetera. LXVII. In ux correptam. on scortne ux geendjaþ þâs naman: hic uolux âgen nama, huius uolucis; haec nux þêos hnutu, huius nucis; haec crux þêos rôd, huius crucis; hic et haec dux þes and ðêos lâttêow oððe heretoga, huius ducis; hic et haec et hoc trux wælhrêow oððe rêþe, huius trucis. LXVIII. In ux productam. on langne ux geendjað ðâs naman: hic pollux âgen nama, huius pollucis; haec lux þis lêoht, huius lucis. LXVIIII. In yx. on yx geendjað þâs naman: hic sandyx þis wâd, huius sandycis; haec styx hellemere, huius stygis. LXX. In aex. on aex geendað ân nama: haec faex þâs drosna, huius faecis. LXXI. In aux geendað ân nama: haec faux þes gôma, huius faucis. LXXII. In alx. on alx geendjað twegen naman: haec falx þes sicol, huius falcis; haec calx ðes cealcstân, huius calcis: mid ðâm naman bið êac getâcnod hô oððe ende. LXXIII. In anx. on anx geendað ân nama: haec lanx þêos wǣge oððe scalu, huius lancis. LXXIIII. In unx. on unx geendað ân nama: hic et haec coniunx þes and ðêos gemaca, huius coniugis. LXXV. In arx. on arx geendað ân nama: haec arx þis wîghûs, huius arcis. LXXVI. In ac. on ac geendað ân nama neutri generis: hoc lac þêos meoloc, huius lactis. LXXVII. In ec. on ec geendað ân nama neutri generis: hoc allec ânes cynnes fisc, huius allecis. LXXVIII. In ut. on ut geendað ân nama neutri generis: hoc caput þis hêafod, huius capitis and of ðâm gefêgede hoc sinciput healf hêafod, huius sincipitis; hoc occiput se æftra dǣl ðæs hêafdes, huius occipitis. Gyt syndon sume geendunga tô êacan þisum getele: huiusmodi þus gerâd, huiusmodi homo ðus gerâd man, huiusmodi homines ðus gerâde men; ealswâ tô femininum and tô neutrum. swâ gǣð istiusmodi swâ gerâd and eiusmodi tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum case. ealswâ frugi uncystig oþþe spærhynde; frugi homo uncystig man, frugi hominis uncystiges mannes; frugi mulier uncystig wîf, frugi mulieris et cetera. ealswâ nequam mânful oððe forcûð: hic et haec et hoc nequam, huius nequam. þâs and ðyllîce synd indeclinabilia, þæt synd undeclinjendlîce. Ys êac tô witenne, þæt lêdene lârêowas macjað on sumum namum accussatiuum on im: haec uis þêos miht, hanc uim; haec tussis ðes hwôsta, hanc tussim; haec caribdis ân stânclûd on sǣ, hanc caribdim; haec syrtis þes sandhricg, hanc syrtim; tiberis hâtte sêo êa, þe yrnð be rôme, hanc tiberim; tigris ys ân êa and ânes cynnes dêor, hanc tigrim. þâs naman and heora gelîcan macjað ablatiuum on i. sume naman macjað heora accussatiuum ǣgðer gê on im gê on em: puppis stêorsetl, hanc puppim uel puppem; nauis scip, hanc nauim uel nauem; clauis cǣg, hanc clauim uel clauem; securis æx, hanc securim uel securem; peluis wætermêle, hanc peluim uel peluem; turris stŷpel, hanc turrim uel turrem; and ðâs macjað heora ablatiuum on e and i: ab hac puppe uel puppi et cetera. DE PLVRALI GENITIVO. Gif hwâm twŷnað be ðâm menigfealdan genitiuo, þonne secge wê hêr scortlîce be þâm earfoðostan. supplex êadmôd oððe âloten ys þrêora cynna: horum et harum et horum supplicum; supplicium ys wîte. artifex cræftica, horum artificum þissera cræftycena; artificium is cræft. iudex dêma, horum iudicum ðissera dêmena; iudicium is dôm. parens fæder oððe môdor, horum parentum. uigil wacol, horum uigilum. memor gemyndig, horum memorum gemyndigra. fons wyll, fontium. mons dûn, montium. frons foreweard hêafod, frontium. pars dǣl, partium. ars cræft, artium. arx wîghûs, arcium. urbs burh, urbium. hiems winter, hiemum. princeps ealdorman, principum; principium is angyn. municeps burhealdor, municipum; municipium ys burhscipe. collis hyll oððe beorh, collium. follis bylig, follium. caedes sliht oððe slege, caedium. aedes botl, aedium. iuuenis junglingc, iuuenum. panis hlâf, panum. canis hund, canum. uates wîtega oððe sceop, uatum. ciuitas ceaster, ciuitatium; probitas gôdnyss, probitatium; bûton sêo sincopa, þæt ys, sêo wanung, þone i oftêo, þæt sŷ gecweden ciuitatum, probitatum, sanctitatum et cetera. hae uires þâs mægnu, harum uirium. hi et hae tres et haec tria, horum et harum et horum trium ðissera þrêora. hi et hae plures mâ et haec pluria, horum et harum et horum plurium. lis geflit, litium geflita. hic et haec dis welig, ditium. nox niht, noctium. uox stemn, uocum. consul dêma, consulum. dux heretoga, ducum. nux hnutu, nucum. caput hêafod, capitum. pes fôt, pedum. ales fugel, alitum. bos oxa, boum. þurh ðâs ðû miht þâra ôðra genitiuum understandan. DE QVARTA DECLINATIONE. Quarta declinatio habet terminationes duas sêo fêorðe declinung hæfð twâ geendunga, us and u. on us geendjað masculina nomina, and on u befeallað neutra. þêos declinung gǣð þus: nominatiuo hic sensus þis andgyt, genitiuo huius sensus ðises andgytes, datiuo huic sensui þisum andgyte, accusatiuo hunc sensum þis andgyt, uocatiuo o sensus êalâ ðû andgyt, ablatiuo ab hoc sensu fram ðisum andgyte; et pluraliter nominatiuo hi sensus ðâs andgytu, genitiuo horum sensuum ðissera andgyta, datiuo his sensibus þisum andgytum, accusatiuo hos sensus þâs andgytu, uocatiuo o sensus êalâ gê andgytu, ablatiuo ab his sensibus fram ðisum andgytum. ealswâ gâð ðâs: hic casus hryre oþþe declinung, huius casus; risus hlehter, cursus ryne, sexus werhâd oððe wîfhâd, nexus cnotta, luxus lust oððe gǣlsa, fluxus tôflôwednyss, ritus gewuna, metus ôga, impetus onrǣs, fluctus flôd oððe ŷð, actus dǣd, fructus wæstm, uictus bîgleofa, uestitus scrûd, habitus gyrla, saltus hlŷp and holt, exercitus werod oððe here, uersus fers, uisus gesihð, auditus hlyst, gustus swæcc, odoratus stenc, tactus hrepung, ictus sweng, motus styrung, affectus gewilnung, effectus fremmingc, monitus mynegung, passus stæpe, gradus hâd oððe stæpe, lapsus slide, usus brîce oððe gewuna, potus drenc, portus hŷð, artus liþ, arcus boga, lacus sêað, acus nǣdl, sinus bôsm, currus cræt, uultus andwlite, cultus bîgeng et cetera. Ðâs ôðre synd feminini generis: haec manus þêos hand, huius manus, huic manui, hanc manum, o manus, ab hac manu; et pluraliter hae manus, harum manuum, his manibus, has manus, o manus, ab his manibus. ealswâ gâð þâs: haec anus ðis ealde wîf, porticus portic, socrus sweger, nurus snoru, tribus mǣgð, domus hûs. Þâs ôðre synd neutri generis and indeclinabilia, þæt is, undeclinjendlîce: hoc cornu þes horn, hoc tonitru þes ðunor. nabbað þâs naman nâ ôðre gebîgednysse on ânfealdum getele, ac þes ân casus bið gecweden for eallum ðâm ôðrum ðus: hoc cornu, huius cornu, huic cornu, hoc cornu, o cornu, ab hoc cornu; on menigfealdum getele hîg habbað sume casus: haec cornua, horum cornuum, his cornibus, haec cornua, o cornua, ab his cornibus. ealswâ gǣð hoc genu þis cnêow et pluraliter haec genua; hoc gelu þes forst, ueru spitu, specu scræf, pecu nŷten, testu crocscerd, penu hêddern et cetera, ac hî âteorjað sume on menigfealdum getele. syndon êac gecwedene hic cornus þes horn, hic tonitrus masculini generis on ðissere declinunge. pecu gǣþ êac on ôðre wîsan on ðǣre þriddan declinunge: hoc pecus, huius pecoris and haec pecus, huius pecudis; and hoc testu þissere declinunge and haec testa þǣre forman declinunge. ealswâ specu and penu gâð on manega wîsan and on mislîcum kynne. Arcus boga and artus lið and partus geêacnung healdaþ þone u fæste on menigfealdum datiuo and ablatiuo: arcubus bogum, artubus liðum, partubus geêacnungum, for ðâm gesceâde, þæt hîg nǣron gelîce arcibus wîghûsum, artibus cræftum, partibus dǣlum. êac sume ôðre healdað þone u on ðâm foresǣdum casum bûtan intingan: portubus hŷðum, tribubus mǣgðum, lacubus sêaðum et cetera. DE QVINTA DECLINATIONE. Quinta declinatio habet unam terminationem in es productam sêo fîfte declinung hæfð âne geendunge on langne es, and synd ealle feminini generis bûton ânum, þe ys ǣgðres cynnes on ânfealdum getele and on menigfealdum getele ys masculini generis: hic uel haec dies ðes dæg, and ân of ðâm gefêged ys masculini generis: hic meridies þes middæg. þêos declinung gǣð þus: nominatiuo hic uel haec dies þes dæg, genitiuo huius diei þises dæges, datiuo huic diei ðisum dæge, accusatiuo hunc uel hanc diem þisne dæg, uocatiuo o dies êalâ ðû dæg, ablatiuo ab hoc uel ab hac die fram ðisum dæge; et pluraliter nominatiuo hi dies þâs dagas, genitiuo horum dierum þissera daga, datiuo his diebus ðisum dagum, accusatiuo hos dies þâs dagas, uocatiuo o dies êalâ gê dagas, ablatiuo ab his diebus fram ðisum dagum. Ealle ôðre naman þissere declinunge syndon feminini generis; haec facies ðêos ansŷn, haec species þêos wlitu, acies egc oððe scearpnys, requies rest, progenies ofspringc, series endebyrdnyss, pernicies cwelmbǣrnyss, rabies wôdnys, glacies îs, canicies hârung, effigies hiw oððe anlîcnys, esuries hungor, macies hlǣnnys, ingluuies oferǣt, caessaries feax. þrŷ naman of ðisum gâð on twâ wîsan: duricies and duritia heardnys, mollicies and mollitia hnescnys, materies and materia antimber. fides gelêafa; res þing; spes hiht et cetera. ac hî âteorjað sume on menigfealdum getele. DE NVMERO. Numerus is getel, singularis et pluralis ânfeald oððe menigfeald. ânfeald getel ys on ânum: homo ân mann. menigfeald getel ys homines menn. and ealle ðâ eahta partes habbað þâs twâ getel: witodlîce âgene naman habbað ânfeald getel and nabbað menigfeald. êac sunne and môna sindon ânfealdes geteles. sindon êac manega ôðre naman, þe æfter lêdensprǣce nabbað menigfeald getel: masculini generis þâs: sanguis blôd (ac swâ ðêah on hâlgum bôcum wê rǣdað uirum sanguinum), puluis dûst, fumus smîc, fimus scern, limus lâm; generis feminini: pax sybb, lux lêoht, pix pic, fames hungor, sitis ðurst, labes âwyrdnyss, tabes wyrms, humus molde; generis neutri: coenum meox, foenum strêw, lutum fenn, aeuum êcnys, penum hêddern, uulgus ceorlfolc, pelagus wîdsǣ, uirus wyrms. and ǣlc þǣra ðinga, þe man wihð on wǣgan oððe met on fate, næfð heora nân menigfeald getel, ðêah ðe sume menn be heora âgenum dôme hî âwendað menigfealdlîce þus cweðende: frumenta hwǣtas, ordea beras, fabae bêana, pisae pisan, uina fela wîn, mella fela hunig et cetera. Sume naman synd êac, þe nabbað ânfeald getel, ac bêoð ǣfre menigfealdlîce gecwedene, swâswâ bêoð twâ ðǣra twelf tâcna, gemini getwysan and pisces fixas, and manega ôðre tô êacan þison: generis masculini hi manes þâs helwaran, primores hêafodmenn, liberi bearn, cani hwîte hǣr on ealdum menn, sentes ðornas, uepres brêmlas; generis feminini insidiae syrwan, induciae fyrst, deliciae êstas, diuitiae welan, excubiae weardan, manubiae hererêaf, primitiae frumwæstmas, exequiae lîcðênunga, blanditiae geswǣnyssa oððe ôlæcunga, bigae twegra horsa cræt, trigae þrêora horsa cræt; quadrigae fêower horsa cræt, reliquiae sumes ðinges lâfe, kalendae clypunga, forðan ðe ðâ ealdan men clypodon symle on niwum mônan. ealswâ nonae ân getel on gerîmcræfte, idus tôdǣlednyssa þæs mônðes; nundinae cŷpinga, latebrae dimhofan, tenebrae þêostru, nuptiae giftu, quisquiliae ǣfyrmðe; generis neutri: arma wǣpnu, moenia weallas, crepundia swurbêagas, cunabula cildcradulas, spolia hererêaf, exta þearmas, extales bæcðearmas, serta cynehelmas, pascua læsa, sponsalia brŷdgyfa, praecordia forebrêost. Sume naman synd ôðres cynnes on ânfealdum getele and ôðres cynnes on menigfealdum getele: hic locus ðêos stôw masculini generis and on menigfealdum getele haec loca neutri generis. ealswâ hic iocus þes plega et pluraliter haec ioca þâs plegan; hic sibilus þêos hwistlung, haec sibila þâs hwistlunga; hic carbasus þes segl, haec carbasa þâs seglu; hic tartarus þêos hellîce sûsl, haec tartara mænigfealdlîce. þâs ôðre synd generis neutri on ânfealdum getele and generis feminini on menigfealdum getele: hoc epulum þêos wist and menigfealdlîce hae epulae; hoc balneum þis bæð and menigfealdlîce hae balneae; hoc caepe þis lêc undeclinjendlîc and menigfealdlîce hae caepae declinjendlîc. þâs ôðre synd neutri generis on ânfealdum getele and masculini on menigfealdum: hoc caelum þêos heofen and menigfealdlîce hi caeli; hoc porrum þis lêac and eft hi porri; hoc frenum þes brîdel and menigfealdlîce hi freni uel haec frena; hoc filum þes ðrǣd and menigfealdlîce hi fili uel haec fila et cetera. Sume naman habbað ôðre declinunge on ânfealdum getele and ôðre on menigfealdum, swâswâ ys hoc iugerum þes æcer: se nama ys þǣre ôðre declinunge on ânfealdum getele and ðǣre ðriddan declinunge on menigfealdum getele; hoc uas þis fæt ys ðǣre þriddan declinunge on ânfealdum getele and ðǣre ôðre on menigfealdum. DE FIGVRA. Figura is hiw on namum and on ôðrum dǣlum and æfter donatum, þâm lârêowe, synd twâ figura: simplex, þæt is, ânfeald et composita, þæt is, gefêged. ânfeald hiw is decens geðæslîc oððe ârwurðe, potens mihtig. gefêged hiw byð, þæt ðe byð of twâm dǣlum oððe of mâ gefêged: indecens unðæslîc oððe ungedafenlîc, inpotens unmihtig; and hî bêoþ gefêgede on fêower wîsan: ǣrest of twâm ansundum dǣlum: iniustus unrihtwîs; in is praepositio and iustus is nama. eft byð gefêged of twâm tôbrocenum dǣlum beniuolus wel willende; eft of ansundum dǣle and tôbrocenum inimicus fêond, insipiens unwîs; eft of tôbrocenum dǣle and ansundum impius ârlêas, efferus rêðe. Ealle ðâ eahta dǣlas underfôð fêginge, bûton interiectio âna, and, gif se nama bið gefêged of twâm ansundum dǣlum, þonne mæg man on ǣgðrum ende hine declinjan: hoc ius iurandum þes âðswara, huius iuris iurandi, huic iuri iurando et cetera. gyf se nama byð gefêged of nominatiuo casu and of ôðrum gebîgedum case, þonne bið se nama declinjendlîc on ðâ healfe, þe se nominatiuus byð: hic praefectus urbis ðes portgerêfa oððe burhealdor, huius praefecti urbis, huic praefecto urbis, hunc praefectum urbis, o praefecte urbis, ab hoc praefecto urbis et cetera. gif se nama byð gefêged of twâm gebîgedum casum, þonne byð hê indeclinabile, þæt is, undeclinjendlîc, ac gǣð se ân casus for eallum ðâm ôðrum casum, swâswâ ys huius modi: huius modi homo þus gerâd man, huius modi hominis þus gerâdes mannes, huius modi homini; huius modi mulier þus gerâd wîf; huius modi mancipium þus gerâd þêowman. ealswâ gâð illius modi swâ gerâd et cetera. Be þâm syx casum wê habbað gesǣd, ac sume naman synd gehâtene monoptota. þæt sind ânre gebîgednysse, and se ân casus gǣð for ealle ðâ ôðre: nequam mânful and ealra stafa naman: hoc a, huius a; hoc b, huius b and swâ forð. ealswâ quattuor fêower, quattuor homines, quattuor hominum and swâ tô ǣlcum case and tô ǣlcum cynne: quinque feminae fîf wîf, quinque uerba fîf word; sex syx and swâ forð ôð centum hundtêontig. mille þûsend gæð ealswâ. Sume naman syndon diptota gecwedene, þâ habbað twegen mislîce casus and nâ mâ on gewunan: ueru spitu, ueribus spitum; tabi wyrms and tabo: nys ðǣr nâ mâ casu on gewunan. Sume synd gecwedene triptota, þâ habbað þrŷ ungelîce casus, swâswâ bêoð ealle naman neutri generis þǣre ôðre declinunge on ânfealdum getele: hoc templum ðis templ, huius templi, huic templo; nys ðǣr nâ mâ mislîcra casa. ealswâ byð on menigfealdum getele on eallum neutrum: haec turibula þâs stôrcyllan, horum turibulorum, his turibulis; haec sidera þâs tunglan, horum siderum, his sideribus; cornua hornas, cornuum, cornibus. Sume naman syndon gehâtene tetraptota, þâ ðe habbað fêower ungelîce casus, swâswâ synd ealle, þâ þe geendjað on er on þǣre ôþre declinunge: hic presbiter þes mæsseprêost, huius presbiteri, huic presbitero, hunc presbiterum et similia. Sume synd gecwedene pentaptota, þâ ðe habbað fîf ungelîce casas. swâswâ synd ealle, þâ ðe geendjað on us, ðǣre ôðre declinunge: iustus rihtwîs, iusti, -to, -tum, o iuste and manega ôðre þǣre ðriddan declinunge. Sume naman synd gecwedene exaptota, þæt synd, þâ ðe habbað syx casus, nân ôðrum gelîc, ac wê ne findað nâne naman bûton ðrîm ðus gerâde: unus ân, unius ânes, uni ânum, unum ǣnne, o une êalâ ðû âna, ab uno fram ânum. ealswâ gǣð solus âna and totus eall. Sit hoc satis de sex casualibus formis bêo ðis ðus genôh be ðâm syx gebîgendlîcum hiwum gesǣd. Wê habbað nû gesǣd be ðâm fîf ðingum, þe ðâm namum gelimpað, þæt is species hiw, primitiua frumcenned and diriuatiua, þæt is, ofgangendlîc. ôðer ys genus kynn; þridde numerus, þæt is, getel; fêorðe figura hiw, þæt is, hwæðer hit bêo simplex ânfeald aut composita oððe gefêged: fîfte ys casus, þæt is, fyll oððe gebîgednys. nû wylle wê ongynnan pronomen. INCIPIT PRONOMEN. Pronomen est pars orationis, quae pro nomine proprio uniuscuiusque accipitur personasque finitas recipit. pronomen ys naman speljend, ân dǣl lêdensprǣce, sê byð underfangen for âgenum naman, and hê underfêhð hâdas mid fulre gewissunge. ðes dǣl, þæt is pronomen, hæfð syx accidentia, þæt synd syx gelimp. him gelimpþ species, þæt is, hiw; persona, þæt is, hâd; and genus, þæt is, cynn; and figura, þæt is, ânfeald hiw oððe gefêged; and numerus, þæt is, getel; and casus gebîgednyss. wê secgað nû gewislîcor be ðison. Species pronominum bipertita est þâra naman speljendra hiw ys on twâ tôdǣled, forðan ðe hî synd sume primitiua, þæt synd frumcennede, sume diriuatiua, þæt sind ofgangende. eahta þǣr synd frumcennede and seofan ofcumende. se forma hâd is frumcenned: ego ic; ealswâ se ôðer: tu ðû; and êac se ðridda: ille hê. se forma hâd and se ôðer hâd habbað ǣnlîpige stemna, forðan ðe hî bêoð ǣfre ætgædere and him betwŷnan sprecað. þonne ic cweþe ego ic and ðû cwest tô mê tu ðû, þonne bêo wyt ætgædere and for ðî ne behôfað nâðor þissera pronomina nâ mâ stemna, bûton twegra. se ðridda hâd hæfð syx clypunga, forðan ðe hê ys hwîlon mid hwîlon on ôðre stôwe. iste þes ys ætêowjendlîc and ðâr bið, þâr man swâ bîcnað be him. ille hê ne bið ðǣr ætforan andwerd, þâr man swâ be him clypað. se forma hâd hæfð ǣnne pronomen: ego ic, and se ôðer hâd hæfð ǣnne: tu ðû. se ðridda hæfð syx: ille hê, ipse hê sylf, iste ðes, hic ðes, is se ylca, sui his. þâs eahta synd primitiua pronomina and ðâ ôðre seofan syndon diriuatiua, þæt is, þæt hî cumað of þâm ôðrum. hêr synd þâ seofon diriuatiua: meus mîn, noster ûre and nostras ûrelendisc; tuus ðîn, uester êower and uestras êowerlendisc, suus his. ne synd nâ mâ naman speljende, bûton þâs fîftŷne, beðan ðe priscianus tǣcð, sê ðe ys ealre lêdensprǣce wlite gehâten. Genera pronominum sunt quinque fîf cynn synd þâra naman speljendra: masculinum hic ðes; femininum haec ðêos; neutrum hoc ðis; commune gemǣne nostras ûres landes man, uestras êowres landes mann; trium generum ðrêora cynna ego ic, tu ðû. on lêdensprǣce cweð ǣgðer gê wer gê wîf gê ðêowman ego et tu and on englisc ic and ðû; for ðî hî synd þrêora cynna nâ on stemne, ac on andgite. ðâ ôðre ealle mǣst synd mobilia, þæt is, âwendedlîce fram cynne tô cynne, swâswâ wê nû rihte cûðlîcor secgað. Pronomina habbað fêower declinunga. sêo forme is ego ic, mei uel mis mîn, mihi mê, me mê, a me fram mê; et pluraliter nos wê, nostrum uel nostri ûre, nobis ûs, nos ûs, a nobis fram ûs. git swutelîcor: ego loquor ic sprece, mei locutio mîn sprǣc, mihi respondes mê þû andswarast, me diligis mê ðû lufast (nys hêr nân uocatiuus), a me audisti sapientiam fram mê þû gehŷrdest wîsdôm; et pluraliter nos loquimur wê sprecaþ, nostri sermo ûre sprǣc, nobis respondetis ûs gê andswarjað, nos diligitis ûs gê lufjaþ, a nobis ambulasti fram ûs ðû eodest. ealswâ tu ðû, tui uel tis þîn, tibi ðê, te ðê, o tu êalâ ðû, a te fram ðê; et pluraliter uos gê, uestrum uel uestri êower, uobis êow, uos êow, o uos êalâ gê, a uobis fram êow. næfð nân frumcenned pronomen uocatiuum bûton ðisum: o tu, o uos. tu doces me ðû tǣcst mê, tui doctrina bona est þîn lâr is gôd, tibi reddo gratias þê ic sylle þancunga; te laudo, ut sapientem þê ic herige, swâswâ wîsne man; o tu doctor, loquere ad me êalâ ðû lârêow, sprec tô mê; a te audiui multa utilia fram ðê ic gehŷrde fela nytwurðe ðing; et pluraliter uos sedetis gê sittað, uestri sedes êower setl, uobis ministro êow ic ðênige, uos moneo êow ic myngje; o uos, audite monitionem meam êalâ gê, gehŷrað mîne myngunge; a uobis ambulauerunt fram êow hî eodon, et cetera. sui his næfð nǣnne nominatiuum nâðor nê mid grêcum nê mid lêdenwarum for ðâm gesceâde, þæt hit nǣre ôðrum wordum gelîc. fêower casus hê hæfð, and þâ belûcað twŷfeald getel and tô ǣlcum cynne hî belimpað: sui equus his hors, sui homines his men, sui uilla his tûn, sibi congregat pecuniam him hê gaderað feoh, sibi placet him hê gelîcað; petit, ut sibi concedas he bit, þæt ðû him geunne ðæs; se custodit bene hine hê hylt wel, se defendit armis hine hê bewerað mid wǣpnum, christus se dedit pro nobis crîst sealde hyne sylfne for ûs, a se expulit malos fram him hê âdrǣfde þâ yfelan, et cetera. Sêo ôðer declinung gǣð þus: ille hê, illius his. ac hit bið gewislîcor, gif þâr man cwyð sum word tô: ille me amat hê mê lufað, illius amor his lufu, illi scribo unum librum him ic wrîte âne bôc, illum accuso hine ic wrêge, ab illo ueni fram him ic côm; et pluraliter illi equitant hî rîdað, illorum congregatio heora gegaderung, illis respondeo him ic andswarige, illos audio hîg ic gehŷre, ab illis uenimus fram him wê cômon. generis feminini illa hêo, illius hyre; illa suit hêo siwað. illius opus hyre weorc, illi do aliquid hire ic forgife sum ðingc, illam odi hîg ic hatige, ab illa discessi fram hyre ic gewât; et pluraliter illae nent lanam hîg spinnað wulle, illarum uestis est heora hrægl hit is, illas uitupero hîg ic tǣle, ab illis uenit nobis bonum fram him ûs côm gôd. generis neutri illud caput þæt hêafod, illius capitis þæs hêafdes, illi capiti þâm hêafde, illud caput þæt hêafod, ab illo capite fram ðâm hêafde; et pluraliter illa capita þâ hêafdu, illorum capitum þǣra hêafda, illis capitibus ðâm hêafdum, illa capita þâ hêafdu, ab illis capitibus fram ðâm hêafdum. Ealswâ gǣð iste ðes: iste homo þes man, istius hominis þises mannes, isti homini ðisum menn, istum hominem þisne man, ab isto homine fram ðisum menn; et pluraliter isti homines þâs menn, istorum hominum þissera manna, istis hominibus þisum mannum, istos homines þâs men, ab istis hominibus fram þisum mannum. generis feminini ista mulier þis wîf, istius mulieris þises wîfes, isti mulieri þisum wîfe, istam mulierem arguo ðis wîf ic ðrêage, ab ista muliere fram ðisum wîfe; et pluraliter istae mulieres þâs wîf, istarum mulierum þissera wîfa, istis mulieribus þisum wîfum, istas mulieres laudo þâs wîf ic herige, ab istis mulieribus audiuimus sermonem fram ðisum wîfum wê gehŷrdon sprǣce. generis neutri istud animal ðis nŷten, istius animalis þises nŷtenes, isti animali þisum nŷtene, istud animal occido þis nŷten ic ofslêa, ab isto animali fram þisum nŷtene; et pluraliter ista animalia huc adducta sunt þâs nŷtenu synd hider brôht, istorum animalium þissera nŷtena, istis animalibus þisum nŷtenum, ista animalia custodio þâs nŷtenu ic healde, ab istis animalibus fram ðisum nŷtenum. Hic ðes, haec ðêos, hoc þis. heora ealra genitiuus huius þises oððe ðissere; huic ðisum; hunc þisne, hanc þâs, hoc ðis; ab hoc fram ðisum, ab hac fram ðissere; et pluraliter hi þâs tô masculinum, hae tô femininum, haec tô neutrum. Is sê ys subiunctiuum, þæt ys, underðêodendlîc, oþðe relatiuum, þæt ys, edlesendlîc, forðan ðe hê ne mæg bêon æfter rihte gecweden, bûton þæt andgyt bêo ǣrfore sǣd; swâ êac on engliscre sprǣce ne cweð nân man sê, bûton hê ǣr sum ðingc be ðâm men sprǣce. aeneas fuit filius ueneris; is est, qui uicit turnum eneas wæs ueneres sunu; sê oferswîðde turnum. is sê, eius þæs, ei þâm, eum ðone, ab eo fram ðâm; et pluraliter ei ðâ, eorum ðâra, eis þâm, eos accuso þâ ic wrêge, ab eis fram him. generis feminini ea sêo, eius þǣre, ei ðǣre, eam þâ, ab ea fram þǣre; et pluraliter eae mulieres þâ wîf, earum þǣra, eis þâm, eas mulieres uidi þâ wîf ic geseah, ab eis fram ðâm. generis neutri id þæt, eius þæs, ei þâm, id uerbum audiui þæt word ic gehŷrde, ab eo fram ðâm; et pluraliter ea uerba þâ word, eorum þǣra, eis þâm, ea uerba audiui þâ word ic gehŷrde, ab eis fram ðâm. Ipse hê sylf oþþe se ylca, ipsius, ipsi, ipsum, ab ipso; et pluraliter ipsi hî sylfe oððe ðâ ylcan, ipsorum, ipsis, ipsos, ab ipsis. generis feminini ipsa hêo sylf oþþe sêo ylce, ipsius, ipsi, ipsam, ab ipsa; et pluraliter ipsae, ipsarum, ipsis, ipsas, ab ipsis. generis neutri ipsum, ipsius, ipsi, ipsum, ab ipso; et pluraliter ipsa, ipsorum, ipsis, ipsa, ab ipsis. ipse, gif hê stent âna, þonne byð hit hê sylf oððe se ylca. eft ego ipse ic sylf, tu ipse ðû sylf, ille ipse hê sylf et cetera. Wê habbað nû declinod þâ eahta frumcennedan pronomina: nû wylle wê secgan þâ seofon diriuatiua. of ðâm forman hâde ego of ðâm genitiuo mei cymð meus mîn. ðes pronomen and ðyllîce synd possessiua, þæt synd geâgnigendlîce. meus seruus mîn þêowa, mei serui mînes ðêowan, meo seruo mînum ðêowan, meum seruum flagello mînne þêowan ic swinge; o mi serue, ara bene êalâ mîn ðêowa, era wel; a meo seruo monitus sum fram mînum þêowan ic eom gemyngod; et pluraliter mei serui laborant mîne þêowan swincað, meorum seruorum labor mînra ðêowna geswinc, meis seruis cibos do mînum þêowum ic sylle mettas, meos seruos diligo mîne þêowan ic lufige, a meis seruis ditatus sum fram mînum ðêowum ic eom gewelgod. generis feminini mea ancilla hoc fecit mîn wyln dyde ðis, meae ancillae ars mînre wylne cræft, meae ancillae do alimenta mînre wylne ic sylle fôdan, meam ancillam arguo mîne wylne ic ðrêage; o mea ancilla, esto utilis êalâ ðû mîn wyln, bêo nytwyrðe; a mea ancilla uestitus sum fram mînre wylne ic eom gescrŷd; et pluraliter meae ancillae bene operantur mîne wylna wyrcað wel, mearum ancillarum domus mînra wylna hûs, meis ancillis uictum tribuo mînum wylnum ic forgife bîgleofan, meas ancillas moneo mîne wylna ic myngje; o meae ancillae, operamini melius êalâ gê mîne wylna, wyrceað bet; a meis ancillis talia uerba audiui fram mînum wylnum ic gehŷrde swylce word. generis neutri meum mancipium loquitur mîn weal sprecð, mei mancipii filius mînes weales sunu, meo mancipio fabrico domus mînum weale ic timbrige hûs, meum mancipium excuso mînne weal ic belâdige; o meum mancipium, sere bene êalâ ðû mîn weal, sâw wel; a meo mancipio multa bona accepi fram mînum weale ic underfêng fela gôd; et pluraliter mea mancipia arant mîne wealas erjað, meorum mancipiorum segetes mînra þêowra manna æceras, meis mancipiis diuido denarios mînum ðêowum mannum ic dǣle penegas, mea mancipia arguo mîne þêowan men ic ðrêage; o mea mancipia, estote fideles êalâ gê mîne ðêowan, bêoð getrêowe; a meis mancipiis adiutus sum fram mînum þêowum mannum ic eom gefultumod. Se forma hâd ego ic macað his menigfealde getel nos wê, and of his genitiuum nostri cumað twâ diriuatiua: noster and nostras. noster frater ûre brôðer, nostri fratris ûres brôðor, nostro fratri ûrum brêðer, nostrum fratrem ûrne brôðor, o noster frater êalâ ðû ûre brôðor, a nostro fratre fram ûrum brêðer; et pluraliter nostri fratres ûre gebrôðra, nostrorum fratrum obedientia ûre gebrôðra gehŷrsumnys, nostris fratribus ministro ûrum gebrôðrum ic þênige, nostros fratres amo ûre gebrôþra ic lufige, a nostris fratribus fram ûrum gebrôðrum. generis feminini nostra soror ûre swuster, nostrae sororis and swâ forð, swâ wê ǣr declinodon mea ancilla. generis neutri nostrum consilium ûre rǣd, nostri consilii ûres rǣdes and swâ forð æfter neutri generis. hic et haec nostras et hoc nostrate ûres landes mann oððe elles hwæt, nostratis and swâ forð æfter ðǣre þriddan declinunge. ealswâ gǣð hic et haec uestras et hoc uestrate êowres landes mann. Se ôðer hâd ys tu ðû, and his genitiuus byð tui þîn. þonne cymð of ðâm diriuatiuum tuus þîn: tuus equus ðîn hors, tui equi þînes horses and swâ forð æfter ðǣre ôðre declinunge. generis feminini tua uilla þîn tûn, tuae uillae ðînes tûnes and swâ forð æfter ðǣre forman declinunge. generis neutri tuum uerbum þîn word, tui uerbi ðînes wordes and swâ forð æfter neutri generis. Se frumcenneda tu macað his menigfealde getel uos. þonne cumað of his genitiuo uestri twâ diriuatiua: uester êower and uestras êower landes mann. uester bos êower oxa, uestri bouis êowres oxan and swâ forþ, swâswâ noster. feminini uestra uestis êower rêaf and swâ forð, swâswâ nostra. generis neutri uestrum iudicium êower dôm, uestri iudicii êowres dômes and swâ forð æfter neutri generis. Of þâm frumcennedan sui cymð ân diriuatiuum suus his: suus ager his æcer, sui agri his æceres and swâ forð, swâswâ ðâ ôðre. femininum sua uxor his wîf, suae uxoris his wîfes and swâ forð, swâswâ ðâ ôðre. neutrum suum rus his land, sui ruris his landes and swâ forð æfter neutri generis. Wê wyllaþ secgan, hwæt sŷ betwux þâm genitiuum þǣra frumcennedra pronomina and ðǣra ofgangendra. mei, tui, sui, nostri, uestri, gyf hîg bêoð frumcennede genitiui, þonne magon hîg bêon gefêrlǣhte eallum casum and ǣgðrum getele. mei ager est mîn æcer hyt ys, mei terra mîn land, mei agros aro mîne æceras ic erige, mei uerba audisti mîne word þû gehŷrdest. ealswâ tui seruus arat ðîn ðêowa man erað, tui ancilla texit ðîn wyln wefð, tui agros metis þû rîpst þîne æceras. ealswâ sui: sui equus est his hors hit is, sui homines pergunt his men gâð, sui animalia sunt his nŷtenu hit synt, sui ancilla laborat his wyln swincð. nostri hominis equus est ûres mannes hors hit is, nostri seruum arguo ûrne þêowan man ic ðrêage, nostri agros depastas þû etst ûre æceras. uestri sermo êower sprǣc, uestri congregatio êower gegaderung, uestri iudicia laudo êower dômas ic herige. Gif ðâs casus bêoð of ðâm diriuatiuum, þonne sceolon hîg habban him gelîce casus and gelîc getel: meus ager mîn æcer, mei agri semen mînes æceres sǣd, meo agro et cetera; tuus seruus þîn ðêowa mann, tua ancilla ðîn wyln, tuae ancillae filius þînre wylne sunu, tui hominis equus ðînes mannes hors, tuum iudicium laudo þînne dôm ic herige; suus faber est his smið hê is, sui fabri opus his smiþes weorc, suum fabrum diligit his smiþ hê lufað; noster piscator est ûre fiscere hê is, nostri piscatoris rete ûres fisceres nett, nostro piscatori do nauem ûrum fiscere ic gyfe scip; uester sutor est êower sûtere hê is, uestri sutoris instrumenta êower sûteres tôl, uestra locutio mihi placet êowor sprǣc mê lîcað, uestrum uerbum audiui êower word ic gehŷrde, uestri uerbi êowres wordes et cetera. DE FIGVRA. Figura is gecweden on englisc hiw oððe gefêgednyss. þâra synt twâ: simplex ânfeald et composita and gefêged. þâs pronomina bêoð gefêgede ðus þurh sume casus: iste and hic bêoþ tôgædere gefêgede on þrîm casum ðus: istic þes, istunc þisne, ab istoc fram ðisum. femininum istaec ðêos, istanc þâs, ab istac fram þissere. nis hêr nân menigfeald getel. neutrum istoc iudicium þes dôm, istoc ðisne, ab istoc fram ðisum. hêr is menigfeald getel: istaec iudicia ðâs dômas, istaec accussatiuus, istaec uocatiuus. aduerbium hic hêr; ôðre gefêgede aduerbia: adhuc gyt (lege adhuc rǣd gyt), abhinc heonon. Is sê byð gefêged tô ðâm aduerbio demum æt nêxtan ðus: idem se ylca, eiusdem þæs ylcan, eidem þâm ylcan, eundem þone ylcan, ab eodem fram ðâm ylcan; et pluraliter idem uel eidem þâ ylcan, eorundem ðǣra ylcra, eisdem þâm ylcum, eosdem þâ ylcan, ab eisdem fram ðâm ylcum. generis feminini eadem sêo ylce, eiusdem þǣre ylcan, eidem, eandem, ab eadem; et pluraliter eaedem þâ ylcan, earundem et cetera. generis neutri idem þæt ylce, eiusdem ðæs ylcan, eidem, idem, ab eodem; et pluraliter eadem þâ ylcan, eorundem, eisdem et cetera. Þrŷ êacan synd met, pte, ce, þe man êacnað on lêdensprǣce tô sumum casum þises partes for gesceâde oððe fægernysse. egomet ic sylf, meimet mînes sylfes, mihimet mê sylfum, memet mê sylfne. on ðâm ôðrum hâde on genitiuo tuimet þînes sylfes (forþan ðe tumet ys word: tumeo ic tôðinde, tumes þû tôðindst, tumet hê tôðint), tibimet þê sylfum, temet ðê sylfne. ðâm nominatiuo hê mæg bêon êac geðêod, gif ðû setst ânne scortne te betwux: tutemet þû sylf; êac tute getâcnað þæt ylce. et pluraliter nosmet wê sylfe, nobismet ûs sylfum, uosmet gê sylfe, uobismet êow sylfum: nys hêr nâ mâ. on ðâm þriddan hâde suimet his sylfes, sibimet him sylfum, semet hyne sylfne. Se ôðer êaca bið fîf ablatiuum wîflîces cynnes gefêrlǣht: meapte on mîne wîsan, tuapte on ðîne wîsan, suapte on his wîsan, nostrapte on ûre wîsan, uestrapte on êower wîsan. Se þridda êaca gǣð þus: huiusce þises, hisce þisum, hosce þâs; hasce þâs. Sume hîg bêoð gefêgede þus: eccum, þæt is on andgyte, lôca efne, þû gesihst hine; eccos lôca efne, þû gesihst hîg; eft ellum for illum hine. ad femininum tô wîflîcum hâde ealswâ ellam for illam; eccam lôca efne, ðû gesihst hîg and menigfealdlîce eccas. Eft mecum mid mê, tecum mid ðê, secum mid him, nobiscum mid ûs, uobiscum mid êow. Hic is ǣgðer gê pronomen gê aduerbium: hic þes and hic hêr. tantundem is nama, þæt is eft swâ mycel. his genitiuus is tantidem eft swâ myceles oððe ealswâ myceles. næfð hê nâ mâ casa. totidem ealswâ fela ys êac nama and næfð nâ mâ casa. DE NVMERO. Numerus is getel, singularis ânfeald et pluralis and menigfeald. ânfeald getel byð on ðisum parte ego ic, tu ðû, ille hê, and menigfeald getel bið nos wê, uos gê, illi hîg. sume hîg bêoð ǣgþres geteles: idem homo se ylca man and idem homines þâ ylcan men. sume bêoð ǣgðres cynnes: haec ancilla þêos wyln and menigfealdlîce haec mancipia þâs wealas. þâ seofon diriuatiua pronomina, þæt synd ofgangendlîce naman speligendan, habbað twŷfeald getel, ân wiðinnan, ôðer wiðûtan. gif ðû âxast: cuius sunt hi libri? hwæs synd ðâs bêc? and ic cweðe on lêden: mei sunt mîne hîg synd, þonne byð on þâm forman stæfgefêge me ânfeald getel, and on ðâm ôðrum stæfgefêge i bið menigfeald getel. ealswâ tua uerba sunt ðîne word hit synd: on ðâm tu byð ânfeald getel and on ðâm a menigfeald. hîg habbað êac ealle twegen hâdas and twâ cynn: ân hâd and ân cynn byð on þâm hlâforde, þe cweð meus mîn, and ôðer hâd and ôðer cynn byð on ðâm ǣhte, þe hê embe sprecð, forðan ðe þæt forme stæfgefêg ys ðrêora cynna: masculinum and femininum and neutrum, and þæt ôðer stæfgefêg ys âwendendlîc fram cynne tô cynne: meus ager mîn æcer, mea terra mîn land, meum aratrum mîn sul. hî synd êac gecwedene possessiua, þæt synd geâgnigendlîce, forðan ðe hî getâcnjað oftost ǣhta, ac nâ swâ ðêah symle: gif ic cweðe meus dominus mîn hlâford oððe meus pater mîn fæder, ne byð ðǣr nân ǣht geswutelod. suus his is ǣgðres geteles gê ânfealdes gê menigfealdes, bûton priscianus luge, forðan ðe his frumcenneda sui is ǣgðres geteles: sui causa facit for his intingan hê hit dêð et sui causa faciunt and for heora intingan hî hit dôð; sibi prodest him sylfum hê fremað et sibi prosunt and him sylfum hî fremjað; se custodit hine sylfne hê hylt et se custodiunt and hîg healdað hî sylfe; a se expulit hostem fram him hê âdrǣfð þone fêond, a se expellunt hostes hî âdrǣfað heora fŷnd him fram et similia. DE CASV. Ðâ pronomina, þe habbað uocatiuum, þâ habbað syx casus and ðâ ôðre ealle nabbað, bûton fîf gebîgednyssa. on ðâm ôðrum hâde tu ðû and uos gê, þǣr ðǣr byð tôsprǣc, þǣr mæg bêon uocatiuus. eft on þâm ânum diriuatiuum, þæt ys ofgangende, meus mîn hæfð uocatiuus nâ þæs âgneres, ac ðæs ôðres hâdes, þe hê tô sprecð: o pater mi, doce filium tuum êalâ ðû fæder mîn, lǣr þînne sunu; o mater mea, uesti filium tuum êalâ ðû mîn môdor, scrŷd ðînne sunu; êac menigfealdlîce o noster amice êalâ ðû ûre frêond, o nostra soror êalâ ðû ûre swuster [o nostra soror, da nobis bibere êalâ ðû ûre swuster, syle us drincan] et cetera. nostras ûres landes man, uestras êowres landes mann habbað gelîce nominatiuum and uocatiuum, and nys nâ mâ pronomina, þe hæbbe syx casus. Âne nigon naman synt, ðe habbað þâ ylcan declinunga, þe pronomina habbað, and for ðî wǣron sume bôceras swâ bepǣhte, þæt hî tealdon ðâ nigon naman tô ðisum dǣle, þe wê hâtað pronomen, ac se lârêow priscianus segð, þæt man sceal tôcnâwan ǣlces dǣles mihte and getâcnunge and swâ undergytan, hwæt hê sŷ, nâ be þǣre declinunge. gif sêo declinatio, þæt is, declinung, sceal tôsceâdan, hwæt gehwylc dǣl sî, þonne bêoð ealle ðâ seofon pronomina, þe wê nû embe sprǣcon, and êac participia, þæt synd dǣl nymende, getealde betwux namum; ac þæt ne byð nân gesceâd. þâs nigon naman, þe wê embe sprecað, sind appellatiua, þæt sind gecîgendlîce. proprium nomen is âgen nama and appellatiuum byð ǣlc ôþer nama. hêr synd ðâ naman: quis hwâ, unus ân, ullus ǣnig, nullus nân, solus âna, totus eall, alius ôðer oððe sum, alter ôðer, uter heora ôðer. þâs naman synd mobilia per tria genera, þâs naman synd âwendendlîce geond þrêo cynn. quis hwâ is werlîc hâd; quae hwylc is wîflîc; quod hwylc nys nâþres cynnes. heora ealra genitiuus byð cuius hwæs oððe hwylces and heora ealra datiuus cui hwâm oððe hwylcum, quem uirum laudas? hwylcne wer herast ðû? a quo uel a qui fram hwylcum oððe fram hwâm; et pluraliter qui hwilce oððe ðâ, quorum hwylcera oððe ðǣra, quis uel quibus hwylcum oððe ðâm, quos laudas? hwylce herast ðû? oððe ðâ, a quis uel a quibus fram hwylcum oððe fram þâm. þes nama hæfð twŷfealdne nominatiuum: quis and qui. se qui byð ânfealdes geteles and menigfealdes: qui uir sê wer, qui uiri þâ weras, and hî habbað twŷfealdne ablatiuum, swâswâ wê ǣr sǣdon. generis feminini quae hwylc, cuius hwylcere, cui, quam, a qua uel a qui; et pluraliter quae hwylce, quarum hwylcera, quis uel quibus, quas, a quis uel a quibus, ac se quibus ys gewunelîcor, forðan ðe quis is ðâm ôðrum gelîc. generis neutri quod uel quid hwylc oððe þæt, cuius ðæs oððe hwylces, cui, quod, a quo uel a qui; et pluraliter quae hwylce oððe ðâ, quorum, quis uel quibus, quae, a quis uel a quibus. hit is tô witenne, þæt ðâs naman habbað mislîc andgyt, be ðâm ðe hî gesette bêoð. gif ic cweðe: quis hoc fecit? hwâ dyde ðis?, þonne byð se quis interrogatiuum, þæt is, âxigendlîc. gif ic cweðe: nescio, quis hoc fecit nât ic, hwâ ðis dyde, þonne byð se quis infinitiuum, þæt is, ungeendigendlîc. gif ic cweðe: tu scis, quis hoc fecit þû wâst, hwâ ðis dyde, þonne byð se quis relatiuum, þæt ys, edlesendlîc. of ðisum bêoð gefêgede quisque gehwâ, quaeque, quodque gehwylc. heora ealra genitiuus ys cuiusque; cuique and swâ forð, swâ þâ ôðre. ealswâ on ðrêo wîsan quispiam, quaepiam, quodpiam ǣnig and heora ealra genitiuus cuiuspiam ǣniges and swâ forð. eft quisquam, quaequam, quodquam ǣnig. heora ealra genitiuus cuiusquam and swâ forð. eft quisquis swâ hwâ, quaequae swâ hwylc, quodquod swâ hwylc. heora ealra genitiuus cuiuscuius; cuicui et cetera. eft quidam, quaedam, quoddam sum and heora ealra genitiuus cuiusdam et cetera. eft quicumque swâ hwâ, quaecumque swâ hwylc, quodcumque and heora ealra genitiuus cuiuscumque et cetera. eft aliquis sum, aliqua sum, aliquod sum and heora ealra genitiuus alicuius sumes et cetera. Vnus ân, una ân, unum ân and heora ealra unius ânes; uni ânum; et cetera. Vllus, ulla, ullum ǣnig and heora ealra ullius ǣniges; ulli ǣnigum; et cetera. Nullus, nulla, nullum nân; nullius nânes; nulli nânum; et cetera. Solus, sola, solum âna and heora ealra solius ânes; soli ânum; et cetera. Totus, tota, totum eal; totius ealles; toti eallum; et pluraliter toti ealle; totorum ealra; totis; et cetera. Alius, alia, aliud ôðer and heora ealra genitiuus alius ôðres; alii ôþrum; et cetera. Vter, utra, utrum heora ôðer oððe uncer ôðer; heora ealra genitiuus utrius heora ôðres; utri heora ôðrum. ealswâ gǣð of ðisum gefêged uterque heora ǣgðer, utraque, utrumque heora ǣgðer and heora ealra utriusque heora ǣgðres; utrique heora ǣgðrum; et cetera. neuter nâðor of ðisum gefêged ne gǣþ nâ swâ, ac gǣð æfter þǣre ôðre declinunge. neuter nâðor, neutri nâðres, neutro nâðrum; femininum neutra nâðor ðǣre forman declinunge: neutrae et cetera; neutrum nâðor, neutri nâðres et cetera. and ealle þâs habbað langne i on genitiuo, ac hê byð swâ ðêah on lêoþcræfte ǣgðer gê lang gê scort, bûton alius: sê byð ǣfre lang. Alter, altera, alterum ôðer and heora ealra alterius ôðres: on ðisum byð se i ǣfre scort; alteri ôðrum; et cetera. of ðisum ys gefêged alteruter, alterutra, alterutrum heora ǣgðer. heora ealra genitiuus alterutrius and datiuus alterutri et cetera. Gyt syndon sume naman, þe wǣron unrihtlîce getealde betwux naman speljendum, forðan ðe naman speljend ne mæg habban þâ getâcnunga, ðe hî habbað. ân þâra ys qualis and quale hwylc, þæt getâcnað þrêo ðingc: interrogationem, þæt is, âxunge and infinitionem endelêasnysse et relationem and edlesunge. gif ic cweðe: qualis est rex? hwylc ys se cyning?, þonne byð hê interrogatiuum, þæt is, âxjendlîc. gif ic cweðe: nescio, qualis est rex nât ic, hwylc se cyning is, þonne byð se qualis infinitiuum, þæt is, ungeendigendlîc. gif ic cweðe: tu scis bene, qualis est þû wâst wel, hwylc hê is, ðonne byð hit relatiuum, þæt ys, edlesendlîc. talis and tale swylc andwyrd þâm ôðrum. þû cwyst: qualis est ille? hwylc ys hê? ic cweþe: talis est swylc hê is. þâs twegen naman gâð æfter ðǣre ðriddan declinunge, þe macjað heora ablatiuum on i. eft quantus hû micel getâcnað þrêo ðing: âxunge and endelêasnesse and edlesunge. him andwyrt tantus swâ mycel; and hî begen synd mobilia æfter þǣre ôðre declinunge. eft quot hû fela getâcnað ðrêo ðing. him andwyrt tot swâ fela. ðâs twegen naman synd ðrêora cynna. wê cweþað: quot homines? hû fela manna? quot litterae? hû fela stafa? quot uerba? hû fela worda? tot libri swâ fela bôca; tot paginae swâ fela trameta; tot folia swâ fela lêafa; and hî synd undeclinjendlîce, ac hî andwyrdað swâ ðêah eallum casum: hi quot, horum quot; hi tot, horum tot. of ðisum bêoð gefêgede quotus and totus, þâ gebyrjað swŷðost tô endebyrdnysse. quotus es in ordine monachorum? hwylcere endebyrdnysse eart ðû betwux munecum? ic cweþe secundus se ôþer uel tertius oððe se ðridda. him geandwyrt totus: totus sum swylcere endebyrdnysse ic eom. hî syndon mobilia æfter þǣre ôðre declinunge. Of ðâm naman quis cumað ðrêo genitiui æfter ealdre sprǣce: cuius masculinum, cuia femininum, cuium neutrum. ac wê ne gŷmað nâ swîðe on ðisum dagum þissera genitiuo, ac brûcað þæs ânes on ǣlcum cynne. cuius hominis hwylces mannes oððe ðæs mannes, cuius feminae, cuius animalis. êac bûton þison cwǣdon ðâ ealdan: hic et haec cuias et hoc cuiate, huius cuiatis. þæt byð þus on lêdensprǣce: cuias es? hwylcere þêode eart þû? uestras sum êowre þêode ic eom oþþe êower landes man; swâswâ cwæþ se ealda plautus: quid est? cuiates estis aut quo ex oppido? hwæt is lâ? hwylcere þêode sind gê oððe of hwylcum fæstene? Is êac tô witenne, þæt ullus and nullus, nemo and ambo nê nân þǣra namena, þe andwerd ne byð on sprǣce, næfð nânne uocatiuum. eft alter and uter nê nân þǣra, þe gǣð on twâ, næfð nǣnne uocatiuum, forðan ðe se uocatiuus, þæt ys, sêo clypjendlîce gebîgednys, wyle bêon ǣfre tô andweardum menn geclypod and tô ânum hâde. INCIPIT DE VERBO. Verbum est pars orationis cum tempore et persona sine casu aut agere aliquid aut pati aut neutrum significans, uerbum ys word, ân dǣl lêdensprǣce mid tîde and hâde bûtan case getâcnjende oððe sum ðing tô dônne oððe sum ðing tô þrôwigenne oððe nâðor. uerbum habet septem accidentia word hæfð seofon gelimplîce ðing. him gelimpð significatio, þæt ys, getâcnung, hwæt þæt word getâcnige, dǣde oððe þrôwunge oððe nâðor; tempus tîd, modus gemet, species hiw, figura gefêgednyss, coniugatio geþêodnyss, persona hâd, numerus getel. wê wyllað nû secgan endebyrdlîce and gewislîce be eallum þisum. Significatio ys getâcnung, hwæt þæt word getâcnige. ǣlc fulfremed word geendað on o oððe on or. on o geendjað actiua uerba, þæt synd dǣdlîce word, þâ ðe geswuteljað, hwæt men dôð. amo ic lufige geswutelað mîn weorc; ealswâ doceo ic tǣce, lego ic rǣde, audio ic gehŷre: on eallum þisum wordum ys mîn weorc geswutelod. þâs and ðyllîce synd actiua gehâtene, þæt synd dǣdlîce, forðan ðe hî geswuteljað dǣda: dô ǣnne r tô ðisum wordum, þonne bêoð hî passiua, þæt synd ðrôwjendlîce; nâ swylce hî ǣfre pînunge getâcnjon, ac, þonne ôðres mannes dǣd befylð on mê oððe on ðê, þonne byþ þæt on lêdensprǣce passiuum uerbum. ic cweðe nû: amo ic lufige, þonne cwyst ðû: quem amas? hwæne lufast ðû? ic cweþe: te amo þê ic lufige; þonne befylð mîn lufu on ðê, and ðû miht cweðan: amor a te ic eom gelufod fram ðê. doceo te ic tǣce ðê, and ðû cwyst: doceor a te ic eom gelǣred fram ðê; et cetera. nû synd þâ word gehâtene actiua, þæt synd dǣdlîce, þâ ðe geendjað on o and macjað of him sylfum passiua uerba, þæt synd þrôwjendlîce word, gif se r byþ þǣrtô genumen, swâswâ wê nû sǣdon. þâ word, þe geendjað on o and ne magon æfter andgyte bêon passiua, þâ synd neutra gehâtene, þæt is nâðres cynnes: uiuo ic lybbe, spiro ic orðige, sto ic stande, ambulo ic gange, sedeo ic sitte. ne mæg hêr bêon nân passiuum on ðisum wordum, forðan ðe heora getâcnung ne befylð on nânum ôðrum menn, bûton on ðâm, ðe hit cwyð. swâ ðêah sume of ðisum neutrum macjað passiuum on ðâm ðriddan hâde, nâ tô mannum, ac tô ôðrum ðingum. aro ic erige, aras þû erast, arat hê erað. ne cweð nân mann: ic eom geerod, ac on ðâm ðriddan hâde ys gecweden: aratur terra þæt land ys geerod; bibo ic drince, bibitur uinum þæt wîn ys gedruncen; manduco ic ete, manducatur panis se hlâf is geeten; laboro ic swince, laboratur uestis þæt hrægl is beswuncen; et cetera. þâ word, þe geendjað on or, habbaþ ðrêo getâcnunga. ân ys ðrôwjendlîc, swâswâ wê ǣr sǣdon. ôþer ys commune, þæt ys, gemǣne twegra getâcnunga, forþan þe on ðâm worde byð ǣgðer gê dǣd gê ðrôwung: osculor te ic cysse ðê et osculor a te and ic eom fram ðê cyssed; complector te ic ymbclyppe þê et complector a te and ic eom fram ðê ymbclypped. þâs word and ðyllîce ne bêoð nâ lêdenword, gif se r byð aweg gedôn. þâ ðriddan getâcnunge hæfð deponens uerbum, þæt is, âlecgende word, forðan ðe hê legð him fram ðâ âne getâcnunge and hylt ðâ ôþre. deponentia uerba significant actum þâ âlecgendlîcan word getâcnjað dǣde, swâswâ actiua, ac hî geendjað on or, swâswâ passiua. luctor ic wraxlige, loquor ic sprece: hêr is dǣd on ðissere getâcnunge. hî ne bêoð nâ lêdenword, gif se r byð awege. ðâ word, þe synd passiua, bêoð actiua, gif se r byþ aweg gedôn: armor ic eom gewǣpnod, armo te ic wǣpnige ðê et cetera. twâ dǣdlîce word synd, ðe habbað þwyrlîce getâcnunge: þæt ðe geendað on o, getâcnað þrôwunge and, þæt ðe geendað on or, getâcnað dǣde. timeo ic mê ondrǣde, metuo ic mê ondrǣde. sê ðe him ondrǣt, sumes ðinges hê him ondrǣt. timeo deum ic mê ondrǣde god. timeor ic eom ondrǣd, þæt is, þæt sumum men stent ege fram mê. metuor a pueris nostris, þæt is on andgyte, ûrum cildum stent ege fram mê. ðâ word êac sume, þe synd neutra gecwedene, habbað þrôwjendlîce getâcnunge, swâswâ ys uapulo ic eom beswungen, ueneo ic eom geseald; ac hî ne geendjað nǣfre on or, swâ hwæðer swâ hî getâcnjað. DE TEMPORE. Tempus accidit uerbo tîd gelimpð worde for getâcnunge mislîcra dǣda. æfter gecynde synd þrêo tîda on ǣlcum worde, þe fulfremed byð: praesens tempus ys andwerd tîd: sto ic stande; praeteritum tempus ys forðgewiten tîd: steti ic stôd; futurum tempus is tôwerd tîd: stabo ic stande nû rihte oððe on sumne tîman. ac swâ ðêah wîse lârêowas tôdǣldon þone praeteritum tempus, þæt is, ðone forðgewitenan tîman, on þrêo: on praeteritum inperfectum, þæt is unfulfremed forðgewiten, swilce þæt ðing bêo ongunnen and ne bêo fuldôn: stabam ic stôd. praeteritum perfectum ys forðgewiten fulfremed: steti ic stôd fullîce. praeteritum plusquamperfectum is forðgewiten mâre, þonne fulfremed, forðan ðe hit wæs gefyrn gedôn: steteram ic stôd gefyrn. forðî is se forðgewitena tîma on ðrêo tôdǣled, forðan ðe nâht ne byð swâ gemyndelîc on gecynde, swâ þæt ys, þæt gedôn byð. DE MODIS. Modus ys gemet oððe þǣre sprǣce wîse, and ðǣra synd fîf. indicatiuus ys gebîcnjendlîc: mid ðâm wê geswuteljað, hwæt wê dôð oððe ôðre menn. ic cweðe nû: lego ic rǣde; þǣr bið mîn dǣd geswutelod. and ðis modus ys fulfremed on eallum tîdum and on eallum hâdum and ys forðî fyrmest. þæt ôðer modus ys imperatiuus, þæt ys, bebêodendlîc: mid þâm gemete wê hâtað ôðre menn dôn sum ðing oððe sum ðing þrôwjan. lege rǣd ðû; legat rǣde hê; flagella istum puerum beswing ðis cild; flagelletur sŷ hê beswungen. þis gemet sprecð forðwerd and næfð nânne praeteritum, forþan ðe nân man ne hǣt dôn, þæt ðe gedôn byð. hê sprecð tô ôðrum and nâ tô him sylfum: forþan ðe gehwâ hǣt ôðerne, nâ hyne sylfne. þæt ðridde gemet ys optatiuus, þæt ys, gewîscendlîc, and hit hæfð forðgewitenne tîman and behôfað ôðres wordes him tô fultume, þæt hê fulfremednysse hæbbe. utinam amarem deum êalâ gif ic lufode god, swylce ðû cweðe: forgeâfe god, þæt ic hine lufode. utinam legerem nunc êalâ gif ic rǣdde nû. utinam legerem heri êalâ gif ic rǣdde gyrstan dæg, þonne cûðe ic nû âgyfan. utinam legissem in iuuentute êalâ gif ic rǣdde on jugoðe, þonne cûðe ic nû sum gôd. utinam ys aduerbium, þæt ys, wordes gefêra, and hê fylst þisum gemete ðus. þæt fêorðe gemet ys subiunctiuus oþþe coniunctiuus, þæt ys, underðêodendlîc, forðâm ðe hyt is under þâm foresǣdum gemetum and behôfað ôþres wordes him tô fultume. cum legam ðonne ic rǣde. cum legam, ueni ad me ðonne ic rǣde, cum tô me. cum doceam, discas þonne ic tǣce, þû leornast et cetera. þæt fîfte gemet ys infinitiuus, þæt is, ungeendigendlîc, forðan ðe þǣr ne byð nân sprǣc geendod, bûton man ðâr dô tô þrêo ðing, þæt is, hâd and tîd and getel. amare lufjan: nys ðǣr nân gewis on ðǣre sprǣce, bûton ðû cweþe amare uolo ic wylle lufjan. on ðâm uolo ys se forma hâd and andweard tîd and ânfeald getel. þis gemet gǣð geond ealle tîda and ealle hâdas and ealle getel. legere uis þû wylt rǣdan ys se ôðer hâd and andweard tîd and ânfeald getel. legere uolui ic wolde rǣdan, legere uoluistis gê woldon rǣdan sint forðgewitene tîda; et cetera. gyt ys ân gemet gehâten inpersonale, þæt gǣð ofer ealle ðâ ôþre fîf on ðâm ðriddan hâde passiuum: amatur; amatur a me ic lufige; legitur a me ic rǣde. ac wê nellað nâ mâre be ðisum hêr sprecan. DE PERSONIS. Sunt igitur personae uerborum tres þrŷ hâdas synt worda. se forma hâd ys, þe sprecð be him sylfum âna ðus: dico ic secge, oððe mid ôþrum mannum on menigfealdum getele: dicimus wê secgað. se ôðer hâd is, þe se forma sprecð tô: dicis þû segst, oþþe menigfealdlîce dicitis gê secgað. se þridda hâd ys, be þâm ðe se forma hâd sprecð tô ðâm ôðrum hâde: dicit hê segð, oððe menigfealdlîce dicunt hî secgaþ. se forma hâd and se ôðer sprecað him betwŷnan and synd andwerde and geendode, sôþlîce se þridda hâd nys nâ andweard nê geendod, and forðî hê nymð him hwîlon tô fultume pronomen naman speljend: ille dicit. ealle ðrŷ hî magon êac him tô genyman naman speljende: ego lego ic rǣde, tu legis þû rǣtst, ille legit hê rǣt. naman sôðlîce bêoð ǣfre on ðâm ðriddan hâde: rex equitat se cyningc rît, episcopus docet se bisceop lǣrþ, and swâ on eallum casum, bûton uocatiuus, sê ðe byð ǣfre on ðâm ôðrum hâde: o puer, lege êalâ ðû cild, rǣd. êac se nominatiuus mæg bêon on ðâm ôðrum hâde, gyf ðǣr byð pronomen betwux: lego ego priscianus ic priscianus rǣde; legis tu puer þû cild rǣdst. nama mæg bêon êac on ðâm forman hâde on ðâm worde, ðe getâcnað edwiste: priscianus sum ic eom priscianus, and ealswâ on ðâm wordum, ðe clypunge getâcnjað: priscianus uocor ic eom gecîged priscianus, priscianus nominor ic eom genemned priscianus, priscianus nuncupor ic eom gehâten priscianus. manega word synd, þe ne magon habban þâ twegen forman hâdas, ac habbað þone þriddan: tinnit swêgð, pluit hit rînþ, tonat hit ðunrað, fulminat hit lîht, ningit hit snîwð, grandinat hit hagelað, gelat hit frŷst. ealswâ be nŷtenum: canis latrat hund byrcð, lupus ululat wulf ðŷtt, equus hinnit hors hnǣgð, bos mugit oxa hlêwð, ouis balat scêp blǣt, sus grunnit swîn grunað et similia. þâs word and ðyllîce man mæg cweðan, gif man wyle, ongeân gecynde on eallum þrîm hâdum, ac hit byð swîðe dyslîc, þæt se man beorce oððe blǣte. DE NVMERO. Numerus accidit uerbis uterque, singularis et pluralis getel gelimpð wordum ǣgðer gê ânfeald gê menigfeald. ânfeald getel byð on ânum: lego ic rǣde, and menigfeald tô manegum: legimus wê rǣdað, et cetera. DE CONIVGATIONIBVS. Coniugationes uerborum quattuor sunt secundum priscianum. coniugatio uerborum ys worda geðêodnys, and þǣra sind fêower æfter priscianes tǣcinge. naman habbað fîf declinationes, and word habbað fêower coniugationes. declinatio mæg bêon gecweden gebîgednys, forðan ðe on ðǣre bêoð ðâ naman gebîgede fram case tô case. coniugatio mæg bêon gecweden geðêodnys, forðan ðe on ðǣre bêoð manega word geðêodde on ânre declinunge. Sêo forme coniugatio ys, þe macað ðone ôðerne hâd on langne as: amo ic lufige, amas ðû lufast, amat hê lufaþ; et pluraliter amamus wê lufjað, amatis gê lufjað, amant hî lufjað. eodem modo, id est, indicatiuo on ðâm ylcan gemete, þæt ys, gebîcnigendlîcum praeterito tempore inperfecto forðgewitenre tîde unfulfremedre amabam ic lufode, amabas ðû lufodest, amabat hê lufode; et pluraliter amabamus wê lufodon, amabatis gê lufodon, amabant hî lufodon. eodem modo tempore praeterito perfecto amaui ic lufode fulfremedlîce, amauisti þû lufodest, amauit hê lufode; et pluraliter amauimus wê lufodon, amauistis gê lufedon, amauerunt uel amauere hî lufodon. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto amaueram ic lufode gefyrn, amaueras ðû lufodest, amauerat hê lufode; et pluraliter amaueramus wê lufodon, amaueratis gê lufodon, amauerant hî lufedon. eodem modo on ðâm ylcan gemete futuro tempore on tôweardre tîde amabo ic lufige gyt tô dæg oððe tô merjen, amabis þû lufast, amabit hê lufað; et pluraliter amabimus wê lufjað, amabitis gê lufjað, amabunt hî lufjað. imperatiuo modo on bebêodendlîcum gemete tempore praesenti on andwerdre tîde ad secundam et tertiam personam tô ðâm ôðrum hâde and tô ðâm ðriddan ama lufa ðû, amet lufige hê; et pluraliter amemus lufjon wê, amate lufige gê, ament lufjon hî. eodem modo tempore futuro amato tu lufa ðû gyt, amato ille lufige hê; et pluraliter amemus lufige wê, amatote lufige gê, amanto lufjon hî. optatiuo modo gewîscendlîcum gemete praesenti tempore et praeterito inperfecto utinam amarem êalâ gif ic lufode nû oððe ǣr, utinam amares êalâ gif ðû lufodest, utinam amaret êalâ gif hê lufode; et pluraliter utinam amaremus êalâ gif wê lufodon, utinam amaretis êalâ gif gê lufedon, utinam amarent êalâ gif hî lufodon. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam amauissem êalâ gif ic lufode fulfremedlîce oððe gefyrn, utinam amauisses êalâ gif ðû lufodest, utinam amauisset êalâ gif hê lufode; et pluraliter utinam amauissemus êalâ gif wê lufodon; utinam amauissetis êalâ gif gê lufodon, utinam amauissent êalâ gif hî lufodon. eodem modo tempore futuro utinam amem forgife god, þæt ic lufige gyt, utinam ames þæt ðû lufige, amet þæt hê lufige; et pluraliter utinam amemus forgyfe god, þæt wê lufjon gyt, ametis þæt gê lufjon, ament þæt hî lufjon. subiunctiuo modo underðêodendlîcum gemete tempore praesenti cum amem þonne ic nû lufige, cum ames þonne ðû lufast, cum amet þonne hê lufað; et pluraliter cum amemus ðonne wê nû lufjað, cum ametis þonne gê lufjað, cum ament þonne hî lufjað. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum amarem þâ ðâ ic lufode hwæt hwega, cum amares ðâ ðâ ðû lufodest, cum amaret þâ ðâ hê lufode; et pluraliter cum amaremus þâ ðâ wê lufodon, cum amaretis þâ þâ gê lufodon, cum amarent þâ ðâ hî lufodon. eodem modo tempore praeterito perfecto cum amauerim þâ ðâ ic lufode fulfremedlîce, amaueris þâ ðâ ðû lufodest, amauerit þâ ðâ hê lufode; et pluraliter cum amauerimus þâ ðâ wê lufodon, amaueritis þâ ðâ gê lufodon, amauerint ðâ ðâ hî lufodon. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum amauissem þâ ðâ ic lufode gefyrn, amauisses þâ ðâ ðû lufodest, amauisset þâ ðâ hê lufode; et pluraliter cum amauissemus þâ ðâ wê lufodon, amauissetis þâ ðâ gê lufedon, amauissent þâ ðâ hî lufedon. eodem modo tempore futuro cum amauero þonne ic lufige gyt, cum amaueris þonne þû lufast gyt, cum amauerit ðonne hê lufað gyt; et pluraliter cum amauerimus þonne wê lufjað gyt, amaueritis ðonne gê lufjað gyt, amauerint þonne hî lufjað gyt. infinitiuo modo ungeendigendlîcum gemete numeris et personis on getelum and on hâdum tempore praesenti et praeterito inperfecto amare lufjan, praeterito perfecto et plusquamperfecto amasse uel amauisse lufjan. infinitiuus ys ungeendigendlîc, ac dô ðǣr tô getel and hâd and tîde, þonne byð hit geendod sprǣc: amare uolo ic wylle nû lufjan; amare uolebam ic wolde lufjan; sciui te aliquando amasse deum ic wiste, þæt ðû hwîlon lufodest god. futuro amatum ire uel amaturum esse lufjan; uis amatum ire wylt ðû faran lufjan; uenatum pergo ic fare huntjan; uis doctum ire wylt ðû gân leornjan; lectum pergit hê gǣð rǣdan; bibitum pergo ic gange drincan; et cetera. þæt syxte gemet gǣð ofer ealle þâ ôðre fîf gemetu and nimð ǣfre þone þriddan hâd of ðâm passiuum: amatur; amatur a me ic lufige, amabatur a me ic lufode and swâ forð, ac hit nis nâ swîðe gewunelîc on lêdensprǣce nê hûru on englisc. quinque participalia uerba ueniunt a uerbo actiuo fîf dǣlnymendlîce word cumað of ðâm dǣdlîcum worde: amandi tô lufigenne, amando lufigende, amandum tô lufigenne, amatum wê sǣdon ǣr, amatu mid lufe. wê secgað þâs word gewislîcor: tempus est arandi hit ys tîma tô erigenne, arando proficio erigende ic geðêo, legendo doceo rǣdende ic tǣce, arandum est mihi mê ys to erigenne, legendum est nobis ûs ys tô rǣdenne, habes agros ad arandum hæfst ðû æceras tô erigenne, commoda mihi librum ad legendum lǣne mê ðâ bôc tô rǣdenne. amatum wê sǣdon ǣr. amatu byð geset for naman for ablatiuum, swâswâ priscianus âwrât: nec uisu facilis nec dictu affabilis ulli nys hit nânum êaðe on gesihðe nê on cwyde âsecgendlîc. ðâs fîf word synd swîðe wunderlîce and âwendað hî tô eallum hâdum and tô eallum tîdum and tô ǣgðrum getele and tô eallum cynnum: amando patrem, amando matrem, amando fratres et cetera. ðâs fîf word synd gehâtene participalia, forðan ðe hî synd gelîce dǣl nymendum on gebîgedum casum. hî synd êac gecwedene gerundia of ðâm worde gero ic bere, forðan ðe hî berað manega andgytu. hî synd êac gehâtene sopina. sopinum ys ûpp âwend, and hî synd ûp âwende and brâde, forðan ðe hî underfôð fela andgytu, swâswâ wê hêr beforan sǣdon. duo participia ueniunt a uerbo actiuo twegen dǣl nymende cumað of ðâm dǣdlîcum worde, praesentis temporis, ut amans: andwerdre tîde ys amans lufigende; futuri temporis, ut amaturus: tôwerdre tîde ys amaturus. manducans est hê ys etende, legens est hê ys rǣdende; lecturus sum cras ic sceal rǣdan tô merigen, lecturus es þû scealt rǣdan, lecturus est hê sceal rǣdan, lecturi sunt hî sceolon rǣdan; et cetera. Ǣlc ðâra worda, þe ðus gâð, bêo hit actiuum, bêo hit neutrum, ǣlc ðǣra ys ðǣre forman declinunge. þêos forme coniugatio macað hyre praeteritum perfectum on fêower wîsan. Sume hî macjað on aui: amo ic lufige, amaui ic lufode, amatum gelufod, and byð ǣfre se a lang on lêdensprǣce. ealswâ gâð þâs: beo ic weligje, beaui ic welegode, beatum gewelgod; lanio ic tôtere; hio ic gynje; inchoo ic ongynne, inchoaui; uacuo ic æmtige; turbo ic gedrêfe; sudo ic swǣte; nauigo ic rôwe; triumpho ic sigerje; flo ic blâwe, flaui; armo ic gewǣpnige; orno ic gefrætwige; no ic swymme, naui; nato ic swymme; palpo ic grâpige; sedo ic gestylle; tenuo ic gewanige oððe ic dô sum ðing ðinre; laboro ic swince; aro ic erige; cribro ic syfte; quasso ic tôcwŷse; calco ic trede; ambulo ic gange; praecipito ic sceûfe; uexo ic drecce; euangelizo ic godspellige. ealle ðâs word and mâ macjað heora praeteritum on aui and sopinum on atum. Se ôðer praeteritum is on twâm stafum, ui: frico ic gnîde, fricui ic gnâd, frictum gegniden; seco ic forceorfe, secui, sectum; mico ic scîmige, micui (nys hêr nân sopinum); domo ic temige, domui, domitum; sono ic swêge, sonui, sonitum; tono ic tonige, tonui, tonitum; ueto ic forbêode, uetui, uetitum; crepo ic tôberste, crepui, crepitum. sume macjað on twâ wîsan: plico ic fealde, plicui uel plicaui ic fêold, plicitum uel plicatum gefealden. ealswâ gǣð implico ic on befealde, replico ic ongeân fealde, complico ic samod fealde, explico ic fulfealde, applico ic tô fealde oððe ic gelende mid scipe. þâ ðe bêoð mid naman gefêgede, þâ macjað praeteritum on aui and sopinum on atum: duplico ic twŷfylde, duplicaui, -catum; triplico ic ðrŷfylde, -caui, -catum; multiplico ic menigfylde, -caui, -catum. cubo ic hlynige, cubui, cubitum. neco ic nǣce oððe ic âcwelle gǣð êac on twâ wîsan: necui uel necaui, nectum uel necatum. Se ðridda praeteritum gǣð þus: iuuo ic fultumige, iuui ic fultumode, iutum gefultumod, and of ðâm gefêged adiuuo ic fultumige, adiuui, adiutum; lauo ic ðwêa, laui ic ðwôh, lautum âðwogen. sume cweðað lotum oððe lauatum. Sêo fêorðe praeteritum gǣð þus: sto ic stande, steti ic stôd, statum gestanden; do ic gyfe, dedi ic geaf, datum forgyfen, and of ðisum gefêgede resto ic bêo tô lâfe oððe ic ætstande, restas, restiti, restitum; consto ic samod stande, constiti, constitum; praesto ic getîðige, praestiti, praestitum. ealswâ persto ic ðurhwunige; adsto ic æt stande; absto ic fram stande: circumdo ic embedô oððe ic ymbgange, circumdedi, circumdatum. þâ ôðre synd ðǣre ðriddan geðêodnysse. DE VERBO PASSIVO. Amor ic eom gelufod ys passiuum, swâ wê ǣr cwǣdon, amaris þû eart gelufod, amatur hê ys gelufod; et pluraliter amamur wê synt gelufode, amamini gê synd, amantur hî synd. praeterito inperfecto amabar ic wæs gelufod, amabaris ðû wǣre, amabatur hê wæs; et pluraliter amabamur wê wǣron gelufode, amabamini gê wǣron, amabantur hî wǣron. praeterito perfecto amatus sum uel amatus fui ic wæs fulfremedlîce gelufod, amatus es uel fuisti þû wǣre, amatus est uel fuit hê wæs; et pluraliter amati sumus uel amati fuimus wê wǣron gelufode, amati estis uel fuistis gê wǣron, amati sunt uel fuerunt uel fuere hî wǣron gelufode. praeterito plusquamperfecto amatus eram uel amatus fueram ic wæs gefyrn gelufod, amatus eras uel fueras ðû wǣre, amatus erat uel fuerat hê wæs; et pluraliter amati eramus uel fueramus wê wǣron gefyrn gelufode, amati eratis uel fueratis gê wǣron, amati erant uel fuerant hî wǣron. tempore futuro amabor ic bêo gelufod gyt, amaberis ðû bist, amabitur hê byð; et pluraliter amabimur wê bêoð gelufode gyt, amabimini gê bêoð, amabuntur hî bêoð gelufode. imperatiuo modo amare sŷ ðû gelufod, ametur sŷ hê gelufod; et pluraliter amemur bêon wê gelufode, amamini bêon gê gelufode, amentur bêon hî gelufode. tempore futuro amator tu sŷ ðû gelufod, amator ille sŷ hê gelufod; et pluraliter amemur bêon wê gelufode, amaminor bêon gê gelufode, amantor bêon hî. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam amarer êalâ gif ic wǣre gelufod, utinam amareris êalâ gif ðû wǣre gelufod, utinam amaretur êalâ gif hê wǣre gelufod; et pluraliter utinam amaremur êalâ gif wê wǣron gelufode, utinam amaremini êalâ gif gê wǣron, utinam amarentur êalâ gif hî wǣron. praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam amatus essem uel amatus fuissem êalâ gif ic wǣre fulfremedlîce gelufod oððe gefyrn, utinam amatus esses uel fuisses êalâ gif ðû wǣre, utinam amatus esset uel fuisset êalâ gif hê wǣre; et pluraliter utinam amati essemus uel fuissemus êalâ gif wê wǣron gelufode fulfremedlîce oððe gefyrn, utinam amati essetis uel fuissetis êalâ gif gê wǣron, utinam amati essent uel fuissent êalâ gif hî wǣron gelufode. tempore futuro utinam amer êalâ gif ic bêo gelufod gyt, utinam ameris êalâ gif ðû byst, utinam ametur êalâ gif hê byð; et pluraliter utinam amemur êalâ gyf wê bêoð gelufode gyt, utinam amemini êalâ gyf gê bêoð, utinam amentur êalâ gyf hî bêoð. subiunctiuo modo cum amer þonne ic eom nû gelufod, cum ameris þonne ðû eart, cum ametur þonne hê ys; et pluraliter cum amemur þonne wê nû synd gelufode, cum amemini þonne gê synd, cum amentur þonne hî synd. praeterito inperfecto cum amarer þâ þâ ic wæs gelufod, cum amareris þâ ðâ ðû wǣre, cum amaretur þâ ðâ hê wæs; et pluraliter cum amaremur þâ ðâ wê wǣron gelufode, cum amaremini þâ ðâ gê wǣron gelufode, cum amarentur þâ ðâ hî wǣron. praeterito perfecto cum amatus sim uel amatus fuerim þâ ðâ ic wæs fulfremedlîce gelufod, cum amatus sis uel fueris þâ ðâ ðû wǣre gelufod, cum amatus sit uel fuerit þâ þâ hê wæs gelufod; et pluraliter cum amati simus uel fuerimus þâ ðâ wê wǣron gelufode, cum amati sitis uel fueritis þâ ðâ gê wǣron gelufode, cum amati sint uel fuerint ðâ ðâ hî wǣron. praeterito plusquamperfecto cum amatus essem uel fuissem þâ ðâ ic wæs gefyrn gelufod, cum amatus esses uel fuisses þâ ðâ ðû wǣre gelufod, cum amatus esset uel fuisset þâ ðâ hê wæs gelufod; et pluraliter cum amati essemus uel amati fuissemus þa ðâ wê wǣron gefyrn gelufode, cum amati essetis uel fuissetis þâ ðâ gê wǣron gelufode, cum amati essent uel fuissent þâ ðâ hî wǣron gelufode. eodem modo tempore futuro cum amatus ero uel amatus fuero þonne ic bêo gelufod gyt, cum amatus eris uel fueris þonne ðû byst gelufod, cum amatus erit uel fuerit þonne hê byð; et pluraliter cum amati erimus uel amati fuerimus þonne wê bêoð gelufode gyt, cum amati eritis uel fueritis þonne gê bêoð gelufode, cum amati erint uel fuerint þonne hî bêoð gelufode. infinitiuo modo amari bêon gelufod, amari uolo ic wylle bêon gelufod, amari uolumus wê wyllað bêon gelufode. praeterito perfecto et plusquamperfecto amatum esse uel amatum fuisse. ic secge nû gewislîcor: olim uolui te amatum esse uel fuisse gefyrn ic wolde, þæt ðû wǣre gelufod; and swâ tô eallum hâdum. futuro tempore amatum iri bêon gelufod, uis amatum iri wylt ðû bêon gelufod, amatum iri uolo ic wylle bêon gelufod. duo participia ueniunt a uerbo passiuo twegen dǣl nymende cumað of ǣlcum ðrôwjendlîcum worde, praeteriti temporis forðgewitenre tîde amatus gelufod, futuri temporis tôwerdre tîde amandus sê ðe sceal bêon gelufod; amandus est ille hê ys tô lufigenne et cetera. Ðus gâð êac ealle þâ word, þe synd gecwedene communia oððe deponentia, þissere geðêodnysse. commune uerbum ys osculor ic cysse, oscularis ðû cyst, osculatur hê cyst, and swâ forð. praeteritum perfectum osculatus sum ic cyste et cetera. ealswâ criminor ic leahtrje, praeteritum criminatus sum ic leahtrode; ortor ic tyhte, ortatus sum; auxilior ic fultumige, auxiliatus sum; adulor ic lyffette; abhominor ic onscunige; detestor ic onscunige; calumnior ic êhte mid têonan; dominor ic gewylde mid hlâfordscipe; frustror ic âîdlige; consolor ic gefrêfrige; scrutor ic smêage. priscianus cwæð, þæt ðâs word and ðyllîce habbað twâ getâcnunga, dǣde and þrôwunge, and ealle hî macjað heora praeteritum on atus: scrutatus sum et cetera. þâs ôðre synd deponentia, and hî getâcnjað dǣde: miror ic wundrige, miraris ðû wundrast, miratur hê wundrað; et pluraliter miramur wê wundrjað, miramini gê wundrjað, mirantur hî wundrjað. ealswâ glorior ic wuldrige, meditor ic smêage, sciscitor ic befrîne, uociferor ic hrŷme, contemplor ic ymbwlâtige, uagor ic wôrige, fabulor ic spellige, causor ic sprece stîðlîce for sumon intingan, gratulor ic blîssige, percunctor ic âxige, opinor and suspicor ic wêne, for ic sprece (faris ðû sprecst), laetor ic blîssige, praelior ic feohte, aduersor ic ðwyrige oððe ic wiðerige, imitor ic geefenlǣce, peregrinor ic wræcsîðige, rimor ic smêage, epulor ic wistfullige, dignor ic gemedemige, philosophor ic ûðwitige oððe ic smêage embe wîsdôm, testificor ic sêðe, ueneror ic ârwurðige, precor ic bidde, furor ic stele, recordor ic gemune, piscor ic fixje, aucupor ic fuglje, altercor ic cîde, mercor and negotior ic mangige, lucror ic gestrŷne, morigeror ic leornige þêawas, melioror ic betrige, uerecundor mê sceamað, moderor ic gemetegje, zelor ic andige, moror ic latige on sumre stôwe oððe ic elcige. þâs word macjað heora praeteritum on atus: miratus sum ic wundrode tô werlîcum hâde, mirata sum tô wîflîcum hâde, miratum tô nâðrum cynne. furatus est uir bouem se ceorl forstæl ǣnne oxan, furata est mulier, furatum est mancipium; et cetera. Þâ word, þe genymað on praeteritum ui and næfdon æt fruman þone u (amo, amaui), þâ habbað hwîlon sincopam, þæt ys, wanunge, on ðâm ôðrum hâde and on ðâm þriddan: amaui, amauisti uel amasti (hêr ys se ui awege), amauistis uel amastis, amauerunt uel amarunt. ealswâ neo ic spinne, neui ic span, neuisti uel nesti ðû spunne, neuistis uel nestis gê spunnon, neuerunt uel nerunt hî spunnon. ac hit ne byð nâ swâ, gif se u byð æt fruman on ðâm worde: lauo ic ðwêa, laui, lauisti. ne miht þû nâ cweðan hêr lasti. DE SECVNDA CONIVGATIONE. Sêo ôðer coniugatio ys ful êaðcnǣwe, forðan ðe ǣlc ðâra worda, þe geendað on eo, and se ôðer hâd on es, ys þǣre ôðre geðêodnysse. doceo ic lǣre, doces þû lǣrst, docet hê lǣrð; et pluraliter docemus wê tǣcað, docetis gê tǣcað, docent hî tǣcað. eodem modo tempore praeterito inperfecto docebam ic tǣhte, docebas ðû tǣhtest, docebat hê tǣhte; et pluraliter docebamus wê tǣhton, docebatis gê tǣhton, docebant hî tǣhton. praeterito perfecto docui ic tǣhte, docuisti þû tǣhtest, docuit hê tǣhte; et pluraliter docuimus wê tǣhton, docuistis gê tǣhton, docuerunt uel docuere hî tǣhton. praeterito plusquamperfecto docueram ic tǣhte gefyrn, docueras þû tǣhtest, docuerat hê tǣhte; et pluraliter docueramus wê tǣhton, docueratis gê tǣhton, docuerant hî tǣhton. tempore futuro docebo ic tǣce gyt tô dæg oððe sume dæg; docebis ðû tǣhst, docebit hê tǣhð; et pluraliter docebimus wê tǣcað, docebitis gê tǣcað, docebunt hî tǣcað. inperatiuo modo bebêodendlîcum gemete tempore praesenti on andwerdre tîde ad secundam et tertiam personam tô ðâm ôðrum hâde and tô ðâm ðriddan doce tǣc ðû, doceat tǣce hê; et pluraliter doceamus tǣcon wê, docete tǣce gê, doceant tǣcon hî. tempore futuro doceto tu tǣc ðû, doceto ille tǣce hê; et pluraliter doceamus tǣce wê, docetote tǣce gê, docento tǣcon hî. optatiuo modo utinam docerem êalâ gif ic tǣhte nû oððe hwêne ǣr, utinam doceres êalâ gif ðû tǣhtest, utinam doceret êalâ gif hê tǣhte; et pluraliter utinam doceremus êalâ gif wê tǣhton, utinam doceretis êalâ gif gê tǣhton, utinam docerent êalâ gif hî tǣhton. praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam docuissem êalâ gif ic tǣhte fulfremedlîce oððe gefyrn, utinam docuisses êalâ gif ðû tǣhtest, utinam docuisset êalâ gif hê tǣhte; et pluraliter utinam docuissemus êalâ gif wê tǣhton, utinam docuissetis êalâ gif gê tǣhton, utinam docuissent êalâ gif hî tǣhton. tempore futuro utinam doceam êalâ gif ic tǣce gyt, utinam doceas êalâ gif ðû tǣcst, utinam doceat êala gif hê tǣcð; et pluraliter utinam doceamus êalâ gif we tǣcað gyt, utinam doceatis êalâ gif gê tǣcað, utinam doceant êalâ gif hî tǣcað. subiunctiuo modo underðêodendlîcum gemete cum doceam þonne ic tǣce nû, cum doceas ðonne ðû tǣcst, cum doceat þonne hê tǣcð; et pluraliter cum doceamus ðonne wê tǣcað, cum doceatis þonne gê tǣcað, cum doceant þonne hî tǣcað. praeterito inperfecto cum docerem þâ ðâ ic tǣhte lytle ǣr, cum doceres þâ ðâ ðû tǣhtest, cum doceret ðâ ðâ hê tǣhte; et pluraliter cum doceremus þâ ðâ wê tǣhton, cum doceretis þâ ðâ gê tǣhton, cum docerent þâ ðâ hî tǣhton. praeterito perfecto cum docuerim þâ ðâ ic tǣhte fulfremedlîce, cum docueris ðâ ðâ ðû tǣhtest, cum docuerit þâ ðâ hê tǣhte; et pluraliter cum docuerimus þâ ðâ wê tǣhton, cum docueritis þâ ðâ gê tǣhton, cum docuerint þâ ðâ hî tǣhton. praeterito plusquamperfecto cum docuissem þâ ðâ ic tǣhte gefyrn, cum docuisses þâ ðâ ðû tǣhtest, cum docuisset þa ðâ hê tǣhte; et pluraliter cum docuissemus þâ ðâ wê tǣhton gefyrn, cum docuissetis þâ ðâ gê tǣhton, cum docuissent ðâ ðâ hî tǣhton. tempore futuro cum docuero þonne ic tǣce gyt sume dæg, cum docueris þonne ðû tǣcst, cum docuerit ðonne hê tǣcð; et pluraliter cum docuerimus þonne wê tǣceað gyt, cum docueritis þonne gê tǣceað, cum docuerint þonne hî tǣceað. infinitiuo modo docere tǣcean; docere uolo ic wylle nû tǣcean; docere uolebam ic wolde nû ǣr tǣcean; docere uolumus wê wyllað tǣcan. praeterito perfecto et plusquamperfecto docuisse tǣcan; uidi aliquando te docuisse pueros ic geseah hwîlon ðê tǣcan ðâm cildum. futuro tempore doctum ire uel docturum esse; uideo te doctum ire ic gesêo, þæt ðû gǣst tǣcan; uideo te docturum esse ic gesêo, þæt ðû wylt tǣcan. inpersonali modo docetur. þis gemet gǣð ofer ealle ðâ ôðre ǣfre on ðâm ðriddan hâde and behôfað, þæt man ðǣr tô dô subauditionem et personam, þæt ys, underhlystunge and hâd. docetur, subaudis a me: ic tǣce. subaudis ys word: subaudio ic underhlyste, subaudis ðû underhlyst, subaudit hê underhlyst. praeterito inperfecto docebatur a te ðû tǣhtest nû ǣr. praeterito perfecto doctum erat a nobis wê tǣhton and swâ forð. infinitiuo modo doceri a me uolo ic wylle tǣcan; doceri a nobis uolumus wê wyllað tǣcan. ac ðises gemetes nys nân nêod. gerundia uel participalia uerba sunt haec: docendi, docendo, docendum, doctum, doctu. tempus est docendi tîma hyt ys tô tǣcenne, docendo loquor tǣcende ic sprece, docendum est mihi mê ys tô tǣcenne, habes pueros ad docendum hæfst ðû cild tô lǣrenne, uis doctum ire wylt ðû gân tǣcan, doctu ueni fram lâre ic côm. þâs word magon tô eallum hâdum and tô eallum tîdum and tô ǣgðrum getele and tô ǣlcum cynne: multum ipse laborat docendo pueros swîðe hê swincð tǣcende ðâm cildum, ipsa monialis uigilat docendo puellas sêo mynecene wacað tǣcende ðâm mǣdencildum, legendo docetur uir et legendo docetur mulier. and hî underfôð praepositiones, þæt synd foresetnyssa, in and ad: in conuertendo dominus captiuitatem sion, ad legendum et cetera. eft, ðonne hî bêoð naman, ðonne nimað hî him gelîce casus. amanda uirtus lufigendlîc miht, amandae uirtutis lufigendlîcere mihte, in pascendis gregibus on læswigendum êowdum, ad audiendam uocem tô gehŷrendlîcere stemne and fela ôðre. duo participia ueniunt a uerbo actiuo twegen dǣlas, ðe synd gecwedene dǣl nimende, cumað of ðâm dǣdlîcum worde, praesentis temporis docens tǣcende, futuri temporis docturus sum cras pueros ic wylle tǣcan tô merigen þâm cildum. Ðus gâð ealle ðâ word, þe geendjað on eo on ðâm forman hâde and on ðâm ôðrum hâde on langne es: habeo ic hæbbe, habes ðû hæfst, habet hê hæfð. ðêos coniugatio macað hire praeteritum perfectum on six wîsan. I. Sêo forme praeteritum geendað on ui: fleo ic wêpe, fles ðû wêpst, fleui ic wêop, fletum gewôpen. eallswâ defleo ic bewêpe, defleui, defletum; neo ic spinne, neui, netum; impleo ic gefylle; compleo ic fullfylle; suppleo ic fylle; oleo ic wexe oððe ic stême, oleui, oletum oððe olui, olitum; aboleo ic âdylegige, aboleui, aboletum oððe abolui, abolitum. ðâ ôðre macjað praeteritum on eui and sopinum on etum: deleo ic âdylegige, deleui ic âdylegode, deletum âdilegod; of ðâm is gecweden letum dêað, þe âdylegað lîf. II. Sêo ôðer praeteritum geendað on u.i: doceo ic tǣce, docui; habeo ic hæbbe, habui ic hæfde, habitum gehæfd; prohibeo ic forbêode, prohibui ic forbêad, prohibitum forboden; exhibeo ic gearcige, exhibui, exhibitum; adhibeo ic tô nime, adhibui, adhibitum; praebeo ic gearcige, praebui, praebitum; taceo ic sûwige, tacui, tacitum; conticeo ic samod sûwige, conticui, conticitum; moneo ic mynegige, monui, monitum. sciendum est, quod neutra uerba deficiunt in sopino is tô witenne, þæt ðâ word, ðe synd neutra gehâtene, âteorjað on ðus gerâdum sopinum. caleo ic wearmige, calui; nis ðǣr nân sopinum. eallswâ tepeo ic wlacige, tepui; horreo ic onðracige, horrui; candeo ic scîne, candui; studeo ic gecnyrdlǣce, studui; frondeo ic grôwe, frondui; splendeo ic scîne, splendui; rubeo ic rêadige, rubui; palleo ic blâcige, pallui; pareo ic gehŷrsumige, parui; iaceo ic licge, iacui; caneo ic hârige, canui; floreo ic blôwe, florui; uireo ic grôwe, uirui; areo ic forsêarige, arui; calleo, id est, callidus fio ic bêo pætig, callui; excelleo ic oferstîge, excellui (þis word byð êac gecweden excello, excellis, þǣre ðriddan); stupeo ic wafige, stupui; langueo ic âdlige, langui; uigeo ic strangige oððe geðêo, uigui; rigeo ic stîfige, rigui; egeo ic wædlige, egui; indigeo ic beþearf, indigui. careo ic ðolige sumes ðinges, carui: on ðisum worde mæg bêon sopinum caritum and participium cassus and futurum cariturus. timeo ic ondrǣde, timui, næfð nǣnne sopinum nê metuo ic ondrǣde, metui. teneo ic healde, tenui, hæfð sopinum tentum; censeo ic dême oððe ic âsmêage, censui, censum; absorbeo ic forswelge, absorbui, absorptum. III. Sêo ðridde praeteritum geendað on si: suadeo ic tyhte, suasi ic tyhte, suasum getyht; rideo ic hliche, risi, risum; ardeo ic byrne, arsi, arsum; indulgeo ic forgyfe oððe miltsige, indulsi, indulsum oððe indultum; algeo ic côlige, alsi, alsum; mulgeo ic melce, mulsi, mulsum oððe mulctum; fulgeo ic scîne, fulsi, fulsum; tergeo uel tergo ic wîpige, tersi, tersum; turgeo ic tôswelle, tursi, tursum; urgeo ic ðrafige, ursi (ursum is bera: hic ursus þes bera, hunc ursum); torqueo ic wrîðe, torsi, tortum, ac ðâ ealdan cwǣdon torsum; of ðâm gefêged distorqueo ic tôwrîðe, distorsi, distortum; contorqueo ic samod þrâwe, contorsi, contortum; extorqueo ic of âwringe extorsi, extortum; maneo ic wunige, mansi, mansum; haereo ic tô geðêode oððe ic tô clifige, haesi, haesum, and of ðâm gefêgede on ðâm ylcan andgyte adhaereo, inhaereo; iubeo ic hâte, iussi ic hêt, iussum; et similia. IIII. Sêo fêorðe praeteritum geendað on xi: lugeo ic hêofige, luxi, luctum; frigeo ic bêo ofcalen, frixi, frictum; augeo ic geŷce, aucxi, auctum. V. Sêo fîfte praeteritum âwent ðone eo on i: moueo ic styrige, moui ic âstyrede, motum âstyred; uoueo ic behâte, uoui, uotum; foueo ic beðige, foui, fotum; faueo ic fultumige, faui, fautum (forðan ðe fatum byð of ðâm worde for, faris); caueo ic warnige, caui, cautum (catum is ôðer ðing); paueo ic forhtige, paui; conniueo ic wincige, conniui; ferueo ic wealle, ferui; ac hî nabbað nǣnne sopinum; cieo ic gelaðige, ciui, citum; uideo ic gesêo, uidi, uisum; and of ðâm gefêgede praeuideo ic forescêawige, praeuidi, praeuisum; inuideo ic andige, inuidi, inuisum; sedeo ic sitte, sedi, sessum on twâm essum; and of ðâm gefêgede possideo ic geâgnige, possedi, possessum; obsideo ic ymbsitte, obsedi, obsessum; eallswâ insideo ic onsitte, subsideo ic undersitte, resideo ic ûpp sitte oððe ic eft sitte; strideo oððe strido ic cearcige oððe ic gristbitige, stridi; respondeo ic andswarige, respondi, responsum; prandeo ic gereordige, prandi, pransum. VI. Sêo syxte praeteritum gǣð ðus: tondeo ic efesige oððe ic scere scêp oððe hors, totondi, tonsum; mordeo ic bîte, momordi, morsum; spondeo ic behâte oððe ic beweddige, spopondi, sponsum (of ðâm cymð sponsus brŷdguma); pendeo ic hangige, pependi, pensum. ac hî ne gâð nâ ðus, gyf hî bêoð gefêgede: suspendo ic âhô, suspendi ic âhêngc, suspensum; detondeo ic of âefesige, detondi; et cetera. Sume word geendjað on eo on ðâm forman hâde, ac hî ne geendjað on es on ðâm ôðrum hâde, forðan ðe hî gâð æfter ðǣre forman coniugatione, nâ æfter ðǣre ôðre: meo ic fare, meas ðû færst, meat hê færð; beo ic gegôdige sumne, beas; creo ic gescyppe, creas; screo ic hrǣce oððe spǣte; laqueo ic fô mid grine, laqueas; nauseo mê wlatað, nauseas; enucleo ic âspyrige, enucleas; calceo uel calcio ic scôge mê, calceas uel calcias. âne twâ word synd ðǣre fêorðan geðêodnysse: eo ic gange, is ðû gǣst; queo ic mæg, quis ðû miht. DE VERBO PASSIVO. Doceor ic eom gelǣred, doceris ðû eart gelǣred, docetur hê is gelǣred (þæt englisc gǣð, swâswâ þæt ôðer, hêr bæftan); et pluraliter docemur, docemini, docentur. eodem modo tempore praeterito inperfecto docebar, docebaris, docebatur; et pluraliter docebamur, docebamini, docebantur. eodem modo tempore praeterito perfecto doctus sum, doctus es, doctus est; et pluraliter docti sumus, docti estis, docti sunt. et ulteriori modo and on ðâm ŷttran gemete doctus fui, doctus fuisti, doctus fuit; et pluraliter docti fuimus, docti fuistis, docti fuerunt uel fuere. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto doctus eram, eras, erat; et pluraliter docti eramus, eratis, erant. et ulteriori modo doctus fueram, fueras, fuerat; et pluraliter docti fueramus, fueratis, fuerant. eodem modo tempore futuro docebor, doceberis, docebitur; et pluraliter docebimur, docebimini, docebuntur. imperatiuo modo tempore praesenti ad secundam et tertiam personam docere sî ðû gelǣred, doceatur; et pluraliter doceamur, docemini, doceantur. eodem modo tempore futuro docetor tu, docetor ille; et pluraliter doceamur, doceminor, docentor. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam docerer, docereris, doceretur; et pluraliter utinam doceremur, doceremini, docerentur. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam doctus essem, doctus esses, doctus esset; et pluraliter utinam docti essemus, essetis, essent. et ulteriori modo utinam doctus fuissem, fuisses, fuisset; et pluraliter utinam docti fuissemus, fuissetis, fuissent. eodem modo tempore futuro utinam docear, docearis, doceatur; et pluraliter utinam doceamur, doceamini, doceantur. subiunctiuo modo uel coniunctiuo modo tempore praesenti cum docear, docearis, doceatur; et pluraliter cum doceamur, doceamini, doceantur. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum docerer, docereris, doceretur; et pluraliter cum doceremur, doceremini, docerentur. eodem modo tempore praeterito perfecto cum doctus sim, cum doctus sis, cum doctus sit; et pluraliter cum docti simus, cum docti sitis, cum docti sint. et ulteriori modo cum doctus fuerim, cum doctus fueris, cum doctus fuerit; et pluraliter cum docti fuerimus, cum docti fueritis, cum docti fuerint. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum doctus essem, cum doctus esses, cum doctus esset; et pluraliter cum docti essemus, cum docti essetis, cum docti essent. et ulteriori modo cum doctus fuissem, fuisses, fuisset; et pluraliter cum docti fuissemus, fuissetis, fuissent. eodem modo tempore futuro cum doctus ero, eris, erit; et pluraliter cum docti erimus, eritis, erunt. et ulteriori modo cum doctus fuero, fueris, fuerit; et pluraliter cum docti fuerimus, fueritis, fuerint. infinitiuo modo, numeris et personis tempore praesenti doceri, praeterito doctum esse uel fuisse, futuro doctum iri. duo participia trahuntur a uerbo passiuo praeteriti temporis et futuri, praeteriti doctus, futuri, ut docendus. Ealswâ gâð þâ ôðre ðrôwigendlîcan word and deponentia: mereor ic geearnige, mereris ðû geearnast, meretur hê geearnað, and swâ forð; praeteritum merui uel meritus sum ic geearnode; medeor ic gelâcnige, medicatus sum; misereor uel miseror ic gemiltsige, misertus sum; reor ic wêne is defectiuum, þæt is, âteorigendlîc, ratus sum ic wênde; uereor ic anðracige oððe ic wandige, ueritus sum; fateor and confiteor ic andette, confessus sum; polliceor ic behâte, pollicitus sum; tueor ic gescylde mæg bêon commune uerbum, þæt is, gemǣne word; intueor ic on lôcige oððe ic bescêawige, intuitus; et similia. DE TERTIA CONIVGATIONE. Lego ic rǣde, legis ðû rǣdst, legit hê rǣt (þêos coniugatio is gecweden correpta, ðæt is, gescyrt, forðan ðe hêo macað hyre imperatiuum on sceortne e: lege rǣd; and eft on infinitiuum byð se e sceort: legere rǣdan; and swâ ealle ðâ word, ðe tô hyre belimpað, scyrtað þone foresǣdan e on ðâm twâm gemetum and on mâ ôðrum, ðonne ðâ ôðre ðrêo coniugationes bêoð ǣfre gelengde); et pluraliter legimus, legitis, legunt. eodem modo tempore praeterito inperfecto legebam, legebas, legebat; et pluraliter legebamus, legebatis, legebant. eodem modo tempore praeterito perfecto legi, legisti, legit; et pluraliter legimus, legistis, legerunt uel legere. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto legeram, legeras, legerat; et pluraliter legeramus, legeratis, legerant. eodem modo tempore futuro legam, leges, leget; et pluraliter legemus, legetis, legent. imperatiuo modo tempore praesenti ad secundam et tertiam personam lege, legat; et pluraliter legamus, legite, legant. eodem modo tempore futuro legito tu, legito ille; et pluraliter legamus, legitote, legunto uel leguntote. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam legerem, utinam legeres, utinam legeret; et pluraliter utinam legeremus, utinam legeretis, utinam legerent. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam legissem, legisses, legisset; et pluraliter utinam legissemus, legissetis, legissent. eodem modo tempore futuro utinam legam, legas, legat; et pluraliter utinam legamus, legatis, legant. coniunctiuo modo tempore praesenti cum legam, cum legas, cum legat; et pluraliter cum legamus, cum legatis, cum legant. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum legerem, cum legeres, cum legeret; et pluraliter cum legeremus, cum legeretis, cum legerent. eodem modo tempore praeterito perfecto cum legerim, cum legeris, cum legerit; et pluraliter cum legerimus, cum legeritis, cum legerint. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum legissem, cum legisses, cum legisset; et pluraliter cum legissemus, cum legissetis, cum legissent. eodem modo tempore futuro cum legero, cum legeris, cum legerit; et pluraliter cum legerimus, cum legeritis, cum legerint. infinitiuo modo, numeris et personis tempore praesenti legere; praeterito legisse; futuro lectum ire uel lecturum esse. inpersonali modo tempore praesenti legitur; praeterito inperfecto legebatur; et cetera. Þêos coniugatio macað hire praeteritum on eahta wîsan, swâswâ nân ðǣra ôðra ne dêð. I. Sêo forme praeteritum gǣð ðus: quiesco ic geswîce oððe ic forlǣte oððe ic mê gereste, quieui, quietum; cresco ic wexe, creui ic weôx, cretum; nosco ic oncnâwe, noui, notum; ignosco ic miltsige, ignoui, ignotum; cognosco ic oncnâwe, cognoui, cognitum; agnosco ic oncnâwe, agnoui, agnitum; pasco ic fêde oððe ic læswige, paui, pastum (of ðâm is nama pastor hyrde); consuesco ic gewunige, consueui, consuetus sum; sino ic geðafige, siui, situm; sterno ic strêwige oððe ic sadelige hors oððe ic beddige, straui, stratum; cerno ic gesêo, creui, cretum; lino ic clǣme, liui, litum; accerso ic gelangige, -siui, -situm; lacesso ic tyrige, lacessiui, lacessitum; pinso ic gearcige hlâf, pinsui, pistum (of ðâm is nama pistor bæcestre); tero ic tôbrŷte, triui, tritum; quaero ic sêce, quaesiui, quaesitum; sero ic sâwe, seui, satum (sero, seras, ic hæpsige is ðǣre forman: seraui; desero ic forlǣte, deserui on ôðre wîsan, desertum; insero ic on besette, inserui, insertum); cupio ic gewilnige, cupiui uel cupii, cupitum; concupio ic samod wilnige, concupiui uel concupii, concupitum; sapio ic wât oððe ic smæcce, sapiui uel sapui, sapitum; peto ic bidde, petiui, petitum. II. Sêo ôðer praeteritum geendað on ii, ac on ðǣre ne befeallað nâ mâ worda, þonne, ðâ ðe gâð on twâ wîsan: cupio ic gewilnige, cupiui oððe cupii; arcesso ic âflîge mîne fŷnd oððe genyrwige, arcessiui uel arcessii; and byð se ǣrra i ǣfre sceort. III. Sêo ðridde praeteritum geendað on u.i: imbuo ic tŷ oððe lǣre, imbui ic têah, imbutum, and byð se u lang on ðâm sopinum and sceort on ðâm praeteritum; eallswâ acuo ic hwette, acui, acutum; induo ic mê scrŷde, indui, indutum; exuo ic mê unscrŷde, exui, exutum; innuo ic gebŷcnige, innui, innutum; annuo ic getîðige, annui, annutum; diluo ic âfeormige, dilui, dilutum; polluo ic besmîte, pollui, pollutum; suo ic sywige, sui, sutum; tribuo ic sylle oððe forgyfe, tribui, tributum; statuo ic sette, statui, statutum; minuo ic wanige, minui, minutum; arguo ic ðrêage, argui, argutum. pluo ic rîne macað plui, spuo ic spǣte spui, metuo ic mê ondrǣde metui: þâs ðrêo word nabbað nǣnne sopinum. ruo ic hrêose, rui, rutum, ac se tôwearda participium hæfð i, ruiturus tô hrêosenne, and of ðisum worde gefêgede habbað sceortne u on sopinum: eruo ic âhredde oððe ût âliðige, erui, erutum; diruo ic tôwurpe, dirui, dirutum. pono ic sette, posui, positum, and of ðâm gefêgede subpono ic underlecge, subposui, subpositum; compono ic gefêge, composui, compositum; gigno ic gestrŷne, genui, genitum; uomo ic spîwe, uomui, uomitum; gemo ic geômrige, gemui, gemitum; fremo ic grimette, fremui, fremitum; tremo ic bifige, tremui, tremitum: on eallum ðisum byð se u sceort on praeteritum and se i on sopinum. texo ic wefe, texui, textum; nexo ic cnytte, nexis uel nexas ðǣre forman, nexui, nexum; necto ic cnytte, nexui uel nexi, nexum; pecto ic cembe, pexui uel pexi, pexum; meto ic rîpe, messui, messum; strepo ic hlŷde, strepui, strepitum; rapio ic gelæcce, rapui, raptum; of ðâm gefêged eripio ic ætbrêde oððe âhredde, eripui, ereptum; diripio ic fram âtere, diripui, direptum; sterto ic hrûte, stertui (nis ðǣr nân sopinum); alo ic fêde, alui, altum uel alitum; colo ic begange oððe ic wyrðige, colui, cultum; consulo ic âxige mê rǣdes oððe ic ðeahtige, consului, consultum; occulo ic behŷde, occului, occultum; molo ic grinde, molui, molitum; uolo ic wylle, uolui (of ðâm byð nama uultus andwlita, swâswâ of occulo ic bedîglige occultus bedîglod); nolo ic nelle, nolui: ac ðâs twâ word nabbað nǣnne sopinum. IIII. Sêo fêorðe praeteritum geendað on si: quatio ic tôcwŷse, quassi ic tôcwŷsde, quassum tôcwŷsed; percutio ic slêa, percussum; concutio ic sceace oððe ic samod slêa, concussi, concussum; excutio ic of âsceace, excussi, excussum; incutio ic on beslêa oððe on âsceace, incussi, incussum (ðâs word macjað heora imperatiuum on te: percute sleh, excute et cetera, and infinitiuum on tere: percutere te uolo uirga ic wylle ðê slêan mid gyrde); gero ic bere, gessi, gestum; uro ic forswǣle oððe forbærne, ussi, ustum; uerro ic swâpe, uerri uel uersi, uersum; sumo ic underfô, sumpsi, sumptum; promo ic geyppe, prompsi, promptum; demo ic wanige, dempsi, demptum; como ic geglencge, compsi, comptum; emo ic bicge macað emi, emptum; premo ic ofðrycce, pressi on twâm essum, pressum and of ðâm gefêgede comprimo ic samod ofðrycce, compressi, compressum; exprimo ic geswutelige oððe swutelîce secge, expressi, expressum; tempno ic forsêo, tempsi, temptum (ealswâ contempno, and of ðâm byð contemptus forsewennyss); scribo ic wrîte, scripsi (hêr byð se b on p âwend on praeteritum), scriptum; nubo ic oferwrêo, nupsi, nuptum (ac ðis word gebyrað tô gyftum: ðanon is gecweden nuptiae giftu); scalpo ic clâwe, scalpsi, scalptum; sculpo ic grafe, sculpsi, sculptum; carpo ic tôtere oððe pluccige oððe tǣse, carpsi, carptum and of ðâm gefêged excerpo ic of âpluccige, excerpsi, excerptum; serpo ic smûge, serpsi, serptum; repo ic crêope, repsi, reptum; ludo ic plege, lusi, lusum; laedo ic derige, laesi, laesum; rado ic scere, rasi, rasum; rodo ic gnage, rosi, rosum; trudo ic scêofe, trusi, trusum; uado ic gange, uasi, uasum and of ðâm gefêged euado ic ætwinde, euasi ic ætwand, euasum; illido ic on beslêa, illisi, illisum; claudo ic belûce, clausi, clausum (claudo oððe concludo ic belûce, conclusi, conclusum: eft claudo uel claudeo uel claudico ic healtige, claudicas); plaudo ic hafetige oððe fægnige, plausi, plausum; caedo ic fare aweg oððe ic rŷme, caessi, caessum and of ðâm gefêgede recaedo and apcaedo ic fare aweg; praecaedo ic forestæppe, praecaessi, praecaessum; concaedo ic getîðige, concaessi, concaessum; incaedo ic gange oððe on bestæppe: and ealle ðâs word healdað þone dyptongon ae on praeteritum; eft accaedo ic geneâlǣce, accaessi, accaessum. ôðer is caedo ic slêa oððe swinge, cicidi ic swang, caesum and of ðâm gefêged abscido ic of âceorfe, abscidi, abscisum; succido ic forceorfe; concido ic samod ceorfe; incido ic forceorfe; praecido ic foreceorfe: ðâs word ealle habbað ǣnne praeteritum, and hî âwendað ðone dyptongon ae on langne i. mergo ic besence oððe bedyppe, mersi, mersum; spargo ic geondstrêde, sparsi, sparsum; tergo ic wîpige, tersi, tersum; mitto ic âsende, misi on ânum esse, missum on twâm essum; eallswâ of ðâm gefêgede inmitto ic on besende, inmisi, inmissum; committo ic befæste oððe âgylte, commisi, commissum; permitto ic geþafige; dimitto and omitto ic forlǣte; transmitto ic ofersende; admitto ic âgylte; amitto ic forlêose; submitto ic nyðer âlǣte; praemitto ic foresende; promitto ic behâte; praetermitto ic forlǣte; emitto ic âsende; remitto ic ongeân sende; and ealle hî habbað ǣnne praeteritum and ǣnne sopinum. V. Sêo fîfte praeteritum geendað on xi: duco ic lǣde, duxi ic lǣdde, ductum; dico ic secge, dixi, dictum; rego ic wissige, rexi, rectum (of ðâm cymð rex cyning, þe rihtlîce wissað his folce); of ðisum bêoð gefêgede porrigo uel porgo ic rǣce (porrige mihi librum ârǣce mê ðâ bôc), dirigo ic tǣce sumum men his weg oððe ic gerihte sume wôhnysse, corrigo ic bête sume lêase bôc oððe ic stŷre sumum stuntum menn, erigo ic ûpp ârǣre, surgo ic ârîse; pergo ic gange, perrexi, perrectum: eallswâ gâð þâ foresǣdan word. eft of lego gefêgede neglego ic forgyte, neglexi, neglectum; intellego ic undergyte, intellexi, intellectum (of ðâm is intellectus andgit); diligo ic lufige, dilexi, dilectum. cingo and accingo and succingo ic embgyrde, cinxi, cinctum; unguo ic smyrige, unxi, unctum; iungo ic jucige, iunxi, iunctum and of ðâm coniungo ic tô geðêode (of ðâm is coniunx gemæcca, and hit forlǣt ðone n on genitiuo coniugis, þæt hit nǣre ðâm worde gelîc coniungo, coniungis); extinguo ic âcwence, extinxi, extinctum (stinguo nis nâ on gewunan); ango ic geangsumige, anxi, anctum and of ðâm is anxietas angsumnys; linguo ic liccige, linxi, linctum; ninguo ic snîwe, ninxi, ninctum (of ðâm is nix snâw); tinguo ic bedŷpe, tinxi, tinctum (of ðâm is tinctura dêagung); intingo ic on bedŷpe; pungo ic pricige, punxi uel pupugi, punctum. ðâs ôðre lǣtað ðone n aweg on sopinum: pingo ic mête, pinxi, pictum (of ðâm is pictura mêting), fingo ic hiwige oððe scyppe, finxi, fictum (of ðâm is figulus uel luti figulus crocwyrhta); stringo uel restringo ic gewrîðe, strinxi, strictum; ringo ic grennige, rinxi, rictum; mingo ic mîge, minxi, mictum; affligo ic geswence, afflixi, afflictum; figo ic gefæstnige, fixi, fixum; frigo ic hyrste, frixi, frixum (of ðâm is frixorium hyrstung); sugo ic sûce, suxi, suxum; aspicio ic behealde, aspexi, aspectum (of ðâm is aspectus ymbwlâtung); conspicio and respicio ic besêo, -xi, -ctum (of ðâm synd naman conspectus gesyhð and respectus anlǣc); illicio ic beswîce, illexi, illectum; pellicio ic bepǣce, pellexi, pellectum (of ðâm byð pelex cyfys oððe bepǣcystre); elicio ic ût âloccige macað elicui and elicitum, forðan ðe electus is gecoren; struo and construo ic timbrige, construxi, constructum and of ðâm destruo ic tôwurpe, -xi, -ctum; instruo ic lǣre, instruxi, instructum; fluo ic flôwe, fluxi, fluxum and of ðâm defluo ic tôflôwe, -xi, -xum; uiuo ic lybbe, uixi, uictum (of ðâm is uictus bîgleofa); coquo uel coco ic sêoðe, coxi, coctum (of ðâm is cocus côc); eft decoquo on ðâm ylcan andgyte (coquo gebyrað êac tô gebæce); flexo oððe flecto ic gebîge, flexi, flexum; plecto ic brêde net oððe ic gewîtnige, plexi, plexum; ueho ic wege oððe ic ferige, uexi, uectum; traho ic têo, traxi, tractum and of ðâm pertraho ic têo swŷðe, distraho ic âmyrre, detraho ic tǣle; et similia. VI. Sêo syxte praeteritum gǣð ðus: frango ic tôbrece, fregi, fractum and of ðâm confringo, ic tôbrŷte; ealswâ perfringo, -fregi, -fractum; ago ic dô, egi, actum and of ðâm exigo ic ofgange, exegi, exactum; subigo ic wrôte oððe ic underþêode, subegi, subactum; cogo ic nŷde, coegi, coactum; ambigo mê twŷnað, ambegi, ambactum; lego ic rǣde, legi, lectum and of ðâm perlego ic oferrǣde, perlegi, perlectum; relego ic rǣde eft, relegi, relectum; colligo ic gadrige, collegi, collectum (of ðâm is collecta gegaderung oððe gegaderode word tô ânum gebede); uinco ic oferswîðe, uici, uictum; eallswâ conuinco, -uici, -ctum (uincio ic binde is ðǣre fêorðan); linquo ic forlǣte, liqui, lictum and of ðâm derelinquo and relinquo on ðâm ylcan andgite, -liqui, -lictum; delinquo ic âgylte; rumpo ic tôbrece oððe tôslîte, rupi, ruptum and of ðâm disrumpo, abrumpo on ðâm ylcan andgite, -rupi, -ruptum; corrumpo ic gewemme, corrupi, corruptum; soluo ic unbinde oððe untîge, solui, solutum and of ðâm absoluo and dissoluo on ðâm ylcan andgyte, -solui, -solutum; uoluo ic âwende oððe wylewige, uolui, uolutum and ealswâ reuoluo; caluo ic beswîce, calui, calutum; bibo ic drince, bibi, bibitum; lambo ic liccige oððe lapige, lambi, lambitum; scabo ic clifrige, scabi, scabitum; uerto ic âwende, uerti, uersum; uello ic âwyrtwalige, uelli uel uulsi, uulsum; ealswâ euello of ðâm gefêged on ðâm ylcan andgite; percello ic slêa, perculi, perculsum; psallo ic singe, psalli (næfð ðis nǣnne sopinum); pando ic geopenige, pandi, passum; defendo ic bewerige, defendi, defensum; ostendo ic geswutelige, ostendi, ostensum (ostentum is forebêacn); scando and ascendo ic âstîge, -di, -sum; findo ic tôclêofe, fidi bûton n, fissum on twâm essum; scindo ic tôslîte, scidi, scissum; fundo ic âgêote, fudi, fusum (ân s, forðan ðe se u is lang) and of ðâm gefêgede perfundo ic geondgêote, perfudi, perfusum; confundo ic gemencge oððe gescynde, confudi, confusum; cudo ic smiðige, cudi uel cusi, cusum (of ðâm byð gecweden incus anfilt: cuso and accuso ic wrêge is ðǣre forman geðêodnysse and excuso ic belâdige, excusas and recuso ic wiþsace); diuido ic tôdǣle, diuisi, diuisum; facio ic dô, feci, factum and of ðâm gefêgede perficio ic fullfremme, perfeci, perfectum; inficio ic begleddige, infeci, infectum et cetera; iacio ic torfige oððe scêote, ieci, iactum and of ðâm gefêgede abicio ic fram âwurpe, abieci, abiectum; proicio ic ût âwurpe, proieci, proiectum; inicio ic on âwurpe; conicio ic samod wurpe oððe ic rǣde swefn; capio ic gefô, cepi ic gefêngc, captum gelæht (of ðâm is captiuus hæftlingc oððe gehergod); of ðyssum gefêgde incipio ic onginne, incepi, inceptum; recipio and suscipio ic underfô, -cepi, -ceptum. is êac tô witenne, þæt ǣlc ðǣra worda byð lang on praeteritum, gyf hit hæfð læs stæfgefêgu, þonne hit æt fruman on andwerdum hæfde. fodio ic delfe, fodi, fossum on twâm essum and of ðâm gefêgede perfodio ic ðurhdelfe oððe ðurhðŷ, perfodi, perfossum; subfodio ic underdelfe; effodio ic ût âdelfe; fugio ic flêo, fugi, fugitum; eallswâ of ðâm gefêgede refugio ic ongeân flêo oððe ic sêce sôcne, refugi, refugitum (of ðâm is refugium sôcn and fuga flêam and profugus flŷma); confugio ic samod flêo; perfugio ic fulflêo, perfugi, perfugitum. is êac tô witenne, þæt ǣfre byð se i sceort on ðus gerâdum sopinum ætforan ðâm tum on ðissere coniugatione. VII. Sêo seofoðe praeteritum getwŷfylt ðæt forme stæfgefêg ðus: pello ic ût âdrǣfe, pepuli ic ût âdrǣfde, pulsum; fallo ic lêoge, fefelli, falsum; tollo ic nime, tetuli on ðâ ealdan wîsan, ac nû is gewunelîc sustuli and sublatum; cado ic fealle, cecidi, casum; cano ic singe, cecini, cantum; pario ic âcenne, peperi, partum; caedo ic swinge, cecidi, caesum; disco ic leornige, didici, discitum; tango ic hreppe, tetigi, tactum; pango ic geyppe, pepigi, pactum; tundo ic cnucige, tutudi, tunsum; pungo ic pricige, pupugi, punctum (of ðâm is nama punctus prica); posco ic bidde, poposci, poscitum; parco ic sparige oððe ârige, peperci, parsum (of ðâm is parcus uncystig); tendo ic âstrecce, tetendi, tensum uel tentum; curro ic yrne, cucurri, cursum. sume word of ðissum gefêgede ne gâð nâ swâ: expello ic ût âdrǣfe, expuli; depello ic âdrǣfe, depuli, -pulsum; incido ic on befealle, incidi; concido ic samod fealle; succino ic undersinge oððe orgnige, succinui, succentum; occino ic singe ongeân, occinui, occentum; inpingo ic ætspurne, inpegi, inpactum; contingo and attingo ic tô gerǣce, contigi, attigi (sceortne i), contactum; perpendo ic undergyte, extendo ic âstrecce, perpendi, extendi; pertundo ic cnucige, pertundi. sume gâð, swâswâ ðâ ânfealdan: dedisco ic forgyte, þæt ic ǣr leornode, dedidici; deposco ic bidde geornlîce, depoposci. sume gâð on twâ wîsan: decurro ic ofyrne, decucurri et decurri et cetera. VIII. Sêo eahtoðe praeteritum getwŷfylt þæt æftre stæfgefêg ðus: do ic gyfe, das, is ðǣre forman geðêodnysse, and of ðâm gefêgede sind ðǣre ðriddan: credo ic gelŷfe oððe befæste, credidi, creditum; perdo ic forlêose, perdidi, perditum; prodo ic âmeldige, prodidi, proditum; uendo ic sylle wið wyrðe, uendidi, uenditum; reddo ic âgylde, reddidi, redditum; condo ic getimbrige, condidi, conditum; abscondo ic behŷde, -didi, -ditum. DE VERBO PASSIVO. Legor ic eom gerǣd on sumum gewrite sum ðing tô dônne: legor, legeris uel legere, legitur; et pluraliter legimur, legimini, leguntur. eodem modo tempore praeterito inperfecto legebar, legebaris uel legebare, legebatur; et pluraliter legebamur, legebamini, legebantur. eodem modo tempore praeterito perfecto lectus sum, lectus es, lectus est; et pluraliter lecti sumus, lecti estis, lecti sunt. et ulteriori modo and on ðâm ŷttran gemete lectus fui, lectus fuisti, lectus fuit; et pluraliter lecti fuimus, lecti fuistis, lecti fuerunt uel fuere. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto lectus eram, lectus eras, lectus erat; et pluraliter lecti eramus, lecti eratis, lecti erant. et ulteriori lectus fueram, lectus fueras, lectus fuerat; et pluraliter lecti fueramus, lecti fueratis, lecti fuerant. futuro legar, legeris uel legere, legetur; et pluraliter legemur, legemini, legentur. imperatiuo modo tempore praesenti ad secundam et tertiam personam legere sŷ þû gerǣd, legatur sŷ hê gerǣd; et pluraliter legamur, legimini, legantur. eodem modo tempore futuro legitor tu, legitor ille; et pluraliter legamur, legiminor, leguntor. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam legerer, utinam legereris uel legerere, utinam legeretur; et pluraliter utinam legeremur, utinam legeremini, utinam legerentur. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam lectus essem, utinam lectus esses, utinam lectus esset; et pluraliter utinam lecti essemus, utinam lecti essetis, utinam lecti essent. et ulteriori modo utinam lectus fuissem, utinam lectus fuisses, utinam lectus fuisset; et pluraliter utinam lecti fuissemus, utinam lecti fuissetis, utinam lecti fuissent. eodem modo tempore futuro utinam legar, utinam legaris uel legare, utinam legatur; et pluraliter utinam legamur, utinam legamini, utinam legantur. coniunctiuo modo tempore praesenti cum legar, cum legaris uel legare, cum legatur; et pluraliter cum legamur, cum legamini, cum legantur. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum legerer, cum legereris uel legerere, cum legeretur; et pluraliter cum legeremur, cum legeremini, cum legerentur. eodem modo tempore praeterito perfecto cum lectus sim, cum lectus sis, cum lectus sit; et pluraliter cum lecti simus, cum lecti sitis, cum lecti sint. et ulteriori modo cum lectus fuerim, cum lectus fueris, cum lectus fuerit; et pluraliter cum lecti fuerimus, cum lecti fueritis, cum lecti fuerint. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum lectus essem, cum lectus esses, cum lectus esset; et pluraliter cum lecti essemus, cum lecti essetis, cum lecti essent. et ulteriori modo cum lectus fuissem, cum lectus fuisses, cum lectus fuisset; et pluraliter cum lecti fuissemus, cum lecti fuissetis, cum lecti fuissent. eodem modo tempore futuro cum lectus ero, cum lectus eris, cum lectus erit; et pluraliter cum lecti erimus, cum lecti eritis, cum lecti erunt. et ulteriori modo cum lectus fuero, cum lectus fueris, cum lectus fuerit; et pluraliter cum lecti fuerimus, cum lecti fueritis, cum lecti fuerint. infinitiuo modo, numeris et personis tempore praesenti legi, praeterito lectum esse uel fuisse, futuro lectum iri. duo participia trahuntur a uerbo passiuo, praeteriti temporis et futuri: praeteriti, ut lectus, futuri, ut legendus. Eallswâ gâð ðâs word, deponentia uerba: loquor ic sprece, loqueris ðû sprecst, loquitur hê sprecð and swâ forð, praeteritum locutus sum ic spræc; labor ic ætslîde, laberis, lapsus sum (ðis byð êac ðǣre forman neutri generis: labo, labas, labat); liquor ic formylte, liquefactus sum; adipiscor ic begyte, adeptus sum; gradior ic stæppe, gressus sum and of ðâm gefêgede egredior ic ût fare, egressus sum; eallswâ ingredior ic in gange; regredior ic ongeân gange; nascor ic bêo âcenned, natus sum; of ðâm renascor ic bêo geedcenned, renatus sum; sequor ic fylige (consequor ic begyte, persequor ic êhte), secutus sum; utor ic brûce, usus sum; uescor ic gereordige macað pastus sum; fruor ic brûce macað potitus sum; fungor ic brûce, functus sum (of ðâm is defunctus forðfaren); morior ic swelte (of ðâm is mortuus dêad); nanciscor ic begyte, nactus sum; patior ic ðrôwige, passus sum; conpatior ic besârgige; queror ic ceorige oððe cîde, questus sum; ulciscor ic wrece, ultus sum ic wræc; obliuiscor ic forgyte, oblitus sum; reminiscor ic geðence, recordatus sum; amplector ic ymbclyppe, amplexus sum; et similia. DE QVARTA CONIVGATIONE. Quarta coniugatio sêo fêorðe coniugatio hæfð langne is on ðâm ôðrum hâde: audio ic gehŷre, audis ðû gehŷrst; and langne i on imperatiuum: audi gehŷr. sêo coniugatio gǣð ðus: audio ic gehŷre, audis þû gehŷrst, audit hê gehŷrð; et pluraliter audimus, auditis, audiunt. eodem modo tempore praeterito inperfecto audiebam, audiebas, audiebat; et pluraliter audiebamus, audiebatis, audiebant. eodem modo tempore praeterito perfecto audiui, audiuisti uel audisti, audiuit; et pluraliter audiuimus, audiuistis uel audistis, audierunt uel audiere. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto audieram, audieras, audierat; et pluraliter audieramus, audieratis, audierant. eodem modo tempore futuro audiam, audies, audiet; et pluraliter audiemus, audietis, audient. imperatiuo modo tempore praesenti ad secundam et tertiam personam audi, audiat; et pluraliter audiamus, audite, audiant. eodem modo tempore futuro audito tu, audito ille; et pluraliter audiamus, auditote, audiunto. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam audirem, utinam audires, utinam audiret; et pluraliter utinam audiremus, utinam audiretis, utinam audirent. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam audissem, utinam audisses, utinam audisset; et pluraliter utinam audissemus, utinam audissetis, utinam audissent. eodem modo tempore futuro utinam audiam, utinam audias, utinam audiat; et pluraliter utinam audiamus, utinam audiatis, utinam audiant. coniunctiuo modo uel subiunctiuo modo tempore praesenti cum audiam, cum audias, cum audiat; et pluraliter cum audiamus, cum audiatis, cum audiant. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum audirem, cum audires, cum audiret; et pluraliter cum audiremus, cum audiretis, cum audirent. eodem modo tempore praeterito perfecto cum audierim, cum audieris, cum audierit; et pluraliter cum audierimus, cum audieritis, cum audierint. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum audissem, cum audisses, cum audisset; et pluraliter cum audissemus, cum audissetis, cum audissent. eodem modo tempore futuro cum audiero, cum audieris, cum audierit; et pluraliter cum audierimus, cum audieritis, cum audierint. infinitiuo modo, numeris et personis tempore praesenti et praeterito inperfecto audire; praeterito perfecto et plusquamperfecto audisse; futuro auditum ire uel auditurum esse. inpersonali modo tempore praesenti auditur; praeterito inperfecto audiebatur; praeterito perfecto auditum est uel auditum fuit; praeterito plusquamperfecto auditum erat uel auditum fuerat; futuro audietur. imperatiuo modo audiatur; futuro auditor. optatiuo modo utinam audiretur; plusquamperfecto utinam auditum esset uel auditum fuisset; futuro utinam audiatur. coniunctiuo modo cum audiatur; praeterito inperfecto cum audiretur; praeterito perfecto cum auditum sit uel fuerit; praeterito plusquamperfecto cum auditum esset uel fuisset; futuro cum auditum erit uel fuerit. infinitiuo modo tempore praesenti audiri; praeterito auditum esse uel fuisse; futuro auditum iri. gerundia uel participalia uerba sunt haec: audiendi, audiendo, audiendum, auditum, auditu. duo participia trahuntur a uerbo actiuo, praesentis temporis et futuri: praesentis audiens, futuri auditurus. Ðêos coniugatio macað hyre praeteritum on syx wîsan. I. Sêo forme praeteritum geendað on xi: uincio ic binde, uinxi ic band, uinctum gebunden; sancio ic dême oððe ic gesette oþþe ic hâlgige, sanxi, sanctum, ac þâ ealdan menn cwǣdon sanciui uel sancii. II. Sêo ôðer praeteritum geendað on si: fulcio ic underlecge oððe underwreðige, fulsi, fultum; sarcio ic siwige, sarsi, sartum (of ðâm is sartor sêamystre, sartrix hêo); farcio ic crammige oððe fylle, farsi, fartum; of ðissum gefêgede confercio ic samod fylle, refercio ic ongeân fylle, -fersi, -fertum; raucio ic hâsige, rausi, rausum (of ðâm is raucus and rauca hâs); sentio ic gefrêde oððe undergyte, sensi, sensum; of ðâm consentio ic geðafige, consensi, consensum; dissentio ic ungeðwǣrige, -si, -sum; haurio ic hlade, hausi, haustum; of ðâm exhaurio ic of âhlade, exhausi, exhaustum; saepio ic ymbhegige, saepsi, saeptum. III. Sêo ðridde praeteritum geendað on ui: aperio ic geopenige, aperui, apertum; cooperio ic oferwrêo, cooperui, coopertum. prosilio ic forþ ârǣse, prosilui; insilio ic on behlêape, insilui; dissilio ic of âlîhte, dissilui: þâs word synd gefêgede of salio ic hlêape, ac hî nabbað nǣnne sopinum on gewunan. IIII. Sêo fêorðe praeteritum wyrpð aweg ðone o and wanað þæt ân stæfgefêg: comperio ic ongyte, comperi, compertum; reperio ic gemête, repperi on twâm pêum, repertum; uenio ic cume, ueni, uentum and of ðâm gefêgede aduenio ic tô cume, adueni, aduentum (of ðâm is aduentus tôcyme); conuenio ic samod cume, conueni, conuentum; inuenio ic gemête, inueni, inuentum. V. Sêo fîfte praeteritum and sêo syxte gâð tôgædere ðus: audio ic gehŷre, audiui uel audii, auditum. ealswâ gâð ðâs word: scio ic wât, sciui uel scii, scitum and of ðâm gefêgede asscio ic gefêrlǣce, assciui uel asscii, asscitum; cio ic gelaðige, ciui uel cii, citum; mollio ic hnexige, molliui uel mollii, mollitum. ealswâ gâð ðâs ôðre: seruio ic ðêowige, munio ic ymbtrymme, stabilio ic gestaðelfæste, dormio ic slâpe, saeuio and insanio ic wêde, bullio ic wealle, of ðâm ebullio ic ûpp âwealle oððe ûpp âbrece, obedio ic gehŷrsumige, fastidio mê âðrŷt, lenio ic gelîðewǣce, exinanio ic âîdlige, nutrio ic fêde, finio ic geendige, punio ic gewîtnige, sopio ic swefige, hinnio ic hnǣge, redimio ic gefrætwige (redimo ic âlŷse is ðǣre ðriddan geðêodnysse), lippio mê tŷrað mîne êagan oððe scîmjað (of ðâm is lippus sûrêagede and lippitudo sêo untrumnys), erudio ic lǣre, insignio ic mǣrsige oððe frætwige, condio ic gelôgige oððe sylte (condo ic gescyppe is ðǣre ðriddan: of ðâm is conditor scyppend), salio ic hlêape (of ðâm is sopinum saltum), sallio ic sylte sceal habban twegen ellas and sopinum sallitum (sallo ic sylte is ðǣre þriddan and his sopinum salsum gesylt: of ðâm is salsamentum sælmerige. psallo ic singe mîne sealmas sceal habban p on foreweardan), sepelio ic bebyrige macað sopinum sepultum and sepulturus tôweard, forðan ðe se gewuna is strengra on ǣlcum worde, þonne his regol sŷ. eo ic fare, iui uel ii, itum and of ðâm gefêgede exeo ic ût fare, adeo ic tô fare (þæt is êac aduerbium adeo tô ðan swŷðe), obeo ic gewîte, praetereo ic forgǣge; ac hî habbað ealle sceortne i on sopinum ætforan þâm tum: exitum ût âfaren oððe ûtfæreld, aditum, obitum, praeteritum. heora praeteritum bið ðus: iui uel ii and futurum ibo ic fare, ibis þû færst; imperatiuum i far ðû, eat fare hê, et cetera. ealswâ queo ic mæg, quis ðû miht, quit hê mæg; quiui uel quii ic mihte: quitum (sceort i); futurum quibo ealswâ ðǣre forman geþêodnysse. of ðâm gefêged nequeo ic ne mæg, nequiui uel nequii, nequitum. ueneo ic bêo geseald oððe ic gâ tô wurðe, ueniui uel uenii, uenum. ambio ic gewilnige is gefêged of eo, and, forðan de hit âwende ðone e on i, hit gelengde ðone bi on sopinum and on participia: ambitus gewilnod, ambita, ambitum. se nama swâ ðêah of ðâm, ambitus gewilnung, hæfð sceortne bi. DE VERBO PASSIVO. Audior ic eom gehŷred is ðrôwigendlîc word, audiris þû eart gehŷred, auditur hê is gehŷred; et pluraliter audimur, audimini, audiuntur. eodem modo tempore praeterito inperfecto audiebar, audiebaris uel audiebare, audiebatur; et pluraliter audiebamur, audiebamini, audiebantur. eodem modo tempore praeterito perfecto auditus sum, auditus es, auditus est; et pluraliter auditi sumus, auditi estis, auditi sunt. et ulteriori modo auditus fui, auditus fuisti, auditus fuit; et pluraliter auditi fuimus, auditi fuistis, auditi fuerunt uel fuere. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto auditus eram, auditus eras, auditus erat; et pluraliter auditi eramus, auditi eratis, auditi erant. et ulteriori modo auditus fueram, auditus fueras, auditus fuerat; et pluraliter auditi fueramus, auditi fueratis, auditi fuerant. eodem modo tempore futuro audiar, audieris uel audiere, audietur; et pluraliter audiemur, audiemini, audientur. imperatiuo modo tempore praesenti ad secundam et tertiam personam audire, audiatur; et pluraliter audiamur, audimini, audiantur. futuro auditor tu, auditor ille; et pluraliter audimur, audiminor, audiuntor. optatiuo modo tempore praesenti et praeterito inperfecto utinam audirer, utinam audireris uel audirere, utinam audiretur; et pluraliter utinam audiremur, audiremini, audirentur. eodem modo tempore praeterito perfecto et plusquamperfecto utinam auditus essem, auditus esses, auditus esset; et pluraliter utinam auditi essemus, auditi essetis, auditi essent. et ulteriori modo utinam auditus fuissem, auditus fuisses, auditus fuisset; et pluraliter utinam auditi fuissemus, auditi fuissetis, auditi fuissent. eodem modo tempore futuro utinam audiar, utinam audiaris uel audiare, utinam audiatur; et pluraliter utinam audiamur, utinam audiamini, utinam audiantur. coniunctiuo modo tempore praesenti cum audiar, cum audiaris uel audiare, cum audiatur; et pluraliter cum audiamur, cum audiamini, cum audiantur. eodem modo tempore praeterito inperfecto cum audirer, cum audireris uel audirere, cum audiretur; et pluraliter cum audiremur, cum audiremini, cum audirentur. eodem modo tempore praeterito perfecto cum auditus sim, cum auditus sis, cum auditus sit; et pluraliter cum auditi simus, cum auditi sitis, cum auditi sint. et ulteriori modo cum auditus fuerim, cum auditus fueris, cum auditus fuerit; et pluraliter cum auditi fuerimus, cum auditi fueritis, cum auditi fuerint. eodem modo tempore praeterito plusquamperfecto cum auditus essem, cum auditus esses, cum auditus esset; et pluraliter cum auditi essemus, cum auditi essetis, cum auditi essent. et ulteriori modo cum auditus fuissem, cum auditus fuisses, cum auditus fuisset; et pluraliter cum auditi fuissemus, cum auditi fuissetis, cum auditi fuissent. eodem modo tempore futuro cum auditus ero, cum auditus eris, cum auditus erit; et pluraliter cum auditi erimus, cum auditi eritis, cum auditi erunt. et ulteriori modo cum auditus fuero, cum auditus fueris, cum auditus fuerit; et pluraliter cum auditi fuerimus, cum auditi fueritis, cum auditi fuerint. infinitiuo modo, numeris et personis tempore praesenti audiri; praeterito auditum esse uel fuisse; futuro auditum iri. participia trahuntur a uerbo passiuo duo, praeteriti temporis et futuri: praeteriti, ut auditus; futuri, ut audiendus. Eallswâ gâð ðâs word deponentia: blandior ic geswǣslǣce oððe ôlæce, praeteritum blanditus sum; molior ic hicge, molitus sum; of þâm demolior ic âwêste, demolitus; partior ic tôdǣle, partitus sum; metior ic mete, mensus; mentior ic lêoge, mentitus sum; orior ic ûpp âspringe, ortus sum (ortus est sol sunne is ûpp âgân); morior ic swelte, mortuus sum on twâm ûum, swâswâ nân ôðer (ac ðis word is swŷðor ðǣre ðriddan geðêodnysse); largior and dilargior ic dǣle oððe gyfe cystelîce, largitus sum; sortior ic hlêote, sortitus sum; experior ic âfinde, expertus sum ic âfunde; et similia. Nû is tô witenne, þæt on ðǣre forman geðêodnysse is se a lang on lêdensprǣce: amabam, amaui ic lufode, amare lufjan and swâ gehwǣr. on ðǣre ôðre geðêodnysse is se e lang: flebam, fleui ic wêop, flere wêpan; et cetera. on ðǣre ðriddan geðêodnysse byð se e lang: legebam ic rǣdde, ac hê byð sceort on ôðrum stôwum: cum legerem þâ ðâ ic rǣdde, legere rǣdan; et cetera. on ðǣre fêorðan is se i lang: audiui ic gehŷrde, cum audirem þâ ðâ ic gehŷrde, audire gehŷran; et cetera. ealswâ on ðrôwigendlîcum, ac on ðǣre þriddan geðêodnysse byð se e sceort on andwerdre tîde: legor ic eom gerǣd, legeris; loquor ic sprece, loqueris. on futurum hê byð lang (legar, legeris, legetur) on ðâm ôðrum hâde and on ðâm ðriddan; ealswâ loquar, loqueris, loquetur. ǣghwâr elles byð se e sceort. on imperatiuum byð se a lang on ðâm ôðrum hâde: legatur, loquatur; et cetera. DE VERBIS ANOMALIS VEL INEQVALIBVS. Sume word synd gehâtene anomala oþþe inequalia. anomalus is unemne, inequalis ungelîc: hî synd swâ gehâtene, forðan ðe hî ne gâð nâ, swâswâ ôðre word, on sumere stôwe. Fero ic bere gǣð ðus: fers ðû berst, fert hê berð; et pluraliter ferimus wê berað, fertis gê berað, ferunt hî berað. praeteritum inperfectum ferebam ic bær et cetera. praeterito perfecto tuli ic bær, tulisti et cetera. imperatiuum fer ber ðû, ferat bere hê et cetera. optatiuo modo utinam ferrem, ferres. infinitiuo ferre beran. on eallum ôðrum stôwum hit fyligð þǣre ðriddan geðêodnysse. Volo ic wylle, uis ðû wylt, uult hê wyle; et pluraliter uolumus wê wyllað, uultis gê wyllað, uolunt hî wyllað. næfð ðis word nǣnne imperatiuum, forðan ðe se willa sceal bêon ǣfre frîg. optatiuum utinam uellem êalâ gyf ic wolde; futuro utinam uelim êalâ gyf ic wylle gyt. ealswâ on subiunctiuo: praesens cum uelim on ânum elle, praeterito inperfecto cum uellem on twâm ellum. infinitiuo uelle wyllan. on eallum ôðrum stôwum hit gǣð æfter ðǣre ðriddan geðêodnysse. of ðâm gefêged nolo ic nelle, non uis þû nelt, non uult hê nele; et pluraliter nolumus wê nellað, non uultis gê nellað, nolunt hî nellað. ðis word hæfð imperatiuum noli nelle ðû, nolite nelle gê. utinam nollem. cum nollem. nolle nellan; et cetera. Edo ic ete, es ðû etst, est hê et; et pluraliter edimus wê etað, editis gê etað, edunt hî etað and swâ forð æfter þǣre ðriddan geðêodnysse. optatiuo utinam essem êalâ gif ic ǣte. esse etan; et cetera. Eo ic fare, is ðû færst, it hê færð; et pluraliter imus wê farað, itis gê farað, eunt hî farað. praeterito inperfecto ibam. perfecto iui. futuro ibo. i far ðû, eat fare hê. infinitiuo ire; et cetera. ealswâ of dâm gefêgede. eft queo ic mæg, futuro quibo, infinitiuo quire. ueneo ic gange tô cêape oððe ic bêo geseald, uenibam, ueniui, uenibo et cetera. Sum ic eom is edwistlîc word and gebyrað tô gode ânum synderlîce, forðan þe god is ǣfre unbegunnen and ungeendod on him sylfum and ðurh hine sylfne wunigende. sum ic eom, es ðû eart, est hê is; et pluraliter sumus wê synd, estis gê synd, sunt hî synd. praeterito inperfecto eram ic wæs, eras, erat. praeterito perfecto fui and swâ forð, swâswâ on ðrôwigendlîcum worde stent âwriten. futuro ero ic bêo, eris, erit; et pluraliter erimus, eritis, erunt. imperatiuo sis bêo ðû, sit bêo hê; et pluraliter simus bêon wê, sitis, sint. futuro esto bêo ðû, sit; et pluraliter estote bêon gê, sunto uel suntote bêon hî. optatiuo futuro utinam sim. cum sim; et cetera. ealswâ gâð of ðisum gefêgede praesum ic begŷme oððe ic fore eom, praees, praeest; adsum ic æt eom oððe hêr ic eom. prosum ic fremige, prodes, prodest (d betwux); et pluraliter prosumus wê fremjað, prodestis, prosunt. praeterito inperfecto proderam; perfecto profui; et cetera. desum ic eom wana of ðâm getele, dees, deest. deest mihi pecunia mê ys fêos wana, desunt mihi nummi mê synd wana penegas; et similia. DE VERBIS DEFECTIVIS. Sume word syndon gehâtene defectiua, þæt synd âteorigendlîce, forðan ðe hî âteorjað on sumere stôwe. ferio ic slêa næfð nǣnne praeteritum perfectum, bûtan hit nime of ôþrum worde ðæs ylcan andgites: percutio ic slêa, percussi ic slôh. fero ic bere macað praeteritum tuli of ðâm worde tollo ic nime oððe bere. sisto ic sette nimð praeteritum of statuo ic sette, statui. furo ic wêde (furis, furit) macað insaniui of insanio ic wêde. uescor ic gereordige (uesceris, uescitur) is deponens and nimð praeteritum pastus sum of ðâm worde pascor ic eom âfêd oððe gelæswod. medeor ic lâcnige nimð praeteritum of medicor, medicatus sum. reminiscor ic gemune nimð of recordor recordatus sum ic gemunde. cresco ic wexe nimð of cerno ic gesêo praeteritum creui ic weôx oððe geseah. maereo ic gnornige macað praeteritum maestus sum: hit sceolde macjan maerui, ac se gewuna hit ne geðafað (of ðisum is maeror gnornung). mereor ic geearnige macað merui ic geearnode uel meritus sum (of ðâm is meritum geearnung). Fîf word synd gecwedene neutra passiua, forðan ðe hî macjað heora praeteritum, swâswâ ðrowigendlîce word; ðrêo ðǣre ôðre geðêodnysse: gaudeo ic blîssige, gauisus sum; audeo ic dear, ausus sum uel fui; soleo ic gewunige, solitus sum uel fui (ðis word næfð nǣnne futurum, forðan ðe þæt andgyt nele); of ðǣre ðriddan geðêodnysse fido ic trûwige, fisus sum; fio ic eom geworden oððe geworht, factus sum. of fido byð gefêged confido ic trûwige, confisus sum ic trûwode. facio ic wyrce is neutrum and tôgeânes ðâm worde is fio ðrôwigendlîc. Sume word habbað gelîce praesens, þæt is andweard, and praeteritum: odi ic hatige and odi ic hatede, ac wê cweðað hwîlon odio habeo ic hæbbe on hatunge, swâswâ stent on ðâm sealme iniquos odio habui þâ unrihtwîsan ic hæfde on hatunge. of ðâm is participium osus and gefêged exosus and perosus andsǣte oððe onscunigendlîc and nama osor (osoris) fêond oððe hatigend. noui ic cann oððe ic wât, noui ic wiste; of ðâm is nama notus cûð and gefêged ignotus uncûð. memini ic gemune nû and memini ic gemunde; imperatiuum memento gemun ðû, mementote gemune gê. priscianus cwæð êac meminens gemunende participium. on ôðrum stôwum hî âteorjað. memor esto is of twâm dǣlum: esto bêo ðû, memor gemyndig. coepi ic ongan hæfð praeteritum, coepisti þû ongunne, coepit hê ongan; et pluraliter coepimus, coepistis, coeperunt: næfð hit nâ mâre, bûton coeptus ongunnen participium and coepta, coeptum. Sume word synd gecwedene inpersonalia, þæt synd bûtan hâde. hî habbað þone ðriddan hâd and synd âteorigendlîce: iuuat gelustfullað, stat stent, constat swutol is. ic wylle secgan, hwæt hî ealle habbað and hû hî bêoð geðêodde. sume hî têoð nominatiuum casum. restat tô lâfe is; and ioseph cwæð: adhuc restant anni quinque gyt ðâr synd fîf geâr tô lâfe. iuuat me mê gelustfullað: hêr is accussatiuus; ealswâ delectat gelustfullað (me, te, illum). datiuus: uacat mihi ic eom æmtig, uacat nobis; uacate lectioni æmtigað êow tô rǣdinge; uacans est lectionibus hê begǣð his rǣdincge. licet mihi bibere môt ic drincan, mihi licuit ic môste, tibi licet, nobis licet, si nobis liceret gyf wê môston; infinitiuum licere bêon âlŷfed and licuisse and licitum esse; licentia is lêaf. placet mihi mê gelîcað, libet mihi mê gelustfullað; placuit, libuit; libens lustbǣre. ealswâ liquet swutol is, conuenit gerîst, euenit becôm, accidit gelamp, expedit fremað (mihi, tibi, nobis); et cetera. accussatiuo taedet me mê âðrŷt: taedet animam meam uitae meae, cwæð iob. decet gedafenað, me decet, nos decet; decuit gedafenode. ealswâ oportet gedafenað, oportuit. poenitet me mê ofðincð, poenituit, poenitere behrêowsjan (poenitentia behrêowsung oððe ðǣdbôt). me pudet mê sceamað, puduit, pudere. me piget mê ne lyst, piguit, pigere (pigritia slǣwð). miseret me mê ofhrŷwð, misertum est (miseria yrmð). latet dîgele is (me, te, nos). liquet swutel is (nobis ûs et omnibus and eallum). ac ðâs word and ðyllîce nabbað nǣnne futurum infinitiuum: poenitere, poenituisse behrêowsjan; næfð hit nâ mâre, and ealle ðâ word, þe nabbað sopinum, nabbað êac ðysne futurum. Ealle ðrôwigendlîce word and deponentia oððe communia synd âteorigendlîce on praeteritum, ac hî gefyllað swâ ðêah heora declinunge mid ðâm worde sum: amatus sum uel fui et cetera. Þæt ylce word sum ic eom and uolo ic wylle âteorjað on ðâm tôweardan infinitiuum and sopinum and fela ôðre, ðe geendjað on sco: posco ic bidde, compesco ic gestille et cetera. Aio ic cweðe, ais ðû cwyðst, ait hê cwyð; et pluraliter aiunt hî cweðað. praeterito inperfecto aiebat hê cwæð þrêora stafa gefêg, aiebant hî cwǣdon. praeteritum perfectum ait hê cwæð. imperatiuum ai cweð ðû. næfð ðis word nâ mâre. Fores hæfð optatiuum utinam forem êalâ gyf ic wǣre, utinam fores êalâ gyf ðû wǣre, utinam foret êalâ gif hê wǣre; et pluraliter utinam forent. ealswâ on subiunctiuo, and infinitiuum fore wesan. Cedo is imperatiuum: cedo mihi sege mê, cedite secgað. infit hê cwæð. nabbað ðâs word nâ mâre. Inquio ic cweðe, inquis ðû cweðst, inquit hê cwyð; et pluraliter inquiunt hî cweðað. praeteritum inquisti ðû cwǣde. futurum inquiam ic cweðe gyt. imperatiuus inque cweð ðû, inquiat cweðe hê. gyf ðǣr hwæt mâre byð, þonne gǣð þæt æfter ðǣre ðriddan geðêodnysse. Quaeso ic bidde and quaesumus wê biddað. sume cweðað êac quaesere biddan. Aue and salue habbað imperatiuum, and hî synd grêtingword: aue oððe salue bêo gesund; et pluraliter auete, saluete bêoð gesunde. faxo is tôwerdre tîde. faxo ic dô gyt, faxis ðû dêst, faxit hê dêð. nabbað þâs word nâ mâre. Meio ic mîge. imperatiuum meite mîge gê. infinitiuum meiere mîgan ðrêora stafa gefêg. ouat blîssað and participium ouans blîssigende. nabbað þâs word nâ mâre. Sume word macjað heora imperatiuum on c: facio ic dô oððe wyrce, fac dô; dic sege; duc lǣd; forðan ðe face is ablatiuus of ðâm naman, ðe is fax blysa, and duce is ablatiuus of ðâm naman dux lâttêow. fero ic bere macað imperatiuum fer ber, forðan ðe fere is aduerbium: fere forneâh. Imperatiuus is bebêodendlîc, ac swâ ðêah wê hit âwendað oft tô gebede. miserere mei, deus miltsa mê, god; exaudi, deus, orationem meam gehŷr, god, mîn gebed: on ðisum and swylcum is gebed and nâ hǣs. DE SPECIE. Species is hiw, primitiua frumcenned and diriuatiua ofgangende. ealle ðâ eahta partes forneân habbað þâs twâ hiw. lego ic rǣde is frumcenned. þonne cymð of ðâm lecturio mê lyst rǣdan. þis hiw is gehâten meditatiua species, þæt is smêagendlîc hiw, and ealle ðâ word gâð æfter ðǣre fêorðan geðêodnysse, ðêah ðe þâ word, ðe hî of cumað, bêon mislîcra geðêodnyssa. amo ic lufige, amaturio mê lyste lufjan; dictaturio mê lyste dihtan; docturio mê lyste tǣcan; esurio mê hingrað; scripturio mê lyste wrîtan; auditurio mê lyste gehŷran; dormiturio mê lyste slâpan; et similia. DE INCHOATIVIS. Ôðer hiw is gehâten inchoatiua, þæt is onginnendlîc, forðan ðe hit getâcnað weorces anginn, and cymð of ôðrum wordum. caleo ic wearmige and of ðâm calesco ic onginne tô wearmigenne; horreo ic andðracige, horresco ic onginne tô anðracigenne. ealle hî bêoð âcennede of ðâm ôðrum hâde, gyf ðû dêst ǣnne co þâr tô. ardeo ic byrne, ardes ðû byrnst; ardesco. palleo ic blâcige, pallesco ic onginne tô blâcigenne. albeo ic hwîtige, albesco. dureo ic heardige, duresco. liqueo ic mylte, liquesco. marceo ic clinge, marcesco. luceo ic onlîhte oððe scîne, lucesco. cupio ic gewilnige, cupisco and concupisco. tremo ic bifige, tremisco. uiuo ic lybbe, uiuisco and reuiuisco ic geedcucige. dormio ic slâpe, dormisco. amo ic lufige, amasco. labo ic ætslîde, labasco. uesperasco mê geǣfnað is ðisum gelîc. ealle ðâs word and ðâ ôðre meditatiua nabbað nǣnne praeteritum perfectum nê plusquamperfectum nê tôwerde tîde on subiunctiuo. hio ic ginige, hias, macað hisco. syndon êac sume word ðysum gelîce, ðe ne syndon nâ inchoatiua: pasco ic læswige, posco ic bidde et similia. DE VERBIS FREQVENTATIVIS. Sume word synd gecwedene frequentatiua, þæt synd gelômlǣcende, forðan ðe hî getâcnjað gelômlǣcunge, þonne man sum ðingc gelôme dêð. rogo ic bidde and of ðâm rogito ic bidde gelôme. uolo ic flêo, uolas; uolito ic flicerige. ðâs word synd ealle þǣre forman geðêodnysse and macjað gelôme passiua. inchoatiua synd ðǣre ðriddan geðêodnysse and neutra, swâswâ meditatiua. eft quaero ic sêce, quaerito; quaeso ic bidde, quaesito; domo ic gewylde oððe temige, domito; fugio ic flêo, fugito; nosco ic oncnâwe, noscito. in so. sume geendjað on so: mergo ic besence, merso ic doppete; curro ic yrne, curso oððe cursito (of ðâm is cursor rynel); et similia. sume geendjað on xo: necto ic cnytte, nexo ic cnytte gelôme; flecto ic gebîge, flexo. sume geendjað on xor: amplector ic ymbclyppe, amplexor; sequor ic fylige, sector; et similia. Sume word synd gecwedene desideratiua, þæt synd gewilnigendlîce: uideo ic gesêo and of ðâm uiso mê lyst gesêon; facio ic dô, facesso; capio ic gelæcce, capesso; lacero ic tôslîte, lacesso. ðâs word and ðyllice synd ðǣre ðriddan geðêodnysse: gif hî wǣron frequentatiua, þonne wǣron hî dǣre forman geðêodnysse. Gyt synd manega ôðre word of ôðrum wordum: garrio ic gyrre, garrulo ic hlŷde; albo ic hwîtige, albico ic hwîtige; uello, uellico ic wyrtwalige; fodio and fodico ic delfe; nutrio, nutrico and nutricor ic fêde. Sume word cumað êac of namum. pater fæder and of ðâm patro ic gefremme and patrisso ic geefenlǣce mînum fæder. graecus grêcisc: of ðâm graecisso and graecor ic leornige grêcisc. philosophus is sê ðe lufað wîsdôm: of ðâm is word philosophor ic smêage embe wîsdôm. poeta sceop, poetor ic leornige sceopcræft. architectus cræftica, architector ic cræfte. ealle mǣst ðâs word synd ðǣre forman geðêodnysse. Nû cumað eft naman of wordum. armo ic gewǣpnige. hû mæg ic cweðan ic gewǣpnige ðê, bûton ic ǣr hæbbe ðâ wǣpnu ðê tô gyfenne? ǣrest byð se nama arma wǣpnu, and of ðâm byð word armo ic wǣpnige. ealswâ os mûð and of ðâm oro ic bidde; aes bræs, aero ic brasige (aeras); aurum gold, auro ic ofergylde (auras); trutina wǣge, trutino ic wege (trutinas); et similia. nû bêoð eft naman of wordum: doctor lârêow. hwâ byð lârêow, bûton hê lǣre? eallswâ lector rǣdere, sê ðe rǣt; piscator fiscere of ðâm worde piscor ic fixige (piscaris); cantor sangere; uenator hunta; et similia. þus ðû miht tôcnâwan, hwænne nama cymð of worde, hwænne word of naman. Syndon êac on ânre geendunge ǣgðer gê word gê naman. cudo ic smiðige, cudis ðû smiðast: eft, gyf ðû cweðst hic cudo, huius cudonis, ðonne byð hit nama smið. palpo ic grâpige, palpas; hic palpo ðes blinda mann, huius palponis ðyses blindan. comedo ic ete, hic comedo ðes oferetola mann. uerbero ic swinge and sê ðe swingð. caligo mê mistjað mîne êagan and haec caligo ðes mist. propago ic tyddrige and haec propago tyddrung oððe bôh. lanio ic tôslîte and lanio cwellere. formido ic forhtige (formidas) and haec formido ðêos fyrhtu (huius formidinis). susurro ic rûnige (susurras) and hic susurro ðes rûnere oþþe wrôht. labor ic ætslîde, laberis and hic labor ðis geswinc. furor ic stele (furaris) and hic furor þêos hâtheortnys. amor ic eom gelufod and hic amor ðêos lufu. nitor ic hycge (niteris) and hic nitor ðêos beorhtnyss. liquor ic formylte (liqueris) and hic liquor ðes wǣta; et similia. DE FIGVRA. Figura is gefêgednys oððe hiw. twâ hiw synd: simplex ânfeald cupio ic gewilnige, taceo ic sûwige; composita gefêged concupio ic gewilnige, conticeo ic samod sûwige et similia. Sume word âwendað heora getâcnunge on gefêgednysse. eo ic fare is neutrum, and of ðâm bêoð gefêgede actiua: adeo ic tô fare and passiuum adeor ic eom offaren; subeo ic undergange, passiuum subeor; ineo ic onginne and ineor. facio ic wyrce neutrum; of ðâm reficio ic gereordige and reficior ic eom gereordod and deponens uersificor ic fersige oððe ic wyrce fers (uersificaris), gratificor ic gladige oððe ic ðancige (gratificaris). eft calefacio ic wyrme mê, tepefacio ic wlacige syndon neutra. uenio ic cume is neutrum and of ðâm conuenio ic samod cume actiuum and conuenior passiuum ic eom samod cumen oððe mê gewearð; eallswâ inuenio ic gemête and inuenior ic eom gemêt. sedeo ic sitte and of ðâm obsideo ic ymbsitte and obsideor ic eom beseten. on ôðre wîsan sentio ic gefrêde is neutrum and of ðâm adsentio and adsentior ic geðafige, dissentio and dissentior ic geunðwǣrige on ânre getâcnunge. plecto ic gewîtnige is actiuum and of ðâm amplector and complector ic ymbclyppe. orior ic ûpp âspringe is deponens and of ðâm adorio neutrum and adorior deponens ic gesprece sumne mann. partior ic dǣle and of ðâm bipertio and bipertior ic dǣle on twâ; impertio and impertior ic âspende oððe gyfe. uerto ic âwende is actiuum and of ðâm reuerto and reuertor ic gecyrre, conuerto and conuertor ic samod âwende neutra and deponentia. uerso ic hwearftlige actiuum and of ðâm conuersor ic drôhtnige (conuersaris) and controuersor ic wiðerige deponentia. Sume word âwendað heora cynn on ðâm ylcan andgyte: labo ic ætslîde (labas) neutrum and labor on ðâm ylcan andgyte deponens. Sume word âwendað ǣgðer gê heora getâcnunge gê hyra declinunge. mando ic bebêode, mandas ðû bebŷtst; mando ic ete, mandis ðû ytst. fundo (fundas) ic lecge grundweall; fundo (fundis) ic âgêote; sero (seras) ic scytte sum loc oððe hæpsige; sero (seris) ic sâwe. uolo (uolas) ic flêo; uolo (uis) ic wylle. lego (legas) ic gaderige; lego (legis) ic rǣde. dico (dicas) ic hâlgige; dico (dicis) ic secge. lauo (lauas) ic ðwêa; lauo (lauis) ic wǣte. Sume word habbað ân andgyt and gâð on twâ wîsan. denso (densas) and denseo (denses) ic ðiccige. strideo (strides) and strido (stridis) ic cearcige. ferueo ic wealle (ferues) and feruo (feruis). cieo (cies) and cio (cis) ic gelangige oððe gelaðige. dureo (dures) and duro (duras) ic âheardige. tueor (tueris) and tuor (tueris) ic gescylde. oleo (oles) and olo (olis) ic stince swôte oððe ic wexe. excelleo (excelles) and excello (excellis) ic oferðêo. fulgeo (fulges) and fulgo (and fulgis) ic scîne. sono (sonas), sono (sonis) ic swêge. uno (unas) and unio (unis) ic geânlǣce. orior (oreris) and orior (oriris) ic ûpp gange. morior (moreris), morior (moriris) ic swelte. potior (poteris) and potior (potiris) ic brûce. ðis word and orior synd swŷðor ðǣre fêorðan and morior ðǣre ðriddan. Sume word habbað âne geendunge and âne declinunge and habbað mâ andgytu. committo ic befæste oððe syngige. admitto ic underfô oððe syngige. sapio ic wât oððe ic gesmæcce. condo ic timbrige oððe ic behŷde. et similia. Word bêoð gefêgede mid namum. amplus brâd and of ðâm amplifico ic gemenigfylde, amplificas ðû gemenigfyltst. signum tâcn and of ðâm significo (significas) ic getâcnige. mid ôðrum wordum: calefacio ic mê wyrme, calefio ic eom gewyrmed; tepefio ic eom gewlacod. mid aduerbium: bene wel, benedico ic blêtsige oððe ic wel secge; male yfele, maledico ic wyrige oððe yfele secge; satis genôh, satisfacio ic fulbête oððe behrêowsige. mid praepositione: indico (indicas) ic gebŷcnige, indico (indicis) ic on gecweðe; liquo (liquas) ic hlŷttrige and of ðâm eliquo ic oferhlŷttrige; consternor (consternaris) ic eom âblîcged deponens: in and e and con syndon foresetnyssa. Nelle wê nâ swŷðor hêr be ðâm worde sprecan. wel, gif ðis âht fremað. INCIPIT ADVERBIVM. Aduerbium est pars orationis indeclinabilis, cuius significatio uerbis adicitur; aduerbium is ân dǣl lêdensprǣce undeclinigendlîc, and his getâcnung byð tô wordum geðêod. aduerbium mæg bêon gecweden wordes gefêra, forðan ðe hê byð ǣfre tô wordum geðêod and næfð full andgit, bûton hê mid worde bêo. sapienter wîslîce is aduerbium. ic cweðe nû swutelîcor: sapienter loquor wîslîce ic sprece; feliciter facis gesǣlelîce ðû dêst; humiliter precatur êadmôdlîce hê bit. ðisum dǣle gelimpað ðrêo ðing: species, figura, significatio. Species is hiw, primitiua frumcenned and diriuatiua ofgangende. primitiua is clam dîgellîce, saepe gelômlîce; diriuatiua clanculum dîgellîce, saepius gelômlîcor and saepissime gelômlîcost. Figura is gefêgednys. simplex ânfeald: huc hider, prudenter snotorlîce; composita adhuc gyt, lege adhuc rǣd gyt, inprudenter unsnotorlîce; et similia. Significatio is getâcnung, and ðes dǣl hæfð fela getâcnunga. temporalia synd, ðâ ðe tîda getâcnjað. pridem gefyrn, olim gefyrn, nuper niwan, antea ǣr, nudiustertius on ǣrron dæg, heri gyrstan dæg, hodie tô dæg, nunc nû, cras tô mergen, aliquando æt sumon cyrre. sume getâcnjað mâ tîda ðus: quando eram iuuenis ðâ ðâ ic wæs geong and âxung: quando uenisti? hwænne côm ðû? tôwerdre tîde: quando ueniam ad te, doce me ðonne ic cume tô ðê, tǣc mê. eallswâ aliquando feci sic hwîlon ic dyde swâ; si aliquando faciam sic gyf ic ǣfre dô swâ; et cetera. eallswâ dudum gefyrn, quondam hwîlon and olim getâcnjað þrêo tîda: forðgewitene and andwerde and tôwerde. Sume synd localia, þæt synd stôwlîce, forðan ðe hî getâcnjað stôwa. huc hider, illuc þider. ueni huc gang hider. uade illuc gang þider. quo uadis? hwider gǣst ðû. on stôwe: hic hêr, illic and ibi þâr, ubi hwâr; ubi est meus liber? hwâr is mîn bôc? illic iacet iuxta te þâr lîð wiþ ðê. fram stôwe: hinc heonon, illinc ðanon, istinc þanon, inde þanon, unde hwanon oððe ðanon. hac on ðâs healfe, illac on ðâ healfe; super wiðufan, infra wiðnyðan; extra wiðûtan; ultra begeondan, citra beheonon; sursum ûpp, deorsum and iosum nyðer; dextrorsum on ðâ swŷðran healfe, sinistrorsum on ðâ wynstran healfe; orientem uersum êastweard, occidentem uersum westweard; aliorsum elles hwider. Sume synd deortatiua, þæt synd forbêodendlîce oððe mistihtendlîce. ne: caue, ne hoc facias warna, þæt ðû þæt ne dô. neque: neque feci neque faciam nê ic ne dyde nê ic ne dô. nisi uel ni: nisi dominus custodierit ciuitatem bûtan drihten gehealde ðâ burh; ni fecissem bûtan ic dyde. swâ ðêah ne synd nâ ealle ðâs forbêodendlîce. Sume syndan abnegatiua, þæt synd wiðsacendlîce, mid ðâm wê wiðsacað. non nese: fecisti hoc? dydest ðis? non feci ic ne dyde. uis hoc? wylt ðû ðis? non nese. eft haud nâtes hwôn, numquam nǣfre, nec umquam fiat nê hit nǣfre ne gewurðe, minime nâtes hwôn, nullo modo on nâne wîsan, nullatenus nâtes hwôn et similia. Sume syndon con- uel adfirmatiua, þæt synd fæstnigende oððe sêðende, mid ðâm wê âsêðað ûre sprǣce. etiam geâ: manducasti hodie? ǣt ðû tô dæg? etiam, feci geâ, ic dyde. bibisti? drunc ðû? nequaquam nâtes hwôn. eft ôðre adfirmatiua: profecto witodlîce; scilicet and uidelicet gewislîce; quippe and nemphe witodlîce; sic est swâ hit is; et similia. Sume synd iuratiua, þæt synd swerigendlîce. per ðurh: iuro per deum ic swerige ðurh god; per meum caput ðurh mîn hêafod; per nostram fraternitatem, uerum dico ðurh uncer brôðorrǣdene, ic secge sôð. ac crîst sylf ûs forbêad ǣlcne âð and hêt ûs ûre sprǣce þus âfæstnjan: est? is hit swâ? est hit is; non? nis hit swâ? non hit nis. mâ syndon swergendlîce aduerbia, ac hwæt sceolon hî gesǣde, nû wê swerjan ne môton? Sume syndon optatiua, þæt synd gewîscendlîce. utinam haberem pecuniam êalâ gif ic hæfde feoh. o and si getâcnjað þæt ylce: o si haberem êalâ gyf ic hæfde. Sume syndon ortatiua, þæt synd tihtendlîce, mid ðâm wê tihtað ôðre forð. heia nûlâ; age nûlâ: þis is êac menigfealdlîce agite nû gê lâ. ôðer is ðis, ôðer is word ago ic dô and imperatiuum age dô ðû, agite dô gê. Sume syndon remissiua, þæt synd âslacigendlîce. paulatim lytlum, sensim stundmǣlum, suauiter sôfte, pedetemtim fægere. Sume synd qualitatis, ðâ getâcnjað hwylcnysse, hû hit gedôn sŷ. prudenter snotorlîce, inprudenter unsnotorlîce; bene wel, male yfele. pulchre cantat fægere hê singð. expresse loquitur swutollîce hê sprecð. Sume syndon quantitatis, ðâ getâcnjað mycelnysse oððe lytelnesse. multum mycel, parum lytel, nil and nihil nâht. Sume syndon dubitatiua, þæt synd twŷnigendlîce. forsan wênunge, forsitan wênunge, fortassis and fortasse wênunge. ðâs and ðyllîce getâcnjað twŷnunge, hwæðer hit gewurðe oððe ne gewurðe. Congregatiua syndon gadrigendlîce. simul samod, una samod, pariter samod. simul manducant samod hî etað. pariter ambulant æt gædere hî gâð. Discretiua synd syndrigendlîce. separatim on sundron, secrete dîgellîce, singillatim sedet on sundron hê sit, diuise tôdǣledlîce. Sume syndon similitudinis, ðâ getâcnjað gelîcnysse. sic swâ, sicut swâswâ, sicuti fecisti swâswâ ðû dydest, quasi homo swâswâ man, ut deus swâswâ god, uti sponsus swâswâ brŷdguma, uelut sapiens swâswâ wita, ueluti doctus swâswâ gelǣred, ceu puer swâswâ cild. Ordinalia syndon endebyrdlîce. confestim ðâr rihte, continuo and statim and protinus ðâr rihte, deinde syðþan, deinceps and postea syððan. Intentiua syndon geornfullîce. ualde swŷðe, nimis þearle, nimium mycclum, prorsus eallunga, penitus mid ealle, omnino eallunge. Comparatiua synd wiðmetenlîce. magis swîðor, minus hwônlîcor, melius bet, peius wyrs, prudentius snotorlîcor, iustius rihtlîcor. Superlatiua synd oferstîgendlîce. maxime swŷðost, minime hwônlîcost, ocissime hrædlîcost. se forma stæpe is positiuus: iuste rihtlîce. se ôðer stæpe is comparatiuus: iustius rihtlîcor. se ðridda stæpe is superlatiuus: iustissime rihtlîcost. eft prudenter snotorlîce, prudentius snotorlîcor, prudentissime snotorlîcost. eft fortiter stranglîce, fortius stranglîcor, fortissime stranglîcost. et similia. Diminutiua syndon wanigendlîce. clam is dîgellîce, and of ðâm is wanigendlîc clanculum hwônlîcor dîgellîce. bene wel, and of ðâm is belle nâ ealles swâ wel, bellissime ealra wâclîcost. Demonstratiua synd ætêowigendlîce. en efne oððe lôca nû, hêr hit is; en, adest episcopus efne, hêr is se bisceop; ealswâ ecce: ecce, uenit rex efne nû, hêr cymð se cyning. Interrogatiua synd âxigendlîce. cur hwî, quare for hwî, quam ob rem for hwî oððe for ðî, ubi hwâr, unde hwanon, quo hwyder, quando hwænne. sume ðâs habbað þrŷfealde getâcnunge. gyf ic cweðe ubi posuisti meum librum? hwâr lêdest ðû mîne bôc? þonne is se ubi interrogatiuum, þæt is âxigendlîc. gyf ic cweðe tu scis, ubi tuus liber est ðû wâst, hwâr þîn bôc is, ðonne byð se ubi relatiuum, þæt is edlesendlîc, þæt is ongeâncyrrendlîc. gyf ic cweðe nescio, ubi inueniam meum librum nât ic, hwâr ic finde mîne bôc, þonne byð se ubi infinitiuum, þæt is ungeendigendlîc. quando uenisti? hwanne côm ðû? is interrogatiuum. quando eram iuuenis ðâ ðâ ic wæs jung is relatiuum. quando ero doctus hwænne bêo ic gelǣred is infinitiuum; quandoque on sumne sǣl. Numeralia syndon, ðâ ðe getâcnjað getel. semel ǣne, bis tuwa, ter þriwa, quater fêower sîðon, quinquies fîf sîðon et cetera. Sume aduerbia syndon frumcennede, swâswâ wê ǣr cwǣdon, and sume bêoð of ôðrum âcennede. prope gehende is frumcenned, and propius gehendor cymð of ðâm. ultra begeondan, ulterius feor begeondan. citra beheonon, citerius hideror oððe gyt beheonon. Sume hî cumað of namum. felix gesǣlig is nama, and of ðâm cymð aduerbium feliciter gesǣliglîce. ealswâ uir wer, uiriliter werlîce and uiritim, þæt is geond gehwylce weras. mulier wîf, muliebriter wîflîce. corpus lîchama, corporaliter lîchamlîce. qualis hwylc, qualiter hû. alius ôðer, aliter elles. genus cynn, generaliter gemǣnelîce. species hiw, specialiter synderlîce. Sume cumað of wordum. sto ic stande, statim þâr rihte. punio ic gewîtnige, inpune unwîtnigendlîce oððe bûtan wîte. abundo ic genihtsumige, abunde genihtsumlîce. Sume cumað of naman speljendan. hic hêr, illic ðâr. Sume cumað of dǣlnimendum. tractus getogen is participium, and of ðâm cymð tractim langlîce. cursus âurnen is participium, cursim hrædlîce is aduerbium. Sume cumað of foresetnyssum. ex is praepositio, þæt is foresetnys, and of ðâm cymð extra wiðûtan. in is praepositio and intra wiðinnan aduerbium. Naman bêoð êac gesette for aduerbio on eallum syx casum. on nominatiuum sublime hêage: sublime uolat aquila hêage flŷhð se earn; una samod, recens niwan. on genitiuo romae sum ic eom on rômebyrig, domi est hê is æt hâm. on datiuum uesperi on ǣfen, sorti on hlyte, ruri on lande. on accussatiuo romam pergo ic fare tô rôme, domum uadit hê gǣð hâm, domum equitat hê rît hâm. on ablatiuum roma uenio ic cume fram rôme, domo uenio ic cume fram hâme et similia. Ealle ðâ aduerbia, þe geendjað on a, habbað langne a: antea ǣr, postea syþðan, interea betwyx þâm, praeterea tôforan ðâm. ita swâ, þis ân hæfð sceortne a. ðâ ðe on e geendjað, habbað sume sceortne e, sume langne. dâs habbað sceortne e: paene forneâh, saepe gelômlîce; inde þanon oððe syððan and of ðâm deinde syððan, exinde syððan (man cweð êac dein and exin), subinde þanon, proinde for þî þonne; peregre ælþêodiglîce, peregre sum hic ic eom ælþêodiglîce hêr, peregre proficiscor ælþêodiglîce ic fare, peregre aduenio ælþêodiglîce ic tô cume, peregre transeo ælþêodiglîce ic oferfare; facile êaðelîce, forte fǣrunga, sponte sylfwilles, mane on ǣrne merigen, utpote swylce ic swâ cweðe, bene wel, male yfele et cetera. ðâ ðe habbað langne e, syndon diriuatiua: clarus beorht and of ðâm clare beorhtlîce oððe beorhte; pulcher wlitig, pulchre citharizat fægere hê hearpað; faber smið, affabre cræftlîce; anglus englisc, anglice on englisc; latinus lêden, latine and latialiter on lêden; graecus grêcisc, graece on grêcisc; ebraicus and ebraeus ebreisc, ebraice on ebreisc. þâs and þyllîce cumað of ðâm ablatiuo, and wendað þone langan o on langne e. sume êac standað on ðâm o: falso lêaslîce, consulto rǣdlîce, postremo æt nêxtan, sedulo geornlîce, manifesto and manifeste swutollîce; and oft hî scyrtað þone o: cito hraðe, sero late, modo nûðâ oððe hwîltîdum, necessario nêdðearflîce (necesse est mihi mê is nêod, necesse habeo ic hæbbe nêode). sume of ðissere declinunge macjað of heora neutrum aduerbia: multum þearle, multum diligit deum þearle hê lufað god; uerum sôð and uere sôðlîce; primum and primo and prime ǣrest. Sume gâð on twâ wîsan: durus heard and of ðâm dure and duriter heardlîce; largus cystig, large and largiter cystelîce; humanus mǣðfull oððe mennisclîc, humane and humaniter mǣðlîce oððe mennisclîce; firmus trum, firme and firmiter trumlîce. ualidus strang, ualde þearle; ritus gewuna, rite gewunelîce oððe rihtlîce. Sume wendað heora getâcnunge: ferus dêor oððe rêðe, fere forneân; sanus hâl, sane gewislîce; sensus andgit, sensim stundmǣlum; passus stæpe, passim gehwâr; pridie ânum dæge ǣr, hodie tô dæg, meridie on midne dæg. On i geendjað þâs: heri gyrston dæg, ibi þâr, ephesi on ðǣre byrig, domi æt hâm, belli on gefeohte et cetera. Ðâs geendjað on o: quando hwænne, aliquando æt sumum cyrre, ultro sylfwilles, profecto witodlîce, illo þyder, eo þyder. Ðâs geendjað on u: diu lange, interdiu on dæg, noctu on niht. Þâs geendjað on c: nunc nû oððe hwîltîdum; tunc dâ oððe ðonne; tunc dixit iesus þâ sǣde se hǣlend; tunc sedebit super sedem maiestatis suae ðonne hê sit ofer setle his mægenþrymmes; huc hider; illuc þider; donec ôððæt oððe ðâ hwîle; dehinc heonon; adhuc gyt. On am geendjað þâs: clam dîgellîce, coram êawunge, nequiquam on îdel, nequaquam nâtes hwôn, numquam nǣfre, nusquam nâhwâr, bifariam on twâ wîsan oððe on twâ healfa, trifariam on ðrêo wîsan, omnifariam on ǣlce wîsan oððe on ǣlce healfe (multifarie is êac on manega wîsan). Þâs geendjað on em: item eft, tandem æt nêxtan, ibidem þâr rihte, identidem efsôna. Ðâs geendjað on im: pars dǣl, partim dǣlmǣlum; furtum stalu, furtim stulorlîce; uicissim stundmǣlum; strictim nearolîce; affatim genihtsumlîce (sceort fa); praesertim hûru þinga; paulatim lytlum; et cetera. Ðâs geendjað on um: dudum gefyrn, iterum eft, sursum ûpp, deorsum nyðer, desursum ufan, dedeorsum nyþan, deorsum uersum nyðerwerd, utroque uersum on ǣgðre healfe werd, rursum (and rursus) eft, prorsum (and prorsus) eallunga, actutum hrædlîce. Ðâs geendjað on er: paulisper hwæt hwega, tantisper swâ swŷðe oððe swâ micclum, parumper hwæt hwega, diligenter geornlîce, utiliter nytwurðlîce, audacter dyrstelîce, difficulter earfoðlîce (facile êaðelîce on e), similiter swâ gelîce, aliter elles (and alias ælcor), semper symble, aeternaliter and perpetualiter êcelîce et similia. On is geendað satis genôh (mann cweð êac sat genôh bûtan is; satius bet); nimis ðearle. Þâs geendjað on sceortne us: haud secus nâ elles, caelitus heofonlîce, stirpitus grundlunge oððe mid stybbe mid ealle, funditus grundlunga, radicitus grundlunga oððe mid wyrttruman mid ealle, mordicus hetelîce oþðe bitmǣlum, actenus ôð ðis oððe ôð þæt, diuinitus godcundlîce, humanitus mennisclîce (man cweð êac diuine and humane and humaniter mǣðlîce), eminus foran ongeân, cominus foran ongeân, aduersus (and aduersum) ongeân mid þwyrnysse (aduersus is êac nama þwyr oððe wiðerrǣde). on ðissere geendunge gâð ealle comparatiua: ocius hrædlîcor, ac heora superlatiua geendjað on e: ocissime hrædlîcost; diu lange, diutius leng, diutissime ealra lengst; tarde late, tardius lator, tardissime latost; nuper niwan, nuperius niwlîcor, nuperrime niwlîcost; extra wiðûtan, exterius wiðûtan oððe ûttor, extreme swîðost wiðûtan; intra wiðinnan, interius wiðinnan oððe innor, intime innemest; supra wiðufan, superius ufor, supreme ufemest; infra wiðnyþan, inferius nyðor, infime nyðemest; crebro gelôme, crebrius gelômlîcor, creberrime gelômlîcost; raro seldan, rarius seldor, rarissime ealra seldost. manega gâð on þâs wîsan. potius swŷþor and potissime swîðost nabbað nânne positiuum. Wê ne magon þisne part fullîce trahtnjan on engliscum gereorde, ac wê wyllað gyt hwæt lytles be þâm secgan. immo gyt mâ oððe gyt swŷþor byð on gecorennysse. magis swŷþor: magis hoc uolo, quam illud swŷðor oððe hraðor ic wylle þis, þonne ðæt. quam bonus homo êalâ, hû gôd man. tam bonus est iste eallswâ gôd is þes. uix earfoðlîce: uix uoluit earfoðlîce hê wolde. mox þâr rihte, deinceps syððan, dumtaxat þæt ân, tantummodo þæt ân; utrum uult hwæðer hê wylle; non uult hê nele. Aduerbia bêoð gelimplîcor geendebyrde, gif hî standað on foreweardan on ðǣre sprǣce: bene agit wel hê dêð; sapienter loquitur wîslîce hê sprecð. man môt hî êac bæftan settan bûtan þâm, ðe bêoð ânes stæfgefêges oððe ætêowigendlîce oððe âstîgendlîce oððe tihtendlîce oððe gelîcnysse: ðâs sceolon ǣfre standan on foreweardre sprǣce. o is tôclypigendlîc aduerbium: o magister, doce me êalâ ðû lârêow, tǣc mê. hê is êac wundrigendlîc: o qualis facies êalâ hwylc ansŷn. hê stent on foreweardan. iam eallunga oððe nû getâcnað þrêo tîda: forðgewitene and andwerde and tôwearde, and stent on foreweardan. dum aduerbium getâcnað forðgewitene tîde and andwerde: ego legi, dum manducasti ic rǣdde, ðâ hwîle ðe ðû ǣte; lege, dum manduco rǣd, ðâ hwîle þe ic ete. hê byþ êac coniunctio. intus sum ic eom wiðinnan, foris sum ic eom ûte, foras eo ût ic gange; eft uade foras gang ût. de intus wiðinnan, de foris wiðûtan forbêad donatus tô cweðenne, ac hî standað swâ þêah on hâlgum bôcum. DE PARTICIPIO. Participium est pars orationis partem capiens nominis partemque uerbi. þes part mæg bêon gehâten dǣlnimend, forþan ðe hê nimð of naman cynn and casus, and of worde hê nimð tîde and getâcnunga: of him bâm hê nimð getel and gefêgednysse. participium habet sex accidentia dǣlnimend hæfð syx gelimp: hê hæfð genus (þæt is cynn), casus (gebîgednys), tempus (tîd), significatio (getâcnunc), numerus (getel), figura (gefêgednys). wê wyllað nû secgan be ðisum eallum gewislîcor. Ealle ðâ dǣlnimendan, ðe getâcnjað andwearde tîde, syndon ðrêora cynna. of ðâm worde amo ic lufige cymð participium andwerdre tîde þrêora cynna: hic et haec et hoc amans þes and þêos and þis lufjende, huius amantis and swâ forð æfter þǣre ðriddan declinunge. ðâ ôðre ealle geendjað on us and synd mobilia, þæt is âwendendlîce fram cynne tô cynne: amatus gelufod tô werlîcum hâde, amata tô wîflîcum cynne, amatum tô nâðrum cynne. eallswâ doctus gelǣred hê, docta hêo, doctum hit. þâs ðrêo cynn synd on ðysum dǣle and nâ mâ, forðan ðe on ðisum dǣle ne bið nân commune duum generum, þæt is gemǣne twegra cynna, nê nân epicenon, þæt is gemencged cynn. man cweð on lêden hic miluus þes glida. swâ hwæðer swâ hit sŷ, hê þê hêo, and haec aquila þes earn, hê and hêo. ac þæt gecynd nele geþafjan, þæt ðâs cynn bêon on þysum dǣle. swâswâ ðâ word belimpað tô ðrŷm cynnum, swâ êac þâ participia, ðe of ðâm wordum cumað, belimpað tô þrŷm cynnum, tô were and tô wîfe and tô nâðrum cynne. doceo ic tǣce: wer tǣcð and wîf tǣcð and mancipium, þæt is weal, tǣcð sumne cræft. nû cymð of þâm worde participium docens tǣcende þrêora cynna and doctus gelǣred, docta, doctum, swâswâ wê ǣr cwǣdon. ealle, þâ þe geendjaþ on us, folgjað þǣre ôðre declinunge æfter werlîcum hâde and, þâ ðe geendjað on um, gâð æfter neutrum and, þâ ðe geendjað on a, folgjað þǣre forman declinunge. DE CASIBVS. Ðes dǣl hæfð six casus ǣfre befullan, and heora nân ne âteorað on ǣnigre declinunge, þêah ðe sume naman dôn. DE TEMPORIBVS. Ðes dǣl hæfð þâ ylcan tîda, þe ðâ word habbað, þe hê of cymð. Þes part oððe þes dǣl næfð nân angin nê nǣnne stede of him sylfum, ac byð of worde âcenned and becymð syþþan tô his âgenre geþingðe, swâswâ nân ôðer ne dêð. ðâ ôðre seofan dǣlas sindon sume frumcennede, sume cumað of ðâm ôðrum. rex cyning is frumcenned nama, and regalis cynelîc cymð of þâm and hæfð ealle þâ ðing, þe his ealdor hæfð; and ealswâ ealle þâ ôðre dǣlas. gif ðonne se ofgangenda dǣl gewent tô ôðrum dǣle, ðonne hæfð hê ðâ ðing êac, ðe him tô gebyrjað. bonus gôd is nama, and of ðâm cymð aduerbium bene wel. nû hæfð se bene þâ ðing, þe aduerbio gebyrað tô hæbbenne, nâ ðâ þing, þe naman gebyrjað, þêah ðe hê of naman côme. ealswâ uigilo ic wacige is word, and of ðâm cymð nama uigil wacol, ac þæt word hæfð þâ ðing, þe him tô gebyrjað, and se nama hæfð þâ ðing, þe him gebyrjað, þonne hê ôðer dǣl is, ôðer his ealdor; and swâ gehwylce ôðre. nû is participium of worde and of worde cymð, byð swâ ðêah ôðer dǣl and ôðer þing, ôðer his ealdor bið; and for ðî hæfð sume gelimp, þe his ealdor næfð, swylce hê sŷ frumcenned, ðêah ðe hê symle of ôðrum cume. ne sî nân man swâ dysig, þæt hê þâs gelîcnysse tô ǣnigum hâlgum þinge âwende, forðan ðe þis is woruldcræft fram ûðwitum âset tô gesceâdwîsre sprǣce and ne mæg nê ne môt ǣnigum hâlgum þinge bêon geefenlǣht. Participium hæfð þrêo tîda, praesens andwerd: legens rǣdende oððe faciens wyrcende. praeteritum is forðgewiten: factus geworht. futurum is tôwerd tîd: facturus tô wyrcenne. Of dǣdlîcum worde cumað twegen participia. ân is andwerdre tîde: legens rǣdende; ôðer is tôwerdre tîde: lecturus sê ðe rǣdan sceal; lecturus sum cras ic sceal rǣdan tô merigen. Of ðâm þrôwjendlîcum worde cumað eft twegen participia: forðgewitenre tîde, swâswâ is lectus gerǣd; tôwerdre tîde is legendus þæt ðe sceal bêon gerǣd; and swâ ungerîme ôðre. Of nâðres cynnes wordum cumað êac participia andwerdre tîde and tôwerdre, swâswâ of dǣdlîcum wordum: sto ic stande is neutrum, and of ðâm is participium stans standende and staturus sê ðe standan sceal. Of þâm fîf þrôwigendlîcum neutrum cumað þrêo participia: gaudeo ic blîssige, and of ðâm is gaudens blîssigende and gauisus geblîssod and gauisurus sê ðe blîssjan sceal; audeo ic dearr, audens gedyrstlǣcende, ausus dyrstig oððe gedyrstlǣht, ausurus sê ðe gedyrstlǣcð; soleo ic gewunige, solens wunigende, solitus gewunod tô sumum ðincge, soliturus sê ðe sceal bêon gewunod; fio ic eom geworht oððe geworden, fiens wurþende, factus geworden oððe geworht, fiendus ðæt ðe gewurðan sceal; fido ic getrûwige, fidens trûwigende, fisus getrûwod, fisurus sê ðe wyle oððe sceal trûwjan. Of ðâm worde, ðe is gecweden deponens, cumað þrêo participia. loquor ic sprece is deponens, and of ðâm is participium loquens sprecende and locutus sê ðe spræc and loquuturus sê ðe wyle oððe sceal sprecan. Of þâm worde, þe is gecweden commune, cumað fêower participia, twegen dǣdlîce and twegen þrôwigendlîce. osculor ic cysse getâcnað ǣgðer gê dǣde gê þrôwunge, and of ðâm is participium osculans cyssende andwerdre tîde, swâswâ dǣdlîce word. ôðer is forðgewitenre tîde þrôwigendlîc: osculatus gecyssed. êac wê cweðað osculatus sum ic cyste oððe ic eom gecyssed, osculatus es tô þâm ôðrum hâde, osculatus est tô ðâm þriddan hâde. twegen sind tôwerde, ân dǣdlîc osculaturus sê ðe wyle oððe sceal cyssan and ôðer þrôwigendlîc osculandus sê ðe sceal bêon gecyssed. Of eallum fulfremedum wordum cumað participia, swâswâ hêr âwriten is, on fîf wîsan, and, þâ ðe sind andwerdre tîde, ðâ sind þrêora cynna. of ðǣre forman coniugatione geendjað ealle on ans: amans lufigende, spirans orðigende; of ðǣre ôðre coniugatione geendjað on ens: docens tǣcende, habens hæbbende; of ðǣre ðryddan sume on ens, sume on iens: legens rǣdende, faciens wyrcende; of ðǣre fêorðan geendjað ealle on iens: audiens gehŷrende, ueniens cumende. ealle ðâs word sind þrêora cynna and gâð æfter ðǣre þryddan declinunge. Ðâ ôðre geendjað sume on tus, sume on sus, sume on rus, sume on dus and wendað heora femininum on a and heora neutrum on um, swâswâ wê ǣr sǣdon. and þâm casum hî bêoð geðêodde, ðe ðâ word synd, ðe hî of cumað. amo deum ic lufige god, amans deum lufigende god. doceo pueros ic lǣre þâ cild, docens pueros tǣcende þâm cildum. lego librum ic rǣde âne bôc, legens librum rǣdende þâ bôc. audio te ic gehŷre ðê, audiens te gehŷrende þê. þus gâð ealle mǣst dǣdlîce word. Sume nimað datiuum casum. impero tibi ic bebêode ðê and imperans tibi. benedico tibi oþðe te ic blêtsige ðê, benedicens tibi uel te. noceo tibi ic derige ðê, nocens tibi. inuideo tibi ic andige on ðê, inuidens tibi. parco tibi ic ârige ðê, parcens tibi. respondeo tibi ic andswarige ðê, respondens tibi. Þrôwigendlîce word bêoð oftost geðêodde ablatiuum: amor a te ic eom gelufod fram ðê and participium amatus a te gelufod fram ðê; and swâ fela ôðre. Deponentia nymað sume genitiuum and datiuum. misereor tui and tibi and te ic miltsige þê, miserens tui and miserens illius miltsigende ðîn and miltsigende his. wê cweðað miserere nostri, domine and miserere nobis, domine miltsa ûs, drihten. obliuiscor tui and tibi and te ic forgyte ðê, obliuiscens tui and tibi and te. recordor tui ic gemune ðê oððe ic eom ðîn gemyndig, recordans tui. sume gâð elles. loquor uerbum ic sprece word and loquor ad te ic sprece tô ðê, loquens ad te oððe loquutus, and loquor tibi. precor deum ic bidde god, precans and precatus deum. dignor te illa re ic gemedemige ðê tô ðâm ðinge and dignans te illa re and medemigende ðê tô ðâm ðinge. careo mea pecunia ic ðolige mînes fêos, carens sua re ðoligende his þinges. Ealle naman mǣst têoð genitiuum: amicus illius his frêond, arator illius his yrðling, faber regis þæs cyninges smið, reus mortis dêaðes scyldig, ignarus doli nytende fâcn, securus armorum orsorh wǣpna. hî magon êac sume bêon geðêodde datiuo gehiwodlîce: amicus illi est hê is him frêond, scriptor illi est hê is him wrîtere, þæt is ðâm men, þe hê wrît. sume nimað accussatiuum gehiwodlîce: exosus bella onscunjende gefeoht, praescius futura forewitig tôweardra ðinga. sume têoð ablatiuum: dignus est bono hê is wyrðe gôdes, dignus est morte hê is wyrðe dêaðes, mactus uirtute geþogen on mægne. and eallswâ hî gâð menigfealdlîce and tô ǣlcum cynne. Ðæt word, þe wê cweðað sum ic eom, es þû eart, est hê is; et pluraliter sumus wê sind, estis gê synd, sunt hî synd--of þissum worde cwǣdon þâ ealdan bôceras participium andwerdre tîde ens, ac hit nis nû nâ gewunelîc. of ðâm is swâ ðêah gefêged potens mihtig. of ðâm worde cymð praeteritum fui ic wæs, and his tôweardra participium is futurus, ðæt wê cweðað ǣfre tôwerd. Þæt word eo ic fare (is ðû færst, it hê færð) macað participium iens farende, euntis farendes. eallswâ of queo ic mæg quiens magende, queuntis, queunti and swâ forð, and ealle, þâ ðe of him gefêgede bêoð, habbað e and u on ðâm fîf gebîgedum casum. heora tôweardan participia synd ðâs: iturus sê ðe wyle oððe sceal faran; quiturus, ac wê ne cunnon nân englisc þǣr tô. Sume gâð of þâm regole, forðan ðe se gewuna is strengra. eruo ic generje, erutus generod: nû wolde se regol þæs cræftes habban of ðâm eruturus, ac se gewuna hylt eruiturus sê ðe wyle oððe sceal nerjan. orior ic ûp âspringe, ortus ûp âsprungen, oriturus sê ðe wyle oððe sceal ûp âspringan. pario ic cenne (þis gebyrað tô wîmmannum), partus âcenned, pariturus sê ðe cennan sceal. fruor ic brûce, fructus gebrocen, fruiturus sê ðe brûcan sceal. fungor ic brûce macað functus gebrocen and functurus sê ðe brûcan sceal; of ðâm bið defunctus forðfaren, sê ðe his tîman brêac. Gyf þâ word âteorjað, þonne âteorjað êac þâ participia, ðe him of cuman sceoldon. DE NVMERO. Numerus is getel: on ðisum dǣle singularis ânfeald currens yrnende et pluralis and menigfeald currentes yrnende; and hî nǣfre ne âteorjað on nâðrum getele þê mâ, þe on casum. DE FIGVRA. Ne bið nân participium gefêged, bûton þæt word, þe hê of cymð, bêo ǣr gefêged. facio ic wyrce is ânfeald word, and of ðâm is ânfeald participium faciens wyrcende. of ðâm is gefêged perficio ic gefremme, and of ðâm is gefêged participium perficiens gefremmende; and swâ fela ôðre. gif ðonne se participium bið gefêged þurh hine sylfne and þæt word ne bið nâ gefêged, þonne wyrð se participium tô naman. noceo ic derige and of þâm nocens derjende ǣgðer gê participium gê nama: innocens unsceððig is ǣfre nama, forðan ðe hê is gefêged bûton þâm worde: innoceo ne bið nâ gewunelîc word. sapio ic wât, and of ðâm sapiens wîs is participium and nama: insipiens unwîs oððe unsnotor is ǣfre nama, forðan ðe hê is swâ gefêged, swâ þæt word ne mæg bêon, þe hê of côm; and swâ fela ôðre. eft, gif hî bêoð wiðmetene, þæt is, gif hî bêoð comparatiua, ðonne bêoð hî êac naman. indulgens miltsigende, indulgentior mildre; acceptus andfencge, acceptior andfengra; and fela ôðre. sume synd ǣgðer gê participia gê naman. passus geþrôwod is participium of ðâm worde patior ic þrôwige, and eft passus stæpe is nama. lapsus âsliden of þâm worde labor ic ætslîde, and lapsus slide is nama. monitus gemyngod of þâm worde moneo ic mynegige, and monitus mynegung is nama; and swâ gehwylce ôðre. ac, gif hî bêoð participia, þonne bêoð hî ðǣre ôðre declinunge and mobilia. gif hî bêoð naman, þonne bêoð hî ðǣre fêorðan declinunge and fixa, þæt is unâwendendlîce. eallswâ eft uisus gesewen is participium, and uisus gesihð is nama. auditus gehŷrd is participium, and auditus hlist is nama. ictus gecnysed and ictus sweng oððe cnyssung. tactus gehrepod and tactus hrepung. habitus gehæfd and habitus gyrla. usus gebrocen and usus brŷce and ôðre þyllîce. eft natus âcenned is participium, and meus natus mîn bearn is nama oððe natus illius his sunu. eft amans deum lufigende god is participium, and amans dei is nama, þæt is amator dei, godes lufigend; and amans uirtutis mihte lufigend. factum geworht participium and factum dǣd. dictum gecweden and dictum cwyde. audiendus sê ðe sceal bêon gehŷred and audiendus est hê is tô gehŷrenne nama. habendus sê ðe sceal bêon gehæfd and habendus est hê is tô hæbbenne. scriptura is femininum participium of scripturus, and scriptura is gewrit (nama). ealswâ pictura sêo ðe mêtan sceal and pictura mêting. statura sêo ðe standan sceal and statura mannes leng. usura sêo ðe brûcan sceal and usura gafol. litura sêo ðe clǣman sceal and litura clǣming. diligentia is menigfeald neutrum of diligens, and haec diligentia þêos geornfulnys is nama. abstinentia is menigfeald participium and abstinentia forhæfednys. ealswâ sapientia participium and wîsdôm; and swâ fela ôðre. Sume bêoð ǣfre naman, forðan ðe hî ne cumað nâ of wordum: capillatus sîdfexede; comatus sê ðe loccas hæfð: coma is loc; auris is êare, and of ðâm is auritus sê ðe hæfð mycele êaran; nasus nosu, nasatus sê ðe hæfð mycele nosu; dens tôð, dentatus sê ðe hæfð mycele têð; barba beard, barbatus gebyrd; galea helm, galeatus gehelmod; lorica byrne, loricatus gebyrnod; scutum scyld, scutatus gescyldod; gladius swurd, gladiatus geswurdod; asta sceaft oððe spere, astatus gesperod; purpura purpur, purpuratus mid purpuran gescrŷd; pallium pæl, palliatus mid pælle gescrŷd; tonica tunece, tonicatus mid tunecan gescrŷd; arma wǣpnu, armatus gewǣpnod; gemma gimstân, gemmatus gegymmod; littera stæf, litteratus sê ðe can stæfcræft; cornu horn, cornutus gehyrned; astu præt, astutus pætig. Ðâs and þyllîce sindon mobilia nomina, ðæt is âwendendlîce naman, forðan þe hî nabbað word on gewunan, bûton armatus is ǣgðer gê nama gê participium: armo ic wǣpnige sumne man is dǣdlîc word, and armor ic eom gewǣpnod is ðrôwigendlîc, and of ðâm is armatus, þonne hit bið participium and tîde getâcnað. DE CONIVNCTIONE. Coniunctio est pars orationis indeclinabilis adnectens ordinansque sententiam. coniunctio mæg bêon gecweden geþêodnys. sê is ân dǣl lêdensprǣce undeclinigendlîc gefæstnjende and endebyrdigende ǣlcne cwyde. swâswâ lîm gefæstnað fel tô sumum brede, swâ getîgð sêo coniunctio þâ word tôgædere. þes dǣl gefæstnað and gefrætwað lêdensprǣce and hwîlon tôscǣt and hwîlon geendebyrt. pius et fortis fuit dauid rex ârfæst and strang wæs dauid cyning: se et is coniunctio, þæt is on englisc and. ego et tu ic and ðû, nos et uos wê and gê wyllað ân. nû þû miht gehŷran, hû þes dǣl tîgð þâ word tôgædere. næfð þes dǣl nâne mihte nê nân andgit, gif hê âna stent, ac on endebyrdnysse lêdensprǣce hê gelîmað þâ word, nê hê ne bið nâht on englisc âwend bûtan ôðrum wordum. Tria accidunt coniunctioni þrêo ðing gelimpað þisum dǣle: ân is potestas miht, ôðer is figura gefêgednys, þridda ordo endebyrdnys. potestas is miht, and sêo geswutelað, hwæt þes dǣl mæge fremman, forðan ðe hê hwîlon geþêot ôðre dǣlas and hwîlon tôscǣt. sume sindon gehâtene copulatiuae, þæt sind geðêodendlîce, forðan ðe hî geðêodað ôðre dǣlas on ðǣre sprǣce endebyrdnysse, ac hî nabbað nân andgit, gif hî âna standað. þâs sind geþêodendlîce: et, que, ac, ast, at, atque. uir et mulier wer and wîf. stetitque and hê stôd. cantauitque and hê sang. omnis populus uirorum ac mulierum eall folc wera and wîfa. ast alii adfirmant and ôðre sêþað. at is ongeânweardlîc: at iesus ait and se hǣlend cwæð him tôgeânes; at illi tacuerunt and hî sûwodon tôgeânes þæs hǣlendes wordum. atque aliis est largus and ôþrum hê is cystig. ealle ðâs habbað ân englisc, þêah ðe hî for fægernysse fela synd on lêdensprǣce. Sume synd gehâtene disiunctiuae, þæt synd âscyrigendlîce, forðan ðe hî tôtwǣmað þæt andgyt and þâ word geðêodað. hêr synd ðâ: aut, ue, uel, ne, nec, an, neque. lege aut scribe rǣd oððe wrît. aut aliquis latet error oððe sum gedwyld lûtað þǣr. ne lingua nec manus oculiue peccent nê tunge nê handa oððe êagan syngjon. sentisne? understentst þû lâ? uisne? wylt þû lâ? uel dies est uel nox oððe hit is dæg oððe niht. tota die uel legit iste uel cogitat eallne dæg oððe þes man rǣt oððe hê þencð. nec laudo nec uitupero nê ic ne herige nê ic ne tǣle. eft ongeânwerdlîce: nec una hora auarus neglegit lucrum neque pius iustitiam nê forgyt se gŷtsere his gestrêon âne tîd nê se ârfæsta his rihtwîsnysse. siue and seu syndon êac disiunctiuae: siue errore uiae seu tempestatibus acti hî synd genêadode oððe mid gedwylde þæs weges oððe mid stormum þæs unwederes. siue uir siue mulier swâ hwæþer swâ hit sŷ, swâ wer, swâ wîf. an is interrogatiua, þæt is âxjendlîc: tu es, qui uenturus es, an alium expectamus? eart þû, sê ðe tôweard is, oððe wê ôðres anbîdjan sceolon? hê is êac dubitatiua, þæt is twŷnjendlîc: eloquor an sileam? hwæðer ic sprece oððe swŷgje? Sume syndon gehâtene expletiuae oððe completiuae gecwedene, þæt synd gefyllendlîce: þâ gefyllað and gefægerjað þâ lêdensprǣce, and, þêah ðe hîg forlǣtene bêon, ne byð swâ ðêah þǣre sprǣce andgit forlǣten. hêr synd ðâ: autem, enim, uero, quidem, equidem, quoque, nam, namque, uidelicet. tu autem, domine, miserere mei et resuscita me ðû, sôðlîce, drihten, miltsa mê and ârǣr mê. ego enim sum dominus, deus tuus ic, sôðlîce, eom drihten, ðîn god. tu uero odisti disciplinam þû, sôðlîce, hatedest godes stêore. ego quidem facio ic, witodlîce, dô. equidem merui ic, witodlîce, þæt geearnode. tu quoque þû êac swylce. doctus sum; nam legi ic eom gelǣred; sôðlîce, ic rǣdde. erat namque in sermone uerax hê wæs, sôðlîce, on sprǣce sôðfæst. hominem uidelicet iustum laudo rihtwîsne mannan, gewislîce, ic herige. eallswâ regnum scilicet illud þæt rîce, gewislîce. Sume sindon causales gehâtene. causa is intinga, and þâs bêoð for sumon intingan gecwedene: si, etsi, etiamsi, siquidem. si uis gif ðû wylt; si possum gif ic mæg. etsi uoluero gloriari, non ero insipiens þêah ðe ic wylle wuldrjan, ne bêo ic nâ unsnoter. etiamsi mortuus fuerit, uiuet þêah ðe hê bêo dêad, hê leofað. donatus telð gyt mâ tô ðisum: ni, nisi, sed. ni and nisi habbað ân andgyt. ni uelles, non uenisses bûton þû woldest, ne côme ðû. ni fallor bûton ic bêo mid lêasunge bepǣht. nisi dominus custodierit ciuitatem bûton drihten gehealde þâ burh. non ego, sed tu nâ ic, ac ðû. non bos est, sed equus nis hit nâ oxa, ac is hors. gyt synd mâ ðyssera æfter priscianes tǣcinge: quoniam, quia, quam ob rem. confitemini domino, quoniam bonus andettað drihtne, forðan ðe hê is gôd. quia fecisti rem hanc forðan ðe þû dydest þys þing. eft quia tu es petrus þæt þû eart petrus. quam ob rem uenisti? for hwî côme ðû? quam ob rem uolui for þî ic wolde. þis is êac aduerbium and bið menigfealdlîce quas ob res? for hwilcum ðingum? naman bêoð êac tô ðisum genumene: qua causa? for hwilcum intingan? qua gratia? for hwilcum gesceâde?; and praepositio: quapropter for ðî þonne; and pronomen: ideo for þî, idcirco for ðî, propterea for þî et similia. Sume sind gecwedene rationales. ratio is gesceâd, and þâs sind for sumon gesceâde gesette on endebyrdnysse lêdensprǣce: ergo, igitur, ita, itaque, utique. tulit ergo dominus hominem eornostlîce, drihten genam þone mann. igitur perfecti sunt caeli et terrae eornostlîce, heofenas and eorðan wǣron fulfremedlîce geworhte. sicut domino placuit, ita factum est swâswâ hit drihtne gelîcode, swâ hit is gedôn. itaque epulemur in domino witodlîce, uton wistfulljan on drihtne. utique uolo witodlîce, ic wylle. utique uolumus witodlîce, wê wyllað. Priscianus cwæð, þæt sume sind aduersatiuae, þæt sind wiþerrǣdlîce. quamuis, quamquam, licet, etsi, etiamsi, tamen. quamuis clames, non audiat surdus ðêah ðe ðû clypige, hit ne gehŷrð se dêafa. quamquam stultus moneatur, non emendetur ðêah ðe se stunta bêo gemynegod, hê ne byð gerihtlǣht. licet petieris dimidium regni mei ðêah ðe ðû bidde healfne dǣl mînes rîces. licet is âlŷfed is word: mihi licet ic môt, nobis licet wê môton; tibi licuit ðû môstest; licitus sermo âlŷfed sprǣc, licita res âlŷfed ðingc, licitum uerbum âlŷfed word; inlicitum unâlŷfed; and participium licens âlŷfende and aduerbium licenter âlŷfedlîce, swâswâ of libet mê lyst libens lustbǣre and libenter lustlîce. se ôðer licet næfð nâht ðyses. quamuis non roget, tamen uult habere ðêah ðe hê ne bidde, þêah hê wyle habban. tamen uult ðêah hê wyle. be ðâm ôðrum wê sǣdon. saltim getâcnað wanunge: saltim, si haberem unum denarium hûru, gif ic hæfde ǣnne pening; si non uis legere, saltim audi gif ðû nelt rǣdan, hlyst hûru. Sume synd gehâtene encleticae on grêcisc, þæt is on lêden inclinatiuae and on englisc âhyldendlîce, forðan ðe hî âhyldað and gebîgað heora swêg tô ðâm stæfgefêge, þe him ætforan stent. þæt sind ðrêo: que, ne, ue. arma uirumque þâ wǣpnu and þone wer. oculiue oððe êagan. satisne est oððe estne satis? is ðǣr genôh lâ? on eallum þisum and þyllecum gǣð se swêg tô ðâm stæfgefêge, þe him ætforan stent. þes que is sceort mid þrŷm stafum gewriten oððe getitelod, and se langa quae, þe is femininum of quis, sceal bêon mid fêower stafum q, u, a, e âwriten. Sume syndon ǣgðer gê coniunctiones gê aduerbia. gif ic cweðe uolo, ut legas ic wylle, ðæt ðû rǣde, þonne byð se ut coniunctio; eft rogo, ut facias ic bidde, þæt ðû dô. gif ic cweðe feci, ut potui ic dyde, swâ ic mihte, þonne bið se ut aduerbium and getâcnað gelîcnysse. ealswâ feci, ut homo ic dyde, swâswâ mann. hwîlon hê getâcnað êac tîde: ut uidit beatus sebastianus þâ ðâ se êadiga sebastianus geseah; on þissere stôwe hê is temporale aduerbium, þæt is tîdlîc, forðan þe hê getâcnað tîde hêr, swâswâ hê dêþ gehwǣr. dum and cum sindon ǣgðer gê aduerbia gê coniunctiones. gif hî bêoð geðêodde þâm gemete, ðe is gehâten indicatiuus, þonne bêoð hî aduerbia; and eft, ðonne hi bêoð geþêodde þâm gemete, þe is gecweden coniunctiuus, þonne bêoð hî coniunctiones. manega synd gyt coniunctiones, þe wê ne magon nû secgan on ðissere sceortnysse. DE FIGVRA. Fêawa coniunctiones bêoð gefêgede. si and que and ne underfôð fêginge ðus: si quis swâ hwâ, si quando gif ǣfre oþðe âhwænne; ne quis: ne quis furetur þæt nân ne stele, ne quando obdormiam in morte þæt ic nǣfre on dêaðe ne slâpe; and þâs sind mobilia. quisque gehwâ, ubique gehwǣr, undique ǣghwanon. on þisum æftemystan nis nâ se que encletica, forðan ðe hê ne âhylt ðone swêg him tô, swâswâ his gewuna is. nam is ânfeald coniunctio, and namque is gefêged and swâ gehwylce. DE ORDINE. Ordo is endebyrdnys, and sume coniunctiones æfter gecynde standað ǣfre on foreweardan on ǣlcere lêdensprǣce, swâswâ dôð þâs: at, ast, si and gehwylce ôðre. þâs and þillîce synd gehâtene praepositiuae, þæt sind foresettendlîce. sume sind gehâtene subiunctiuae, þæt sind underþêodendlîce, forþan ðe hî bêoð ǣfre underþêodde on ðǣre lêdensprǣce endebyrdnysse, swâswâ is que and autem and gehwylce ôðre. sume sind communes, þæt is gemǣnre endebyrdnysse, forðan ðe hî magon hwîlon ætforan standan, hwîlon bæftan, swâswâ dêð ergo and igitur and gehwylce ôðre. INCIPIT PRAEPOSITIO. Praepositio est pars orationis indeclinabilis. praepositio mæg bêon gecweden on englisc foresetnys, forðan ðe hê stent ǣfre on foreweardan, swâ hwǣr swâ hê byð, bêo hê gefêged tô ôðrum worde, ne bêo hê. hwîlon hê geêacnað and gefylð þǣra worda andgit, ðe hê tô cymð, and hwîlon hê âwent heora getâcnunge and hwîlon wanað. celsus is hêalîc. dô ðǣr tô praepositio ex, þonne byð hit excelsus swŷðe hêalîc: hêr hê gefylð þæt andgit. iustus is rihtwîs. dô ðǣr tô praepositio in, þonne byð hit iniustus unrihtwîs: hêr hê âwent þæt andgit. rideo ic hliche. dô ðǣr tô praepositio sub, þonne byð hit subrideo ic smercige: hêr hê gewanað þæt andgit and swâ gehwǣr. Ân þing gelimpð þisum dǣle, þæt is casus. twegen casus hê tŷhð him tô, accusatiuum and ablatiuum. wê wyllað nû ǣrest âwrîtan þâ praepositiones, þe belimpað tô accussatiuum, ac hî nabbað nâ full andgyt, gyf hî âna standað bûtan ôðrum wordum. hêr synd ðâ: ad, apud, ante, aduersum, cis, citra, circum, circa, contra, erga, extra, inter, intra, infra, iuxta, ob, pone, per, prope, propter, secundum, post, trans, ultra, praeter, supra, circiter, usque, secus, penes. wê cweðað ad patrem tô fæder, ad deum tô gode, ad regem equito tô cyninge ic rîde. apud homines sum mid mannum ic eom, apud episcopum manet mid ðâm biscope hê wunað. ante hostium stat ætforan ðǣre dura hê stent, ante regem stat ætforan ðâm cyninge hê stent. aduersum inimicum pergit tôgeânes his fŷnd hê gǣð. cis romam beheonan rôme, cis alpes beheonan muntan. citra plateam beheonan þǣre strǣt. circum montem ymbe ðâ dûne. circa forum wið ðâ cêpstrǣt. contra ignem ongeân þæt fŷr. erga propinquos curo embe mîne mâgas ic hogige. extra terminum ofer landgemǣru, extra legem dei facit ofer godes ǣ hê dêð. inter amicos sum betwux frêondum ic eom. intra moenia binnon weallum. infra tectum under hrôfe. iuxta uiam wið þone weg. ob meritum for geearnunge. pone tribunal sedeo wið þæt dômsetl ic sitte. per loca geond stôwa, per dies geond dagas, per hostium intramus ðurh þâ duru wê gâð in. prope fenestram scribo gehende þâm êhþyrle ic wrîte, prope est dies domini gehende is godes dæg. propter fidem passus est for gelêafan hê ðrôwode. secundum regulam uiuo æfter regole ic lybbe, secundum apostolicam doctrinam be þǣre apostolican lâre, secundum mathaeum æfter mathees gesetnysse. post tres annos æfter þrîm geârum, post multum tempus æfter mycelre tîde. trans uadum ofer þone ford, trans mare ofer sǣ. ultra mare est begeondan sǣ hê is, ultra te begeondan ðê. praeter illa tôforan ðâm oððe bûtan þâm; eft spem in alium numquam habui, praeter in te, deus israel næfde ic nǣnne hiht on ôðerne nǣfre, bûton on ðê, israhela god. supra pectus domini bufan drihtnes brêoste. circiter tria milia forneân þrêo þûsend, circiter triginta annos forneân þrittig geâra, circiter kalendas wið ðâm mônðe (kalendae synd clypunga, forðan ðe ðâ ealdan men clypodon symle on niwum mônan). usque nimð oftost ôðerne praepositio him tô: usque ad faeces biberunt hî druncon ôð ðâ drosna, usque ad uesperum ôð ǣfen. secus uiam wið þone weg, secus uadum sedet wið ðone ford hê sit. penes uos est mid êow hê is, penes iudices mid dêmum. þâs praepositiones sume magon bêon aduerbia, gif hî bêoð bæftan gesette. ego supra aspicio, tu infra ic hâwige bufan and ðû beneoðan: hêr is se infra aduerbium. ego in hac parte sto, tu contra ic stande on þâs healfe and ðû ongeân: hêr is se contra aduerbium; and swâ gehwylce ôðre. Ðâs ôðre bêoð geðêodde tô ablatiuum: a, ab, abs, cum, coram, clam, de, e, ex, pro, prae, palam, sine, absque, tenus. wê cweðað on lêdensprǣce a domo of hûse oððe fram hûse. ab homine fram men, ab illo fram him. abs quolibet iussu bûtan ǣnigre hǣse. cum exercitu pergit mid here hê færð. cum rege est mid cynincge hê is. coram uobis stat ætforan êow hê stent. clam is swîðor aduerbium, þonne praepositio: bona aperte facit, mala clam gôd hê dêð openlîce and yfel dîgellîce; hêr is clam aduerbium, ac hê bið swâ þêah praepositio, þonne hê bið foreset: clam custodibus surgo nytendum ðâm weardmannum ic ârîse, clam te est dîgele ðê is. de loco fram stôwe oððe be stôwe, de domo dei of godes hûse, de illo homine loquor be ðâm men ic sprece, de rege loquitur episcopus be ðâm cyncge sprecð se bisceop. e terra of eorðan, fons ascendebat e terra se wyll âstâh ûp of ðǣre eorðan. ex illo loco of ðǣre stôwe. pro hominibus oro for mannum ic gebidde. prae timore non audeo for ege ic ne dear. palam omnibus dico openlîce ic secge him eallum. sine labore hic sedeo bûtan geswince ic sitte hêr, sine crimine bûtan leahtre. absque terrore quiescit bûtan ôgan hê hine gerest, absque ambiguitate bûtan twŷnunge. tenus is aduerbium mid grêcum, ac hê is mid lêdenwarum geteald tô praepositio, forðan ðe hê ne mæg ân standende ǣnige mihte habban, and byð oftost swâ ðêah geendebyrd bæftan: capulotenus abdidit ensem ôð ðâ hylta hê behŷdde þæt swurd. ealswâ pubetenus ôð cnihthâde and finetenus ôð ende, mortetenus ôð dêað, collotenus ôð ðone swuran, uerbotenus be worde, talotenus ôð ðâ andclêow. hê bið êac geþêod genitiuo æfter grêciscum gewunan: crurumtenus ôð ðâ sceancan (hoc crus þes scanca, horum crurum ðyssera sceancena). hê âwent êac tô aduerbium: actenus ôð ðæt and ôð þis. sume of ðisum bêoð aduerbia, swâswâ wê ǣr sǣdon. Gyt synd fêower praepositiones, þe magon bêon geþêodde ǣgðer gê accussatiuo gê ablatiuo: in, sub, super, subter. in and sub bêoð geþêodde accussatiuo, þonne hî getâcnjað ad locum, þæt is færeld tô sumere stôwe. in urbem uado ic gange in tô ðǣre byrig. introibo in domum tuam, domine ic gange in tô ðînum hûse, drihten. in ciuitatem equitauit rex in tô ðǣre ceastre râd se cyning. sub ipsos postes under ðâm sylfum postum. gallina congregat pullos suos sub alas henn gegaderað hire cicenu under fiðerum. eft, ðonne hî getâcnjað in loco, þæt is on ðǣre stôwe, þonne bêoð hî geðêodde ablatiuo. in aula sedeo on healle ic sitte. in lectulo iacet on bedde hê lîð. sub arbore sto under trêowe ic stande. sub diem and sub die under dæge. sub iustitiam and sub iustitia under rihtwîsnysse. super and subter, þonne hî getâcnjað styrunge, þonne bêoð hî geþêodde accusatiuo. qui ascendit super caelos sê þe âstâh ofer heofenas. super montem excelsum ascende tu ofer hêalîce dûne âstîh ðû. subter aquam mersus est under wætere hê is besenced. eft, ðonne hî getâcnjað in loco, þæt is on stôwe, þonne genimað hî ablatiuum. fronde super uiridi sunt nobis mitia poma ûs synd lîðe æppla ofer grênum bôge. super arbore sedent ofer trêowe hî sittað. hê getâcnað êac gemynd, swâswâ de. super hac re and de hac re be ðysum þinge. super bið êac aduerbium. subter densa testudine under ðiccum scyldtruman oððe randbêage; and swâ gehwǣr. Hî bêoð êac ealle mǣst gefêgede oððe tô wordum oðþe tô namum. obsto ic ongeân stande, obuius ongeân cumende. posthabeo ic forsêo, posterus æftergenga, posthumus æfterboren (sê þe bið geboren æfter bebyrgedum fæder). circumfero ic ferje onbûtan. contradico ic wiðcweðe, contrarius wiþerrǣde, contrarietas and contrauersio wiðerrǣdnys. intercapedo fyrst, interuallum lytel fæc. amendo ic betǣce fram mê, amens gewitlêas. ebibo ic of âdrince, educo (educas) ic fêde. abduco ic of âlǣde. aufero ic ætbrêde: hêr is se b âwend on u. asporto ic aweg bere: hêr is se b âwend on s. arripio ic gelæcce: b on r. abscondo ic behŷde. detraho ic tǣle bæftan, desperatus georwêned, demens gemyndlêas. procliuus forðheald, prostratus âstreht, pro sua uita uult be his lîfe he wyle, pro uiribus suis be his mægnum. praedico ic bodige oððe foresecge, praedicator prydecere (praeco bydel is ânfeald), prae me tôforan mê, prae omnibus tôforan eallum. cum bið âwend tô con on gefêgednysse: coniungo ic geðêode, conspiro ic gerêonige, conculco ic fortrede. exhibeo ic gearcige, excludo ic ût âlûce, expers orhlyte, exlex bûtan ǣ oððe ûtlaga. inspiro ic on orðige, infirmo ic untrumige, insanus gewitlêas, infirmus untrum. subpono ic underlecge. supersideo ic ofersitte, superuolo ic oferflêo, superuacuus unnyt oððe îdel, superficies sumes ðinges brâdnyss; and swâ gehwylce ôðre, ac swâ þêah ne bêoð hî ealle gefêgede. Gyt synd syx praepositiones: di, dis, re, se, am, con: þâs sind gehâtene loquelares. loquela is sprǣc, and loquelares synd gesprǣcelîce, forðan ðe ðâs six praepositiones ne bêoð nâhwâr âna, ac bêoð ǣfre tô sumum ôðrum worde gefêgede. di: diuido ic tôdǣle, dimitto ic forlǣte, disertus getinge. dis: discurro ic geondyrne, discutio ic tôsceace, disiungo ic ungeocige oððe tôtwǣme, distraho ic âspende yfele. re: reuertor ic ongeân cyrre, respicio ic besêo under bæc. se: seduco ic bepǣce oðþe forlǣde, separo ic âscirige, securus orsorh. am: amputo ic of âceorfe, amplector ic beclyppe. con stent gehwǣr for cum, swâswâ wê ǣr sǣdon, ac hê forlŷst þone n, gyf ǣnig uocalis him cymð tô: coaequo ic emnette, coarto ic genyrwige et cetera. þâs synd gehâtene praepositiones, forþan ðe hî bêoð ǣfre foresette ôðrum wordum, swâ hwǣr swâ hî bêoð gefêgede. INCIPIT INTERIECTIO. Interiectio est pars orationis significans mentis affectum uoce incondita, interiectio is ân dǣl lêdensprǣce getâcnjende þæs môdes gewilnunge mid ungesceapenre stemne. interiectio mæg bêon gecweden betwuxâlegednys on englisc, forþan ðe hê lîð betwux wordum and geopenað þæs môdes styrunge mid behŷddre stemne. ân þing hê hæfþ: significatio, þæt is getâcnung, forðan ðe hê getâcnað hwîlon ðæs môdes blîsse, hwîlon sârnysse, hwîlon wundrunge and gehwæt. heu getâcnað þæs môdes sârnysse: heu mihi, domine, quia peccaui nimis in uita mea wâ is mê, drihten, forþan þe ic syngode swîðe on mînum lîfe. þes heu and ei getâcnjað wânunge. hui man cweþ on lêden and ealswâ on englisc: huig, hû færst ðû. uae getâcnað hwîlon wânunge, hwîlon ðêowracan, hwîlon wyrigunge. uae mihi, quia tacui wâ is mê, þæt ic sûwode. crîst cwæð be judan: uae illi wâ him. hê cwæð be þâm ungelêaffullum judeiscum: uae uobis wâ êow. on wyrigunge: uae tibi sit wâ þê sî. eft hê getâcnað wâwan, swâswâ se wîtega ezechiel cwæð be þǣre bêc, þe him wæs gebrôht fram gode: et scriptae erant in eo lamentationes et carmen et uae and on ðǣre wǣron âwritene hêofunga and lêoð and wâwa (ðâ hêofunga getâcnodon þǣra manna wôp, ðe heora synna behrêowsjað and mid sôðre dǣdbôte gebêtað. þæt lêoð getâcnode godes þêowena sang and ðǣra manna, þe god herjað mid gâstlîcum lofsangum. se wâwa getâcnað þone êcan wâwan, ðe ðâ habbað on hellewîte, þe nû god forsêoð and his beboda). þes uae sceal bêon âwriten mid þrîm stafum, and se sceorta ue, ðe is coniunctio, hæfð twegen stafas: quid est stultius quidue turpius? hwæt is stuntlîcor oðþe hwæt fracedlîcor? Þes dǣl interiectio hæfð wordes fremminge, þêah ðe hê fǣrlîce geclypod bêo, and hê hæfð swâ fela stemna, swâ hê hæfð getâcnunga, and hî ne magon ealle bêon on englisc âwende. haha and hehe getâcnjað hlehter on lêden and on englisc, forðan ðe hî bêoð hlichende geclypode. uah getâcnað gebŷsmrunge, and racha getâcnað ǣbylignysse oððe yrre. uah and racha sind ebreisce interiectiones, and ǣlc þêod hæfð synderlîce interiectiones, ac hî ne magon nâht êaðe tô ôðrum gereorde bêon âwende. la getâcnað yrsunge. e gebîcnað forsewennysse. euge gebîcnað blîsse and bŷsmrunge. o getâcnað ǣbilignysse and sârnysse and wundrunge and is aduerbium uocandi: o magister êalâ ðû lârêow, and hê is êac ân stæf. a and e sindon interiectiones and praepositiones and êac stafas. pro is praepositio and interiectio: pro, si remeasset in urbem êalâ, gif hê gecyrde in tô ðǣre byrig. hwîlon hî bêoð êac of ôðrum partum gefêgede. pro dolor wâlâ and gehwylce ôðre, þe gebîcnjað þæs môdes styrunge ðurh clypunge. ealle hî sind interiectiones, ac heora swêg byð hwîlon gescyrt and hwîlon gelencged be ðæs môdes styrunge. âfæstlâ and hîlâhî and wellâwell and ðyllîce ôðre sindon englisce interiectiones. FINIVNT PARTES ANGLICE. DE NOMINIBVS NVMERORVM. Ic wylle êac âwrîtan on englisc þâ naman, ðe getâcnjað getel and þâ ðe him of cumað. unus (i) ân gebyrað tô werlîcum hâde, una tô wîflîcum, unum tô neutrum. duo (ii) twegen gebyrjað tô masculinum and tô neutrum, duae twâ tô femininum. tres (iii) ðrŷ gebyrjað tô masculinum and femininum, tria þrêo tô neutrum. quattuor (iiii) fêower gebyrjað tô eallum þâm þrîm cynnum and swâ forð ôð hundtêontig. quinque (u) uiri fîf ceorlas. sex (ui) litterae six stafas. septem (uii) uerba seofan word. octo (uiii) eahta tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum casu and swâ forð. nouem (uiiii) nigon. decem (x) tŷn. undecim (xi) endleofan. duodecim (xii) twelf. tredecim (xiii) þreottŷne. quattuordecim (xiiii) fêowertŷne. quindecim (xu) fîftŷne. sedecim (xui) syxtŷne. decem et septem (xuii) seofantŷne. decem et octo (xuiii) eahtatŷne. decem et nouem (xuiiii) nigontŷne. uiginti (xx) twentig. uiginti unum (xxi) ân and twentig and swâ forð. triginta (xxx) þrittig. quadraginta (xl) fêowertig. quinquaginta (l) fîftig. sexaginta (lx) syxtig. septuaginta (lxx) hundseofontig. octoginta (lxxx) hundeahtatig. nonaginta (xc) hundnigontig. centum (c) hundtêontig. þâ ôðre heonon forð sindon mobilia. ducenti (cc) uiri twâ hund wera, ducentae feminae twâ hund wîfa, ducenta uerba twâ hund worda and swâ forð tô ǣlcum cynne and tô ǣlcum case: ducentorum, ducentarum; ducentis; ducentos, ducentas, ducenta; et cetera. ealswâ trecenti (ccc), -tae, -ta þrêo hund. quadringenti (cccc), -tae, -ta fêower hund. quingenti (d), -tae, -ta fîf hund. sexcenti (dc), -tae, -ta syx hund. septingenti (dcc), -tae, -ta seofon hund. octingenti (dccc), -tae, -ta eahta hund. noningenti (dcccc), -tae, -ta nigon hund et per sincopam and þurh wanunge nongenti and nongentae and nongenta. mille þûsend is þrêora cynna. ân getitelod ī getâcnað ân þûsend, and twegen îas getitelode, ī ī getâcnjað twâ þûsend and swâ forð tô ǣlcum getele. Of ðisum bêoð âcennede ordinalia nomina, þæt synd endebyrdlîce naman. primus se forma, prima, primum and swâ forð on ðrêo wîsan. secundus se ôðer. tertius se ðridda. quartus se fêorða. quintus se fîfta. sextus se sixta. septimus se seofoða. octauus se eahteoða. nonus se nigoða. decimus se têoða. undecimus se endleofta. duodecimus se twelfta. þâ ôðre wendað on ǣgþerne ende. tertius decimus se þreottêoða, tertia decima and tertium decimum and swâ forð tô ðrŷm cynnum. quartus decimus sê fêowertêoða. quintus decimus se fîftêoða. sextus decimus se syxtêoða. septimus decimus se seofontêoða. octauus decimus se eahtatêoða. nonus decimus se nigontêoða. uicesimus se twenteogoða. uicesimus primus se ân and twenteogoða et cetera. genôh bið, þæt wê âwrîton þâ cardinales numeros, þæt synd þâ hêafodgetel, tŷn and twentig and swâ fram tŷn tô tŷnum. tricesimus se þrittigoða. quadragesimus se fêowerteogoða. quinquagesimus se fîfteogoða. sexagesimus se sixteogoða. septuagesimus se hundseofontigoða. octogesimus se hundeahtatigoða. nonagesimus se hundnigontigoða. centesimus se hundtêontigoða and swâ forð; ducentesimus sê ðe byð on ðâm twâm hundredum æftemyst, þonne hî man rîmð; trecentesimus, quadringentesimus, quingentesimus, sexcentesimus, septingentesimus, octingentesimus, nongentesimus, millesimus sê ðe bið æftemyst on ðûsendgetele. Sum getel bið ǣfre menigfeald: singuli homines ǣnlîpige men, bini getwynne oððe twâm and twâm, terni þrîm and þrîm, quaterni fêower and fêower. ealswâ quini, seni, septeni, octoni, noueni, deni, undeni, duodeni, terni deni, quaterni deni, quindeni, seni deni, septeni deni, octoni deni, noueni deni, uiceni, uiceni singuli, uiceni bini, uiceni terni; similiter ceteri; trigeni, quadrageni, quinquageni, sexageni, septuageni, octogeni, nonageni, centeni, ducenteni, tricenteni, quadringenteni, quingenteni, sexcenteni, septingenteni, octingenteni, nongenteni, milleni þûsendfealde oðþe ðûsendum and þûsendum. Gyt ðǣr is ôðer getel æfter ðisum: singularis ânfeald, dualis twŷfeald, ternarius numerus ðrŷfeald getel, quaternarius fêowerfeald. quinarius fîffeald, senarius syxfeald, septenarius seofonfeald, octonarius eahtafeald, nouenarius nigonfeald, denarius tŷnfeald (denarius is êac se dinor, þe âwehð decem nummos, þæt sind tŷn penegas), uicenarius twentigfeald getel, tricenarius þrîtigfeald, quadragenarius fêowertigfeald, quinquagenarius fîftigfeald, sexagenarius syxtigfeald getel oðþe syxtig geâra eald man, septuagenarius, octogenarius, nonagenarius, centenarius, ducentenarius, tricentenarius, quadringentenarius, quingentenarius, sexcentenarius, septingentenarius, octingentenarius, nongentenarius, millenarius þûsendfeald getel oððe sê ðe leofað þûsend geâra, swâswâ dyde matusalam bûton ân and þrittig geâra. Aduerbia cumað êac of ǣlcum getele: semel legi ǣne ic rǣdde, bis legi tuwa ic rǣdde, ter þriwa, quater fêower sîðon. þâ ôðre geendjað ealle on langne es: quinquies fîf sîðon, sexies syx sîþon, septies seofon sîðon, octies eahta sîðon, nouies nigon sîðon, decies tŷn sîðon, uicies twentigon sîðon, tricies þrîtigon sîðon, quadragies fêowertigon sîðon, quinquagies fîftigon sîðon, sexagies syxtigon sîðon, septuagies hundseofontigon sîþon, octuagies hundeahtatigon sîðon, nonagies hundnigontigon sîðon, centies mentitur uersipellis hund sîðon lŷhð se lêas brêdenda, ducenties twâ hund sîðon, tricenties þrêo hund sîþon, quadringenties fêower hund sîðon, quingenties fîf hund sîðon, sexcenties syx hund sîðon, septingenties seofon hund sîðon, octingenties eahta hund sîðon, nongenties nigon hund sîðon, milies ðûsend sîðon. þâm ungeendodum getelum man set n betwux: quotiens legisti? hû oft rǣddest ðû? eft quotiens uolui! lâ, hû oft ic wolde! totiens swâ oft, multotiens forwel oft, aliquotiens on sumne sǣl. Gyt synd manega getel on mislîcum getâcnungum: simplum be ânfealdum ic forgylde, duplum be twŷfealdum, triplum be þrîmfealdum, quadruplum be fêowerfealdum, centuplum be hundfealdum. simplex ânfeald, duplex twŷfeald, triplex þrŷfeald, multiplex menigfeald and word of ðisum: duplico ic twŷfylde, triplico ic ðrŷfylde, multiplico ic menigfylde. Man cweð êac undeuiginti ân læs twentig, duodeuiginti twâm læs twentig, duodetriginta twâm læs þrittig et cetera. Vniformis ânes hiwes, biformis twŷhiwede, triformis ðrŷhiwede et cetera. Anniculus ânes geâres cild oððe lamb. annuus geârlîc, annua festiuitas geârlîc frêolsdæg, annuum tempus geârlîc tîd. biennis twŷwintre, triennis þrŷwintre, quadriennis fêowerwintre, quinquennis fîfwintre. biennium for twâm geârum oððe twegra geâra fyrst, triennium þrêora geâra fyrst, quadriennium fêower geâra fæc, quinquennium fîf geâra fæc et cetera. eft bimus twŷwintre, trimus þrŷwintre, quadrimus fêowerwintre. Bipes twŷfête, tripes þrŷfête, quadrupes fyþerfête, decempes (lôc, hwæt hæbbe tŷn fêt). Biduum twegra daga fæc, triduum þrêora daga fæc, quatriduum fêower daga fæc. biduanum ieiunium twegra daga fæsten, triduanum þrêora. binoctium twegra nihta fæc, trinoctium ðrêora nihta fæc, quadrinoctium fêower nihta fæc. Eft bipatens twŷhlydede, tripatens ðrŷhlidede. bilinguis twŷsprǣce oððe sê ðe hæfð twâ tungan, trilinguis sê ðe hæfð þrêo. Eft biuium twegra wega gelǣtu, triuium þrêora. bifidus twŷstrenge oððe twŷgǣrede, trifidus þrŷ-, quadrifidus fêower-. bisulcus twŷsnæcce oððe twŷfyrede, trisulcus: trisulcam linguam habet serpens þrŷsnece tungan hæfð sêo næddre. geminus getwysa, tergeminus þǣr ðǣr bêoð þrêo tôgædere. unimanus ânhynde. unicus âncenned. unitas ânnyss. uniuersus populus eal folc. ealswâ cunctus exercitus eall se here oððe fyrd, procinctus fyrding. unio (unis) oðþe uno (unas) ic geânlǣce. biiugus on twâ geiht, triiugus on ðrêo geiht, quadriiugus on fêower. triangulus þrŷhyrnede, quadrangulus fyþerscŷte, quinquangulus fîfecgede, sexangulus sixecgede. þâs synd mobilia: triangula, triangulum, and fela ðǣr beforan. TRIGINTA DIVISIONES GRAMMATICAE ARTIS. Gramma on grêcisc is littera on lêden and on englisc stæf, and grammatica is stæfcræft. se cræft geopenað and gehylt lêdensprǣce, and nân man næfð lêdenbôca andgit befullon, bûton hê þone cræft cunne. se cræft is ealra bôclîcra cræfta ordfruma and grundweall. grammaticus is, sê ðe can ðone cræft grammatican befullan. and se cræft hæfð þrîtig tôdâl. (I) Þæt forme tôdâl is uox stemn, (ii) þæt ôðer littera stæf, (iii) þæt þridde is sillaba stæfgefêg. be þisum ðrîm tôdâlum wê âwriton on forewerdre þyssere bêc. æfter ðisum wê tellað octo partes orationis, þæt synd þâ eahta dǣlas lêdensprǣce, be ðâm þe þêos bôc is geset, ac wê secgað hêr, þæt fêower ðǣra dǣla synd declinabilia, þæt is declinigendlîce. þâ ðrŷ man gebîgð on casum: nomen and pronomen and participium. uerbum bið gebîged in modis, þæt is on gemetum oððe on ðǣre sprǣce wîson. þâ ôðre fêower: aduerbium, coniunctio, praepositio, interiectio, sindon indeclinabilia, þæt is undeclinigendlîce. hêr synd nû geteald endlufan tôdâl. (XII) Sume tôdâl sindon pedes, þæt synd fêt, and þǣra fôta is fela: mid ðâm setton poetae, þæt sind gelǣrede sceopas, heora lêoðcræft on bôcum. (XIII) Sum tôdâl is accentus, þæt is swêg, on hwilcum stæfgefêge ǣlc word swêgan sceal. (XIIII) Sume sind positurae, þâ sind on ôðre wîson gehâtene distinctiones, þæt sind tôdâl, hû man tôdǣlð þâ fers on rǣdinge. se forma prica on þâm ferse is gehâten media distinctio, þæt is on middan tôdâl. se ôðer hâtte subdistinctio, þæt is undertôdâl. se þridda hâtte distinctio oððe periodos, sê belŷcð þæt fers. distinctio is tôdâl, and periodos is clŷsing oððe geendung þæs ferses. (XV) Sum ðǣra dǣla is gehâten nota, þæt is mearcung. þǣra mearcunga sind manega and mislîce gesceapene ǣgðer gê on sangbôcum gê on lêoðcræfte gê on gehwylcum gesceâde. scêawige, sê ðe wylle. (XVI) Sum is gecweden ortographia on grêcisc, þæt is on lêden recta scriptura and on englisc riht gewrit. ic cweðe nû gewislîcor. sê þe wrît ad, gif hê byð praepositio, þonne sceal hê settan d æfter þâm a, and, gif hit bið at coniunctio, wrîte hê t tô ðâm a. eft apud praepositio sceal habban d on æfteweardan, and caput hêafod sceal habban t. haud aduerbium, þæt is on englisc nâtes hwôn, sceal habban h on forewerdan and d on æfteweardan, and aut coniunctio nimð t on æfteweardan and nânne h ætforan. fedus fûllîc næfð nǣnne o, and foedus wedd nimð o ætforan þâm e and ealswâ poena wîte and foenum gærs and moenia weallas. pene forneân aduerbium næfð nǣnne o. hora tîd hæfð h, and ora læppa oððe ende næfð nǣnne. ealswâ honor wurðmynt nimð h, and onus byrðen gebyrað bûtan h. quid hwæt hæfð d, and of ðâm worde queo ic mæg (quis ðû miht) quit hê mæg scel geendjan on t. sed coniunctio geendað on d, and word geendjað on t: cum esset ðâ þâ hê wæs, cum amasset ðâ ðâ hê lufode et cetera. (XVII) Sum ðǣra dǣla hâtte analogia on grêcisc, þæt is on lêden similium rerum comparatio and on englisc gelîccra ðinga wiðmetenys. gif ðû nâst sumne lêdennaman, hwilces cynnes hê sŷ on ðâm cræfte, þonne scêawa þû be sumum ôðrum, ðe him gelîc sŷ, and þû wâst þonne, gyf ðû smêast þonne, hwylces cynnes hê sŷ. funis râp, þonne bið panis hlâf him gelîc on declinunge, and hî begen synd masculini generis and swâ gehwylce ôðre. (XVIII) Sum þǣra hâtte ethimologia, þæt is namena ordfruma and gesceâd, hwî hî swâ gehâtene sind. rex cyning is gecweden a regendo, þæt is fram recendôme, forðan ðe se cyning sceal mid micelum wîsdôme his lêode wissjan and bewerjan mid cræfte. homo mann is gecweden fram humo, þæt is fram moldan, forþan ðe sêo eorðe wæs þæs mannes antimber; and swâ gehwylce ôðre. (XVIIII) Sum ðǣra is glossa, þæt is glêsing, þonne man glêsð þâ earfoðan word mid êðran lêdene. faustus is on ôðrum lêdene beatus, ðæt is êadig. fatuus is on ôðrum lêdene stultus, þæt is stunt; and swâ gehwylce ôðre. (XX) Sum ðǣra is differentia, þæt is tôdâl betwux twâm þingum. ic cweþe nû rex cyning, þæt is sê ðe gemetfæstlîce his folc gewissað. gif hê þonne mid his rîccetere hî ofsit, þonne bið hê tyrannus, þæt is rêðe oððe wælhrêow. (XXI) Sum ðǣra is barbarismus, þæt is ânes wordes gewemmednyss, gif hit byð miswriten oððe miscweden of þâm rihtan cræfte. (XXII) Sum ðǣra is solocismus, þæt is miscweden word on endebyrdnysse þǣre rǣdinge of ðâm rihtan cræfte. barbarismus bið on ânum worde, and solocismus bið sum lêas word on ðâm ferse. swâ ðêah ne gebyrjað þâs twegen dǣlas tô ðâm cræfte, ac hî becumað of þâm sâmlǣredum lêaslîce geclypode oððe âwritene. (XXIII) Sume sind gecwedene uitia, þæt synd leahtras on lêdensprǣce on manegum wîsum miswritene oððe miscwedene. þâm eallum wê sceolon wiðcweðan, gyf wê cunnon þæt gesceâd. (XXIIII) Sum þǣra dǣla is metaplasmus, þæt is âwend sprǣc tô ôðrum hiwe hwîlon for fægernysse, hwîlon for nêode, swâswâ is audacter dyrstelîce: hit sceolde bêon audaciter, gyf hit môste; and swâ gehwilce ôðre. (XXV) Sume sind gehâtene scemata, þæt sind mislîce hiw and fægernyssa on lêdensprǣce, hû hêo betst gelôgod bêo. (XXVI) Sume sind gehâtene tropi, þæt sind mislîce getâcnunga oððe wîsan on lêdensprǣce âbrodene of heora âgenre getâcnunge tô ôðre gelîcnysse, swâswâ is gecweden fluctuare segetes, gemmare uites, þæt æceras ŷðjað and wîntrêowa gimmjað, forðan ðe æceras farað on sumera, swâswâ sǣ ŷðigende, and wîntrêowa blôstman bêoð gimmum gelîce. ealswâ floridam iuuentutem et lacteam caniciem ðâ blôstmbǣran juguðe and þâ meolchwîtan hârunge. (XXVII) Sum ðǣra is prosa, þæt is forðriht lêden bûton lêoðcræfte gelencged and gelôgod. (XXVIII) Sume sind gehâtene metra on grêcisc, ðæt is on lêden mensurae and on englisc gemetu. ðâ gemetu gebyrjað tô lêdenum lêoðcræfte. se cræft is swâ âmeten, þæt ðǣr ne môt bêon furðon ân stæf ofer getel, ac bêoð ealle þâ fers geemnytte be ânum getele, gif hit âht bêon sceal. (XXIX) Sume synd gehâtene fabulae, þæt synd îdele spellunga. fabulae synd þâ saga, þe menn secgað ongeân gecynde, þæt ðe nǣfre ne gewearð nê gewurðan ne mæg. (XXX) Sum ðǣra is gehâten historia, þæt is gerecednyss. mid þǣre man âwrît and gerehð þâ ðing and þâ dǣda, þe wǣron gedône on ealdum dagum and ûs dyrne wǣron. SY ÞEOS BOC ÐVS HER GEENDOD. On lêdensprǣce synd menigfealde getel, ac on englisc nis nân ðǣra gewunelîc bûtan þrîm ânum. libra on lêden is pund on englisc. fîf penegas gemacjað ǣnne scylling and þrittig penega ǣnne mancus. INCIPIVNT NOMINA MVLTARVM RERVM ANGLICE. NOMINA. Deus omnipotens, þæt is god ælmihtig, sê wæs ǣfre unbegunnen and ǣfre bið ungeendod. caelum heofen. angelus engel. archangelus hêahengel. stella steorra. sol sunne. luna môna. firmamentum roder. cursus ryne. mundus ł cosmus middaneard. tellus ł terra eorðe. humus molde. mare ł aequor sǣ. pelagus wîdsǣ. oceanum gârsecg. homo mann. mas ł masculus werhâdes mann. femina wîfhâdes mann. sexus werhâd oððe wîfhâd. NOMINA MEMBRORVM. Membrum ân lim, membra mâ lima. caput hêafod, capita mâ. uertex hnoll. cerebrum brægen. ceruix hnecca. collum swura. frons foreweard hêafod. nasus ł naris nosu. capillus hǣr, capilli mâ. caessaries fex. coma locc. auris êare, aures mâ. timpus þunwenge, timpora mâ. maxilla hlêor. facies ansŷn. supercilium oferbrûwa. palpebrae brǣwas. oculus êage, oculi mâ. pupilla sêo. os mûð. os bân. medulla mearh. labium weler, labia mâ. dens tôð, dentes mâ. lingua tunge. palatum gôma. guttur þrotu. mentum cinn. barba beard. pectus brêost. cor heorte. pulmones lungena. iecur lifer. fel gealla. stomachus maga. splen milte. adeps rysel. aruina ungel. uiscus innoð, uiscera mâ. exta þearmas. sanguis blôd. caro flǣsc. cutis hŷd. pellis fell. scapula sculdra. dorsum hrycg. uenter wamb. brachium earm, brachia mâ. ulna elboga. manus hand. digitus finger, digiti mâ. unguis nægel, ungues mâ. pollex ðûma. index scytefinger. medius middelfinger. medicus lǣcefinger. auricularis êarfinger. palma handbred. artus lið. latus sîde, latera mâ. costa ribb, costae ł costas mâ. renes lendena. neruus sinu, nerui mâ. uena ǣddre, uenae mâ. femur þêoh, femora mâ. coxa þêoh. clunis hype. poples hamm, poplites mâ. genu cnêow, genua mâ. pulpa lira. sura spærlira. crus sceanca, crura mâ. tibia scina oððe scinbân. talus anclêow. pes fôt, pedes mâ. planta fôtwylm, plantae ł plantas mâ. allox tâ, alloces mâ. ungula hôf oððe clawu. Patriarcha hêahfæder. propheta wîtega. apostolus apostol. archiepiscopus ercebisceop. episcopus lêodbisceop. diocesis ł parochia bisceoprîce. regnum rîce. abbas abbod oððe fæder. presbiter mæsseprêost. sacerdos sacerd. clericus prêost oððe cleric. diaconus ł leuita diacon. subdiaconus underdiacon. archidiaconus ercediacon. monachus munuc oððe ân standende. monacha ł monialis mynecynu. anachorita ancra. eremita wêstensetla. nonna ârwyrþe wydewe oððe nunne. cantor sangere. cantrix sangestre. lector rǣdere. lectrix rǣdestre. laicus lǣwede mann. coniunx gemæcca. coniuges ł coniugales gesinhîwan. coniugium ł matrimonium sinscipe. castus clǣne. incestus unclǣne. pulcher homo fæger mann. formosus wel gewlitegod. deformis hiwlêas. speciosus ł decorus wlitig. Pater fæder. mater môdor. auus ealda fæder. abauus ðridda fæder. proauus fêorða fæder. atauus fîfta fæder. filius sunu. filia dohtor. liberi mâ bearna. soboles bearn. familia hîwrǣden oððe hîrêd. frater brôðer. soror swyster. uitricus stêopfæder. nouerca stêopmôdor. priuignus stêopsunu. filiaster stêopdohtor. nepos neua, neptis be wîmmen. altor ł nutritor fôsterfæder. altrix ł nutrix fôstermôder. alumnus fôstercild. patruus fædera. matertera môdrige. auunculus êam. amita faðu. osculum coss. propinquus mǣg. affinis ł consanguineus siblingc. amicus frêond. progenies ł tribus mǣgð. generatio cynryn. gener âðum. socer swêor. socrus sweger. nurus snoru. Rex kyning. sceptrum cynegyrd. regina cwên. imperator ł caesar ł augustus câsere. imperatrix ł augusta ðæs câseres cwên. princeps ealdormann. dux heretoga oððe lâttêow. comes ealdormann oððe gerêfa. clito æþeling. obses gŷsel. primas hêafodmann. satrapa þegen. iudex dêma. praepositus gerêfa oððe prâuost. miles ł athleta cempa. exercitus here. populus folc. procinctus fyrdingc. edictum geban. uulgus ceorlfolc. congregatio ł contio gegaderung. conuentus ł conuentio gemêting. sinodus sinoð. dominus ł herus hlâford. matrona forðwîf. domina hlǣfdige. cliens ł clientulus incniht. emticius geboht ðêowa. uernaculus inbyrdling. seruus ðêowa. ancilla ł serua ł abra wyln. custos ł pastor hyrde. puer cnapa. puella mǣden oððe geong wîfmann. uirgo mǣdenmann. procus wôgere. sponsus brŷdguma. sponsa brŷd. infans unsprecende cild. uir wer oððe wǣpmann. mulier wîf. maritus ceorl, ðe wîf hæfð. uxor wîf, þe wer hæfð. uidua wydewe. senex eald mann. anus eald wîf. adolescens geong mann. iuuenis jungling. pater fæder. paterfamilias hîrêdes hlâford. materfamilias hîredes môdor oððe hlǣfdige. consiliarius rǣdbora. consilium rǣd. contionator gemôtmann. operarius wyrhta. faber ł cudo smið. officina smiððe. ferrarius îsenwyrhta. lignarius trêowwyrhta. aurifex goldsmið. argentarius seolforsmið. aerarius mæstlingsmið. rusticus æcerceorl. arator yrðling. ars cræft. artifex cræftca. opus weorc. opifex cræftca. architectus yldest wyrhtena. piscator fiscere. rete net. hamus angel. uenator hunta. uenabulum bârspere. auceps fuglere. laqueus grin. trapezeta ł numularius mynetere. numisma mynet. sollers menigtŷwe. iners cræftlêas. potens mihtig. gigas ent. nanus dweorh. fidis streng. citharista ł citharoedus hearpere. plectrum hearpnægel. lira ł cithara hearpe. tubicen bŷmere. tuba bŷme. tibicen pîpere. musa pîpe oððe hwistle. fidicen fiðelere. fidicina fiðelestre. cornicen hornblâwere. cornu horn. fistula hwistle. liticen trûð. lituus trûðhorn oððe sarga. poeta sceop oððe lêoðwyrhta. mimus ł scurra gligmann. saltator hlêapere. saltatrix hlêapestre. mercator ł negotiator mangere. merx waru. pirata wîcing oððe flotman. classis sciphere. nauis scip. remus rôðor. remex ł nauta rêðra. gubernator ł nauclerus stêormann. proreta ancermann. prora þâr se ancerman sitt. puppis stêorsetl. anchora ancra. antemna segelgyrd. uelum segel oððe wâhreft. clauus stêorsceofol oððe nægel. medicus lǣce. medicina lǣcedôm. arsura ł ustulatio bærnet. potio drenc. unguentum smyrels oððe sealf. malagma cliða. salinator sealtere. sutor sûtere. sartor sêamere. sartrix sêamestre. dispensator dihtnere. diuisor dǣlere. pincerna byrle. caupo tæppere. Diues welig. locuples landspêdig. inops hafenlêas. pauper þearfa. egenus wædla. fur þêof. latro sceaða. profugus flŷma. exul ûtlaga. fidelis getrywe oððe gelêafful. infidelis ungetrêowe. felix gesǣlig. infelix ungesǣlig. contentiosus geflitful. iniuriosus têonful. piger sleac. inpiger unslâw. hebes dwǣs. parasitus lêas ôlæcere. augur wiglere. incantator galere. ueneficus unlybwyrhta. maleficus yfeldǣda. magus drŷ. phitonissa wicce. centurio hundredes ealdor. persecutor êhtere. telonarius tollere. bonus homo gôd mann. malus yfel. bonum gôd. malum yfel. dispendium ł damnum hŷnð. iactura lyre. commodum hŷð. res þing. anulus hring. armilla bêah. diadema kynehelm. capitium hæt. monile myne oððe swurbêah. spinther dalc oððe prêon. fibula oferfeng. uitta snôd. inauris êarprêon. Indigena ł incola inlendisc. aduena ûtan cumen. peregrinus ælþêodig. colonus tilja. agricola æcermann. messor rîftere. messis gerîp. aceruus hrêac oððe hŷpe. aratrum sulh. uomer scer. culter cultor. iugum geoc. stimulus gâd. aculeus sticels. circus ł circulus wiððe. funis ł funiculus râp. doctor lârêow. magister magister. scriptor wrîtere. scriptura gewrit. epistola ǣrendgewrit. euangelium, id est bonum nuntium, godspel. quaternio cîne. planca spelt. diploma boga. enula pærl. pergamenum ł membranum bôcfel. sceda ł scedula ymele. penna feðer. graffium græf. pictor mêtere. pictura mêting. minium têafor. gluten lîm. sculptor grafere. sculptura græft. imago ł agalma anlîcnys. scalprum ł scalpellum græfsex. scola scôl. scolasticus scôlman. paedagogus cildra hyrde. discipulus leorningcniht. disciplina lâr oððe stêor. doctrina lâr. Miser earming. caecus blind. claudus healt. mutus dumb. balbus stamur. blaessus wlips. surdus dêaf. debilis lama. luscus ł monoptalmus ânêgede. strabo scylêgede. lippus sûrêgede. mancus ânhynde. infirmus untrum. aeger ł aegrotus âdlig. paraclytus frôfergâst. paraliticus bedreda oððe sê ðe paralisin hæfð. leprosus hrêoflig oððe lîcðrôwere. lunaticus mônaðsêoc. daemoniacus dêofolsêoc. energuminus gewitsêoc. morbus âdl. pestis cwyld. amens ł demens gemyndlêas. rabidus ł insanus wôd. sanus hâl. rabies wôdnys. incolomis gesund. freneticus sê ðe ðurh slǣplêaste âwêt. frenesis sêo untrumnys. lethargus ł letargicus ungelimplîce slâpol. lethargia ungelimplîc slâpolnys. uigil wacol. uigilia wæcce. peruigil þurhwacol. pius ârfæst. impius ârlêas. iustus rihtwîs. iniustus unrihtwîs. famosus hlîsful. fama hlîsa. infamis unhlîsful. infamia unhlîsa. largus cystig. tenax fæsthafol oððe uncystig. frugi ł parcus spærhynde. auarus gîtsere. raptor rêafere. sagax ł gnarus glêaw. sapiens wîs. insipiens unwîs. prudens snotor. inprudens unsnotor. astutus pætig. stultus stunt. sottus sot. uerax sôðfæst. ueridicus sôðsagol. fallax ł mendax lêas. falsidicus unsôðsagol. testis gewita. testimonium gewitnys oððe gecŷðnys. sermo ł locutio sprǣc. cursor rynel. superbus môdig. superbia môdignys. humilis êadmôd. humilitas êadmôdnys. Vita lîf. anima sâwul. spiritus gâst. mors dêað. yris ł arcus rênboga. tonitruum þunor. fulgor lîget. pluuia rên. nix snâw. grando hagol. gelu forst. glacies îs. aer lyft. uentus wind. aura hwiða oððe weder. nimbus scûr. procella storm. nubes wolcn. lux lêoht. tenebrae þêostru. flamma lîg. seculum woruld. dies dæg. nox niht. mane merigen. uesperum ǣfen. hora tîd. ebdomada wucu. mensis mônað. uer lencten. aestas sumor. autumnus hærfest. hiems winter. uernum tempus lenctentîd. uernalis dies lenctenlîc dæg. aestiuus dies sumorlîc dæg. autumnalis dies hærfestlîc dæg. hiemalis nox winterlîc niht. annus geâr. tempus tîma. hodie tô dæg. cras tô merigen. heri gyrstan dæg. nunc ł modo nû. sursum ûpp. deorsum nyðer. calor hǣte. frigus cŷle. feruor micel hǣte. cauma swôloð. siccitas drugoð oþðe hǣð. humor wǣta. sterilitas unwæstmbǣrnys. fertilitas wæstmbǣrnys. color bleoh. albus hwît. niger blac. ruber rêad. fuluus ł flauus geolu. uiridis grêne. uarius fâh. unius coloris ânes blêos. discolor mislîces blêos. forma hiw. fantasma gedwimor. umbra sceadu. creator scyppend. creatura gesceaft. NOMINA AVIVM. Auis ł uolatilis fugel. aquila earn. coruus hremn. miluus glida. accipiter hafoc. grus cran. ardea hrâhra. ciconia storc. merula þrostle. columba culfre. palumba wudeculfre. aneta ened. alcedo mǣw. pauo pâwa. olor ł cignus ylfette. rostrum bile. mergus ł mergulus scealfra. hirundo swalewe. passer spearewa oððe lytel fugel. turdus stær. ficus fina. auca gôs. anser gandra. gallus coc. gallina henn. coturnix erschenn. pullus cicen oððe brid oðþe fola. ouum ǣg. nidus nest. uespertilio hrêremûs. noctua ł strix ûle. falco ł capum wealhhafoc. turtur turtle. graculus hrôc. alauda lâuerce. parrax wrǣnna. apis bêo. fucus dræn. uespa wæps. bruchus ceafor. scabro hyrnette. scarabeus scernwibba. musca flêoge. cinomia hundes lûs. culex stût. scinifes gnæt. NOMINA PISCIVM. Piscis fisc. cetus hwæl. delfinus mereswŷn. ysicius ł salmo leax. mugilis ł mugil mêcefisc. taricus ł allec hærinc. mullus heardra. tructa truht. anguilla ǣl. fannus hreoche. rocea scealga. cancer crabba. polipos loppestre. ostrea ł ostreum ostre. muscula muxle. murena ł murenula merenæddre. luceus hacod. belua egeslîc nŷten on sǣ oððe on lande. concha scyll. NOMINA FERARVM. Fera wildêor. lupus wulf. leo lêo. linx gemenged hund and wulf. unicornis ânhyrne dêor (þæt dêor hæfð ǣnne horn bufan ðâm twâm êagum swâ strangne and swâ scearpne, þæt hê fyht wið ðone mycclan ylp and hine oft gewundað on ðǣre wambe ôð dêað. hê hâtte êac rinoceron and monoceron). griffes fiðerfôte fugel lêone gelîc on wæstme and earne gelîc on hêafde and on fiðerum: sê is swâ micel, þæt hê gewylt hors and menn. uulpes fox. taxo ł melus broc. equus hors. equa myre. asinus ł asina assa. camelus olfend. onager wilde assa. mulus mûl. elefas ylp. ursus bera. ursa hêo. simia apa. lutrius oter. fiber befor. feruncus mearð. mustela wesle. talpa wandewurpe. cattus ł murilegulus aut muriceps catt. hyricius ł erinacius îl. glis sisemûs. mus ł sorex mûs. uermis wyrm. lumbricus angeltwicce. ceruus heort. cerua hind. damma ł dammula dâ. hinnulus hindcealf. capreolus râhdêor. caprea rǣge. caper ł hircus bucca. caprea ł capella gât. haedus ticcen. lepus hara. porcus ł sus swŷn. scroffa sugu. aper ł uerres bâr. magalis bearh. porcellus fear. bos oxa. uacca ł bucula cû. uitulus cealf. iuuencus styrc. ouis sceâp. aries ramm. ueruex weðer. agnus lamb. pecus ł iumentum nŷten. animal ǣlc þing, ðe cucu byð. canis hund. molosus ryþþa. catulus hwelp. draco draca. uipera ł serpens ł anguis næddre. coluber snaca. rubeta tâdje. rana frogga. lacerta efete. stellio slâwyrm. locusta gærstapa. sanguissuga lǣce. limax snægel. testudo sê þe hæfð hûs. formica ǣmette. eruca mǣlsceafa. peduculus lûs. pulex flêa. cimex maðu. tinea moððe. NOMINA HERBARVM. Herba gærs oððe wyrt. allium lêac. dilla docca. libestica lufestice. febrefugia feferfugje. simphoniaca hennebelle. auadonia feltwyrt. aprotanum sûðerne wudu. sinitia grundeswelige. feniculum finol. anetum dile. electrum elehtre. malua hoclêaf. malua crispa simæringcwyrt. polipedium hremmes fôt. consolda dæges êage. solsequium solsece. slaregia slarege. adriaca galluc. ruta rûde. betonica sêo læsse bisceopwyrt. petrocilinum petersylige. costa cost. epicurium halswyrt. millefolium gearewe. tanicetum helde. saxifriga sundcorn. citsana fana. calamus ł canna ł arundo hrêod. papauer papig. absinthium wermôd. urtica netle. archangelica blindnetle. plantago wegbrǣde. quinquefolium fîflêafe. uinca perfince. marubium hârhûne. camicula argentille. fraga strêowberjan wisan. ciminum cymen. modera cicena mete. apium merce. lappa clâte oððe clifwyrt. helena horselene. sandix wâd. caula ł magudaris cawul. cresco cærse. menta minte. serpillum fille. artemesia mugcwyrt. saluia saluje. fel terrae ł centauria eorðgealla. ambrosia hindheolað. pionia. mandragora. pollegia hylwyrt oððe dweorge dwesle. organum organe. cardus þistel. hermodactula ł tidolosa crâwan lêac. pastinaca wealmoru. lilium lilje. rosa rose. uiola clǣfre. agrimonia gârclife. rafanum rædic. filex fearn. carex segc. iuncus ł scirpus risc. NOMINA ARBORVM. Arbor trêow. flos blôstm. cortex rind. folium lêaf. buxus box. fraxinus æsc. quercus ł ilex âc. taxus îw. corilus hæsel. fagus bôctrêow. alnus alr. laurus lawerbêam. malus apeldre. pinus pîntrêow. fructus wæstm. baculus stæf. uirga gyrd. uirgultum telgra. ramus bôh. glans æceren. granum cyrnel. radix wyrtruma. pirus pyrige. prunus plûmtrêow. ficus fîctrêow. ulcia holen. populus byrc. palma palmtwîga. sabina sauene. genesta brôm. cedrus cederbêam. cypressus næfð nǣnne engliscne naman. sentes þornas. frutex þŷfel. ramnus fyrs. spina þorn. uepres brêmelas. abies æps. olea ł oliua êlebêam. morus môrbêam. uitis wîntrêow. salix wîðig. silua wudu. lignum âhêawen trêow. ligna drige wudu. truncus stoc. stirps styb. nemus ł saltus holt. desertum ł heremus wêsten. uia weg. semita pæð. inuium bûtan wege. iter sîðfæt. patria êþel. prouincia ł paga scŷr. mons dûn. collis hyll oððe beorh. uallis dene. foenum hîg oþþe gærs. ager æcer. seges âsâwen æcer. campus feld. pascua læsa. pons brygc. uadum ford. pratum mǣd. aqua wæter. gutta ł stilla dropa. stagnum mere. amnis êa. flumen ł fluuius flôd. ripa stæþ. litus sǣstrand. alueus strêam. torrens burna. riuus rið. fons wyll. arena sandceosol. gurges wǣl. uiuarium fiscpôl. puteus pytt. lacus sêað. latex burna oððe brôc. NOMINA DOMORVM. Domus hûs. templum tempel. ecclesia cyrice oððe gelêafful gegæderung. angulus hyrne oððe heall. altare weofod. liber ł codex bôc ł uolumen bôc. littera stæf. folium lêaf. pagina tramet. arca scrîn. loculus cyst oþþe mŷderce. calix calic. patena hûseldisc. crux ł staurus rôd. candelabrum candelstæf. cathedra bisceopsetl. fundamentum grundweall. pauimentum ł solum flôr. paries wâh. tectum þecen oððe hrôf. fenestra êhþyrl. hostium duru. hostiarius dureward. ianua ł ualua get. arcus ł fornix bîgels. columna swer. ianuarius getweard. clausura loc. clauis cǣg. clauus nægel. sera hæpse. chorus chor. gradus stæpe. indicatorium æstel. scabellum scamul. thus stôr. odor brǣð. thuribulum stôrcylle. legula sticca. regula regolsticca. lampas ł lucerna ł laterna lêohtfæt. lichinus blâcern. cereus tapor. cera wex. candela candel. munctorium îsentange. clocca belle. cloccarium ł lucar bellhûs. tintinnabulum litel belle. campana micel belle. uestis ł uestimentum rêaf ł indumentum rêaf. alba albe. casula mæssehacele. stola stole. superhumerale sculdorhrægel. planeta cæppe. manualis handlîn oðþe handbôc. cingulum ł zona ł cinctorium gyrdel. caliga ł ocrea hosa. fico sceô. calciamentum gescŷ. suptularis swiftlere. tractorium tîgel. flagrum ł flagellum swipu. uirga gyrd. dormitorium slǣpern. lectum ł lectulum bedd. stramentum beddingc. stragula wæstlingc. sagum hwîtel. puluinar pyle. sindo scŷte. fulcra eall bedrêaf. femoralia brêc. perizomata ł campestria wǣdbrêc. filum þrǣd. fimbria fnæd. cappa cæppe. pellicia pylce. colobium ł interulum syric. manica slŷf. cuculla cugle. pedula mêo. commissura clût. toral rocc. tela ł peplum web. linum flex. lana wull. globus cliwen. colus distæf. fusus spinl. textrinum opus tôwlîc weorc. latrina gang. trabes bêam. tignum ræfter. laquear fyrst. cleta hyrdel. cimbalum cimbal. refectorium bêoddern oððe gereordunghûs. tapeta sethrægel. matta meatte. mensa bêod oððe mŷse. discus disc. discifer discðên. minister þên. lardum spic. caseum cŷse. butyrum butere. ouum ǣg. sal sealt. panis hlâf. puls briw. olera wyrta. ceruisa ł celea ealu. uinum wîn. acetum eced. oleum êle. medo medu. ydromellum ł mulsum bêor. lac meolc. mustum must. sicera ǣlces cynnes gewringc bûton wîne ânum. manuterium ł mantele scêt. cultellus sex. artauus cnîf. uas fæt. poculum drencecuppe. anaphus hnæp. patera bledu. cibus mete ł esca. potus drenc. liquor wǣta. claustrum clauster. coquina cicene. cocus côc. ignis ł focus fŷr. flamma lîg. pruna glêd. andena brandîsen. titio brand. olla crocca. caccabus cytel. lebes hwer. caro flǣsc. ius broð. iutilis canis broðhund. fascinula âwul. comedia racu. daps sand. ferculum bǣrdisc. ueru spitu. assura bǣrde. sartago îsenpanne. frixorium hyrsting. coctio gesod. coctus gesoden oððe gebacen. frustum sticce. offa snǣd. mica cruma. uestiarium hrægelhûs. testamentum cwide. sigillum insegel. cellarium hêddern. cellerarius hordere. molendinum myln. mola cwyrnstân. mel hunig. uictus bîgleofa. pecunia feoh. nummus peningc. marsupium sêod. pistrinum bæcern. fornax ł clibanus ouen. pistor bæcestre. granum corn. farina melu. bratium mealt. acus syfeða. cribra ł cribellum syfe. furfures grytta. faex drosna. anfora sester. laguena bûc. dolium cyf. cupa tunne. utensilia andluman. suppellex yddisce. aula heall. triclinium bûr. solarium ûpflôr. turris stŷpel. cardo heorre. strigil ł strigilis horscamb. risus hlehter. laetus blîðe. tristis unrôt. maestus drêorig. famis hunger. abundantia ł copia genihtsumnys. laetitia blîs. tristitia unrôtnys. ieiunium fæsten. ieiunus fæstende. pinguis fǣtt. pinguedo fǣttnys. corpulentus þiccol. macer ł macilentus hlǣne. macies hlǣnnyss. grossus grêat. gracilis smæl. longus lang. breuis sceort. magnus mycel. paruus litel. fortis strang. inualidus unstrang. sollicitus carful. securus orsorh. cura caru. securitas orsorhnys. causa intinga. accusator wrêgere. excusator belâdjend. accusatio wrêging. excusatio belâdung. magnum ł multum mycel. nihil nâht. aliquid sum þing. Sella sadol oððe setl. mento felt. ulcea gâran. scansile stîgerâp. corrigia ðwang. calcar spura. antela forðgyrd. postela æfterrǣp. falerae gerǣdu. frenum brîdel. capistrum hælftre. arma wǣpna. galea helm. lorica byrne. gladius ł machaera ł spata ł framea swurd. spatarius swurdbora. armiger wǣpnbora. bellum ł pugna gefeoht. signifer tâcnbora. lancea ł falarica spere. uictor sigefæst. uictoria sige. acies ecg. capulum hiltan. mucro swurdes ord oððe ôðres wǣpnes. sica litel swurd oððe handsex. hasta ł quiris sceaft. uagina scǣð. manubrium hæft. sagitta ł telum flâ. fustis sâgel. uectis steng. arcus boga. faretra cocer. scutum ł clipeus scyld. umbo randbêah. funda liðere. atrium cauertûn oððe inburh. fundibalum stæfliðere. ciuitas ceaster. porta portgeat. ciuis ceastergewara oððe portman. praeco bydel. oppidum fæsten. castellum wîc oððe litel port. urbs burh. urbanus burhwita. suburbanus sê ðe sit bûtan ðǣre byrig. carcer cweartern. oppidanus sê ðe on fæstene sit. uilla tûn. uillanus tûnmann. uillicus tûngerêfa. ortus orcerd. ortulanus orcerdwerd. pomerium æppeltûn. uiridiarium wyrtûn. horreum bern. saepes hege. fossa dîc. puteus pytt. praedium worðig. ferramentum tôl. securis æx. ascia adesa. terebrum nauegâr. terebro ic borige. foramen þyrl. uanga ł fossorium spadu. ligo becca. bipennis stânæx. palus pâl. serra snîd. falx sicol. falcastrum sîðe. acus nǣdl. subula ǣl. aurum gold. argentum seolfor. auricalcum goldmæstlingc. aes bræs. stagnum tin. plumbum lêad. uitrum glæs. ferrum îsen. electrum smylting. metallum ǣlces cynnes wecg. massa blôma oððe dâh. lapis ł petra stân. rima ł fissura cinu. marmor marmstân. saxum weorcstân. silex flint. gipsum spærstân. gemma gymstân. margarita meregrota. calx celcstân. aries ram. cimentum andweorc tô wealle. cimentarius wealwyrhta. rogus âd. iocus plega. locus stôw. omnis ǣlc. omne eall. totum eal. profanus mânful. exosus ł perosus andsǣte. callidus gêap. simulator hiwere. hipochrita lîccettere. adulator lyffetere. adulatio lyffetung. deceptor ł seductor bepǣcend. proditor ł traditor lǣwa. homicida manslaga. patricida fæderslaga. matricida môderslaga. fratricida brôðerslaga. parricida mǣgslaga. uulnus wund. cicatrix dolhswaðu. corpus lîc ǣgþer gê cuces mannes gê dêades. truncus hêafodlêas bodig. funus lîc oððe hrêaw. cadauer lîc oððe hold. feretrum bǣr. uiuus cucu. mortuus dêad. defunctus forðfaren. longaeuus langlîf. nobilis æðelboren. ignobilis unæþelboren. pretiosus dêorwurðe. uilis wâclîc. carus lêof. odiosus lâð. Limen oferslege oððe þrexwold. sciffus læfel. urceus ceac. peluis wætermêle. plaustrum ł carrum wǣn. rota hweowul. currus ł basterna ł heseda cræt. stabulum fald oððe hûs be wege. caula loc. tugurium hulc. cella cyte. mausoleum ðrûh oððe ofergeweorc. monumentum ł sepulchrum byrigen. sarcofagum þrûh. elemosina ælmesse. donum ł datum gifu. munus lâc. uter bytt. flasco butruc. tentorium ł tabernaculum geteld. pretium wurð. corbis ł cofinus wylige oððe meoxberewe. sportella tǣnel. cartallum windel. calathus wearpfæt. pila pîlstoc oððe ðoðer. loquela sprǣc. uox stefn. sonus swêg. uerbum word. pecten camb. sapo sâpe. perna flicce. sagena sǣnett. follis bylig. malleus slecg. lima fêole. scorium sinder. forceps tange. carbo col. forfex sceâra. nouacula nægelseax. cos hwetstân. apricus locus hlêowstede. apricitas hlêowð. aedificium getimbrung. palatium kynelîc botl. basis syll. postis post. catena racentêah. compes ł cippus fôtcops. bogia juc oððe swurcops. manicae handcops. complex gegada. poena ł supplicium wîte. uincula ł ligamen bend. pellis fel. cutis ł corium hŷd. nebris næsc oððe herþa. mercenarius hŷrman. horologium dægmǣl. gnomon dægmǣles pîl. hospes cuma. hospitium gesthûs. hostis ł osor fêond. mansio wunung. thesaurus hord. gazofilacium mâðmhûs. Edax ł glutto oferetol. ambro frec. gulosus gîfre. procax gemâh. procacitas gemâgnys. obstinatus ânwille. obstinantia ânwilnys. uerecundus sceamfæst. impudens unsceamfæst. pudicus sideful. inpudicus unsideful. interpres wealhstôd. reus scyldig. damnatus ł condemnatus fordêmed. peccator synful. peccatum synn. sceleratus ł facinorosus forscyldegod. scelus scyld. facinus ł culpa gylt. adulter forlîr. periurus forsworen. gibberosus ł strumosus hoferede. gibbus ł struma hofer. meretrix ł scorta myltestre. pelex cyfes. Wê ne magan swâ þêah ealle naman âwrîtan nê furþon geþencan. Errors and Inconsistencies: Text-Only Version þė bêoð geâgnode: unexplained over-dot in original(s) of ðisum synd neutri generis: hoc pelagus þêos : missing I. Sêo forme geendung is on scortne a . on ðǣre anomalous space after a in original buffo id est, rubeta tâdje; punctuation unchanged: expected comma after buffo and rubeta hundtêontig. mille þûsend gæð ealswâ. printed as shown: error for “gǣð”? twegen mislîce casus and nâ mâ on gewunan: text has “mislice” o noster amice êalâ ðû ûre frêond text has “ealâ” o nostra soror êalâ ðû ûre swuster text has “êala” oððe ðâm, quos laudas? hwylce herast ðû? missing ? after “laudas” DE TEMPORE. text has “te tempore” ametur sŷ hê gelufod text has ametur, sŷ hê gelufod with comma utinam doceat êala gif hê tǣcð text unchanged: expected form “êalâ” DE VERBIS DEFECTIVIS. text has “aerbis” amplexor; sequor ic fylige text has amplexor. sequor pariter ambulant æt gædere hî gâð. text unchanged: expected form “ætgædere” in one word oððe sceal nerjan. final . invisible hîrêdes hlâford. materfamilias hîredes môdor inconsistent spelling unchanged cibus mete ł esca. text unchanged: MSS O and C have same word order End of Project Gutenberg's Ælfrics Grammatik und Glossar, by Ælfric of Eynsham *** END OF THE PROJECT GUTENBERG EBOOK ÆLFRICS GRAMMATIK UND GLOSSAR *** Updated editions will replace the previous one—the old editions will be renamed. Creating the works from print editions not protected by U.S. copyright law means that no one owns a United States copyright in these works, so the Foundation (and you!) can copy and distribute it in the United States without permission and without paying copyright royalties. Special rules, set forth in the General Terms of Use part of this license, apply to copying and distributing Project Gutenberg™ electronic works to protect the PROJECT GUTENBERG™ concept and trademark. Project Gutenberg is a registered trademark, and may not be used if you charge for an eBook, except by following the terms of the trademark license, including paying royalties for use of the Project Gutenberg trademark. If you do not charge anything for copies of this eBook, complying with the trademark license is very easy. You may use this eBook for nearly any purpose such as creation of derivative works, reports, performances and research. Project Gutenberg eBooks may be modified and printed and given away—you may do practically ANYTHING in the United States with eBooks not protected by U.S. copyright law. Redistribution is subject to the trademark license, especially commercial redistribution. START: FULL LICENSE THE FULL PROJECT GUTENBERG LICENSE PLEASE READ THIS BEFORE YOU DISTRIBUTE OR USE THIS WORK To protect the Project Gutenberg™ mission of promoting the free distribution of electronic works, by using or distributing this work (or any other work associated in any way with the phrase “Project Gutenberg”), you agree to comply with all the terms of the Full Project Gutenberg™ License available with this file or online at www.gutenberg.org/license. Section 1. General Terms of Use and Redistributing Project Gutenberg™ electronic works 1.A. By reading or using any part of this Project Gutenberg™ electronic work, you indicate that you have read, understand, agree to and accept all the terms of this license and intellectual property (trademark/copyright) agreement. If you do not agree to abide by all the terms of this agreement, you must cease using and return or destroy all copies of Project Gutenberg™ electronic works in your possession. If you paid a fee for obtaining a copy of or access to a Project Gutenberg™ electronic work and you do not agree to be bound by the terms of this agreement, you may obtain a refund from the person or entity to whom you paid the fee as set forth in paragraph 1.E.8. 1.B. “Project Gutenberg” is a registered trademark. It may only be used on or associated in any way with an electronic work by people who agree to be bound by the terms of this agreement. There are a few things that you can do with most Project Gutenberg™ electronic works even without complying with the full terms of this agreement. See paragraph 1.C below. There are a lot of things you can do with Project Gutenberg™ electronic works if you follow the terms of this agreement and help preserve free future access to Project Gutenberg™ electronic works. See paragraph 1.E below. 1.C. The Project Gutenberg Literary Archive Foundation (“the Foundation” or PGLAF), owns a compilation copyright in the collection of Project Gutenberg™ electronic works. Nearly all the individual works in the collection are in the public domain in the United States. If an individual work is unprotected by copyright law in the United States and you are located in the United States, we do not claim a right to prevent you from copying, distributing, performing, displaying or creating derivative works based on the work as long as all references to Project Gutenberg are removed. Of course, we hope that you will support the Project Gutenberg™ mission of promoting free access to electronic works by freely sharing Project Gutenberg™ works in compliance with the terms of this agreement for keeping the Project Gutenberg™ name associated with the work. You can easily comply with the terms of this agreement by keeping this work in the same format with its attached full Project Gutenberg™ License when you share it without charge with others. 1.D. The copyright laws of the place where you are located also govern what you can do with this work. Copyright laws in most countries are in a constant state of change. If you are outside the United States, check the laws of your country in addition to the terms of this agreement before downloading, copying, displaying, performing, distributing or creating derivative works based on this work or any other Project Gutenberg™ work. The Foundation makes no representations concerning the copyright status of any work in any country other than the United States. 1.E. Unless you have removed all references to Project Gutenberg: 1.E.1. The following sentence, with active links to, or other immediate access to, the full Project Gutenberg™ License must appear prominently whenever any copy of a Project Gutenberg™ work (any work on which the phrase “Project Gutenberg” appears, or with which the phrase “Project Gutenberg” is associated) is accessed, displayed, performed, viewed, copied or distributed: This eBook is for the use of anyone anywhere in the United States and most other parts of the world at no cost and with almost no restrictions whatsoever. You may copy it, give it away or re-use it under the terms of the Project Gutenberg License included with this eBook or online at www.gutenberg.org. If you are not located in the United States, you will have to check the laws of the country where you are located before using this eBook. 1.E.2. If an individual Project Gutenberg™ electronic work is derived from texts not protected by U.S. copyright law (does not contain a notice indicating that it is posted with permission of the copyright holder), the work can be copied and distributed to anyone in the United States without paying any fees or charges. If you are redistributing or providing access to a work with the phrase “Project Gutenberg” associated with or appearing on the work, you must comply either with the requirements of paragraphs 1.E.1 through 1.E.7 or obtain permission for the use of the work and the Project Gutenberg™ trademark as set forth in paragraphs 1.E.8 or 1.E.9. 1.E.3. If an individual Project Gutenberg™ electronic work is posted with the permission of the copyright holder, your use and distribution must comply with both paragraphs 1.E.1 through 1.E.7 and any additional terms imposed by the copyright holder. Additional terms will be linked to the Project Gutenberg™ License for all works posted with the permission of the copyright holder found at the beginning of this work. 1.E.4. Do not unlink or detach or remove the full Project Gutenberg™ License terms from this work, or any files containing a part of this work or any other work associated with Project Gutenberg™. 1.E.5. Do not copy, display, perform, distribute or redistribute this electronic work, or any part of this electronic work, without prominently displaying the sentence set forth in paragraph 1.E.1 with active links or immediate access to the full terms of the Project Gutenberg™ License. 1.E.6. You may convert to and distribute this work in any binary, compressed, marked up, nonproprietary or proprietary form, including any word processing or hypertext form. However, if you provide access to or distribute copies of a Project Gutenberg™ work in a format other than “Plain Vanilla ASCII” or other format used in the official version posted on the official Project Gutenberg™ website (www.gutenberg.org), you must, at no additional cost, fee or expense to the user, provide a copy, a means of exporting a copy, or a means of obtaining a copy upon request, of the work in its original “Plain Vanilla ASCII” or other form. Any alternate format must include the full Project Gutenberg™ License as specified in paragraph 1.E.1. 1.E.7. Do not charge a fee for access to, viewing, displaying, performing, copying or distributing any Project Gutenberg™ works unless you comply with paragraph 1.E.8 or 1.E.9. 1.E.8. You may charge a reasonable fee for copies of or providing access to or distributing Project Gutenberg™ electronic works provided that: • You pay a royalty fee of 20% of the gross profits you derive from the use of Project Gutenberg™ works calculated using the method you already use to calculate your applicable taxes. The fee is owed to the owner of the Project Gutenberg™ trademark, but he has agreed to donate royalties under this paragraph to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation. Royalty payments must be paid within 60 days following each date on which you prepare (or are legally required to prepare) your periodic tax returns. Royalty payments should be clearly marked as such and sent to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation at the address specified in Section 4, “Information about donations to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation.” • You provide a full refund of any money paid by a user who notifies you in writing (or by e-mail) within 30 days of receipt that s/he does not agree to the terms of the full Project Gutenberg™ License. You must require such a user to return or destroy all copies of the works possessed in a physical medium and discontinue all use of and all access to other copies of Project Gutenberg™ works. • You provide, in accordance with paragraph 1.F.3, a full refund of any money paid for a work or a replacement copy, if a defect in the electronic work is discovered and reported to you within 90 days of receipt of the work. • You comply with all other terms of this agreement for free distribution of Project Gutenberg™ works. 1.E.9. If you wish to charge a fee or distribute a Project Gutenberg™ electronic work or group of works on different terms than are set forth in this agreement, you must obtain permission in writing from the Project Gutenberg Literary Archive Foundation, the manager of the Project Gutenberg™ trademark. Contact the Foundation as set forth in Section 3 below. 1.F. 1.F.1. Project Gutenberg volunteers and employees expend considerable effort to identify, do copyright research on, transcribe and proofread works not protected by U.S. copyright law in creating the Project Gutenberg™ collection. Despite these efforts, Project Gutenberg™ electronic works, and the medium on which they may be stored, may contain “Defects,” such as, but not limited to, incomplete, inaccurate or corrupt data, transcription errors, a copyright or other intellectual property infringement, a defective or damaged disk or other medium, a computer virus, or computer codes that damage or cannot be read by your equipment. 1.F.2. LIMITED WARRANTY, DISCLAIMER OF DAMAGES - Except for the “Right of Replacement or Refund” described in paragraph 1.F.3, the Project Gutenberg Literary Archive Foundation, the owner of the Project Gutenberg™ trademark, and any other party distributing a Project Gutenberg™ electronic work under this agreement, disclaim all liability to you for damages, costs and expenses, including legal fees. YOU AGREE THAT YOU HAVE NO REMEDIES FOR NEGLIGENCE, STRICT LIABILITY, BREACH OF WARRANTY OR BREACH OF CONTRACT EXCEPT THOSE PROVIDED IN PARAGRAPH 1.F.3. YOU AGREE THAT THE FOUNDATION, THE TRADEMARK OWNER, AND ANY DISTRIBUTOR UNDER THIS AGREEMENT WILL NOT BE LIABLE TO YOU FOR ACTUAL, DIRECT, INDIRECT, CONSEQUENTIAL, PUNITIVE OR INCIDENTAL DAMAGES EVEN IF YOU GIVE NOTICE OF THE POSSIBILITY OF SUCH DAMAGE. 1.F.3. LIMITED RIGHT OF REPLACEMENT OR REFUND - If you discover a defect in this electronic work within 90 days of receiving it, you can receive a refund of the money (if any) you paid for it by sending a written explanation to the person you received the work from. If you received the work on a physical medium, you must return the medium with your written explanation. The person or entity that provided you with the defective work may elect to provide a replacement copy in lieu of a refund. If you received the work electronically, the person or entity providing it to you may choose to give you a second opportunity to receive the work electronically in lieu of a refund. If the second copy is also defective, you may demand a refund in writing without further opportunities to fix the problem. 1.F.4. Except for the limited right of replacement or refund set forth in paragraph 1.F.3, this work is provided to you ‘AS-IS’, WITH NO OTHER WARRANTIES OF ANY KIND, EXPRESS OR IMPLIED, INCLUDING BUT NOT LIMITED TO WARRANTIES OF MERCHANTABILITY OR FITNESS FOR ANY PURPOSE. 1.F.5. Some states do not allow disclaimers of certain implied warranties or the exclusion or limitation of certain types of damages. If any disclaimer or limitation set forth in this agreement violates the law of the state applicable to this agreement, the agreement shall be interpreted to make the maximum disclaimer or limitation permitted by the applicable state law. The invalidity or unenforceability of any provision of this agreement shall not void the remaining provisions. 1.F.6. INDEMNITY - You agree to indemnify and hold the Foundation, the trademark owner, any agent or employee of the Foundation, anyone providing copies of Project Gutenberg™ electronic works in accordance with this agreement, and any volunteers associated with the production, promotion and distribution of Project Gutenberg™ electronic works, harmless from all liability, costs and expenses, including legal fees, that arise directly or indirectly from any of the following which you do or cause to occur: (a) distribution of this or any Project Gutenberg™ work, (b) alteration, modification, or additions or deletions to any Project Gutenberg™ work, and (c) any Defect you cause. Section 2. Information about the Mission of Project Gutenberg™ Project Gutenberg™ is synonymous with the free distribution of electronic works in formats readable by the widest variety of computers including obsolete, old, middle-aged and new computers. It exists because of the efforts of hundreds of volunteers and donations from people in all walks of life. Volunteers and financial support to provide volunteers with the assistance they need are critical to reaching Project Gutenberg™’s goals and ensuring that the Project Gutenberg™ collection will remain freely available for generations to come. In 2001, the Project Gutenberg Literary Archive Foundation was created to provide a secure and permanent future for Project Gutenberg™ and future generations. To learn more about the Project Gutenberg Literary Archive Foundation and how your efforts and donations can help, see Sections 3 and 4 and the Foundation information page at www.gutenberg.org. Section 3. Information about the Project Gutenberg Literary Archive Foundation The Project Gutenberg Literary Archive Foundation is a non-profit 501(c)(3) educational corporation organized under the laws of the state of Mississippi and granted tax exempt status by the Internal Revenue Service. The Foundation’s EIN or federal tax identification number is 64-6221541. Contributions to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation are tax deductible to the full extent permitted by U.S. federal laws and your state’s laws. The Foundation’s business office is located at 809 North 1500 West, Salt Lake City, UT 84116, (801) 596-1887. Email contact links and up to date contact information can be found at the Foundation’s website and official page at www.gutenberg.org/contact Section 4. Information about Donations to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation Project Gutenberg™ depends upon and cannot survive without widespread public support and donations to carry out its mission of increasing the number of public domain and licensed works that can be freely distributed in machine-readable form accessible by the widest array of equipment including outdated equipment. Many small donations ($1 to $5,000) are particularly important to maintaining tax exempt status with the IRS. The Foundation is committed to complying with the laws regulating charities and charitable donations in all 50 states of the United States. Compliance requirements are not uniform and it takes a considerable effort, much paperwork and many fees to meet and keep up with these requirements. We do not solicit donations in locations where we have not received written confirmation of compliance. To SEND DONATIONS or determine the status of compliance for any particular state visit www.gutenberg.org/donate. While we cannot and do not solicit contributions from states where we have not met the solicitation requirements, we know of no prohibition against accepting unsolicited donations from donors in such states who approach us with offers to donate. International donations are gratefully accepted, but we cannot make any statements concerning tax treatment of donations received from outside the United States. U.S. laws alone swamp our small staff. Please check the Project Gutenberg web pages for current donation methods and addresses. Donations are accepted in a number of other ways including checks, online payments and credit card donations. To donate, please visit: www.gutenberg.org/donate. Section 5. General Information About Project Gutenberg™ electronic works Professor Michael S. Hart was the originator of the Project Gutenberg™ concept of a library of electronic works that could be freely shared with anyone. For forty years, he produced and distributed Project Gutenberg™ eBooks with only a loose network of volunteer support. Project Gutenberg™ eBooks are often created from several printed editions, all of which are confirmed as not protected by copyright in the U.S. unless a copyright notice is included. Thus, we do not necessarily keep eBooks in compliance with any particular paper edition. Most people start at our website which has the main PG search facility: www.gutenberg.org. This website includes information about Project Gutenberg™, including how to make donations to the Project Gutenberg Literary Archive Foundation, how to help produce our new eBooks, and how to subscribe to our email newsletter to hear about new eBooks.